Nordmenn tenker best på norsk eget morsmål. Dersom det er et mål at studenter på grunnivå også i fremtiden skal ha tilgang til gode norskspråklige læremidler, er det nå et behov for en kraftig økning av Lærebokutvalgets midler. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Den norske forleggerforeningen har forklart disse sammenhengene for Forsknings- og høyere utdanningsministeren. Det var derfor nedslående å se Tora Aaslands budsjettforslag. Der er tilskuddet til Lærebokutvalget for høyere utdanning foreslått på samme nivå som tidligere. Også nå som det er behov for et krafttak! Stortinget har forstått hvor viktig denne ordningen er. Da Kristin Clemet som utdanningsminister ønsket å fjerne ordningen i 2004, utviste stortingsflertallet klokskap og innsikt i støtteordningens betydning og forhindret dette. Skal det være ‘mål og meining’ i språkpolitikken innen høyere utdanning må bevilgningen til Lærebokutvalget økes. Vi får håpe at budsjettbehandlingen i Stortinget igjen kan være avgjørende for at studenter skal ha tilgang til gode norskspråklige læremidler.
Forlagssjef
Foto: Morten Brakestad
Norske studenter er heldige. De er få, samlet sett bare et par hundre tusen. Det at de er få, representerer også utfordringer for utviklingen av læremidler. Innenfor mange akademiske fag er det i utgangspunktet vanskelig å få opplag som gjør at utgivelsene kan skje uten økonomisk tap. Men likevel er studentene i den heldige situasjonen at de har tilgang til norskspråklige lærebøker av høy kvalitet. Det er mange årsaker til at dette er mulig. Det finnes en formidlingstradisjon blant akademikere som har gjort det legitimt å skrive lærebøker, og det har gitt anerkjennelse å gjøre det. På utgiversiden er hard konkurranse en drivkraft for rasjonell forlagsdrift. Det er en statlig støtteordning som er hovedårsaken til at studenter i dag har det læringsprivilegiet å ha bøker på eget språk. For 24 år siden ble det etablert en tilskuddsordning for utgivelse av lærebøker i små opplag. Økonomisk støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning har hatt enorm betydning for utgivelse av lærebøker av høy kvalitet i fag med begrenset studenttilstrømning. I fjor mottok 43 bøker støtte fra Lærebokutvalget. Havbruk: Akvakultur på norsk og Ungdom og rus. Innvandrerungdom møter norske rusvaner er eksempler på lærebøker som neppe ville ha kommet ut om det ikke hadde vært for denne støtten. Det pågår mange endringer innenfor høyere utdanning som setter utvikling av gode norskspråklige lærebøker under press. Bachelor-reformen har medført en oppdeling i flere mindre kurs, noe som innebærer et økt behov for ny litteratur og lavere salg for den enkelte utgivelse. Og de enorme mulighetene som nye digitale læremidler innebærer, er kostbare å utvikle. Det er bred enighet om at studenters evner utnyttes best når de kan bruke
«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon
Nr. 3. 2008 – 9. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretærer: Maria Almaas, maria.almaas@universitetsforlaget.no og Arne Veer, arne.veer@universitetsforlaget.no 2 KLARTEKST / 3. 08
I redaksjonen: Mariann D. Bakken, Merethe Fæhn og Hege Gundersen Design og layout: Gazette as Forsidefoto: Morten Brakestad
Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget. no www.universitetsforlaget.no