Hva er filosofi/2 Page 19 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM
kapittel 1. filosofi og ikke-filosofi
gjøres helt skarp uten å gjøre vold på filosofien selv. Filosofi lar seg for eksempel ikke avgrense skarpt fra vitenskap på den ene siden og kunst på den annen. Riktignok finnes det filosofikonsepsjoner som inneholder nettopp en slik avgrensning, men disse konsepsjonene er alltid så tynne at de utelater det meste av den rikdommen filosofien kan besitte. Betegnelsen «filosofi» brukes enkelte ganger skarpt avgrensende når en tradisjon eller skole ønsker å gjøre ordet til sin egen eiendom. En representant for en tradisjon kan for eksempel hevde at en filosof i en annen ikke bedriver «skikkelig filosofi», men bare «empirisk psykologi» eller «idéhistorie». Ingen kort definisjon kan romme filosofiens mangfold. Man kan gi en så vid definisjon at den knapt ekskluderer noe, men en slik beskrivelse er problematisk fordi den kan anvendes på ethvert forsøk – av en viss generalitet – på å forstå verden. En litt mer presis karakteristikk kunne være at filosofi er tenkning om tenkning, det vil si refleksjon over våre oppfatninger. Men heller ikke denne definisjonen er tilfredsstillende fordi mye filosofi foregir å beskrive noe mer enn våre oppfatninger om ulike fenomener, og i tillegg også sier noe om selve fenomenene. «Filosofia» er sammensatt av filos (venn, vennlig, glad i, elsker) og sofia (kunnskap, visdom). En filosof er altså en venn av visdommen. Pythagoras hevdet at der andre mennesker er opptatt av livets viderverdigheter og daglige gjøremål, søker filosofen sannheten. Men mange andre, som vi ikke betegner som filosofer, søker også sannheten, for eksempel en journalist eller en kriminaletterforsker. Sannhet som sådan synes å være et alt for vidt kriterium. Kan det være snakk om en annen sannhet for filosofens del enn for journalistens? Et tradisjonelt svar vil være at filosofen søker sannheten om noe «dypt», gjerne noe evig og uforanderlig. Men hva med de av oss som ikke tror at det finnes evige og uforanderlige sannhe-