Hvorfor trekkes folk mot høyreekstreme miljøer? Og hva får mennesker til å krysse grensen fra hatprat til vold?
En bok om nynazister ble utgitt første gang i 2001, samme år som drapet på Benjamin Hermansen. Boken tar oss med inn i det nynazistiske miljøet i Norge på 1990-tallet og bygger på forfatterens eget feltarbeid. Den utgjør et stykke pionerarbeid på voldelig høyreekstremisme og har hatt stor betydning både for den akademiske og allmenne forståelsen av fenomenet. I dag, 20 år senere, er vi i en annen virkelighet. Det nynazistiske miljøet er svekket. Men høyreekstremismen er ikke forsvunnet, som terrorhandlingene til Breivik og Manshaus viser. Den har bare endret form. Antisemittismen som kjennetegnet nynazistene, er i stor grad erstattet med islamofobi. Internett har blitt den viktigste radikaliseringsplattformen. Samtidig har deler av det høyreekstreme tankegodset blitt mer «mainstream», og det offentlige ordskiftet har blitt polarisert. Dette gjør det viktigere enn noen gang å forstå forholdet mellom fordomsfulle ord og ekstreme handlinger. En bok om nynazister gir innsikt i nynazistmiljøets historiske utvikling fram til tusenårsskiftet, deltagernes ideologi og deres verbalisering av kategorier som kjønn, klasse, nasjon, rase og vold. Boken er uvurderliglesning for alle som ønsker å forstå høyreekstremisme.
Dette opplaget innledes med nye forord av Katrine Fangen og Anne Bitsch.
140/215_23,5 NYCOPY_Fangen_En bok om Nazister.indd 1
16.06.2022 10:48
En bok om nynazister
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 1
16.06.2022 13:09
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 2
16.06.2022 13:09
Katrine Fangen
En bok om nynazister 2. utgave
UNIVERSITETSFORLAGET
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 3
16.06.2022 13:09
© 2. utgave Universitetsforlaget 2022 1. utgave 2001 ISBN 978-82-15-00082-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond 11,5/14 punkt
ED
79
07
M
NO - 1470
RKET TRY K ME RI KE
MIL JØ
Papir: 100g Amber Graphic 1,25
IA – 2041
03
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 4
16.06.2022 13:09
INNHOLD
Forord til andre utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høyreekstrem vold mellom blodig alvor og gutteaktig moro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reformatorisk forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingen etter 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Forfatterens forord til første utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . .
19
Forfatterens forord til andre utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . .
21
Kapittel 1 En tur til Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bak fasaden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25 34
Kapittel 2 Feltarbeid, intervjuer og fortolkning . . . . . . . . . Deltagende observasjon som metode . . . . . . . . . . . . . . . Et feltarbeid uten et sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike faser av feltarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiske forskjeller mellom forsker og informanter . . . . . Utvendige forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klasseforskjell mellom forsker og informanter . . . . . . . . Skeptiske informanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utflukter til lokale puber på Østlandet og til Sverige . . . Sympatier og antipatier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være kvinnelig forsker i en mannsdominert subkultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning av feltarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervjuer og informasjonssamtaler . . . . . . . . . . . . . . . . .
39 39 41 44 46 49 50 51 53 54
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 5
12 14 16
59 63 65
16.06.2022 13:09
6
EN BOK OM NYNAZIZTER
Om tillit og konfidensialitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å studere vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trusler mot forskeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra deltagelse til objektivering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deltagelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deltagende objektivering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Objektivering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra deltager til tilskuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Med nynazistene som informasjonsleverandører . . . . . . . Reformatorisk forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 Fremvekst og utvikling av nynazistmiljøet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppstarten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den skinheadsdominerte perioden på første halvdel av 1990-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Engelsk skinheadssubkultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skinheads og fotballsupportere i Norge . . . . . . . . . . . . . Endring i rekrutteringsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jentegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonale forbindelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontakt med eldre innvandringsmotstandere . . . . . . . . . Nazigrupperinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Militante celler og grove voldshandlinger . . . . . . . . . . . . Siste halvdel av 1990-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingen rundt årtusenskiftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4 I takt eller utakt med sin klassebakgrunn og sin tid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nynazistenes klassebakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiske preferanser hos foreldre og besteforeldre . . . . . . Arbeiderklasserasisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identifikasjon med arbeiderklassen . . . . . . . . . . . . . . . . . Gutters dominans og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nynazistmiljøet sett i lys av mer overordnede samfunnsendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 6
66 68 70 71 76 77 79 82 83 84 85 86 87 89 91 98 101 104 104 107 108 109 112 114 115 118 122 123 126 128 131
16.06.2022 13:09
Innhold
7
Senmoderne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moderne i sin idealisering av arbeiderklassen og motmoderne i sin idealisering av vikingtiden . . . . . . . Fortid, nåtid og fremtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En kollektiv respons til modernitetens ambivalenser . . . .
132
Kapittel 5 Fra nykommer til glødende «nasjonalist» . . . . . . Hvilke veier leder inn i nynazistmiljøet? . . . . . . . . . . . . . Følelsesmessige inntrykk fra den første tiden . . . . . . . . . Nykommerfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krav til autentisitet hos nykommere . . . . . . . . . . . . . . . . Initieringsritualer og symbolske markører på ny tilhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deltagelse i nynazistmiljøet som en alternativ karrierevei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
142 142 148 149 150
Kapittel 6 «Vi lever ut våre etniske instinkter» . . . . . . . . . . «Globale nasjonalister» eller kanskje heller rasistiske nasjonalister? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskreditering av nasjonalismebegrepet . . . . . . . . . . . . . På hvilken måte var så nynazistene nasjonalister? . . . . . . Rasister eller nyrasister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På hvilken måte var nynazistene nazister? . . . . . . . . . . . . Den sterkestes rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvarspulverisering og voldsromantisering . . . . . . . . . . Den jødiske konspirasjonsbevegelsen og andre konspiratoriske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Var nynazistene overbeviste nazister? . . . . . . . . . . . . . . . Hakekorset – tom effekt eller mettet av meningsinnhold? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor «rasjonell» eller bevisst var nynazistenes ideologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan nye deltagere tilegnet seg ideologien . . . . . . . . Fragmentert ideologi og ulike leire . . . . . . . . . . . . . . . . .
162
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 7
135 139 140
155 158
164 169 173 175 180 187 189 191 198 201 202 207 210
16.06.2022 13:09
8
EN BOK OM NYNAZIZTER
Kapittel 7 Nynazistenes motsetningsfylte syn på demokrati og lederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra demokrati til demon-krati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Politisk forfulgte» med revolusjonære idealer . . . . . . . . . Fra helteskikkelser til lederløs motstand . . . . . . . . . . . . . Idealisering av aggressorer, helter og martyrer . . . . . . . . .
211 211 213 218 221
Kapittel 8 Voldsutøvelse og ordensidealisering . . . . . . . . . . Legitimering av vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hevn og opprør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voldsutøvere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vold mot antirasister, blitzere og andre politiske motstandere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vold og trakassering av innvandrere . . . . . . . . . . . . . . . . Innvandrerungdommer – tilskuere til eller deltagere i konfrontasjonene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voldsutviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Var det noen sammenheng mellom grad av samhold og utøvelse av vold? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fascinasjon over våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Offerets smerte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ran og annen vinningskriminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . Idealisering av lov og orden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undergrunnsvirksomhet og overvåking . . . . . . . . . . . . .
228 228 237 239
Kapittel 9 Broderskap og mandighetsidealer . . . . . . . . . . . Uniformering og gruppekonformitet . . . . . . . . . . . . . . . Forfyllede skinheads . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kameratskap, svik og underordning . . . . . . . . . . . . . . . . Egendefinering i kontrast til ordinære middelklassemenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spenning og ære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Offentlig opptreden – budskap til omverdenen . . . . . . . Frykt for det feminine? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Guttenes syn på jentene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
268 269 271 273
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 8
241 244 250 251 253 254 257 258 261 263
278 282 285 286 289
16.06.2022 13:09
Innhold
Kapittel 10 Atskilt eller likestilt? Om jentenes posisjon i miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historisk tilbakeblikk på jentenes posisjon i miljøet . . . . Nynazistjentenes stil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forhold til foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremveksten av egne jentegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . Jentenes ideologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyfeministiske nynazistjenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bildet av den krigerske kvinnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En alternativ karriere også for jentene? . . . . . . . . . . . . . . Deltagelse i nynazistmiljøet som kontrast til voksenliv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
295 296 299 304 305 306 311 313 318 319
Kapittel 11 Veien ut av miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 Frustrasjon over miljøet, ønske om å trekke seg . . . . . . . 322 Finnes det noen utvei? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Kapittel 12 Demonisering eller ansvarliggjøring . . . . . . . . Konfrontasjonslinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikk av konfrontasjonslinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Integrasjon som alternativ strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvarliggjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skriftlig fremstilling av nynazistene . . . . . . . . . . . . . . . . Aktivistversjonen vs. den analytiske versjon . . . . . . . . . . Gi rom for endringspotensialet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
327 328 329 332 333 334 337 338
Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 358
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 9
16.06.2022 13:09
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 10
16.06.2022 13:09
FORORD TIL ANDRE UTGAVE AV ANNE BITSCH
Det finnes forskning som bygger kunnskap, og det finnes forskning som beveger verden. Forskningen på nynazister som presenteres i denne boka, gjør begge deler. Før jeg forklarer på hvilken måte, må jeg imidlertid starte et litt annet sted, nærmere bestemt på Blindern høsten 1999. Da hadde jeg mitt første med Katrine Fangens viten skapelige arbeid. Det skjedde mens jeg tok forberedende, og jeg kan fremdeles kjenne på litt av den ilende følelsen jeg fikk da jeg leste artikkelen «Fangens dilemma», som da var pensum i ex.fac.1 Artikkelen drøfter de etiske og metodiske sidene ved feltarbeidet blant nynazister som ligger til grunn for denne boka, og jeg ble umiddelbart grepet. Jeg ante ikke at akademikere drev med slikt. Det var helt utrolig at det fantes noen på universitetet som var villige til å gå så tett på et miljø som virket så farlig. Det året hadde nynazister angrepet et asylmottak og utført bombeangrep mot to innvandrerdrevne gatekjøkken på Nordstrand og Holmlia i Oslo. I En bok om nynazister blir man kjent med et miljø som fra slutten av 1970-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet hadde utvist betydelig vilje og evne til å angripe, skade og trakassere enkeltpersoner og grupper de oppfattet som fiender: jøder, innvandrere, antirasister, blitzere og politikere. Offentlige bygg som innvandrerkontorer, asylmottak, moskeer og synagoger ble vandalisert. Frem til da hadde det nynazistiske miljøet imidlertid bare i begrenset grad vært gjenstand for vitenskapelige studier. Katrine Fangen satte seg fore å studere mønstrene og relasjonene som bi1
Fangen, Katrine (1998) «Fangens dilemma» Nytt Norsk Tidsskrift vol. 15, nr. 3.
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 11
16.06.2022 13:09
12
EN BOK OM NYNAZISTER
dro til å skape, opprettholde og eventuelt bryte samhandlingsformene i høyreekstreme miljøer. Å få innpass blant nynazistene var overraskende enkelt, men å opprettholde informantenes tillit og få fortsatt tilgang til informasjon krevde desto mer. Grenser ble testet og strukket slik Katrine Fangen skildrer i denne bokas første kapittel, som omhandler hennes deltakelse på en skinheadkonsert i Sverige: markeringer av makt slik som heiling i ansiktet, dulgte trusler om voldtekt og krav om underkastelse. Det nynazistiske miljøet var preget av paranoia og skepsis, og det rådet et sterkt maskulint æreskodeks om å straffe tystere samtidig som nykommere måtte bevise at de dugde. Forlater man skrivebordet og driver med deltagende observasjon i miljøene over en lengre periode, slik som Fangen var den første til å gjøre i 1993–1994, risikerer man å bli vitne til brutal vold. Hvordan skal man som forsker forholde seg når man omgås folk som åpent driver med voldsforherligelse og bryter loven? Når inntrer plikten til å avverge kriminalitet? Og hvordan balanseres denne plikten med hensynet til konfidensialitet, egen sikkerhet og ønske om fortsatt tilgang til miljøet man forsker på? Finnes det situasjoner der man bør forlate forskerrollen og innta en posisjon som rapportør?2 Det finnes ingen enkle svar på slike spørsmål. I «Fangens dilemma» argumenteres det for at hensynet til å fortsette datainnsamlingen så lenge som mulig for å frembringe verdifull fenomenkunnskap må gå foran rapportering av informanter: «Slik jeg ser det kan en ikke uttale seg med tyngde om hva som fører unge mennesker inn i disse miljøene og hvordan disse miljøene fungerer i praksis uten å ha fulgt dem fra innsiden.»3 HØYREEKSTREM VOLD MELLOM BLODIG ALVOR OG GUTTEAKTIG MORO
Det skulle ikke gå lang tid før Fangen fikk behov for all den faglige tyngden hun kunne mønstre. Noen måneder etter at En bok om 2
3
For informasjon om hvordan Fangen håndterte skeptiske informanter, konfidensialitetshensyn og handlet i møte med medlemmer av et miljø hun selv var sterkt politisk uenig med, se denne bokas kapittel 2 og Fangen, Katrine (1998) «Fangens dilemma» Nytt Norsk Tidsskrift vol. 15, nr. 3, side 257–268. Fangen, Katrine (1998) «Fangens dilemma» Nytt Norsk Tidsskrift vol. 15, nr. 3, side 265.
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 12
16.06.2022 13:09
Forord til andre utgave
13
nynazister kom ut i 2001, behandlet Oslo tingrett straffesaken mot de tiltalte for drapet på en 15-årig gutt med norsk-afrikansk bakgrunn som ble jaktet, knivstukket og drept av to nynazister. Drapet på Benjamin Hermansen vakte stor oppmerksomhet og mobiliserte mer enn 50 000 personer til antirasistiske fakkeltog i hele landet. Katrine Fangen ble innkalt av påtalemyndigheten som sakkyndig vitne i rettssaken, og bidro med verdifull empirisk kunnskap om det nynazistiske miljøets organisering, ideologi og legitimering av vold. Mot slutten av rettssaken leste aktor høyt fra et utdrag fra denne boka: De [nynazistene] er truende på måter som er nødt til å avføde reaksjoner, men oppfører seg i neste øyeblikk som om truslene bare var morsomme påfunn og lekende ritualer. Sansene deres sløves, slik at de ikke lenger ser de moralske implikasjonene av hva de er med på, og overgangen mellom det de oppfatter som blodig alvor og det de oppfatter som gutteaktig moro, blir merkelig flytende. [...] De kjemper mot alt som er fremmedartet og annerledes, kanskje i siste instans mot seg selv og sin egen utsatte posisjon. I dette miljøet kan en bitter gutt bli til en farlig voldsutøver. Og selv om sårbarheten ligger og vaker bak masken, er det nettopp disse gutta som i visse situasjoner girer seg opp i så sterk grad at de kan begå grove, og til og med uprovoserte, voldshandlinger.4
Fangen forklarte retten at flere nynazister hadde hatt mer eller mindre de samme oppvekstsvilkår som den ene av de to tiltalte, og at den unge mannens radikaliseringsprosess ikke var enestående. Den nynazistiske ideologien var skreddersydd for frustrasjonene til disse unge mennene som befant seg nederst på den sosiale rangstigen. Flere av dem var oppvokst med fysisk eller emosjonelt fraværende fedre og led under ulike former for omsorgssvikt. I En bok om nynazister viser Fangen hvordan det nynazistiske miljøet tilbyr et fellesskap hvor mennene kan styrke sin maskuline selvfølelse, og hvordan de bruker makt til å kompensere for sin avmakt. Fangen trakk opp de lange linjene i den norske nynazismens historie: fra bombene mot 1. mai-toget i 1979, sprengningen av Ahmadiyya-moskeen i 1985 og attentatet mot Blitz-huset i 1995 til de senere årenes alvorlige overfall på asylmottak, innvandrerdrevne butikker og enkeltstående personer med minoritetsbakgrunn. Hun forklarte også at volden 4
Fangen, Katrine (2001) En bok om nynazister. Oslo: Universitetsforlaget, side 23.
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 13
16.06.2022 13:09
14
EN BOK OM NYNAZISTER
oftest var instrumentell. Blind vold rettet mot tilfeldige personer ga liten status innad i miljøet. Å forsvare seg mot tidligere fornærmelser, bevare kontroll over territorier eller demonstrere sin mannlighet var i tråd med nynazistenes interne æreskodeks. Etter halvannen time avsluttet Katrine Fangen vitneprovet, og da virket følgende konklusjon nærliggende: Drapet på Benjamin Hermansen fra Holmlia var ikke tilfeldig. Det var et varslet drap – kulminasjonen av flere tiårs feilslått sosial- og justispolitikk og fellesskapets tendens til å snu det blinde øyet til ekstremismen som gror midt iblant oss. REFORMATORISK FORSKNING
Stort sett er forskergjerningen et møysommelig arbeid der kunnskap bygges stein for stein. Den typiske forsker står nesten usynlig i kulissene og bidrar til utviklingen av sitt fagfelt. Oftest havner forskere ikke i medias søkelys, og det er få forunt å oppleve at arbeidet deres får målbar samfunnsnytte, slik som forfatteren av denne boka har erfart. En bok om nynazister har både vært lovprist av fagfeller og kritisert av aktører som direkte eller indirekte har hatt befatning med nynazistene. Selv beskriver Katrine Fangen sin forskning som «reformatorisk» – det vil si forskning som kan brukes i handlingsrettet arbeid med nynazistene. Formålet er å beskrive og analysere diskursene og praksisformene, skriver hun i bokas andre kapittel. Men som Fangen også er inne på, gjøres dette nettopp ikke fra et allvitende objektivt utgangspunkt. Som forsker interagerer man med sitt felt og blir i noen grad også en del av de diskursene og praksisformene en analyserer. Forskningen på høyreekstremisme har vært politisert i Norge – den omhandler levende mennesker som skader og blir skadet, og kunnskapen som produseres, kan brukes i maktkamper om hvilken problembeskrivelse (og hvilke løsninger) som skal gjelde. Slik blir forskeren både deltaker i og tilskuer til politiseringen.5 Da Katrine Fangen vitnet i tingretten i desember 2001, hadde hun allerede en viss erfaring med hvor politisert forskningsfeltet 5
Se for eksempel Hans Skjervheims beskrivelse av dette i Skjervheim, Hans (1996) Del takar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug.
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 14
16.06.2022 13:09
Forord til andre utgave
15
var. Nynazisme var et tema som – med hennes egne ord – var «en varm potet i den politiske debatt».6 Men under rettssaken mot de tiltalte for drapet på Benjamin Hermansen kom motstanden mot kunnskap fra uventet hold, da en av de domfeltes forsvarer, Tor Erling Staff, forsøkte å avskjære henne som sakkyndig vitne. Staff begrunnet det med at Fangen hadde «gjort det til et livsverk fra sitt spesielle ståsted å utforske – og på mange måter fordømme – politiske holdninger til forskjellige bevegelser på ytterste høyre fløy, herunder også det såkalte nynazist-miljø».7 Innvendingen kan virke paradoksal ettersom Katrine Fangen av sine kritikere på ytterste venstrefløy av og til ble beskyldt nettopp for å gå nynazistenes ærend. Men advokatens beveggrunner er likevel ikke vanskelig å forstå fra et forsvarerperspektiv: Ved å trekke de lange historiske linjene om miljøets utvikling gjorde Katrine Fangens forskning det mulig å fortolke drapet som en politisk og ideologisk handling. Innenfor en slik fortolkningsramme ville Staffs klient fremstå som en rasjonell aktør som hadde handlet helt i tråd med gruppens syn. Og ved å fremheve at personer med en dårlig oppvekst var spesielt sårbare for å bli rekruttert og å la seg overbevise av nynazismens ideologiske fiendebilder, ble motsetningen mellom utenforskap og ideologisk overbevisning, som Staff prosederte på, og som hadde dominert rettspraksisen i Norge i etterkrigstiden, opp hevet. Katrine Fangens forskning viste tvert imot at krenkede barn kan utvikle seg til å bli farlige voksne. Dette er et analytisk poeng som fremdeles står seg når vi skal forstå radikalisering i dag, med Anders Behring Breivik og Philip Manshaus som opplagte eksempler.8 Tor Erling Staff var en erfaren advokat som alltid stilte forberedt. Han må ha lest boka nøye og konkludert at kunnskapen som 6 7 8
Fangen, Katrine (1998) «Fangens dilemma» Nytt Norsk Tidsskrift vol. 15, nr. 3, side 257. Bitsch, Anne (2021) Brorskapet. En historie om drapet på Benjamin Hermansen. Oslo: Gyldendal, side 267 Også Anders Behring Breivik og Philip Manshaus bærer på erfaringer fra oppveksten som delvis forklarer deres videre utvikling. For Breiviks vedkommende kan dette blant annet spores til emosjonelt misbruk fra morens side i barndommen, og for Manshaus vedkommende vet vi at morens selvdrap da han var fire år gammel utløste et traume som etter alt å dømme ikke ble behandlet. (Se også Borchgrevink, Aage (2012) En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya. Oslo: Gyldendal, og min kommende bok Bitsch, Anne (2022) Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus. Oslo: Res Publica, som utgis høsten 2022.)
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 15
16.06.2022 13:09
16
EN BOK OM NYNAZISTER
ble presentert, ikke ville sette hans klient i et fordelaktig lys. Han fikk rett: Domsavsigelsen mot Benjamin Hermansens drapsmenn stadfestet at en vanskelig oppvekst ikke er en formildende omstendighet eller utelukker rasistisk motivasjon: «At en drapsmann har hatt en vanskelig bakgrunn og oppvekst kan ikke tilleggs noen særlig vekt når det gjelder en så alvorlig forbrytelse», heter det i dommen. Dommen konkluderer med at man juridisk kan fastslå rasistisk motivasjon også når voldens ideologiske forankring er overfladisk – det holder at offeret ikke ville blitt angrepet dersom vedkommende hadde samme «rase» eller hudfarge som utøveren.9 Den sosiologiske fenomenkunnskapen som presenteres i denne boka, kan ha fått avgjørende betydning for at retten avsa den historiske dommen som ga drapet på Benjamin Hermansen status som det første rasistisk motiverte drapet i Norge etter krigen.10 Slik ble forskningen til Katrine Fangen både en del av diskursene og kampene den søkte å avdekke, samtidig som dens reformatoriske potensial ble realisert. Det er det som karakteriserer forskning som beveger. UTVIKLINGEN ETTER 2001
Drapet på Benjamin Hermansen har ofte blitt omtalt som et vannskille. Saken førte til en stor mobilisering mot rasisme, og det nynazistiske miljøet rundt de domfelte smuldret opp, sies det. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Flere av dem som var aktive i det nynazistiske miljøet som beskrives i denne boka, har funnet et ideologisk hjem hos nye grupperinger, og har også vært 9 10
Oslo tingretts dom i straffesak vedrørende drapet på Benjamin Hermansen av 17. januar 2002. Med dagens øyne, og med det vi vet om miljøets militante utvikling over tid, er det kanskje vanskelig å forstå at høyreekstrem vold frem til da ikke var blitt straffeforfulgt som rasistisk motivert. Men slik var den generelle oppfatningen: Fremsto den tiltalte ikke som grundig ideologisk skolert, hadde vedkommende hatt en vanskelig oppvekst, eller hadde offeret satt seg fysisk til motverge, regnet man oftest lovbruddet som likeverdige oppgjør. I regelen ble anmeldelser om rasistisk motivert vold henlagt, og vold som ble utført av personer med uttalte nynazistiske eller rasistiske holdninger, ble pådømt som simple legemsfornærmelser. Fra nynazismens oppblomstring på midten av 1970-tallet og frem til denne bokas utgivelse, hadde straffelovens rasismeparagraf med få unntak vært sovende. For en redegjørelse av anvendelsen av rasismeparagrafen, se også Nystuen, Gro (1991) Rett mot rett. Rasistiske ytringer og organisasjoner sett i lys av FNs diskrimine ringskonvensjon. Oslo: Antirasistisk Senter.
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 16
16.06.2022 13:09
Forord til andre utgave
17
involvert i ny kriminalitet. Det er fremdeles tett samarbeid med høyreekstreme utenfor Norges grenser, blant annet i Sverige, Tyskland og Nord-Irland.11 Internettet har blitt en ny arena både for rekruttering og spredning av propaganda og konspirasjonsteorier. Miljøet som beskrives i denne boka, skiller seg fra dagens på flere vesentlige punkter. Etter terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon i 2001, og flyktningkrisen som oppsto i kjølvannet av krigen i Syria i 2015, har muslimer i mye større grad blitt en del av ekstremistenes fiendebilde. 2000-tallet markerte starten på en ny epoke der jihad (hellig krig) satte fyr på en bølge av motreaksjoner på ytre høyre. En islamfiendtlig bevegelse som siden har preget både Norge og resten av den vestlige verden, vokste frem, og det ble gjennomført en rekke høyreekstreme terrorangrep mot muslimske mål rundt omkring i USA, Europa og Australia. Angrepene ble oftest utført av såkalte enslige aktører, som planla og gjennomførte angrepene uten direkte involvering fra andre. Terroren som rammet regjeringskvartalet og Utøya i 2011 og Bærum i 2019 er eksempler på dette.12 Islamofobien og muslimskepsisen florerer imidlertid ikke utelukkende blant høyreekstreme grupperinger og på nettet, men har funnet et visst fotfeste i offentligheten generelt. Forskere bruker begrepet mainstreaming om det fenomenet at hatet og de fordommene som tidligere var reservert de militante nasjonalistene som skildres i denne boka nå strekker seg langt inn i den politiske hovedstrømmen.13 Det offentlige ordskiftet har endret seg og blitt mer polarisert. Igjen blir vi som samfunn bedt om å ta stilling til vanskelige spørsmål: Hvordan skal vi forstå forholdet mellom fordomsfulle ord og ekstreme handlinger? Kan fleiping føre til vold? Og hvordan skal vi forstå dobbeltheten i at noen menn på én og 11 12 13
Bitsch, Anne (2021) Brorskapet. En historie om drapet på Benjamin Hermansen. Oslo: Gyldendal. Ravndal, Jacob Aasland (2020) «Fra landssvik til ‘trollterror’ – utviklingen i det norske høyreekstreme trusselbildet fra 1945 til 2019» Nytt norsk tidsskrift årg. 37, nr. 4, side 355–368. Bjørgo, Tore, Cora Alexa Døving, Terje Emberland, Ingvild Magnæs Gjelsvik og Birgitte Haanshuus (2018) Høyreekstremisme i Norge. Utviklingstrekk, konspirasjonsteo rier og forebyggingsstrategier. PHS Forskning 2018:4. Oslo: Politihøgskolen, side 35.
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 17
16.06.2022 13:09
18
EN BOK OM NYNAZISTER
samme tid kan være sårbare og farlige? Denne boka gir mange svar på dette. Forskningen til Katrine Fangen har bidratt til å nyansere vår forståelse av hvordan og hvorfor radikalisering skjer. Slik kunnskap var like viktig som da hun gjorde sitt feltarbeid blant nynazister på 1990-tallet som i dag. Da som nå utgjør høyreekstreme en fare for demokratiet, og har de senere årene ikke bare stått bak alvorlige terrorhandlinger med dødelig utfall – vi ser også en polarisering i den offentlige debatten om integrasjon og flerkultur. Kunnskap om radikaliseringsprosesser og hva som får mennesker og grupper til å krysse grensen fra hatprat til vold, er viktig i forebyggingsøyemed. Denne boka har bidratt med relevant kontekstualisering som har vært, og fortsatt kan være, nyttig for praksisfeltets arbeid med forebygging, straff og rehabilitering av høyreekstreme. Viktigst er at kunnskapen som formidles i denne boka, har forbedret vår forståelse av hvorfor unge menn trekkes mot slike miljøer, og hvordan rasistisk vold initieres og legitimeres. Boka er derfor ikke bare en stein i det bygningsverket som utgjør akademisk kunnskap om den moderne høyreekstremismens fremvekst og utvikling. Den er en del av selve grunnmuren.
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 18
16.06.2022 13:09
FORFATTERENS FORORD TIL FØRSTE UTGAVE
Mot slutten av 1990-tallet var det flere som hevdet at det nynazistiske miljøet i Norge var så godt som borte. Så inntraff en dramatisk voldshendelse, og nynazistene fikk igjen førstesideoppslag i samtlige aviser. Men det er ikke miljøets størrelse, grad av organisering eller ideologisk konsistens som avgjør hvor farlig nynazistene er. Det er nok at én av dem gjennom alkoholpåvirkning, suggerering fra kamerater eller behov for å oppnå mer anerkjennelse i miljøet en dag går ut i gata for å «ta utlendinger», og at han samtidig har en kniv i lommen. Drapet i januar 2001 viser at vi fortsatt må ta nynazistmiljøet på alvor. Det er delvis tilfeldig at jeg selv begynte å studere norske nynazister. Opprinnelig var jeg opptatt av ungdomsopprør og identitetsdannelse i Øst-Tyskland etter Berlinmurens fall. Jeg dro dit i 1990 for å studere hvordan ungdom med ulik politisk tilhørighet tolket og taklet samfunnsendringene. Jeg studerte ungdom i en kommunistisk ungdomsorganisasjon, anarkistisk ungdom som drev galleri i et hus de hadde okkupert og nynazister som allerede før murens fall benyttet nazisymboler og var hatefulle overfor utlendinger. Materialet er publisert i min magisteravhandling fra 1992. Da jeg som nyutdannet sosiolog i januar 1993 begynte som amanuensisvikar ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, ble jeg kontaktet av Willy Pedersen og Ola Stafseng ved Program for ungdomsforskning (UNGforsk). De var ute etter noen som kunne foreta en kvalitativ undersøkelse av rasisme, nasjonalisme og nazisme blant norsk ungdom. Siden jeg hadde intervjuet og observert nynazister tidligere, ba de meg lage et utkast til en slik studie. Slik hadde det seg at jeg i juli 1993 påbegynte min doktorgradsstudie
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 19
16.06.2022 13:09
20
EN BOK OM NYNAZIZTER
av norske nynazister. I august 1999 var avhandlingen ferdig. I de årene jeg jobbet med den, er det en lang rekke mennesker som har lest og gitt meg innspill. Dem har jeg takket i avhandlingens forord. En bok om nynazister er basert på doktoravhandlingen. I arbeidet med boken har Erlend utvist stor tålmodighet, og han takkes også for mange gode diskusjoner om bokens innhold. Jeg vil takke lille Tuva som stadig setter sin mor i så godt humør. Hun har dessuten lært meg å jobbe mer strukturert. Oslo, april 2001 Katrine Fangen
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 20
16.06.2022 13:09
FORFATTERENS FORORD TIL ANDRE UTGAVE
Denne boken kom ut for første gang for over tyve år siden, i 2001 – det året Benjamin Hermansen ble drept. Rettssaken var ikke avsluttet før boken gikk i trykken. Siden den gang har de tre som ble dømt for drap og medvirkning til drap sonet ferdig sine dommer. I etterkant av drapet gikk en del nynazister ut av miljøet. I dag er det få av dem som var del av dette miljøet på nittitallet som fortsatt er aktive. I tiåret etter drapet var det i det hele tatt lite aktivitet i høyreekstreme miljøer i Norge. Men som terrorhandlingene den 21. juli 2011 viste, trengs ikke et stort høyreekstremt miljø til for at alvorlige voldshandlinger skal kunne skje. Det holder at én person har blitt radikalisert via nettet. Det så vi igjen den 10. august 2019, da Manshaus drepte sin søster, men mislyktes i sin planlagte terrorhandling i en moské. Ytre høyre i vår tid er på mange måter annerledes enn det miljøet jeg har beskrevet i denne boken. Det finnes fortsatt nynazister i vår tid, men de er færre i antall enn de var den gangen. Den norske motstandsbevegelsen er den gruppen som ideologisk står nittitallets nynazister nærmest, men stilmessig er de annerledes, med dressaktige uniformer som de bruker når de deltar i demonstrasjoner i Sverige. Bortsett fra denne gruppen, som tallmessig ifølge Politiets sikkerhetstjeneste ikke teller mer enn noen titalls medlemmer, er ytre høyre i Norge i dag mer preget av antimuslimske holdninger enn antisemittisme, og aldersmessig er det ikke lenger noen utpreget ungdomskultur. Betegnende er Stopp islamiseringen av Norge, med voksne på over femti, som holder provokative appeller i sentrum av norske byer. Også medlemmene av
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 21
16.06.2022 13:09
22
EN BOK OM NYNAZISTER
den norske motstandsbevegelsen er godt voksne. Men hvis vi forflytter oss til diverse usensurerte nettplattformer, finner vi fortsatt de antisemittiske konspirasjonsteoriene, og her deltar også yngre mennesker. Det er fra disse usensurerte plattformene at Breivik og Manshaus ble radikalisert. Det at radikaliseringen kan foregå så å si på gutterommet, gjør det langt mer vanskelig å jobbe med avradikalisering og overvåking enn på den tiden det mest typiske var definerte grupper som møttes ansikt til ansikt. En annen utvikling som er slående, er «mainstreaming» av høyreradikale ideer. Det ser vi når større deler av befolkningen, eller sågar sentrale politikere, slutter opp om konspirasjonsteorier om jøder eller muslimer, og når store folkemengder slutter opp om antidemokratiske aksjoner, som for eksempel storming av kongressen i USA 6. januar 2021. Selv om høyreekstreme miljøer har endret seg siden 1990-tallet, betyr det ikke at den typen miljøer har forsvunnet. De har bare endret karakter. Dessuten finnes i enkelte andre vestlige land grupper som ligner mye på nittitallets norske nynazister – spesielt gjelder det USA som har en rekke ulike hvit makt-grupper, hvorav flere er væpnede og begår voldshandlinger. I Europa er det Tyskland som har hatt flest høyreekstreme voldshendelser de siste tyve årene. Det sies ofte at ytre høyre drives frem av kriser, og i senere tid er det en rekke store kriser som gjør at mange frykter fremtiden. Kunnskap om hvordan deltagere i slike voldelige ekstremistgrupper resonnerer vil derfor dessverre være viktige i fremtiden også. I denne nyutgivelsen av boken har jeg ikke tatt med noe nytt stoff, derfor er heller ingen av referansene nyere enn fra 2001, da boken kom ut for første gang. Den eneste endringen jeg har gjort, er å skrive om fra nåtid til fortid, og poengtere tidsperioden boken handler om en del steder. Jeg synes denne endringen er viktig for å vise nye lesere at boken handler om det høyreekstreme miljøet i en viss tidsperiode, og at det ikke er slik det ser ut i dag. I etterkant av terrorhendelsen den 21. juli 2011, har det kommet en mengde ny litteratur om høyreekstremisme i Norge, og det
9788215000824_Fangen_En bok om nynazisme.indd 22
16.06.2022 13:09
Hvorfor trekkes folk mot høyreekstreme miljøer? Og hva får mennesker til å krysse grensen fra hatprat til vold?
En bok om nynazister ble utgitt første gang i 2001, samme år som drapet på Benjamin Hermansen. Boken tar oss med inn i det nynazistiske miljøet i Norge på 1990-tallet og bygger på forfatterens eget feltarbeid. Den utgjør et stykke pionerarbeid på voldelig høyreekstremisme og har hatt stor betydning både for den akademiske og allmenne forståelsen av fenomenet. I dag, 20 år senere, er vi i en annen virkelighet. Det nynazistiske miljøet er svekket. Men høyreekstremismen er ikke forsvunnet, som terrorhandlingene til Breivik og Manshaus viser. Den har bare endret form. Antisemittismen som kjennetegnet nynazistene, er i stor grad erstattet med islamofobi. Internett har blitt den viktigste radikaliseringsplattformen. Samtidig har deler av det høyreekstreme tankegodset blitt mer «mainstream», og det offentlige ordskiftet har blitt polarisert. Dette gjør det viktigere enn noen gang å forstå forholdet mellom fordomsfulle ord og ekstreme handlinger. En bok om nynazister gir innsikt i nynazistmiljøets historiske utvikling fram til tusenårsskiftet, deltagernes ideologi og deres verbalisering av kategorier som kjønn, klasse, nasjon, rase og vold. Boken er uvurderliglesning for alle som ønsker å forstå høyreekstremisme.
Dette opplaget innledes med nye forord av Katrine Fangen og Anne Bitsch.
140/215_23,5 NYCOPY_Fangen_En bok om Nazister.indd 1
16.06.2022 10:48