FICC – the Don Quixote Prize

JAG STANNAR TIDEN

I STOP TIME

SWEDEN 2014 DIRECTOR: Gunilla Bresky SCREENPLAY: Gunilla Bresky CINEMATOGRAPHY: Gunnar Källström / Arhchive RUNNING TIME: 1h 21m PRODUCER: Jan Blomgren SOURCE: SFI

LA MAISON DE LA RADIO

FRANCE, JAPAN 2013 DIRECTOR: Nicolas Philibert CINEMATOGRAPHY: Katell Djian RUNNING TIME: 1h 43m PRODUCER: Serge Lalou SOURCE: Les Films du Losange

Filmens magi tok Vladislav Mikosja (1909–2004) i ung alder, da han som kinomaskinist fikk se filmen om eskimoen Nanook på det store lerretet. Det var filmfotograf han måtte bli. Livet forandrer seg brått en sommernatt da den tyske hæren invaderer Sovjetunionen. Han melder seg til tjeneste som fotograf, og kommer til å dokumentere samtidens mest brutale hendelser. På eventyrlig vis går veien hans innom Hollywood våren 1943: Her møter han Ingrid Bergman, danser en hel kveld med en av datidens største stjerner Hedy Lamarr og blir invitert til filmaften hjemme hos selveste Charlie Chaplin, som blir beveget av å se hans opptak fra østfronten.

Mikoshas dagbok er like poetisk som hans bilder. I filmen er hans «stemme» vevd sammen med hans egne bilder, hans liv. JAG STANNAR TIDEN er et unikt vitnesbyrd og en rørende filmopplevelse som garantert vil sette spor.

Vladislav Mikosha (1909–2004) really lived the shifting 20th century: At a young age, while working as a cinema projectionist, he saw the silent film NANOOK OF THE NORTH and realized that he simply had to become a cinematographer. After the invasion of the Soviet Union by German forces, he documented the horrors of WW II as a photographer. In spring 1943, the turbulent times brought him to Hollywood, where he met Ingrid Bergman and danced with Hedy Lamarr, a great star at the time. Charlie Chaplin even invited him to a film screening in his home, and was deeply moved by Mikosha's footage from the Eastern front.

Both Mikosha's photos and his diary have strong poetic qualities. In Gunilla Bresky's documentary, his voice and images are combined into an intriguing cinematic form. I STOP TIME is a unique testimony and a moving film experience not easily forgotten.

REGISSØREN

Gunilla Bresky er en regissør og produsent basert i Luleå i Sverige. Ansatt i mange år i Sveriges Radio hvor hun jobbet med dokumentar og drama. Bresky begynte å lage film i 1995 da hun dro til Russland, og har siden spesialisert seg på historier fra nordområdene samt ukjente historier fra andre verdenskrig.

THE DIRECTOR

Gunilla Bresky is a director and producer based in Luleå, Sweden. She worked for many years in Swedish broadcasting with documentaries and drama. She began making films in 1995 when she came to Russia, and has since specialized in stories from the far North, as well as the unknown history of World War II.

FILMOGRAPHY (UTVALG/SELECTION):

2000 BLODSVÄGEN / BLOOD ROAD (SHORT, DOC) 2002 KÄRA VERA – TIL DITT MINNE (SHORT, DOC) 2004 EN GRÅ FILT MED BRODERADE BLOMMOR / A GREY BLANKET WITH EMBROIDERED FLOWERS (SHORT, DOC) 2005 K-141 (SHORT, DOC) 2008 NATTENS HÄXOR / NIGHT WITCHES (SHORT, DOC) Rett ved Eiffeltårnet i Paris ligger den runde hvite bygningen til den franske rikskringkasteren Radio France. Her jobber en stab av journalister, teknikere og andre ansatte presist, skjerpet og dedikert i radioens tjeneste, og prøver stadig å forbedre seg selv. Det trenger man ikke være radionerd for å sette pris på. Filmen skildrer det daglige arbeidet i kanalen. Nicolas Philibert klipper uforstyrret mellom radiostudioer, kontorer og reportasjesituasjoner, i sitt sedvanlig rene og tilbakeholdne filmspråk.

Slik kommer også kanalens mentalitet tydelig til uttrykk. I en tid der mediebedrifter stadig oftere er melkekuer for aksjeeierne, forteller LA MAISON DE LA RADIO om hvordan en arbeidsplass kan fungere, og hvordan kunsten, håndverket og plikten til å gjøre lytterne klokere, får råde.

In Paris, right close to the Eiffel Tower, lies the white building of the French broadcaster Radio France. Here, a staff of journalists, technicians and administrators work every day to improve the quality of public radio broadcasting. The film follows these dedicated professionals in all facets of their work, with the sober and attentive approach that has become Nicolas Philibert's trademark as a director.

In a time where media institutions often are measured solely in terms of economic output, LA MAISON DE LA RADIO shows us an altogether different mentality, and proves that quality never goes out of style.

REGISSØREN

Nicolas Philibert (f. 1951) er utdannet filosof, har jobbet som skuespiller og er i dag en av Frankrikes fremste dokumentarfilmskapere. Hans filmer tar gjerne for seg samspillet mellom enkeltmenneske og samfunn og har en umiskjennelig humanistisk tone. Gjennombruddsfilmen Å VÆRE OG HA ble vist på kino i over førti land.

THE DIRECTOR

Nicolas Philibert (b. 1951) is regarded as a leading documentary filmmaker in France and beyond. His films have an unmistakenly humanistic character and often deal with the relationship between individuals and society. His breakthrough as a filmmaker was TO BE AND TO HAVE, which screened in cinemas in more than forty countries.

FILMOGRAPHY (UTVALG / SELECTION)

1978 LA VOIX DE SON MAÎTRE / HIS MASTER'S VOICE 1993 LE PAYS DES SOURDS / IN THE LAND OF THE DEAF 1996 UN ANIMAL, DES ANIMAUX / ANIMALS AND MORE ANIMALS 1997 LA MOINDRE DES CHOSES / EVERY LITTLE THING 2002 ÊTRE ET AVOIR / TO BE AND TO HAVE / Å VÆRE OG HA 2010 NÉNETTE