Kapittel 1 Maktens vesen
militær ledertrening. I prinsippet dreier det seg om å mestre utøvelse av positiv makt. Desfavorisering av positiv makt gjelder ikke bare i krisesituasjoner. Det meste av regelverk, prosedyrer og kontrollrutiner er konstruert for å støtte styring og kontroll ut fra et rasjonelt paradigme. Beslutninger i organisasjoner fattes imidlertid sjelden etter de rasjonelle modellene vi har lært å tro på. Nye hendelser og ny informasjon påvirker vurderingen av våre handlinger og ikke minst vår oppfatning av tidligere beslutninger. Den som har oversikt over hva som skjer i slike prosesser, og greier å utnytte denne oversikten til å skape mening, vil ha betydelig makt selv uten formell autoritet. Evnen til å kunne forstå andre og kjapt oppfatte endringer i situasjonen gir derfor et potensial for uformell autoritet. Nå er det også slik at når resultatet av selv kompliserte og omfattende beslutninger skal vurderes, skjer dette alltid med stor grad av etterrasjonalisering. Da er det greit å kunne peke tilbake på at prosedyrer og regler er fulgt, og at lederen har vært seg sitt ansvar bevisst. Utøvelse av positiv makt innebærer derfor en fare for å miste makt, noe som kanskje er en ytterligere forklaring på at ledere ofte favoriserer kontroll fremfor støtte i sitt lederskap.
Når virker makt sterkest? Maktbruk blomstrer i organisasjoner både fordi formell makt er innfelt i et hierarkisk system av posisjoner med tilgang til ressurser og sanksjonsmidler og fordi en organisasjon er et dynamisk system full av muligheter for uformell makt for dem som griper dem (Buchanan & Badham 2008). Maktutøvelse skjer i et spekter fra en tydelig «sterk mann» til subtil normstyrt regulering. Ideelt sett er makt i organisasjoner hjemlet i nødvendigheten av å samle ressurser for å nå et overordnet mål. Forutsetningen er at dette målet er av større betydning enn individers umiddelbare behov. Dessverre hender det ikke sjelden at ledere bruker sin makt som verktøy til å nå kortsiktige resultater motivert av helt andre behov. Vi har alle opplevd maktmennesker som systematisk skaper uforutsigbarhet og frykt. Frykten er deres viktigste verktøy for utøvelse av makt, og de har en egen evne til å skape situasjoner og scenarier som gjør dette mulig. Normalt har maktbruk størst effekt når mennesker er moderat avhengig av hverandre for å nå et mål (Pfeffer & Salancik 1978). Moderat avhengighet er når ingen av partene har full kontroll over alle ressursene som er nødvendig for å løse oppgaven, men er avhengig av tilgang til ressurser fra andre. Når en part er selvdrevet
37
Makt og maktbruk i arbeidslivet.indd 37
16.02.2016 16.03