Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring: En pluralistisk og kritisk tilnærming til bære by Universitetsforlaget

Storyline er en tilnærming til undervisning og læring hvor elever og lærere lager en fortelling sammen. Denne fortellingen danner rammen og konteksten for ulike hendelser som legger til rette for at elevene får eierskap til og medvirkning i eget læringsforløp. Storyline er elevsentrert og tar i bruk aktive og utforskende metoder, og tilnærmingen innbyr til tverrfaglige og temabaserte undervisningsforløp hvor de estetiske læreprosessene står sentralt.   Forfatterne løfter frem kritiske aspekter, muligheter og utfordringer ved å gjennomføre storyline i ungdomsskole og videregående skole. Bærekraftig utvikling, som et av de tre tverrfaglige temaene i Kunnskapsløftet 2020, er en fellesnevner i de ulike kapitlene. Den pedagogiske tilnærmingen gir muligheter til å utforske virkelighetsnære hendelser og utfordringer som av natur er fagovergripende. Boken inneholder varierte eksempler på storylineopplegg tilpasset ulike trinn og elevgrupper, både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Disse vil kunne fungere som hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline. I tillegg gir antologien innsikt i både teoretiske og didaktiske perspektiver ved storyline. Forfatterne argumenterer for at storyline åpner opp for en helhetlig forståelse av fenomener ved å benytte en undersøkende og kritisk tilnærming. Antologien henvender seg til lærerstudenter, lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative, utforskende og kreative undervisningsformer. Redaktører for boken er Gitte Cecilie Motzfeldt, Ragnhild Louise Næsje, Margaretha Häggström, Stein Arnold Berggren og Kristine Høeg Karlsen.

ISBN 978-82-15-06094-1

STORYLINE I UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 1

12.12.2023 12:18

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 2

12.12.2023 12:18

Gitte Cecilie Motzfeldt, Ragnhild L. Næsje, Margaretha Häggström, Stein A. Berggren og Kristine Høeg Karlsen (red.)

STORYLINE I UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft

universitetsforlaget

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 3

12.12.2023 12:18

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023 ISBN 978-82-15-06094-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesse organ for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Aksell AS Boken er satt med: Minion Pro 11/14 Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

NO - 1470

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 4

12.12.2023 12:18

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 1 Storyline med de eldste elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gitte Cecilie Motzfeldt og Margaretha Häggström Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tverrfaglig og pluralistisk arbeid i skolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokens struktur, innhold og målgruppe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 15 16 18

DEL 1 EN PLURALISTISK OG KRITISK TILNÆRMING TIL BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kapittel 2 Storyline og bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gitte Cecilie Motzfeldt, Margareta Häggström og Kristine Høeg Karlsen Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning på storyline brukt i undervisning for bærekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åpne dører mot verden og framtiden: bærekraft i LK20 . . . . . . . . . . Hva er storyline?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tematisk ramme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hendelsene i et storylineforløp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etablering av miljø og rollefigurer i en storyline . . . . . . . . . . . . . . Fagsløyfe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 5

25 25 27 31 34 35 36 41 45

12.12.2023 12:18

Innhold

Fagovergripende perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 Bærekraftig utvikling i tre univers. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annika Wetlesen, Siv Eie og Gitte Cecilie Motzfeldt Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftig utvikling – sammenhenger og motsetninger . . . . . . . . . Utdanning for miljø- og bærekraft – ulike tilnærminger . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftig utvikling i tre univers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenhenger og motsetninger mellom dimensjonene . . . . . . . Sammenhenger og motsetninger mellom geografiske skalaer . . . Kollektive og politiske handlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det gode bærekraftige livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4 Å forestille seg en annerledes framtid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Margaretha Häggström og Gitte Cecilie Motzfeldt Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historiefortelling og dramaturgi i storyline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidligere forskning: historiefortellingens funksjon . . . . . . . . . . . . . . Historiefortellingens forestillingsmuligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftig utvikling som forestilling og idé. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Futures literacy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fire kompetanser for futures literacy og storyline. . . . . . . . . . . . . Tre eksempler på ukjente forestillingsverdener . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den mystiske lukten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjøbyen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjon: dramaturgiens betydning i historiefortellingen. . . . . . . . Avsluttende kommentarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 6

46 49

54 54 55 57 60 61 62 65 68 69 71 74

78 78 80 81 83 84 85 87 88 89 92 94 96 98

12.12.2023 12:18

Innhold

DEL 2 FEM PRAKTISKE UNDERVISNINGSOPPLEGG Kapittel 5 Velkommen til ditt framtidige smarthus: en storyline om el-bedriften Grønn strøm AS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kristine Høeg Karlsen og Gini Lockhart-Pedersen Kontekst, rollefigurer og fagfornyelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevbedrift som del av rammefortellingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold og hendelser i storylineforløpet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etablering av elektriker-bedriften og de ansatte. . . . . . . . . . . . . . . Anbudet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulykken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Invitasjon til internasjonal kongress. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Besøk fra Økokrim. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Festen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammefaktorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6 Lenge leve jorda og vi som bor på den: en storyline om en aktiv miljøgruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bente Rom Øysæd, Åse Paulsen Skiftun og Kristine Høeg Karlsen Temaet, miljøet og rollefigurene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold og hendelser i storylineforløpet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byen vår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdom og miljøspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den skumle tekstillappen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vårt forbruk i globalt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjenbruksmarkedet vårt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding av et storylineforløp og mulighet for vurdering. . . . . . . .

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 7

105 105 106 108 109 114 116 118 119 120 122

125 125 127 128 129 133 135 136 139

12.12.2023 12:18

Innhold

Kapittel 7 Sjøbyen: en storyline om bærekraftig byutvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . Siv Eie og Marit Storhaug Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læreplanen og kompetanser for en bærekraftig framtid. . . . . . . . Organisering og forberedelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontekst og rollefigurer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppstart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold og hendelser i storylinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ta stilling! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klimaskeptikerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Idédeling i tverrgrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning av storylinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Evaluering og oppsummering av erfaringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritisk blikk på Sjøbyen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 8 Den mystiske lukten: en storyline om et norsk elvedeltasamfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kristine Høeg Karlsen, Hanne Eik Pilskog, Gitte Cecilie Motzfeldt og Gini Lockhart-Pedersen Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontekst, rollefigurer og fagfornyelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold og hendelser i storylineforløpet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etablering av miljøet og rollefigurene i storylinen . . . . . . . . . . . . Konkurransen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faren: Den mystiske lukten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kåring og fest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammefaktorer og materiell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 8

142 142 143 144 145 146 148 148 149 150 151 152 154

159

159 160 161 162 169 170 174 174

12.12.2023 12:18

Innhold

Kapittel 9 Anne Frank: en historisk storyline om andre verdenskrig. . . . . . . . . . . Solveig Anita Høeg, Gitte Cecilie Motzfeldt og Margaretha Häggström Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre verdenskrig og læreplanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planleggingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etablering av tema og rollefigurer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hendelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opptakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervju med BBC. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jødeforfølgelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevrefleksjon og diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frigjøringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kort om evalueringen og gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid med kontroversielle temaer i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

178 178 179 181 183 183 185 187 188 189 190 191 192

DEL 3 TVERRFAGLIGHET OG PROFESJONSSAMARBEID Kapittel 10 «Du får en mye mer ‘hands-on-feeling’ på hva du bruker matematikken til». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Johan Bredberg og Monica Nordbakke Matematikk og storyline. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskningsoversikt og teoretiske perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur knyttet til storyline med matematikk inkludert. . . . . . Undervisningskunnskap i matematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å anvende undervisningskunnskap i framtidig lærerprofesjon. . Metodisk tilnærming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studiens kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Datakilder og utvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyseprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritiske bemerkninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse av intervjuene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 9

199 199 201 201 202 203 204 205 205 206 207 208

12.12.2023 12:18

Innhold

Matematikken i Elvedelta og bærekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . Storyline som tilnærming til undervisning og læring. . . . . . . . . . Lærerstudentene om å bruke storyline som tilnærming til undervisning og læring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 11 Kunst og håndverk i tverrfaglig arbeid – dilemmaer og muligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Solveig Toft Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunst og håndverk som fag og metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjerneelementene som mal for kunst- og håndverksoppgaver . . Kunst- og håndverksoppgavene i storylinen Den mystiske lukten. . . Oppgaven «Lage deltalandskap». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaven «Lage rollefigurer». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunst og håndverk i storyline: fag og/eller metode?. . . . . . . . . . . . . . Håndverksferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 12 Elevmedvirkende vurderingspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kristine Høeg Karlsen, Gitte Cecilie Motzfeldt og Margaretha Häggström Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye vurderingspraksiser med innføring av Kunnskapsløftet . . . . Underveisvurderingstekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidligere forskning på storyline og vurdering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Storyline og språk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Storyline og motivasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Storyline, eierskap og problemløsning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Storyline og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rom for medvirkning underveis i et storylineforløp. . . . . . . . . . . . . .

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 10

208 210 212 214 215

220 220 221 223 227 227 229 230 231 232

235

235 237 237 238 239 240 241 241 242 242

12.12.2023 12:18

Innhold

Mapper som elevmedvirkende underveisvurdering . . . . . . . . . . . Vurderingsarbeid gjennom multimodale og kreative aktiviteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurderingsarbeid gjennom Tren tanken-didaktikk . . . . . . . . . . . . Vurderingsarbeid ved bruk av lærings- og filosofiske samtaler. . Vurderingsarbeid ved bruk av drama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurderingsarbeid ved bruk i muntlig elevarbeid. . . . . . . . . . . . . . Å lykkes med tilbakemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende kommentarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 13 Et frø for framtiden: et case-narrativ om læreres profesjonsfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gini Lockhart-Pedersen og Kristine Høeg Karlsen Bærekraft på timeplanen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To storyliner om bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SYOM AS – storyline om redesign og gjenbruk. . . . . . . . . . . . . . . Analyse av handlingene som utspiller seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skaperglede som trigger for et «vi» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et grønt grasrotinitiativ. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra erfaring til handling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mot et profesjonsfellesskap for bærekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

243 245 245 250 251 253 255 256

263 263 266 267 271 272 274 276 277 280

Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 11

12.12.2023 12:18

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 12

12.12.2023 12:18

Forord

Ved Høgskolen i Østfold er det et stort undervisnings- og forskningsmiljø knyttet til storyline som tilnærming til læring og undervisning ved grunn skolelærerutdanningene 1–7 og 5–10. Ulike fag bidrar med viktige perspektiver til et tverrfaglig samarbeid som kommer studentene på begge utdanningene til gode. Denne antologien er et resultat av den forskningen og utviklingen vi har gjort over tid. Vi ønsker at andre også skal kunne ta del i en morsom og kreativ hverdag gjennom storyline. Samarbeidet vi har ved Høgskolen i Østfold, er unikt og har bidratt til felles innsats på tvers av fagområder, fagtradisjoner og institusjoner. Antologien har derfor bidragsytere fra ulike fagmiljøer både i inn- og utland. Antologien har flere vitenskapelige bidrag, men er også en praktisk bruksbok for gjennomføring av storyline i skolen. Vi takker alle bidragsyterne for gode bidrag som vi håper kan være til nytte og inspirasjon til tverrfaglig undervisning i skolen. Takk også til ansatte i Universitetsforlaget, en spesiell takk til forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst for god veiledning og tilbakemelding underveis. Remmen, desember 2023 Gitte Cecilie Motzfeldt, Ragnhild Louise Næsje, Margaretha Häggström, Stein Arnold Berggren og Kristine Høeg Karlsen

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 13

12.12.2023 12:18

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 14

12.12.2023 12:18

Kapittel 1

Storyline med de eldste elevene Gitte Cecilie Motzfeldt og Margaretha Häggström

Innledning Storyline som tilnærming til undervisning og læring ble utviklet ved Jordan Hill College for Education i Glasgow 1965 av lærerutdannerne Sally Harkness, Steve Bell og Fred Rendell (Bell & Harkness, 2013). Ut fra et helhetlig perspektiv på læring og undervisning utviklet de en elevsentrert tilnærming ved bruk av aktive og utforskende metoder. Denne måten å tenke læring og undervisning på sto i sterk kontrast til den rådende frontalundervisningen på 60-tallet i Skottland som hovedsakelig innebar kunnskapsoverføring fra lærere til elever. Storyline ble utviklet som en tverrfaglig tilnærming til elevenes læring, som skulle hjelpe lærerne i arbeidet med fagovergripende temaer. Undervisningen går ut på at læreren lager en fortelling eller en historie sammen med elevene. Denne fortellingen drives framover ved hjelp av spesielle virkemidler, som hendelser, skapende aktiviteter og av deltakende rollefigurer (se kap. 2 i boken). Sammen bygger elevene en verden der historien utspiller seg. Både hendelser fra virkeligheten, her og nå eller fra fortiden, eller et oppdiktet univers, rammer dermed inn fortellingen som utforskes i læringsfellesskapet og muliggjør betraktninger fra ulike perspektiver. I denne antologien tilbyr vi studenter og lærere nødvendige verktøy for å kunne planlegge og vurdere et tverrfaglig storylineforløp i lærerteamet sitt. Ulike typer storyliner blir presentert for å gi leseren gode eksempler på hvordan de kan utvikle en egen storyline, og arbeide med denne tilnærmingen i lys av fagfornyelsen 2020 (LK20). Vi diskuterer ulike didaktiske muligheter og

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 15

12.12.2023 12:18

Gitte Cecilie Motzfeldt og Margaretha Häggström

utfordringer i arbeidet med storyline i skolen, blant annet for å muliggjøre tilpasning til ulike trinn og elevgrupper. Antologien har også seks vitenskapelige kapitler. Disse diskuterer hvordan storyline som tilnærming til læring kan bidra til undervisning om, for og gjennom bærekraftig utvikling. Det kan du lese mer om i kapittel 2. Storyline som tilnærming til undervisning og læring egner seg godt i arbeid med de eldste elevene. Ved å legge til rette for et tverrfaglig samarbeid kan elevene gå i dybden og utforske temaer, samtidig som de må oppøve sin kritiske sans på tvers av fag. Ferdigheter som kritisk tenking, problemløsning, kreativitet, utforsking og innovasjon, kommunikasjon og samarbeid står sentralt og reflekteres i politiske dokumenter verden rundt. Denne pedagogiske tilnærmingen gir muligheter til å gjenspeile reelle hendelser og samtidens utfordringer som av natur er fagovergripende. Storyline har etter hvert spredt seg til store deler av verden og blir i dag brukt i hele utdanningssystemet i ulike fag og disipliner; fra grunnskole via videregående skole til høyere utdanning. I denne antologien presenterer vi perspektiver på storyline på trinn 8–13, det vil si ungdomsskole og videregående opplæring. Vi analyserer og drøfter kritiske aspekter og utfordringer ved implementering av storyline i ungdomsskolen og i videregående skole, blant annet gjennom et utvalg storyliner. Bærekraftbegrepet blir tolket ulikt, er sammensatt og består av flere dimensjoner: miljø-, den økonomiske og den sosiale dimensjonen. Vi håper at du som leser lar deg inspirere av disse storylinene, hvor vi prøver å belyse spørsmål som: På hvilken måte kan storyline inkludere ulike forståelser slik at elevene kan utforske bærekraftige løsninger? På hvilken måte møter elevene ulike praktiske og etiske dilemmaer koblet til bærekraftig utvikling? Hvordan utforskes fagenes egenart og kjerneområder i møte med tverrfaglig undervisning? Kanskje får du lyst til å gjennomføre storyline i ditt team, sammen med dine elever.

Tverrfaglig og pluralistisk arbeid i skolen I denne antologien løfter vi særlig arbeid med det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Ifølge Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal undervisningen blant annet «legge til rette

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 16

12.12.2023 12:18

Kapittel 1 Storyline med de eldste elevene

for at elever forstår grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres» (Kunnskapsdepartementet, 2020/overordnet del 2.5.3). Vi står overfor en rekke kriser og utfordringer nasjonalt og globalt. Klimakrise, flyktningkriser, pandemier, tap av natur og artsmangfold, krig og konflikter og dessuten økt ulikhet i verden er noen av disse. Krisene er komplekse og kan gjenkjennes og diskuteres i mange av skolens fag, samtidig som det utfordrer måten vi organiserer innholdet i undervisningen på (Eie & Motzfeldt, 2020). Forskere innen bærekraftig utvikling understreker at skolen må ha et pluralistisk perspektiv som engasjerer elevene, og som tør og evner å involvere både følelser og kritisk tenking (Ojala, 2015). Vi argumenterer for at storyline kan åpne opp for sammenhengforståelse mellom fagområder, med en utforskende og kritisk tilnærming. Dette muliggjør sansing og kreativitet i et læringsfellesskap. Det er bred enighet blant forskere i dag om at det kreves en overgang til deltakende undervisnings- og læringsmetoder som gir studentene mulighet til å ta stilling til, endre og agere (Wals, 2015; Jickling et al., 2018). Det er særlig viktig når elevene arbeider med komplekse og sammensatte problemstillinger som for eksempel arbeid med de tre tverrfaglige teamene i LK20: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling (Eie & Motzfeldt, 2022). Temaene har mange felles berøringsflater og kan forstås som en rød tråd i tolking av LK20. I arbeid med medborgerskap og myndiggjøring kan elevene øke kompetansen på livsmestring og muligheter til å vurdere og ta gode, informerte valg. En bærekraftig samfunnsutvikling er viktig for vår folkehelse, for lokal og global matsikkerhet og tilpasning til klimaendringer; spesielt for mennesker som lever i sårbare områder med mye tørke og ekstremvær. Livsmestring kan også handle om identitetsutvikling og fellesskap, og troen hver enkelt av oss har på at samfunnsstrukturer og demokratiet vårt kan løse framtidens utfordringer. Demokrati og medborgerskap er en forutsetning for å kunne utfordre de politiske og økonomiske maktstrukturene i samfunnet som er årsak til blant annet fattigdom og ulikhet, klimautslipp og reduksjon av biologisk mangfold. Verden er ikke inndelt i fagdisipliner, og skolen bør derfor i større grad speile reelle utfordringer i ulike samfunn. De tverrfaglige temaene er et forsøk på nettopp det, samtidig som de utfordrer de tradisjonelle rammebetingelsene i skolen der deler av virkeligheten presenteres i adskilte sekvenser kalt skoletimer.

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 17

12.12.2023 12:18

Gitte Cecilie Motzfeldt og Margaretha Häggström

Storyline tilrettelegger for en elevaktiv og tverrfaglig undervisning i tråd med Education for Sustainable Development (2013) og kompetanser for det 21. århundre (Competence frameworks, 2016). Boken gir ulike eksempler på hvordan skolens undervisning gjennom storyline og bærekraftig utvikling kan styrke elevenes forutsetninger for å bidra med kunnskaper og ferdigheter som kritisk tenking, refleksjon, utforsking, kreativ læring og sansing og handlingskompetanse, på tvers av fagområder. Dette er kompetanser elevene trenger for å møte en forutsigbar framtid. Storyline har et stort potensial for å oppøve slike ferdigheter, og for å hjelpe til å forstå vanskelige begreper og komplekse sammenhenger. Samtidig gir storyline gode muligheter for variasjon i undervisningen og for varierte rammer hvor elevene selv må bidra med både forkunnskaper og erfaringer. Ved å ha en utforskende tilnærming til læring vil dette kunne bidra til økt motivasjon og engasjement for elever på ungdomstrinnet og i den videregående opplæringen. Gjennom et storylineforløp oppstår det nettopp overraskende hendelser som har som mål å stimulere til engasjement og utforsking, undring og nye forestillinger og perspektiver i læringsfellesskapet.

Bokens struktur, innhold og målgruppe Boken inneholder totalt 13 kapitler, inkludert denne introduksjonen. Av disse kapitlene er det fem som beskriver og redegjør for planlegging, innhold og gjennomføring av ulike storyliner som egner seg i undervisning på ungdomsskole og i videregående opplæring. I tillegg inneholder boken seks vitenskapelige kapitler som fra ulike perspektiver setter søkelys på bærekraftig utvikling som tematikk. Disse seks kapitlene har vært gjenstand for en dobbel fagfelleprosess, hvorav en er åpen og den andre er blind. Alle de vitenskapelige bidragene drøfter ulike måter å minske gapet mellom teori og praksis på. Praktiske estetiske læringsprosesser kjennetegner storyline, og det er viet et kapittel til kunst- og håndverksfagets plass i storyline. Kapitlene synliggjør didaktiske implikasjoner og et kritisk blikk på arbeid med storyline og bærekraftig utvikling i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Antologien har en tredelt struktur. I del 1, En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraftig utvikling, starter vi med å presentere noen rammer for å planlegge og gjennomføre storyline

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 18

12.12.2023 12:18

Kapittel 1 Storyline med de eldste elevene

for de eldste elevene. I kapittel 2, av Gitte Cecilie Motzfeldt, Margaretha Häggström og Kristine Høeg Karlsen, redegjør vi for begrepet bærekraftig utvikling og bærekraftperspektiver som ligger til grunn for denne antologien. I dette kapitlet analyseres og presenteres også de fem virkemidlene i storyline, og disse diskuteres i lys av fagovergripende undervisning og læring. Kapittel 3, Bærekraftig utvikling i tre univers, gjør et dypdykk inn i bærekraftig utvikling som tematikk, hvis formål er å presentere en analyse og drøfte ulike tilnærminger til bærekraft som kommer til uttrykk i utvalgte storylineopplegg utviklet for ungdomstrinnet. Kapitlet er skrevet av Annika Wetlesen, Siv Eie og Gitte Cecilie Motzfeldt. Videre, i kapittel 4, Å forestille seg en annerledes framtid, drøfter Margaretha Häggström og Gitte Cecilie Motzfeldt muligheter for å utvikle elevenes forestillingsevne for en annerledes framtid ved hjelp av historiefortellingen i en storyline. Denne analysen og drøftingen tar utgangspunkt i tre av de praktiske storylinene inkludert i del 2 av boken. I del 2, Fem praktiske undervisningsopplegg, presenteres fem ulike storylineopplegg rettet mot ungdomsskolen og videregående opplæring hvor alle har et overordnet søkelys på bærekraftig utvikling. De fem storylinene har ulikt siktemål og formål, der de fire første er her-og-nå-storyliner, mens den femte er en historisk storyline. I kapittel 5 presenterer Kristine Høeg Karlsen og Virginia Lockhart-Pedersen en her-og-nå-storyline som de har kalt Velkommen til ditt framtidige smarthus, som setter søkelys på sosial bærekraft. Opplegget er utformet med tanke på VG1 spesielt. I Storylinen Lenge leve jorda og vi som bor på den i kapittel 6 redegjør Åse Skiftun, Bente Øysæd og Kristine Høeg Karlsen for en her-og-nå-storyline også for videregående opplæring, men som tar for seg bærekraft som tematikk. Deretter følger to her-og-nå-storyliner som er laget for lærerstudenter på grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn og er spesielt tilpasset fagplanen i samfunnsfag og naturfag der ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling er sentralt innhold. Den første er kapittel 7 og heter Sjøbyen, skrevet av Siv Eie og Marit Storhaug. Denne storylinen er revidert for gjennomføring på ungdomsskolen, og hovedvekten ligger på utforsking av bærekraftig byutvikling. Klimaendringer med dets konsekvenser er sentralt i storylinen. Den andre, kapittel 8, heter Den mystiske lukten og utforsker spenninger mellom bevaring av verdifulle naturområder som elvedeltaer, eller omgjøring av slike områder til jordbruk, industriutvikling og bosetning. Denne storylinen er skrevet av Kristine Høeg Karlsen, Hanne Pilskog, Gitte

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 19

12.12.2023 12:18

Gitte Cecilie Motzfeldt og Margaretha Häggström

Cecilie Motzfeldt og Virginia Lockhart-Pedersen. Den historiske storylinen, Anne Frank, er basert på Anne Franks dagbok og skrevet av Solveig Høeg, Gitte Cecilie Motzfeldt og Margaretha Häggström. Dette er kapittel 9 og omhandler utbruddet av 2. verdenskrig i Norge og Europa. Elever går inn i rollen som jøder og lærere som nazister, og her får elevene en kraftfull, sanselig opplevelse og historiebevissthet. Del 3, Tverrfaglighet og profesjonssamarbeid, består av både vitenskapelige og faglige kapitler som på ulik måte framhever arbeid i profesjonsfellesskapet med tanke på vurdering og samarbeid, og utvikling av fagspesifikk kompetanse som matematikk og kunst og håndverk. I kapittel 10, Du får en mye mer ‘handson-feeling’ på hva du bruker matematikken til, får vi et innblikk i betydningen av matematiske perspektiver for lærerstudenter i arbeid med storyline. Kapitlet er skrevet av Johan Bredberg og Monica Nordbakke. I kapittel 11, Kunst og håndverk i tverrfaglig arbeid, redegjør Solveig Toft for kunst- og håndverksfagets plass i storyline der praktisk-estetiske læringsprosesser kompletterer teoritunge fag på en kreativ måte. I kapittel 12, Elevmedvirkende vurderingspraksis, drøfter Kristine Høeg Karlsen, Gitte Cecilie Motzfeldt og Margaretha Häggström muligheter for å arbeide med elevmedvirkende vurderingsformer i et tverrfaglig storylineforløp. Det er spesielt søkelys på hvordan virkemidlene i en storyline kan tilrettelegge for kompetanseutviklende underveisvurdering i lys av LK20. Boken avsluttes ved at Virginia LockhartPedersen og Kristine Høeg Karlsen drøfter storyline som et profesjonsfaglig fellesskap, i kapittel 13, Et frø for framtiden: Et case-narrativ om læreres profesjonsfellesskap. Her analyseres læreres refleksjoner i forbindelse med implementering av et tverrfaglig undervisningsopplegg om bærekraft. Boken retter seg først og fremst mot grunnskolelærerstudenter og PPUstudenter, men også mot lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere og dessuten forskere og andre yrkesgrupper i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om storyline som tverrfaglig tilnærming til undervisning brukt på ungdomsskolen og i videregående opplæring. Antologien presenterer utvalgte bidrag fra praksisfeltet og lærerutdanningene, og har som mål å belyse sentrale aspekter ved storyline som en elevaktiv og kreativ tilnærming til undervisning i dagens skole.

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 20

12.12.2023 12:18

Kapittel 1 Storyline med de eldste elevene

Litteratur Bell, S. & Harkness, S. (2013). Storyline: Promoting language across the curriculum. United Kingdom: United Kingdom Literacy Association (UKLA). Eie, S. & Motzfeldt, G. C. (2022). Å forstå verden gjennom geografi. I R. Mikkelsen og P. J. Sætre (red.), Geografididaktikk for klasserommet (4. utg., s. 13–53). Cappelen Damm Akademisk. Jickling, B., Blenkinsop, S., Timmerman, N. & De Danann Sitka-Sage, M. (red.). (2018). Wild pedagogies touchstones for re-negotiating education and the environment in the anthropocene. Palgrave MacMillan. https://doi.org/10.1007/978-3-319-90176-3_1 Karlsen, K. H. & Lockhart-Pedersen, V. (2020). Story-based Cross-Curricular Teaching and Learning: A Systematic Mapping of the Research Literature on The Scottish Storyline Approach. Teaching through Stories: Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education. I K. H. Karlsen & M. Häggström (red.), Teaching through Stories. Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education (s. 393–432). Münster: Waxmann. Karlsen K. H. & Häggström, M. (2020). Teaching through Stories: The Storyline Approach in Teacher Education. I K. H. Karlsen & M. Häggström (red.), Teaching through Stories. Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education (s. 11–30). Münster: Waxmann, 11. Karlsen K. H., Motzfeldt, G. C., Pilskog, H. E., Rasmussen, A. K. & Halstvedt, C. B. (2020). An Exploration of the «Mimetic Aspects» of Storyline Used as a Creative and Imaginative Approach to Teaching and Learning in Teacher Education. I K. H. Karlsen & M. Häggström (red.), Teaching through Stories. Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education (s. 99–123). Münster: Waxmann. Karlsen K. H. & Häggström, M. (2020). Teaching through Stories. Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education.Waxmann. Kunnskapsdepartementet (2020). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Pedlex. Fagbokforlaget. Ojala, M. (2015). Hope in the face of climate change: Associations with environmental engagement and student perceptions of teachers’ emotion communication style and future orientation. The Journal of Environmental Education, 46(3), 133–148. https://doi.org/10.1080/00958964.2015.1021662 Wals, A. (2015). Beyond unreasonable doubt. Education and learning for socio-ecological sustainability in the anthropocene. Wageningen University. https://arjenwals.files. wordpress.com/2016/02/8412100972_rvb_inauguratie-wals_oratieboekje_v02.pdf

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 21

12.12.2023 12:18

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 22

12.12.2023 12:18

Del 1

En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraftig utvikling

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 23

12.12.2023 12:18

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 24

12.12.2023 12:18

Kapittel 2

Storyline og bærekraftig utvikling Gitte Cecilie Motzfeldt, Margareta Häggström og Kristine Høeg Karlsen

Lærere skal tilrettelegge for en helhetlig undervisning for bærekraftig utvikling, men det kan være vanskelig å balansere en realistisk formidling av de utford ringene vi står overfor, med framtidshåp og tro på at det går an å skape en bærekraftig verden. Dette stiller store krav til skolens utdanning og til lærerens pedagogiske tilnærming til undervisning om komplekse utfordringer. I dette kapitlet drøfter vi hvordan storyline som en utforskende, tverrfaglig og reflek terende tilnærming til læring kan tilrettelegge for perspektivmangfold, dybde læring og framtidshåp i undervisningen for bærekraftig utvikling, sett i lys av Kunnskapsløftet 2020.

Innledning Sammenlignet med tidligere læreplaner har bærekraftig utvikling fått stadig mer oppmerksomhet i skolen de siste årene, spesielt etter innføringen av Kunnskapsløftet 2020 (LK20). I LK20 er bærekraftig utvikling både et tverrgående tema for de fleste fag og egne kjerneelementer i samfunnsfag og geografi. Forståelsen av bærekraftig utvikling i LK20 er fundamentert i Brundtland-kommisjonen opprinnelig definisjon av begrepet i Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987: «Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov» (s. 42). Denne definisjonen har blitt et slags allemannseie og tolkes og anvendes på mange

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 25

12.12.2023 12:18

Gitte Cecilie Motzfeldt, Margareta Häggström og Kristine Høeg Karlsen

måter med ulike forståelser. Over tid har derfor definisjonen av bærekraftig utvikling blitt kritisert og problematisert gjennom medier og forskning. Begrepet har blant annet blitt kritisert for å skjule makt og interessemotsetninger (Klein, 2020). Hvem vil utvikling være bærekraftig for; deg, meg, minoriteter, majoriteter, et lokalsamfunn eller en region, og hvorfor har politiske partier ulike løsninger på bærekraftig samfunnsutvikling? Bærekraftig utvikling har altså ingen opplagte mottakere, og heller ingen svar, og er dermed preget av verdispørsmål som muliggjør ulike forståelser. Det er derfor nødvendig å stille de åpne, kritiske og utforskende spørsmålene i undervisningen. I LK20 er det fremmet en helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling gjennom å vektlegge sammenhenger mellom de tre dimensjonene; den sosiale, den økonomiske og den miljømessige dimensjonen. Den sosiale dimensjonen handler blant annet om likestilling, arbeid, kulturmangfold, rettigheter, men også om forståelsen av ulike sosiale institusjoners rolle i utvikling og endring. Den økonomiske dimensjonen handler om å sikre mennesker økonomisk trygghet, om fattigdom og ulikhet, og om potensialet for økonomisk vekst for mennesker og samfunn. Den miljømessige dimensjonen handler om miljøet, klima, naturmangfoldet og økosystemer, og om menneskets innvirkning på miljøet. Disse tre dimensjonene henger nøye sammen og fordrer en tverrfaglig tilnærming i forståelse av kompleksiteten i spørsmål om bærekraft. Det er i skjæringspunktet mellom disse tre dimensjonene vi kan fremme bærekraftige løsninger (UNESCO, 2017). Men det er også her vi vil finne spenningsforhold, dilemmaer og interessekonflikter. Spenningsforhold kan være å bygge ut vindmøller i uberørt natur fordi det er behov for mer fornybar energi, i motsetning til å ivareta den uberørte naturen og naturmangfoldet fra støy og nedhogging. En annen interessekonflikt finner vi mellom økonomisk vekst basert på leting og produksjon av olje og gass, og å fase ut fossilt brensel, som er spesielt skadelig for klodens klima. Spenningsforholdet i samspillet menneske og natur er grunnleggende i forståelse av bærekraftig samfunnsutvikling. Eie og Motzfeldt (2022) poengterer at undervisning for bærekraftig utvikling bør tilrettelegge for at elevene skal forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan disse kan håndteres. Derfor berører bærekraftig utvikling også ideologiske og politiske dilemmaer blant annet ved å skulle forstå hvordan ulike ressurser er fordelt i samfunn, og mellom mennesker i ulike samfunn. Makt- og normkritiske perspektiver bør belyses

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 26

12.12.2023 12:18

Kapittel 2 Storyline og bærekraftig utvikling

og analyseres i arbeid med økonomisk, sosial og kulturell samfunnsutvikling (jf. kap. 3, Wetlesen, Eie & Motzfeldt, 2023). I tillegg handler bærekraftig utvikling om å forstå menneskers levesett og ressursbruk, både urfolks- og minoritetsperspektiver, og hvilke konsekvenser menneskers levesett har lokalt, regionalt og globalt; altså et flerskalaperspektiv (Eie & Motzfeldt, 2022). Tverrfaglig læring er en grunnleggende forståelse for sammenhenger (Sunde & Christensen, 2022, s. 13). Å forstå sammenhenger kan gi en bedre forståelse av ulike fenomener og deres årsaker og utbredelse. Barn og unge skal håndtere dagens og morgendagens utfordringer. Vår felles framtid er avhengig av at kommende generasjoner tar vare på jorda vår. Verden vi lever i, er tverrfaglig, og det mener vi bør ha betydning for hvordan skolene forstår tverrfaglig undervisning og elevenes ferdighetsutvikling i arbeid med bærekraftig utvikling. Så hvordan kan vi da operasjonalisere tverrfaglig læring i undervisningssituasjoner? En måte å gjøre dette på er å bruke storyline. Storyline er en tverrfaglig og relasjonsbasert tilnærming til læring som tar utgangspunkt i elevenes egne kunnskaper, erfaringer og forestillinger. Storyline er først og fremst en tilnærming til læring og kunnskapsutvikling som omfatter en rekke undervisningsmetoder, og som tar utgangspunkt i elevenes forforståelse (Karlsen & Häggström, 2020). Det særegne ved denne tilnærmingen til læring og undervisning er at fortelling brukes som redskap i læringsprosessen, og at elevene utvikler fiktive handlende rollefigurer.

Forskning på storyline brukt i undervisning for bærekraftig utvikling Utgangspunktet for denne drøftingen er en litteraturgjennomgang av forskningen på storyline brukt i tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling i utdanningssammenheng, både nasjonalt og internasjonalt. I norsk kontekst har Karlsen et al. (2020) undersøkt hvordan bruk av rollefigurene og andre konkreter i livsnære situasjoner kan bidra til å skape som-om-opplevelser og læring om bærekraftig utvikling. Studien gjør bruk av kvalitative metoder og inkluderer lærerstudenter i grunnskoleutdanningen for trinn 5–10. I denne studien finner de at bruken av konkreter, som tredimensjonale manifestasjoner av rollefigurene og små modeller av miljøet hvor historien spilte seg ut, og rollespill, er viktig for å aktivere studentenes forestillingsevne og nødvendig

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 27

12.12.2023 12:18

Gitte Cecilie Motzfeldt, Margareta Häggström og Kristine Høeg Karlsen

for å generere som-om-opplevelser. I en annen norsk studie som omhandler lærerstudenter, fant Storhaug og Eie (2020) ut at arbeid med virkelighetsnære spørsmål engasjerte studentene til å reflektere over verdier og mulige løsninger for framtiden. Analysen viser at lærerstudentene utviklet et eierskap til fagstoffet og løsningen som de utviklet, gjennom å få være kreative sammen med medstudentene sine. Studien konkluderer med at når komplekse fenomener og vitenskapelige begreper inngår i kontekster som gir mening for de lærende, øker mulighetene for en dypere forståelse (Storhaug & Eie, 2020). I Sverige har Häggström bidratt med to artikler som tar for seg måter story line bidrar til fleksibilitet og åpenhet for elevenes engasjement, initiativ og handlefrihet (agency) i arbeid med bærekraftspørsmål. Utgangspunktet for studien til Häggström og Djurstedt (2020) er et seksukers opplegg om planteliv i skogen, på 2. trinn i en svensk barneskole. Under et besøk i den lokale skogen blir elevene sterkt opprørt da de kommer over søppel. På eget initiativ graver elevene fram søppelet og lager slagord som handler om å bevare skogen. Elevene gjennomfører en protestdemonstrasjon i nærmiljøet for bevaring av dyre- og planteliv. Basert på analyser argumenterer Häggström og Djurstedt (2020) for at en av styrkene til storyline er dens mulighet for å gi elevene tid til å bli engasjert og til å gjøre noe med dette engasjementet. En nøkkelfaktor er lærerens åpenhet for å møte elevens initiativer og mulighet for å utvise handlekraft. Basert på analysene dokumenterer studien at elevene opplevde en følelse av handlefrihet, medbestemmelse, kritisk tenking og engasjement til å samhandle i beslutningstaking. I arbeid med bærekraftig utvikling er et slikt perspektiv verd å etterstrebe. Internasjonalt, som del av Global Storylines1 i England, har McNaughton (2014) undersøkt hvordan drama kan bidra til å utvikle kunnskaper, verdier og handlekraft, som er nødvendig for aktivt å kunne involvere seg i en mer bærekraftig framtid. I Globale storylines knyttes undervisningen til aktører og hendelser i lokalmiljøet og organiseres ofte i samarbeid med NGO-er (Ellis, 2020). I studien intervjuet McNaughton (2014) grunnskolelærere som hadde gjennomført globale storyliner med sine elever, hvor hun finner at det å være i rolle muliggjør utvikling av egne tanker og vurdering av andres perspektiv i relasjon til både miljøutfordringer og medborgerskap. Videre finner hun 1

https://wosdec.org.uk/global-storylines/.

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 28

12.12.2023 12:18

Kapittel 2 Storyline og bærekraftig utvikling

at drama bidrar til å skape en dyp relasjon til bærekraftspørsmålene, fordi eleven får aktivert følelser og intellekt (McNaughton 2014). Basert på sin studie gir Ellis (2020) innsikt i hvordan nye globale storyliner tar opp globale utfordringer på en transformativ måte der påvirkning av elevers holdninger og oppførsel for en mer bærekraftig framtid framheves. Hun påpeker at det er viktig å unngå etnosentrisme og paternalisme i globale storyliner der elevene skal utvikle løsninger og bærekraftige handlingsalternativer for fattige samfunn. Begge studiene får imidlertid belyst betydningen av innlevelse for å skape mening og engasjement rundt bærekraftspørsmål gjennom arbeid med Global Storylines (Ellis, 2020; McNaughton, 2014). Som gjennomgangen viser, er det få studier som utforsker mulighetene storyline gir for arbeid med bærekraftig utvikling i et fagovergripende og helhetlig perspektiv, og det er dermed behov for mer forskning på dette feltet. I dette vitenskapelige kapitlet undersøker vi måter storyline kan tilrettelegge for en livsnær, utforskende og kritisk tilnærming til bærekraftig utvikling som et komplekst og sammensatt tema i skolen. Med dette ønsker vi å bidra med ny kunnskap om hvordan lærere kan bruke storyline for å møte utfordringene undervisning for bærekraftig utvikling står overfor nettopp i lys av LK20, hvor bærekraftig utvikling er behandlet som et tverrfaglig og sammensatt tema. Følgende problemstilling som ligger til grunn for analysen er: På hvilken måte kan bruk av storyline i undervisning for bærekraftig utvikling fremme et kritisk blikk på bærekraft i et tverrfaglig læringsfellesskap? For å besvare problemstillingen vil vi starte med å redegjøre for ulike tilnærminger til undervisning for bærekraftig utvikling med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (LK20). Dernest følger en presentasjon av storyline som en tverrfaglig og multimodal tilnærming til undervisning og læring. I denne delen redegjør vi for fire virkemidler som lærere kan bruke i planleggingen av et storylineforløp om bærekraft: tematisk ramme, hendelser, etablering og fagsløyfe. Dernest drøfter vi med utgangspunkt i læringsteori hvordan storyline kan brukes i undervisning for bærekraftig utvikling på måter som aktiviserer elevenes fagovergripende kompetanser. Her kommer vi inn på mulighetene storyline gir for å skape helhet og sammenheng mellom elevenes forforståelse om samtidens utfordringer og samtidig utvikle deres kritiske tilnærminger til ulike bærekraftperspektiver. Kapitlet avrundes med en oppsummerende konklusjon, hvor vi tar til orde for at storyline kan gi en god struktur for

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 29

12.12.2023 12:18

Gitte Cecilie Motzfeldt, Margareta Häggström og Kristine Høeg Karlsen

kontekstuell læring som tar elevenes livsverden på alvor. Før vi starter gjennomgangen, vil vi presentere en oversikt over sentrale begreper som vi gjør bruk av i gjennomgangen, som kanskje kan være til hjelp for lesere som ikke kjenner storyline så godt. Hendelser:

Storylinens handlingsforløp er organisert i ulike sekvenser, lik kapitlene i en bok. Sekvensene kan forstås som hendelser som elevene introduseres for. Hendelsene har som mål å utløse ulike aktiviteter, satt i gang av nøkkelspørsmålene.

Aktiviteter:

Aktivitetene i en storyline kan skje i rolle eller utenfor rolle. Eksempler på aktiviteter er å diskutere løsningsforslag, visualisere ideer i tankekart, utvikle konsepter og lage modeller.

Nøkkelspørsmål: Åpne spørsmål som setter i gang elevenes tanker, refleksjoner og ideer til problemløsning. Nøkkelspørsmålene formuleres av læreren(e) og driver handlingen videre. Frise:

Dette er en modell og/eller prototype over miljøet i fortellingen. Den skaper et reelt eller fiktivt univers som forankres i tid og rom med mennesker/vesener og andre aktører som spiller en sentral rolle i historien.

Rollefigurer:

I en storyline lager elevene en rollefigur som eksponeres for ulike hendelser, slik at historien kan utvikle seg videre.

Lærer-i-rolle:

Dette er en dramafaglig teknikk hvor læreren(e) inntar en bestemt rollefigur i fortellingen. Gjennom bruk av fortellingskunst formidles noe av handlingen til elevene.

Fagsløyfe:

Fagsløyfer skjer på et punkt i fortellingen hvor elevene trenger å fordype seg i relevant fagstoff. Det kan gjøres som del av fortellingen eller ved å ta et stopp i fortellingen for å dykke ned i en tematikk og/eller problemstilling.

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 30

12.12.2023 12:18

Kapittel 2 Storyline og bærekraftig utvikling

Åpne dører mot verden og framtiden: bærekraft i LK20 I opplæringsloven paragraf 1 heter det at skolen skal «åpne dører mot verden og fremtiden …» (Kunnskapsdepartementet, 2020). I 2015 vedtok FN 17 bære kraftmål som en visjon om å utrydde fattigdom og stoppe klimaendringene innen 2030. Mål nummer 4 handler om god utdanning for alle. Utdanning kan i et langsiktig perspektiv være et viktig virkemiddel for en mer bærekraftig samfunnsutvikling nå og i framtiden. Alle barn som vokser opp i Norge, har rett på 13 års opplæring i grunn- og videregående skole. Opplæringen vil ha påvirkning på de unges liv i ettertid. Undersøkelser viser at få skoler har arbeidet helhetlig og tverrfaglig med bærekraftig utvikling (Sinnes & Straume, 2017). Men undervisning for bærekraftig utvikling har vært lite forpliktende for skolene, og undervisningen har vært avhengig av dedikerte lærere som engasjerer seg for miljøet. Dermed har også mye av undervisningen for bærekraftig utvikling vært dominert av undervisning om natur og miljø forankret i naturfaget (Sinnes & Straume, 2017). Det å kun studere bærekraft fra et naturfaglig perspektiv er ikke nok. Det vil ikke gi elevene den innsikt og kompetanse som trengs for å forstå de underliggende årsakene og strukturene som skaper og opprettholder samfunnsutfordringene (Eie & Motzfeldt, 2022). Det er derfor viktig å understreke at skolen i LK20 har fått et tydeligere og bredere mandat til å arbeide med bærekraftspørsmål i undervisningen, både på ungdomsskolen (grunnskolen) og i videregående opplæring. Dette har betydning for hvordan lærerne organiserer undervisningen, og hvilke spørsmål og oppgaver elevene får arbeide med. Koritzinsky (2021) diskuterer sammenhengen mellom tverrfaglighet og dybdelæring og stiller spørsmålet: Hvordan kan vi unngå det overfladiske, og hvordan kan vi arbeide med trådene mellom fagene; de «knutene» som binder trådene logisk sammen? Klein (2020) understreker at et gjennomgående trekk ved LK20 er at elevene skal vurdere bakgrunner for, konsekvenser av og ulike handlingsalternativer for en bærekraftig samfunnsutvikling på ulike nivåer. LK20 legger altså føringer og kan gi et grunnlag for å utvikle gode praksiser i profesjonsfellesskapet gjennom arbeid med bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen (Eie & Motzfeldt, 2022).

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 31

12.12.2023 12:18

Gitte Cecilie Motzfeldt, Margareta Häggström og Kristine Høeg Karlsen

Bærekraftagendaen krever altså at praksiser og samfunnsutvikling endres, noe som utfordrer gjeldende tenkemåter og praksiser i undervisning for bære kraftig utvikling i skolen (Sæther & Kvamme, 2019; Eie & Motzfeldt, 2022). I lys av dette er det interessant å se på undervisningstradisjoner i skolen. Öhman (2009) identifiserer tre undervisningstradisjoner for miljøundervisning i skolen; den faktabaserte, den normative og den pluralistiske. Ott (2019) kontekstualiserer disse tre tradisjonene i lys av bærekraftig utvikling og overordnet del av LK20. Hun stiller blant annet spørsmålet om også kritiske syn på bærekraft framheves i skolens undervisning. Dette er tilnærminger som vektlegger henholdsvis faktakunnskap, verdier og holdninger, og et meningsmangfold i bærekraftundervisning. Innenfor den faktabaserte tradisjonen legger læreren vekt på kunnskapsformidling for å fremme innsikt og forståelse for bærekraftig utvikling. Det er en lærerstyrt undervisning med mål om å overføre etablert kunnskap blant annet gjennom eksperimenter og modellbruk (Ott, 2019). Den normative tradisjonen er en undervisning preget av den engasjerte og miljøbevisste læreren som ønsker å fostre miljøengasjerte elever som gjerne sosialiseres inn i miljøvennlige livsstiler (Ott, 2019). Den siste, og mest aktuelle, er den pluralistiske tradisjonen. Innen denne tradisjonen skal elevene utforske kompleksiteten i bærekraftspørsmål. Problemstillinger betraktes som «wicked»; altså at det ikke eksisterer opplagte løsninger på bærekraftutfordringer nå og i framtiden. Her verdsettes et uenighetsfellesskap der elevene sammen utfors ker og forhandler fram løsninger (Ott, 2019). Kritisk tenking får en sentral rolle i undervisningen, og kunnskap blir betraktet som rasjonell. Paulo Freire i sin teori om De undertryktes pedagogikk (1968/1999) påpeker at utdanning kan virke mot sin hensikt og bli fremmedgjørende hvis lærere underviser for «å endre verden» ved en undervisning hvor elevene mottar, gjentar og skal huske, istedenfor å la elevene kritisk vurdere samfunnsutviklingen fra ulike perspektiver. Gjennom storyline er det nettopp mulig å utnytte aspektene ved et pluralistisk perspektiv på bærekraft. En annen interessant tilnærming og nyansering av bærekraftundervisningen blir presentert av Sinnes (2021, s. 71). Hun anvender dimensjonene til Stray og Sætra (2016) som utgangspunkt for å konkretisere hva det kan bety å planlegge og analysere undervisning for bærekraftig utvikling. Hun presenterer et rammeverk med undervisning om bærekraftig utvikling, undervisning i naturen og lokalsamfunnet, undervisning for bærekraftig utvikling

9788215060941_Motzfeldt mfl_Storyline i ungdomsskolen og videregående opplæring.indd 32

12.12.2023 12:18

ISBN 978-82-15-06094-1