hva er FILOSOFI

9788215004105_2oppl.qxd:Omslag1.qxd

22-04-10

11:40

Side 1

2

FILOSOFI

ISBN 978-82-15-00410-5

9 788215 004105

www.universitetsforlaget.no

FILOSOFI

www.universitetsforlaget.no

Lars Fr. H. Svendsen

I

hva er Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. H. Svendsen (f. 1970) er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen og redaktør for Norsk filosofisk tidsskrift. Debutboken hans Kjedsomhetens filosofi (1999) ble en bestselger og utgis på dansk, svensk, engelsk, tysk, fransk, italiensk, russisk og nederlandsk. Kunst (2000), Ondskapens filosofi (2001) og Mennesket, moralen og genene (2001) har gledet mange lesere og skapt viktige debatter.

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er hva er FILOSOFI er et velskrevet, engasjert essay om filosofiens vesen, formål og muligheter. Forfatteren presenterer de viktigste filosofiske disipliner og diskuterer filosofiens forhold til vitenskap, litteratur og historie. Boken munner ut i en kritikk av dagens akademiske filosofi: Den har mistet kontakten med den allmennmenneskelige dimensjonen som utgjør dens grunnlag og gir den betydning. Først når filosofien setter vår selvforståelse på spill, blir den relevant.

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

Hva er filosofi/2 Page 3 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

ďœł

Lars Fr. H. Svendsen

Hva er FILOSOFI

universitetsforlaget

Hva er filosofi 2010 Page 4 Thursday, April 22, 2010 10:11 AM



hva er filosofi

© Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2010 ISBN 978-82-15-00410-5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS, Kjøpsvik Trykk og innbinding: AIT Otta AS, Otta Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Elk 1,5

Hva er filosofi/2 Page 5 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



Hvad var filosofi egentlig for noget? … Filosofien vilde begribe tilværelsen … Jamen kunde den begribelse gjøre mig lykkeligere? … Hvad vilde det egentlig si: at begribe tilværelsen? …

Hvad vilde det si at begribe det bordet her – jeg greb i bordpladen og rysted i den – hvad fan'en vilde det si! – Jeg kunde da ikke begribe andet end tanker! …

Hans Jæger: Fra Kristiania-Bohêmen (1885)

Hva er filosofi/2 Page 6 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

ďœś

hva er filosofi

Hva er filosofi/2 Page 7 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



Innhold

Innledning 9  



Filosofi og ikke-filosofi  

Filosofiens grunnlag  

Filosofi og vitenskap  

Filosofi og litteratur  

Filosofi og historie

   

 

Kontinentalfilosofi og analytisk filosofi  

Perspektivisme og pluralisme i filosofien

 

Hva er filosofi/2 Page 8 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



hva er filosofi

 

Filosofi som visdomslære  

Fagfilosofiens elendighet  

Filosofiens fortsettelse Register



 



Hva er filosofi/2 Page 9 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

innledning



Innledning

Å filosofere er å sette ens egen selvforståelse på spill. Filosofi er ikke bare en søken etter en visdom som er utvendig i forhold til en selv, men innebærer også å konfronteres med egen uvitenhet, å stille spørsmål ved seg selv, ved hva man tror at man vet, og ved hvem man er. Denne personlige dimensjonen ved filosofien vil fungere som en slags ledetråd gjennom boken.

Jeg tror det er viktig å beholde kontakten med grunnene man hadde for å begynne med noe – og det gjelder ikke minst filosofi. For de fleste som begynner å studere filosofi, er det eksistensielle problemstillinger av en eller annen art som ligger til grunn for valget. Det var det også i mitt tilfelle. Jeg var en ganske forvirret fyr i slutten av tenårene som hadde behov for å orientere meg i tilværelsen, og jeg trodde at filosofien kunne hjelpe meg. Forvirringen ble nok ikke stort mindre av filosofistudiene – snarere tvert imot – men jeg ble hektet på faget. Uten at jeg helt kunne si hvorfor, var det å arbeide med filosofiske problemstillinger noe av det mest tilfredsstillende jeg hadde gjort.

Hva er filosofi/2 Page 10 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



hva er filosofi

Noen år senere hadde jeg filosofi som levebrød. Noe hadde imidlertid også gått tapt på veien. Etter hvert ble gleden ved filosofien mindre og mindre, og jobben ble langt på vei som en hvilken som helst annen jobb. Filosofi var blitt kjedelig.

Det slo meg at det antagelig ikke var filosofien i seg selv det var noe i veien med, men snarere måten jeg arbeidet med den på. Denne arbeidsmåten var sterkt preget av at det var en fagfilosof jeg var blitt. Etter endt doktorgrad vurderte jeg derfor å slutte som fagfilosof, for å se om jeg på den måten kunne vinne tilbake gleden. Nå gikk det ikke slik, for jeg valgte i stedet å skrive en bok om den kjedsomheten som plaget meg, for på den måten å kunne bruke filosofien til å tematisere livet mitt – med en forhåpning om at dette også ville ha relevans for andre. Arbeidet med denne boken gjenopplivet filosofien for meg – jeg fikk igjen kontakt med det eksistensielle utgangspunktet jeg hadde hatt for å begynne å studere filosofi ti år tidligere.

Gjennom faglig disiplinering har man en tendens til å miste utgangspunktet for å filosofere av syne. Problemet med dette er at man da lett blir sittende med en filosofi som er mer eller mindre erfaringsløs, som mangler liv, og som vier seg helt og fullt til stadig mer subtile diskusjoner av problemstillinger som knapt har relevans for noen utenfor de indre fagfilosofiske sirkler. Denne boken er skrevet ut fra en oppfatning om at filosofi er et viktig allmennmenneskelig anliggende, og at en reorientering i retning av denne allmennmenneskelige dimensjonen er avgjørende hvis filosofien skal kunne gjøre krav på relevans i dag.

Da jeg ble spurt om å skrive en bok med tittelen Hva er filosofi, ble jeg entusiastisk. Dette er et spørsmål alle filosofer har reflektert over, og de fleste skulle nok ønske å skrive noe om det før eller senere. Kanskje er det en problemstilling man bør

Hva er filosofi/2 Page 11 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

innledning



ta opp først når man har et langt filosofisk liv bak seg. På den annen side vil alltid et eller annet syn på filosofiens vesen ligge til grunn for ens filosofiske aktivitet, uansett hvilket utviklingsstadium man skulle være i, og det er en helt legitim filosofisk oppgave å forsøke å redegjøre for dette synet. Da de videre rammene for boken – den skulle ikke vært stort over 100 sider og være relativt tilgjengelig i formen – ble gitt, ble jeg mer betenkt: Er det mulig å yte emnet rettferdighet innenfor så begrensede rammer?

Hva er filosofi er ikke en filosofihistorie som redegjør for filosofiens utvikling fra antikken og frem til i dag, men den vil inneholde elementer fra filosofihistorien. Det er heller ikke en innføring i filosofi generelt. En slik innføringsbok ville måtte inneholde en relativt utførlig redegjørelse for ulike filosofiske disipliner som metafysikk, kunnskapsteori, etikk, estetikk og logikk. Det ville være fånyttes å forsøke å yte noen av disse områdene rettferdighet innenfor bokens rammer. Snarere har Hva er filosofi det mer begrensede siktemålet å gi en relativt kortfattet og lettlest redegjørelse for ulike perspektiver på hva filosofi overhodet er. Boken gjør ikke krav på nøytralitet, for det finnes ingen nøytrale svar på spørsmålet om hva filosofi er og bør være. Enhver metafilosofi – en forståelse av filosofiens vesen, formål og muligheter – vil være preget av de mer spesifikke, filosofiske oppfatningene man har.

Boken kan ikke redegjøre for alle tenkelige syn på filosofi, og den begrenser seg til den vestlige tradisjonen. Hegel skriver at «den egentlige» filosofien begynner i Hellas. Ved å si det utelukker han blant annet indisk tenkning fra filosofiens område og kategoriserer den som religion. Et problem med et slikt syn er at skillet mellom filosofi og religion ikke alltid har vært så klart i den vestlige tradisjonen heller. Samtidig er det noe riktig i Hegels påstand. Betegnelsen «filosofi» er gresk, og

Hva er filosofi/2 Page 12 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



hva er filosofi

den ble i utgangspunktet brukt til å betegne én bestemt tradisjon med utspring i antikkens Hellas. Det finnes andre tradisjoner som har en søken etter visdom felles med den vestlige filosofien, men jeg vil ikke diskutere forholdet mellom vestlig og østlig filosofi, eller om vi for den saks skyld overhodet bør snakke om «filosofi» utenfor den vestlige tradisjonen. Det skjuler seg også en myriade av ulike tradisjoner under betegnelsen «vestlig filosofi», og disse tradisjonene løper parallelt, krysser hverandre og beveger seg bort igjen fra hverandre.

Men i kraft av at de alle refererer til den greske tenkningen som sitt historiske opphav, er de tilstrekkelig nære til at vi kan snakke om dem som én tradisjon.

Boken er heller ingen begrepshistorie der jeg redegjør for filosofibegrepets utvikling fra antikken og frem til i dag. Selv om jeg vil trekke store veksler på filosofihistoriske kilder, har boken et klart samtidsperspektiv. Det er imidlertid klart at en forståelse av hva filosofien kan og bør være i dag, forutsetter en forståelse av hva den har vært, fordi filosofihistorien rommer alternativer til dagens filosofiske praksis.

Selv om boken er forsøkt holdt i en minst mulig teknisk stil, er litt fagterminologi ikke til å unngå. En bok som denne er til dels å betrakte som et slags filosofisk kart. I likhet med andre kart inneholder også dette kartet en rekke navn. For den som har lest litt filosofi – særlig nyere filosofi – vil de fleste av disse navnene være kjent. For andre lesere vil jeg henvise til filosofiske leksika.

Bokens begrensede omfang umuliggjør en utførlig presentasjon av ulike skoler og tradisjoner, som Frankfurter-skolen, Cambridge-skolen og Oxford-filosofien, men ett kapittel er viet skillet mellom analytisk filosofi og kontinentalfilosofi fordi dette skillet har spilt – og fremdeles spiller – en så fremtredende rolle i nyere, akademisk filosofi. Jeg vil heller ikke

Hva er filosofi/2 Page 13 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

innledning



legge vekt på norske forhold i boken. Grunnen til dette er at det ikke finnes noen spesifikt norsk filosofi eller norske tradisjoner som bidrar vesentlig til en forståelse av spørsmålet «Hva er filosofi?». Det finnes ingen samlet norsk filosofihistorie, fordi det knapt finnes noen slik historie å skrive. Det er heller ingen tilfeldighet at norske filosofer ikke spiller noen særlig fremtredende rolle i seksbindsverket Norsk idéhistorie, i motsetning til hva man kunne forvente i andre lands idéhistorie. Norge er ikke et land som ruver på det filosofiske verdenskartet. Det mest unike trekket ved norsk filosofi er antagelig det høye antallet profesjonelle filosofer, noe som skyldes det store behovet for lærerkrefter til examen philosophicum.

Etter en kort redegjørelse for forskjellige innfallsvinkler til spørsmålet «Hva er filosofi?» (kapittel 1) tar jeg for meg spørsmålene om hvorfor vi begynner å filosofere, og hva slags grunnlag filosofien hviler på (kapittel 2). Deretter diskuteres filosofiens forhold til henholdsvis vitenskap (kapittel 3), litteratur (kapittel 4) og egen historie (kapittel 5). Det neste kapitlet (kapittel 6) tar for seg skillet mellom kontinentalfilosofi og analytisk filosofi, et skille som har preget nyere filosofi sterkt. Disse seks første kapitlene er i stor utstrekning deskriptive redegjørelser for filosofiens inventar. De resterende kapitlene er langt mer normative og subjektive, og redegjør for hvordan filosofien etter min mening bør være. Først redegjør jeg for et metafilosofisk standpunkt som kan beskrives som en pragmatisk pluralisme eller perspektivisme (kapittel 7).

Deretter argumenterer jeg for at filosofien igjen må bli en visdomslære (kapittel 8), og påviser hvordan fagfilosofien kommer til kort i forhold til dette idealet (kapittel 9). Avslutningsvis redegjør jeg kort for hvorfor filosofien ikke kan ta slutt (kapittel 10).

Hva er filosofi/2 Page 14 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



hva er filosofi

Som vanlig står jeg i stor gjeld til venner og kolleger som har gitt meg nyttige kommentarer til manuskriptet. En stor takk til Anne Granberg, Øyvind Rabbås, Ingrid Ugelvik, Knut Ågotnes og Knut Olav Åmås.

Videre lesning Leksika m.m.

Politikens filosofileksikon (Politikens forlag, København 1988). Norsk utgave: Filosofileksikon (Zafari, Oslo 1996).

The Oxford Companion to Philosophy (Oxford University Press, Oxford 1995).

Concise Routledge Encyclopedia of Philosophy (Routledge, London 1999).

Routledge Encyclopedia of Philosophy, 10 bind (Routledge, London 1999).

Historisches Wörterbuch der Philosophie, 12 bind (Wissenschaftliche Buchgesellschaft. Darmstadt 1974 ff).

For mer tematisk spesifikke leksika vil jeg anbefale de ulike Blackwell Companions to Philosophy (Blackwell, Oxford), der det finnes bind viet metafysikk, etikk, estetikk etc. Disse skiller seg noe fra hverandre, der enkelte består av leksikonartikler av sterkt varierende lengde, mens andre består av lengre artikler og enkelte bind av en blanding.

Norsk filosofi

Bostad, Inga (red.): Filosofi på norsk, 2 bind (Pax, Oslo 1995).

Eriksen, Trond Berg og Øystein Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 6 bind (Aschehoug, Oslo 2001ff.). (Verket gir en omfattende behandling av norske tanketradisjoner, men legger relativt liten vekt på norske filosofer.)

Hva er filosofi/2 Page 15 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

innledning

ďœąďœľ

Johnsen, Egil Børre og Trond Berg Eriksen (red.): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, 2 bind (Universitetsforlaget, Oslo 1998). (Mindre deler av norsk filosofihistorie er kort belyst i enkelte artikler.)

Hva er filosofi/2 Page 16 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



hva er filosofi

Hva er filosofi/2 Page 17 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

kapittel 1 filosofi og ikke-filosofi



  

Filosofi og ikke-filosofi Hva er filosofi? Spørsmålet kan besvares på et utall ulike måter. Det kan besvares deskriptivt ved at man gir en systematisk beskrivelse av hva slags problemstillinger filosofer har vært og er opptatt av, det vil si at man gir en oversikt over filosofiens inventar. Det kan besvares kunnskapssosiologisk ved at man gir en beskrivelse og analyse av hva filosofer faktisk gjør i sitt virke – meg bekjent er en slik undersøkelse aldri blitt foretatt.

Man kan forsøke å besvare det ved å vise til en eksemplarisk måte å behandle et filosofisk spørsmål på. Spørsmålet kan også besvares normativt ved at man gir en redegjørelse for hva filosofi bør være.

Ingen levende filosofi bør la seg begrense av hva filosofien har vært. Den bør heller ikke la seg begrense av hvordan filosofien oppfattes på et bestemt tidspunkt. Filosofiens grenser og metoder er kronisk problematiske, og de er alltid åpne for revisjon. Det finnes ingen ubestridte filosofiske påstander og argumenter. Det finnes ingen allment aksepterte metoder og heller ingen allment aksepterte autoriteter man kan henvise til. Absolutt alt, deriblant filosofiens legitimitet i det hele tatt, er åpent for diskusjon. I Platons Theaitetos sier Sokrates at

Hva er filosofi/2 Page 18 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



hva er filosofi

poenget ikke er å finne ut hva slags kunnskap som finnes, men å finne ut hva kunnskap er. Filosofien retter seg vanligvis ikke mot alle enkeltgjenstander, men mot det allmenne, og spør for eksempel «Hva er en ting?» eller «Hva er følelser?».

Skjønt, nettopp denne fokuseringen på det allmenne har også vært gjenstand for kritikk: Wittgenstein hevder at det viktigste kravet til en filosofisk undersøkelse er at den yter fenomenene rettferdighet, og at det som mer enn noe annet skaper vansker for oss i dette, nettopp er vår streben etter det allmenne. For den strebenen fører til at vi overser det enkelttilfellene har å lære oss. I filosofien kan ikke noe tas for gitt, heller ikke hva filosofi og filosofiens gjenstand er. Filosofiens eventuelle «vesen» kan aldri være noe fullstendig avklart og gitt – det er snarere en aktivitet som krever at man stadig spør om målet og meningen med den.

Spørsmålene «Hva er matematikk?», «Hva er fysikk?» og «Hva er biologi?» er ikke henholdsvis et matematisk, et fysisk og et biologisk spørsmål. De er ikke vitenskapelige spørsmål – de er filosofiske. «Hva er filosofi?» er også et filosofisk spørsmål. Filosofien er slik sett den eneste disiplinen som har seg selv som objekt. Alle filosofier har metafilosofiske innslag, enten implisitt eller eksplisitt, fordi enhver filosofisk aktivitet nødvendigvis hviler på en rekke forutsetninger. Disse forutsetningene kan tematiseres på et metafilosofisk nivå. Enhver filosofi inneholder – om enn bare implisitt – en forståelse av filosofiens vesen og formål. Noen reduserer dette til én eneste karakteristikk som kan handle om metode (for eksempel språkanalyse) eller et bestemt innhold, mens andre har et mer mangefasettert syn. Uansett er det klart at enhver filosofis – eksplisitte eller implisitte – selvrefleksivitet umuliggjør et nøytralt svar på spørsmålet om hva filosofi er eller bør være.

En avgrensning mellom filosofi og ikke-filosofi kan aldri

Hva er filosofi/2 Page 19 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

kapittel 1. filosofi og ikke-filosofi



gjøres helt skarp uten å gjøre vold på filosofien selv. Filosofi lar seg for eksempel ikke avgrense skarpt fra vitenskap på den ene siden og kunst på den annen. Riktignok finnes det filosofikonsepsjoner som inneholder nettopp en slik avgrensning, men disse konsepsjonene er alltid så tynne at de utelater det meste av den rikdommen filosofien kan besitte. Betegnelsen «filosofi» brukes enkelte ganger skarpt avgrensende når en tradisjon eller skole ønsker å gjøre ordet til sin egen eiendom.

En representant for en tradisjon kan for eksempel hevde at en filosof i en annen ikke bedriver «skikkelig filosofi», men bare «empirisk psykologi» eller «idéhistorie». Ingen kort definisjon kan romme filosofiens mangfold. Man kan gi en så vid definisjon at den knapt ekskluderer noe, men en slik beskrivelse er problematisk fordi den kan anvendes på ethvert forsøk – av en viss generalitet – på å forstå verden. En litt mer presis karakteristikk kunne være at filosofi er tenkning om tenkning, det vil si refleksjon over våre oppfatninger. Men heller ikke denne definisjonen er tilfredsstillende fordi mye filosofi foregir å beskrive noe mer enn våre oppfatninger om ulike fenomener, og i tillegg også sier noe om selve fenomenene.

«Filosofia» er sammensatt av filos (venn, vennlig, glad i, elsker) og sofia (kunnskap, visdom). En filosof er altså en venn av visdommen. Pythagoras hevdet at der andre mennesker er opptatt av livets viderverdigheter og daglige gjøremål, søker filosofen sannheten. Men mange andre, som vi ikke betegner som filosofer, søker også sannheten, for eksempel en journalist eller en kriminaletterforsker. Sannhet som sådan synes å være et alt for vidt kriterium. Kan det være snakk om en annen sannhet for filosofens del enn for journalistens? Et tradisjonelt svar vil være at filosofen søker sannheten om noe «dypt», gjerne noe evig og uforanderlig. Men hva med de av oss som ikke tror at det finnes evige og uforanderlige sannhe-

Hva er filosofi/2 Page 20 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



hva er filosofi

ter, og som er skeptiske til «dybde» fordi en bestrebelse på dybde gjerne fører til at man overser overflaten – er ikke vi filosofer? Eller hva med slike som for eksempel Richard Rorty, som mener at sannhet rett og slett ikke er et vesentlig aspekt ved den filosofiske aktiviteten, og at fokuseringen på sannhet er skadelig fordi den tar oppmerksomheten bort fra viktigere formål, som å bidra til mellommenneskelig solidaritet? Eller Stephen Stich, som har hevdet at så snart vi har fått et klart syn på saken, vil de fleste av oss ikke finne noen særlig verdi i å ha sanne oppfatninger? Det er lite rimelig å hevde at Rorty og Stich ikke skulle være filosofer, ene og alene fordi de har et slikt syn på sannhet. Det er med andre ord problematisk å skulle definere filosofi ved å si at den må ha et spesifikt forhold til sannhet.

To tradisjonelle karakteristika ved filosofiske påstander er universalitet og nødvendighet. De er universelle i den forstand at svaret ikke bare skal gjelde for én person, men for enhver. De er nødvendige i den forstand at de ikke handler om noe som tilfeldigvis er slik eller slik, men om noe som må være slik eller slik. Men etter hvert er stadig flere blitt skeptiske til om det overhodet finnes noe strengt universelt og nødvendig. Et gjennomgående trekk er at filosofiske svar skal være fundamentale i en eller annen forstand. Mange filosofer har forsøkt å besvare spørsmålet om hva som er det mest fundamentale som eksisterer – svarene har variert fra «atomer» til «Gud». Andre filosofer har hevdet at vi aldri kan få kunnskap om det mest fundamentale, om hva det skulle være, eller om det overhodet eksisterer noe «mest fundamentalt». Benektelsen av at vi kan få kunnskap om det mest fundamentale, er imidlertid selv en fundamental kunnskap fordi den angir fundamentale grenser for menneskelig erkjennelse.

Finnes det noe slikt som et distinkt filosofisk spørsmål?

Hva er filosofi/2 Page 21 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

kapittel 1. filosofi og ikke-filosofi



Ethvert spørsmål er et spørsmål om noe, og et filosofisk spørsmål må da også være et spørsmål om noe. Men dette noe impliserer en gjenstand, og vi må da bestemme hvilken gjenstand filosofien har, hvis den overhodet har noen. Filosofiens gjenstand er alt og ingenting. Den dreier seg blant annet om å erverve en oversikt over verden og vår kunnskap. Nå kunne vi kanskje si at dette er vitenskapenes rolle, men vitenskapene har aldri gitt oss noe slikt og blir i stadig mindre grad i stand til det på grunn av økende spesialisering og arbeidsdeling.

Riktignok finnes det vitenskapsfolk (og noen filosofer) som fabulerer om en «teori om alt», men det viser vanligvis bare hvor galt det kan gå når empirikere tar spranget ut i metafysikken.

Fra filosofiens begynnelse og frem til midten av forrige århundre var kosmologi en sentral filosofisk disiplin (selv om den ikke hadde nøyaktig samme status til alle tider), der blant annet spørsmålet om verdens grunnleggende struktur var sentralt. Men kosmologi, forstått som en «teori om alt», er i dag knapt synlig på det filosofiske kartet. I den grad noen i dag ville fremsette en «teori om alt», ville det normalt være en naturviter, ikke en filosof, som gjorde det. Disse teoriene møtes vanligvis med sterk skepsis av filosofer. Skepsisen skyldes at disse «teoriene om alt» vanligvis er sterkt reduksjonistiske og i realiteten bortforklarer mesteparten av den virkeligheten de foregir å gi en forklaring på. Siden filosofien skal gi oss en oversikt over verden og vår kunnskap, kan vi si at filosofiens gjenstand er alt. Det er ingen grenser for hvilke gjenstander og problemstillinger som kan være filosofisk relevante. På den ene siden undersøker filosofien de mest generelle spørsmålene som tenkes kan. Aristoteles stilte for eksempel spørsmålet om hva som kjennetegner «det værende som værende», det vil si hva en ting overhodet er. På den annen side diskuterer Aristo-

Hva er filosofi/2 Page 22 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



hva er filosofi

teles også alt mulig annet, fra frosker til fyllesyke, for å gå til motsatt ytterlighet. Det er neppe mulig å trekke noe klart skille her og hevde at gjenstander av én bestemt type hører inn under filosofien, mens andre gjenstander med nødvendighet ikke gjør det.

Samtidig kan man hevde at filosofien ofte ikke har noen gjenstand i det hele tatt, men snarere forholder seg til refleksjonen over gjenstander. Filosofien kan ha praktisk talt hva som helst som gjenstand, og nettopp derfor er det lite lovende å skulle definere den substansielt, det vil si ut fra dens innhold.

Mange hevder derfor at den ikke bør defineres ut fra sitt innhold, men ut fra en metode. Det finnes imidlertid et mangfold av metoder – for eksempel logisk analyse, dialektikk, hermeneutikk, dekonstruksjon – som det i like liten grad hersker konsensus om. Derfor er heller ikke dette særlig lovende.

Betegnelsen filosofi er blitt brukt om en mengde intellektuelle aktiviteter opp gjennom historien. I antikken finnes det ikke noe skille mellom filosofi og vitenskap, men etter hvert finner gradvis utskillelse av forskjellige vitenskaper sted – først astronomi, fysikk og kjemi, deretter psykologi og samfunnsvitenskap. Slik er filosofiens område blitt stadig mindre etter hvert som ulike deler av den er blitt selvstendige vitenskaper. Samtidig har ordet filosofi neppe noensinne tidligere blitt brukt på en mer ukritisk måte. Enhver bedrift med respekt for seg selv har «en filosofi» og sikter da gjerne til en eller annen generell retningslinje for forretningsdrift. Hvis man går inn på internettadressen www.philosophy.com, kommer man til et kosmetikkmerke. Går man inn på www.philosophy.org, kommer man til en side som kanskje kan beskrives som «filosofisk» i vid forstand – den er viet en form for new age – men har ytterst lite til felles med fagfilosofien. Ingen fagfilosofer vil hevde at deres aktivitet har nevneverdig mye til

Hva er filosofi/2 Page 23 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

kapittel 1. filosofi og ikke-filosofi



felles med verken kosmetikkmerket eller new age. «Filosof» er ingen beskyttet tittel – slik som tittelen «psykolog» – så enhver som måtte ønske det, kan kalle seg filosof. Donald Judd sa om kunsten: «Hvis noen sier at det er kunst, så er det kunst.» Kanskje det samme kan sies om filosofi: Noe er filosofi hvis noen sier at det er filosofi. Dette virker imidlertid for vilkårlig. Vi ønsker å vite hva det er som gjør noe til filosofi, hva alt det vi kaller filosofi, har til felles.

Det kan være fristende å ty til en variant av det institusjonelle kunstbegrepet vi finner innenfor kunstteorien. Denne teorien om kunst ble utviklet av Arthur Danto og George Dickie, og sier i grove trekk at kunst er det som er produsert av mennesker, og tilskrives status som kunstverk av personer som handler på vegne av visse institusjoner i kunstverdenen.

Overført til filosofien vil et verk være filosofisk hvis det betraktes som filosofisk av personer som er tilknyttet filosofiske institusjoner som gir dem mandat til å bestemme at noe skal betraktes som filosofi. I så fall burde jeg – i kraft av å være vitenskapelig ansatt ved et filosofisk institutt ved et universitet – kunne erklære nøyaktig hva som helst for å være filosofi. Men en slik teori er lite tilfredsstillende fordi det blir en rent utvendig bestemmelse, der det ikke er noen som helst egenskap ved objektets innhold eller form som ligger til grunn for tilskrivelsen av status som filosofisk. Det virker for vilkårlig at noe skal betraktes som filosofi bare fordi noen sier at det er filosofi. Vi må kunne angi grunner. Da blir spørsmålet hva disse grunnene er.

Spørsmålet «Hva er filosofi?» kan forstås som motivert av et behov for et skille mellom filosofi og ikke-filosofi. Man kan ønske å angi nødvendige og tilstrekkelige betingelser for med rette å kunne kalle noe filosofi. Vi ville da kunne si at en lære eller påstand er filosofisk hvis og bare hvis den tilfredsstiller

Hva er filosofi/2 Page 24 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM



hva er filosofi

kriteriene X, Y og Z. Men det finnes neppe noen som tror at man virkelig kunne enes om hva disse kriteriene skulle være.

Ett eller flere klare demarkasjonskriterier mellom filosofi og ikke-filosofi finnes ikke, og det er kanskje heller ikke ønskelig.

Wittgenstein hevder at det som gjør filosofen til filosof, er at vedkommende ikke er medlem av et «tankefellesskap». I så fall finnes det knapt noen filosofer overhodet. Enhver filosof tenker innenfor en skole eller i det minste innenfor en tradisjon. Det meste av filosofien foregår innenfor «normalvitenskapelige rammer», for å låne et uttrykk fra Thomas Kuhns vitenskapsfilosofi, det vil si at den foregår innenfor et paradigme. Paradigmet begrenser mulige teoretiske valg, og er vanligvis ikke selv gjenstand for undersøkelse. Det skaper enighet om hva slags antagelser som er berettigede, hvilke problemstillinger som overhodet er relevante, og hvilke metoder som er gangbare.

Normalvitenskapen kjennetegnes av at man stort sett ikke stiller spørsmål ved paradigmet, men tar det for gitt og arbeider innenfor det, med å videreutvikle og raffinere det. Det er stort sett slik man arbeider med filosofi, og i denne forstand er enhver tenker en del av et tankefellesskap. Den absolutt selvstendige tenkeren finnes ikke – heller ikke Wittgenstein selv.

På den annen side er det også noe riktig i Wittgensteins påstand. En fysiker som utelukkende arbeider normalvitenskapelig, uten noensinne å stille spørsmål ved paradigmet, kan være en fullgod fysiker. Derimot vil en filosof som aldri stiller spørsmål ved sitt eget paradigme – og derfor i en viss forstand stiller seg utenfor det – ikke være en fullgod filosof. Det er et krav om en selvkritisk innstilling som umuliggjør at man kan være genuin filosof og samtidig forplikte seg helt og fullt overfor et tankefellesskap. Filosofi er en aktivitet, ikke et sett læresetninger, metoder eller sannheter man rett og slett kan ta opp som en del av et tankefellesskap.

Hva er filosofi/2 Page 25 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM

kapittel 1. filosofi og ikke-filosofi



Videre lesning Generelle innføringer i filosofi

Böhme, Gernot: Einführung in die Philosophie. Weltweisheit – Lebensform – Wissenschaft (Suhrkamp, Frankfurt a.M. 1994).

Jaspers, Karl: Liten skole i filosofisk tenkning (oversatt av Finn Jor) (Aschehoug, Oslo 1967).

Lübcke, Poul (red.): Vor tids filosofi, 2 bind (Politikens forlag, København 1988).

Nagel, Thomas: What does it all mean? A Very Short Introduction to Philosophy (Oxford University Press, Oxford 1987).

Russell, Bertrand: The Problems of Philosophy (Oxford University Press, Oxford 1998 (1912)).

Solomon, Robert C.: The Big Questions (Harcourt Brace, Fort Worth 1982) Utaker, Arild: Å lese filosofi (Solum, Oslo 1983).

Filosofiens filosofi

Deleuze, Gilles og Félix Guattari: What is Philosophy? (Oversatt av H. Tomlinson og G. Burchill), (Verso, London/ New York 1994).

Jaspers, Karl: Was ist Philosophie? (Piper, München/Zürich 1996).

Nielsen, Kai: On Transforming Philosophy. A Metaphilosophical Inquiry (Westview Press Oxford/Boulder, Colorado 1995).

Næss, Arne: Hva er filosofi? (Pax, Oslo 1965).

Ragland, C.P. og Sarah Heidt (red.): What is Philosophy?

(Yale University Press, New Haven/London 2001).

9788215004105_2oppl.qxd:Omslag1.qxd

22-04-10

11:40

Side 1

2

FILOSOFI

ISBN 978-82-15-00410-5

9 788215 004105

www.universitetsforlaget.no

FILOSOFI

www.universitetsforlaget.no

Lars Fr. H. Svendsen

I

hva er Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. H. Svendsen (f. 1970) er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen og redaktør for Norsk filosofisk tidsskrift. Debutboken hans Kjedsomhetens filosofi (1999) ble en bestselger og utgis på dansk, svensk, engelsk, tysk, fransk, italiensk, russisk og nederlandsk. Kunst (2000), Ondskapens filosofi (2001) og Mennesket, moralen og genene (2001) har gledet mange lesere og skapt viktige debatter.

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er hva er FILOSOFI er et velskrevet, engasjert essay om filosofiens vesen, formål og muligheter. Forfatteren presenterer de viktigste filosofiske disipliner og diskuterer filosofiens forhold til vitenskap, litteratur og historie. Boken munner ut i en kritikk av dagens akademiske filosofi: Den har mistet kontakten med den allmennmenneskelige dimensjonen som utgjør dens grunnlag og gir den betydning. Først når filosofien setter vår selvforståelse på spill, blir den relevant.