Sidsel Bjerke Hommersand
historie, som tidligere er utgitt i boka med nettopp navnet Kunst. Når tema barn og kunst berøres, kommer man raskt inn på pedagogikk. Men hvordan er egentlig forholdet mellom pedagogikk og kunst? Et klokt kunstnerhode har sagt at all kunst er god pedagogikk, men det er ikke all pedagogikk som er god kunst. For Carl Dons dreier læring og skolens oppdrag seg om å søke etter det danningspotensialet som ligger i barns møte med kunst, slik at skolen både kan bidra til elevenes forståelse av hvem de er (det eksistensielle) og hva de skal bli (kunnskapsutviklingen), noe den innledende fortellingen også prøver å illustrere. Ifølge Anne Bamford står det ikke så bra til med kreative fag i den norske skolen. Ved i mindre grad å satse på de estetiske fagene gir skolen slipp på en gylden mulighet til å skape hele mennesker som bruker alle sanser, og til å styrke andre fag. Wenche Waagen setter i sin artikkel fokus på det samme; kunstens plass i skolen og andre læringsarenaer. Barn er ikke bare «becomings», de er «beings» og vil ha mening her og nå. I dagene etter 22. juli 2011 grep folk til musikken for å finne et uttrykk for et fellesskap og en maktesløshet som var vanskelig å formidle med det hverdagslige språket. «Vårt lille land» ble symbol for samhørighet og styrke, og «Til Ungdommen» vil fra da av og i fremtiden alltid ha en dobbelt klangbunn. Tale Næss nevner tomrommet som oppsto i juli 2011 i sin artikkel og beskriver hvordan barnet griper an virkeligheten og lager seg historier og universer uten å tenke over at det er det de gjør. Barnets og den voksnes verden er et trappetrinn fra hverandre. Hvordan kan de møtes? At kunst og estetiske opplevelser er noe for alle uansett alder, tar Lise Hovik, Maja R. Olsson og Maria Øksnes for seg i sine artikler. Babyer kan oppleve og ha
glede av kunst, selv uten et rikt ordforråd. Det handler om å utfordre etablerte oppfatninger om både kunst og barn. Olsson og Øksnes bruker barnehagen som arena, og viser hvordan man kan bryte ned en gitt praksis og gi estetikken en viktig plass, og dermed få en rikere barnehage. Litteratur kan være en «dobbelt gave», skriver Petra Helgesen. Både som litteratur i seg selv, men også som en formidlet opplevelse. Spørsmålet er hvordan man formidler. Heidi Linde forteller om et forfattermøte som åpnet øynene for en ny verden og en skrivende fremtid. Suzanne Osten og Elisabeth Helland Larsen skriver om sterke opplevelser av kunsten i praksis. En sykehusklovn som gir syke barn et friminutt fra alvor, men som beholder alvoret i røde neser, latteren og gjøgleriet. Osten beskriver hvordan teater skapes sammen med publikum, der man er lydhør for hverandre og har en dialog mellom scenegulvet og tilskuerplassen. Atle Knudsen og Vera Micaelsen snakker om kunsten som opplevelse, og noe som berører, og viktigheten av å gjøre ting på en ordentlig måte. Og ikke minst, barn har rett på bredde. Ingrid Hafstad og Vibeke Fürst Haugen forteller om hvordan NRK Super hele tiden jobber med utgangspunkt i en ung målgruppe og hva de trenger av opplevelser gjennom grøss og humor. Joacim Lund beskriver hvordan et voksent blikk møter barndommens arena, der samme hus rommer to verdener. Ronnie MAG Larsen forteller hvordan det å bli oppmuntret i barndommen setter spor i livet videre. Kunst kan utvikle, og kunst gjør inntrykk. Ingrid Dokka beskriver hvordan filmkunst kan påvirke barn på ulikt utviklingstrinn, og at man bør kjenne barn og deres måte å oppleve på når man skaper kunst for dem. Barn har også en annen hverdag i dag, enn den
18
Barn, kunst og kultur.indd 18
09.08.13 15:05