#kreativweb 2 2014

#kreativweb Praktisk e-publisering for alle Nr. 2 – juli 2014

Tekstoppbygging pĂĽ nettet Side 4

Universell utforming Side 5

Hva er galt med Klikk her-lenker? Mye. Side 8

Søkemotoroptimalisering handler om relevans Side 11

Vit hvem du skriver for Side 12

Overskrifter som selger Side 16

Infografikk: digital historiefortelling Side 21

Sorry, boss! Jeg har skrivesperre.

Side 23

Siste side: Dikterhue

2

Infografikk: Thirteen Reasons Why Your Brain Craves Infographics fra Neomam

Nr. 2 – juli 2014

#kreativweb er en del av TransOnlines språkog e-publiseringsblogg Redaktør: Solveig Hansen E-post: solveig.hansen@transonline.no Forsidebilde: twobee / FreeDigitalPhotos.net Artiklene må ikke viderepubliseres uten tillatelse.

Vær relevant.

Det er en sammenheng mellom høy rangering i søkemotorer og godt innhold. Relevant innhold øker sjansene for at leserne lenker til nettstedet ditt. Det gjør at søkemotorene lettere finner deg, og det igjen kan gjøre at du rykker opp i søkeresultatene slik at du blir synlig for relevante lesere. De som er viktige for deg.

Leserne finner deg ved å søke etter nøkkelord og termer. Det betyr ikke at du må gjenta firmanavnet ditt eller nøkkelordene i annenhver setning for å få en bedre rangering. Denne metoden ble brukt tidligere, men er nå fullstendig utdatert.

Teknikken kalles for "keyword stuffing" og er upopulær hos søkemotorene og gjør teksten særdeles lite leservennlig. Nøkkelordene bør inngå i den naturlige tekstflyten.

"Relevant" er et ord som går igjen i denne utgaven av #kreativweb, som handler om å skrive for nettet. Relevante lesere. Relevant innhold.

Relevante treff.

Vær relevant. Og skriv for leserne, tilpass for søkemotorene.

God lesning!

Solveig Hansen redaktør Infografikk: digital historiefortelling

3

Grunnleggende nettskriving: Kom fort til saken. Start med det viktigste, og skriv deretter i synkende viktighetsrekkefølge.

Tittelen og ingressen skal vise hva siden inneholder, og bør inkludere nøkkelord, såkalte triggerord.

Tekst på nettet leses ikke på samme måte som på papir. Vi skumleser tekst i nettaviser og går kjapt videre, mens vi tar oss bedre tid til papiravisen ved frokostbordet eller over latten på stamkaffebaren. Teksten må bygges opp på en annen måte når den skal publiseres på nettet.

Her er noen tommelfingerregler:

Få frem hovedsaken med én gang. Den omvendte pyramiden, eller nyhetstrekanten, er den journalistiske måten å strukturere stoff på. Den passer like godt for webtekster, pressemeldinger, notater og interninformasjon. Poenget er å gå rett på sak og få frem det aller viktigste først (hvem-hva-hvor-når, evt. hvordan) og deretter skrive resten i synkende viktighetsrekkefølge. Dette gjør det lett å kutte teksten bakfra uten at det går på bekostning av innholdet.

Korte avsnitt. Bruk korte avsnitt, med ett poeng per avsnitt. Poenget bør komme frem i første setning, slik at leserne straks ser hva det inneholder. De leser ikke nødvendigvis hele avsnittet.

Mellomtitler. Mellomtitler i fet skrift fungerer som stoppunkt for øyet. Bruk infor4

mative, ikke kryptiske, mellomtitler som forteller hva avsnittet handler om.

Opplisting. Bruk punktlister der dette er mulig. Eksempel: Tenk på at du skriver for skjerm, ikke papir, sier webguru Jakob Nielsen. Han anbefaler disse veldokumenterte triksene for å gjøre teksten mer leservennlig:      

mellomtitler punktlister uthevede nøkkelord korte avsnitt den omvendte pyramiden enkelt språk

Litt lettere å lese enn et avsnitt med full tekst.

Lenker. Trenger du å utdype teksten, bruker du lenker fra den generelle informasjonen til sider med mer utdypende informasjon.

Show, don't tell. Vis/beskriv i stedet for å fortelle om det. Bruk spesifikke eksempler som viser hvorfor produktene dine er bra, i stedet for floskler som "løsninger som bidrar til å øke produktiviteten". (Det er

neppe dét folk søker etter i søkemotorer.

De søker etter noe mer konkret, for eksempel "regnskapsprogrammer for små bedrifter".) Eller vis med et regnestykke hva økningen i bankrenten vil bety for den gjengse husstand.

Aage Rognsaa (Kunsten å skrive godt) bruker dette eksemplet til å vise forskjellen mellom å fortelle og vise/beskrive: Fortelle: Direktøren var svært fornøyd med rapporten min.

Vise: Da direktøren hadde lest rapporten, hev han seg på telefonen, ba om å få snakke med meg og ropte inn i røret: "Du er jaggu rene forfatteren. Jeg har ikke sett noe saftigere siden jeg leste Bjørneboe!"

Kill your darlings. Kutt bort unødvendigheter i teksten. Bli kvitt uvesentlige setninger og ord, for eksempel overflødige adjektiver og gjentakelser. Hvis den nedstrippede versjonen er like forståelig som originalversjonen (eller kanskje mer), har du gjort en god jobb. Eller kanskje du kan kutte litt til. Selv om det betyr at yndlingsuttrykket ditt eller en megaformulering kanskje går fløyten. Beklager.

Selvstendig sideinnhold. På samme måte som avsnitt bør inneholde bare ett poeng, bør hver side være basert på ett poeng eller emne som gjør den uavhengig av de andre sidene på nettstedet. Da blir den også mer forståelig for lesere som kommer surfende inn direkte til denne siden via en lenke på et annet nettsted, og som ikke nødvendigvis har lest de andre sidene dine.

Bruk gjerne overskriften som tittel i tittelfeltet øverst i nettleseren også. Det gjør det lettere å identifisere siden i søkemotorer.

Universell utforming Er nettstedet ditt klart for de nye forskriftene om universell utforming? Fra og med 1. juli 2014 må alle nye IKT-løsninger som utvikles, være universelt utformet. Eksisterende løsninger har tid på seg til 2021.

Målet med universell utforming er at alle løsninger, enten det er snakk om nettsteder, bygninger eller annet, skal være tilgjengelige for alle uavhengig av funksjonsevne. For nettsider betyr universell utforming at sidene skal være tilgjengelige for blinde og synshemmede, bevegelseshemmede og mennesker med lese- og skrivevansker.

Hvilke krav gjelder for hvem? De nye reglene gjelder for alle, nettaviser, nettbutikker, banker, søkemotorer. Sosiale medier som blogger, Facebook og Twitter omfattes ikke når disse brukes i privat sammenheng. IKT i utdanningsinstitusjoner og TV-medier omfattes heller ikke.

Difi, som fører tilsyn med at forskriftene blir fulgt, har utarbeidet veiledninger for utforming av nettsteder, blant annet bruk av kontrast, farger og bilder.

Kontrast: Tekst med tilstrekkelig kontrast mot bakgrunnen sikrer god lesbarhet, spesielt under krevende lysforhold.

Farger: Kan brukes til å formidle funksjonalitet, for eksempel menymarkering. For lenker kan det være nødvendig med en separat farge i tillegg til understreking.

Bilder: Skal ha en ALT-tekst som forklarer motivet eller, for lenkede bilder, lenkemålet.

5

Anbefalinger fra Difi

6

Har du aldri sett en skjermleser i praksis? Ta en titt pü skjermleserdemoen der Colleen Connor viser hvordan hun som svaksynt navigerer pü nettsider. Hun viser blant annet hvorfor "klikk her", "lenke" eller en nettadresse ikke fungerer som lenketekst. Hun er vant med opplesning av skjerminnhold og har valgt en imponerende høy talehastighet.

Se ogsĂĽ: Tilgjengelige websider for synshemmede

7

Bruk meningsfylte lenketekster fremfor Klikk her-lenker.

Kverulering, sier noen, men det handler faktisk om brukervennlighet.

Bruken av Klikk her som lenketekst stammer fra webens tidlige dager, da bruken (kanskje, men bare kanskje) kunne forsvares fordi leserne ellers ikke kunne vite at de skulle klikke. I dag vet alle at en understreket/farget tekst er, eller kan være, en lenke.

W3C (World Wide Web Consortium), som utarbeider webstandarder, anbefaler også at forklarende lenketekster brukes fremfor Klikk her-lenker.

Nettsider skumleses Leseren skumleser teksten, og blikket faller på uthevet tekst, som vanligvis brukes i titler, mellomtitler og viktig tekst, eller på farget, understreket tekst, som vanligvis brukes for lenker. Klikk her gir ingen mening i seg selv. Enda verre er det når det i tillegg verken brukes understreking eller tydelig farge på lenketeksten. Et eksempel fra nettet: Klikk her. Titter du nøye etter på skjermen, ser du kanskje at "her" er farget.

Klikk her må leses i kontekst, det vil si at leseren må lese teksten over eller under eller rundt for å finne ut hvor lenken fører.

Tålmodighet er ikke for skumlesere. Leserne kommer for å finne informasjon, kanskje kjøpe en vare eller tjeneste, så drar de 8

igjen. Hvis de i tillegg viser lenkene utenfor kontekst, for eksempel i en lenkeliste i et eget vindu på skjermen, er det vanskelig å vite hvilken Klikk her-lenke som peker til hva.

Indekseres av søkemotorer Lenketekster har betydning når nettsteder indekseres av søkemotorer. Tenk deg at du på hjemmesiden din har følgende lenke som fører til en side der du selger webmaler: Vil du kjøpe webmaler? Klikk her.

Det vil være lettere å finne siden din hvis du bruker en beskrivende lenketekst, for eksempel Webmaler for nyhetsbrev.

Ikke tilgjengelig for alle Klikk her-lenker forutsetter bruk av mus.

Ikke alle bruker mus. Synshemmede som bruker høyttalende skjermlesere, kan for eksempel skanne en side ved å hoppe fra lenke til lenke, eller åpne en liste over lenker på siden. Du kan selv tenke deg hvor meningsløst det ville være å høre Klikk her, Klikk her, Les mer, Klikk her, http://www...

Ser ikke pent ut Hvis du vil se hvor meningsløst det ser ut med Klikk her, kan du prøve å skrive ut teksten på papir.

Eksempel: Klikk her for å få en innføring i skriving for web. Hvis du vil se tekstversjonen, klikk her.

Klikk her for å bruke Flash-versjonen. (Du må laste ned Flash-programmet først. Klikk her!). Klikk her for å lese flere artikler.

Send gjerne e-post til oss. Det gjør du ved å klikke her.

Klikk her for … eh … Tips om hvordan du lager gode lenketekster, finner du her: Jakob Nielsen: Writing Hyperlinks: Salient, Descriptive, Start with Keyword W3C: Don't use "click here" as link text Link purpose: accessibility for web writers Lenker iht. forskriftene om tilgjengelighet

Slik ser Klikk her-lenker ut i en lenkeliste som vises i et eget vindu, for eksempel i en skjermleser.

På tide å kvitte seg med forslitte fraser i LinkedIn-profilen? Her er de ti mest overforbrukte buzzordene: 1. ansvarlig 2. strategisk 3. kreativ 4. effektiv 5. tålmodig 6. ekspert 7. god organisator 8. motivert 9. nyskapende 10. analytisk Kilde: LinkedIn

9

10 Illustrasjon: Stuart Miles / FreeDigitalPhotos.net

Skriv for leserne, ikke for søkemotorene. Til sjuende og sist handler det om kvalitetsinnhold og at du leverer varene.

Den beste sjansen for å komme høyt i søkeresultatene på Google og i andre søkemotorer, er å skrive godt og relevant innhold. Google liker relevant innhold. Det gjør leserne også, og kanskje lenker de til nettstedet ditt. Det gjør at søkemotorene lettere finner deg, og det igjen øker sjansene for at du rykker opp på trefflistene slik at du blir synlig for relevante lesere. Det er de som betyr noe.

Når du har produsert et godt innhold, kan du tilpasse innholdet og gjøre det mer søkemotorvennlig. Her er noen tips: 1. Bruk spesifikke nøkkelord som inngår som en naturlig del av selve teksten. Ikke grupper dem sammen i en egen liste. Unngå også såkalt "keyword stuffing", det vil si overdreven gjentakelse av nøkkelordene i håp om at det gir deg bedre rangering. Bruk i tillegg nøkkelord i titler, ingresser og sidebeskrivelser.

2. Tilpass teksten for web. Se artiklene "Tekstoppbygging på nettet" og "Vit hvem du skriver for" i dette magasinet for å få tips om tekstdisposisjon.

3. Tenk på hva brukerne vil søke etter for å finne nettstedet ditt. Det kan være unike nøkkelord, eller det kan være hele termer,

for eksempel av typen "hvordan lager jeg ...", "hvor finner jeg ...". Ta gjerne med slike retoriske spørsmål i teksten.

4. Bruk synonymer til nøkkelordene (skrive for web, skrive for nett). Ved bruk av akronymer bør du også ta med det fullt utskrevne ordet, for eksempel "SEO" og "søkemotoroptimalisering".

5. Bruk gode lenketekster. Sett inn lenker til aktuelle sider, dine egne eller andres.

6. Bruk beskrivende TITLE- og ALT-tekst.

7. <H1>, <H2> og så videre anbefales ofte for overskrifter, men det er usikkert om søkemotorer tar hensyn til disse.

8. Meta-nøkkelord: Bruk logiske nøkkelord. Google bruker imidlertid disse nøkkelordene i liten grad.

9. Meta-beskrivelse: Skriv et sammendrag som forklarer hva siden handler om.

Følg med på Googles retningslinjer for SEO. De oppdateres jevnlig.

How Google Search Works SEO Tutorial For Beginners 2013 11

Hjelp leserne med raskt å finne ut om informasjonen på nettsidene dine er relevant for dem eller ikke.

"Vi har mange besøkende på bedriftssidene våre", sier du kanskje. Men vet du hvor mange av de besøkende som faktisk har interesse av innholdet? Kanskje forsvinner de like raskt som de kom. Vet du hvor mange treff som faktisk resulterer i salg eller ønske om å vite mer om produktene, tjenestene eller ideene dine? Besøksstatistikken for sidene er et godt verktøy for å finne ut hvilke søkeord de besøkende brukte for å finne frem til sidene dine. Finn de ordene som best beskriver produktene, og bruk disse ordene effektivt i overskriften, i sidebeskrivelsen eller på tittellinjen. Dette kan bidra til å luke ut uinteresserte lesere allerede på søkemotorsiden. Kanskje resulterer det i færre besøk, men til gjengjeld er de mer kvalifiserte. Det er ikke besøkstallet i seg selv som teller. Det viktigste er at siden blir funnet av dem som kan ha interesse for det du har å tilby.

Det finnes tre interessenivåer blant leserne, sier Nathan Wallace i artikkelen Web Writing for Many Interest Levels: ingen interesse, litt interesse og stor interesse.

Hjelp leserne med raskt å finne ut om informasjonen er aktuell for dem eller ikke.

Interessenivåene defineres slik:      12

ingen interesse bare tittel én setning langt sammendrag ett avsnitt langt sammendrag hovedpunkter

 underpunkter  detaljinteresse  ønske om mer informasjon "Skriv for hvert enkelt interessenivå", sier Wallace. "En nettside som imøtekommer alle nivåer av leserinteresse, vil resultere i flere tilfredse besøkende. Brukerne er fornøyde når de raskt og enkelt finner den informasjonen de er ute etter."

Ingen interesse La uinteresserte brukere slippe å bruke tid på siden, ved å  skrive klare og informative titler som fungerer som tydelige lenketekster  reklamere for lenker og nettsted bare på relevante steder  gi søkemotorer nøyaktige beskrivelser og nøkkelord Bare tittel Sidetittelen er den første informasjonen du gir brukerne, og ofte den eneste informasjonen som brukes til å invitere dem (via lenker) til siden din. En klar og meningsfylt tittel som inneholder den grunnleggende ideen for siden, kan gi brukerne den informasjonen de trenger for å fastslå om siden er av interesse eller ikke. Tittelen fungerer dermed som et første filter som siler ut (u)interesserte brukere. Den brukes også ofte som lenketekst på andre sider.

Illustrasjon: jscreationzs / FreeDigitalPhotos.net

Én setning langt sammendrag Lag et sammendrag av innholdet i én setning som du plasserer rett etter overskriften, som første linje i brødteksten.

Dette er den endelige forsvarslinjen mot brukere som ikke har noen interesse av siden din. På mange sider brukes denne beskrivelsen sammen med lenketeksten.

Det er mange fordeler ved å skrive beskrivelsen selv:  Det blir lettere for andre å lage lenker (kopiere og lime inn) til siden din.  Du får større kontroll over lenketeksten fordi andre ikke trenger å skrive den.  Beskrivelsen vises i søkemotorer og gir raskt en indikasjon på hva siden handler om.

Ett avsnitt langt sammendrag Et ett avsnitt langt sammendrag på begynnelsen av brødteksten gir deg noen få sekunder til å påvirke leserne, kanskje til å lese teksten, kanskje til å lage et bokmerke til siden hvis de ikke har tid til å lese den der og da. La første setning i dette avsnittet være et ensetningssammendrag. Ha i tankene at det er informasjonen du selger, ikke artikkelen. Det holder ikke å skrive avsnittet som en ren "teaser" hvis du ikke leverer varene i resten av artikkelen. Du risikerer å miste en leser som i utgangspunktet var interessert.

Hovedpunkter Få frem hovedpunktene i uthevede mellomtitler. Leserne skal kunne bla nedover siden og lese hovedpunktene uten å måtte stoppe opp. Disse titlene må derfor være informative og beskrive innholdet på 13

siden. Igjen, du har bare noen få sekunder til å fange lesernes interesse.

Gjør mellomtitlene til ankre ved hjelp av <A NAME="#mellomtittel"></A>. Selv om du ikke bruker dem, kan andre lage lenker direkte til et avsnitt.

Ikke bryt opp en enkeltartikkel i flere sider.

De fleste lesere ønsker å skumlese teksten, og dette er vanskelig når artikkelen er spredt over flere sider. Leserne mister kanskje interessen for hver side som må lastes inn, og leseflyten brytes. Du risikerer igjen å miste en interessert leser.

I aviser og tidsskrifter trekker man ofte ut sitater fra teksten og gjengir dem i større skrift rundt om på siden.

Underpunkter Viktige underpunkter kan understrekes for eksempel ved å bruke fet skrift eller punkt-

lister. Dette gjør det lett å se hva teksten handler om, og lett å finne frem til interessante punkter i en artikkel.

Et underpunkt skal være forståelig uavhengig av teksten rundt. Når man skumleser den uthevede teksten, skal man få et logisk sammendrag av informasjonen. I aviser og tidsskrifter trekker man ofte ut sitater fra teksten og gjengir dem i større skrift rundt om på siden. Selv om de er tatt direkte fra artikkelen, er de interessante i seg selv. Tenk på disse utdragene når du skriver underpunktene på siden.

Detaljinteresse På dette nivået har du nådd de leserne som faktisk har interesse for alt eller deler av det du skriver om. Det betyr at du kan bruke en skrivestil som gjenspeiler denne interessen.

Disse leserne er ikke interessert bare i informasjonen. De er interessert i deg og ønsker å vite hva du mener. Det finnes kanskje lenker til siden din fra andre sider med lignende innhold. Det er ditt perspektiv og din presentasjon som fenger.

Ønske om mer informasjon Noen lesere ønsker kanskje å vite mer.

Ikke ta med utdypende fakta på selve siden. Bruk i stedet lenker fra den generelle siden til sider med mer detaljert informasjon. Hver nettside bør være helt spesifikk, med lenker til relaterte og detaljerte data.

En/et design er blitt valgfritt.

Folket har fått det som de ville. "Design" har lenge vært normert som et hankjønnsord (en design), men mange har likevel brukt intetkjønnsformen (et design). Nå kan vi velge.

14

Millenniumgenerasjonen sjekker mobilen 43 ganger om dagen. De vil ha relevant innhold og kjappe svar.

Dette fremkommer av en SDL-undersøkelse utført blant 1800 brukere mellom 18 og 35 år.

Store datamengder imponerer dem lite. De vil ha kort, målrettet innhold som de kan dele raskt på sosiale medier. Det meste foregår via sosiale medier, også henvendelser til kundestøtte. Og de forventer svar med det samme, gjerne via chat.

Infografikken til høyre inneholder en femtrinnsplan for personlig tilpasset innhold, basert på svarene fra undersøkelsen. Målet er riktig innhold til riktig publikum, levert på en enhetlig måte, uansett plattform. Innholdet må finne frem til brukerne – de skal ikke måtte lete etter den.

Innhold teller. "Content is king."

Kilde: SDL

15

En god overskrift skal overbevise leserne om at informasjonen på siden er verdt å undersøke nærmere.

I papiraviser leses overskriften, tittelen, i sammenheng med ingressen, og man kan tillate seg å bruke mer kryptiske titler. På nett kan tittelen brukes uavhengig av den tilhørende teksten, for eksempel som lenketekst på andre nettsider. Den må derfor være selvforklarende og kan med fordel inneholde et nøkkelord (som brukere søker etter). Mystiske titler som er ment å pirre leserens nysgjerrighet, fungerer ikke så godt på nettsider.

De som besøker nettstedet ditt, er travle folk, og et kjapt blikk på overskriftene skal derfor være nok til å bedømme om nettstedet er relevant eller ikke.

Nedenfor finner du noen allmenne teknikker for å skrive overskrifter. Bruk dem for å få ideer til nettsider du selv arbeider med.

Tipsene er hentet fra Shaun Crowleys artikkel Who Needs Headlines?, som ble publisert i A List Apart Magazine, juni 2007.

Få frem fakta Besøkende på nettet ser etter informasjon, og de vil ha den raskt. De beste weboverskriftene kommuniserer fakta direkte. Hvis du er i stand til å gi de besøkende den kunnskapen de er ute etter, vil du bli belønnet med flere treff.

85 % av all sigarettrøyk er usynlig 16

Bruk "Slik"-uttrykk Folk søker ofte etter raske og enkle veiledninger på nettet. Overskrifter som begynner med Slik …, Hvordan …, 10 grunner til å … eller 50 tips for …, lover leseren verdifulle tips og gir deg mulighet til å fremheve de viktigste fortrinnene.

Slik blir du den mest respekterte personen i bedriften Bruk sitater Det er ikke lett å vinne de besøkendes tillit, spesielt når du bare har tre sekunder til å kommunisere hva du er god for.

Derfor kan en uttalelse fra en respektert person være en god overskrift.

"Det beste materialet jeg har sett på dette nivået", sier professor …

Start med populariteten Du kan vinne brukernes tillit ved å fortelle hvor mange andre som har hatt nytte av produktet eller tjenesten.

Over 1 million bruker Realline Web Hosting

Gi produktgaranti En garanti fjerner skepsisen brukerne måtte ha til produktets pålitelighet.

Garantier kan dreie seg om kundetilfredsstillelse, resultater, kvalitet, holdbarhet, styrke, fastprisgaranti, en forpliktelse på vegne av bedriften, laveste pris osv.

Garantert! Mellom 6 og 8 slag mindre – eller pengene tilbake! (golfkurs) Gi en direkte "instruks" "Instrukser" snakker direkte til folk, og du kan gå rett løs på de viktigste fortrinnene.

Arbeid hjemmefra og tjen tusenvis av kroner

Skap et behov – og vis deretter hvordan produktet oppfyller det En velprøvd måte å posisjonere et produkt på er å vise hvordan det løser et behov eller et problem.

Alle vet at dusj er mer effektivt enn badekar.

Så hvorfor fungerer oppvaskmaskiner som badekar?

Still et spørsmål som pirrer nysgjerrigheten Ved å stille de besøkende et direkte spørsmål skaper du behov for informasjonen på siden. Du engasjerer dem også på et personlig plan, slik at budskapet oppfattes mer direkte, vekker nysgjerrighet og trekker oppmerksomheten mot brødteksten.

Gjør du disse feilene på norsk?

Fokuser på produktets unike salgspoeng (USP) En USP kan være fakta om produktet (for eksempel salgshistorikk, merkeomdømme eller opprinnelse) …

å annonsere produktnyheten. <Firmanavn> lanserer en ny serie med økologisk kattemat Annonser nyheter Du kan bruke "avisoverskrifter" for å gi teksten et mer umiddelbart preg. En nyhetsaktig overskrift er effektiv når brødteksten for eksempel handler om interessant forskning, når teksten publiseres samtidig med en aktuell begivenhet, eller når markedet har ventet på informasjonen på nettstedet.

XXX presenterer den nye YY-versjonen på Datamessen Fortell hva varen koster, og hvor den kan kjøpes Hvis produktet gir spesielt god valuta for pengene, kan du ikke mislykkes med "de tre p-ene": produkt, pris, plass.

Hettegensere til bare 199 kroner hos SML (rett overfor XXX)

Den originale sveitsiske müslien … en produktegenskap (noe produktet har, som andre produkter ikke har) …

Farger ingen andre er i nærheten av (TVapparat)

Bare fortell hva tilbudet er Folk er alltid ute etter et godt kjøp, og ordet "Gratis" er derfor et annet virkningsfullt ord i annonsørordboken. Har du et godt tilbud å fortelle om, så start med det.

Gratis Mozart-CD i denne ukens <magasin>

… eller et fortrinn (noe produktet gjør, som andre produkter ikke gjør).

Endelig en kursbok som gir deg kontrollen over leksjonene Annonser noe nytt Ordet "nytt" eller "nyhet" er et av de mest virkningsfulle ordene i annonser. Noen ganger er det mest effektive ganske enkelt

Test produktet Du kan "teste" produktet og fremheve de viktigste egenskapene, for eksempel anvendelighet, styrke, allsidighet, eller vise hvordan produktet er sammenlignet med konkurrerende produkter.

XYZ varer opptil tre ganger lenger enn vanlige alkaliske batterier 17

Bruk en arbeidsstudie Arbeidsstudier kan bekrefte at andre allerede har hatt nytte av produktet. Slike studier er spesielt nyttige når du vil bruke suksesshistorier eller før-og-etter-historier eller fremheve allsidigheten til produktet.

Jeg gikk ned 9 kilo på bare én måned med Vekttap-programmet!

Mamma, jeg kan også gjøre det! (annonse for spesielle bleier som gjør at barn kan sitte på toalettet)

Start en fortelling Du kan presentere en del av teksten som en fortelling. Fortellinger vekker alltid interesse fordi de appellerer til vårt naturlige ønske om å bli underholdt eller informert.

Tips: Avslutt overskriften med et spenningsmoment som oppmuntrer de besøkende til å lese brødteksten.

Bruk ordspill Overskrifter som spiller på ord, kan gjøre det lett å huske nettstedet. Ordspillet skal forsterke budskapet slik at det fungerer på flere plan – som en fiks idé og et salgsargument.

Da Edward Bertillon skapte Bertillon Noir, ikke bare brøt han ny mark. Han brøt loven også.

Knus forventninger Smarte overskrifter inneholder et overraskelseselement. Du skaper forventninger, og så presenterer du budskapet på en måte som knuser dem.

Vær åpenhjertig Overskrifter som avslører en bedriftshemmelighet eller trosser et tabu, kan gjøre at et nettsted virker forfriskende ærlig, og dermed interessevekkende. Dette fungerer imidlertid ikke hvis målgruppen finner informasjonen betenkelig.

Ikke alle har råd til et Corpex Platinakredittkort …

Vær kontroversiell De mest kontroversielle nettstedene og bloggene er ofte de mest populære. Det kommer av at mange liker litt rebelske nyheter. Hvis du kan få en overskrift til å vekke rettferdig harme (uten å virke krenkende), kan du være sikker på at de besøkende vil fortsette å lese.

Det er ingenting rettferdig ved Fair Trade 18

Bruk en original synsvinkel Du trenger ikke å skrive i tredje person. En overskrift kan legges i munnen på alt og alle som kan ha nytte av produktene eller tjenestene på nettstedet.

Rart at en telefon kan gjøre deg målløs

Hørt den om kvinnelige sjåfører? De fikk billigere bilforsikring.

Knytt produktet til en beslektet idé, følelse eller stemning Metaforer er vanlig i forbrukerreklame og i bygging av bedriftsidentitet og merkevare.

De kan være spesielt effektive når du vil knytte en stemning til merket.

La samtalen flyte (konjakkannonse)

Oversatt med tillatelse fra A List Apart Magazine og forfatteren.

Translated with the permission of A List Apart Magazine and the author.

Pangoverskrifter – en leksjon

Kevin Spacey og Gordon Pinsent som Quoyle og Billy Pretty i "Shipping News"

I filmen "Shipping News" flytter Quoyle (Kevin Spacey) fra New York til Newfoundland og får jobb i lokalavisen på stedet. En eldre kollega, Billy, gir ham en innføring i hvordan man skriver korte og konsise overskrifter.

"Gi meg overskriften", sier Billy og peker mot noen mørke skyer som nærmer seg.

Quoyle: Horisonten fylles med mørke skyer.

Billy: Uvær truer landsby.

Quoyle: Og hva hvis uværet ikke kommer?

Billy: Landsby unnslipper dødelig uvær.

19

Infografikk om infografikk: 90 % av all info som sendes til hjernen, er visuell. 200 % flere Liker for bilder enn for tekst på Facebook. 12 % økning i trafikken til nettstedet når infografikk publiseres.

Kilde: infolicious, 2013 20

Bruken av infografikk har eksplodert de siste årene og er ikke lenger forbeholdt aviser, tidsskrifter og tallknusere. Med stadig mer data og verktøy tilgjengelig kan hvem som helst snekre sammen en historie ut fra tall, fakta og statistikk.

Kunst møter data. Flott å se på. Lett å forstå.

Lær mer:

I sitt nye e-magasin Evolution skriver Microsoft at infografikk handler om å fortelle en historie basert på store datasett, såkalte Big Data, som er store i betydningen signifikante, ikke omfattende. Forskjellen er at omfattende data gir diagrammer, mens signifikante data forteller en historie. Vi trenger folk som behersker både statistikk og kreativ skriving.

Paradokset er at jo mer data vi kan velge og vrake mellom, desto mer selektive må vi være for å skille ut det som er relevant for oss.

Visuell presentasjon av data satt inn i en kontekst, en historie, gjør det lettere å prosessere og huske kompleks informasjonen.

Hvordan infografikk påvirker oss, kan også presenteres i en infografikk, som i Thirteen Reasons Why Your Brain Craves Infographics vist nedenfor.

Informativ video om hvordan du lager infografikk Artikler om infografikk Ti gratis verktøy for å lage infografikk Shutterstock har en stor samling ikoner for bruk i infografikk Sju tips for å lage infografikk Daily Infographic InfographicsArchive

Vi mottar fem ganger mer informasjon i dag sammenlignet med 1986, men vi leser jo ikke fortere. Vi husker 10 % av det vi hører, 20 % av det vi leser, og 80 % av det vi ser og gjør.

Kilde: Neomam 21

22 Bilde: iStock.

bestemt websidene til min Internett-leverandør.

De er sjenerøse med formuleringer av typen "gir deg muligheten til å enkelt dele ut tilgang til en spesifikk arbeidsplass til eksterne ressurser ved behov". Hvorfor ikke la kvaliteten på produktene gjenspeiles i språket? Hvorfor ikke leie en språkvasker i stedet for å utsette folk for språklig møl som svekker troverdigheten til et ellers seriøst firma? Det har jeg tenkt å spørre dem om, men kommer aldri så langt fordi jeg ikke aner hva jeg egentlig vil si.

Helt tomt oppi her, sier du og tapper pekefingeren forklarende mot pannen når sjefen stikker hodet innom og spør hvordan det går med internavisen. Skrivesperre kan ramme den beste. "Spesielt ille kan det gå når sykdommen rammer oss bloggere", skriver bloggeren pkunzip i en avisblogg.

Tekst: Solveig Hansen, 2006 Selv pratesyke bloggere er altså ikke immune.

GenerationTerrorist hadde en skrivesperre som varte et helt år, men plutselig var inspirasjonen tilbake. "Det er bare å vente." Saksen har også fått skrivesperre: "Fingrene klør og hodet sprenges."

Sånn hadde jeg det også, og tiden begynte å bli knapp.

Oppdraget Det begynte med at jeg fikk i oppgave å lage en kommunikasjonsfaglig sak. Et par år tidligere hadde jeg fått en lignende oppgave, og skrivingen den gang gikk unna på noen få timer. Jeg så ingen grunn til at det ikke skulle gå like glatt denne gangen.

Jeg bestemmer tema – og ombestemmer meg Jeg bestemmer meg for å skrive en artikkel om bedriftsblogging. Jeg prøver å følge Aage Rognsaas (Kunsten å skrive godt) råd om å finne tekstens fokus og formulere en såkalt nøtteskallsetning som presist uttrykker det man vil si. "Bedriftsblogging" er et begrep som favner vidt, så jeg avgrenser det til tre mulige temaer: "oppbygging av bedriftsblogg", "profesjonelle bloggere" og "blogg som kundestøtteverktøy". Men jeg finner ingen innfallsvinkel på de 87 sidene med notater som jeg har samlet inn, og til slutt står jeg motløs tilbake med åpningssetningen, som jeg til gjengjeld er meget fornøyd med: "Microsoft gjør det. IBM gjør det."

Jeg prøver igjen Jeg bestemmer meg for å skrive en artikkel om språk på websider. Som inngang til saken vil jeg bruke et eksempel fra virkeligheten, nærmere

Det løsner En fare ved å gi opp i stedet for å kjempe seg gjennom uføret, er at man rammes av en ulyst til å ta fatt igjen, skriver Torlaug Løkensgard Hoel i Tanke blir tekst. Friskriving er én måte å varme opp sinnet på, sier hun, og jeg innser at jeg må gå mer analytisk til verks. Saken er den, sier jeg til meg selv på vei hjem fra butikken en dag, at jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Kan jeg komme i gang ved å lage en sak om det å ikke vite hva jeg skal skrive om? For mitt indre øye ser jeg med ett en fyr som sitter med bena på kontorpulten. En annen fyr, med blyant bak øret, stikker hodet innom og spør hvordan det går med internavisen.

"Sorry, boss, jeg har skrivesperre", svarer den første. Han sier det så henslengt at jeg skjønner det bare er et forbigående problem. Innen jeg svingte inn porten hjemme, hadde jeg en artikkelidé og en overskrift, og i løpet av kvelden hadde jeg en artikkel – denne. Og den kommunikasjonsfaglige saken? Det ble aldri bedriftsblogging, men det kom et svar fra oven, for å si det sånn. SAS Braathens' kabinansatte streiket, og det bare noen måneder etter pilotenes "Go Harry"-aksjon.

Oppdrag utført Jeg valgte SAS Braathens' omdømme som tema, og deretter var det bare å skrive i vei. Hvorfor gikk det så lett? Kanskje fordi jeg fant en vinkling som kunne brukes som åpning, nemlig en livlig TV2diskusjon mellom partene i konflikten. Lett gikk det også å skrive denne artikkelen om skrivesperre fordi jeg raskt fant en innfallsvinkel i pkunzips herlige betraktninger om skrivesperre.

Jeg håper pkunzip og de andre bloggerne har overvunnet skrivesperren. Selv har jeg også tenkt å bli blogger. Kanskje kan jeg blogge profesjonelt og få betalt for det, samtidig som bloggingen er med på å markedsføre meg og min virksomhet?

Ingen dum forretningsidé. Ingen dum inngang til en artikkel om bedriftsblogging heller ...

FYI: Ja, jeg ble blogger.

23

DIKTERHUE På vei hjem i dag observerte jeg følgende: En katt som hylte En mann som hugget trær En Savnet papegøye-etterlysning på en telefonstolpe En ambulanse Et dikterhue er et dikterhue, og inni dikterhuet mitt ble mann, katt og papegøye til en fortelling om en motorsag som glapp da trehuggeren kvakk til av en rømt papegøye som ble jaktet av en katt som bykset mot byttet med et triumfskrik som endte i et spakt mjau i det ublide møtet mellom mann, motorsag, katt og papegøye – hvorpå det hele kulminerte i en eksplosjon av pels, fjær, bark og banning og en ambulanse med blålys.

Zol H., 2013