Ansgarmagasinet 2-2018

Page 1

STOR REUNION • TEMAUKE: SAMLIV, SEX OG RELASJONER • MUSIKKENS LIVGIVENDE KRAFT • LOVSANGSFAG • EN SKOLE SOM VIL FORANDRE VERDEN • BIBELSKOLENE.NO – NÅR LENGRE SAMMEN • HOCKEYSPILLERE FOR EN DAG • SIV KRISTIN SÆLLMANN: JESUS ER MITT FORBILDE

M AGA S I NE T

2-2018

LOVSANGSTEAMET HAR OVER

60 SPILLEOPPDRAG I LØPET AV SKOLEÅRET!

30 ÅR I KRISTIANSAND

ANSGARSKOLEN FEIRET

1


LEDER

KAN VI FORANDRE VERDEN? «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det». Johannes 1,5 Ansgarskolens oppgave er å utdanne mennesker til tjeneste og arbeid i menigheter og i samfunnet for øvrig. Den opprinnelige misjonsskolen hadde fokus på utdanning til kristen virksomhet i menighet og misjon. I dag har skolene et mer mangfoldig studietilbud, og siktemålet er bredere: gjennom ett eller flere år på denne skolen ønsker vi å inspirere mennesker til å gå ut og forandre verden rundt seg. Vi har ofte satt et kunstig skille mellom kristen virksomhet der vi tjener Gud, og verden utenfor hvor Gud kun unntaksvis er til stede. Vi tror at kristne skal gå ut i ulike yrker og være med på å gjøre en forskjell der. Johannes blir ofte kalt «ørnen» når de ulike evangelieforfatterne skal beskrives. Mens Matteus, Markus og Lukas først og fremst forteller om det som skjer «på bakken», løfter Johannes blikket og forteller om hva Jesu liv og gjerninger betyr teologisk sett. I sitt juleevangelium forteller Johannes om hvordan Jesus kom til verden som et lys som skinner i mørket. Jesus levde ikke sitt liv inne i tempelet eller synagogen. Han levde blant vanlige mennesker, det var disse som trengte lyset. Vi trenger å se både det som skjer på bakken og samtidig ha Guds blikk på hvordan verdens problemer skal løses. Vi er som høner i hønsegården som flakser med vingene og tror vi har sett og forstått verden når vi løfter oss en halv meter over bakken. Gjennom Bibelen får vi et innblikk i hvordan Gud ser på verden, og dermed et nytt perspektiv på livet og tilværelsen. Verden står overfor store utfordringer. Det er fortsatt altfor mange mennesker som sulter, som lever i krigsherjede land, som dør av sykdommer vi har medisiner til å helbrede. Det er fortsatt altfor mange diktatorer som undertrykker sine lands innbyggere istedenfor å arbeide for at de skal få et verdig liv. Det er fortsatt altfor mange som bryter ned miljøet istedenfor å jobbe for å ta vare på verden. Alle disse utfordringene kan få oss til å føle oss maktesløse, til å tro at verdens problemer er for store til at vi kan løse dem. Eller de kan få oss til å kaste oss ut i aktiviteter og handlinger for å redde verden uten at vi tar med oss det guddommelige blikk. Teologiens og den kristne troens bidrag til en bedre verden er å holde fast på det dobbelte blikket: det er mye mørke i verden, men Gud har sendt Jesus som et lys til verden og ikke latt verden alene. Vi tar på alvor at det onde finnes både i menneskets egoisme og i systemer vi har bygget opp for å beskytte oss selv og holde andre ute. Samtidig tar vi på alvor at Gud kan frelse oss fra vår egoisme, vende vårt blikk til våre medmennesker og vise dem Guds frelse og Guds lys. Gud har kalt oss til å være med å forandre verden ved å la Kristi lys skinne gjennom oss til de mennesker vi møter, og til verden rundt oss. Gud har ikke gitt opp sin verden, og da kan heller ikke vi gjøre det.

Ingunn Folkestad Breistein Rektor

2

MAGASINET 2018


INNHOLD 30 ÅR I KRISTIANSAND

4

ANGARKAPELLET 10 ÅR

7

JENS-PETTER TAKKER AV

8

PROSJEKT FORTELL ER I GANG

10

PÅL RAKE VIL LEVE FOR NOE STØRRE 12 MUSIKKENS LIVGIVENDE KRAFT

16

KIRKENS UNGE LOVENDE

24

LINDA TÅNEVIK PÅ GERDAS CAFÉ

20

HVORDAN FORSTÅ GT & NT

26

Fra lovsangskonsert.

Stream = Små bildeglimt fra livet på skolen.

SKATTEFRI GAVE! MAGASINET UTGIVER: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand. TELEFON: 38 10 65 00 E-POST: post@ansgarskolen.no WWW.ansgarskolen.no WWW.ansgarhogskole.no ANSVARLIG REDAKTØR: Ingunn F. Breistein REDAKTØR: Thomas Vårlid E-POST: vaarlid@ansgarskolen.no REDAKSJONEN: Thomas Vårlid, Ingunn F. Breistein, Martine Aanensen og Hildegunn Schuff DESIGN: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] TRYKK: Synkron Media OPPLAG: 5 000 Bladet distribueres gratis.

Gi en gave til Ansgar Teologiske Høgskole og få skattefritak for beløpet. Dette kommer inn under gaver til vitenskapelig forskning. Ordningen er uavhengig av om du i tillegg gir til frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen. Privatpersoner kan gi inntil 10 % av personinntekt, for foretak er det 10% av overskudd, og få skattefritak for hele beløpet. 1) Gi en gave via , på #75023. Velg «kjøp og betal» og «gave til Ansgar». Ønsker du skatte-fradrag velger du dette i Vipps. 2) Gi på vedlagte giro, eller direkte til konto 3000.19.17044. Registreres som skattefri gave. 3) Gi fast til skolen: Ta kontakt med oss på 38 10 65 00 eller post@ansgarskolen.no

SØKNADSINFORMASJON Ansgar Bibelskole Søknader mottas fortløpende så lenge det er ledige plasser. Se ansgarskolen.no.

Ansgar Teologiske Høgskole Ordinær søknadsfrist 15. april. Ledige studieplasser legges ut 19. juli på samordnaopptak.no

Følg oss på facebook! Sjekk: /ansgarskolen (bibelskolen) /ansgarhogskole Følg oss på Insta! Sjekk: @ansgarhogskole og @ansgarbibelskole

MAGASINET 2018

3


30 ÅR I KRISTIANSAND

Kari Henriksen hilses velkommen.

Generalsekretær Øyvind Haraldseid.

Ina Kathrine Vefall.

Rektor ved UiA Frank Reichert overleverer bilde.

FEIRET 30 ÅR I KRISTIANSAND MED STORFINT BESØK Mandag 12. november var Ansgarskolen pyntet til

mange linjer, sa Kari Henriksen (Ap). – Og for et fantastisk kapell!

fest for å markere at det

Modige planer

er 30 år siden skolen flyttet fra Oslo til Kristiansand. Utdanningsministeren, Sørlandsbenken på Stortinget og en rekke lokale kontakter var invitert til feiringen.

S

ørlandets stortingsrepresentanter hadde lagt sitt møte for dagen til Ansgarskolen, og de fikk også en omvisning og samtale med skolens ledelse. Flere av politikerne oppdaget nye sider ved skolen denne dagen. – Jeg visste ikke at skolen har så bred fagkrets og så

4

MAGASINET 2018

– Vi skjønner at Ansgarskolen legger modige planer for framtida, sa Hans Fredrik Grøvan (KrF). – Det er spennende å se hvordan dere utvikler studietilbudet og lager nye kombinasjoner der det er behov for mer formaliserte utdanninger, som innenfor musikk og helse. Dere tar samfunnsansvar, la Grøvan til. – Vi har også fått innblikk i utfordringene skolen møter, sa Kari Henriksen. Her trakk flere av politikerne fram hindringene bibelskolen møter innenfor rammene av dagens lovverk. – Vi vil se på om bibelskole kan gi poeng på linje med folkehøgskole og militære, noe som ikke er tilfelle i dag, sa Åshild Bruun-Gundersen (FrP). – Det er det flertall i Stortinget for å ta en gjennomgang av.

Grøvan nevner også at de vil se på om det kan bli enklere for bibelskolen å endre studieplaner selv, noe som er en lang og byråkratisk prosess i dag.

En viktig skole for Sørlandet Stortingspolitikerne var samstemte i å verdsette Ansgarskolens betydning for landsdelen. – Det er viktig at vi har attraktive studieplasser her så unge mennesker kommer fra resten av landet og får noen gode erfaringer med seg, sa BruunGundersen. – Skolen bidrar til mer mangfold for studentene, poengterte Tellef Inge Mørland (Ap). – Det at det er mindre forhold her på skolen kan gi fordeler i form av et sterkere studentmiljø. – Ansgarskolen har også en viktig rolle som det eneste teologistudiet på Sørlandet, i å utdanne til kirke og menighetsliv, sa Hans Fredrik Grøvan.


Pål Rake trakterer pianoet.

Martine Aanensen i samtale med Kjell Pedersen.

Svein Harberg.

Utdanningsminister Iselin Nybø.

Ordfører Harald Furre.

Hans Fredrik Grøvan, KrF.

Ministeren gratulerte

Ingunn Foss, Norunn Benestad, Svein Harberg, Harald Furre og Ingunn Breistein.

På festsamlingen i skolens aula fikk gjestene høre gospel og elektronika, og fortellinger om skolens historie, verdier og framtidsplaner. Et høydepunkt var hilsenen fra minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø. – Når jeg hører det flotte gospelkoret deres, får jeg lyst til å dirigere kor igjen selv, begynte hun smilende. Nybø gratulerte Ansgarskolen med å være et godt alternativ blant landets høgskoler, med sitt tydelige kristne verdigrunnlag, og satsing på bestemte fagområder hvor skolen vil levere høy kvalitet. I en tid preget av sammenslåinger i høgskolesektoren må en så liten institusjon som Ansgar Teologiske Høgskole fortsette å levere godt og samarbeide godt, understreket hun. – Dere er kanskje en liten høgskole, men dere tar stor plass, sa ministeren for høyere utdanning. – At ordføreren, UiAs rektor, biskopen og Agderbenken er her i dag sier noe om skolens betydning her på Sørlandet. Jeg ønsker dere minst like mye suksess de neste 30 årene som de foregående, avsluttet Nybø. TEKST: HILDEGUNN TØNNESSEN SCHUFF BILDE: THOMAS VÅRLID

MAGASINET 2018

5


30 ÅR I KRISTIANSAND

STOR REUNION 150 påmeldte var med på å gjøre en varm sommerlørdag i juni til en stor fest. Gjenforeningen ble arrangert i anledning feiringen av skolens 30 år i Kristiansand.

T

idligere rektor Bjørn Øyvind Fjeld fortalte om de historiske hendelsene fra tiden før og etter flyttingen fra Oslo til Kristiansand. – Når vi nå ser tilbake på dette kan vi tydelig se Gud, sa Fjeld. Flere menigheter og flere av Kristiansands politikere var negative til flytteprosjektet. På et ekstraordinært møte i Misjonskirken Norge ble man enige om betingelsene for en flytting. Mange mente at kravene for salgssum, regulering og tidsfrister var uoppnåelige. På overtid kom imidlertid klarsignalet fra myndighetene, og salg av eiendommen i Oslo ga mye større inntekter enn det man hadde forventet.

6

MAGASINET 2018

Hele alumni-gjengen samlet, med nåværende og tidligere rektorer i første rekke.

Tidligere rektor Sveinung Lorentsen og professor Hallvard Hagelia delte flere positive og morsomme historier fra tiden rundt flyttingen. Pastor Torbjørg Oline Nyli delte Guds ord, og skolens musikkavdeling, ledet av John Yngvar Syvertsen, tok de frammøtte gjennom en Ansgarmedley med sanger fra de siste 30 år. Dagen bød også på minikonserter i kapellet, omvisning i skolens lokaler der det er bygd mye som var nytt for de fleste, og selvfølgelig varmt gjensyn med medstudenter. Ansgarskolen retter en stor takk til alle som deltok, og til de tidligere rektorene, Lars Råmunddal, Harald Nygaard, Bjørn Øyvind Fjeld og Sveinung Lorensen som var til stede sammen med nåværende rektor Ingunn Folkestad Breistein. Neste reunion er i juni 2019. TEKST: THOMAS VÅRLID FOTO: TROND FILBERG

Konsert i Ansgarkapellet med Maria Sigvartsen Grün.

Tidligere rektor Sveinung Lorentsen.


10 ÅR

ANSGARKAPELLET

-D

et var en veldig fin opplevelse å stå så tett på publi­ kum under konserten. Det sier Ingelin Reigstad Norheim. Sammen med tvillingsøsteren Hildegunn Garnes Reigstad, utgjør hun den kritikerroste duoen Garness. De hadde konsert i Ansgarkapellet i slutten av oktober. – Det var veldig spesielt å stå så nærme at du kunne se publikum rett inn i øynene! Det har jeg ikke vært med på før. Responsen under konserten vår var så god, at det frister til gjentakelse, sier en begeistret Ingelin Reigstad Norheim. I år er det 10 år siden Ansgarkapellet stod ferdig. I årenes løp har kapellet blitt brukt til intimkonserter for artister som Sigvart Dagsland, Helene Bøksle, Trygve Skaug, Solveig Slettahjell og Gunstein Draugedalen. Og nå altså duoen Garness. Det var på en festmiddag for spesielt inviterte i skolens aula for ti år siden at prest og forfatter Karsten Isachsen trakk fram skolens planer om et kapell. Han utfordret spontant kunstneren Kjell Nupen, som var tilstede på middagen, til å designe og utsmykke dette.

KAPEL LKONS ERTER

ANSGARKAPELLET

2019

KAPE LLKONS E RTE R 2019

Annbjørg LienaschTrygve & Bjørn Ole R RINTIMKONSERT I ANSGA ELL SKOLENS UNIKE KAP 3. FEBRUAR KL 20

3. FEBRUAR PÅ

Student: 200,- inkl. gebyr. Ordinær: 260,- inkl. gebyr. aster.no eller ved døren. Billetter kjøpes på ticketm . Max 80 plasser pr konsert ne.no onserte kapellk info: Mer

KJØP BIL LET TER TICKET MA STER.NO

Kapellet er åpent for besøkende alle dager kl 8 – 22 hele året.

Foto: Erik Holand

A PE NS LL GA ET R10 ÅR

A LL PE

TEKST: KJELL PEDERSEN

KA

ANSGARKAPELLET

KA

I 2008 stod Ansgarkapellet ferdig. Nupens tanke var at kapellet skulle være et rom for stillhet, undring og endring. –Det har vært viktig å bruke artister som passer inn i Nupens ånd. Det sier kommunikasjons- og rekrutteringsleder ved Ansgarskolen, Thomas Vårlid. – Artister som har vært her har pekt på den helt spesielle atmosfæren det er i kapellet. Artistene trekker frem annerledesheten og intimiteten det er å spille for vel 70 publikummere, sier Vårlid. – 10-års jubileet for kapellet markeres med flere intimkonserter. På nyåret skal et par av Norges fremste tolkere av folkemusikk, Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch, ha konsert. Også Trygve Skaug står på konsertplanen det neste halve året, bekrefter Vårlid.

* Med forbehold om endringer.

o

Se oppdatert info på ansgarskolen.n

Kommende konserter:

NESTE KONSERT:

Skaug

INTIMKONSERT I ANSGARSKOLENS UNIKE KAPELL 24. MARS

TRYGVE SKAUG

24. MARS Ordinær: 360,- + gebyr.

KJØP Billetter kjøpesBILLETTER på ticketmaster.no eller ved PÅ døren. Max 80 plasser pr konsert. TICKETMASTER.NO Mer info: kapellkonsertene.no

www.ansgarskolen.no

www.ansgarskolen.no

* Med forbehold om endringer. Se oppdatert info på ansgarskolen.no

MAGASINET 2018

7


Lars Råmunddal, Jens-Petter Jørgensen, Ingunn F. Breistein og Reidar Salvesen.

JENS-PETTER

TAKKET AV SOM PENSJONIST Etter 21 års undervisning ved Ansgarskolen ble Jens-Petter Jørgensen takket av den 30. august, og går nå over i pensjonistenes rekker. Han har betydd mye for mange studenter som har jobbet med troshistorien sin sammen med den erfarne forkynneren.

J

ens-Petter er kanskje mest kjent i kristen-Norge som stifter av fornyelsesbevegelsen Oase, som han ledet i 20 år. I tillegg har han reist over hele landet i 40 år som bibellærer og inspirasjonsforkynner, med base i Frikirken, og skrevet flere bøker. Til Ansgarskolen kom Jens-Petter i 1997. Etter et hjerteinfarkt og at han hadde gitt videre ledelsen av Oase, opplevde han seg ledet av Gud til å kontakte Ansgarskolen. – På den tida jobbet skolen med å utvikle tosporsmodellen, som betyr at

8

vi ville gi studentene både faglig læring og personlig, åndelig utvikling, forteller nåværende rektor, Ingunn Folkestad Breistein. – Skolen var i god driv med faglig utvikling, men så etter noe mer for det andre sporet. Så det var akkurat til rett tid at Jens-Petter kontaktet skolen og kom inn og styrket den biten.

Troshistorie – har satt spor For Ansgarstudenter gjennom mange år er Jens-Petter Jørgensen mest kjent for arbeidet med troshistorie. I dette kurset på teologistudiet har han jobbet tett sammen med studentene med den enkeltes fortelling om hvordan man har kommet dit man er i livet og troen, hva Gud har gjort og andre mennesker har betydd. – Troshistorie-arbeidet har gitt mange sterke opplevelser av å komme nær hverandres og eget liv, sier Jens-Petter selv. – Det har vist hva kristent fellesskap kan være på sitt beste, der vi kan komme med alt vi er, med klage og lovsang, og møte alt det Kristus har å gi. Flere studenter har med seg arbeidet med troshistorien som noe av det som

har gjort mest inntrykk fra deres tid på høgskolen. Jens-Petter har også hatt undervisningsdager sammen med bibelskolen gjennom en årrekke.

Viktig fellesskap Etter 21 år ved Ansgarskolen er dette det lengste ansettelsesforholdet Jens-Petter Jørgensen har hatt, og han snakker varmt om kollegafellesskapet: – Ansgarskolen har vært en av de viktigste arbeidsplassene mine, et fast miljø å komme tilbake til blant mange oppdrag rundt omkring. Her har jeg hatt gode samtaler, både faglige og personlige, og funnet fellesskap og vennskap, sier JensPetter. – Ansgarskolen er også et sted hvor vi ser at mangfoldet i bakgrunner og kirketilhørighet er en berikelse og ikke trenger å skape konflikt. Selv blir jeg mer og mer lutheraner på mine gamle dager, og er glad for kirka jeg tilhører. Men jeg ser også stadig tydeligere hvor mye jeg har å lære av kristne fra alle deler av kirkelandskapet.

Ærlighetsteologi Det er skrevet en biografi om Jens-Petter Jørgensen, som fikk tittelen Tal sant om livet. Han er også kjent for det han kaller


ærlighetsteologi, og har selv skrevet om å være sterk nok til å være svak – og å snakke sant om livet og Gud samtidig. – Gjenoppdagelsen av den karismatiske dimensjonen var viktig i det 20. århundres kirkehistorie, og JensPetter har vært helt sentral i dette i norsk sammenheng, sier studiesjef Reidar Salvesen, som var en av flere kolleger som takket Jens-Petter for både vennskap og for innsatsen ved skolen gjennom mange år.

Enkel tro Rektor Ingunn Folkestad Breistein ba Jens-Petter utdype et nylig utsagn om at troen hans blir enklere og enklere. – Ja, det er mye som er viktig – som dette vi var opptatt av å løfte fram i Oase, med Den hellige ånd, nådegaver og utrustning. Men jeg kommer tilbake til at det aller viktigste er det helt grunnleggende forholdet til Jesus, sa Jens-Petter.

TEMAUKE OM SAMLIV, SEX OG RELASJONER! I høst har bibelskolen hatt temauke om samliv, sex og relasjoner. Odd Inge Eleny, som er bibelskolelærer, brenner virkelig for at elevene skal få mest mulig ut av temaukene.

-D

ette er temauke 1 av 4 gjennom skoleåret, eller “opptur”, som vi kaller det. I praksis betyr det bare at vi setter all annen undervisning til side og dykker

ned i temaet. Vi tenker at relasjoner er en så stor del av livet at vi setter av en uke til dette. De andre temaukene går mer på tro, lys og salt, den hellige ånd osv. Odd Inge er opptatt av at elevene skal få det beste. Derfor leier de også inn fagpersonell som familieterapeut Silje Vårlid, til å snakke om Trygghetssirkelen og hvordan forskjellig oppvekst kan påvirke samlivet med en annen. Siri Iversen underviser bl.a. om kjærlighetens forskjellige språk. TEKST OG BILDE: THOMAS VÅRLID

Både Silje (familieterapeut) og Siri (pastor) deler av sine erfaringer gjennom egen oppvekst og liv.

Ved avslutningsmarkeringen sa JensPetter selv: – Dette er vemodig, men jeg står her med mye takknemlighet. Selv om Jens-Petter nå formelt avslutter sitt deltidsengasjement ved Ansgarskolen, skal man ikke se bort fra at han kan komme på besøk igjen, til glede for nye studenter og elever. TEKST: HILDEGUNN SCHUFF FOTO: THOMAS VÅRLID

MAGASINET 2018

9


Med ett blikk senker du murene tusen andre blikk har laget. Eva Dønnestad

PROSJEKT FORTELL ER I GANG Ansgarskolen har dette året engasjert formidler, forfatter og prosjektleder Eva Dønnestad for å være med å inkludere elever og ansatte i å lage DEN NYE FORTELLINGEN OM ANSGAR. Her deler hun noe av hva FORTELL handler om.

10

MAGASINET 2018

I prosjekt FORTELL – Studentliv møtes elever i grupper for å dele fortellinger om livet. Hva som er bra og hva som er dumt og utfordrende. De gir også innspill til hva de trenger for å utvikle seg faglig og menneskelig. I FORTELL – Ansatte møtes ansatte for å bygge VI-kultur, bevisstgjøre på verdier og hvordan de kan settes ut i livet og strekke seg mot visjonen.

av utilstrekkelighet og selvforakt. Da er det ikke like lett å tilegne seg kunnskap. Dette gjør Ansgarskolen noe med ved å være en plogspiss i arbeidet med studenter og psykiske helse/helse. Hvordan kan flere bli sett som den de er på godt og vondt, kjenne tilhørighet og bli en del av flokken -og dermed få bedre både faglig og menneskelig utvikling?

FORTELL – Studentliv

I FORTELL–studentliv gruppene inviterer vi elever og studenter i grupper til å dele fortellinger om livet, studielivet og faget. Hva er bra og hva er dumt? Hva former dem, hva trenger de for å lære, hvilke

Undersøkelser viser at for tre av ti studenter er studietiden et ENSOMT kapittel i livet. For en av fire er det et kapittel preget av angst, stress, press og følelse


menneskemøter husker de, hvordan ­ønsker de lærerne skal være. Hva drømmer de om? Hva tror de på? Hvilke verdier har de med seg hjemmefra? Hva gir mening? Hva er de engasjert i og ønsker å bidra med i samfunnet? Hva ønsker vi å gi unge mennesker som vokser opp nå av klokskap og kunnskap? Kanskje må vi ta noen nye grep for at de skal gå ut i livet etter endt studietid som trygge, modige, undrende mennesker med integritet nok til å verdsette forskjeller og vilje til å utforske og forandre verden til det bedre. FORTELL bringer mennesker SAMMEN. Vi fellesskaper. Det er som om vi noen ganger blir litt synligere for hverandre når vi deler sårbarhet.

Her er noen sitater fra gruppene: «Det var litt fint selv om det var litt uvant, å dele litt av hva som har formet meg i oppveksten, men det var fint. Nå skjønner de andre litt mer av hvorfor jeg kan bli lei meg og stresset innimellom.» «Vi ble bedre kjent i løpet to timer på denne gruppen enn i løpet av ett og et halvt år på studiet.» «Jeg ble litt tryggere etter samlingen. Da er det lettere å slappe av og trives.» «Vi ønsker oss lærere som skaper sammenheng mellom fag og menneske og jobben vi skal ut å gjøre.» «Det var så fint at alle var så ærlige, da turte jeg å vise noe annet enn fasaden også.»

BACHELOROG MASTERSTUDIER:

«Jeg likte at det var humør og rom til å si noe dumt i gruppene. Jeg blir lettere kjent med folk når vi også kan le sammen.»

ikke godt arbeidsmiljø, trygghetskaping er nødvendig. Å dele fortellinger bidrar til det.

FORTELL Ansatte

I løpet av året skal vi lande verdier og visjon og trene på hvordan verdiene kan leves ut i menneskemøter både med ansatte og studenter. Jeg intervjuer også alle ansatte om deres verdifortellinger, trosfortelling, motivasjon, deres ressurser, deres tanker om hva identiteten til skolen skal være og hvordan vi som arbeider her og studerer her skal for­ midle det ut til andre. Dette blir også innspill til strategi. Fag og verdier må leves ut i GODE MENNESKEMØTER. Menneske­møter kan forandre.

På oppdrag fra styret og forankret i ledelsen leder jeg i denne delen av prosjektet deltakende arbeid med alle ansatte fram mot verdimelding og innspill til strategimelding. Vi arbeider for å bli et godt VI som kjenner arbeidsglede og bidrar til faglig, menneskelig og åndelig utvikling hos studentene. Vi har samlinger der hele personalet deler fortellinger, speed-dater på ulike tema, deler hva som er bra med kulturen og hva som må til for at den skal bli bedre. Mye dypt seriøst arbeid kan gjøres med et smil om munnen, så icebreakere og øvelser er med å gjøre deltakerne tryggere til å dele erfaringer og forslag. Frykten for å feile, fremmer

EVA DØNNESTAD, PROSJEKTLEDER FORTELL

FORTELLINGENS KRAFT Vi ser også på mulighetene til å utvikle FORTELL – Studentliv til å bli et konsept som tar bedret psykisk helse hos studenter på alvor, et konsept vi kan dele med flere høyskoler og universitet på sikt. Å dele fortellinger bygger broer mellom mennesker, mellom elever/ studenter og lærere, mellom ulikheter, mellom fag og virkelighet. Det skaper større forståelse. Å dele fortellinger er en god måte å lære både seg selv og faget bedre å kjenne på. Utforske – sammen. Undre oss – sammen. Bli oss selv og noe mer enn oss selv – sammen.

TEOLOGI PRAKTISK, DELTID, MASTER MUSIKK, MUSIKKTEKNOLOGI, MUSIKK & HELSE INTERKULTURELT PSYKOLOGI Les mer på www.ansgarhogskole.no

MAGASINET 2018

11


Heseblesende jetsetliv er byttet ut med A4-liv for Pål Rake. Den kjente musikeren har inntatt arbeidsarenaen på Ansgarskolen.

VIL LEVE FOR NOE

STØRRE H

vit skrift på en signalrød alarmklokke lyser imot oss. Den ligger på et ryddig hjørne av et lysebrunt skrivebord, som ellers er fylt med bøker, en øreklokke, ledninger, A4-ark og gule lapper klistret på rekke og rad langs bokhylla. – Nå må du se. Pål Rake smiler og smeller hånden resolutt mot klokken. En lystig stemme responderer: “That was easy!”

– Denne trykker jeg på når jeg er ferdig med oppgaver. Det er for å minne meg om at dette er enkelt. Noen ganger er det nemlig en del lister og Excel-ark. Da gir denne knappen meg motivasjon til å stå på. – Har du hatt den lenge? Det glimter i lyseblå øyne under en rød lugg. – Jeg kjøpte den da jeg ble ansatt her. Jeg tenkte; her trengs en sånn knapp. Livet har nemlig endret seg radikalt for 29-åringen. Idet vi treffer ham på kontoret i Ansgarskolens lærerfløy, er klokken ti, og han har vært oppe siden seks. – Det var vel på den tiden jeg pleide å legge meg før, humrer Rake. Etter å ha levd hundre prosent som omreisende frilansmusiker de siste årene, har Rake fått sin første faste stilling. Denne høsten trådte han til som musikalsk koordinator, lærer og veileder på Ansgarskolen.

25 000 mennesker var innom konsertene på Fiskebrygga i sommer.

12

MAGASINET 2018

ENN SEG SELV

Ingen vil vel kalle ham malplassert, siden musikk er noe Pål Rake kan fra hårroten, via hjertet og ut til fingerspissene. Dette var noe talentspeidere fant ut allerede da Pål gikk på videregående, og han ble invitert til den anerkjente Paul McCartneyskolen i Liverpool. Da han ti år senere tok mastergrad i popkoringer på UiA, fikk han prisen “student som utmerket seg”, noe én per tusen studenter ved UiA mottar årlig. Utmerkelse har også preget tirsdagene de siste ti somrene, når tusenvis av publikummere ved Fiskebrygga har nytt Rakes sødmefylte stemme og sterke karisma. Selv har gründeren av Bryggebandet storkost seg på scenen. – Etter flere år har vi funnet en stil som fungerer, kommenterer han. Pål Rakes karriere skjøt virkelig fart etter deltakelsen i sangkonkurransen The Voice på TV2 i 2014. Alle mentorene snudde seg under Blind Auditions. Pål var favoritt hos bookmakerne og kom helt til finalen. – Deltakelsen åpnet mange dører. Jeg levde av musikken fra før, men nå i en ny skala, med et større marked. Nå ble jeg gjenkjent i Tromsø, forteller Rake. I mange år har han stått på farten som artist i både ukedager og helger. – Du hadde 150 konserter i året? – Ja, og det har vært en drøm helt siden jeg var liten. Det å

Pål Rake i The Voice 2014.


Ga jernet: Pål Rake kom helt til finalen i TV-programmet The Voice for noen år siden.

Denne knappen gir meg motivasjon til å stå på. kunne leve av og for musikken, og reise rundt og spille, treffe nye folk. Være i hver eneste by i Norge. De siste årene fristet det imidlertid mindre å ta taxi torsdag kveld og forlate kjæresten. Han hadde ikke sett henne en eneste helg siden de ble sammen for seks år siden. For ett år siden ble Pål og Ellen smidd i hymens lenker. – Det er fortsatt litt uvant med ringen på, sier Rake og løfter opp fingeren. Han vrir på det edle metallet og myser. – Jeg ser jeg har fått solmerke allerede. – Hvordan er det å være gift? – Det er veldig fint. Å få en ro… men det er litt rart for meg som er frilanser. Jeg har vært glad i frihet. Å bli gift er litt som å få fast jobb. Rake bedyrer at overgangen fra den “ville rockedelen” av livet er frivillig.

– Har du blitt mer voksen, på en måte? – Jeg har studert litt psykologi, om at denne “Prefrontal Cortex”, pannelappen, stivner på guttene når man er mellom 25 og 27 år. Jeg tror jeg merket fort da min stivnet, sier Pål lattermildt mens han knipser. Plutselig fikk den unge musikeren lyst til å kaste anker. Imidlertid erkjenner han at utferdstrangen fortsatt ligger latent, og helgene gir muligheter til å stille konsert-abstinenser. – Men nå når jeg har fast jobb, kan jeg tillate meg å takke nei, uten å tenke at det får økonomiske konsekvenser for meg og min familie. Og det er en frihet å kjenne på. På kontoret til Rake står tydelige spor etter musikklivet. Blant annet et rødt elpiano som er med på alle konsertene hans. Med et lurt smil åpner Pål døren på noe som ser ut som en forsterker. I virkeligheten et kjøleskap fylt med mineralvann. – Det kan bli sene kvelder, og da er dette greit å ha på lur, MAGASINET 2018

>> 13


Ord som surt eller falskt, de bruker vi ikke.

>>

forklarer musikkoordinatoren. Sene kvelder er allerede erfart, særlig i oppstarten av skoleåret. De gule lappene har vært nødvendige. Rake har også lært seg nødvendigheten av å beholde roen når arbeidsoppgavene koker og bobler. I tillegg får han usannsynlig ro av å jobbe i et Excel-ark. – Hvis jeg får det til å se fint og oversiktlig ut, da får jeg et innslag av lykke.

bort rammer og gi studenter nye impulser. – Vi har tolv halvtoner vi finner på skalaen til pianoet, men det finnes så mye imellom som kan være magisk. I blues kan det som kalles blåtoner ha verdi, påpeker Rake. Verdier. For Pål Rake er de viktige. Èn av dem er å se hver enkelt av studentene sine. Etter undervisningen kommer noen bort til ham, for å fortelle noe, vise en sang på en mobil. Rake lytter. Ler. Prater.

Å ha system og oversikt har vært nødvendig i jobben som egen arbeidsgiver. Samtidig er Pål veldig opptatt av frigjørende elementer; av improvisasjon. Det var et viktig tema på musikkonservatoriet. Under audition til The Voice fikk han vist sine evner da han sang den mest originale versjonen av Månemannen som mentorene hadde hørt. – Jeg har forsøkt å utvikle min egen stemme og identitet, påpeker Rake. Og dette ønsker han nå å overføre til andre.

– Det må ikke bli slik at jeg ikke har tid til å møte studenten fordi jeg må må bort og ordne på et Excel-ark, forklarer Rake når det blir stille i Ansgarkapellet. Rake ønsker å vise det kristne menneskesynet; at alle er like mye verdt. I tillegg vil han fremheve at det er normalt å ikke være perfekt og ufeilbarlig. – Hvis jeg går på en smell og tror at alle andre får det til, skjønner jeg hvorfor folk kan bli deprimert, sier Rake, med ektefølt bekymring for flinkis-generasjonen og høy selvmordsstatistikk.

“La la la la” Kraftfulle stemmer stiger i ulikt toneleie i et kvadratformet rom som er høyt under taket, og hvor et blåskjær gir en sakral stemning. Bak et flygel sitter Pål, og rundt ham ni andreårsstudenter i musikk. Noen av dem er som malt med en lyskaster idet fargespillet fra glassmalerier treffer grå betongvegg. Iblant flyr hendene til Pål over tangentene, andre ganger hever de seg i grasiøs dirigering. Oppfordringer og oppmuntrende ord kastes mot de ivrige studentene, som har vokallære på timeplanen. De blir delt i to grupper, hvor den ene tar grunnmelodien, den andre improviserer. Rake påpeker at det er viktig å bruke hjertet og kunne frigjøre seg helt. – Var dere fornøyd? spør han etterpå. – Jeg sang litt surt, svarer en gutt. – Ord som surt eller falskt, de bruker vi ikke, parerer Rake med glimt i øyet. – Her i Ansgarkapellet kan vi kanskje kalle det blåtoner? Rake har jobbet mye som vokalpedagog, og er opptatt av å ta

14

I sitt ess: (Fv) Steinar Andreas Eriksen, Linn Cecilie Johnsen, Kari Irene Olstad, Agnes Østergaard, Iris Ramona Liset, Madeleine Hamn, Cathrine Skaaheim, Pål Rake, Marcus B. Tybakken.

MAGASINET 2018

Selv innrømmer han at han har gått på noen smeller i livet, og livet som artist har ikke bare vært idyll. – Det sier seg selv at når vi reiser rundt og spiller fredag og lørdag kveld, så er det lite søvn. Det er et veldig rart liv, det frilanslivet. Det er fort gjort å rosemale å leve av musikken. Og ja, mye er glamorøst, men det er også mye hardt arbeid. Man må være best hele veien. Det kan man bli sliten av. – Hvordan har selvtilliten din vært? På audition til The Voice ble du målløs da alle dommerne snudde seg. Du hadde ikke forventet noen? Pål Rake humrer. Han erkjenner at han sammenlignet The Voice med Idol. – Jeg trodde ikke jeg passet inn i konseptet, trodde de ville ha en annen type musiker. Jeg har alltid vært skolert, vært flinkis. Jeg så for meg at de ville ha det rå talentet, med en rørende historie.


The Voice-konseptet var imidlertid ikke slik, og Pål klatret nesten til topps. Underveis fikk deltakerne råd om å ikke lese alle kommentarene om dem på internett. Pål ble fristet til det. Han erkjenner at hvis noen skriver noe negativt, er det dette som sitter igjen blant hundre positive tilbakemeldinger. Vi tok en prat med noen av studentene til Pål etter vokaltimen. Her høstet vi bare lovord. Blant annet fikk vi høre at læreren er hyggelig, morsom og ungdommelig, at forelesningene er praktiske og at han gjør stoffet lett å huske. Noen synes også det er ekstra kult at Rake har vært artist og kan formidle sin erfaring. – Det var hyggelig å høre, sier Pål og virker lettet. Det skiller ikke så mange år mellom ham og studentene, men fra før har han erfaring i å undervise eldre elever enn seg selv, noe han gjorde parallellt med studiene på UiA i 2011. Som 22-åring var han da den yngste ansatte på universitetet. – Der var jeg ikke lærer i kraft av masse livserfaring, men det faglige, bemerker Rake med glimt i øyet.

– Motivasjonen stikker dypere enn bare å gå på jobb. Jeg merker at lærerene her brenner for yrket sitt. Jeg har inntrykk av at de ansatte går den ekstra lille mila, sier han. Som artist har han jobbet for sitt eget navn. Pål Rake. – Jeg kjente på en lengsel etter å jobbe for noe som var større enn meg selv. Og er det et sted å gjøre det, må det være på Ansgar. Jeg føler jeg er en del av noe som er mye større enn jeg noen gang kan bli, og det er motiverende. TEKST: INGER ANNA DRANGSHOLT FOTO: INGER ANNA DRANGSHOLT, TORLEIV KLUNGLAND OG TV2

Syv år med flere livserfaringer er tilbakelagt, og på Ansgarskolen ser Pål Rake for seg å slå røtter nå. Den nyansatte identifiserer seg lett med skolens verdier. I ungdomstiden var han aktiv i kristne sammenhenger. – Da jeg var femten år, begynte jeg å synge i kristent kor og ble introdusert for gospel og lovsang. Kirk Franklin. Da var jeg solgt, sier han med et smil. Siden har han vært konfirmantleder, kordirigent og arbeidet i en pinsemenighet med lovsang. Som medlem i gospelgruppen Sunday Singers reiste han rundt og besøkte ulike menigheter. Han har også ledet lovsangen i Salem en periode. – Men så begynte jeg å reise hver helg, og kirkelige handlinger skjer ofte i helgene, bemerker han. Det gnistrer i farger fra et vertikalt, langstrakt glassmaleri som utgjør det ene hjørnet av rommet. Foran står en lysglobe. Ansgarskolens kapell, som ble utformet av kunstner Kjell Nupen, er et rom Pål setter pris på. Det har en fin klang under konserter, og han liker tanken bak; at rommet skal være til ettertanke og endring. – Det synes jeg er veldig spennende. Man kan sitte her og be, og hver mandag har vi andakt for studentene her. Da synger vi noen salmer og spiller litt. – Du nevner “be”. Hva er ditt forhold til bønn? Rake nøler litt. Han erkjenner at han ikke føler seg på hjemmebane der man skal be høyt sammen med andre, selv om han kan være med på det. – Jeg kan jo folde hendene, og det hender jeg gjør det, men min beste måte å uttrykke tro på, er gjennom å spille. Da føler jeg meg hjemme. Jeg kan gjerne uttrykke troen gjennom en Sigvart Dagsland-låt eller en salme, sier han. Pål Rake verdsetter den åndelige dimensjonen som Ansgar­ skolen bærer og som fordrer at man retter blikker oppover og utover.

OM PÅL RAKE • Dro på sin første Norgesturné i 2010 under eget artistnavn. Han ga ut EP-en Forseint å snu i 2011, som inneholdt den A-listede låten «Får du som fortjent». Rake har jobbet med artister som Espen Lind, Secret Garden, Rolf Løvland, Kristian Kristensen, Tor Kvammen, Safari, Lene Nystrøm, Sondre Lerche og Venke Knutson. • Grunnla Bryggebandet og er musikalsk ansvarlig for de tradisjonelle sommer-konsertene på Fiskebrygga i Kristiansand, som samler flere tusen publikummere ukentlig. • Har gjort en rekke musikalske TV-opptredener og gitt stemme til figurer i programmet Lillepri på NRK Super. • Kom til finalen i andre sesong ”The Voice – Norges beste stemme” på TV2 i 2014. • Har i flere år vært fast spaltist i Fædrelandsvennen hvor han skrev om kultur og politikk. • Arrangerer årlig en solo julekonsert i Domkirka til støtte for den veldedige organisasjonen City Changers.

MAGASINET 2018

15


MUSIKK OG HELSE:

Musikkens livgivende kraft Musikk og helse er det siste tilskuddet blant studieprogrammene ved Ansgar Teologiske Høgskole. Det er også et voksende fagfelt som byr på spennende muligheter for å jobbe med å bedre menneskers liv. – De aller fleste av oss har et forhold til musikk. Jeg synes det er spennende med hverdagsperspektivet, sier Marie Strand Skånland, førsteamanuensis i musikk og helse ved Ansgarskolen. Hun har forsket på betydningen av musikklytting i hverdagen, og fant at musikk er en nærliggende ressurs for mange for å få det bedre i det daglige.

En helseressurs for hånden – Vi går rundt med musikken i lomma, men er vel mer eller mindre bevisst på mulighetene som ligger i det, sier hun. – Jeg fant at musikklytting er viktig for selvregulering og for følelseslivet vårt. Musikken er også nært knyttet til kroppslige opplevelser, og vi kan bruke den for å regulere energi. Mange lytter for eksempel til musikk for å roe ned og få sove, eller for å håndtere 16

MAGASINET 2018

Marie Strand Skånland er førsteamanuensis ved Ansgarskolen.

Guro Solvang har lyst til å jobbe med musikk og helse, og var veldig fornøyd med å finne et studium i akkurat det hun var interessert i.

stresset som følger med hverdagen. Mange opplever musikklytting som verdifull egentid. – Med musikk på øret kan vi koble av fra jobb eller studier på vei hjem, så er vi klare for en ny del av dagen når vi kommer fram, sier Marie. Hun har sin PhD fra Norges musikkhøgskole og begynte å jobbe på Ansgarskolen nå i høst.

Mange muligheter Sammenhengene mellom musikk og helse har blitt mer anerkjent de siste årene, samtidig som det finnes lange tradisjoner i mange kulturer for at musikken kan ha livgivende kraft. Musikk og helse er et voksende fagfelt, og nyere forskning viser gode resultater av musikkarbeid med både barn, unge og eldre, blant annet i arbeid med demens, mot angst og depresjon, og i arbeid med rus og rehabilitering. Musikk kan brukes i miljøarbeid og terapi, og i mange andre former for arbeid med mennesker. Det finnes også menighetsarbeidere som kombinerer musikk og diakoni. Felles er det at man bruker musikk i arbeidet med å forbedre menneskers liv. Forskningen på feltet blomstrer, og det dukker opp nye temaer og områder hele tiden, forteller Marie Strand Skånland. Ansgarskolen samarbeider regionalt og nasjonalt med andre


Med bachelor i musikk og helse fra Ansgarskolen kan man søke seg videre til en master i musikkterapi. fagmiljøer, og bidrar med en ganske unik bachelorgrad i musikk og helse. Her får studentene oppdatert kunnskap fra forskningsfronten, og får prøve ut kunnskapene i praksis.

Vil bli musikkterapeut Med bachelor i musikk og helse fra Ansgarskolen kan kandidatene søke seg videre til en master i musikkterapi. Den veien har Kine Merete Hole, som er tredjeårsstudent ved Ansgarskolen nå, lyst til å gå: – Jeg har funnet ut at det er musikkterapeut jeg vil bli. Med musikk og helse kan jeg både jobbe med musikk, som jeg alltid har visst at jeg ville, og med helse og omsorg som jeg de siste fire årene har funnet ut at jeg virkelig trives med. Guro Solvang har også lyst til å jobbe med musikk og helse, og var veldig fornøyd med å finne et studium i akkurat det hun var interessert i. – Jeg fikk først høre om musikkterapi da jeg gikk på årsstudium i musikk ved UiA, forteller Guro. – Der hadde vi en lærer som jobbet som musikkterapeut. Når vi da fikk vite mer om alle de helsebringende effektene ved bruk av musikk, tenkte jeg at dette her er noe som jeg absolutt kunne jobbet med. Når jeg fant ut at Ansgarskolen hadde en bachelor i musikk og helse tenkte jeg at dette er perfekt! For da kunne jeg begynne rett på en grad som fokuserer på dette. Guro og Kine er enige i at det mest spennende i studiet så langt har vært praksis. – Jeg liker også godt at det intensiveres litt i år, på det tredje og siste året, med bacheloroppgave og eget forskningsprosjekt. Nå finner jeg ut mer om hva jeg har interesse for og akkurat hvilket område jeg brenner mest for, fortsetter Kine. Studentene har også klart for seg hva de ønsker å jobbe med i framtida. – Jeg har veldig lyst til å jobbe som musikkterapeut, og da helst med eldre og mennesker med demens. Ved siden av vil jeg gjerne jobbe som utøvende artist, forteller Guro. – Jeg vil gjerne jobbe som musikkterapeut primært med barn, og gjerne innenfor spesialpedagogikken, avslutter Kine. TEKST: HILDEGUNN SCHUFF

Ruben Langåker

Natasha Aksnes Christoffersen

LOVSANGSFAG Høsten 2018 startet vi opp med lovsangsfag på Ansgar Bibelskole. Marie Hognestad og jeg delte klassen inn i 4 lovsangsteam som vi underviser ukentlig. Disse reiser ut på praksis både i Norge og Danmark. Praksis er noe vi som skole setter høyt. Vi tror det er da vi lærer mest, og best. Når det bibelen lærer oss, og det vi ellers lærer bort på bibelskolen, ikke bare blir ord – men handling. Vi får oppleve hvordan vi i noen situasjoner er nødt å stole helt på at Gud har kontroll, for vi har ikke det. Og vi får se andre ta valg i sitt trosliv. Det former oss som troende, kristne og som lovsangsledere. – Lovsang er et av mine favorittfag i løpet av uken. Det er fordi jeg kan bruke tid med Gud, og holde på med musikk på samme tid. Jeg har lært mye om Gud og meg selv gjennom disse timene. Og det å få muligheten til å reise til andre byer/land og lede mennesker i lovsang har vært utrolig lærerikt, og jeg har virkelig utviklet meg som lovsangsleder. Jeg vil absolutt anbefale denne linjen for de som er glad i musikk og Gud. Det er det beste valget jeg har tatt!

MUSIKK OG HELSE

Natasha Aksnes Christoffersen

– Tilbys som 3-årig bachelorstudium på Ansgarskolen. – Handler om hvordan musikk kan brukes til å forbedre helse, trivsel og utvikling hos mennesker. – Et fagfelt som får økende anerkjennelse. Musikkterapi anbefales i Helsedirektoratets nye retningslinjer for arbeid med rus og psykisk helse. – Forskningen har blant annet funnet helseeffekter av musikk mot angst og depresjon, for mennesker med demens og i rehabilitering, og for forebygging og følelsesregulering i det daglige.

– For meg er lovsangsfag noe av det gøyeste vi gjør på skolen. Det å få kunne være med i et lovsangsteam og lære å lovsynge sammen, er helt spesielt. Du knytter tettere bånd med teamet. Dette skjer spesielt på de mange gøye praksisturene rundt overalt. Ruben Langåker TEKST: DANIEL DAHL FOTO: LASSE EID

MAGASINET 2018

17


ANSGAR SOMMERHOTELL Når skolen tømmes for studenter og sommeren inntar Kristiansand, da åpner Ansgar Sommerhotell dørene. Vi tilbyr rimelig og familievennlig overnatting i rolige omgivelser hele sommeren. Ansgar Sommerhotell er en unik perle med sin fantastiske beliggenhet like ved sjøen, kun 100 meter fra flere sandstrender. Hotellet er plassert på Hånes midt imellom Kristiansand sentrum og Sørlandsparken hvor du finner Dyreparken og Sørlandssenteret. Kristiansand sentrum myldrer av liv og festivaler sommeren gjennom. Idylliske fiskebrygga, Nupenparken, Kilden og Markensgate gir den rette sommerstemningen. Vest-Agder-museet ble kåret til årets museum 2016 og beriker deg med sine mange avdelinger. Ravnedalen, Odderøya og badebåten anbefales for de som liker vakker skjærgård og natur. Hotellet har et variert utvalg av romtyper. Vi har enkelt-, dobbelt- og trippelrom, samt familierom for fire og leiligheter med et og tre soverom. Alle rommene har eget bad og tilgang til kjøkken. Det finnes også vaskerom, treningsrom, lekerom, biljardbord med mer til fri benyttelse for alle våre gjester. Hotellet har også en reke fasiliteter som lekeplass, hoppeslott, fotballbane, freesbeegolf-bane og sandvolleybane på området til fri benyttelse. Ønsker du en tur ut på sjøen, så leier vi ut havkajakker. Ansgarkapellet ligger på området og det er laget av den anerkjente kunstneren Kjell Nupen. Det er åpent alle dager gjennom hele året, og er en unik opplevelse med Nupens anerkjente glassmalerier og sitt hellige rom for stillhet, undring og endring. Booking er nå åpen for sommeren på vår hjemmeside: www.ansgarsommerhotell.no

EN SKOL FORAND VERDEN På skolens festforestilling 12. november ble rektor Ingunn Folkestad Breistein intervjuet av kveldens konferansier Kjell Pedersen om skolens utvikling etter flyttingen til Hånes. – Ansgarskolen flyttet fra Vettakollen i Oslo til Hånes i Kristiansand i 1988. Kan du si noe om hvordan utviklingen av skolen har vært i de 30 årene etter det? – Da byggingen av skolen holdt på, hadde noen tagget følgende påskrift på en av arbeidsbrakkene: « Til helvete med misjonsskolen!». Heldigvis har det ikke gått den veien, både Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole har vokst og utviklet seg. Skolen åpnet med 150 elever og studenter, og i dag har bibelskolen 70 elever, mens høgskolen har over 300 studenter. Vi er ca. 40 ansatte. Det betyr at vi nesten har fylt opp campusen, som er bygget for å romme 500 elever/studenter/ansatte. – Vi markerer 30 år i Kristiansand – men skolen er jo over 100 år gammel? – Ja, skolen startet som en misjonsskole i 1913. Helt fra begynnelsen var utdanningen åpen både for kvinner og menn – faktisk var bibelkursene som startet allerede i 1883 de første i Norge som var åpne for kvinnelige studenter. Det er ikke tilfeldig at den første kvinnelige pastor i Norge, Gerda Karijord, kom fra Misjonskirken Norge som eier Ansgarskolen (1913).

Benytt koden: ansgarvenn ved booking for å få 10% rabatt 18

MAGASINET 2018

– Hvorfor drive en bibelskole i bibelbeltet – i en by som har 20 kirker/bedehus/frikirker bare i Kristiansand sentrum? – Vi mener det er mer bruk for bibel­


LE SOM DRER N

skoler enn noen gang. Mange av oss som er rundt 50 år og eldre har lært kristendommens ABC i grunnskolen. I dag er det hjemmets og kirkenes ansvar å gi trosopplæring, og bibelskolen kan sees som en del av trosopplæringsstigen for barn og unge. De som kommer hit for å gå på bibelskole har kanskje mindre bibelkunnskap i bagasjen enn ungdommer hadde for 30 år siden, men de har de samme spørsmålene om tilværelsens mening og om sin egen plass i samfunnet. – Så da snakker vi om ekstra fromme ungdommer som kommer hit for å finne meningen med livet? – Våre bibelskoleelever speiler samfunnet. De kommer hit for å ha det gøy med idrett, dans, musikk og reising. Men de ønsker også å vite mer om hva de tror på. Et år på Ansgar Bibelskole er et ord med modning, både i forhold til tro, samt faglig og personlig utvikling. – Hva med Ansgar Teologiske Høgskole? – For 30 år siden var teologien i fokus, og skolen utdannet pastorer, misjonærer og menighetsarbeidere primært til ulike kristne menigheter. Det gjør vi fortsatt, men i dag er vi en akkreditert høgskole med fagområder som interkulturelle studier, musikk og psykologi i tillegg til teologien. Studentene skal få den samme kvalitet i undervisning, forskning og

formidling som ved andre studiesteder. I 2017 kom ATH på 4. plass i hele landet i publiserte studiepoeng per faglige ansatt. Det viser at vi kan levere på kvalitet både når det gjelder forskning og undervisning. – Hvorfor skal en teologisk høgskole gi slike studietilbud? – Fordi vi trenger flere fag for å forstå mennesket, og fordi vi ønsker å utvide teologiens blikk på liv og samfunn. Vi tror at en høgskole med et kristent verdigrunnlag kan gi studentene en god bakgrunn for å forstå et flerkulturelt samfunn der mange har en tro, og andre ikke har en tro. En slik høyskole er et viktig supplement til offentlige universiteter og høgskoler. –Vi ønsker samtidig å utfordre studentene på hvilket verdigrunnlag og utgangspunkt de har for sine studier og sitt liv. Alle mennesker har en forforståelse i møte med fagene. Vi er tydelige på vår forforståelse; vi kombinerer et kristent verdigrunnlag med forskningens frihet. – Er det et troskrav på skolen? – Nei. Våre studenter tas opp på bakgrunn av søknad og karakterer, uavhengig av tro og livssyn. Vi har heller ikke noe ønske om å presse troen på noen, vi utfordrer til refleksjon rundt tro, vitenskap og meningen med livet. Vi står i en

god frikirkelig tradisjon som vektlegger at tro må være et fritt valg, og som kan oppsummeres i setningen: «Tvang til tro er dårers tale». – Hvilken styrke er det med en såpass liten utdanningsinstitusjon? – Den siste studentundersøkelsen viser at 1 av 4 studenter sier at de har psykiske problemer, og 1 av 3 sier de er ensomme. Ved Ansgar Teologiske Høgskole er det kort avstand mellom studenter og lærere. Vi har også studentpastor som tilbyr samtaler enkeltvis eller i grupper. Vårt motto «mer enn skole» tar hensyn til at studenter er mer enn intellekt, de er kropp, sjel og ånd. – Hvordan ser fremtiden ut? – Vi fortsetter å jobbe med et godt innhold i skolens studier, med å gjøre studiene mer arbeidslivsrelevante og å finne praksisplasser til våre studenter. Vi ønsker oss flere elever og studenter, og planlegger derfor en utvidelse av campus, både når det gjelder undervisningsbygg og studentboliger. Vi ønsker ikke å være et isolert kristent drivhus, men å gi noe tilbake til kirke og samfunn. Vi tar mål av oss til å være en skole som er med på å forandre verden! AV KJELL PEDERSEN OG INGUNN FOLKESTAD BREISTEIN

MAGASINET 2018

19


MASTEROPPGAVEN BLE – STUDIENE ÅPNER DØRER VIDERE – Mastergraden jeg tok på Ansgarskolen har gitt meg trygghet i møte med noen utfordringer i arbeidslivet, sier Torbjørg Oline Nyli. Den minner henne også om at hun alltid har mer å lære.

T

orbjørg Oline Nyli er en aktiv dame. I tillegg til å være mamma og kone er hun til daglig pastor i Fevik Misjonskirke. Hun underviser også på Ansgarskolen og reiser en del rundt som forkynner. Hun var en av de første som gikk ut med mastergrad i Ledelse og menighetsutvikling ved Ansgar Teologiske høgskole i 2010. På spørsmål om hva som var det beste med studiet, svarer hun: – Etter flere år

20

MAGASINET 2018

som bibelskolelærer opplevde jeg det nødvendig og forfriskende med faglig påfyll. Deltidsstudiet var matnyttig og konkret inn i mine utfordringer i menighetsliv og tjeneste. Fokuset på både arbeidslivet og meg som menneske i tjeneste, var en god kombinasjon jeg hadde stort utbytte av.

Lærte av hverandre – I ettertid har relasjonene jeg fikk i klassen også vært viktige. Vi lærte mye av hverandres erfaringer og refleksjoner i klassen, fortsetter Torbjørg Oline. – For meg var det en fordel å ha jobbet litt og blitt utfordret på hva jeg ikke kunne eller det jeg kunne bli bedre på, men jeg ser at å ha denne kompetansen som en del av studieløpet også kan være fint. Når hun skal trekke frem hva som sitter igjen av undervisningen, ler hun av at ammetåken nok skygger for de mest konkrete teoriene og modellene. – Men jeg

husker at endringsledelse, hvordan man klokt endrer og gjennomfører fornying, endret tilnærmingen min til dette i ettertid. Som forkynner syns jeg også det var spennende med fokuset på samtiden, hva som rører seg i samfunnet og utfordringene det gir oss som forkynnere. Hånd i hånd med religionspsykologi ga det meg god ballast i videre forkynnelse. – Jeg tror likevel at klassen, de gode lærerne, kveldssamlingene med et mer personlig fokus der og da satte størst spor, når jeg reiste hjem etter en intensiv undervisningsuke, full i både hodet og i hjertet.

Verdt strevet Hun er ærlig på at det kan være krevende å gjennomføre et studium ved siden av full jobb. – Jeg jobber definitivt best under press, og oppgavene ble alltid levert i siste liten. Det er ikke bare enkelt å sette av tid til de lange tankerekkene og akade-


KRIK-LINJEN:

BOK miske oppgaver, når så mye annet haster i hverdagen, sier hun med et smil. Som en del av studieløpet skal man levere en lengre avhandling, masteroppgaven. – Jeg skjønte kjapt at jeg ikke ville klare det ved siden av full jobb, og var heldig og fikk muligheten til å jobbe konsentrert med denne i et år. Det gjorde at jeg faktisk kjente glede over å fordype meg i min valgte tematikk. Jeg skrev om åndelige foreldre, forteller Torbjørg Oline. – Jeg lærte mye både om å skrive en akademisk avhandling på denne størrelsen, jeg lærte mye om meg selv og selvdisiplin – eller mangel på det – og jeg lærte mye av litteraturen jeg fikk fordype meg i. Her opplevde jeg også lærerne på Ansgarskolen, med min veileder Ingrid Eskilt i spissen, som utrolig rause og behjelpelige. Det opplevdes som teamwork å få meg gjennom til levert masteravhandling! Hun ler, og fortsetter: – Følelsen av innlevert masteroppgave er det lite som slår, så det var verdt alt strevet! I tillegg opplever jeg at en fullført master har åpnet noen dører i enkelte sammenhenger og gitt meg en trygghet i møte med utfordringer i arbeidslivet. Ikke minst har jeg en bevissthet om at det er mye jeg ikke kan, og det er mye jeg kan lære fremdeles!

Ressurser til tjenesten – Som pastor opplever jeg også at lærerne mine på Ansgarskolen er en behjelpelig ressurs når jeg ønsker råd og input i tjenesten. Vil hun da anbefale å ta en master på Ansgarskolen? – Absolutt! Men sett av tid til å gjøre det, for å få best mulig utbytte av det, er Torbjørg Olines siste oppfordring. Masteroppgaven hennes ble en bok, den kan du kjøpe i flere bokhandlere i Norden.

ISHOCKEYSPILLERE FOR EN DAG!

– Kjempegøy! Og det gøyeste var å falle og skli bortover isen. Det sier Solveig Beate Stangeland fra Klepp på Jæren. KRIK-linja på Ansgar Bibelskole har hatt sin årlige ishockeydag på Idda Arena i Kristiansand. – Det var kult å spille ishockey med fullt utstyr. Da kan man gi alt i duellspill og ikke være redd for å skade seg. Sånt blir det fart og spenning av, sier Sofus Kvamme fra Haugesund. – Ishockeydagen er et av høydepunktene i løpet av året. Det sier KRIKlinjesjef Grete Fredvik. Alle gleder seg til å være ishockeyspiller noen timer. Etter nyttår er det vinteridretter for KRIK-linja med turer til vintersports-

steder som Hovden i Setesdal og Hemsedal. – I Hemsedal er det treff for KRIKelever fra hele landet. Her får man prøve snøkiting, alpint, langrenn og isklatring, forteller Fredvik. – KRIK-året utfordrer meg. Jeg får prøvd forskjellige idretter, samtidig som vi lærer å ta ansvar, sier Sofus. – Også lærer vi lederskap, melder Solveig Beate som legger til at hennes såkalte «friår» gir mye tilbake. TEKST: KJELL PEDERSEN

TEKST: THOMAS VÅRLID FOTO: PRIVAT

MAGASINET 2018

21


LINDA TÅNEVIK GJESTET

FRA FRISØR TIL LEGEMISJONÆR I AFRIK Linda Tånevik gjestet Ansgarskolen en torsdag i høst. Linda ble kjent over natten da hun var forlover for kronprinsesse Mette-Marit. Det var et ærefult oppdrag Linda hadde som forlover i 2001. Dagen etter bryllupet følte hun seg helt tom. –Oppturen ble rett og slett en nedtur for meg. Jeg tenkte at Mette-Marit var heldig, som hadde muligheten til å hjelpe andre mennesker, og til å gjøre en forskjell i verden. Jeg begynte å tenke på hva jeg ville med livet, forteller Linda. Linda er oppvokst med en kristen mor i Kristiansand. –Jeg hadde ikke noe personlig forhold til kristendom i oppveksten. Det var noe jeg rett og slett var lært opp til, forteller Linda. Da hun kom i tenårene mistet hun interessen for kristen tro, og det var andre ting som ble mer spennende. Hun likte å gå på byen, og treffe venner.

22

MAGASINET 2018

Utdanning Linda er utdannet frisør og jobbet på trendy frisørsalonger. Men hun ønsket å gjøre noe annet, og utdannet seg innen akupunktur. Da hun begynte å jobbe etter fullførte studier var det fortsatt noe som manglet i livet. –Jeg følte ingen glede og tenkte at dette kan jeg ikke gjøre resten av livet. Da begynte jeg å tenke på å følge drømmene mine, forteller Linda.

Drømmen om Afrika Linda hadde en stor drøm om å reise til Afrika og hjelpe mennesker i nød. Hun gjorde litt research og fant ut at hun enten kunne reise til Afrika som sykepleier eller lege. –Jeg klarer ikke så mange forskjellige lukter, så da ble valget enkelt. Det ble lege, smiler Linda. Linda begynte på medisinstudier i Ungarn. – Det første året var veldig tøft. Studiene var på engelsk, samtidig som medisinstudiet er tøft. Jeg hadde lyst til å gi opp, men jeg følte studiet var et kall.

Jeg ble spurt med i en bibelgruppe av en venninne, det ble inngangen til min tro. Dessuten så hadde jeg tatt et valg. Dette skulle jeg klare, forteller Linda. En dag møtte hun tilfeldig Berit Iversen, som står i spissen for «Damer i byen». – Da jeg spurte Berit hvordan hun hadde det, så fortalte hun meg at hun var så glad i Jesus! Hun sa det så nydelig og naturlig. Berit fortalte meg at hun hadde en bibelgruppe, og spurte om jeg ville være med. Det ble inngangen til min tro, forteller Linda.

Kultursjokk Da Linda var ferdig med medisinstu­ diene reiste hun til Mosambik gjennom prosjektet «The Iris Ministry». Organisa-


SIV KRISTIN SÆLLMANN:

– JESUS ER MITT FORBILDE!

KA sjonen driver både med klinikk, brønnboring, barnehjem, skole og deler ut mat til barn hver dag. Den eneste grunnen til at Linda utdannet seg til lege var for å hjelpe fattige i Afrika. Men hun var ikke mentalt forberedt på hva hun møtte der. –I begynnelsen ble jeg overveldet av all fattigdom og nød. Jeg husker spesielt godt en mor som kom inn med sin 15 år gamle datter som nesten var blind. Hun hadde aids. Men familien visste ingenting om sykdommen, forteller Linda. Det lave kunnskapsnivået om helse sjokkerte Linda. –Det er viktig at mennesker vet hvordan de blir smittet, og hvordan viruset angriper kroppen. Da kan de ta et valg basert på kunnskapen de har, forteller Linda. I dag har Linda hele verden som sin arbeidsplass. Hun er nå hjemme etter å ha vært i Guatemala hvor det var et stort vulkanutbrudd der hundrevis av mennesker døde. Om et par uker går turen videre til USA.

november 2013 meldte avisen Vårt Land at nyhetsanker Siv Kristin Sællmann i NRK Sørlandet ikke lenger fikk lov til å ha et korssmykke rundt halsen når hun presenterte nyhetene på TV. Da smalt det skikkelig i mange nyhetsredaksjoner. NRK’s reaksjon på Sællmanns korssmykke ble en verdensnyhet. Korsnekten ble omtalt i BBC, i russiske, italienske, greske, skandinaviske og ikke minst norske medier. – Jeg så absolutt ikke for meg reaksjonene som kom da saken ble kjent. De neste 14 dagene kom det mange reaksjoner. Ikke minst ville journalister høre min reaksjon på at NRK ikke tillot at jeg bar et korssmykke rundt halsen i nyhetsstudio, fortalte Sællmann da hun gjestet Gerdas kafé på Ansgarskolen i Kristiansand nylig. Det som utløste et skred av reaksjoner var en e-post til NRK med spørsmål om programledere på TV kan bære religiøse symboler når de presenterer nyheter.

– Jeg har forståelse for at NRK ønsker å fremstå som nøytral i et nyhetsstudio. Det var ikke på noen måte meningen å støte noen, og jeg synes det var trist at enkelte opplevde at korssmykket virket slik. Selvom korset er noe veldig personlig for meg, som også sier noe om min personlige tro, var det aldri ment eller tenkt som forkynnelse, sier Sællmann. Likestillingsombudet krevde en redegjørelse fra NRK, og hos norske gullsmeder økte salget av korssmykker. Facebooksiden «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil» fikk over 100.000 følgere. – Reaksjonene i korssaken kom overraskende på meg. Jeg hadde ingen planer om å sette i gang en stor debatt om religiøse symboler i NRK’ nyhetsstudio, sier Siv Kristin Sællmann. – Den kristne troen er viktig for meg og korset symboliserer kjernen i det kristne kjærlighetsbudskapet. Og Jesus er mitt absolutt største forbilde i livet, sa NRK Sørlandets nyhetsoppleser til studentene på Ansgarskolen. TEKST OG BILDE: THOMAS VÅRLID

TEKST: MERETE HELLE FOTO: THOMAS VÅRLID

MAGASINET 2018

23


TRE VISE MENN Blant alle elevene som hvert år søker til Ansgar finner vi en stor gjeng unge lovende pastorspirer! Det er menn og kvinner i ulik alder som har til felles at de vil bli utrustet til heltidstjeneste i menigheter rundt om i landet vårt. Vi er takknemlige for at de velger utdannelsen som Ansgar gir og nysgjerrige på hvorfor elevene velger denne veien? Eirik Vikse, Johannes Øverland og Isak Voie kommer fra Arendal misjonskirke og har valgt teologistudiet på Ansgar. Jeg har spurt dem hvorfor pastorjobben oppleves som tiltrekkende og hva de gleder seg til ved dette yrket? Eirik er 3.års student og jobber som ungdomsarbeider i Arendal misjonskirke. Johannes og Isak går på 2. året i teologi og jobber henholdsvis i Salem Misjonskirke og Ytre Randesund misjonskirke som ungdomsarbeidere. Veien til Ansgar fortoner seg nokså likt for dem. Eirik og Johannes er fettere og sier at en del av barneoppdragelsen er et år på Ansgar. Skolen har vært kjent

24

MAGASINET 2018

for dem siden de var små og det opplevdes veldig naturlig å begynne her. Alle tre har det til felles at familie og venner har snakket godt om skolen, derfor ble Ansgar et naturlig valg. For Eirik var den store drømmen et år på Ansgar Bibelskole etter VGS. – Var teologistudiet bare en tilfeldighet eller nøye planlagt fremtid? Johannes sier: “For min del har det vært en prosess...Som liten var det bare en tanke i bakhodet. Da jeg ble eldre begynte folk rundt meg å omtale meg som “pastorspire”. Jeg syntes det var et rart ord, men tenkte etterhvert at det kanskje passet?”. Om ikke det var nøye planlagt fremtid ble den likevel pakket sakte men sikkert opp av mennesker rundt ham. For Eirik var veien inn på teologistudiet ganske så annerledes. Han skulle aldri begynne på teologistudiet. Planen var å studere juss. Så skjedde det noe på Bibelskolen som endret kurs for årene som lå foran. “På Bibelskolen opplevde jeg at lærerne så noe i meg som jeg ønsket å bruke i tjeneste for kirka”. Etter dette året fikk Eirik muligheten til å jobbe som ettåring i Lyngdal Misjonskirke. Der forsterket kallet seg og slik var veien til skolebenken på Ansgarskolen. Mange ganger kan valget om å bli pastor oppleves litt ensomt og ukjent, men noe av den følelsen forhindres når man er flere om valget, står sammen og bygger hverandre opp. Det har vært viktig, sier Johannes.

For det er et ukjent landskap. Selv om mennesker har gått foran og vist vei, vet man ikke hvordan veien vil se ut for akkurat en selv. Likevel ser guttene på oppgaven med godt mot. Eirik gleder seg til å få fullt fokus på menigheten sin, slik at arbeidet som de driver kan bli enda bedre og nå flere mennesker. Han vil hive seg ut i det, man trenger mange forskjellige pastorer og derfor kan også han være med å bidra. Eirik frykter at vi snevrer inn pastoryrket til å bare handle om enkelte sider ved en personlighet og noen få nådegaver. Kanskje vi må se større på det, slik at enda flere velger dette fantastiske yrket? Johannes gleder seg til å være med “å bygge en menighet som gjenspeiler Guds rike”. Han ønske er at mennesker skal få møte Jesus og menigheten er en plass der kristne kan få ta trossteg. Samlet handler det om at de vil gi videre det de selv har fått gjennom Arendal Misjonskirke, familie og andre forbilder. Og det ønsker de å gi videre på fulltid. – Gud har lovet å være med, avslutter Johannes, og det håper jeg å få være med på! TEKST: MARTINE AANENSEN FOTO: LASSE EID


BIBELSKOLENE.NO

Vi når lengre SAMMEN! D

enne høsten har det skjedd noe veldig spennende i bibelskolelandskapet i Norge. Helt fram til nå har bibelskolene i hele landet vårt stått alene om promotering og rekruttering for sin skole. Det har ikke eksistert noe felles plattform for bibelskolene. Men i løpet av de siste årene har kommunikasjonsleder på Ansgarskolen, Thomas Vårlid, jobbet med å skape nettopp dette; et felles informasjonskontor. Og vi er så stolte over at han og øvrige ansatte har sett behovet og gjort noe med det! Vi tror på samarbeid – vi når mye lengre om vi står sammen. Da Thomas startet på Ansgarskolen tilbake i 2012 ønsket han fort at flere måtte få kjennskap til skoleslaget Bibelskolen. Derfor var veien til et felles informasjonskontor for bibelskolene i Norge helt naturlig og nødvendig.

Dette informasjonskontoret eksisterer nå i form av en nettside. Gjennom denne kan søkerne, via en portal, få full oversikt over det mangfoldige tilbudet av bibelskoler som landet vårt har. Målet med en slik plattform er for det første å gjøre alle bibelskolene mer synlige. For det andre ønsker vi å gjøre søkeprosessen enklere for dem som ønsker et år på bibelskole. For det tredje håper vi at en mer samlet informasjonsplattform kan nå ut til enda flere. For Thomas sin drøm er at dette kan være et bidrag til at enda flere unge mennesker velger bibelskole. Han sier at han gjennom flere år har sett hvor mye et år på bibelskole gjør med mennesker. Og han har selv sin egen erfaring fra Ansgar Bibelskole tilbake i 2002. Med en felles informasjonsplattform som viser det brede

tilbudet gir man enda flere ungdommer den samme muligheten. Vi tror at denne plattformen er gull verdt og har mye potensial i seg. Derfor trenger vi at dere som leser magasinet og folk forøvrig er med å støtte dette arbeidet som bibelskolene i Norge driver med. Thomas sier at det i dag går om lag 1000 elever på bibelskoler i Norge, men tror at dette tallet kan økes betraktelig. Bibelskolene har plass til flere, men den informasjonen må vi ut med. Derfor håper vi at denne informasjonsplattformen som nå eksisterer kan være med å bidra til dette! Bibelskolene genererer så mye flotte ressurser til både kirke og samfunn, så vær gjerne med å spre ordet! TEKST: MARTINE AANENSEN FOTO LASSE EID

Finn din bibelskole på bibelskolene.no MAGASINET 2018

25


FRA FORSKNINGSBLOGGEN

HVORDAN FORSTÅ

DET GAMLE OG DET NYE TESTAMENTET? Hvorfor er det nødvendig å skille mellom Det gamle og Det nye testamentet og å ta hensyn til deres innbyrdes forhold når man tolker Bibelen? Noen grunner for distinksjonen mellom det gamle testamentet (GT) og det nye testamentet (NT) er at 1. Jesus skiller klart mellom GT og NT. 2. NT skiller klart mellom GT og NT, spesielt i Hebreerbrevet. 3. Om GT ikke tolkes i lys av NT kan budskapet miste noe vesentlig, spesielt evangeliets og etikkens gyldighet for alle folk. Min argumentasjon henter jeg fra tre ulike tolkningstradisjoner – troende jøders forståelse av sin hellige skrift, den rent vitenskapelige historisk-kritiske tolkningen, og kristnes tolkning av GT og NT. For både ortodokse, romersk-katolske og ulike protestantiske kristne er det et grunnprinsipp at Jesus Kristus er Bibelens sentrum.

Jesus skiller klart mellom GT og NT I Bergprekenen setter Jesus opp kontrasten mellom GT og NT, som når han sier «Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til» (Matt. 5,38-42). Her viser Jesus tydelig til for26

MAGASINET 2018

skjellen mellom den gamle og den nye pakt, noe som utdypes i Hebreerbrevet. Forholdet mellom de to testamentene innebærer ifølge Jesus ikke at NT erstatter GT, men at NT fordyper og oppfyller GT. «Øye for øye» er et eksempel på rettferdig handling ifølge GT. Men i den kristne etikken, slik Jesus presenterer den, skal hevnens plikt erstattes med kjærlighetens plikt. Derfor skal en kristen som blir slått på det ene kinn frivillig la seg slås på det andre. Det kristne mennesket har ikke fiender. Hvert menneske kan være hans/hennes neste, slik Jesus forklarer det ved hjelp av liknelsen om den barmhjertige samaritanen (Lukas 10,25-36). Jesus vil at de kristne skal leve etter en form for rettferdighet som har sin motivasjon i Kristi sinnelag, i den kristne kjærligheten.

Det nye testamentet skiller klart mellom GT og NT Mange nytestamentlige tekster viser at Jesu apostler skiller mellom GT og NT, i samsvar med Jesu undervisning. I både Romerbrevet og Galaterbrevet viser Paulus den store forskjellen mellom Moseloven og evangeliet. Han viser at forbundet mellom Gud og Abraham oppfylles i Jesus Kristus, som Frelseren for både jøder og ikke-jøder (Gal.4,21-31). I 1. Korinterbrev 10,4 hevder Paulus at klippen som fulgte Israels folk i deres ørkenvandring mot Kanaans land er Kristus. Gjennom å gi den ne klippen en dypere tolkning viser Paulus


ANTÓNIO BARBOSA DA SILVA Professor emeritus, Dr. theol. og Cand. philol ved Ansgarskolen.

hvordan GT oppfylles i NT. Når vi tolker GT i lys av Jesu person, liv, gjerning, død og oppstandelse, og gjennom hans disiplers undervisning, blir GT en integrert del av NT. Legg imidlertid merke til at en slik tolkning av GT er gyldig for kristne, men ikke for jøder som fremdeles lever etter Moseloven, eller for jøder som er ateister. Den avvises også av den historisk-kritiske bibeltolkningen som uvitenskapelig. I Efeserbrevet viser Paulus hvordan evangeliet tar bort skillemuren mellom jøder og hedninger (Ef. 2,11-22). Dette viser at evangeliet, uten å oppheve Moselovens intensjon, oppfyller denne lovens dypere mening. At evangeliet er universelt kommer fram der Paulus poengterer at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst (1. Tim. 2,4), og der Johannes skriver om at alle nasjoner og stammer feirer Guds lammets seier over det onde (Åp. 7,9-17).

Hvis ikke GT tolkes i lys av Jesu person, liv og lære, død og oppstandelse, kan det negativt påvirke evangeliets universalitet og den kristne etikkens verdigrunnlag. Paulus gir et eksempel på dette når han viser til det problematiske ved at noen jødekristne villedet de kristne i Galatia ved å kreve at de måtte la seg omskjære og holde Moseloven for å bli frelst (Gal 6,12–13). Det vil også bli et moralsk problem for kristne å skulle akseptere Israels grusomme myrderier, folkemord, slaveri, voldtekter og nedslakting av kvinner og barn som tilhører andre folk (Israels fiender) i GT. Det strider mot et moralsk kompass som preges av Jesu Kristi evangelium ifølge NT, som anbefaler oss å glede oss med de glade og å gråte med dem som gråter (Rom. 12,15). For en kristen er Jesus Kristus det avgjørende kriteriet for tolkning av Bibelen – også for å se Det gamle testamentet i sitt rette lys. AV PROFESSOR EMERITUS ANTÓNIO BARBOSA DA SILVA

Hva kan vi miste om ikke GT tolkes i lys av NT? Evangeliets budskap handler om en frelse som omfatter alle folk i hele verden. Evangeliets etikk har sin avgjørende begrunnelse i det doble kjærlighetsbudet: Kjærlighet til Gud og kjærlighet til medmennesker. I følge kristen etikk kan både venner og uvenner være den kristnes medmennesker (neste). Det kristne individets relasjon til Gud muliggjør en god relasjon også til fiender, fordi Jesus anbefaler oss å elske våre fiender.

Dette er et forkortet utdrag fra forskningsbloggen vår,

www.ansgarforskning.no – gå inn der om du vil lese fullversjonen av denne artikkelen, eller andre glimt fra forskningen på Ansgar Teologiske Høgskole.

Man kan si at NT er «større» enn GT, fordi GTs profetier og etiske normer oppfylles i NT, i Jesus Kristus. NT er også «større» i den forstand at det inneholder mer enn GT i spørsmål om frelse og etikk, og fordi det gjelder forholdet mellom Gud og alle folk, i motsetning til GT, som konsentrerer seg om forbundet mellom Gud og Israel. MAGASINET 2018

27


MISJONSKIRKEN NORGE > mknu.no

NY MENIGHET STIFTET I HØST I september ble Torridal misjonskirke formelt etablert som selvstendig menighet, og det ble feiret med festgudstjeneste. Det var 21 voksne som skrev seg inn som medlemmer, med 13 tilhørende barn. Gudstjenestene skjer hver andre søndag i gamle Strai Bedehus, som de fra november eier selv. – Vi er velsignet med eget bygg som vi ikke har betalt for! Så vi blir ansvarlige nå som vi er stiftet, både for bygg og menighet, forteller Bjørn Øivind Johansen som kjenner glede over at de har fått dette til. – Vi har ikke alle ting på plass enda og er underveis, men å ha stiftet menigheten gjør at det er lettere å tenke langsiktig, sier Bjørn Øivind. Han ble ansatt som prosjektleder for menighetsplantingen i en deltidsstilling for tre år siden, og nå er han menighetens pastor.

Festgudstjenesten søndag 16. september markerte at en lang planteprosess nå er over, og optimismen er stor for framtiden. Foto: Reidun Hagir Bilstad.

Ventet lenge på dette

– Jeg tror vi alle opplevde stiftelsen som en stor milepæl i menighetens historie. Vi har ventet lenge på denne dagen. – Vi er blant de plantingene som har brukt mye tid på å etablere oss. Vi har møtt på både utfordringer og gleder de siste årene. Men i sum så har vi opplevd at fellesskapet har blitt mer stabilt, sier Bjørn Øivind.

Flere familier i fellesskapet

Det er flest småbarnsfamilier som er med

i den nye menigheten, men også personer i andre livssituasjoner. Et sterkt ønske er å være en forsamling der alle kan kjenne seg hjemme. – Vi har sett de siste par årene at noen flere familier har kommet til fellesskapet vårt. Det er en stor inspirasjon og har vært med å gi oss et godt løft. Det bor masse godhet og initiativ i den gjengen som er her nå. Flere av de nye som har begynt her, har dessuten kjøpt seg hus i området, sier pastoren optimistisk.

FEMTIÅRSFEIRING I COLOMBIA

– Jeg er stolt av vår begynnelse. Oppstarten av vårt kirkesamfunn var ikke resultat av en splittelse. Oppstarten var et resultat av mennesker som fikk et kall og som handlet på det kallet. 28

MAGASINET 2018

Dette var ordene til en beveget Jorge Julian Perez. Perez er tidligere president i FIPEC, og han talte da det 16. og 17. november ble feiret at El Pacto-kirken har blitt 50 år i Colombia. Jubileumsfesten ble holdt på historisk grunn på det teologiske seminaret i

Medel­lin hvor det hele startet for 50 år siden. I løpet av den ti timer lange feiringen ble historien fortalt fra mange vinkler. Det kom tydelig frem at fra den spede begynnelsen på slutten av 60-tallet og frem til i dag, så har misjonsbevegelsen med både colombianske og utenlandske misjonærer, vært drevet av et sterkt kall fra Gud til en krevende sammenheng. – Opp igjennom disse årene har det kommet mange misjonærer til Colombia som ambassadører for Guds rike, sa president i FIPEC, Mario Gonzalez, i sin tale. I 1968 kom misjonærer fra Covenant Church i USA for å undervise på det baptistiske teologiske seminaret i Medellin. Her kom elever fra El Pacto-kirken i nabolandet Ecuador for å studere teologi. Det var disse elevene og lærerne som sammen startet El Pacto-kirker i Colombia. Misjonskirken Norge kom til landet


Lederskapet består av Kenneth Uleberg, Ingunn Foldnes, Lars Petter Askildsen og Bjørn Øivind Johansen. De tror Torridal misjonskirke skal bety mye for mange i lokalområdet i årene framover.

tidlig på 80-tallet. Flere norske misjonærveteraner tok turen til Medellin for å være med på jubileet. Øyvind Berberg delte noe av sin personlige historie, mens Jon Ultvedt spilte og sang og høstet stor applaus. Generalsekretær Øyvind Haraldseid hilste fra Misjonskirken Norge, og Odd Bjørge Risanger brakte en hilsen fra dagens misjonærer. Generalsekretær Øyvind Haraldseid hilste fra Misjonskirken Norge, med Jon Arne Hoppestad som tolk.

NYE RETNINGSLINJER FOR HÅND­TERING AV SEKSUELLE KRENKELSER Misjonskirken Norge har over en lengre periode arbei­ det med å utarbeide oppdaterte retningslinjer for forebygging og håndtering av seksuelle krenkelser. Retningslinjene er nå ferdigstilt og vedtatt av Predikantog menighetsrådet og Hovedstyret i Misjonskirken Norge, samt Landsstyret i Misjonskirken UNG. «Det er nulltoleranse for seksuelle overgrep i Misjonskirken Norge. Grunnlaget for denne nulltoleransen er menneskets ukrenkelige verdi som Guds skapninger. Et overgrep mot et annet menneske er en krenkelse av Guds vilje». Dokumentet beskriver verdier og lovverk som ligger til grunn for retningslinjene, beskriver konkrete prosedyrer for håndtering av anklager om seksuelle krenkelser, og har også en egen del om forebygging og holdningsskapende arbeid i menighetene. «Sammen tar vi på alvor det faktum at overgrep, vold og krenkelser skjer mellom mennesker, også i kristne sammenhenger. Det oppleves derfor som grunnleggende viktig å arbeide for å forhindre at dette skjer i våre kirker» skriver generalsekretær Øyvind Haraldseid i sitt forord i starten av dokumentheftet. Han løfter særlig frem utfordringen at mye av menighetenes frivillige arbeid rettes mot barn og unge, men også andre sårbare grupper. –Disse retningslinjene er skrevet for både frivillige og ansatte. Vi ønsker at alle som er involverte i Misjonskirken Norges arbeid skal ha en høy bevissthet om forebygging og håndtering av seksuelle krenkelser, skriver han videre.

MAGASINET 2018

29


TAKK TIL VÅRE STØTTESPILLERE!

PANTONE 281C

GULL

Hva har Ansgarskolen, Misjonskirken Norge og UNG, Israelsmisjonen, Alpha Norge, Proklamedia, KIA, Norea mediemisjon, og en rekke misjonskirker og andre menigheter rundt om i landet, til felles? (De har fått formgivning fra Ravnbø design.) Kontakt Morten Ravnbø på 91 73 73 56 eller se www.ravnbo.com for å vite mer.

GRAFISK DESIGN • LOGO / BRANDING • WEBDESIGN • ILLUSTRASJON

30

MAGASINET 2018


ER DU PÅ JAKT ETTER BRUKTBIL? Når du kjøper bruktbil hos oss får du: Tilstandsrapport. Vi gjør en grundig kvalitets og sikkerhetssjekk av alle biler etter Norges Bilbransjeforbunds standard. Korrekt kilometerstand. Bruktbilgaranti. Vi gir inntil 24 mnd bruktbilgaranti. Bytterett. Du har 30 dager/inntil 1.000 km bytterett. Innbytte av din gamle bil. Gunstig finansiering. Gode forsikringsordninger.

Se alle vår bruktbiler på gumpenbruktbil.no

MAGASINET 2018

31


Retur: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand

DIN JULEGAVE TIL ANSGARSKOLEN Denne høsten har Ansgar Teologiske Høgskole satt ny rekord med 350 studenter, mens Ansgar Bibelskole har 70 elever. Vi har startet prosjekt «Fortell» der studenter og elever møtes i grupper og får fortelle om sine liv og hvilke forventninger og ønsker de har til Ansgarskolen. På Ansgarskolen ønsker vi å gi våre studenter og elever en grunnleggende innsikt i den kristne tro og hvordan denne kan leves ut i arbeidsliv og hverdagsliv. Vi ønsker ikke bare å gi hodekunnskap, men også livsvisdom ut fra et kristent verdigrunnlag. Vi utdanner mennesker til tjeneste til menighet og misjon både i Misjonskirken Norge og andre kirkesamfunn. Vi gir også utdanning til unge mennesker som skal jobbe innenfor skole, kultur- og helsefeltet. Fra Ansgarskolen tar de med seg et tydelig kristent verdigrunnlag ut i arbeidslivet. Mange av våre elever engasjerer seg i lokalmenigheten med ny glød etter ett år på bibelskolen. De bidrar som sangere, dansere, musikere, de styrer lys og lyd, de er ungdomsledere, forkynnere og leder aktiviteter for barn og unge. På Liv og Vekst utgjør Ansgarskolens elever og studenter en stor del av lederne på Stagedive og Across. Vi trenger gaver fra privatpersoner og firmaer for å gi elever og studenter kunnskap og veiledning faglig, menneskelig og åndelig. Du kan gi inntil 10 % av din alminnelige inntekt. Fordi Ansgar Teologiske Høgskole er en forskningsinstitusjon får du skattefridrag for det du gir til skolen i tillegg til det du ellers har gitt til frivillige organisasjoner som Misjonskirken Norge eller din lokalmenighet. Du får fradrag på skatten på 23 % av gavebeløpet. Du kan gi via vedlagte giro eller Vipps.

TAKK FOR DIN JULEGAVE TIL ANSGAR TEOLOGISK HØGSKOLE!

32

> Gi en gave via Vipps, på #75023.

Velg «kjøp og betal» og «gave til Ansgar». Ønsker du skattefradrag velger du dette i Vipps.

> Gi på vedlagte giro

eller direkte til konto 3000.19.17044. Registreres som skattefri gave.