Page 1

TVEIT HISTORIELAG ● POST I BUTIKKEN ● Posttjenester i hele butikkens åpningstid ● Medisinutsalg ● Kommisjonær for Rikstoto ● Rikstoto direkte ● Norsk Tipping ● Datatipping ● «Kosekrok»

ÅRSSKRIFT NR. 15 - 2004 ISBN 82-91140-15-4


Tveit historielag Årsskrift Et utdrag av Tveits historie

Christen Hjorts segl og våpen, tegnet av arkitekt Mads Gedde Myrre etter segl fra 1616. Layout, sats og montasje: Grafisk Partner - Tlf. 38 02 19 12. Trykk: Edgar Høgfeldt Trykkeri A/S

ISBN 82-91140-15-4


Tveit Historielag Stiftet 30.11.1989 Styret i laget etter årsmøtet i 2003: Wenche Hardeland (leder) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 34 64 Trygve Tønnesen (nestleder) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 36 70 Bjørn Fredrik Drangsholt (kasserer/sekretær) . . . . . . . . . .tlf. 48 28 29 72 Egil Kjevik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 34 50 Beint Foss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 33 24

Vararepresentanter: Kristen Kristensen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 38 33 Asbjørg Borgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 32 09 Siri Fidje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 39 02 Tom Egerhei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 37 27 92 35 Sven Krageboen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 34 63

Valgnemnd: Viggo Hannås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 30 96 Øistein Løvsland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 33 38 Åslaug Kvaale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 38 06 32 43

Revisor: Svein Thoresen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . tlf. 38 04 49 21

Styret i Tveit Bygdemuseum (underlagt Tveit Historielags styre): Rune Holbek (leiar) Egil Bøhn Asbjørg Borgen Trygve E. Tønnesen

2


Komité for årsskriftet: Beint Foss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . tlf. 38 06 33 24 Tlf. jobb 38 02 19 12 - E-brev: beint.gp@broadpark.no Bjørn Fredrik Drangsholt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .tlf. 48 28 29 72 e-post: bfd@setesdalsbanen.no Aud Pedersen (annonsar) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . tlf. 38 06 32 96

Lagets adresse: Tveit Historielag, postboks 15, 4656 Hamresanden. Kontingenten for 2005 er kr. 100.- inklusive årsskrift. Årsskriftets opplag: 500.

3


Forord Tveit Historielags årsskrift er kommet for å bli, det kan det kanskje være på tide å fastslå nå vet utgivelsen av vårt 15. nummer. Men selv om årsskriftet etter hvert har fått en plass i bevisstheten hos folk flest i Tveit, gjør ingenting seg selv. Redaksjonen er derfor på hvileløs utkikk etter skribenter som kunne tenke seg å bruke noen timer i året på Tveits historie. Dette gjelder ikke minst ungdommen. For, slik det også er de fleste andre steder, er gjennomsnittsalderen for de lokalhistorisk interesserte her i Tveit urovekkende høy. Kan vi gjøre noe med det? God lesing. Hilsen Styret i Tveit Historielag

Forsidebilde: Dette bildet fra Bua inngår i en stor serie flybilder fra Tveit som historielaget har tilgang på. Tidspunktet er før 1959, det kan en se på lasterenna, som er i full orden. Den forsvant i storflommen dette året. 4


Innhold Tveit historielags styre ........................................................................ Forord.................................................................................................. Taubanen i Ålefjær - Av Egil Lie......................................................... Taubanen i våre dager - Av Beint Foss ................................................ To hedersmenn har lagt ned vandringsstaven - Av Tom Egerhei......... Kjendiseri i Tveit - Av Bjørn Fredrik Drangsholt............................... Gammeldags lek og moro - Ved redaksjonen...................................... Historien om Tveits Idrætslag – det første idrettslaget i Tveit Del II - Av Nils A. Thoresen................................................................. Historie i hverdagen vår Av Wenche S. Hardeland, leder Tveit Historielag............................... Heim og slekt på Vollane, bnr. 2 på Foss - Av Beint Foss ................... Høsttur i Gabriel Scotts landskap - Av Tom Egerhei ........................... Årsmelding for Tveit Historielag 2003 ............................................... Regnskap for Tveit Historielag 2003 .................................................. Årsmelding for Tveit Bygdemuseum 2003 - Av Rune Holbek............ Regnskap for Tveit Bygdemuseum 2003 ............................................

5

2 4 7 15 17 21 27 31 37 39 49 53 56 58 59


Skaff deg medlemsfordeler. Da blir du med p책 책 dele overskuddet p책 butikken

RYEN

9-20 (18) 6


Taubanen i Ålefjær Av Egil Lie, teknisk direktør ved Hunsfos Fabrikker fra 1962-1981

Da Otterelvens papirfabrikk ble stiftet i 1873 (Hunsfos Fabrikker fra 1886) var det for å produsere papir av tømmer som ble fløtet i Otra. Rundt århundreskiftet var det årlige tømmerforbruk kommet opp i 35.000 fastkubikkmeter. Dette var utelukkende gran da det i prosessene på Hunsfos ikke kunne brukes annet enn grantømmer helt frem til 1960. Det viste seg på et tidlig tidspunkt at det ikke lot seg skaffe så store granmengder i Otra. Dette gjorde at Hunsfos vendte blikket mot Tovdalsvassdraget hvor Fellesfløtningen allerede hadde vært i virksomhet i noen år. Tømmer ble derfor kjøpt i Tovdalsvassdraget tidlig på 1890-tallet. Dette ble slept med båt til Kristiansand og opp Otra til Kvarstein hvorfra det ble tatt med hest til fabrikken. Fra 1896 tok Setesdalsbanen over fraktingen fra byen og til Hunsfos da bedriften fikk anlagt sidespor med en gang banen ble åpnet. Det sier seg selv at dette ble et meget dyrt tømmer. Men ledelsen på Hunsfos forsvarer det dyrere tømmer med at kvaliteten på tømmeret fra Tovdalsvassdraget er bedre enn fra Otra. I årene før den første verdenskrig setter Hunsfos i gang planlegging av den største utbygging i bedriftens historie frem til i dag. Det skal bygges ny cellulosefabrikk (den gamle var nedbrent i 1895), nytt tresliperi og en gigant av en avispapirmaskin. Bedriftens produksjon skulle derfor vesentlig i været, og til dette trengtes vesentlig større tømmermengder. Det er da bedriften kaster sine øyne på Ålefjær og begynner å planlegge en taubane over heia til Vennesla for å frakte tømmer som er slept inn Ålefjærfjorden. Ca. 30 mål strandareal kjøpes inn av to grunneiere i Ålefjær. Ole Christiansen Aalefjær får et oppgjør på kr. 552,14 og Salve Syvertsen Aalefjær får kr.1.651,54. 7


Samtidig må det erverves grunn til 5 km. taubanetracé. Den største grunneier her var Vigeland Brug som fikk en erstatning på kr. 3.800,-. Den 23.april 1915 gir «Departementet for de Offentlige Arbeider» tillatelse til bygging og drift av en taubane for et tidsrom av 50 år. Av dette fremgår at Hunsfos Fabrikker ikke hadde konsesjon for å drive taubanen lenger enn til i 1965. Banen skulle for øvrig kun brukes til frakt av tømmer. Bedriften hadde nok opprinnelig hatt planer om å frakte både øvrige råmaterialer og ferdige papirprodukter med banen, men dette ble det altså ikke noe av. Likeledes skriver Departementet at ved frakting av noe annet vil bedriften bli ilagt en bot på kr. 5.000,- og i gjentagelsestilfelle vil tillatelsen bortfalle og taubanen må nedlegges. Bakgrunnen for den siste passus er nok innsigelsene fra Jernbanen som mente at den hadde rett på godsmengdene til og fra Hunsfos. Dette er nok årsaken til at bedriften i den samme konsesjon blir pålagt å garantere Jernbanen en fraktmengde på minst 30.000 tonn pr. år fra 1. januar 1917. For øvrig var det meget strengt med at banen ikke måtte brukes til persontransport. Denne regel ble nok brutt mer enn en gang, og så sent som i 1955 skriver statsråd Kolbjørn Varmann til bedriften: «Departementet finner grunn til alvorlig å innskjerpe at taubaner som er konsesjonert utelukkende for godstransport ikke må brukes til personbefordring.» Den store kubbhaugen på Hunsfoss.


5 km. taubane med kjerrat og kappanlegg i Ålefjær og mottaksanlegg med en stor kran på Moseidmoen i Vennesla bygges i årene 1916–1917. Det hele leveres av firma Adolf Bleichert & Co. i Leipzig i Tyskland for i overkant av 250.000 kroner. I tilbudet spesifiserer leverandøren kapasiteten på hele anlegget til 25 tonn slipetømmer pr. time. Dette skal oppnås ved at hver vogn skal ta i overkant av 0,5 m3 samt at 76 vogner skal kunne sendes over til Hunsfos hver time. Det betyr at det skal gå en vogn hvert 46. sekund med en avstand mellom vognene på 118 meter. Vognene var til å begynne med laget for 2 meters kubb. I 1936 ble disse vognene byttet ut med vogner tilpasset sliperikubben på 1,2 m. For å bære den 5 km lange banen monteres det 52 bukker av forskjellig høyde avhengig av terrenget. Frem til 1926 var bukkene laget av tre, men måtte da byttes ut med stålmaster på grunn av råteskader. Etter igangkjøring i 1917 blir det en lengre diskusjon mellom Hunsfos og leverandøren om den nødvendige mannskapsstyrke for å kjøre anlegget. Hunsfos hevder at det er nødvendig med 24 mann pr. skift (i Vennesla og Ålefjær) for å oppnå rimelig produksjon, mens leverandøren hevder at man burde greie seg med 17. Da mener leverandøren at det skulle være nok med 9 mann i Ålefjær, hvilket aldri ble oppnådd da det også i senere Vogn med kubb på vei over heia.


år var normalt med 12 mann pr. skift i Ålefjær ved full kjøring (full kjøring tilsa etter hvert en basisproduksjon på 500 vogner pr. skift i den akkorden som kom til å gjelde). Fra 1951 ble det også en avløser pr. skift slik at normal kjøring på 2 skift i Ålefjær beskjeftiget 26 mann. Dessuten hadde bedriften en fast formann i Ålefjær. I diskusjonen i 1917–1918 hevder leverandøren at Hunsfos lønner arbeiderne i Ålefjær for dårlig og at dette er en av årsakene til at man ikke oppnår forventet kapasitet. Leverandøren skriver «saavidt vi vet er lønnen kr. 7,- til kr. 7,50 pr. dag. For den betaling faar De ikke arbeidere til at utføre det intense arbeide som er nødvendig ved en taugbane. Arbeidere ved en taugbane kan jo ikke under hele arbeidstiden forlate sin plads, og maa uavbrudt holde vognerne i gang». Det var nok også ganske kummerlige forhold for arbeidsstokken. Den gamle brakka hadde et spiserom på ca. 3 ganger 5 meter, drikkevann ble hentet fra en kilde oppe i dalen og eneste vaskemulighet var en bekk som gikk gjennom tomta. Toalett var en to- seters utedo. Fra 1953 ble disse forhold radikalt forbedret med ny spisebrakke. Taubaneanlegget skulle kjøres i sommerhalvåret så lenge det var isfritt i Ålefjær. Inntil 1936 ble tømmeret mellomlagret på Moseidmoen som tjente som bufferkapasitet om vinteren når Otra var islagt. Etter dette tidspunkt overtok den store kubbhaugen inne på fabrikktomta som mellomlager. I vinterhalvåret var arbeidsstokken i Ålefjær opptatt med vedlikeholdsarbeid. Den vanskeligste vedlikeholdsjobben var å skifte bærekabler. Kabelen var 250 meter lang og 38 millimeter i diameter. På Dalane var det en stor bygning med lodd for å stramme bærekablene. Loddene besto av kasser med flere tonn med stein. Når en kabel skulle skiftes, måtte man lempe ut strammeloddene og fire ned kabelen på marka for reparasjon eller total utskifting. Dette arbeid krevde meget stor nøyaktighet og forskrifter måtte følges. Denne jobben hadde Bent Ravnevand ansvaret for i mange år. Det er mange kjente Ålefjær- og Venneslafolk som har hatt sitt arbeid på taubanen. Som et eksempel refereres mannskapslista fra 1950: Sverre Kostøl, Oskar Karlsen, Søren Paulsen, Wilhelm Kostøl, Bjarne Lømsland, Knut Peersen, Ole Holum, Edv. Skovly, Thorvald Olsen, Bernt Holum, Kristoffer Hestad, Thomas Olsen, Andreas Holbek, Otto Olsen, Alfred Aanensen, Sven Aalefjær, Aleks Bjelle, Arthur Bjelle, Herman Skådane, Tønnes Suvatten, Albert Eidet, Aanen Einerhaven, Peder Aasen, Anton Bergersen og Thorvald Ravnevand. 10


Arbeidslag i Ålefjær i 1944. Under planleggingen av anlegget i Ålefjær kom det protester fra Kristiansand Havn som var engstelige for å miste trafikk til og fra Hunsfos over Havna. Opp gjennom alle år var det visse gnisninger mellom Hunsfos/Ålefjær på den ene side og Havna/Havnearbeiderne i Kristiansand på den annen side. Etter hvert som bedriften tok inn importert kubb i fra Finland og Russland (i første rekke), ble det mange forhandlinger om hvilke rettigheter havnearbeiderne i Kristiansand hadde for å delta i lossing av kubb-båtene som kom inn til Ålefjær. Etter hvert var det ikke minst dette importerte tømmeret som dominerte tømmermengdene som ble fraktet over med taubanen. Kubben ble losset i sjøen og lagt innenfor lenser og bommer. Det var ikke så få tømmestokker som slapp ut gjennom lensene og ble liggende å drive i Ålefjærfjorden. Tenk på hvilken fare dette ville vært i dag med den store trafikken av småbåter i stor fart. Kubb-båtene førte med seg mye trafikk og liv og røre i Ålefjær, og personer som sitter inne med frisk erindring om episoder av forskjellig art, oppfordres til å skrive litt om dette. Som vi forstår var driften av taubanen 11


både arbeidskrevende og vedlikeholdsmessig dyr. Da Hunsfos Fabrikker sto overfor store utfordringer etter at gullalderen etter den annen verdenskrig var slutt omkring 1960, måtte bedriften se på mulighetene for kostnadsbesparelser. Dette ble ikke minst aktualisert da bedriften i 1962 gikk på sitt første underskudd siden 1937. Hovedårsaken til bedriftens problemer lå først og fremst i de sterkt økende timelønninger samtidig med nedgang i papirprisene på grunn av stor konkurranse fra nye store papirfabrikker ikke minst i Sverige og Finnland. Bedriften bygger derfor om hele sitt tømmermottak med ny tømmertomt, stor kran og nytt renseri som står ferdig i 1963–1964. Parallelt med dette legges driften av taubanen ned og den store kubbhaugen på Hunsfos avvikles. Lastebiltransporten overtar, og de ansatte i Ålefjær overføres til jobber i fabrikken. Fra taubanens tid. Store mengder tømmer ble fraktet luftveien fra Ålefjær til Hunsfos.


Over 45 års stor aktivitet med kapping av tømmer og drift av taubane i Ålefjær er plutselig en saga blott. Virksomheten reduseres til å ta i mot tømmer fra båter og slep for å laste dette opp på lastebiler som nå tar turen over heia til Vennesla. Normann Urdal og senere sønnen Nils overtar transporten sammen med en to-tre ansatte. Hus med kappanlegg i Ålefjær rives, og taubane med master fjernes (for øvrig en ganske omfattende sak med de 52 mastene over hele heia med strammestasjoner og sikkerhetsnett over trafikkerte plasser). Ålefjær ble ganske straks en relativt stille plass. Ikke nok med at taubanedriften opphørte, men bare noen år før, hadde også riksveien blitt lagt utenom Ålefjær da den nye Varoddbroa kom i 1956. Jeg håper at noen som fremdeles husker hvordan liv og røre artet seg i Ålefjær i disse hektiske 45 år med taubanedrift, kunne skrive litt og dele disse opplevelsene med oss andre som ikke fikk være med å oppleve dette.

Alt i byggevarer

ÅPENT: Man.–fre. 9–17 ● Tors. 9–19 ● Lørdag 9–14 Toppdalsveien 112, 4658 Tveit Telefon 38 11 87 00 - Telefax 38 11 87 06 13


Alt innen betongsprøyting Vi sprøyter forstøtningsmur, grunnmur, svømmebasseng, gjødselkjeller etc.

20 års erfaring!

Topdalsveien 23 - 4635 Kristiansand S Tlf. 38 17 90 50 - Fax 38 17 90 69

14


Taubanen i våre dager Av Beint Foss Taubanen mellom Ålefjær og Hunsfoss i Vennesla er fyldig omtalt i en artikkel annet sted i dette heftet. Artikkelforfatteren, tidligere teknisk direktør ved Hunsfos Fabrikker, Egil Lie, har gjort et grundig arbeid med å dokumentere en del av Tveits næringsliv som ikke tidligere har vært omtalt i årsskriftet vårt. Men også i våre dager finnes det talende minner fra taubanens tid, hvorav i alle fall to er særdeles nyttige. Det største og mest iøynefallende minnet finner en, ikke uventet – midt i traséen. Flere steder der taubanen gikk, står fortsatt betongfundamentene for mastene igjen. Men temmelig nøyaktig midt på traséen, på venstre side av veien, ca. 150 meter før grensen til Vennesla, står et system av betongsøyler som dekker omkring 60 kvm. Dette er restene etter den gamle strammestasjonen for taubanen. Her fantes i sin tid et sinnrikt system for å holde wirene stramme. Den gangen ruvet det også en del i høyden, men fortsatt er det lett å få øye på. Kjører du forbi en gang, så er det vel verdt å ta seg bryet å stoppe og se. Men restene etter den gamle strammestasjonen er selvsagt totalt unyttig der de ligger som et mosegrodd spøkelse. Det er derimot ikke de to hengebroene over Tofdalselva som finnes i Tveit. De har begge vært særdeles nyttige i over 50 år – og begge blir båret oppe av wire fra taubanen. Fossebrua blei bygget i 1949 og Dønnestadbrua få år seinere. Begge bruene blei satt opp før taubanen blei nedlagt. Det var altså ikke wire fra da taubanen blei revet som blei brukt, men biter som blei til overs i forbindelse med vedlikehold. Det skal visstnok ha vært en grense for hvor korte stubber det var lønnsomt å spleise sammen, etter brudd eller andre skader. Det var slike «stumper» som blei brukt til å bygge hengebruer med. Minst to av gangbruene over Otra er også bygd med taubanewire. Men om også denne wiren stammer fra Ålefjær kjenner jeg ikke til. Jeg har heller ikke klart å finne ut hvilken pris Hunsfos tok for wiren, og om det var 15


snakk om store besparelser for brubyggerne. Men taubanewiren var av bedre kvalitet – og ikke minst større styrke – enn det som var påkrevd for slike hengebruer. Neste gang du går over en av de to bruene, kjenn på bærewiren – den er glatt som et stuegulv. Hvorfor? Jo, fordi hjulene til taubanevaggene skulle rulle på den. Gangbrua mellom over Tofdalselva mellom Ryen og Dønnestad holdes oppe med bærewire fra taubanen på Ålefjær. Det samme er tilfelle med brua mellom Foss og Grødum. Trolig gjelder det også minst to av gangbruene over Otra.


To hedersmenn har lagt ned vandringsstaven Av Tom Egerhei To personer som i stor grad har påvirket utviklingen i Tveit i etterkrigstiden, gikk bort i 2004. Både Roald Tvedt og Olav Unhammer vil bli stående som ruvende skikkelser i bygdas historie. De har begge på hver sin måte satt varige spor etter seg. Tveit Historielag vil ikke etablere en tradisjon hvor årsskriftet skal vies omtale av sambygdinger som er gått bort. Roald Tvedt og Olav Unhammer står imidlertid i en særstilling gjennom den aktive og svært bevisste påvirkning de har hatt på bygdas utvikling. Tveit Historielag ønsker derfor å markere bortgangen til disse to bygdehøvingene.

Roald Tvedt (1914-2004) Roald ble født og vokste opp på Borgevoll. Han hadde sin livsgjerning knyttet til politiog lensmannsetaten. Han begynte som hjelpemann på lensmannskontoret til faren Nils i 1936. I 1937-1938 var han betjent i Oddernes kommune. Deretter var han noen måneder betjent i Høvåg og ansatt ved Vest-Agder Skattefogdkontor i 1939-1940. 8. mai 1945 ble han beordret av norske myndigheter til å beRoald Tvedt. 17


styre Oddernes lensmannskontor. I 1947 ble han ansatt som lensmannsbetjent i Tveit og fra 1951 var han lensmann til kontoret stengte 1. januar 1967. Tveits siste lensmann avsluttet sin yrkeskarriere som brannetterforsker i 7 år ved Kristiansand politikammer. Roald Tvedt er den enkeltperson i Tveit som har bidratt mest til å ta vare på og formidle vår nære og fjerne lokalhistorie. Han var en glimrende taler og kåsør, og må ha bygderekorden i antall opptredener. Det er knapt et lag eller forening i bygda som ikke har hatt besøk av kulturformidleren Roald Tvedt. Med glimt i øyet og humoren på lur kunne han berette om små hendelser i lokalmiljøet eller trekke opp de lange linjene i bygdas spennende historie. De som fikk gleden av å oppleve fortelleren Roald Tvedt, har fått med seg varige kulturopplevelser. Roald Tvedt var en av initiativtakerne til opprettelsen av Tveit Historielag 30. november 1989. Han var selvskreven som medlem av lagets første styre og satt i styret til 1995. Roald Tvedt var en svært produktiv forfatter og leverte bidrag til samtlige årsskrift fra 1990 til 1997. Det ble i alt 16 velskrevne artikler som utgjør en viktig dokumentasjon av vår egen lokalhistorie. For sitt lange virke for kulturlivet i bygda, ble han i 1995 velfortjent tildelt kulturprisen i Tveit. Tveit Historielag står i stor takknemlighet til det store arbeidet Roald Tvedt gjorde for å dokumentere og formidle lokalhistorien i Tveit.

Olav Unhammer (1915-2004) Olav Unhammer ble født og vokste opp i Flekkefjord. Han fikk ingeniørutdannelse i Sverige, og i 1937 startet hans lange militære karriere i Hærens Flyvevåpen på Kjeller. Ved krigsutbruddet i 1940 arbeidet han ved Kjeller flystasjon, men kom seg etter en strabasiøs tur til Skottland. Han tjenestegjorde en kort tid i Skottland før han ble sendt til Little Norway i Canada. Her deltok han i opplæring av flygere og teknikere til de planlagte norske styrkene i England. Han kom til England i 1941 for å delta i opprettelsen av den første norske jagerskvadronen. Olav Unhammer kom tilbake til Norge i mai 1945, og fikk i oppdrag å delta i utdanning av teknisk personell til luftforsvaret. Denne utdanningen startet på Kjeller, men ble i 1946 overført til Kjevik. Olav Unhammer ble på Kjevik til han gikk av med pensjon som oberst i 1979. Hans ledertid på Kjevik ble preget av et ekte ønske og vilje til å skape harmoni i sameksistensen mellom det sivile og militære samfunn i Tveit. Det er i stor grad takket være Olav Unhammers innsats og samarbeidsevner at vi i Tveit har unngått opprivende konflikter mellom det omfattende militære nærværet på Kjevik og lokalbefolkningen. Olav Unham18


mer startet fra første dag på Kjevik et åpent samarbeid mellom militæret og Tveitsokningene. Han engasjerte seg også personlig i bygdas utvikling som medlem av kommunestyret. Soldatheimen var åpen for alle, og da Ve skole trengte lokaler for kroppsøbing, ble gymnastikksalen på Kjevik stilt til disposisjon. For Tveitsokningene ble også Kjevik det opplagte stedsvalget for 17. mai-feiringen. Olav Unhammer fortjener mye av æren for at det militære nærværet på Kjevik har blitt en stor berikelse for Tveit. Olav Unhammer har skrevet sitt navn inn i bygdas historie. Tveit Historielag ønsker Olav Unhammer. å gi uttrykk for dyp respekt og takknemlighet for det livsverk Olav Unhammer la ned i Tveit.

19


GOD MAT BEHØVER IKKE KOSTE MER

HAMRESANDEN MANDAG-LØRDAG 09.00-21.00

TOPDALSVEIEN 350, 4658 TVEIT TELEFON 38 06 38 77

20


Kjendiseri i Tveit Av Bjørn Fredrik Drangsholt I vårt årsskrift ønsker vi å få fram i lyset den lille historien, historien om Tveit. Vi vil presentere lesverdige historier og trekker derfor fram interessante mennesker eller spesielle hendelser. Styret i Tveit Historielag har nå kommet fram til en ide om at vi vil lage en oversikt over kjendiser fra Tveit. Det er først og fremst fordi det høres ut som en artig vinkling av lokalhistorisk materiale, men en slik liste kan få en videre betydning. Styret ser for seg at vi ved hjelp av en slik liste kan få presentert biografier om de som har oppnådd noe, har kommet seg et sted eller gjort nytte for seg, eller unytte, for den saks skyld. Og vi ønsker oss bidrag og innspill fra leserne. Hvem bør være med på denne lista? Det er ikke uten stolthet vi kan si at den nåværende fjernsynsdirektøren er vokst opp her i bygda, at et tidligere skøyte-ess har bosted i Tveit og at visepresident Hubert H. Humphrey hadde aner herfra. Selv påstanden om at Tjutta var fra Drangsholt vil noen trekke fram i enkelte anledninger. Hvilket kriterium som skal gjelde for å være på kjendislista er derimot usikkert. Denne lille artikkelen blir derfor mer som en oppfordring til leserne. Har du meninger om hvem som må anses som bygdas mest kjente person, er du mer enn velkommen til å skrive til redaksjonen, helst med en begrunnelse. Om vedkommende har bodd her, eller vært her, eller er gift med noen herfra eller har navn herfra, det blir opp til dere å sette begrensningene. Det blir kanskje så som så med objektiviteten, men kanskje kan vi i neste utgave av årsskriftet presentere en ti-på-topp blant Tveit-bygdinger. Det er kanskje på sin plass med noen betraktninger rundt hvorfor dette er interessant. Hva er det som gjør at vi er mest opptatt av kjente mennesker, av det som er annerledes og som skiller seg ut. Opplagstallene til ukebladene forteller oss at mange er opptatt av andre folks liv og ikke minst kjente folks liv. Er det slik at vi kan forstå oss selv bedre gjennom å spei21


le oss i andres liv? Har vi et behov for å få bekreftet at vi er og gjør ting annerledes enn mange andre? I tidligere tider gikk man på sirkus og fikk se mennesker med forskjellige avvik fra normalen, lange menn, sterke menn, små menn, damer med skjegg og så videre. I dag kan vi lese om det i fargerike billedreportasjer. De som sysler med lokalhistorie er som alle andre opptatt av dette, kanskje bryr de seg litt mindre om siste utgave av Se og hør (tvilsomt), men

Hubert H. Humphrey var visepresident i USA i Johnson-administrajonen i perioden 1964-1968. Han var demokratenes presidentkandidat i 1968. Motkandidat var Richard Nixon, og på tross av denne fine buttonen var det Nixon som vant valget. Humphreys mor var fra Tveit. 22


de søker gjerne etter stoff om det som er litt annerledes, som skiller seg ut. En mann arrestert for fylledrap eller storflommen i elva, det blir det godt lokalhistorisk stoff av. Ønsket om at andre skal lese det vi finner fram er sterkt, og da antar vi at det dramatiske, det som er annerledes, ukjent og spesielt, fenger mest. Men det er forhåpentligvis ikke den eneste grunnen for å drive med lokalhistorie. For å kunne hevde at det er noe spesielt og eget med oss, at vi har en egen identitet, hjelper det at vi har noen avvik fra de i Birkenes eller i Høvåg, eller i Kristiansand for den saks skyld. Noen vil hevde at dagens samfunn har utlignet mye av ulikhetene. Språk og dialekt er nokså målbart og sier noe om stedbundethet. Tveit Historielag hadde en gang en t-skjorte som sa «I Tveit seier mi ikkje ikke.» Det vet jeg ikke om stemmer lenger, i alle fall ikke blant de yngre. Den lokale historien kan være et hjelpemiddel for å skape lokal identitet. Det er kanskje eksempler i fra tidligere tider som viser at det faktisk har vært forskjeller av betydning mellom Tveit og de som bodde på Hånes eller i Justvik. Identitet er også knyttet til stolthet i forhold til egen fortid, og det er derfor ikke så merkelig at vi er mer stolte av det spesielle, om det er av positiv eller negativ karakter. Selv noe så makabert at en hel bygd ble utryddet av svartedauen kan i noen sammenhenger trekkes fram med stolthet av lokalhistorikere. Og lettest av alt er det nok å knytte stoltheten opp til folk som har utrettet spesielle ting, lokale kjendiser. Jeg har min egen oppfatning av hvem som bør være med på en kjendisliste, men selv konsentrerer jeg meg mest om folk fra Drangsholt. I fjorårets årsskrift presenterte jeg Aslak Drangsholt, som nok var nokså kjent, eller famøs, i sin egen tid. Jeg har ham på min egen ti-på-topp liste for Drangsholt. Midt i dansketiden gikk han så langt som å fornærme Hans kongelige Majestet i København. I vår tid kvalifiserer det vel neppe til noen kjendisliste om man skulle få seg til å slenge litt med leppa om farskap eller utagerende festing. Erik Bye gikk nylig bort, og den forbindelse er det blitt vist gamle fjernsynsopptak med en julenisse fra det fjerne Østen. Nissen var misjonæren Agnar Espegren. Han må vel og anses å være godt kjent. Og kanskje mest opplagt er flypioneren Bernt Balchen. Han er selvskreven på Drangsholt-lista, sikkert også på Tveit-lista. Jeg vil nå presentere en som er litt mindre kjent, men som denne jakten på kjendiser kanskje kan få litt fram i lyset. Styrets ide om en liste over kjente personer kan være et påskudd for å presentere folk som inntil nå ikke har vært i alles bevissthet. I samme hus som Bernt Balchen ble født i 1899, ble det året før født en annen kjent person. Drangsholt var virkelig inne i en god kjendis-periode. 23


Jeg snakker om Oddleiv Sigurd Bang Hølaas. Det er kanskje ikke så mange som vet hvem han var, og jeg vil nå forsøke å overbevise dere om at han fortjener en plass på en eventuell liste. Oddleiv Sigurd Bang Hølaas ble født 27. mars 1898 på Drangsholtmyra, i huset som har bruksnr. 8. Huset var eid av Johan Foss, og i følge Johan Tveite i Tveits Historie var det samme hus som Bernt Balchen ble født i 3.oktober 1899. Hølaas' foreldre var Oddleiv Magne Hølaas og Aasta Bang. Hølaas farfar var Andreas Olsen Hølaas, en sentral venstrepolitiker og senere fogd i Setesdal. Andreas var blant annet omgangsvenn med Arne Garborg, og trolig rollemodell for Markus Olivinus Markussen, kjent fra Garborgs Bondestudentar. Akkurat Bernt Balchen ble født på Drangsholt som far til Bernt Balchen, var Hø- i 1899 og døpt i Tveit Kirke 1900. laas' far lege. Oddleiv ble døpt 29. mai 1898. I kirkeboka står foreldrene oppført med Drangsholtmyren som bosted, mens det i samme bok for Balchens foreldre står oppført Drangsholt. Litt rart er det, dersom de to ble født i samme hus, at de ikke har fått oppgitt samme adresse, men det behøver ikke å bety at Tveite tok feil. En eller annen gang før folketellingen i 1900 flyttet familien Hølaas til Kristiansand. Trolig etterfulgte Balchen doktor Hølaas som doktor i bygda. Da vi vet at Bernt Balchen ble født på Drangsholt i oktober 1899 kan vi gå ut fra Hølaas flyttet noe før den tid. Oddleiv Hølaas kan følgelig ikke ha bodd på Drangsholt særlig mer enn et år. Et år er kort tid, men det å være født på Drangsholt er kriterium godt nok for min liste. I listene fra nevnte folketelling finner vi at familien Hølaas bodde i Markensgt. nr 17 i Kristiansand. Hølaas tok examen artium i byen og arbeidet en periode i Christiansands Tidende. Deretter var han innom Nationen og Tidens Tegn. I en tiårsperiode var han ansatt i diplomatiet, blant annet som kulturattache i København og i Washington. Han ble av enkel24


te oppfattet som en snobb, en egenskap vi må gå ut i fra han har tilegnet seg etter at han flyttet fra Drangsholt. I fra 1956 arbeidet han igjen som journalist, denne gangen i Dagbladet. Samtidig hadde han en av den tids mest betydningsfulle roller som rikssynser, igjennom sin faste spalte i billedbladet Aktuell, en spalte han overtok etter Aksel Sandemose. Han giftet seg med billedkunstneren Kjellaug Skajaa, og han døde i Oslo i 1968. Selv om Hølaas ikke er kjent så burde han kanskje ha vært kjent for oss. Arne Skouen har kalt det en litterær skandale at ikke Hølaas er tatt med i «Norsk litteraturhistorie». Han går så langt som å kalle det en larmende uvitenhet. Essayene til Hølaas, som for eksempel i samlingen «De talte dager» framholder Skouen som et mesterstykke i norsk journalistikk. Skouen beskriver Hølaas som en kjendis allerede før ordet kjendis var oppfunnet. Kjendisstatusen oppnådde han allerede i 1936 da han ga ut boka «Nederst ved bordet». Den omhandlet rasekampen i USA og satte dagsorden for samtidens debatt. Dessverre kan jeg vel ikke påstå at folk med bakgrunn fra Tveit er mer opptatt av å ta et oppgjør med urettferdighet. Det er vel derfor ikke noe mer enn en kuriositet at Hubert H. Humphrey var opptatt av det samme problematikken som Hølaas, blant annet som støttespiller til Henry Trumans Fair Deal program. Hølaas utga også bøker i andre sjangere, for eksempel biografien «Th. Kittelsen. Den norske faun», som kom ut i 1959, og «Norge under Haakon VII» i fra 1952. I sin samtid ble han verdsatt, og midt på 60-tallet mottok han flere priser for sin skrivekunst. I 2001 var Gordon Holmebakk med på å gjøre Hølaas arbeider tilgjengelig for folk flest igjen, ved å utgi 30 epistler fra Hølaas' tid i Dagbladet og Aktuell. Holmebakk skriver at Hølaas aldri tapte dragkampen mellom medfølende erindring og ondskapsfull hukommelse. Oddleiv Hølaas gjorde seg betraktninger rundt menneskers syn på andre mennesker, han uttalte selv at han pliktet å være med på å redde visse verdier. Han gjorde et scoop da han, som en av få skandinaver, fikk til et intervju med The Imperial Wizard dr. Samuel Green, den øverste lederen for Ku Klux Klan. I boka «Livstegn og speilinger» kan vi blant annet lese om dette møtet. Den kjente NRK-kommentatoren Herbjørn Sørebø trakk flere ganger fram denne boka som «ei kjær bok», blant annet i kommentarer i forhold til rasisme i vårt eget land. Hølaas så det altså som en oppgave å være med på å redde verdier. Kanskje fortjener han mer enn mange av dagens kjendiser, som blir rikskjente for å operere ansiktet sitt eller sitte på en øy å ytre tomme ord, å være i vår bevissthet. Temaer han har behandlet er stadig like aktuelle, og kampen for verdier er helt sikkert en evighetskamp. Jeg velger å sette Oddleiv Si25


gurd Bang Hølaas på toppen av kjendislista på Drangsholt, i alle fall inntil noen klarer å overbevise meg om noe annet. Det er kanskje en feilvurdering, men jakten etter bygdekjendiser har gjort meg oppmerksom på bøkene hans. Nå vil jeg lese noe av det han skrev, og trolig er det vel så interessant som en eksklusiv billedreportasje fra XXs nye hytte med boblebad. Det er trolig også mer lærerikt, og slik sett har jakten på Tveitkjendiser ført med seg noe positivt for min egen del. Oddleiv Sigurd Bang Hølaas er min kandidat til kjendislista, hvem er din?

Sigve Krageboen DY R E T R A N S P O R T TELEFON 38 06 31 56 - MOBIL 97 70 03 44

BUEMOEN MØBELFABRIKK 4658 TVEIT - TELEFON 38 06 34 24 - 94 58 15 77

STOPPING - LAKKERING REPARASJON - BÅTPUTER

Topdalsveien 173, 4658 Tveit Telefon 38 06 33 90 - Mobil 92 09 24 00 26


Gammeldags lek og moro Ved redaksjonen Mange har lyst å lære barn og unge gamle spill og leker slik at de ikke går i glemmeboka. Men det er ikke alltid like enkelt å huske reglene i spill man ikke har praktisert på mange år. Vi i redaksjonen har blitt bedt om å finne fram regler og gjengi disse i årsskriftet. Vi understreker at det finnes mange ulike varianter, men mener at det vi her skriver kan være et godt utgangspunkt for lek og moro. Dersom noen vil ha regler til andre leker, ta kontakt med oss, så kan vi kanskje finne fram noe til senere utgaver av årsskriftet. Jeppe på pinne/Vippe pinne Man må først dele inn i to lag og ha et passende område som bane. Du behøver to pinner. En ca 15-20 cm og en 30-60 cm, to steiner/kubber, eller en grop i bakken. Steinene (gropen) plasseres slik at den lille pinnen kan legges over, og at den store pinne kan brukes til å vippe den lille ut i banen fra basen mellom steinene. Målet med spillet er å samle poeng, dvs. man avtaler et visst antall poeng, og første lag som oppnår dette, har vunnet. Man blir enige om ute og innelag. Innelaget bestemmer rekkefølgen for egne spillere. Første slag: Vippen Legg den lille pinnen på basen. Plasser den store inntil pinnen på basen slik at det blir kontakt. Vipp deretter den lille pinnen så langt ut i banen som du klarer. Slag er ikke tillatt, derfor skal det være kontakt mellom pinnene hele tiden før en vipper. Utelaget skal da prøve å ta hys på pinnen som vippes ut. Det er derfor lurt å spre seg litt utover på banen. Får man tak i den, bytter inne- og utelag plass. Får man ikke tak i den skal innespiller legge den store pinnen over basen. Utespillerne som har den lille pinnen skal prøve å kaste den lille pinnen slik at den slår den store pinnen av basen eller lander så nær basen at innespiller ikke kan telle poeng. Telle poeng gjøres ved å måle 27


opp avstand fra basen til den lille pinnen med den store pinnen. Antall storepinnelengder er antall poeng. Innespiller er slått ut av spillet hvis pinnen blir slått ned fra basen. Turen går videre til neste innespiller som begynner forfra på sin tur. Andre slag: Enkeltslag Hold lille-pinnen med en hånd og bruk storepinnen og slå den langt ut på banen. Igjen: Klarer utelaget å ta hys før lille-pinnen når bakken skifter lagene inne/ute-plassering. Utespiller: Skal prøve å kaste lillepinnen slik at den lander så nær basen at innespiller ikke kan telle poeng. Telle poeng gjøres slik som sist. Innespiller skal nå forsvare basen eller slå lillepinnen som nå skal kastes inn på ny. Bruk nå storepinnen til å slå vekk lillepinnen som blir kastet fra utelaget. Poeng telles som sist. Innespiller kan kun fortsette hvis hun eller han oppnår poeng. Dersom han/hun får poeng forsetter hun/han slik: Tredje slag: Dobbeltslag Innespiller skal nå slå lillepinne på ny. Denne gangen skal en slå lillepinnen en gang opp i luften og så slå den ut på det andre slaget. Lillepinnen skal ikke berøre bakken eller noe annet mellom slagene. Klarer ikke innespiller dette eller en ikke kan telle poeng fordi lillepinnen ikke kommer langt nok ut, mister den sin tur til neste på innelaget. Denne gangen får innelaget 2 poeng for hver pinnelengde som kan telles opp. Tar utelaget hys blir det bytte. Fjerde slag. Trippelslag. Frivillig. Sjanse-slaget Innespiller kan så forsøke på å slå et trippelslag. D.v.s. treffe lille-pinnen 2 ganger før en slår den ut i banen på 3. slaget. Her får innelaget 5 poeng for hver lengde som kan telles. Ellers som før. Men blir det hys nå, så får utelaget alle poengene til innelaget når de bytter plass. Ellers overlates pinnene til neste på innelaget som begynner på sin runde. En fortsetter å telle videre på innelagets poeng. Når alle på innelaget har hatt sin tur (eller blitt slått ut) bytter lagene plass og fortsetter spillet. Neste gang lagene bytter plass har alle hver sin tur igjen (sitt liv) og teller poeng videre til et lag når avtalt poengsum. Det kan være lurt at spillere som ikke har fått brukt sin tur i forrige inneomgang får begynne når laget kommer inn igjen. 28


Kaste på stikka Dette spillet har mange varianter, men som hovedregel er det to faser. Det ble nok oftest benyttet 5-øringer eller tilsvarende, men dersom man ikke ønsker å benytte penger, må man lage seg et sett med Stikka-leke-mynter:

Fase 1: Enten kaste på Stikka/pinne: Sett en pinne i bakken som det er om og gjøre å komme nærmest. Ingen blir ute ved å kaste forbi pinnen. Man kaster en og en etter tur. Den som ligger nærmest stikka trenger ikke kaste mer. De som ligger dårligere an, kan kaste til de har fått en bedre plassering eller «dunket» bort den som ledet. Hvem som er nærmest får dere krangle om. Kast på pinne er nok det opprinnelige «kaste på stikka». En stikke er en pinne/kjepp. Man kan i stedet for stikke benytte en vegg eller fortauskant. Eller kaste på steken 1) Lag en strek i jorda eller sanden. Still dere opp ca 5-6 meter fra streken. Førstemann kaster en mynt hvor han vil mellom seg og streken. Neste mann kaster en mynt som må være forbi førtemann, altså nærmere streken. Det er lov å kaste så mange mynter som man ønsker helt til man har kommet forbi, men hvis man kaster over streken er man ute av spillet. Det er altså om å gjøre å komme nærmest streken uten å kaste over på den andre siden 2) Om å gjøre å komme nærmest streken uansett om man lander over streken på andre siden. 3) Man blir enig om å kaste et visst antall mynter på hver side av streken, for eksempel to på hver side. Den som er nærmest streken har vunnet. Hvis man har feil antall mynter på hver side av streken, er man ute.

Fase 2 Den som «vant» første fase, altså var nærmest, kan nå velge: 1. Alle får de myntene man selv brukte 2. Den som vant tar alle myntene i hånden. Man velger mynt eller kron, deretter rister man myntene og slipper dem ned på bakken. De myntene som vender opp med den siden man valgte, får man. Den som kom på andre plass gjør det samme med de resterende myntene, og så videre med tredje mann, fjerde mann … til myntene er fordelt.

29


Flybilde fra Hamresanden. Bildet er nok tatt etter at Varoddbrua blei åpna i 1956. Fra da av gikk Sørlandske hovedvei – Rv. 40 (E18), rett forbi Hamresanden i noen år. Dette blei slutt igjen da Stamveien var ferdig i 1962. På denne tida kom det i gang campingplass og kioskdrift på Hamresanden og det var i denne perioden at Hamresanden for alvor kom i bruk som badeplass og solestrand for folk fra byen. Før Varoddbruas tid var det over tre mils biltur fra byen til Hamresanden. På dette bildet kan en tydelig se mange biler parkert på jordet ovenfor stranda. 30


Historien om Tveits Idrætslag – det første idrettslaget i Tveit DEL II Av Nils A. Thoresen I årsskrift nr. 14 fra 2003 skrev jeg om de tre første årene til Tveit Idrætslag som ble stiftet i år 1900. Denne delen inneholder nedtegninger fra årene 1903 og 1904. Stoffet er hentet fra en styreprotokoll som er kommet fra Ole Chr. Ryen. Som i første del beholder jeg det opprinnelige språket slik det sirlig er ført i pennen av Ole Føreid. 1903 Nyvalg. Januar 13de hodtes bestyrelsesmøde hos formanden. Valg paa ny bestyrelse foretages med følgende udfald Forman Viseforman Kasserer Gjenstaaende Gjenstaaende

Ole G. Føreid Gunder T. Dønnestad Paulus H. Ryen Mads H. Østerhus Olav Bjelle

Det bestemtes envidere at afholde et skirend for lagets medlemmer søndag den 18de Januar. Rendet holdes i Farvandsbakken kl. 2 em.

Klubbmesterskap i hopp Søndag den 18de Januar kl. 2 em. afholdtes præmieskirend i Farvandsbakken for Lagets medlemmer. 8 deltagere. 1ste pr. Torvald Nilsen hopl. 13,25 – 12,25 m 2 -«Som. Lømsland -«- 12,75 – 12,25 m 3 -«Tomas Klep -«- 13,75 – 14,00 m Dernedst hadde Hans Bøhn -«- 11,25 – 12 m 31


Ved frivillige bidrag indkom kr. 9,00 som skulde uddeles i 2 præmier til dem som havde de 2 længste staaende hop (Ekstrarend). 1ste pr. 2 -«-

Torvald Nilsen Otto Føreid

hopl. 15,50 m -«- 15,25 m

Som prisdommere fungerede: Torjus Dønnestad, Otto Lømsland og Arne Timenes. Starter Ole Føreid Hopmaaler Tomas Lie Kontingent for rendet Kr. 1,25 Sendt aarsberetning til Centralforeningen 22/3-03.

Sommeraktivitetene Marts 22de begyndte øvelserne. På grund af det kolde veir, øves der kun Gymnastik. 29 -«April 5 -«9de valgtes som instruktør for sommeren Søren Dønnestad – indtil videre uden godtgjørelse. Det bestemtes envidere at anskaffe et flag for laget, samt sæskilte huer. Til at forestaa indkjøbet af disse valgtes: Ole G. Føreid, Otto Føreid og Osmund Lømsland. Øvelserne fortsattes udover sommeren, men med liden tilslutning hvorfor nogen Præmiekonurrance i høst ikke afholdes. I sommerens løb er anskaffet et flag for laget ligesom ogsaa huer er besluttet indkjøbt, men har kun et faatal endnu anskaffet dem. Skibakken ved Farvandet er oparbeidet; dette arbeide kostede kr. 15,00, dette arbeide er utført af Knud Kvervigen og han har lovet at udføre endu et dagsarbeide for den samme betaling. Instruktøren har været sørgelig sløv i sit arbeide; interessen savnes nok baade her og der.

1904 Vinteraktiviteter – skoleskirenn Efter forudgaaende bekjendtgjørelse afholdtes Præmieskirend for skole32


børnene fra samtlige skoler i Tveit. Rendet holdtes 15de Februar kl. 2 efter i en bakke tæt ved Ryens skolehus. 1ste klasse (over 11 aar) 12 delt 1ste pr. (T.I.Ls) Guttorm Sannes 2 -«Arthur T. Krageboen 3 -«Sverre Sannes 4 -«Gunvald Krageboen 5 -«Torkild Kolægren

8,90 m 8,50 m 9,00 m 8,50 m 8,10 m

- 1 Bæger - 1 Theske - 1 -«- 1 -«- 1 par knapper

2den Klasse (under 11 aar) 8 delt 1ste pr. Peder Hennestad 6,35 m - 1 par Ski(gave) 2 -«Trygve Krageboen 6,25 m - 1 Bæger 3 -«Enok Hangeland 6,25 m - 1 Theske Smaapiger – 5 deltagere 1ste pr. Emma Borgen 2 -«Agnes Dønnestad

- 1 Theske - 1 Fingerbøl

Føret var traat paa grund af mildveir Kontingenten var sat saa lav som 0,25 da man ventede at faa ind endel frivillige bidrag. Paa grund af det daarlige veir, var meget faa tilskuere fremmødt. Der indkom (frivillig) Kr.

Andre hopprenn Søndag den 21de Februar afholdtes skirend for Lagets medlemmer i Farvandsbakken. Kun 3 deltagere. 1ste pr. 2 -«Ekstrapræmie Længste hop

Torvald Nilsen Arne Timenes T. Nilsen (Osm. Lømsland)

Hopl 17,10 m - 1 Bæger -«- 16,00 m - Servietring -«- 20,20 m -«- 21,00 m

Som Prisdommere fungerede: K. Nikolaysen, Ole Føreid og O. Ryen. Ved det efterpaa holdte valg paa 2 nye bestyrelsesmedlemmer istedenfor M. Østerhus og O. Bjelle valgtes Konrad Nikolaysen med 8 st. og Olav Lømsland med 8 st. 29/2. I bestyrelsesmøde hos Kassereren bestemtes, at afholde et skirend Søndag 13de Marts kl. 2 em. Det besluttedes endvidere at indbyde «Oddersjaa» og «Søgne Idrætslag». 33


Indtegning inden 9de Marts. Deltagerne ideles i 2 klasser. 1ste klasse over 20 aar – 2kl under 20 aar. Kontingent 1. kl kr. 1,50 – 2 kl kr. 1. Søndag 13de. Præmieskirend i Farvandsbakken kl 2 em. Daarligt føre, da det regnede næsten under hele rendet. Faa tilskuere var fremmødt. Ialt var indtegnet 34 deltagere, heraf delt 27 hvoraf 15 i kKlasse I – 13 i Klasse II.

Præmierne tilfaldt i Klasse I 1ste pr 2 -«3 -«4 -«5 -«6 -«7 -«-

Korporal H. Øiestad Otto Føreid, T.I.L A. Dalan, Vennesla Korporal S. Blikum -«G. Østli Thv. Nilsen, T.I.L Rolf Undsæt, Kr.sand

Hopl -«-«-«-«-«-«-

21,30 m 20,40 m 20,90 m 15,50 m 14,60 m 18,30 m 14,60 m

Klasse II 1ste pr 2 -«3 -«4 -«5 -«-

Arne Pedersen, Lund Sigurd Sørensen, Kr.sand Petter Sødal Jens Jensen, Kr.sand Underoffiserselev Bergan

Hopl -«-«-«-«-

16,20 m 15,60 m 18,60 m 16,00 m 14,60 m

2den Præmie i Kl I skjænkedes af T.I.L. Som Dommere fungerede Dhrr. Lærer Sødal, Konrad Nikolaysen og Tomas Lie. Starter Ludvig Birkrem – Maalere: Gunder Dønnestad og Olav Lømsland Præmierne utdeltes paa Persens hotel, hvor der var anledning til at faa kjøbt kaffe og smørrebrød.

Nye sommeraktiviteter Sommerøvelserne begyndte noksaa tidlig og gik ganske bra i begyndelsen, men lidt efter lidt slappedes interessen. I vaar blev indkjøbt Kastespyd. Kugle har vi faaet tillaand af Johan Stumpf. 17de Mai festligholdtes ved flagtog og idrætsøvelser for skolebørnene. Den 12te September holdtes bestyrelsesmøde hvor det bestemtes at foranstalte en Præmiekonkurrance Søndag den 25de. Om aftenen fest og Ge34


neralforsamling. Som festkomite valgtes: Ole Kr. Ryen, Ommund Tvedt og Søren Dønnestad. Søndag 25de mødte kun meget faa til Konkurrancen, som derfor blev indstillet.

Generalforsamling Ved generalforsamlingen om aftenen blev det besluttet, at Otto Klep, samt ellers alle andre fra Klep, ingen aarskontingent betaler i laget; da vi har faaet Skibakken ved Farvandet til fri afbenyttelse, saa lenge Otto eller Gunval er eier eller bruger Klep. Envidere blev det bestemt at festligholde lagets 5 aars-dag (3/2 –04). Til festkomite valgtes Ole Kr. Ryen, Søren Dønnestad og Konrad Nikolaysen. Derefter foretages valg paa 3 medl. af bestyrelsen istedenfor Ole Føreid, Gunder Dønnestad og Paulus Ryen. Valgt blev: Ole Ryen, Nils Tvedt og Ole Føreid. Supleanter: G. Dønenstad og Paulus Ryen.

Styremøte og valg Søndag 11/12-04 holdtes bestyrelsesmøde hos Ole Kr. Ryen, hvor der foretages valg paa Form., Viseform. og Kasserer: Ole Kr. Ryen Formand Olav Lømsland Viseformand Nils Tvedt Kasserer Ole G. Føreid Gjenstaaende Konrad Nikolaisen Gjenstaaende Supleanter G. F. Dønnestad og Paulus Ryen. I vinter har laget modtaget som gave af Hr Martin Justvig kr. 5,00 til oparbeidelse af Skibakken ved Farvandet. I høst er der da bortskudt endel af Fjeldet saa løiperne blir ret ovenfor hoppet, ligesom den ogsaa er blivet bredere. Arbeidet er utført af Karl Persen, Olav Einerhaven ligesom Knud Kvevigen har arbeidet en dag som vi havde til gode siden hans akord ifjor. Ole P. Kjønna skal ogsaa arbeide en dag for kontingenten (2 aar) men det er endu ikke udført. Ole G. Føreid

35


«Tveit Idrætslags» medlemsliste aar 1904 Otto G. føreid Eirik P. Stoveland Ommund M. Tvedt Otto O. Klep Olav T. Lømsland Torvald N. Krageboen Gustav Taraldsen Konrad N. Krageboen Tomas O. Lie Ole Kr. Ryen Paulus H. Ryen Kristian T. Dønnestad Alfred S. Kjevig Hans K. Bøhn Georg Timenes Jens G. Hamre Torgny Roshave Olav S. Bøhn

Ole G. Føreid Jakob J. Borgevold Arne Timenes Gunnar O. Klep Aksel Ryen Olav T. Bjelle Nils F. Tvedt Mads N. Østerhus Tellef S. Gill Gunder T. Dønnestad Nikolai P. Jorfald Trygve M. Tvedt Theodor J. Borgen Ole O. Dønnestad Søren T. Dønnested Ole T. Kjevig Bent A. Gill ***

Her, i 1904, slutter denne protokollen. Det neste vi vet er at et nytt idrettslag så dagens lys 31. mai 1913 da dagens Tveit Idrettslag ble stiftet. I 1904 virker det som om Idrætslaget var aktivt og hadde en respektabel medlemsmasse fra hele bygda, så mye tyder på at aktivitetene har fortsatt i flere år. Dersom noen har informasjon om hva som skjedde av idrettslige aktiviteter mellom 1904 og 1913 er vi meget takknemlige for å få vite om det.

36


Historie i hverdagen vår Av Wenche S. Hardeland, Leder Tveit Historielag Så har nok et år kommet…, og gått og det er tid for noen små betraktninger. Tid – hvordan er egentlig ditt forhold til tid? Noen ser på tid som noe som går, mens andre ser på tid som noe som kommer. Med tid som er gått, tenker jeg personlig på det som har hendt og med tid som kommer, det som ligger foran meg, som noe positivt og lovende. For de fleste av oss rommer tiden uansett mange opplevelser og hendelser. Noe vil vi huske godt og lagre i hukommelsen, annet vil bli husket en kort periode og så bli borte. I historien vil store og dramatiske hendelser bli stående og i ettertid bli satt i en større sammenheng, mens hendelser i hverdagen blir viktige for den enkelte. I året som har gått, leste jeg om ei bestemor som hadde laget historiebok til barnebarna sine. Hun hadde selv gått glipp av mye hverdagshistorie fra sin egen familie og hjembygd fordi hun ikke hadde vært flink nok til å spørre sine foreldre og besteforeldre om hvordan ting hadde vært før. Det ble for henne et savn at hun ikke visste nok om sin egen bakgrunn og derfor laget hun denne boken. Der hadde hun skrevet ned små og store historier fra hverdagen, slektsforhold og beskrivelser av lokalmiljøet. Med dette håpte hun å videreføre kunnskap hun selv hadde gått glipp av. Har du noen gang tenkt på å gjøre det samme – skrive ned smått og stort fra din egen historiehverdag? Vi tenker nok på det, men å gjøre det? Eller vi tar det meste som en selvfølge og tenker ikke over at mye hverdagshistorie går tapt. Kanskje er det en ide å ha en liten bok liggende hvor man skriver om slektsforhold, naboskap, jobb, hvem som bodde hvor og det man måtte komme på av historier. Lokale navn er jo også viktige. Enkelte steder har hver sving og hver stein sitt navn. Eller når naturen slår seg vrang. Hvor høyt sto egentlig vannet høsten 1985? Vanskelig å finne ut av mange år senere. 37


I et lokalt historielag er vi heldigvis mange som deler interessen for hverdagshistorien. Noen ganger kan vi også sette lokalhistorien i et større pespektiv. Vi har mange engasjerte og kunnskapsrike medlemmer som bidrar og det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at dette blir videreført. Årsskriftet er vårt tydeligste bevis på at dette blir ivaretatt. Dere kan glede dere til årets mange spennende artikler, selvfølgelig redigert og til dels skrevet av vår engasjerte redaktør Beint Foss. Det er mange gode bidrag i årets utgave, både fra egne medlemmer og fra gjesteskribenter. Som et lite frampek mot neste års utgave, jubileumsåret 2005 for Norges frigjøring fra Sverige, vil Tveit og 1905 få en spesiell plass. Tveit var nemlig «anderledesbygda» under folkeavstemningene. Men også Knarestad – Tveit Bygdemuseum er en viktig og synlig oppgave for historielaget. Gledelig nok er aktiviteten minst like stor i år som i fjor. Vi har hatt flere arrangementer, noen egenstyrte og noen som medhjelpere ved å stille Knarestad til disposisjon og være behjelpelige med servering og holde åpent hus. Her har Asbjørg Borgen og Osmund Dønnestad vært gode hjelpere, alltid positivt tilstede med sin kunnskap og sine ferdigheter. Aktivitet på Knarestad, vårt eget museum, er fremdeles en av mine hjertesaker. Vi tar gjerne imot nye ideer og innspill til aktiviteter og husk at det er mulig å låne museet til arrangementer og aktiviteter. Nytt av året er benker ute. Vi håper dere vil ta turen innom og ha en rast i rolige omgivelser. Ellers er mye dugnadsarbeid gjort slik at museet blir godt ivaretatt, ledet av vår utrettelige Egil Bøhn. Med tanke på tiden som kommer, er levende historie og engasjerte medlemmer nøkkelord. Alle er en del av historien og gjennom å videreføre kunnskap samt små og store episoder fra hverdagen, er vi med på å bygge en bevissthet om hva historie er. Dette gjelder alt fra å være aktive overfor barna, hvor samarbeid med skolen er særs viktig, til det å skape rom for aktiviteter som engasjerer. Vi tar tiden som kommer som en inspirasjon til videre arbeid. Følg med oss videre.

38


Heim og slekt på Vollane, bnr. 1 på Foss Av Beint Foss Innledning Ideén til å skrive denne historia fikk jeg etter ha lest Kristen K. Flaas beretning om heimegården sin på Flå i Birkenes. Den sto på trykk i 2002 utgaven av Birkenes Historielags årsskrift – og anbefales. I min beretning har jeg valgt først å skrive litt om den eldre gårdshistoria på Foss, slik den danner bakgrunnen for nåværende bruksstruktur og for min egen slekt på gården. Som kilde her bruker jeg nesten utelukkende Johan Tveites bygdebøker for Tveit fra 1971. Men fra siste halvdel av 1700tallet spisser historia seg til og handler mer spesielt om min slekt og heimebruket mitt, Vollane – det bruket som etter matrikkelen i 1873 fikk bnr. 1 på Foss. Også for denne delen av historia har bygdebøkene vært ei nyttig rettesnor, men her har jeg kunnet supplere med såvell skriftlige som muntlige overleveringer, dessuten med egne erindringer – og med litt sladder.. I denne omgangen skal vi følge historia fram til 1865, det året begge mine tippoldeforeldre på Vollan døde med bare noen ukers mellomrom, og deres to barn to ugifte barn, Gunder og Maren, overtok driften av bruket i fellesskap. Maren skulle seinere bli mor til min bestefar, mens Gunder, som var svakhelsa og visstnok også litt tilbakestående, døde ung. Men da er vi over i neste kapittel som kanskje kommer i et seinere årsskrift. (Dokumenter merket med * finnes i gårdsarkivet på Vollane.)

Navnet Foss Hvor gammelt navnet Foss er ligger skjult bak historias skygge, og det finnes neppe noen skriftlige kilder som kan bringe full klarhet i det. Det vi 39


vet er at enketleddete naturnavn som Foss, er blant våre aller eldste. Og substantivet foss er jo lett forståelig, men hvor er fossen? Den kjente navnegranskeren Oluf Rygh gir heller ingen rimelig forklaring i sitt verk om norske gårdsnavner (Utgave for Lister og Mandals amt, Kristiania 1912). I ei fotnote under oppslaget om Foss står imidlertid – «[gården]. Ligger ved en Bæks udløp i Topdalselven» – og antyder kanskje dermed at navnet har sammenheng med en foss i denne «bæken»? Men Ryghs fotnote er i virkeligheten en kraftig «underdrivelse» i det ikke mindre enn fire bekker munner ut i elva på Foss: Rosshavbekken, Fidjebekken, Jorfaldbekken og Kverndalsbekken. I alle disse bekkene finnes det større og mindre fosser, hvorav de største, og de eneste som har egne kjente navn, er Hengefossen i Rosshavbekken og Helvetesfossen i Kverndalsbekken. Men heller ingen av disse fossene er så store eller spesielle at det er sannsynlig at de kan ha gitt opphav til gårdsnavnet. Da er det kanskje mer hold i lokalhistorikeren A. Ager-Hansens teori i Agder Historielags Årsskrift 1957, gjengitt i bygdeboka for Tveit under kapittelet om Boen (eldre navn Eid): «Det var ikkje namn på fossen og landet omkring då dei første folka kom dit, etter at dette landet, som lenge hadde lege under sjøen, reiste seg etter siste istid. Trulig vart då Foss det første stadnamnet der i soknet. Ingen veit det visst, men Foss er ei gamal namneform. Og ein kan vel tenke seg at nokre av dei første som slog seg til for godt i nedre delen av Tofdalen, sette bu nær den fiskerike fossen og egna til seg landet på begge sider av elva, og at dette landet fikk namnet Foss. Dette skulle være meir trulig enn at den gamle Foss-garden skulle ha namnet sitt etter ein liten bekk som kjem ned der. Der Foss ligg nå var også den mest lagelige åkerjord for eldste tids jordbruk – mot sola, og i livd for den kalde nordvesten. Med kløyvinga av denne storgarden i bronsealderen og utover i folkevandringstid – og vikingtid – fekk me så etter kvart gardane Foss, Tveit og Sandnes på vestsida av elva, og Eid med Knarestad, Drangsholt og Dønnestad på austsida. Det var blitt seks garder med kvar sitt namn av den gamle Fossgarden som med denne delinga mista den gilde fossen han trulig hadde namnet sitt etter, for fossen kom til å ligge under Eid.» Denne teorien har selvsagt vært svært populær på Foss siden den blei alminnelig kjent gjennom bygdeboka i 1971. Men den er altså bare en teori.

Gullaug Olufsen Hamre – eier av hele Foss De aller eldste kildene som kan fortelle noe om Foss, skriver seg fra slutten av 1500-tallet. På den tida besto Foss av to fullgårder, Østre Foss 40


på 4 huder og Vestre Foss 4½ hud. Eier var Gullaug Olufsen Hamre (ca.1515-ca.1590). Gullaug var en av sin tids store jorddrotter og eide til sammen noe over 22 huder jordegods rundt om i Tveit og i nabosoknene. Det var foruten 8½ hud i Foss og hele heimegården Hamre på 5 huder, 1 hud i Løkkedrang, 1 hud i Eig i Oddernes, 4 huder i Rosseland i Greipstad og 2¾ hud i Østre Mollestad i Birkenes. Deler av dette godset hadde han fått med kona, Aaste Torjusdatter fra Eig i Oddernes og størstedelen blei trolig drevet av leilendinger. Men vi kjenner ikke navnet på noen leilendinger på Foss fra denne tida. Ved skifte etter Gullaug i (ca.) 1591 tilfalt Østre Foss sønnen Oluf Gullaugsen (ca.1540-ca.1628), mens Vestre Foss gikk til dattera Gunhild Gullaugsdatter. Begge disse var godt voksne og veletablerte ved skiftet etter faren og ingen av dem kom til å bosette seg på Foss. Han blei boende på Hamre, mens hun var gift til Augland i Torridal. Begge de to arvingene hadde selv voksne barn ved skiftet etter faren. Det var noen av disse som kom til Foss. Og siden det har Foss i det vesentligste vært eid og drevet av oppsitterne.

Vestre Foss På begynnelsen av 1600-tallet kom to av Gunhild Gullaugsdatters sønner, Torgie og Stig Taraldssønner til Vestre Foss. De delte denne gården mellom seg, og dermed oppsto det som i dag er bnr. 4 og bnr. 5 og 6 på Foss. På den tida og mange år framover hadde de to brukene felles tun. Den lå noe nærmere elva en dagens bnr. 4. Stig fikk det som nå er bnr. 4. Dette bruket har siden aldri vært delt og direkte etterkommere etter ham satt der til 1918. Broren Torgie fikk nåværende bnr. 5 og 6. Etter Torgie gikk dette bruket i arv innen odelsrekka fram til midt på 1670-tallet. Da kom Povel Gullovsen (ca.1653-1712) med kona Aaste Aanonsdatter Hamre til dette bruket, først som bruker, seinere som eier. Han var sønnesønn til bondelensmann i Birkenes, Knud Jensen Hauge fra bnr. 2 og 3 på Østre Foss, og begge ektefellene var etterkommere den første kjente eierev av hele Foss, Gullov Olufsen på Hamre. Ved skiftet etter Povel i 1712 var sønnen Guttorm Povelsen bare 9 år. Han var født i 1703 og blei seinere gift med Torbør Andersdatter fra Leesland i Iveland. Nøyaktig når Guttorm og Torbør overtok vet vi ikke, men begge døde ganske unge. Hun alt i 1738, han i 1743. Men Guttorm og Torbør etterlot seg to mindreårige døtre. Den eldste av disse, Gunhild Guttormsdatter (1731-1768), som var odelsjente til bruket, blei på slutten av 41


Slik ser det ut p책 Foss i v책re dager:

Bnr. 1 Vollan

Bnr. 3 Bnr. 6


Omtrentlig grense mellom Ă˜stre og Vestre Foss før utskiftinga i 1868.

Bnr. 2

Bnr. 5

Bnr. 4


1750 tallet gift med Bent Taraldsen Foss (1715-1799), en yngre sønn på nabobruket (bnr. 4). Disse to blei de nye eierne av bnr. 5 og 6. Hun døde ganske tidlig, men han blei sittende som eier og bruker i omkring 40 år. Etter Gunhild og Bent, foregikk generasjonsskiftet på bnr. 5 og 6 nok en gang i kvinneledd med dattera Maren Bentsdatter (1760-1803), som blei gift med Gunder Tellefsen (1744-1834). Han var fra Sandnes der han var yngste sønn til Tellef Christensen Sandnes (1682-1762) og Aaste Guttormsdatter (?-1778 dsk.) fra Tvede i Birkenes. Maren og Gunder fikk 3 sønner, Tellef f. 1780, Bent f. 1786 og Tønnes f. 1792. Gunder Tellefsen skulle med åra bli den største grunneier på Foss på 200 år, og han har aldri siden blitt overgått. Hans første kjøp på Foss, var som vi skal se seinere, 2/6 av Vollandsbruket i 1788. Så overtok han med kona bnr. 5 og 6 – halve Vestre Foss i 1792 – skjøte* er utstedt 20. juli samme år. Til slutt kjøpte han resten av Vollane i 1806 og satt dermed som eier av halve Foss. Men året etter, 14. juli 1807 holder Gunder skifte* etter Maren som var død i 1803 og eldstemann Tellef Gundersen (1780-1837) overtok da bnr. 5 og 6. Gunder selv og de to yngste sønnene flytta trolig da, eller noe seinere til Vollane. Etter Tellef Gundersen gikk bnr. 5 og 6 i arv etter odelsrekka fram til 1912. Da blei dette bruket solgt til Grunde Kallhovd fra Hornnes. Han er bestefar til Grunde Kallhovd (1940- ?) som nå er eier av både bnr. 4 og 5. – og dermed vår tids største grunneier på Foss. Men Grunde må likevel se seg slått av Gunder Tellefsen. For lenge før dette i 1844, blei bnr. 5 og 6 delt, og vi fikk det som nå er bnr. 6. Også på bnr. 6 satt det etterkommere etter Gunder Tellefsen og Maren Bentsdatter i mange år, men de solgte seg ut i 1907. Bnr. 6 eies nå av Tellef Kornbrekke dy.

Østre Foss På omtrent samme tid som Stig og Torgie kom til Vestre Foss, eller kanskje noe tidligere, kom Olufs datter, Gunvor Olufsdatter til Østre Foss. Hun var født på Hamre omkring 1575 og var gift med Jens Bentsen (ca.1572-ca.1645) fra Stausland i Søgne. I 1633 blei det bestemt at Østre Foss skulle deles mellom den eldste og den yngste av sønnene til Gunhild og Jens, Knud (1590-1676) og Bent (1614- ?) Den eldste skulle ha det som nå er bnr. 2 og 3. Men Knud Jensen var veletablert som bondelensmann i Birkenes og bosatt på Have. Bent, som skulle ha Vollandsbruket, var på Gjeving, men blei seinere gift 44


til Kvikshøy i Fjære. Det blei derfor sønnene deres som overtok på Foss, og den virkelige delinga skjedde derfor først 30 år seinere, i 1664. Da overtok Guttorm Knudsen 1 (1626-1697) skjøtet på den eiendommen som nå er bnr. 2 og 3 på Foss, etter å ha vært bruker i ca. 10 år. Bruket har siden fulgt odelsrekka fram til nåværende eiere Anny og Sigmund Stålesen. Men dette bruket blei delt i 1858, dermed oppsto det som nå er bnr. 3, som nå eies av Gunnar Hangeland. Disse to brukene utgjør omtrent halvparten av det opprinnelige Østre Foss. Den andre halvparten er Vollandsbruket som det fortelles videre om lenger nede.

Aner på Foss Som en ser har alle bruk på Foss, etter at de oppsto i sin nåværende form, med unntak av bnr. 2 og 3, vært på handel utenfor odelsrekka. Likevel er samtlige hjemmelshaveren på de 6 brukene på Foss, samt Ferjestaden, nå i 2003, på en eller annen måte etterkommere av Oluf Gullaugsen Hamre som er første kjente eier av hele gården.

Gård – bruk og utskifting. På slutten av femtenhundretallet var Foss som vi har sett, delt i to matrikkelgårder, den ene kalt Østre Foss, den andre Vestre Foss. Men i årenes løp blei det mye teigblanding mellom de to opprinnelige matrikkelgårdene. Ved utskiftinga i 1868 var denne teigblandinga så gjennomgripende at praktisk talt alle spor etter at det opprinnelig hadde vært to enheter, utviska. Men det var først etter matrikkelen som kom i 1838 at Foss formelt var blitt én matrikkelgård. Etter utskiftinga kan en med noen rett si at forskjellen på gård og bruk blei borte. Da forsvant både teigblandinga og det gamle arbeidsfellesskapet på felles åker. På Foss, med relativt store bruk og rikelige jordressurser, er det forresten mye som taler for at fellesåkeren var avvikla allerede mange år før utskiftinga. Derfor er det er neppe tvil om at utskiftinga var et velkomment tiltak på Foss for etter at den var gjennomført var antallet teiger redusert fra omkring 130 til 11-12. Og hvert bruk fikk størstedelen av jorda inntil sitt eget tun. Med unntak av noen justeringer, da den nye veien blei bygd i 1956, er det samme arrondering som gjelder fortsatt. I tidligere matrikler, inkludert den fra 1838, var hvert bruk innen soknet eller herredet, tildelt et løpenummer uten noen spesiell markering mellom de ulike matrikkelgårdene. Merkelig nok var det først i matrikkelen som kom i 1878 – i ei tid der forskjellen på gård og bruk var i ferd med å bli redusert til en formalitet – at en kom på muligheten av å innføre systemet med gårds- og bruksnummer. Foss fikk da tildelt gårdsnummer 9 i Tveit. 45


Etter sammenslåinga med Kristiansand blei det endra til 106. Dette er i dag fordelt på 10 bruksnummer, hvorav 6 er egentlige gårdsbruk. Og som vi har sett blei 4 av disse til på 1600 tallet og to på 1800 tallet. Det er de færreste gårder som kan vise til en så stabil gårsstruktur.

Vollane – nåværene bnr. 1 på Foss, 1633-1788 Ved delinga av Østre Foss i 1633 fikk Bent, som vi har sett, den delen av garden som mange år seinere, da tunet blei flytta til Vollane, fikk betegnelsen Vollandsbruket, eller bare Vollane. Det er det som i dag er bnr. 1 på Foss og min heimegård. Bent Jensen var født på Foss 1614. Han bodde imidlertid størstedelen av sitt liv på Kvikshaug i Fjære, der han var gift med gardjenta Elisabeth Pedersdatter. Det er derfor mest trolig at Bent Jensen selv aldri var bruker på Vollane... Men sønnene Tomas (1640-?) og seinere Jens (1648-1726 dsk.), som begge må ha vært født i Fjære satt her, dels som brukere, dels som eiere i mange år. Etter at Jens var død i 1726, blei bruket overtatt av hans eldste sønn, Thomas Jensen (1670-1752). Thomas hadde da bodd noen år på Håbesland i Birkenes, der han var blitt gift med ei enke. På Vollane blei han sittende som bruker i 40 år. Men i 1727 solgte Thomas 1/3 av bruket sitt til broren Bent Jensen (1690 -1748) Etter at Bent var død i 1748 overtok enka, Astrid Larsdatter (?-1770). Ho blei seinere gift 2. gang med Tarald Andersen Monen. Disse to var brukere av den fraskilte 1/3, først sammen, og så han aleine i et par år etter at hun var død i 1770. Da overtok Bent og Astrids sønn, Jens Bentsen (1745 - ?). Men Jens blei trolig aldri bruker på Vollane. Ved overtakelsen hadde han allerede bodd i Kristiansand i en del år, hvor han visstnok var «skrivekarl» hos konsul Moe. Og i 1783 solgte han sin tredjedel av Vollandsbruket, som dermed gikk ut av slekta etter Oluf Hamre. Kjøper var Halvor Stiansen Følsvann. Alt året etter selger Halvor videre til Tellef Christensen Sandnes. I 1786, to år etter at Tellef kjøpte seg inn på Vollane, deler han sin tredjedel av bruket i to og selger den ene parten til Torgrim Rasmussen Omdal fra Vennesla, som i sin tur selger videre sin til Anders Aabel. Hovedparten av Vollandsbruket, Thomas Jensen sine 2/3, blei i 1752 overtatt av sønnen Jens Thomassen.(?-1768) Etter han kom nok en sønn: Bent Jensen (1751 -1796). Men i 1795 solgte også Bent seg ut av Vollane, som dermed var helt ute av den gamle odelsrekka. Kjøper var Søren Ellefsen Erkleiv (1742-1822). 46


Det var Søren som flytta husene fra fellestunet på bnr. 2+3, til Vollane. Det skal ha skjedd kort tid etter at han flytta til i 1795 og forgikk trolig ved at de gamle husa på fellestunet blei revet og bygd opp igjen på Vollane. Og her ligger tunet på Vollane den dag i dag, men ingen av bygningene fra den tid står her lenger.

1788-1828 – Gunder Tellefsen Gunder Tellefsen, gift med Maren Bentsdatter Foss, odelsjenta til halve Vestre Foss, bnr. 5 og 6, har vi alt møtt under omtalen av det bruket. Det var som nevnt han som samla Vollane på ei hånd igjen. Det skjedde som vi så først ved kjøpet i 1788 av 1/3 av bruket... Men denne tredjeparten var altså da blitt til to sjettedeler. Eier av den ene sjettedelen var Tellef Christensen Sandnes som overdrar sin del til Gunder ved skjøte* av 10. mai 1788 – og han var ikke som en kanskje kunne tro Gunders far, men hans brorsønn og svoger. – Eier av den andre sjettedelen var Anders Aabel – skjøte* på denne handelen er utstett 23. juli 1788. Begge dokumentene er tinglest ved Odde Ting, det ene 16., det andre 22. oktober samme år. Og så, 8 år etter, den 24.juni 1806, får Gunder skjøte* – tinglest påfølgende dag – på de resterende 2/3 av bruket. for 2198 rd. Eier av denne delen, var som vi så ovenfor, Søren Ellefsen som hadde sittet med den siden 1795. Han var for øvrig var gift med Gunders søster, Gjertrud Tellefdatter Sandnes (1753-1825) Som nevnt flytta trolig enkemannen Gunder Tellefsen selv, sammen med sine to yngste sønner Bent og Tønnes, til Vollane etter hvert. Men om det var da han kjøpte bruket 1806, etter skifte i 1807, eller først da hans eldste sønn Tellef var blitt gift og etablert på Vestre Foss i 1809, er noe usikkert. Hans yngste sønn, Tønnes, døde i alle fall som follaugsmann på Vollane i 1882. Men helt sikker på hvor Gunder selv bodde da han døde i 1834, kan vi altså ikke være. Det som derimot er sikkert er at Bent Gundersen, Gunders nest eldste sønn blei eier av Vollane i 1826. Skjøtet* er utstedt 13. juni og tinglest 15. august samme år.

1826-1865 – Bent Gundersen og Anne Jensdatter Bent Gundersen og kona Anne Jensdatter er de første av «mine» som med sikkerhet bodde på Vollane. Han blei som vi så født på Vestre Foss i 1786. Hun var fra husmannsplassen Havane under Østre Mollestad i Birkenes, hvor hun kom til verden 19. mars 1797. Faren var skomaker og 47


husmann Jens Terjesen, født ca. 1747. Mora var Berte Nilsdatter, født på plassen Nesset under Vestre Mollestad i 1761. Huset i Havane er visstnok det samme som står der den dag i dag. Det ligger på Flaksvann, på motsatt side av veien for og ca. 150 m ovenfor den gamle jernbanestasjonen... Bent og Anne blei gift i 27. september 1830 i Tveit Kirke. Forlovere i bryllupet var Bents bror, Tellef og Ommund Hansen Espegren som var jevngammel med brudgommen. (Ommund skulle også komme til å bli en av mine aner. Hans sønnedatter Anna blei i 1904 gift med Bent Gundersen og Anne Jensdatters eneste barnebarn, Beint Andreas Foss blei foreldre til min far.) Bent og Anne fikk 2 barn. Maren født 3.august 1831 og Gunder født 19. april 1834. I tråd med sin tids skikk, har det nok vært stor stas da odelsgutten kom til verden. Men han var svakhelsa og evneveik. Til konfirmasjonen hans 30. september 1848, har presten gjort følgende notat i kirkeboka: «Meget ussel! Mangler evner. Har vært holdt meget i skole.» Det siste kan jo tyde på at foreldrene har gjort hva de kunne, men døde som vi skal se relativt ung, uten å etterlate seg arvinger. Eldstejenta Maren derimot ser ut til å ha vært svært oppvakt. Hennes karakter for presten var «Meget god», da hun sto til konfirmasjon 5.oktober 1845. Og det blei Maren som skulle føre slekt og tradisjon videre på Vollane. Hva slags hus som sto på Vollane da Bent og Anne gifta seg, vet vi ikke med sikkerhet. Men våningshuset har nok vært det som Søren Ellefsen flytta fra fellestunet på bnr. 1 i 1795. Det har trolig vært i dårlig stand, for i 1832 blir det bygd nytt innhus på gården – et såkalt «firefagshus». En hustype som seinere blei ganske vanlig rundt om i bygdene her, ikke minst i Tveit. Men huset på Vollane er et av de tidligste av typen. Det står her den dag i dag, men har nok mista noe av særpreget sitt i årenes løp.. Når det gjelder uthus i disse årene, er opplysningene ganske spinkle. Det blei bygget nytt i 1876, men om hva som sto her før den tid, er den eneste kilden ei uklar tegning fra utskiftinga i 1868. Hvor gamle disse bygningene er vet vi ikke. Kanskje er de fra slutten av syttenhundretallet, kanskje er de yngre. Eldre er de i alle fall ikke! Stabburet på tengingen står på samme plass som nåværende stabbur, men det nåværende var trolig nytt i 1876. Bent og Anne hadde et rimelig langt liv bak seg på Vollane, da de begge døde med kort mellomrom i 1865. Hun 19. januar, han 8. april. De er begge begravd ved Tveit Kirke. 48


Høsttur i Gabriel Scotts landskap Av Tom Egerhei Langs Gamle Høvågvei Tveit Historielags årlige høsttur ble arrangert 12. september 2004. Turen ble i år arrangert i samarbeid med Drangsholt og Grødum Vel. 47 ivrige turgåere var møtt fram for å delta på en historisk vandring fra Urdalen i Høvåg til Drangsholt i Tveit. Turdeltakerne ble kjørt med buss fra Drangsholt til Urdalen. Herfra gikk turen langs Gamle Høvågvei til Drangsholt; en tur på ca. 6 km. Første stopp var plassen Uldalen like nord for Urdalen. Det var tidligere to hus (muligens tre) i Uldalen. Huset som står der i dag, eies av Oddveig og Birger Nygård. Under den lille rasten i Uldalen fortalte Osmund Dønnestad om en jakttur Gabriel Scott hadde hatt i disse traktene sammen med to karer fra Tveit. Tom Egerhei fortalte om Gabriels Scott og hans tilknytning til Uldalen. Oddleif Gundersen hadde laget en flott informasjonstavle med kart og opplysninger om de mange buplassene i skogområdene mellom Høvåg og Tveit. Informasjonstavlen ble plassert i Uldalen. På kartet er løypa over til Drangsholt avmerket. Fra Uldalen gikk turen videre langs merket løype mot Drangsholt. Noen av turdeltakerne fulgte med Oddleif Gundersen over til plassen Ulsholmen ved Ulsvannet. De øvrige turdeltakerne fulgte med Tom Egerhei til Varen. På Ulsholmen finnes bare rester etter murene. Ulsholmen er omtalt i romanen «Barkefletteren» av Gabriel Scott. Her bodde en original som ble kalt «Greven». Hans egentlige navn var Jøren Sjømyr. Vi vet også at det bodde en som het Gunder Eigeland her. Ulsholmen hører i dag til Sjømyr. Fra Ulsholmen gikk turen videre til Plassen. Vi vet lite om Plassen ved Plassetjønna. Hovedpersonen i «Barkefletteren» – Søren Røsnes – har Gabriel Scott plassert her. I virkeligheten var han født på Røsnes, og det er nok bare forfatteren som har gjort Plassen til hans bopel. 49


Neste stopp var minnestøtten for Nils Olsen som står i Gåselidalen. Nils Olsen kom fra Vegårshei. Han hjalp folk med tresking av korn, og fikk kallenavnet «Treske-Nils». Han omkom i Gåselidalen i 1934 på vei til Sjømyr. Det er reist en liten støtte til minne om han i Gåselidalen. Ved Varen møttes de to turgruppene igjen, og her var det matpause. Varen er grensedele mellom Høvåg og gårdene Karlsmoen og Drangsholt i Tveit. I matpausen fikk turdeltakerne testet sine lokalkunnskaper i en spørrekonkurranse. Det var ingen som fikk 10 rette, men flere hadde 8 rette, deriblant Svein Mjaatvedt, Osmund Dønnestad og Torbjørn Justnes. 2 timer og 15 minutters effektiv gangtid etter avmarsj fra Urdalen kom vi fram til Drangsholt.

Litt om Gabriel Scott og «Barkefletteren» Gabriel Scott (1874-1958) tilbrakte mye tid i Uldalen. Dette var utgangspunktet for mange jaktturer, og her skrev han «Jagtjournalen». Gabriel Scott var født i Skotland hvor faren var sjømannsprest. Han brukte de første årene etternavnet Jensen. Familien flyttet til Høvåg i 1883, og han ble konfirmert her i 1889. Fra 1887 bodde Scott noen år i Kristiansand. Han gikk tre år på middelskolen (realskolen). Deretter gikk han et halvt år på katedralskolen, men det ble aldri noen eksamen. Han var ikke noe skolelys og fikk svært dårlige karakterer både i latin, matematikk og norsk. Scott debuterte i 1901. Han var meget produktiv. Blant hans mest kjente verk er Tante Pose (1904), Jernbyrden (historien om Jan Vibe (1915), Kilden eller Brevet om fiskeren Markus (1918), Det gyldne evangelium (1921), Fant (1928), Helgenen (1936) og De vergeløse (1938). Det var i Uldalen han ble kjent med de mange plassene i skogområdene mellom Høvåg og Tveit. Livet på disse plassene er levende skildret i romanen «Barkefletteren» fra 1931. «Barkefletteren» er ikke blant Scotts mest kjente verk, men er nå utgitt på nytt av Gabriel Scott Selskabet. Denne fortellingen fra en «utgrend» er av særlig interesse for oss Tveitsokninger, for mye av handlingene foregår i grensetraktene mellom Drangsholt og Høvåg. Handlingen foregår i 1880-årene. Hovedpersonen Søren Røsnes er 73 år. Han bor på Plassen ved Plassetjønna. Scott skriver i forordet at handlingen i boken ikke ligger lenger tilbake i tiden enn at de fortsatt kan huskes. Mange av personene er derfor anonymisert og stedsnavn er endret eller byttet om. Historiene om Artikkelforfatteren forteller om «Barkefletteren» fra steintrappa i Urdalen. 51


alle «stodderne» har Scott fått fra sin gode venn og visstnok Høvågs beste forteller, Johannes Snemyr på Kvanneid. Det er litt av et persongalleri vi møter i «Barkefletteren»: Greven på «Borgen» ved Ulsvannet, Baronen som er på stadig leting etter sølv, konsulen, Pytt Holloi, Botten og mange flere. På sine gamle dager flytter Søren inn til Baronen, og her får han det godt. Han liker seg særlig godt når han kan sitte på isen og fiske. En dag spør Pyt Holloi om det ikke blir lange dager å sitte på isen og fiske. Det er da Søren kommer med den udødelige replikken: «Nei, det gjør det ikke heller. Somme tider saa sidder e og tænker – og somme tider saa bare sidder e». Barkefletting var en viktig tilleggsnæring på mange av brukene i Sørlandets kystbygder. Eikebarken ble brukt til garving. For å overføre huder og skinn til lær eller skinnvarer må de garves. Ved vegetabilsk garving ble det brukt eikebark. Eikebarken er rik på garvestoffer. De forbehandlede skinnene ble lagt i bassenger med opphugd eikebark. Først ble skinnene lagt i en svak oppløsning, deretter måtte de gjennomgå flere behandlinger med stadig sterkere løsninger. Hele prosessen kunne ta et par år før tykt lær var ferdig. Eikebark ble også brukt til garving av seil, garn og tauverk.

Vinterhjul VINTERDEKK OG KOMPLETTE HJUL Vent ikke til snøen faller. Gode priser og vinterhjul nå! Kjente merker. Pigg eller piggfritt: Også gode priser på restlager sommerdekk. Fagmessig montering og balansering.

HEROS DEKKSENTER AS NYE TEGLVERKSVEI 17 - KRISTIANSAND - TELEFON 38 14 41 40 52


Årsmelding for perioden 01/01–31/12 2003 Årsmøtet ble avholdt i Banklokalet på Ryen 19. mars 2004. På årsmøtet ble det avholdt valg som følger.

Det nye styret er sammensatt slik: Wenche Hardeland - leder Trygve E. Tønnesen - nestleder Bjørn Fredrik Drangsholt - kasserer Egil Kjevik - styremedlem Beint Foss - styremedlem

Vararepresentanter Kristen Kristensen Asbjørg Borgen Siri Fidje Tom Egerhei Sven Krageboen

Styret i Tveit Bygdemuseum Rune Holbek - leder Egil Bøhn Asbjørg Borgen Trygve E. Tønnesen

Valgnemnd Viggo Hannås Øistein Løvsland Åslaug Kvåle

Revisor Svein Thorsen 53


Kontingenten Denne ble satt til kr. 100,- inkl. årsskriftet

Aktiviteter i 2003 Det ble i 2003 avholdt 5 styremøter Styremøte/førjulssamling i Knarestad 2. desember ● Olsoksamling arrangert av Tveit Bygdekvinnelag i samarbeid med Tveit Historielag ● Høstmøtet ble avholdt i banklokalet 13.november. Kåseri ved Øyvind Laundal. Enkel servering. ● Årsskrift nr. 14 utgitt primo desember ● Høsttur ● Åpen dag ● Bygdemuseet på Knarestad: ● ●

26.02.2004 Bjørn Fredrik Drangsholt

Flybilde fra Ve. Den mest iøynefallende forskjellen fra det som kan sees her i våre dager, er at Ve skole ennå ikke var bygd da bildet blei tatt. Skolen sto ferdig i 1959. Heller ikke den nye tilførselsveien til Varoddbrua ser ut til å være på plass. Bildet må altså være tatt før 1956. 54


Flybilde fra Justvik med Hemningsvannet i bakgrunnen. Og for ordens skyld; Justvik var også en del av Tveit fram til kommunesammenslåinga i 1965, selv om dette bygdelaget ikke hører til bydelen Tveit i våre dager. Veien som krysser bildet går fortsatt på samme sted. Ellers er mye endret. 55


Regnskap 2003 for Tveit Historielag Inntekter: Kontingenter 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Kontingenter 2004 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Annonseinntekter 13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Annonseinntekter 14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Salg ürsskrift 13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Boksalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Møteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Div. inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Sum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Sum inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr.

5.600,2.100,7.300,900,2.770,165,4.000,20.000,111,42.946,42.946,-

Sum utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr.

46.963,75,-

Underskudd 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr.

4.017,75,-

IB bank/kasse 1.1.03: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. UB bank/kasse 31.12.03: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr.

31.765,58,27.747,83,-

Endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr.

4.017,75,-

56


Utgifter: Porto/distribusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Møteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Eksterne kontingenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Annonser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Leie postboks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Blomster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Overført bygdemuseum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Kontorutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Bankgebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Div. utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Sum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr.

93,50,8.897,50,840,1.848,620,334,75,20.000,13.000,34,395,46.963,75,-

Bankbeholdning 31.12.03: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. Kasse 31.12.03 (skyldig) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. UB Bank/Kasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr.

27.963,33,-215,50,27.747,83,-

Regnskapet er revidert og funnet i orden Tveit, 16.03. 2004 Svein Thoresen, revisor og Bjørn Fredrik Drangsholt, kasserer.

57


Tveit Bygdenmuseum 2003 Av Rune Holbek I løpet av inneværende år har det igjen blitt lagt ned et betydelig dugnadsarbeid ved Tveit Bygdemuseum. Det har blitt satt opp hyller i et av rommene som brukes som lager og kontor for historielaget. I tillegg har det blitt ryddet og stelt ute på eiendommen. Uthuset er ryddet og planen er å bruke det til forskjellige aktiviteter på sommeren, samt gi oss noe bedre lagerplass. Kommunen bevilger et årlig tilskudd til driften av museet som skal dekke Historielagets utgifter til drift av huset. Vi synes det er flott at kommunen har stilt opp med å gi oss en håndsrekning på denne måten. Fra fylkeskommunen har vi mottatt tilskudd til rullegardiner, for å sikre samlingene mot lysskader. Disse vil bli innkjøpt og montert i 2004. Tveit Historielag har opprettet et eget museumsstyre som sorterer direkte under styret. I dette styret sitter fire personer: ● Rune Holbek ● Asbjørg Borgen ● Egil Bøhn ● Trygve Tønnesen Planene videre for museet er at huset skal bli et aktivitetshus for Historielaget. Det skal være aktiviteter ved huset gjennom hele året. Huset er tenkt å skulle brukes av alle lag og foreninger i Tveit etter avtale med Tveit Historielag som har ansvaret for driften av huset. Det har i år vært ganske mange arrangementer på museet. Historielaget har alle sine møter der, det ble holdt tradisjonell Olsoksfeiring, det var aktivitetsdag for barn og unge med ulike leker, samt at vi har leid ut lokale til noen private selskaper. Ellers er det mulighet å være med å gi en hjelpende hånd til arbeidet ved museet for de som måtte være interessert. Ta gjerne kontakt med en i styret. 58


Regnskap 2003 for Tveit Bygdemuseum Inntekter: Arrangement Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 417,00 Tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 20.000,00 Prosjektmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 5.000,00 Sum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 25.417,00 Sum inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 25.417,00 Sum utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 12.887,87 Overskudd 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 12.529,13 IB bank 1.1.03 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 27.352,51 UB bank 31.12.03 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 39.881,64 Overskudd 2003 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .- kr. 12.529,13 Utgifter Driftsutgifter ordinÌr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 12.863,87 Investeringer Bankgebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 24,00 Sum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kr. 12.887,87 Regnskapet er revidert og funnet i orden. Tveit, 16.03. 2004 Svein Thoresen, revisor og Bjørn Fredrik Drangsholt, kasserer.

59


Flybilde fra Ålefjær med Kostøl helt i forgrunnen. I Ålefjærfjorden ligger det stor mengder bunta tømmer og vitner om stor aktivitet. Litt ovenfor midten av bildet ligger Bjåvannet der en kan skimte husene på Klepp i nord-vestre ende. 60


61


62

Tveit Historielag Årsskrift Nr. 15 - 2004  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you