Taubanen i Ålefjær Av Egil Lie, teknisk direktør ved Hunsfos Fabrikker fra 1962-1981
Da Otterelvens papirfabrikk ble stiftet i 1873 (Hunsfos Fabrikker fra 1886) var det for å produsere papir av tømmer som ble fløtet i Otra. Rundt århundreskiftet var det årlige tømmerforbruk kommet opp i 35.000 fastkubikkmeter. Dette var utelukkende gran da det i prosessene på Hunsfos ikke kunne brukes annet enn grantømmer helt frem til 1960. Det viste seg på et tidlig tidspunkt at det ikke lot seg skaffe så store granmengder i Otra. Dette gjorde at Hunsfos vendte blikket mot Tovdalsvassdraget hvor Fellesfløtningen allerede hadde vært i virksomhet i noen år. Tømmer ble derfor kjøpt i Tovdalsvassdraget tidlig på 1890-tallet. Dette ble slept med båt til Kristiansand og opp Otra til Kvarstein hvorfra det ble tatt med hest til fabrikken. Fra 1896 tok Setesdalsbanen over fraktingen fra byen og til Hunsfos da bedriften fikk anlagt sidespor med en gang banen ble åpnet. Det sier seg selv at dette ble et meget dyrt tømmer. Men ledelsen på Hunsfos forsvarer det dyrere tømmer med at kvaliteten på tømmeret fra Tovdalsvassdraget er bedre enn fra Otra. I årene før den første verdenskrig setter Hunsfos i gang planlegging av den største utbygging i bedriftens historie frem til i dag. Det skal bygges ny cellulosefabrikk (den gamle var nedbrent i 1895), nytt tresliperi og en gigant av en avispapirmaskin. Bedriftens produksjon skulle derfor vesentlig i været, og til dette trengtes vesentlig større tømmermengder. Det er da bedriften kaster sine øyne på Ålefjær og begynner å planlegge en taubane over heia til Vennesla for å frakte tømmer som er slept inn Ålefjærfjorden. Ca. 30 mål strandareal kjøpes inn av to grunneiere i Ålefjær. Ole Christiansen Aalefjær får et oppgjør på kr. 552,14 og Salve Syvertsen Aalefjær får kr.1.651,54. 7