Tveit Historielag Årsskrift Nr. 15 - 2004

år var normalt med 12 mann pr. skift i Ålefjær ved full kjøring (full kjøring tilsa etter hvert en basisproduksjon på 500 vogner pr. skift i den akkorden som kom til å gjelde). Fra 1951 ble det også en avløser pr. skift slik at normal kjøring på 2 skift i Ålefjær beskjeftiget 26 mann. Dessuten hadde bedriften en fast formann i Ålefjær.

I diskusjonen i 1917–1918 hevder leverandøren at Hunsfos lønner arbeiderne i Ålefjær for dårlig og at dette er en av årsakene til at man ikke oppnår forventet kapasitet. Leverandøren skriver «saavidt vi vet er lønnen kr. 7,- til kr. 7,50 pr. dag. For den betaling faar De ikke arbeidere til at utføre det intense arbeide som er nødvendig ved en taugbane. Arbeidere ved en taugbane kan jo ikke under hele arbeidstiden forlate sin plads, og maa uavbrudt holde vognerne i gang».

Det var nok også ganske kummerlige forhold for arbeidsstokken. Den gamle brakka hadde et spiserom på ca. 3 ganger 5 meter, drikkevann ble hentet fra en kilde oppe i dalen og eneste vaskemulighet var en bekk som gikk gjennom tomta. Toalett var en to- seters utedo. Fra 1953 ble disse forhold radikalt forbedret med ny spisebrakke.

Taubaneanlegget skulle kjøres i sommerhalvåret så lenge det var isfritt i Ålefjær. Inntil 1936 ble tømmeret mellomlagret på Moseidmoen som tjente som bufferkapasitet om vinteren når Otra var islagt. Etter dette tidspunkt overtok den store kubbhaugen inne på fabrikktomta som mellomlager. I vinterhalvåret var arbeidsstokken i Ålefjær opptatt med vedlikeholdsarbeid. Den vanskeligste vedlikeholdsjobben var å skifte bærekabler.

Kabelen var 250 meter lang og 38 millimeter i diameter. På Dalane var det en stor bygning med lodd for å stramme bærekablene. Loddene besto av kasser med flere tonn med stein. Når en kabel skulle skiftes, måtte man lempe ut strammeloddene og fire ned kabelen på marka for reparasjon eller total utskifting. Dette arbeid krevde meget stor nøyaktighet og forskrifter måtte følges. Denne jobben hadde Bent Ravnevand ansvaret for i mange år.

Det er mange kjente Ålefjær- og Venneslafolk som har hatt sitt arbeid på taubanen.

Som et eksempel refereres mannskapslista fra 1950: Sverre Kostøl, Oskar Karlsen, Søren Paulsen, Wilhelm Kostøl, Bjarne Lømsland, Knut Peersen, Ole Holum, Edv. Skovly, Thorvald Olsen, Bernt Holum, Kristoffer Hestad, Thomas Olsen, Andreas Holbek, Otto Olsen, Alfred Aanensen, Sven Aalefjær, Aleks Bjelle, Arthur Bjelle, Herman Skådane, Tønnes Suvatten, Albert Eidet, Aanen Einerhaven, Peder Aasen, Anton Bergersen og Thorvald Ravnevand.

10