Statoil har vært gjennom både oppturer og nedturer siden årtusenskiftet. Spesielt vanskelig ble de store strategiske omleggingene til utvinning av olje og gass fra nye ressurskilder som skifer og tjæresand. Også satsningen på havvind skulle by på problemer.
Spenninger mellom offentlighetens forventninger og kapitalmarkedets krav preget fortsatt styringen av Statoil. På den ene siden opplevde ledelsen press fra investorene om å bli et globalt olje- og gas�selskap. På den andre siden måtte ledelsen forholde seg til offentlighetens krav om å bli grønnere. Under disse kryssende forventningene vokste Equinor frem som et mer globalt og litt grønnere selskap enn Statoil var i 2001– men fortsatt dypt forankret i Norge og i olje og gass. Marten Boon (f. 1978) foreleser i historie og internasjonale relasjoner ved Utrecht University i Nederland. Boon er økonomihistoriker og har publisert en rekke bøker og artikler om olje og gass i et historisk perspektiv.
2 En nasjonal kjempe Statoil og Equinor etter 2001
Statoils historie etter 2001 har vært turbulent og ført til store endringer i selskapets virksomhet og profil. Delprivatiseringen av selskapet i 2001 fikk ledelsen til å orientere seg mer mot investorenes forventninger enn mot statlig politikk. Den kraftige stigningen i oljeprisen mellom 2004 og 2014, og fusjonen med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon i 2007, bidro til selskapets raske internasjonalisering. Statoil ble forvandlet fra et norsk til et globalt selskap. Den truende klimakrisen tvang dessuten selskapet til å vurdere en verden uten olje og gass. Statoil utviklet seg til et energi selskap under et nytt navn – Equinor.
En nasjonal kjempe
Marten Boon
Statoil og Equinor etter 2001
ISBN 978-82-15-06229-7
12194 BD2 Statoil_Equinor Cover_09.indd 2,6
19.06.2022 18:32