Performative innganger til undervisning

Gunhild Brænne Bjørnstad og

Stine Nielsen Ellinggard (red.)

Perspektiver på skapende læring med tverrfaglige tema

PERFORMATIVE INNGANGER TIL UNDERVISNING

Gunhild Brænne Bjørnstad og Stine Nielsen Ellinggard (red.)

PERFORMATIVE INNGANGER TIL UNDERVISNING

Perspektiver på skapende læring med tverrfaglige tema

universitetsforlaget

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023

ISBN 978-82-15-05674-6

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Ellen Lorenzen

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell AS

Boken er satt med: Minion Pro 11/14

Papir: 100 g Amber Graphic

Forord

Aud Berggraf Sæbø

Å være en del av det faglige engasjementet og den interaksjonen som kan oppstå i en elevaktiviserende, utforskende og estetisk læreprosess, er intet mindre enn magisk. Å oppleve at elever i åttende klasse smiler, ler og koser seg i en dobbelttime i grammatikk, og spør ivrig når timen er slutt: «Kan vi jobbe slik som dette neste gang også?», forteller mye om den motivasjon og energi som gruppebaserte, utforskende og skapende læringsformer kan bidra med i læringsarbeidet.

Estetiske læringsformer for å skape interesse og mening

I hele min yrkeskarriere har jeg vært opptatt av å utvikle og forske på hvordan estetiske læringsformer, og særlig drama, kan integreres i (tverr)faglig arbeid for å skape mening i undervisnings- og læringsprosessen. Dersom elevene ikke opplever eller forstår meningen med læringsarbeidet, skapes det ingen interesse eller engasjement for lærestoffet. Dermed opplever elevene opplæringen meningsløs.

Derimot har jeg utallige eksempler fra min klasseromforskning på det elevengasjementet og den læringsinnsatsen som kan skapes når estetiske læringsprosesser integreres i faglig arbeid. Kjernen i det estetiske er sanseopplevelser som vekker følelser i oss. Når disse knyttes til tanker, kan det skape erkjennelse og læring relatert til lærestoffet det arbeides med.

Magien i estetiske læreprosesser

Estetikk og magi kan synes å være to motpoler fordi estetikk defineres som den kunnskap man får gjennom sansene, mens magi er knyttet til det overnaturlige, det ikke sansbare. Likevel er det en sammenheng mellom dem. Min erfaring er at det magiske er knyttet til det eksistensielle i den estetiske erfaringen, dette at jeg/eleven «her og nå» inkluderes i et fellesskap. Det kan være en opplevelse som publikum, eller at eleven erfarer og kan påvirke det som skjer. «Det var magisk», sier vi ofte når vi har opplevd eller erfart noe som spesielt angår og berører oss på et mer personlig og eksistensielt plan. Det være seg noe vi ikke hadde forventet eller trodde kunne skje. Kanskje noe forunderlig, en undring skapt av en estetisk erfaring, noe vi blir «oppslukt» av, og derfor ikke glemmer så lett. Jeg har mange minner fra slike magiske øyeblikk i klasserommet:

Problemeleven får vise andre og nye sider ved seg selv Jeg minnes «Problemeleven» i sjuende klasse, som vanligvis jobbet isolert og alene. I et lærer-i-rollespill om ungdom og rus, i form av en TV-debatt, gikk han spontant inn i flere ulike politikerroller. Dermed kunne han argumentere fra ulike standpunkt mot meg som lærer-i-rolle som leder av TV-debatten. Han presenterte seg og partiet i rolle, formulerte sine synspunkt klart og tydelig, til sine medelevers og lærerens store forbauselse. Eleven var tydelig i sitt ess. Han ga oss alle følelsen av det magiske (eller utrolige) som kan skje når han fikk mulighet til å spille flere fiktive roller, totalt forskjellig fra hans vanlige «problemelevrolle».

Rollen åpner for å utforske og kjenne på maktbruk

Et annet minne er da mine dramastudenter i et lærer-i-rollespill om «kast- og forbruksmentalitet» ble kraftig provosert. Jeg spilte rengjøringshjelp og enslig mor i et reklamebyrå, hvor studentene var i rolle som designere for å utvikle neste buksetrend – «buksa alle bare måtte ha». Designerne kastet meg ut av klasserommet da jeg kjeftet på dem fordi de skapte et kjøpepress blant ungdom og (enslige) foreldre, som meg. Et eksistensielt og magisk øyeblikk for både meg og studentene. Spillet viste at «rollen som designer» og konteksten reklamebyrå, det vil si fiksjonen, ga studentene mulighet til å reflektere over maktbruk.

Samarbeid om det estetiske uttrykket

Neste minne er fra fjerde klassetrinn. Elevene, to og to i samarbeid, skulle lage en rute til en tegneserie etter et prosessdrama med utgangspunkt i teksten «Anna sitter barnevakt» fra leseboka. Klasselæreren sa at det kom ikke til å gå, det ville bare bli krangel fordi det å samarbeide om en liten tegning ville bli for vanskelig. Men elevene planla og tegnet engasjert sammen, to og to, sin rute i tegneserien på A5 tegneark. De imponerte både læreren og hverandre med en fargerik og flott tegneserie som resultat. Det skapende samarbeidet i prosessdramaet engasjerte og motiverte elevene til ivrig innsats i fellestegningen. Den estetiske magien ligger her i hvordan elevene ble «oppslukt» av arbeidet og samarbeidet. Magien kommer også frem i hver enkelt elevs opplevelse som del av gruppearbeidet og fellesopplevelsen til slutt, og ikke minst mestringsgleden som det å lykkes med tegneserien ga dem.

Aud Berggraf Sæbø

Dagens gode lærere – la dere inspirere!

Forskning viser at mange lærere gjerne vil bruke mer drama og estetiske læreprosesser i undervisningen, men mangler kunnskap og erfaring om hvordan dette kan gjøres. Det store flertall av elever gir klart uttrykk for at de ønsker mer elevaktivt og skapende arbeid med lærestoffet. Derfor trengs det stadig mer og ny litteratur på dette feltet, som denne boka, for å inspirere og veilede interesserte lærere til økt bruk av estetiske læreprosesser for å forbedre elevenes læringsmiljø, mestringsfølelse og læringsutbytte.

Takk

I arbeidet med denne boken er det mange som fortjener oppmerksomhet.

Vi ønsker å rette en stor takk til alle bidragsyterne i boken, som hver på sitt vis har vært med på å forme bokens mangfold. Vi vil takke ledelse og kollegaer ved Høgskolen i Østfold og OsloMet - storbyuniversitetet for støtte og tro på prosjektet. Uten alle informanter og utprøvende lærere hadde ikke boken hatt noe innhold. Takk også til vår eminente forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst, som har veiledet og ledet oss i prosessen, for et fantastisk samarbeid. Til sist vil vi takke våre familier som både inspirerer oss faglig og legger til rette for at vi kan bruke kvelder og helger til å skrive.

Juni 2023

Gunhild Brænne Bjørnstad og Stine Nielsen Ellinggard

Del 1

UKJENT STI

Innledning

Stine Nielsen Ellinggard og Gunhild Brænne Bjørnstad

Vi ønsker oss en sang om utforskertrang i alle klasserom. En dansende mattetime, besøk fra fremtidens land eller demokrati og bærekraft iscenesatt av søppel. Denne boken utforsker det didaktiske mulighetsrommet for skapende, utforskende og estetisk undervisning.

Avtrykk

Trykkoker

Inntrykk

Uttrykk

Rykk ut

Avtrykk på tvers

Jeg sitter her

Du står der

Et slott av muligheter

Kan vi gripe, like og vite

Lære/Være

En sang om utforskertrang

I dette innledende kapittelet ønsker vi å presentere hvordan og hvorfor performativitetsbegrepet kan anvendes som et grunnleggende tankegods i undervisning med tverrfaglig tema. Gjennom vårt arbeid med lærerstudenter, i og utenfor drama- og teaterfaget, er vi så heldige å få jobbe tett på praksis-

feltet i grunnskolen og øvrige pedagogiske arenaer for barn og unge. Dette har gjort oss engasjerte i hvordan drama- og teaterfagene kan anvendes som læringsform i grunnskolen i arbeidet med å realisere læreplanverket Fagfornyelsen, LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2017). I 2020 ble rapporten Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene (By et al., 2020) publisert. Denne rapporten belyser et behov for mer relevant pensumlitteratur om estetiske læringsprosesser. Vi anser performative innganger til undervisning som et bidrag inn i dette. Vi ønsker med denne boken å gi studenter og lærere teoretiske perspektiver på performativitet som støtter opp om utforskende, skapende og estetisk arbeid i undervisningen. Med utgangspunkt i drama- og teatermetodikk gir den også forslag til konkrete undervisningsforløp knyttet til de tverrfaglige temaene i LK20.

Denne bokens premiss ligger i det performative. Performativitetsbegrepet har fått en særlig utbredelse og betydning i estetiske fag. Performativitet er et annet ord for det å «gjøre» eller «sette i spill». Dette er verb vi kjenner godt igjen fra dramafaget. I denne sammenheng blir altså undervisning noe som skjer eller handler. Gjennom en performativ tilnærming til undervisning tillater vi at formskapende aktiviteter med ulike uttrykksformer og formspråk får ulike kunnskapsinnhold (jf. Østern et al., 2019, s. 25). For læreren gjør dette seg gjeldende når hen planlegger og utfører undervisningsforløp som kanskje tillater en mer åpen dramaturgi. Kan læringen finne sin egen vei ut fra en felles estetisk opplevelse eller en sanselig impuls?

Varsku

Vi vil at alle skal ha det bra på skolen, men den har for mange elever utviklet seg til å bli en arena man enten mestrer eller ikke mestrer (Bakken, 2022, s. 18). Utviklingen viser at frafall og demotivasjon rammer yngre og yngre elever. Mange mistrives på skolen. Delrapporten om 6-årsreformen i norsk skole (Bjørnestad et al., 2022) sier tydelig at intensjonen om lekbasert og aktiv læring ikke samsvarer med hverdagen til de yngste elevene. Noen av hovedfunnene i rapporten beskriver lærerstyrte klasserom med lite lek på barnas premisser. Fokuset på lesing og regning fra første stund vitner om en skole som er på feil kurs, hvor elevenes sosiale og emosjonelle utviklingsbehov i større grad bør ivaretas. Vi ser en økende bruk av antidepressiva, sovemidler

og ADHD-medikamenter blant unge, og som en ytterste konsekvens ser vi hvordan psykiske lidelser kan bli følgen av denne mistrivselen mange unge erfarer i skolen (Lunde & Brodal, 2022).

Vi er bekymret for at skolen blir et sted hvor vi måler og veier kunnskap som elevene opplever som irrelevant for sine liv. Lærerens autonomi blir også innskrenket som følge av slik målstyring, og skillet mellom de som mestrer, og de som ikke mestrer, forsterkes. Dette ser vi ringvirkningene av hos ungdom som, ifølge Eriksen et al. (2017), sliter med skolerelatert stress og psykiske helseplager. Til tross for tiltak og programmer som skal redusere stress i skolen, er frafallet stort, og mange mister interessen (Bakken, 2022, s. 18). Vi er alle skjønt enige om at vi vil engasjere elevene. Men i en hektisk hverdag er det ikke alltid er lett å sjonglere mål, behov, krav, lek, mobbing, foreldre, ledelsesvisjoner osv. Læreren er en balansekunstner.

Med teknologiens inntreden i klasserommet åpnes nye muligheter, men også utfordringer. Den store verdensveven binder oss sammen på tvers av kontinenter og kulturer. Våre elever mottar et mylder av inntrykk hver dag, og må forholde seg til alt fra personlige ytringer til store globale spørsmål innen ett skroll nedover snapfeeden eller TikTok-en. Også i det fysiske klasserommet er mangfoldet stort – altså mange ressurser, men også mange behov. Dette skal læreren hjelpe elevene med å navigere i. Lunde og Brodal (2022) beskriver barnas skuffelse når de møter skolen. Barnet er fortsatt nysgjerrig og vil lære. Å gå fra en hverdag i lekens verden i barnehagen til å sitte ved pulten og lytte oppleves for mange elever som uforståelig. Vi mener at vi må rokke ved ideen om at skole og læring er noe som foregår ved pulten og er lærerstyrt. I dagens skole har læreren frihet til å velge hvilke metoder hen anvender i undervisningen. Det mener vi krever en styrking av metodekompetanse. Vi må jobbe annerledes med undervisning for å ivareta og nære den naturlige interessen for læring som barn har.

Nysgjerrige blikk på performativ undervisning

Professor Markus Lindholm (2021) stadfester at nysgjerrighet er en forutsetning for læring, innovasjon og samfunnsutvikling, og dermed også for dybdelæring.

Stine Nielsen Ellinggard og Gunhild Brænne Bjørnstad

Gjennom nysgjerrighet skal vi altså kunne «gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder», slik Utdanningsdirektoratet (2019) definerer begrepet. Nysgjerrighetens betydning er lett å se, men det er uklart hvordan nysgjerrighet utvikler seg gjennom oppveksten, og hvordan fag og undervisningspraksis fremmer eller hemmer læringsglede og nysgjerrighet på tvers av utdanningsløpet (Lindholm, 2021, s. 12). Målet om dybdelæring er altså klart, men det finnes lite forskning og teori om hvilke metoder vi kan anvende for å jobbe med dette. Kanskje vi beveger oss mot, og må utforske, en ny didaktikk. Østern et al. (2019) fremhever at «/…/ didaktikk i dag er komplettert med kunsten å kunne skape ressurser og miljøer for læring der elever og lærerstudenter forstås som kunnskapsprodusenter mer enn kunnskapskonsumenter» (s. 25). Med et slikt performativt syn på læring vil produksjonen av kunnskap stå i fokus, ikke kunnskap som et produkt.

Læring skjer i samspill med andre. Vi konstruerer vår forståelse av verden avhengig av hvem vi omgås, og hvor vi er. Vi interagerer med både mennesker, rom og tid. Det vil si at vi møter og gjensidig påvirker hverandre. Vi skaper mening gjennom slike sammenfiltrede møter. Når læreprosesser oppfattes som noe kollektivt hvor både elever, lærere, lærestoff og kontekster inngår og kan lære av hverandre, blir vi også sammen ansvarlige for hverandres utvikling av kompetanser. Vi forstår kunnskap som noe som kontinuerlig blir til, og altså ikke er konstant. Vi utvikler og utvikles av kunnskap i en evig simultan runddans. Vi velger å kalle dette et performativt kunnskapssyn fordi kunnskapen manifesterer seg i de skapende prosessene den inngår i. Dette kjenner vi igjen fra Brad Haseman (2006, 2019) sine forståelser av det performative, hvor han blant annet beskriver det som en evig påbegynnende bevegelse (2019, s. xii, vår oversettelse). Det handler altså om en kontinuerlig prosess som alltid vil føre over i noe nytt. Når vi nå tar med oss performativitetsbegrepet inn i klasseromspraksiser, som inngang til undervisning, læring og forskning, er det fordi vi mener at det performative kan påvirke måten vi forstår og implementerer LK20.

Haseman (2019) fremhever også det relasjonelle aspektet ved det performative. Som forskere og undervisere er vi medskapende i disse kunnskapsprosessene, og vil derfor alltid påvirke og påvirkes av den kunnskapen som konstrueres. Vi bærer med oss erfaringer og følelser knyttet

til egen praksis som påvirker hvordan vi tolker, kommuniserer og gjensidig intra-agerer (Barad, 2010) med både mennesker, teorier, rom og situasjoner. Kunnskap og meningsdanning kan derfor ta mange former og kan uttrykkes gjennom ord og tall eller mer symbolske former. I det performative finner vi det vi opplever som en frigjøring og myndiggjøring av forskeren/læreren/ artisten. Vi kan selv utvikle egne metoder å undervise og forske på.

De tverrfaglige temaene

Elevene må oppleve innholdet i skolen som relevant for samfunnet de skal engasjere seg i. I Fagfornyelsen trekkes dybdelæring og tverrfaglighet frem som sentrale begreper for nettopp å gjøre elevene i stand til å se sammenhenger mellom skolen og livet (Kunnskapsdepartementet, 2017, 1.4). Dybdelæringen oppnås gjennom å kunne se og oppleve en situasjon eller et tema fra ulike perspektiv. På den måten vil elevene også lettere kunne overføre kunnskapen og erfaringene de får i én situasjon, til en annen ukjent situasjon. Dybden må forstås som både en kroppslig, emosjonell og kognitiv prosess. Det tverrfaglige fokuset, systematisert gjennom temaene Folkehelse og livsmestring, Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap, skal forberede elevene på å være aktivt deltakende i egne liv og i samfunnet ellers. De tverrfaglige temaene er tenkt å dekke store utfordringer som vårt samfunn står overfor i tiden fremover, og forankres i kompetansemål i fag hvor de naturlig finner sin plass, men åpner også for arbeid på tvers av fagene. Lærernes metodefrihet gir dem spillerom til å velge grad av tverrfaglighet og egnede metoder i det tverrfaglige arbeidet, med mål om at elevene skal oppleve hvordan utfordringene «krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt»

(Kunnskapsdepartementet, 2017). Selv om de tverrfaglige temaene står skrevet inn hver for seg, er det også overlappende elementer og sammenhenger mellom disse. Gjennom temaet Demokrati og medborgerskap skal elevene stimuleres til å bli aktive medborgere, og lære seg å «håndtere meningsbrytninger»

(Kunnskapsdepartementet, 2017). Det å ta aktive valg og engasjere seg krever at man har tro på seg selv, og evner å kunne sette egne grenser og respektere andres. Dette er mål man finner under temaet Folkehelse og livsmestring. Det siste tverrfaglige temaet – Bærekraftig utvikling – er også preget av å ta

aktive og kritiske valg som er til det beste for mennesket og den verden vi lever i. Alle de tre tverrfaglige temaene bør derfor ses i sammenheng, og de er sentrale i samfunnsutviklingen.

Denne boken legger vekt på tverrfaglighet helt konkret gjennom de praktiske undervisningsforløpene som er utviklet for å jobbe spesifikt med temaene på ulike trinn i grunnskolen. I tillegg er arbeidsformene fra drama-/teaterfaget godt egnet til tverrfaglig arbeid, nettopp fordi de på ulike måter ivaretar prinsipper om demokrati, bærekraft og livsmestring. Dette tydeliggjøres gjennom de perspektivene som løftes frem i de innledende kapitlene og i refleksjonene underveis i forløpene.

Bokens struktur og innhold

Med kapitlene i boken ønsker vi å inspirere lærerens og lærerstudentens pedagogiske virksomhet, og setter elevenes skaperglede, engasjement og utforskertrang i sentrum. Boken henvender seg først og fremst til lærere og lærerstudenter, men også lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere samt forskere og andre yrkesgrupper i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om drama og teater som undervisningsform. Dette er et nokså bredt publikum, sannsynligvis med ulik erfaring med og motivasjon for denne typen undervisning. Vi mener ikke at man kun kan lese seg til kompetanse i estetiske fag, men vi er i en tid hvor vi ser endringer i lærerutdanningene, både praktisk, didaktisk og verdimessig. Estetisk kompetanse er mer og mer ønsket inn i alle fag. Denne boken er ikke en bok for bare spesielt interesserte dramapedagoger, men også en bok for lærere og studenter som ønsker å utforske estetiske og performative innganger til undervisning.

Kapitlene tar for seg ulike tilnærminger til læring, og hvordan estetisk arbeid i skolen kan åpne for ny kunnskap og praksis. Boken beskriver hvordan det kan legges til rette for at elevene får anvende sine kreative og skapende evner, slik at de utvikler engasjementet og dybdelæringen som kreves for å kunne delta aktivt i samfunnet. Gjennom de konkrete undervisningsforløpene som presenteres, får du innspill til hvordan du kan planlegge og gjennomføre tverrfaglig arbeid, og samtidig ivareta det skapende og utforskende. Noen av disse undervisningsforløpene krever mer kompetanse og innsikt i drama/teater som læringsform eller grunnleggende drama/teaterutdanning/kursing, andre

ikke. Vi vil gi lærere et utgangspunkt hvor de ut fra sitt ståsted kan utforske videre, begrunne og argumentere for hvorfor disse arbeidsmetodene skal ha en plass i skolen. Ønsket vårt er jo å se ideene i denne boken utspille seg i klasserommene. Boken har til hensikt å styrke lærernes bevissthet rundt egen metodefrihet og kreative tilnærming til undervisning. Forløpene kan utføres i sin helhet slik de er presentert, eller brukes som inspirasjon til å utvikle egne undervisningsforløp.

Boken er skrevet som en performativ tekst hvor ingen kapitler er viktigere enn andre, men alle bidrar med ulike perspektiver, og står dermed i dialog med hverandre. Kapitlene kan leses hver for seg, kronologisk eller hulter til bulter, og uansett hvilken lesemåte du velger, håper vi at nye tanker og ideer settes i sving. Vi har likevel ønsket å skape en struktur og helhet over boken slik at den skal være lett å navigere i, og har derfor samlet kapitler som gjerne kan leses i sammenheng med hverandre.

Kapitlene i del 1 åpner et rammeverk for hva vi forstår som performative innganger. Innledningen er skrevet av bokens redaktører Stine Nielsen

Ellinggard og Gunhild Brænne Bjørnstad, og fokuserer på det performative som et grunnleggende tankegods for realiseringen av LK20 (Fagfornyelsen). Kapittel 1, Performativ, estetisk klasseledelse, er skrevet av Stine Nielsen Ellinggard og Sara Birgitte Nesje Øfsti, hvor de trekker performativitetsbegrepet nærmere læreren og hens tilstedeværelse i klasserommet. Kapittelet bygger på erfaringer fra praksis og intervjuer med lærere, og finner støtte i Gadamers teorier om lek for å utforske hvordan lærerkroppen bedriver performativ klasseledelse. Kapittelet er fagfellevurdert. Gjennom tre didaktiske narrativ folder Rikke Gürgens Gjærum, Nanna Edvardsen og Iselin Evensen ut en A/R/Tografisk studie av hvordan likeverdig deltagelse for alle muliggjøres. Kapittelet har fått tittelen Fly me to the moon! – skapende, utfordrende og estetisk læring og er fagfellevurdert. I kapittel 3, Performativ vurderingspraksis, setter Gunhild Brænne Bjørnstad og Stine Nielsen Ellinggard søkelys på hvordan det performative kan tilføre noe til vår vurderingspraksis. Kapittelet tar utgangspunkt i medskapende samtaler med lærere og egen praksis, og er fagfellevurdert. I kapittel 4, Mimesis i digital praksis, utforsker Mimesis Heidi Dahlsveen hvordan hennes egen praksis utviklet seg når den ble tvunget inn i et digitalt format. Hvilke muligheter åpnet seg, og hvordan kan dette overføres til en skolekontekst? Kapittelet er fagfellevurdert.

Stine Nielsen Ellinggard og Gunhild Brænne Bjørnstad

I kapitlene 5 og 6 i del 2 fordyper vi oss ytterligere i to praktiske drama- og teaterformer som kan anvendes i undervisningen. I Deltakerens mulighetsrom for dybdelæring gjennom lærer-i-rolle, skrevet av Malin Kathrine Vik og Gunhild Brænne Bjørnstad, ser vi hvordan dramafaglig arbeid med teknikken lærer-i-rolle kan åpne for en kroppslig, emosjonell og sanselig pedagogikk som skaper dybdelæring og engasjerer elevene. Kristine Storsves kapittel om Å finne opp noe sammen – en devisingprosess i klasserommet gir en innføring i hvordan vi kan la elevenes egne skapende evner danne grunnlaget for tverrfaglig arbeid.

I kapitlene 7–9 i del 3 har vi samlet undervisningsforløp som er skreddersydd tverrfaglig arbeid på småskolen. Et usynlig barn i klasserommet er utviklet av Bård Bjørknes og Hege Østmo-Sæter Olsnes. Forløpet viser hvordan man som lærer kan bruke figurteater som uttrykksform for å jobbe med Demokrati og medborgerskap. Stjerneild er skrevet av Remi Johansen Hovda, som tar i bruk en kunstopplevelse innen drag-sjangeren som utgangspunkt for utforskning av kjønnsidentitet knyttet til temaet Folkehelse og livsmestring. Stine Nielsen Ellinggard og Niels Peter Underland har skrevet På tur med Askeladden som en innføring i hvordan enkle mimeteknikker, såkalt seriemime eller Bande Mimée, kan anvendes som en bærekraftig undervisningsform med folkeeventyr.

Kapitlene 10–12 er dedikert undervisningsforløp for mellomtrinnet, med søkelys på hvert av de tverrfaglige temaene. Malin Kathrine Vik benytter seg av teknikken lærer-i-rolle for å engasjere elevene i miljøproblematikk som del av Bærekraftig utvikling i Bærekraftsagentene. Ved hjelp av arbeid med samiske eventyr i forløpet om Kampen mellom det gode og det onde formidler Ine Mariel Solrød temaer som identitet og psykisk helse med tanke på Folkehelse og livsmestring. Hennes fortellerteknikker blir videre utdypet i kapittelet Dilemmafortelling, hvor hun setter fokus på det å ta egne valg som en del av det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap.

Praktiske undervisningsforløp designet for ungdomstrinnet i tråd med de tverrfaglige temaene er samlet i kapitlene 13–15. I denne delen bruker

Anna S. Songe-Møller, Karin Brunvathne Bjerkestrand og Stine Nielsen

Ellinggard metoder fra de undertryktes teater for å la elevene erfare og trene på Uenighetsfellesskap som del av Demokrati og medborgerskap. Gjennom

afrikanske filosofier og læreformer setter Gunhild Brænne Bjørnstad og

Maryam Jaffar Ismail fokus på Bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv i det engelskspråklige kapittelet Dunia yetu – our world – vår verden. Spørsmål knyttet til identitetsutvikling og trygghet på den du er, utforskes, som en del av Folkehelse og livsmestring, gjennom maskelaging og bruk av masketeater i UN//MASK, skrevet av Tiril Skårdal.

De praktiske undervisningsforløpene er utstyrt med en QR-kode til en nettressurs som gjør det lett for lærere å finne relevante kompetansemål, forslag til spillelister, materiale som skal skrives ut i forkant, eller tips til arbeidet.

Et didaktisk mulighetsrom

I strategien for styrking av de praktiske og estetiske fagene,  Skaperglede, engasjement og utforskertrang  (Kunnskapsdepartementet, 2019), står det: «Kreativt og skapende arbeid, både i de praktiske og estetiske fagene og som arbeidsform i alle fagområder, bidrar til å gi barn og unge skapende og innovative ferdigheter.» (s. 4) Samtidig stadfestes det at «[é]n av utfordringene er mangel på kompetanse» (s. 5) blant lærerne som underviser i disse fagene. Professor emerita Aud Berggraf Sæbø fastslår i sin doktoravhandling (2009) at kvaliteten på undervisning innen dramafaget er avhengig av lærerens kompetanse.  Dersom en lærer ikke har nødvendig forståelse eller ferdighet innen faget, vil undervisningens kvalitet bli lav, og elevenes læringsutbytte svekkes. Lærere skal selv ta metodiske valg til det beste for elevene i sin klasse, og i forhold til tematikker som det undervises i. Aktivitetene i klasserommet skal tilpasses individet og tilgjengelige ressurser. Det at mange kommende lærere utdannes uten erfaring med praktiske og estetiske fag, er bekymringsfullt. De skal likevel, ifølge lovverket, kunne legge til rette for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse. Dette skaper nå et press på lærerutdanningsinstitusjoner om å introdusere dem for estetiske læreprosesser.

Ved hjelp av et performativt læringssyn kan fremtidige lærere stå friere i å utforske både de estetiske fagene og ulike dramaturgier, metoder, fiksjoner og uttrykksformer som tidligere har kjennetegnet disse fagene, og som nå inngår i en større didaktisk tenkning. Lindholm (2021), som selv er professor i naturfagdidaktikk, skriver frem estetikken i naturfag. Det handler om å utforske det nysgjerrige potensiale og koble på alle sansene i møte med læringsprosessen.

Hvordan erfares for eksempel luften? Hvordan kjennes den mot kinnet, mot håret, som sus mot ørene? Hvordan lyder det i skogen når det blåser – når det stormer, ved brisens friske støt, eller når det er nesten stille? I åpen furuskog er suset vanskelig å lokalisere – det er som om landskapet selv suser. Gammel granskog har gjerne en mørkere tone. Og hvordan høres vinden i en lund av myke ospetrær en doven sommerdag – det rislende draget gjennom løvverket, der vinden begynner, av og til går seg bort og svinner hen, men også av og til drar videre, over til andre trekroner i nærheten. Eller hvordan høres vinden om natten når man ligger i sengen med vinduet åpent, der den nærmer seg langsomt og famlende, avtar og stilner igjen – før den på ny tar form et sted der ute i det dunkle, drar forbi og svinner? /…/ Gradvis åpner dette usynlige havet som vi kaller luft, seg som kvalitet for sanseerfaringen (Lindholm, 2021, s. 292).

Dette kan være en måte for å forstå estetikken i naturfag. Hva kan estetikken i ditt fag være?

Referanser

Bakken, A. (2022). Ungdata 2022 Nasjonale resultater. NOVA rapport 5/22. Hentet 12.02.22 fra Ungdata-rapport 2022 (oslomet.no).

Barad, K. (2010). Quantum Entanglements and Hauntological Relations of Inheritance: Dis/continuities, SpaceTime Enfoldings, and Justice-to-Come. Derrida Today, 3(2), 240–268. https://doi.org/10.3366/drt.2010.0206

Bjørnestad, E., Myrvold, T. M., Dalland, C. P. & Hølland, S. (2022). «Hit eit steg og dit eit steg»—Sakte, men sikkert fremover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse (Skriftserie 22 Nr. 7). OsloMet. https://www.udir. no/contentassets/25a80ad25b344dd5b8d6c4b84fb724f3/delrapport1--evaluering-av-seksarsreformen.pdf

By, I.-Å., Holthe, A., Lie, C., Sandven, J., Vestad, I. L. & Birkeland, I. M. (2020). Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene – Helhetlig, integrert og forskningsbasert? (s. 122) [Rapport til Kunnskapsdepartementet]. https://www. regjeringen.no/contentassets/ea18f23415a14c8faaf7bc869022afc2/estetiske-laringsprosesser-i-grunnskolelarerutdanningene.pdf

Eriksen, I. M., Sletten, M. A. & Bakken, A. (2017). Stress og press blant ungdom –Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager (NOVA rapport Nr. 6/17). Høyskolen i Oslo og Akershus. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/

handle/20.500.12199/5115/Nettutg-Stress-og-press-blant-ungdom-NOVA-Rapport-6-17-bokmerk.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Haseman, B. (2006). A Manifesto for performative research. Media International Australia incorporating Culture and Policy, theme issue «Practice-led Research», 118, 98–106.

Haseman, B. (2019). Foreword: «Scandiwegian awesomeness» in teaching, learning and research. I A.-L. Østern & K. N. Knudsen (Red.), Performative approaches in Arts Education – Artful teaching, learning and research. Routledge.

Kunnskapsdepartementet. (2017, september 7). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen – Overordnet del av læreplanverket [Forskrift]. Regjeringen.no; regjeringen. no. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Kunnskapsdepartementet. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang – Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning (s. 46) [Strategy]. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/c8bbb637891443fea7971ba8e936bca4/skaperglede-engasjement--og-utforskertrang.pdf

Lindholm, M. (2021). Nysgjerrighet – Dybdelæring i informasjonssamfunnet. Universitetsforlaget.

Lunde, C., & Brodal, P. (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv – Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Universitetsforlaget.

Sæbø, A. B. (2009). Drama og elevaktiv læring – En studie av hvordan drama svarer på undervisnings- og læringsprosessens didaktiske utfordringer. Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige Universitet.

Utdanningsdirektoratet. (2019, mars 13). Dybdelæring [Utdanningsdirektoratet].

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/

Østern, A.-L. & Knudsen, K. N. (Red.). (2019). Performative approaches in arts education: Artful teaching, learning, and research. Routledge.

Østern, T. P., Dahl, T., Strømme, A., Petersen, J. A., Østern, A.-L. & Selander, S. (Red.) (2019). DYBDE//LÆRING - en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming. Universitetsforlaget.

Hva er estetiske læringsprosesser? Hvordan kan vi ‘sette i scene’ en performativ og estetisk undervisningspraksis? Hva er estetikken i ditt fag?

I denne antologien utforsker forfatterne performative innganger til undervisning, og mulighetene til skapende, es tetisk arbeid med de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling i grunnskolen.

De performative inngangene til undervisning blir belyst gjennom vitenskapelige, fagfellevurderte kapitler, som undersøker innovative og nyskapende praksiser. Med ni skreddersydde praktiske undervisningsforløp med de tverrfaglige temaene for ulike klassetrinn, ønsker forfatterne å inspirere læreren til å prøve ut ulike performative innganger til undervisning. Gjennom metoder hentet hovedsakelig fra drama­ teaterfaget, er intensjonen å engasjere og motivere elevene.

Boken henvender seg til alle som studerer og jobber innenfor pedagogiske virksomheter, og som har interesse for performative, kunstneriske og estetiske læreprosesser.

Redaktører for boken er Gunhild Brænne Bjørnstad og Stine Nielsen Ellinggard.

Øvrige bidragsytere er Karin Brunvathne Bjerkestrand, Bård Bjørknes, Mimesis Heidi Dahlsveen, Nanna Kathrine Edvardsen, Iselin Evensen, Rikke Gürgens Gjærum, Maryam Jaffar Ismail, Remi Johansen Hovda, Sara Birgitte Nesje Øfsti, Hege Østmo ­Sæter Olsnes, Tiril Skårdal, Ine Mariel Solrød, Anna Stråtveit Songe ­ Møller, Kristine Storsve, Aud Berggraf Sæbø, Niels Peter Underland og Malin Kathrine Vik.

ISBN 978-82-15-05674-6