Issuu on Google+

ER DET MULIG FORSTÅ MIDTØSTEN? side 3 P FOR PEDAGOGIKK side 6 HARDE FAKTA ELLER MYKE METODER? side 12 MANGE TUNGEMÅL, BABELSK FORVIRRING? side 14

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 3. 2008

«Jeg ble ikke så veldig imponert da jeg kom til Norge» PORTRETTET: LYNN NYGAARD


Nordmenn tenker best på norsk eget morsmål. Dersom det er et mål at studenter på grunnivå også i fremtiden skal ha tilgang til gode norskspråklige læremidler, er det nå et behov for en kraftig økning av Lærebokutvalgets midler. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Den norske forleggerforeningen har forklart disse sammenhengene for Forsknings- og høyere utdanningsministeren. Det var derfor nedslående å se Tora Aaslands budsjettforslag. Der er tilskuddet til Lærebokutvalget for høyere utdanning foreslått på samme nivå som tidligere. Også nå som det er behov for et krafttak! Stortinget har forstått hvor viktig denne ordningen er. Da Kristin Clemet som utdanningsminister ønsket å fjerne ordningen i 2004, utviste stortingsflertallet klokskap og innsikt i støtteordningens betydning og forhindret dette. Skal det være ‘mål og meining’ i språkpolitikken innen høyere utdanning må bevilgningen til Lærebokutvalget økes. Vi får håpe at budsjettbehandlingen i Stortinget igjen kan være avgjørende for at studenter skal ha tilgang til gode norskspråklige læremidler.

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

Norske studenter er heldige. De er få, samlet sett bare et par hundre tusen. Det at de er få, representerer også utfordringer for utviklingen av læremidler. Innenfor mange akademiske fag er det i utgangspunktet vanskelig å få opplag som gjør at utgivelsene kan skje uten økonomisk tap. Men likevel er studentene i den heldige situasjonen at de har tilgang til norskspråklige lærebøker av høy kvalitet. Det er mange årsaker til at dette er mulig. Det finnes en formidlingstradisjon blant akademikere som har gjort det legitimt å skrive lærebøker, og det har gitt anerkjennelse å gjøre det. På utgiversiden er hard konkurranse en drivkraft for rasjonell forlagsdrift. Det er en statlig støtteordning som er hovedårsaken til at studenter i dag har det læringsprivilegiet å ha bøker på eget språk. For 24 år siden ble det etablert en tilskuddsordning for utgivelse av lærebøker i små opplag. Økonomisk støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning har hatt enorm betydning for utgivelse av lærebøker av høy kvalitet i fag med begrenset studenttilstrømning. I fjor mottok 43 bøker støtte fra Lærebokutvalget. Havbruk: Akvakultur på norsk og Ungdom og rus. Innvandrerungdom møter norske rusvaner er eksempler på lærebøker som neppe ville ha kommet ut om det ikke hadde vært for denne støtten. Det pågår mange endringer innenfor høyere utdanning som setter utvikling av gode norskspråklige lærebøker under press. Bachelor-reformen har medført en oppdeling i flere mindre kurs, noe som innebærer et økt behov for ny litteratur og lavere salg for den enkelte utgivelse. Og de enorme mulighetene som nye digitale læremidler innebærer, er kostbare å utvikle. Det er bred enighet om at studenters evner utnyttes best når de kan bruke

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon

Nr. 3. 2008 – 9. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretærer: Maria Almaas, maria.almaas@universitetsforlaget.no og Arne Veer, arne.veer@universitetsforlaget.no 2 KLARTEKST / 3. 08

I redaksjonen: Mariann D. Bakken, Merethe Fæhn og Hege Gundersen Design og layout: Gazette as Forsidefoto: Morten Brakestad

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget. no www.universitetsforlaget.no


Konflikten i Midtøsten

Er det mulig å forstå Midtøsten? TEKST: SIDSEL SKOTLAND KARTKILDE: PIPES, 1990

Ja, mener Nils A. Butenschøn, som har skrevet boka om regionen som i uminnelige tider har forsynt verden med opprivende kriger og konflikter. I boka Midtøsten. Imperiefall, statsutvikling, kriger gir Nils A. Butenschøn oss ei bok på norsk som trekker sammen den store internasjonale litteraturen om feltet. Den faglige innfallsvinkelen ligger i skjæringspunktet mellom statsvitenskap, historie og folkerett. PÅ TVERS AV GRENSER

– Det hele startet med at jeg på et hovedfagskurs i statsvitenskap oppdaget at norske studenter visste så altfor lite om grunnlaget for konfliktene i Midtøsten når de skulle skrive hovedoppgaver. Det inspirerte han til prosjektet om å formidle den brede og store faglitteraturen på feltet med sin egne fortolkning av historia. – Striden om Palestina har blitt det helt sentrale når det er snakk om konfliktene i Midtøsten. I boka forsøker jeg å forklare hvorfor. Men det er også konflikter internt og mellom de andre statene i regionen som inngår i et større mønster. De fleste konfliktene handler om at statene i stor grad mangler en trygg forankring i lokale tradisjoner og ideologier. Maktsentrene befinner seg ofte utafor statsdannelsen, og opererer på tvers av grenser, forteller Butenschøn. – Arabiske nasjonalister og islamister har motarbeidet den politiske orden som kolonimaktene påtvang regionen, men klarte ikke å skape en mer stabil orden etter sjølstendigheten. De løsningene og konfliktene

som første verdenskrig la grunnlaget for, dominerer fortsatt den politiske dagsordenen i regionen. Andre konflikter enn striden om Palestina er det konfliktfylte forholdet mellom Syria og Libanon med bakgrunn i at Frankrike skilte Libanon fra Syria i 1920. Syria har vanskelig for å tolerere at de ikke har rett til å dominere Libanon. Videre rivaliserer Irak og Syria om hvem som er den sterkeste makten i den delen av regionen. En rekke andre lokale spenninger og konflikter med røtter i nær historie blir også drøftet i boka. Og Butenschøn advarer mot å betrakte politikk i Midtøsten som irrasjonell. SAMFUNNSFORMENDE KRIGER

– Vi trenger en samlet framstilling av Midtøstens moderne historie som viser både den kontinuiteten som har vært og de endringene som har skjedd det siste hundreåret. Det er viktig å trekke opp hovedlinjene uten å miste nyansene av syne. Han syntes han var moden til dette oppdraget nå, etter 30 års arbeid med regionen. Men bare det å definere Midtøsten er en utfordring. Butenschøn har valgt å fokusere på den delen av regionen som stormaktene okkuperte under første verdenskrig, nemlig dagens Israel/Palestina, Jordan, Libanon, Syria og Irak. Denne sentrale delen av Midtøsten kalles ofte Den fruktbare halvmåne.

– Det nye med boka utover det jeg allerede har fortalt, er at jeg forsøker å kople sammen ulike nivåer og vise hvordan krig har vært samfunnsformende i regionen. Hvordan kriger gang etter gang har blitt startet med utgangspunkt i de samme problemene, uten å skape grunnleggende nye forutsetninger for en løsning. Skal han trekke ut to viktige begivenheter som har vært avgjørende for dagens situasjon, er det nettopp første verdenskrig han trekker fram (1914–1918) – og Seksdagerskrigen i 1967. Det er spenningsfeltet mellom disse, samt det svake grunnlaget for statsdannelse, som er hovedrammene rundt denne boka som Butenschøn håper både skal treffe studenter, journalister og ellers alle som er interessert i bakgrunnen for dagens konflikter i Midtøsten.

Midtøsten – Imperiefall, statsutvikling, kriger Nils A. Butenschøn 978-82-15-00687-1 Kr 379,-

KLARTEKST / 3. 08

3


Gransking og hvitvasking

a Granskerne granskes TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: SCANSTOCKPHOTO

Tsunami-katastrofen, UDI-bråket, Redningsselskapet og Valla/Yssensaken. Stadig oftere nedsettes granskningskommisjoner for å undersøke fakta, årsaker og ansvarsforhold til ulykker og andre dramatiske hendelser. Går det på rettssikkerheten løs? Og hvem gransker granskerne? Det gjør jussprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen i sin nye bok Gransking, som gir en oversikt over hva granskning er, og hva det innebærer for dem som berøres. Vi har spurt ham om det granskes for mye i Norge nå. – Ja, fordi man ofte har inntrykk av at det ligger bekvemmelighetsmotiv bak. Når mediene engasjerer seg kraftig i en sak og institusjonen svarer med at dette skal granskes, reduseres ubehagelighetene. Når utvalget leverer sin rapport, er oppmerksomheten langt mindre. Se på debatten om stortingspensjonene. Det var enorm oppmerksomhet, men det stilnet så snart man vedtok granskning. Jeg synes også det er påfallende hvor lite mediene følger granskningene mens de foregår. VIDT, VAGT OG LITE ENTYDIG

– Hva slags feil gjøres oftest når granskningsutvalg nedsettes? – Mandatet defineres for vidt, vagt og lite entydig. Ofte har ikke oppdragsgiverne klart for seg hva de vil, og da kan det dessuten ta lang tid. Slik får også utvalgene uforholdsmessig stor innflytelse over sitt eget mandat. – Og hvilke feil gjør granskerne? – Granskningene blir gjerne omstridt, fordi det ikke er skapt samforstand om hva som er en hensiktsmessig framgangsmåte. Da kan det bli en tvist mellom granskerne og de granskede, kombinert med at et granskningsutvalg har liten institusjonell autoritet. – Går granskningers krav om effektivitet på bekostning av rettssikkerheten? – Det varierer veldig, så jeg kan ikke gi noe entydig svar. Men jeg syns det er positivt at det nå er stor oppmerksomhet rundt disse problemene. – Ja, det arbeides med et mulig lovverk for granskninger. Trenger vi et slikt regelverk, og hva bør det i så fall inneholde? – Det trengs, men det er viktig at det ikke blir for detaljert. Granskningers styrke er fleksibilitet, og de kan omfatte svært ulike forhold, fra ulykker til systemfeil, og noen saker er veldig personfokuserte. Granskninger er så forskjelligartede at det er krevende å gi et felles regelverk. Derfor er det best at det bare lages en ramme. Det er viktig at den sikrer kontradiksjon, slik at de som blir kritisert, får innsyn i dokumenter og andres forklaringer og anledning til å gi uttrykk for sitt syn. 4 KLARTEKST / 3. 08

– Fra advokathold er det uttrykt betenkeligheter ved at dommere deltar i granskningsutvalg. Deler du skepsisen? – Jeg deler skepsisen hvis det dreier seg om veldig personfokuserte granskninger, særlig der de aktuelle personene er innenfor dommerens rettskrets. I andre granskninger har vi derimot mange gode erfaringer med dommeres deltakelse, blant annet flere ulykkesgranskinger. TRYKK OG TERSKLER

– Er det fare for at granskninger kan bli et alternativ til domstolsbehandling? – Det bør de i hvert fall ikke bli. Man kan ved en granskning etablere et så stort trykk på en person at man framtvinger en situasjon der vedkommende trekker seg «frivillig». Da blir granskningen en brekkstang for noe man ikke kunne oppnådd ved domstolsbehandling og ordinære prosedyrer. Slik etablerer man via granskning en lavere terskel for at personer må fratre verv eller stillinger, noe som ikke er så helt smakfullt. – Både advokater og dommere deltar. Blir det ikke for stor juristdominans i granskningene? – Jo, oppdragsgivere bør tenke seg om: Trenger vi en jurist her? Vi jurister er jo orientert mot individansvar, mens for eksempel økonomer og ingeniører er vant til å se på systemer. Skal en virksomhet komme seg videre og foreta en systemgjennomgang for å finne ut hva som kan gjøres bedre, bør man ikke bare plassere jurister i granskingsutvalget. – Hvordan ble du så interessert i granskninger at en fyldig fagbok ble resultatet? – Det er et veldig spennende felt som det er skrevet lite om. Feltet er en møteplass for mange ulike rettsområder, regler og prinsipper, noe som gjør det svært interessant faglig. I tillegg gir det anledning til å studere dramatiske og spennende begivenheter i norsk historie.

Gransking Johan Giertsen 978-82-15-01234-6 Kr 399,Boken kommer ultimo november

Den globale kriminalitetens mor Markeder internasjonaliseres og globaliseres, og pengestrømmene med dem. Det har også åpnet for økonomisk kriminalitet på tvers av landegrensene, og i løpet av de siste 15 årene en eksplosiv utvikling av hvitvaskingsreglene. Fra å være en nærmest ikke-eksisterende forbrytelseskategori, omtales hvitvasking nå som den globale kriminalitetens mor og mekanismen som gir økonomiske forbrytelser mening. Utviklingen har skapt stor bekymring og igangsatt et hvitvaskingsprosjekt ved Universitetet i Oslo. I boken Hvitvasking, som er redigert av Alf Petter Høgberg og Ulf Stridbeck, presenteres nå juristenes forskningsresultater. Her behandles bl.a. dilemmaet mellom advokaters pålagte rapportering og deres forhold til klientene, bruken av skatteparadiser og Internett som hvitvaskingsverktøy. Bekjempelse av hvitvasking reiser særlige problemstillinger av prinsipiell karakter. Når transparens fremholdes som et ideal på transaksjonenes område, er det både betenkelig og betryggende. Betryggende fordi det minsker faren for hvitvasking og terrorfinansiering, men betenkelig fordi det bringer et overvåkingssamfunn med svekket personvern et lite skritt nærmere.

Hvitvasking Alf Petter Høgberg og Ulf Stridbeck 978-82-15-01008-3 Kr 399,Boken kommer i desember


Tidsskrifter

Vekst for fagtidsskrifter TEKST: NAIMA MOUHLEB FOTO: HÅKON OMBUDSTVEDT

I en tid hvor fagmiljøene legger stadig større vekt på publisering, er tidsskriftene på fremmarsj. Publisering i tidsskrift gir raskere resultater enn bokpublisering. Tidsskriftformatet tillater en smalere form samtidig som det faktum at man har mange bidrag og hefter i året, tillater bredde. Fagdebatter kan føres over tid med mange stemmer. I Norge har vi flere samfunnsdebatter side om side, samt voksende vitenskapelige miljøer. Disse krever ytringsrom. Små tidsskrifter – store debatter brukes gjerne som slagord av de som jobber med tidsskrift. Norske fagtidsskrifter har, i likhet med internasjonale, en viss stolthet liggende i at det gjerne er her kontroversielle spørsmål stilles. SKARPERE DEFINERTE TIDSSKRIFTER

En viktig side i belysningen av fag- og forskningstidsskriftenes rolle er organiseringen rundt det økende kravet til publisering. Med tellekantsystemet er dette kravet satt i et system som de fleste fagmiljøer forholder seg til i dag. Som et resultat har man fått flere tidsskrifter, samtidig

som det har blitt en økt bevissthet rundt hva som gjelder av formelle og uformelle kvalitetskrav til fagtidsskrifter. Dette har ført til et mer skarpt definert tidsskriftsarbeid der konkurransen har blitt hardere, men hvor også legitimiteten til tidsskriftene som faglig publiseringskanal styrkes. NY DIGITAL PUBLISERINGSKANAL

Tidsskriftsforleggeriet skiller seg noe fra bokforleggeri, og det er få norske forlag som velger å spesialisere seg innenfor dette feltet. Universitetsforlaget besitter den største fagtidsskriftsporteføljen i det norske markedet. Forlagets modell er bygd på at kompetanse innenfor fagområdene skal svinge mellom bok- og tidsskriftsforeleggeriet og slik sette faglig innovasjon på agendaen i begge felt. En egen digital publiseringskanal for fagtidsskriftene, idunn.no, er utviklet. Denne basen er nå integrert mot Bibsys’ søkeportal og Norart som lenker direkte til fulltekst. Dette gjør tidsskriftene tilgjengelige for en enda større gruppe lesere og samfunnet generelt.

Dette er viktige tiltak for fagtidsskriftene og samsvarer med den utvikling man har sett på internasjonalt plan de senere år. STYRKING AV PORTEFØLJEN

Universitetsforlaget har bestemt seg for å styrke sin tidsskriftsportefølje ytterligere. Et første steg i forlagets satsing er avtalen med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) om overtagelse av publiseringsansvaret for deres tre samfunnsvitenskapelige tidsskrifter Internasjonal politikk, Forum for Development Studies og Nordisk Østforum. Et annet satsingsområde er helse og pedagogikk, der man ser en økende bevisstgjøring på egne vitenskapelige tradisjoner og utvikling. Andre fagområder er også inne i perioder med økt profesjonalisering og utvikling av vitenskapelige metoder. Alle disse områdene besitter et stort publiseringsverdig potensial for innovativ og ny kunnskap, så vel som ønske om å styre fagdebatter i egnede publiseringsfora, som nettopp tidsskrifter.

Universitetsforlaget er Norges største utgiver på fagtidsskrift. Og vi skal utvide vår portefølje.

Har du et tidsskrift? Vi ønsker å komme i kontakt med deg som har et tidsskrift eller en tidsskriftidé. Vår portefølje dekker et vidt spekter av fagområder: – humaniora og samfunnsfag – helse- og sosialfag og pedagogikk – juss, økonomi og naturvitenskap Kontakt vår tidsskriftansvarlig på tlf: 24 14 75 06 eller e-post: tidsskrift@universitetsforlaget.no Les artikler i fulltekst fra over 40 tidsskrift i vår nasjonale tidsskriftdatabase www.idunn.no


Pedagogisk ordbok

P for pedagogikk TEKST: SIDSEL SKOTLAND

– «S« er vanskeligst. Det er ingen tvil. Det er så mange ord! Særlig pedagogikk og sosiologi renner over av ord på «s»: ord på skole-, sosial-, stat- … Jeg følte nesten at jeg var ferdig med boka da jeg hadde definert orda innafor denne bokstaven, sier Lars Helle.

Lars Helle har, sammen med Inge Bø, nylig kommet ut med 2. utgave av Pedagogisk ordbok. Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi. Helle, som er førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger, har hatt ansvar for de fleste av pedagogikkorda. Bø, som er professor emeritus med doktorgrad i sosialpsykologi ved samme universitetet, har hatt ansvaret for resten. GOD BALANSE

–«P» er også en vanskelig bokstav, forteller pedagogen, for det er så mange ord på pedagogikk… – I tittelen på boka høres pedagogikken en smule overordna psykologien og sosiologien…? – Ja, enig i at det høres sånn, men det er ikke sånn, lover Helle. Inge Bø kan fortelle at psykiatri, sosiologi og sosialpedagogikk tvert imot er styrket i denne revideringa. Pedagogisk ordbok. Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi bygger på Praktisk oppslagsbok for pedagogikk og psykologi som første gang kom ut i 1975, og som sia ved flere anledninger både har blitt revidert og utvidet, forteller Bø. Da var han aleine om forfatterskapet. – Da Universitetsforlaget omkring 2000 ønsket en ny revisjon, ønsket jeg Lars Helle med som forfatter fordi jeg var kommet litt for langt unna pedagogikken.

– Flanellograf, gymnas og Oslofrokost har vi med av historiske grunner. Ord som flippover, idrett og arbeidsoppgave tok vi ut fordi det har gått inn i dagligtalen. – Men det er da mange ord i denne boka som brukes i dagligtalen. Som handlingsplan? – Ja, det er sikkert enda flere enn dem vi allerede har fjerna, som kunne tas ut. Men vi har med ord som i tillegg til å høre til dagligtalen også har mer presise eller vitenskapelige definisjoner. Og i 2002 svetta vi faktisk fælt over ordet «handlingsplan», forteller Helle. Det var nemlig ikke helt opplagt hva det var. Det ble brukt på så mange forskjellige måter og innafor så mange kontekster, så løsninga ble at de på dette oppslagsordet bare viser videre til ordene «årsplan», «virksomhetsplan» og «arbeidsplan». – Hvordan arbeider man egentlig med ei ordbok – hvordan finner man orda? – Jeg har nærmet meg dette på tre måter. Fra jeg takket ja til å gjøre jobben, har jeg notert ord jeg mente var relevante under lesing av artikler i det daglige arbeidet. Ellers har jeg gått igjennom stikkordregistrene på de mest sentrale pedagogiske bøkene som er gitt ut de siste åra, og gjort et nitid arbeid i forhold til offentlige dokumenter som lærerplaner, ulike rundskriv og opplæringsloven. For signaler og begreper fra Utdanningsdepartementet og -direktoratet har vært spesielt viktig i denne revideringa, som var helt nødvendig sjøl om den forrige ikke er eldre enn seks år.

UT MED FLIPPOVER

Helle fikk mange utfordringer. Et vell av valg skulle tas, noen lette, noen vanskelige og noen ganske kuriøse. Hva med «flanellograf» – og med «flippover»? Flanellograf fikk stå, mens flippover ble utvist. 6 KLARTEKST / 3. 08

FELLES FAGSPRÅK

– Mye har skjedd de siste åra, og særlig Kunnskapsløftet, reformen som ble innført i 2006, brakte med seg en mengde nye begreper og kvitta seg med gamle. For eksempel er klassebegrepet helt ute av

det offentlige språket, sjøl om det nok lenge vil henge igjen i dagligtalen. Nå skal det hete basisgrupper og kontaktlærer – ikke klasse og klassestyrer. På spørsmål om hvorfor det er behov for en Pedagogisk ordbok, er pedagogen klar: Faget trenger i større grad et felles fagspråk. – For en del år tilbake møtte jeg en rektor som mente at «ansvar for egen læring» var noe elever hadde hatt lenge. Når elevene tar med skolemat, vasker hendene og gjør lekser, syntes hun de tok ansvar for egen læring. Det jeg derimot på den tida mente med det, var at de lærte seg å prioritere. For eksempel at de ikke gikk i gang med samfunnsfagsprosjektet jeg satte dem i gang med, dersom de sjøl syntes det var viktigere å øve på engelskglosene for gloseprøven de skulle ha dagen etter. – Hvis vi ikke skal snakke forbi hverandre, hjelper det med et godt og gyldig oppslagsverk understreker Lars Helle.

Pedagogisk ordbok – Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi. 2. utgave Inge Bø og Lars Helle 978-82-15-01288-9 Kr. 369,-


Jordbruk og klima

Klimakatastrofe eller business as usual? TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Skal vi tro på Al Gore eller Bjørn Lomborg? Kanskje er det på tide å søke klimakunnskap i en ny og tilgjengelig bok om temaet. Problematikken omkring klimaendringer har i løpet av kort tid gått fra å være et tema for vitenskapsmenn og miljøorganisasjoner til å bli en helt sentral del av mediebildet. Det går ikke én dag uten at vi leser eller hører om temaet, men ofte er debatten basert på populære og ikke alltid like faktatunge framstillinger. I den nye boken Klima, energi og miljø gir Arne Myhre en solid og samtidig lett forståelig behandling av de ulike klimaproblemene. Forfatteren er førstelektor ved Høgskolen i Bø i Telemark, der han underviser på Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag. Han har vært medforfatter på tre vitenskapelige artikler som det refereres til i FNs klimarapport 2007. BAKKENÆRT OZON UNDERVURDERT

Arne Myhre slår fast at vår menneskelige aktivitet påvirker atmosfæren, og han gir en samlet framstilling av de største problemene knyttet til denne påvirkningen. De tre store miljøproblemene – forsterket drivhuseffekt, sur nedbør og bakkenært ozon – er hovedsakelig en følge av fossil energibruk, men også

av andre menneskelige aktiviteter. Disse tre områdene blir utførlig behandlet i boka. Forfatteren påpeker bl.a. at den troposfæriske eller bakkenære ozongassen representerer et stort problem som har fått altfor liten oppmerksomhet i klimadebatten. Et sentralt kapittel er viet den forsterkede drivhuseffekten. Her får vi innsikt i hvordan drivhuseffekten behandles i klimaforskningen, og forfatteren viser at denne effekten ikke er knyttet til et svekket ozonlag. FOR EN BRED LESERGRUPPE

Stratosfærisk eller troposfærisk ozon. Stråling, meteorologi og globalt sirkulasjonsmønster gjennom luft- og havstrømmer. Naturlige klimavariasjoner eller påvirkning av drivhusgasser og aerosoler. Kyotoprotokoll og kvotehandel, energiformer og fornybare energiressurser. Kjerneenergi gjennom fusjoner og fisjoner eller effektiv energibruk gjennom varmepumper og brenselceller. Det er mye å holde styr på i klimadebatten, både for leg og lærd. For at boka skal bli til nytte for en bred lesergruppe, har Arne Myhre tilpasset stoffet til tre

ulike nivåer. Det enkleste passer for folk uten naturfaglig bakgrunn. Neste nivå er markert med grønn farge i boka og er tilpasset lesere med generell studiekompetanse. Det mest krevende stoffet er merket med gult og fordrer kunnskaper i fysikk og kjemi. Ikke all klimakunnskap kan få plass i én bok. Derfor har forfatteren valgt å legge enkelte kapitler, bl.a. om avskoging, ferskvannsressurser og befolkningsutvikling, ut på en egen nettside: www.universitetsforlaget.no/klima. Her finnes det også oppgaver til boka, og nettsiden vil bli løpende oppdatert med ny kunnskap på området.

Klima, energi og miljø Arne Myhre 978-82-15-01322-0 Kr 389,-

Nok mat på alle fat? TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Før finanskrisen kom matvarekrisen. Den var mer alvorlig, for den reiste spørsmålet om vi kan skaffe mat nok for jordas milliarder av mennesker. Problemet tas opp til bred drøfting av Christian Anton Smedshaug i boka Kan jordbruket fø verden? Jordbruk og samfunn i det 21. århundre. Den internasjonale forsyningskrisen på matvarer satte søkelyset på hvilken rolle jordbruket spiller i samfunnet, fordi landbruket produserer samfunnets viktigste ressurs – mat. Christian Anton Smedshaug har siden 2001 arbeidet med norsk jordbruk i internasjonale sammenhenger, både med internasjonal handelspolitikk gjennom WTO, OECD og EU i Landbruksdepartementet og med internasjonale spørsmål og næringspolitikk i Norges Bondelag. I boka ser han jordbruket i et globalt perspektiv, men med norsk erfaringsbakgrunn. Landbruksnæringen betraktes som en økonomisk sektor i en bred samfunnssammenheng, ettersom forholdet mellom jordbruket og det

øvrige samfunn blir helt avgjørende for den totale produksjon og effektivitet i framtida. PRODUKSJONEN MÅ DOBLES

Global matproduksjon i det 21. århundre byr på mange utfordringer. Inntil 10 milliarder mennesker med økende kjøpekraft skal sikres tilstrekkelig mat, samtidig som fossil energi blir knappere og klimaet endres. Bokas beregninger tilsier at verdens jordbruksproduksjon må dobles de neste femti årene for å holde tritt med befolkningsveksten. Smedshaug drøfter på bred basis hva som skal til for å nå dette målet, hvordan verden kan skape en produktiv jordbrukspolitikk, slik at

landbrukets primæroppgave – å ernære jordas befolkning – kan oppfylles. Problemstillingen berører en lang rekke samfunnsområder, som landbruks-, industri- og handelspolitikk, miljøspørsmål, globalisering, utvikling og bistand.

Kan jordbruket fø verden? – Jordbruk og samfunn i det 21. århundre Christian Anton Smedshaug 978-82-15-01309-1 Kr 289,-

KLARTEKST / 3. 08

7


«Så mitt råd er å skrive ut så mye du kan helt fra begynnelsen. Svaret er ofte mye mer spennende enn det opprinnelige spørsmålet du hadde tenkt på.» 8 KLARTEKST / 3. 08


Portrettet

LYNN NYGAARD LYNN PARKER NYGAARD er født i 1964 i Inglewood, California og er utdannet i kvinnestudier fra Berkeley. Ved Universitetet i Oslo har hun tatt cand.mag.-graden, oversetterdiplom og cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap. Hun har arbeidet som journalist, oversetter og språkkonsulent, og har siden 2000 vært knyttet til klimaforskningssenteret CICERO som informasjonskonsulent og publiseringsrådgiver. Hun er nå på vei over i ny jobb som spesialrådgiver i PRIO.

En utstrakt penn til forskerne Hun ble ikke særlig imponert over norske akademikeres skriveferdigheter da hun kom til Norge i 1987. I løpet av mer enn 20 år her i landet har hun skapt seg en karriere som vår fremste og eneste profesjonelle publiseringsrådgiver. Det norske forskersamfunnet får en etterlengtet utstrakt hånd når hun nå har samlet sine skriveråd og innsikter i boken Writing for Scholars. TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: MORTEN BRAKESTAD

At boken med undertittelen A Practical Guide to Making Sense and Being Heard vil fylle en funksjon og tette et tomrom, merkes både på etterspørselen fra de mange som har fulgt hennes skrivekurs, og på reaksjonene fra dem som allerede har fått lese manuskriptet. – Verdens beste guide til akademisk håndverk, er vurderingen fra Stein Tønneson, direktør ved fredsforskningsinstituttet PRIO. Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, uttaler følgende: «Dette er en bok jeg skulle ønske jeg hadde lest som student! Det er en glimrende guide til effektiv vitenskapelig kommunikasjon, rik på konkrete og praktiske råd.» CALIFORNIA GIRL

Hun er høy og slank, med blondt og bølget hår. Hun kunne vært hentet rett ut av en surfevideo med The Beach Boys. Ja, hun er en vaskeekte California girl, Lynn Nygaard. Født sør i solskinnsstaten, oppvokst i the Bay Area nær San Francisco og utdannet ved UC Berkeley, der det ble mer politikk og kvinnesak enn lesing og eksamener. I første omgang lar vi California dreaming vike for writing i vår samtale. Vi starter med diagnosen og spør hvordan hun vurderer norske akademikeres skriveferdigheter. – Jeg ble ikke så veldig imponert da jeg kom til Norge. På Berkeley måtte vi levere et paper på 10–20 sider hver uke, og man ble vant til å skrive. Her hadde de et gammeldags grunnfagssystem der studentene ikke skrev ett ord på et år, og så plutselig skulle de skrive i åtte timer på eksamen. Jeg jobbet ved siden av og hadde ikke lest så mye, men klarte meg likevel langt bedre enn de andre, fordi jeg ikke var redd for å skrive. De norske studentene hadde lest og streket under hvert eneste ord i teksten, men de klarte ikke å få det ut. En forutsetning for skriveferdighet er at man er vant til å skrive. Det er blitt litt bedre med reformene, men fortsatt er det en tendens til at man leser og tenker i evigheter før det skal settes ned på et ark. Da får mange både angst og forstoppelse. Det er mange intelligente mennesker her som har mye å si, men det sitter fast, og hele skriveprosessen blir tung. SI DET RETT UT

– Skriver forskerne for komplisert? – Min utfordring er å få forskerne til å si det rett ut. At noe er klart, betyr

ikke at det er enkelt. Mange gjemmer seg bak et akademisk språk, som betyr at de må skrive tungt, slik at andre ikke forstår. De frykter at det kanskje ikke er verdt å si, hvis det blir for lett. Men komplisert stoff trenger ikke skrives komplisert eller tåkete. Når jeg har jobbet som språkvasker, har jeg ofte måttet si at jeg kan ikke rette dette, når jeg ikke forstår hva du skal si. Så grunnspørsmålet er: Hva er det egentlig du vil si? – Kan det være at forskere skjuler seg, at det dunkelt sagte er det dunkelt tenkte, og at de egentlig ikke har noe å si? – Jeg har nesten aldri opplevd det. I 99 % av tilfellene har de for mange tanker og klarer ikke å sortere ut hva som er viktig. Spesielt yngre forskere skal gjerne si alt og løse alle verdensproblemene i ett paper. Da blir det for mye støy. – Er det en tendens til å gjemme seg bak fine ord og en akademisk sjargong? – Sjargongen er ikke noe stort problem når forskere snakker med andre forskere innenfor samme fag. Når den vitenskapelige samtalen er tverrfaglig, kan det derimot bli kjempeproblematisk. For akademikere er redde for å dumme seg ut og tør ikke spørre hvis de er usikre på noe. TRE GRUNNREGLER

Lynn Nygaards skrivelære legger vekt på tre sentrale grunnregler: å ha klart for seg hvem man snakker til, hva man skal si, og hvordan man skal si det. – De to første reglene lyder elementære, men syndes det mye her? – De to reglene er langt vanskeligere enn man tror. Mange forskere skriver til seg selv eller er ikke bevisst hvem de snakker til, så dette er kjempeproblematisk. Noen ganger bommer de på hvor mye leseren kan om temaet, og gir dem altfor lite eller altfor mye. Andre ganger har de ikke tenkt på at deres tilnærming eller premisser kan være kontroversielle. Når det gjelder hva de skal si, er det mange som starter opp med en idé og ender opp med å svare på et helt annet spørsmål. Da blir produktet noe helt annet enn det du startet med, og du har gitt leseren et løfte som ikke innfris. Det er også lett å henge seg opp i biprodukter og digresjoner underveis. Hvis du klarer å ha styring på dette, kontroll over både spørsmål og svar, blir også strukturen – hvordan du skal si det – hundre ganger lettere. KLARTEKST / 3. 08

9


Portrettet

– Da høres det ut som det er smart å tenke ut alt på forhånd og så bare skrive det ut, men du fokuserer tvert om på selve skriveprosessen. – Nei, dette handler ikke om «just type it up». Uansett hvor mye du har tenkt, har de fleste huller som skal tettes igjen underveis, spesielt i samfunnsvitenskap og humaniora. Så mitt råd er å skrive ut så mye du kan helt fra begynnelsen. Svaret er ofte mye mer spennende enn det opprinnelige spørsmålet du hadde tenkt på. Da er det mye enklere å endre eller nyansere spørsmålet underveis. FLERE FLUER

Boktittelen Writing for Scholars har en dobbelt betydning. Dels er det en skrivelære for forskere, og dels handler det om hvordan man skriver for andre forskere. Vi spør Lynn Nygaard om det er avgjørende å ha målgruppen klart for seg her, og om skriving for målgruppen forskere er fundamentalt forskjellig fra annen skriving. – Forskere skriver stort sett for tre målgrupper. For det første henvender de seg til andre forskere, og det er tema for min bok. For det andre snakker de ofte til brukergrupper som oppdragsgivere eller myndigheter, og for det tredje til allmennheten. De tre målgruppene er vesensforskjellige. I det første tilfellet er det vesentlige å videreføre en vitenskapelig dialog. I de andre tilfellene må det legges vekt på hva oppdragsgiverne kan gjøre med forskningen og bruke den til, og overfor allmennheten må det språklige få en helt annen form. Samme stoff kan gjøres interessant for alle de tre gruppene, men ikke med samme artikkel. Det er et stort problem i den norske forskningsverden at man prøver å slå tre fluer i en smekk og sender det samme til alle, og så bommer man hele veien.

mor revisor, og broren datanerd, så Lynn ble betraktet som familiens sorte får. Skriving, feminisme og kvinnestudier – hva skal du bruke det til, fikk hun høre. I 1987 gikk turen til Norge. Planen var at oppholdet skulle vare ett år. Her tok hun jobb som kontorfullmektig på Geografisk institutt, hjalp andre med engelsken for å tjene penger og begynte med oversettelser. Etter hvert traff hun en nordmann, det ble ekteskap og barn, og siden har hun blitt her. – Mye av mitt liv i Norge har visst vært litt inntil videre, konstaterer hun. – Men plutselig etter mange år oppdaget jeg at jeg faktisk hadde gjort en karriere her, rett nok ikke en vanlig en og uten at jeg hadde bestemt meg for det, innenfor dette med skriveopplæring og publiseringsrådgivning. DIPLOMATI MOT SURE MINER

For noen år siden hadde språkbearbeidingen foran dataskjermen tatt overhånd for Lynn Nygaard. Hun fikk senebetennelse i armen og ble sykmeldt i syv måneder. – Hva gjør jeg nå, spurte hun seg da. – Jo, jeg kan holde kurs. Og det ble mange kurs etter hvert. Gode skussmål fikk akademikere, studenter og forskere til å strømme til kursrommet. Dette ble også begynnelsen til boka Writing for Scholars, som gjennom årene har utviklet seg til noe langt mer enn en kurshåndbok. – Hvordan er det å veilede den norske akademiske elite i skrivekunsten? Er de redigeringsvillige, eller blir det mange sure miner? – Det kan nok variere. De som har meldt seg på kurs frivillig, er åpne for tilbakemeldinger. Blant dem som er tvunget på kurs, er det jo litt mer blandet. Jeg prøver å ikke fokusere på hva de har gjort feil, men på hva de har lyst til å formidle. Man må være litt diplomatisk, stille spørsmål til forfatterne og la dem få ordet. Jeg gir ikke tilbakemelding før de er overbevist om at jeg forstår hva de prøver å si. Da blir det lettere å forklare at det de har lyst til å si, faktisk ikke er det samme som står på papiret. Slik blir de litt mer motivert til å endre det som står der.

«Å stille et spørsmål, svare på spørsmålet og være klar over hvem man skriver til, er såpass generelt at det gjelder for alle.»

HUMANIORA ER IKKE FOR PYSER

– Hva med de faglige forskjellene, fra fysikk til litteraturvitenskap? Er det mulig med en oppskrift for hele spekteret? – Jeg prøver å finne en fellesnevner for alle fagene. Å stille et spørsmål, svare på spørsmålet og være klar over hvem man skriver til, er såpass generelt at det gjelder for alle. Så kan nok strukturen bli forskjellig, når det gjelder å dele opp hva som er metode, funn osv. Her er det nok ryddigere forhold innenfor naturvitenskapene enn i humaniora, hvor det finnes mye bra, men også utrolig mye dårlig. Humaniora er ikke for pyser! – Apropos humaniora. Når norske forskere nå i hovedsak skriver på engelsk, skyldes ikke skriveproblemene ofte dårlige engelskferdigheter? – Nei, ikke nødvendigvis. Det er ikke språket som er problemet, og engelsken er dessuten enkel å rette opp. Det avgjørende er å holde styr på spørsmål, svar og argumentasjon. SVØMMING OG LYNNGUISTICS

Lynn Nygaard er en ekte California girl. Uten surfebrett riktignok, men med en karriere bak seg som konkurransesvømmer. Fra hun var åtte til atten år svømte hun og gjorde det skarpest i crawl og rygg, med 200 meter som spesialdistanse. Nå er det barna på 11 og 14 som har tatt over konkurransesvømminga, men mor er stadig en ihuga svømmer og følger treninga på Kolbotn både fra bassengkanten og som Master svømmer. Svømmeerfaringene har hun trukket inn i skriveboka. Hun har alltid vært et skrivende menneske. På high school hadde hun sin egen spalte i skoleavisa, «Lynnguistics», og vant prisen på $ 500 som mest lovende journalist. – Jeg hadde alltid trodd at jeg skulle bli journalist, forteller hun. Men på Berkeley ble det mer politikk enn skriving. Far var forretningsmann, 10 KLARTEKST / 3. 08

MAGEDANS OG HUNDELUFTING

For noe år siden meldte Lynn Nygaard seg på magedanskurs hos sin norskamerikanske venninne, dikteren og danserinnen Diane Oatley. Arabisk skulle det være, med nordafrikansk musikk, og det skaffet Lynn mange nye venner og lærte henne å se seg i speilet. – Tenk, jeg har aldri turt å danse foran speilet før, så jeg lærte masse av dette, som jeg også har trukket inn i skriveprosessen, forteller hun. Ifølge læremesteren ble hun en kjempeflink magedanselev, som elsker å opptre, både privat og i festivalsammenheng. Innimellom svømmetrening og magedans blir det også tid til hundelufting på Holmlia. Blandingstispa Sasha trenger mosjon, og Lynn tar turen, gjerne sammen med kunstnernaboen Helga Storbekken. Slik har hun fått følge utviklingen av boka Writing for Scholars på nært hold gjennom en årrekke. I omgangskretsen beskrives Lynn Nygaard som veldig sosial, full av pågangsmot og utrolig kompetent på sitt område. Samtidig huser hun en kunstnersjel og kan iblant bare sitte stille, se og observere. Observasjonene fører gjerne til underfundige kommentarer om oss nordmenn. Hun setter seg lett inn i konvensjonell tenkning, men setter samtidig spørsmålstegn ved den, gjerne med en absurd og morsom vri. Det sies også at hun fortsatt er amerikaner, og at det preger henne her i Norge. Så vi spør til slutt: Er du nordmann eller amerikaner nå, Lynn Nygaard? – Jeg er nok en mellomting, men ganske norsk etter hvert. Jeg føler meg ikke så amerikansk lenger, og tenker at jeg kanskje burde vært mer amerikansk. Det er jo typisk amerikansk å snakke med noen hele tiden, og jeg liker også det. Men av og til syns jeg det er så deilig å være alene, bare gå tur i skogen, uten å treffe folk. Da tenker jeg med meg selv: Nå er du blitt norsk.


Kulturlandskapet

Kulturlandskapet i endring I ürets fjerde utgave av det populÌrvitenskapelige tidsskriftet Naturen er kulturlandskapet hovedtema. Gjesteredaktør for temanummeret er stipendiat Inger Elisabeth Müren ved Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen. Kulturlandskap defineres som landskap püvirket og formet av menneskelig aktivitet gjennom tidene. I vid forstand er ogsü moderne menneskeskapte landskap som byer og forsteder former for kulturlandskap. Begrepet blir likevel helst brukt om jordbrukets kulturlandskap. Menneskene har alltid sørget for at naturen er i forandring. Med ild og øks ble vegetasjonen üpnet opp for ü gi bedre beitemark til dyra. Etter hvert som jordbruket og befolkningsveksten skjøt fart ble landskapet mer üpent og omformet av nye teknikker. Der jorda ikke var sÌrlig godt egnet til oppdyrking, var det behov for utmarksbeiter til husdyra. Gjennom driftsformer som dyrking, slütt, beite, brann, hogst og fôrsanking i utmarka har landskapet – kulturlandskapet – i løpet av ürtusener og ürhundre blitt formet. Mange kulturlandskap og naturtyper knyttet til jordbruket er nü i ferd med ü forsvinne. Det skyldes hovedsakelig at jordbruket har endret seg betrakte-

lig de siste 50 – 100 ürene. I dag er gjengroing pü grunn av opphørt og endret bruk en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Til forskjell fra naturlandskap kan ikke kulturlandskapet bevares ved ü vernes. Bevaring av kulturlandskap mü skje gjennom aktiv drift. I dette temanummeret fokuseres det blant annet pü Kystlandskapet. Kystlandskapet er truet, og kystlyngheiene i Norge er klassifisert som sterkt truet. Det vises til at det üpne kystlandskapet faktisk er i ferd med ü forsvinne foran øynene pü oss. Den raske endringen av kystlandskapet skyldes i hovedsak opphør av tradisjonell skjøtsel, men ogsü klimaendringer og andre menneskeskapte endringer, som tilplanting med innførte trearter, püvirker endringsprosessene. Inger Elisabeth Müren og Ole Reidar Vetaas avslutter i en av artiklene: Den dagen vi ikke ser havet for bare skog, er det kanskje for sent ü snakke om ü holde tradisjonene i hevd eller ü restaurere det üpne kystlandskapet.

Naturen – PopulÌrvitenskapelig tidsskrift Redaktør Per J. Jakobsen RedaksjonssekretÌr: Marianne Presthus Heggen 6 nummer per ür

Alltid oppdatert! PĂĽ www.universitetsforlaget.no ďŹ nner du vĂĽr elektroniske katalog med den totale oversikten over Universitetsforlagets utgivelser. Registrer deg pĂĽ nettsidene vĂĽre og du fĂĽr nyhetsbrev om nye utgivelser pĂĽ dine interessefelt. tAlltid oppdatert tSkreddersydd etter egne ønsker og faginteresser t&OLFMUĂŒTLrive ut t#PLWBSTFMQĂŒFQPTU Forelesere kan bestille vurderingseksemplar direkte fra katalogen.

KLARTEKST / 3. 08

11


Kvalitative metoder

Harde fakta eller myke metoder? TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Beskyldninger om bløt obskurantisme stopper dem ikke. De kvalitative forskningsmetodene er på full frammarsj. Også blant BI-forskere er tall og harde fakta på vikende front til fordel for mykdata. I begynnelsen er spørsmålene. I dagliglivet kan det virke lettere å spørre enn å svare, men i vitenskapelige sammenhenger forholder det seg ofte motsatt. Nye spørsmålsformuleringer og mer komplekse svar preger de kvalitative metodenes inntog i norsk forskning de siste 20 årene. I 1982 utgav samfunnsviterne Harriet Holter og Ragnvald Kalleberg for første gang antologien Kvalitative metoder i samfunnsforskning, en basisbok og en langsiktig bestselger. Etter seks nye opplag fulgte andreutgaven i 1996, også den gjenopptrykt en rekke ganger, sist i 2007. Flere forskere har fulgt opp. Medisinerne fikk sin innføringsbok om kvalitative metoder i medisinsk forskning av Kirsti Malterud. May Britt Postholm skrev en innføring i kvalitativ metode med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Skapte virkeligheter var tittelen på Tor Halfdan Aase og Erik Fossaskarets bok om kvalitativt orientert metode. Karin Widerberg bidro med en alternativ lærebok som fortalte historien om et kvalitativt forskningsprosjekt fra start til mål. NYTT GJENNOMSLAG

Nå får de kvalitative metodene gjennomslag også blant bedriftsøkonomer på handelshøyskolene. Ola Gaute Aas Askheim, som er adm.dir. i analysefirmaet Opinion AS, og førsteamanuensis ved BI, Tor Grenness, utgav alt for åtte år siden en grunnleggende innføringsbok, Fra tall til ord – kvalitativ metode innen markedsforskning. I år kommer de med en ny og mer omfattende bok med tittelen Kvalitative metoder for markedsføring og organisasjonsfag. Vi har spurt Tor Grenness om ikke BI-folk burde

ha blikket festet på bunnlinjen, med fokus på cashflow, tall og harde fakta, framfor de kvalitative metodenes mykdata. – Jo, i og for seg, men jeg tok en ørliten tur på biblioteket nå nettopp og så på nye doktoravhandlinger her. De tre siste benytter alle kvalitative metoder innenfor en case-study-design, og det er litt interessant. Vi har nok en sterk og amerikanskinspirert kvantitativ tradisjon på BI og andre handelshøyskoler, men stadig flere stiller spørsmål ved om vi er tjent med et kvantitativt hegemoni innen business studies. Problemstillingene er nå blitt mer komplekse og ustrukturerte, og vanskelige å besvare eller få grep på med kvantitative spørreskjemaer. Det blåser nok en kvalitativ metodevind i våre fag. MÅLGRUPPENE INDIVIDUALISERES

– Har det å gjøre med at organisasjonsutvikling og markedsføring av tjenester krever noe annet enn tradisjonell produktmarkedsføring? – Innen markedsføring tror jeg definitivt det, og dessuten individualiseres målgruppene. De preges av heterogenitet og er ikke lenger hva de var. Motebegrepet om evidensbasert kunnskap med et metodehierarki der kvalitative metoder kommer langt ned, er et tradisjonelt amerikansk fenomen. Dette har vi importert ukritisk. Nå må vi se kritisk på USAs hegemoni. – Kvalitative metoder på BI – hva vil det si i praksis? – Det består i stor grad av kvalitative intervjuer, enten individuelt eller i gruppe, de såkalte fokusgruppeintervjuer. I tillegg kan det være dokumentanalyser eller observasjon i grupper, i det hele tatt et

litt større mangfold i metodebruken. Slike metoder har man jo også brukt i USA og Storbritannia, fordi man trenger noe i tillegg til en ren gallup, noe som forteller om beveggrunner og fortolkninger. Det nye nå er at kvalitative metoder ikke spiller annenfiolin lenger, som for- eller etterundersøkelser, men kan stå på egne bein og f.eks. bære en doktorgrad. EKTE MANNFOLK?

– Er det nødvendigvis en motsetning mellom kvalitative og kvantitative metoder? – Mange har nok vært litt skeptiske og ment at «real men don’t collect soft data». Men de fleste har nå nedtonet denne fighten, og selv ivrige kvantitative positivister ser at en del problemstilinger krever en annen tilnærming. Men for all del, kvalitative metoder egner seg ikke til alt. Problemstillingen må bestemme tilnærmingen. Når noe skal forklares, kan vi bruke det kvantitative. Men skal noe forstås, med innsikt og kunnskap, bør vi se på om vi ikke skal ta i bruk kvalitative metoder. Hvordan folk tenker og føler, kan ikke måles på en skala fra 1 til 5. – Hvordan unngå å havne i fallgruvene der bløt og obskur synsing og føling regjerer? – Kvalitative metoder må selvsagt brukes med vett og forstand. Dessuten må vi være veldig transparente i hvordan vi formidler det vi har gjort, så leserne kan gjøre seg opp en mening om dette holder vann. Vi må ikke ha noen black box her, men dokumentere nokså detaljert hva vi gjør for å styrke validitet og reliabilitet, så leserne kan vurdere selv. Det viktigste er å tillate maksimalt innsyn, så andre kan se en i kortene.

Kvalitative metoder – for markedsføring og organisasjonsfag Ola Gaute Aas Askheim og Tor Grenness 978-82-15-01000-7 Kr 299,-

12 KLARTEKST / 3. 08


Nytt i hva er-serien

Fritt etter hukommelsen TEKST: THOMAS BERG

I «hva er»-serien er turen nå kommet til temaet hukommelse. Pål Johan Karlsen mener hukommelsen er det som gjør oss til hvem vi er. – Thomas Berg? Det er noe kjent med navnet ditt. Er du i Klassekampen? – Jeg var der før. I det siste har jeg vært mest i Morgenbladet. – Det er vel der jeg har navnet ditt fra. Nå får jeg endelig møtt deg. – Men vi har møtt hverandre før, i matkøen på hagefesten til Aschehoug. Det må ha vært da du ga ut romanen Daimler. – Akkurat. Var du i Klassekampen da? – Det kan stemme. – Det er vel derfor jeg forbinder deg med den. I BUNNEN FOR ALT

Omtrent slik kan opptakten til en samtale om hukommelse gå for seg. Pål Johan Karlsen, psykolog , har skrevet boken hva er HUKOMMELSE? – og det er jo et greit åpningsspørsmål. – Det finnes vel like mange svar på hva hukommelse er, som det finnes forskere som undersøker det. Men jeg har forsøkt å gi et generelt svar, sier

Karlsen. Han åpner boken slik: «Uten hukommelse hadde vi ikke kunnet lære av erfaring, og atferden ville utelukkende vært styrt av medfødte reflekser.» – Hukommelse er en sekkebetegnelse på mange prosesser, men generelt vil jeg si den ligger i bunnen for alt det vi tilegner oss. Språk, for eksempel. Jeg er opptatt av hvordan hukommelsen gjør oss til hvem vi er. Hvorfor husker vi det vi husker? For hukommelsen er også et filter som velger ut det som er viktigst for deg. TRIGGET AV KAKEDUFT

Karlsen sier det er få ting som legger seg i langtidshukommelsen. Noe annet ville være sløsing med mental energi. – For eksempel: Du husker at du skal se deg for før du går over gaten. Men et kvarter senere er det helt bortkastet å huske om det kom en bil akkurat den gangen eller ikke. Det betyr ikke at ting ikke blir lagret. «Konteksteffekten» er navnet på det som gjør at Proust kunne la en romansyklus i 12 bind begynne med minner trigget av kakeduft. – Som når du kommer tilbake til et sted du har vært før: Med ett dukker glemte minner opp.

TIPS FOR BEDRE HUKOMMELSE

De fleste vil gjerne ha bedre hukommelse. Karlsen beklager at han kun har et kjedelig råd å komme med. – Hukommelsen vil ha en blanding av gammelt og nytt. Med det gamle mener jeg pugging av det du allerede kan, det være seg navn på hovedsteder eller triksing med ball, mens nye opplevelser gir deg muligheten til å lære av nye erfaringer. Han mener de fleste har for høye forventninger til egen hukommelse. – Når jeg møter journalister, tenker jeg at jeg må ha to–tre hovedpoenger klare. For mer får de ikke med seg. Det gjelder lesere også: Etter endt lesning husker man to–tre poenger. Og da gjerne det som kommer først eller sist. – Da skal jeg legge det poenget til slutt.

hva er HUKOMMELSE Pål Johan Karlsen 978-82-15-01252-0 Kr 149,-

Forsvar for en misforstått vitenskap TEKST: THOMAS BERG

Medieviter Espen Ytreberg har skrevet om et fag han mener noen misforstår. Medievitenskap er et relativt nytt fagfelt i Norge. Espen Ytreberg, professor i faget, tror det er årsaken til at det av og til må forsvare seg. – Faget har ennå ikke etablert den egentyngden som gjør at ingen stiller spørsmål om hensikten ved det. Men det er en posisjon alle vitenskaper har vært i. – Så hva er egentlig medievitenskap? – Det er undersøkelsen av hvilken forskjell mediene skaper i samfunnet vårt. Hva har det å si, for eksempel for politikken, om budskapet blir målbrakt på torget, radioen eller fjernsynet? Noen medievitere, som pioneren Marshall

McLuhan, beskrev overgangen fra skriftmedier til elektroniske medier, og mente at både hvordan vi erfarer verden og hvordan vi strukturerer samfunnene våre, påvirkes av dette. – Hos ham blir medievitenskap en veldig grunnleggende vitenskap. Men så har du andre som mener at mediene følger samfunnet mer enn det motsatte. Dette er fløyen av kritiske medieforskere, som sier at medietilbudet er et resultat av økonomiske faktorer som profittjag og konkurranse. Der er mediene kun en arena som formidler budskap. Interessen for budskapet må være til stede i samfunnet. McLuhan mente at fjernsynet forandret politikken. Andre mener at eierpress og hensynet til seertall dikterer fjernsynets måte å drive politisk debatt på.

Mellom disse fløyene er det mye diskusjon og uenighet. – Det de i hvert fall kan enes om, er at mediene utgjør en forskjell i samfunnet vårt. Spørsmålet er hvem som påvirker hvem mest.

hva er MEDIEVITENSKAP Espen Ytreberg 978-82-15-011230-8 Kr 149,Boken kommer i desember

KLARTEKST / 3. 08

13


Nye bøker om flerspråklighet

Mange tungemål, babelsk forvirring? TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Tvert om. Flerspråklighet i skolen kan være en opplæringsressurs, ikke bare for den enkelte elev, men også i et samfunnsperspektiv nå i globaliseringens tidsalder, hevder Rita Hvistendahl. I den norske skolen er nå rundt 8 % av elevene fra språklige minoriteter og har andre morsmål enn norsk. Med utgangspunkt i den første gjennomføringen av praktisk-pedagogisk utdanning for minoritetsspråklige lærere ved Universitetet i Oslo har Rita Hvistendahl mfl. utarbeidet boken Flerspråklighet i skolen. Boken kommer mot slutten av 2008, året FN har definert som det internasjonale språkåret, hvis mål bl.a. er å styrke flerspråkligheten. PROBLEM ELLER RESSURS?

– Er flerspråkligheten et problem eller en ressurs for norsk skole? – Det kommer an på hva man gjør det til. Hvis man har bestemt seg for at alt skal dreie seg om ett språk, er det et problem. Hvis man derimot tar utgangspunkt i at elevene møter med brede språklige repertoar, vil det være en ressurs. – Hvordan kan den ressursen utnyttes? – Særlig gjennom bruk av kvalifiserte tospråklige lærere. De kan være ressurspersoner, og ikke minst kan de bidra til at flere språk tas i bruk i opplæringen. Myndighetene har satset veldig sterkt og bredt på opplæring av tospråklige lærere, bl.a. gjennom et nytt treårig bachelor-program ved en rekke pedagogiske høyskoler. Nå blir det viktig at disse faktisk brukes aktivt i undervisningen og opplæringen, særlig for elever fra språklige minoriteter.

IKKE BARE NORSK

– Er vi for fokusert på norskopplæring på bekostning av minoritetsspråkliges morsmål? – Norsk er selvsagt viktig. Det er det språket som først og fremst gir tilgang til samfunnet. Dessuten er engelsk et sentralt fag gjennom hele skolegangen. Men vi trenger en bredere forståelse for betydningen av elevenes totale språkkompetanse. Det er viktig at det språket barna har med seg hjemmefra, anerkjennes og brukes i deler av opplæringen. Her svikter det. Det kan ha å gjøre med en skepsis til verdien av en bred språkkompetanse, særlig for språk som ligger fjernt fra det norske. – Hvem bør lese boken? – Den bør brukes i ulike høyere utdanninger som er rettet mot språklige minoriteter. Boken gir både en teoribakgrunn for feltet flerspråklighet og gode eksempler fra praksis. Også lærere på området vil ha nytte av boken, og det ville være positivt om politiske beslutningstakere satte seg inn i stoffet. Innledningskapitlet presenteres parallelt på seks språk. Det gir mulighet for å nå studenter og lærere med ulike språkbakgrunner, og det ville være veldig gledelig om også foreldre kunne lese noe av boka. LESEKOMPETANSE OG SMÅBARNSPOLITIKK

«Språk teller!» er slagordet for FNs internasjonale språkår, som fremhever språkenes betydning for identitet, kommunikasjon, sosial samhandling,

utdanning og utvikling. Da blir det viktig at barns språk, uansett morsmål, tas på alvor, og at lesekompetansen utvikles. Et nyttig verktøy i den forbindelse er den nye boka Les mer! – Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Her presenterer høgskolelektor Trine Solstad høytlesning som et ledd i det å føre barna inn i en større tekstkultur. Hun tar også førskolebarnas leseønsker på alvor, bl.a. gjennom å fremheve faktabøker, som ofte kommer i skyggen av eventyrbøkene.

Flerspråklighet i skolen Rita Hvistendahl 978-82-15-01196-7 Kr 299,-

Les mer! – Utvikling av lesekompetanse i barnehagen Trine Solstad og Dag Beskow (ill.) 978-82-15-01214-8 Kr 279,-

Praktverk om advokatenes historie I forbindelse med Den Norske Advokatforenings 100-års jubileum har historikerne Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde skrevet advokatenes historie, Våpendrager og veiviser. Et gjennomillustrert praktverk på over 500 sider. Tekst og foto (NTB-Arkiv/Scanpix) fra boken: Skiftet av justisminister 1. november 1955. Jens Christian Hauge (AP) t.h. går av og blir etterfulgt av en annen advokat, Jens Haugland (AP). Bakgrunnen for avgangen var at stortingsflertallet forkastet Justisdepartementets proposisjon om etterbetaling av lønn til 183 embets- og tjenestemenn som var blitt suspendert i landssvikoppgjøret uten tilstrekkelig rettslig grunnlag etter Høyesteretts oppfatning. Hauges umiddelbare avgang på eget initiativ uten å ha stilt kabinettspørsmål på forhånd eller lidd nederlag i forhold til et mistillitsforslag er unik i norsk parlamentarisme.

14 KLARTEKST / 3. 08

Opphavsrettslige spørsmål og forholdet til god forretningsskikk går langt tilbake og ble tidlig en arena for spesialisering blant advokatene. Her fra byrettssaken mellom Damm, representert ved advokat Torvald C. Løchen og Brio ved advokat Peter Nitter i 1984. Saken dreide seg om at Damm i 1982 lanserte sitt spill Millionær, som var en lett bearbeidelse av spillet Monopol, som Damm haadde solgt på amerikansk lisens siden 1937, men med blant annet norske gatenavn. Brio hadde overtatt den norske lisensen fra 1982 og startet salget av sitt Millionærspill etter Damm i 1983. De hevdet at Damm dermed hadde brutt forbudet mot blant annet urimelig kopiering og illojal opptreden. Byretten frifant Damm, men Brio anket saken. Partene ble deretter enige om et forlik som innebar at Damm flyttet Rådhusplassen til motsatt side og betalte den amerikanske lisenseieren av Monopol en erstatning på 50 000 US dollar.


Utdrag

Nokpunktet ... Dypt under jorden i New York lever muldvarpfolket. Kan hende er de 10 000, kan hende er de 50 000. Ingen vet, for her er ingen folketelling. Her, under betong og stål og asfalt, bor en underlig stamme av forviste: tyver, mordere, gale, narkomane, horer, hjemløse, selvforaktere, menneskeskye, mørkeelskere. De representerer en form for sosial arkeologi. De er blitt sedimentære menneskearter. Byen har begravd dem. Lenger fra Rousseaus naturbarn går det ikke an å komme. Rousseau advarte oss for 250 år siden mot modernitetens fordervelse. For mye sivilisasjon, teknologi, industri og urbanisasjon vil ødelegge det mennesket Gud har skapt, hevdet Rousseau, og veiledet: Tilbake til naturen! Dit, nærmere bestemt tilbake til Schwarzwald, lengter også en drosjesjåfør i Stockholm. Det var morgenrush, røde lys i kjede, trafikkork, tuting og banning. Plutselig sukket han som om lyden kom fra navlen; «Halve mitt liv har jeg stirret på røde lys! Dette er stress, stress, stress. Jeg skulle vært ute i skogen sammen med villsvinene og sett på himmelen. Du blir ond og syk av livet i byen». ...

Ut i verden

Utdraget er hentet fra Per Fugellis bok Nokpunktet. Essays om helse og verdighet. Boka er et kampskrift for det ufullkomne mennesket og det rause samfunnet.

Nokpunktet – Essays om helse og verdighet Per Fugelli 978-82-15-01347-3 Kr 269,-

k

SAMFUNNSØKONOMI TIL USA

Princeton University Press har underskrevet avtale for utgivelse av Agnar Sandmos bok Samfunnsøkonomi – en idéhistorie. Det tilhører de virkelige sjeldenheter at denne typen bøker blir oversatt for det amerikanske markedet. Utgivelsen er planlagt i 2010, og det er forfatteren selv som har påtatt seg oppdraget med å oversette den faglige fremstillingen av samfunnsøkonomien til engelsk. Sandmo er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Da boka kom i 2006 ble den tatt imot med åpne armer i pressen og fagmiljøene: «Økonomer burde skrive flere bøker som Agnar Sandmo har skrevet» (Pål Veiden, Morgenbladet), «En faglig begivenhet» (Rune Slagstad), «Gå og kjøp denne boka!»

(Einar Lie). Vi håper og tror amerikanerne følger den siste oppfordringen.

med boka når Edtions de l’Université de Bruxelles kommer med en fransk oversettelse i klassikerserien «Ublire».

FILOSOFI TIL BRASIL OG TYRKIA

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen erobrer stadig nye land med sine bøker. Det brasilianske forlaget Jorge Zahar Editor oversetter Mote til portugisisk, mens tyrkerne får muligheten til å gjøre seg kjent med Kjedsomhetens filosofi gjennom forlaget Baglams oversettelse.

PSYKOLOGI TIL DANMARK

Dansk psykologisk forlag har akkurat utgitt Kreativitet for alle. Det er Geir Kaufmanns hva er KREATIVITET som nå får en større leserkrets. Hvordan krenkede barn blir syke voksne (Anne Luise Kirkengen) blir nå tilgjengelig på dansk gjennom oversettelse av Akademisk Forlag.

SOSIALANTROPOLOGI TIL BELGIA

Norges mest anerkjente sosialantropolog, Fredrik Barth, fyller 80 år i desember. Ethnic groups and boundaries kom i 1982 og har blitt en klassiker. Nå får også belgiske studenter stifte bekjentskap KLARTEKST / 3. 08

15


Presseklipp Presseklipp «Vår mest kjente sosialmedisiner slår til igjen! Jeg fascineres av Fugelli. Han sier meg ting. Jeg skrur opp lyden når han er i radio, jeg følger intenst med når han er på tv. Jeg lytter spent når han holder foredrag. Han forenkler kompliserte sammenhenger til påstander det er lett å begeistres over eller ta avstand fra. Han leverer.» Stein Aabø i Dagbladet om Nokpunktet (Per Fugelli) «Denne boka er gjennomgående ressurs- og løsningsorientert. Den representerer kreativitet, innovasjon, inspirasjon, profesjonalisme, optimisme og glød. Dette er svært viktig å formidle i et felt som ofte preges av problemfokus.» Kristin Skinstad van der Kooij i Bedre skole 3/08 om Familielæring (Sigrun Aamodt og An-Magritt Hauge, red.) «Det nye Kina belønner leseren med interessante observasjoner, vesentlige innsikter og skarpe analyser. Men viktigere, den utfordrer våre etablerte fordommer og stimulerer nysgjerrigheten til å forsøke å trenge bakom masken på den kinesiske dragen.» Helge Lunde i Prosa 4/2008 om Det nye Kina (Henning Kristoffersen) « … Tekst og historie [er] særdeles ansporende, fordi det offensive forskerkollektivet forsøker å stake ut en ny vei for både litteraturfaget og litteraturens plass i samfunnet.» Ingunn Økland i Aftenposten om Tekst og historie (Asdal, Berge, Gammelgaard, Riiser Gundersen, Jordheim, Rem og Tønnesson) «Roe har skrevet en innholdsrik bok med mange tips og ideer til hvordan man kan arbeide for å utvikle elevenes bevissthet til deres egen lesing. Den er både solid teoretisk og konkret-praktisk nok til at den er lærerik, inspirerende og ikke minst en god bruksbok for de fleste lærere» Per Jacob Skaanes i Bedre skole 3 / 2008 om Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringa (Astrid Roe) «Bokens styrke er å fremheve behovet for et nært og forpliktende samarbeide mellom skolen og PPT for å komme frem til gode og bærekraftige tiltak.» Jan G. Mossige i Skolepsykologi 4/08 om Ingen ut av rekka går (Støre, Hauge og Schultz)

Kommentar

Av Sissel Østberg, Rektor ved Høgskolen i Oslo

I tidsklemma mellom forskning og undervisning Forskning og undervisning er to forskjellige aktiviteter, og for mange tilsatte på universiteter og høgskoler er det en evig kamp om å fordele tiden mellom de to oppgavene. Evalueringen av Kvalitetsreformen har vist at de universitetstilsatte nå opplever tidsklemma (nesten) like sterkt som de ansatte på høgskolene, til tross for at de på papiret har 50 % avsatt til forskning, mens de høgskoletilsattes tid varierer mellom 20, 30 og 45 %. Kravet om tettere oppfølging av studentene spiser av den sammenhengende tid til forskning. Det er vanskelig å unngå at studentene får førsteprioritet. De banker på døra, sender e-post og er aktive på Fronter. Det er umulig å være en produktiv forsker en dag pr. uke eller annenhver måned. Man trenger ro og konsentrasjon. Å være en god underviser krever også full oppmerksomhet, ikke bare i undervisningssituasjonen, men i dagene før og etter. Både forskning og undervisning er kreative aktiviteter og kan ikke styres av klokka. For oss som er ledere på høgskolene og på de nye universitetene, med dårligere rammebetingelser enn de gamle, er målet å få en finansiering som gjør det mulig for oss å gi de tilsatte sammenhengende tid til forskning. Vi kan ikke fortsette å leve med en tidsklemme mellom forskning og undervisning. Det vil gå ut over kvaliteten på begge deler. Løsningen er heller ikke å skille mellom rene forskningsstillinger og undervisningsstillinger. Det ville bryte med universitetenes og høgskolenes særtrekk og tradisjon: de kombinerte stillingene. Hvorfor er de så viktige? Den tredje av oppgavene pålagt universiteter og høgskoler er formidling. Det å undervise studenter er den mest nærliggende måte å formidle forskning på. I noen tilfeller kan forskerne være så heldige å kunne formidle sin egen forskning, i andre tilfeller dreier det seg

om å være oppdatert på ny kunnskap utviklet av andre. Hva gir vel mer glede enn å kunne formidle nye spennende forskningsresultater til unge mennesker? Det er ikke bare resultatene det er viktig å formidle, men den vitenskapelige tenkemåten, metodene. Har dere tenkt på at ...? Er dere så sikre på ...? Hva vet vi egentlig om ...? Hvordan skal vi finne ut ...? Ikke alle studentene skal bli forskere, men de skal alle oppleve å bli begeistret gjennom forskningsbasert undervisning. Norge trenger imidlertid også å rekruttere til en forskerkarriere. Da må de unge møte aktive forskere så tidlig som mulig i studieløpet, dvs. på bachelornivå. Forskningsgleden må spres, og vi må løse tidsklemma!

Vil spre forskningsglede: Sissel Østberg Rektor ved Høgskolen i Oslo Foto: Høgskolen i Oslo


Klartekst nr. 3/2008