Juss
Gren§eløse lover Hvilket lands lover er det som gjelder når et norsk firma er i konflikt med et firma i et annet land? Giuditta Cordero-Moss har skrevet bok om internasjonal privatrett. Tekst: Thomas Reinertsen Berg foto: MORTEN BRAKESTAD
– Bedriftene har så mye kontakt med utlandet i våre dager. Da kan det være greit å vite hvilke lands lover og regler som gjelder om det skulle oppstå en konflikt. Giuditta Cordero-Moss er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Hennes nye bok Internasjonal privatrett handler om nettopp de konfliktene som kan oppstå på tvers av grensene. Boken handler mest om kommersielle forhold, men spørsmål om lovvalg og domsmyndighet oppstår ofte, også for privatpersoner. –La oss si du har kjøpt en vare i en tysk nett butikk. Du er ikke fornøyd med produktet, og nekter å betale. Den tyske butikken svarer med å saksøke deg. Skal man da bruke norsk eller tysk rett? Eller si at du har leid en bil i Spania, og kolliderer med en annen bil som også er leid av en nordmann. Skal man da bruke norsk eller spansk rett? Forutsigbarhet
Mye har skjedd siden Universitetsforlaget ga ut siste utgave av Karsten Gaarders innføring i temaet i 2000. Endringene har mest med EU å gjøre, der de i lang tid har arbeidet med å innføre europeiske regler for lovvalg og domsmyndighet. – Disse er ikke direkte bindende for Norge, for internasjonal privatrett er ikke omfattet av EØSavtalen, men deler av EU-regelverket har blitt smuglet inn gjennom spredte direktiver. Andre deler har kommet gjennom Luganokonvensjonen fra 1988/2007 som gir regler om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker. Den er undertegnet av Norge, Island, Sveits, Danmark og EU, sier Cordero-Moss. Hun forteller at norske domstoler tradisjonelt la til grunn konkrete vurderinger av hva som var best i hver enkelt sak uten å argumentere ut fra generelle kriterier.
– Da fikk dommene liten overføringsverdi, og det er ikke bra for forutsigbarheten, som er noe av det viktigste i dette faget. Gjennom innflytelsen fra EU blir den internasjonale privatretten også i Norge mer objektiv og forutsigbar. Fiat og Hydro
Cordero-Moss vet litt om å leve i spennet mellom ulike lands lovverk. Som Cordero-navnet røper er hun fra Italia, med juridikum fra Universitetet i Roma. Hun har to doktorgrader, en fra Vitenskapsakademiet i Moskva og en fra Universitetet i Oslo. Spørsmålet om italiensk eller norsk rett når det gjelder navneendring ved ekteskap har hun selv følt på kroppen. Før hun ble universitetsjurist arbeidet hun i 15 år som bedriftsadvokat for italienske Fiat og norske Hydro. – I disse bedriftene støtte jeg daglig på problemstillinger om lovvalg. Mange av dem var såpass kompliserte at det ikke var tid til å gå til bunns i dem, og da fant man gjerne en løsning basert på kommersielle forhandlinger. Men da lurte jeg stadig på om utfallet kunne ha blitt et annet om spørsmålet om lovvalg hadde vært avklart. I løpet av disse 15 årene skrev jeg en etter hvert veldig lang liste over alt jeg lurte på, og denne boken er faktisk basert på disse spørsmålene. Det er først nå jeg har hatt tid til å se på dem, sier Cordero-Moss. Også for studenter
Dermed er Internasjonal privatrett blitt en praktisk anlagt og lett forståelig bok. Det er også en akademisk analyse der Cordero-Moss har brukt retts vitenskapelig metode og tatt hensyn til alle kilder. – Samtidig håper jeg at jeg har vært såpass pedagogisk at også studenter kan ha glede av den, avslutter hun.
Internasjonal privatrett På formuerettens område Giuditta Cordero-Moss 978-82-15-02058-7 Kr 499,-
Klartekst 2/13
3