Page 1

1-2017

Ã…RG. 32

M AGA S I NE T

DERFOR

VELGER VI ANSGARSKOLEN


FORSTÅR DU DET DU LESER? 2017 er året hvor vi markerer at det er 500 år siden Martin Luther spikret opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Et av slagordene som ble brukt i reformasjonen var: «Skriften alene». Luther og de andre reformatorene var opptatt av at bibellesning ikke skulle overlates til de lærde, men at vanlige folk også skulle kunne lese Bibelen. Luther og hans medarbeidere oversatte Bibelen til et tysk som det ble sagt at mannen i gata og kona på torget kunne forstå. For oss er det en selvfølge at vi kan ta frem Bibelen og lese når vi vil, og mange av oss har også skaffet oss en elektronisk versjon på mobilen eller lesebrettet. Men et viktig spørsmål er fortsatt: forstår du hva du leser? Og nettopp det er Ansgarskolens viktigste oppgave: å hjelpe unge mennesker til å forstå Bibelens innhold. I og med at skolen gir barn og unge mindre bibelkunnskap enn tidligere, er Ansgarskolens oppgave blitt mer krevende, men ikke desto mindre viktig enn før. Bibelen kan leses fra A til Å som historien om menneskeheten fra begynnelse til slutt. Noen foretrekker å lese ett bibelvers om gangen, andre ønsker å lese hele kapitler og bøker etter hverandre. Luther sa at Kristus var Bibelens stjerne og kjerne og mente med det å peke på at Bibelens hovedbudskap er evangeliet om at Jesus kom for å frelse oss mennesker. Elevene på Ansgar Bibelskole leser gjennom Bibelen på ett år. De får hjelp til å forstå det de leser, å sette det inn i en sammenheng, og til å kunne sette det de leser og forstår ut i livet. Det de lærer vil de ta med seg når de fortsetter på andre studier eller går ut i arbeidslivet. Studentene på Ansgar Teologiske Høgskole får også hjelp til å forstå hvordan Bibelens budskap om Guds kjærlighet til menneskene og nestekjærligheten kan omsettes i praksis. Hva har et kristent verdigrunnlag å si for de som skal arbeide med musikk eller psykologi etter endt utdannelse? At Bibelen står sentralt i et teologistudium sier nesten seg selv, men også der kommer utfordringen både på det personlige og praktiske plan: hvordan kan jeg praktisere det jeg tror på? Hvordan preger det meg som menneske og som kollega? Reformatorene var ikke fornøyd med tingenes tilstand – og de gikk tilbake til Bibelen for å finne ut av hvordan kirken skulle være i deres samtid. Også for oss kan det være slik at vi finner gode svar på utfordringer vi møter i vår tid ved å vende tilbake til Bøkenes bok.

Ingunn Folkestad Breistein Rektor

2

MAGASINET 2017


MUSIKKPASTOR ER FREMTIDEN

4

HVA GJORDE BIBELSKOLEN MED DEG? 6 DERFOR VELGER VI ANSGAR

8

PSYKOLOGI 9 NY DANSELÆRER

4

12

HOLMENKOLLENSTAFETTEN 20 BASECAMP 21 SPENNENDE GJESTER PÅ KAFÉ

22

PRESTESTUDIE

26

LovsangslederDaniel Dahl sikter mot å bli musikkpastor.

Stream = Små bildeglimt fra livet på skolen.

SKATTEFRI GAVE! MAGASINET UTGIVER: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand. TELEFON: 38 10 65 00 E-POST: post@ansgarskolen.no WWW.ansgarskolen.no WWW.ansgarhogskole.no ANSVARLIG REDAKTØR: Ingunn F. Breistein REDAKTØR: Thomas Vårlid E-POST: vaarlid@ansgarskolen.no REDAKSJONEN: Thomas Vårlid, Ingunn F. Breistein, Martine Akselsen, Håkon Vikse

Gi en gave til Ansgar Teologiske Høgskole og få skattefritak for beløpet. Dette kommer inn under gaver til vitenskapelig forskning. Ordningen er uavhengig av om du i tillegg gir til frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen. Privatpersoner kan gi inntil 10 % av personinntekt, for foretak er det 10% av overskudd, og få skattefritak for hele beløpet. 1) Gi en gave via , på #75023. Merk gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer.

SØKNADSINFORMASJON Ansgar Bibelskole Søknader mottas fortløpende så lenge det er ledige plasser. Se ansgarskolen.no.

Ansgar Teologiske Høgskole Ordinær søknadsfrist 15. april. Ledige studieplasser legges ut 19. juli på samordnaopptak.no

DESIGN: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] TRYKK: Synkron Media OPPLAG: 5 000

2) Gi en gave via SMS: Send Ansgar (beløp, opptil kr 500,-) til 2468. Du kan naturligvis gi via SMS flere ganger. Registreres som skattefri gave.

Følg oss på facebook! Sjekk: /ansgarskolen (bibelskolen) /ansgarhogskole

Bladet distribueres gratis.

3) Gi på vedlagte giro, kontonr. 3000.19.17044

Følg oss på Instagram! Sjekk: @ansgarhogskole og @ansgarbibelskole

4) Gi fast til skolen: Ta kontakt med oss på 38 10 65 00 eller post@ansgarskolen.no

MAGASINET 2017

3


Musikkpastor-student ved Ansgarskolen:

– MUSIKKPASTOR ER FREMTIDEN!

Daniel Dahl – merk deg navnet: – Jeg har en drøm om å jobbe med lovsang, forteller Daniel, som vil la Gud lede veien.

S

om yngst av tre søsken er han oppvokst på Karmøy, på et lite tettsted som heter Vea, godt plantet i Den frie evangeliske menighet, Klippen. Daniel har et brennende engasjement for menighet og musikk. I dag jobber han som ansvarlig for lovsang i Betania Kristiansand ved siden av musikk- og teologistudier ved høgskolen. I fjor gikk han bibelskolens musikklinje. – Gud åpner og lukker dører, sier Daniel. Jeg vil la Ham lede hvert skritt og valg jeg tar. – Hva har menigheten betydd for hvor du står i dag? – Menigheten på Vea er en flergenerasjonsmenighet hvor jeg tidlig ble involvert i musikk. Der fikk jeg utvikle min tro og mine talenter. Daniel forteller videre at han først sang i kor, før han i starten av tenårene ble mer involvert i menighetens lovsangsmiljø gjennom gitarspilling og trommer. Det tok ikke lang tid før han ledet lovsang med kassegitar, og en stemme som ikke helt var ferdig med stemmeskiftet. – Menigheten har konstant gitt meg, og andre, arenaer til å øve, til å finne talentene våre. Og uavhengig av kvalitet har de alltid stått og heiet på oss, sier Daniel. Når jeg ser tilbake til hvordan menigheten har oppmuntret meg, så kjenner jeg på en enorm

4

MAGASINET 2017

takknemlighet. Jeg blir faktisk rørt. Det har lært meg å være ydmyk, det å lede gjennom å tjene. Noe som kanskje er essensen i lovsang! – Hvilke holdninger tror du har vært avgjørende for at du er der du er i dag? – For meg har det alltid vært viktig å være ydmyk, noe som kanskje også er noe av det som er tyngst for meg. Det å la stoltheten vike når jeg er uenig, det å la Gud ha all ære og la lovsangen bli en livsstil. Som lovsangsleder vil jeg la Gud lede hvert et steg jeg tar, hver en tone og hvert et ord. Dette er holdninger jeg jobber med daglig, og hver dag må bøye meg ned og be om styrke til.


så heldig å få jobbe med musikk i menighet, så husk å leve livet for Jesus og la han lede deg gjennom Guds ord og bønn. Den bønnen som er og forblir den viktigste i mitt liv er: La Din vilje skje, Gud, ikke min. – Hva betyr lovsang for deg? – Lovsang er for meg det livet jeg vil leve. Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang for Ham. Lovsang, i form av sang og musikk, er noe av det som har formet troen min mest. Det har vært med å gjøre Bibelen levende. Å få åpenbart Guds løfter gjennom sang og musikk gjør at de for meg blir bare mer virkelige for eget liv. Jeg opplever at å lede lovsang er den tjenesten jeg er kalt til.

– Mange unge drømmer om å jobbe som musiker i menighet. Hva vil du si til dem? – Ha gode forbilder samt en god mentor. Alle trenger noen å snakke med. Mennesker som har levd litt lengre enn deg selv, som har erfart mer enn deg selv. Daniel snakker videre om at egne ambisjoner bør legges til side om du ønsker at Guds drømmer skal få virke i ditt liv. Da trener du et godt tjenersinn. – Ingenting av dette er lett, men kravstore ledere kjører fort over noen. Vi mennesker kan så fort begynne å gjøre alt i egen kraft, og la egne drømmer ta all plassen, sier han. Skulle du være

– Hva tenker du om fremtiden? – Hva fremtiden bringer legger jeg meg ikke veldig opp i. Jeg har planer om å fullføre bachelor i teologi i løpet av de neste tre årene. Deretter får vi se. Jeg tror at jeg uansett kommer til å holde på med lovsang, fortsetter Daniel. – Om det blir å jobbe som lovsangsleder, eller om Gud har andre planer, vil vise seg. Og så håper jeg vel at det kommer et giftemål etter hvert, sier Daniel med et bredt smil. – Jeg skal fortsette å be Guds vilje skje, og så lenge Gud ikke kaller meg til noe annet fortsetter jeg nok i Kristiansand. Så håper jeg flere menigheter ser verdien av en musikkpastor, og at Ansgarskolen utdanner flere og flere musikkpastorer. TEKST: THOMAS VÅRLID

MAGASINET 2017

5


DANIEL BRÆNDELAND HVA GJORDE ET ÅR PÅ BIBELSKOLEN MED DEG? Vi tok en prat med Daniel Mathias Brændeland som for tiden studerer teologi og jobber som ungdomsarbeider i Oslo misjonskirke Betlehem. Daniel gikk på musikklinjen ved Ansgar Bibelskole 2014/2015. – Før du begynte på bibelskolen, hva var fremtidsplanene dine? – Fra jeg var 16 visste jeg at jeg ville gå på Ansgar. Flere av mine beste venner, som jeg hadde blitt kjent med på leir, tenkte å starte sammen og gikk i samme klasse på bibelskolen. Etter året på bibelskolen ville jeg flytte til Oslo for å studere. Det jeg var mest interessert i var juss. Hadde det ikke vært for året på Ansgar, og jobben i Oslo misjonskirke, hadde jeg nok studert det. – Så ble ikke planene dine som du tenkte, hva skjedde? – Det ble lyst ut en stilling i Oslo misjonskirke. Det var veldig tilfeldig at jeg så den. Pappa var inne og leste og fikk meg til å ringe og spørre om stillingen allerede dagen etterpå. Jeg tenkte først; ”Ahh, 30% jobb som ungdomsarbeider, det er kult. Da har jeg en inntekt ved siden av studiene.” 6

MAGASINET 2017

Så søkte jeg og fikk jobben. Etter to år som ungdomsarbeider ser jeg at å jobbe med ungdommer og mennesker som pastor er noe jeg kunne tenke meg resten av livet. – Hadde bibelskoleåret noe å gjøre med dette valget? – Ja. Mye av grunnen til at jeg tenker å fortsette i tjenesten og å jobbe som pastor senere i livet, er jobben i seg selv. MEN jeg hadde nok aldri blitt ungdomsarbeider og tenkt på å være pastor om ikke det var for året på bibelskolen. Ansgar la mye av grunnlaget som gjorde at jeg søkte på jobben. – På hvilken måte da? – Der fikk jeg møter med mennesker og Gud som gjorde pastortjenesten aktuell for meg. Da jeg var mindre hadde jeg lagt pastor-tanken fra meg fordi jeg så mine

begrensninger og det passet ikke inn i bildet av hva en pastor bør være. På Ansgar fikk jeg et nyansert bilde av hva tjeneste kan og skal være og i møte med venner oppdaget jeg at mine svakheter ikke nødvendigvis var noen større enn andre sine og at jeg likevel kunne brukes. Samtidig var det mye oppmuntring fra elever og lærere som gjorde at jeg fikk mer tro på meg selv. Ofte hadde de større tro på meg enn jeg selv hadde. Og det er jo godt, og viktig. Som en av lærerne sa da min sjef ringte han, fordi jeg satte han opp som referanse i intervjuprosessen: «Jeg hadde ansatt Daniel på flekken!» Jeg tror ikke jeg ville sagt det om meg selv… – Jeg opplevde også mye trygghet. Det gjorde at jeg turte å utforske sider ved meg selv, mine svakheter og personligheten min fikk spillerom. De gode sidene ble utviklet, tok frem de svake og ble uansett møtt med kjærlighet og tillit. Jeg måtte også skjerpe meg på flere områder, og det er jeg også takknemlig for. Er det en klisjé å si at Ansgar hjalp meg å finne meg selv? Jeg fant uansett deler av meg selv, selv om jeg har et liv å finne ut resten på. – Undervisningen var likevel det viktigste for meg, jeg fikk lagt grunnlaget for en sunn og realistisk tro. Jeg opplevde lærere med Jesus i hjerte, med et ønske for oss å leve i samme relasjon og ha en nyansert, realistisk, sunn, intellektuell og levende tro. Mange av mine spørsmål om Gud fikk svar og jeg fikk verktøy og kunnskap til å møte tvilen min senere i livet. – Alt dette gav meg frimodighet og trygghet til å søke på jobben i Oslo misjonskirke. Det endret kursen min. Juss-planen min blir visst ikke noe av. – For hva er planen videre? Jeg forsetter å bo og jobbe i Oslo, mens jeg studerer teologi. Jeg går trolig rett på Master i ledelse og menighetsutvikling på Ansgarskolen når jeg er ferdig med en bachelor. – Har du noen tips til nye elever så de får mest mulig ut av året på bibelskole? – Bruk tid med folk til gode samtaler. Bli med i mentorgruppe og inviter folk til deg og deg selv til andre. Del tro, liv og følelser, ideer og tvil. Og les hele Bibelen (det gjorde ikke jeg, men dere kan gjerne lære av mine feil – nå leser jeg hele da). Helt til slutt; si ja til utfordringer! TEKST: MARTINE AKSELSEN


HVA SKJER PÅ ANSGARSKOLEN

OM SOMMEREN? Når Ansgarskolen tar sommer­ ferie og studentene flytter ut åpner Ansgar Sommerhotell dørene. Vi driver hotellvirksomhet gjennom hele sommeren og tilbyr rimelig og familievennlig overnatting i rolige og idylliske omgivelser. Sørlandet er nydelig om sommeren og her er det mye å finne på. Dyreparken og Norges størst handlesenter, Sørlandsenteret er store trekkplaster, men Kristiansand har mye mer å by på. Byen myldrer av liv og festivaler sommeren gjennom, fiskebrygga, Nupenparken og Kilden må oppleves. Vest-Agder-museet ble kåret til årets museum 2016 og beriker deg virkelig med sine mange avdelinger. Ravnedalen, Odderøya og badebåten anbefales for de

som liker vakker skjærgård og natur. Ansgar sommerhotell ligger ypperlig til, midt i mellom Kristiansand sentrum og Dyreparken/Sørlandssenteret. Landlig og rolig plassert kun 100 meter fra sjøen, i gåavstand til flere strender. Frister det med en tur på sjøen, så leier vi også ut kajakker. På området har vi et kapell laget av den anerkjente kunstneren Kjell Nupen. Ansgarkapellet holder åpent alle dager gjennom sommeren og er en unik opplevelse med sitt hellige rom for stillhet, undring og endring. På hotellet har vi et variert utvalg av romtyper. Vi har enkelt-, dobbelt- og trippelrom, samt familierom for fire og leiligheter med tre soverom, noe som skulle dekke de fleste behov. Alle rommene har selvsagt eget bad og tilgang til kjøkken, om man skulle ha behov for å lage egen mat. Det finnes også vaskerom, treningsrom, lekeplass, lekerom, biljardbord mm

til fri benyttelse for alle våre gjester. Vi har også freesbeegolf-bane, sandvolleyballbane og fotballbane på området.

– Hoppeslottet er veldig populært hos våre unge gjester, sier daglig leder Renate Svendsen. Hun påpeker at hele overskuddet til Sommerhotellet går rett tilbake til Ansgarskolen. Så det å gjeste Ansgar Sommerhotell er en fin måte å støtte skolen på!

Bestill før 17.juni og vinn dyreparkbilletter til hele familien!

7


DERFOR VELGER VI

ANSGAR…

Det finnes mange grunner til å velge Ansgar Høgskole som studieplass. Likevel er det ofte studiemiljøet vi er ekstra interessert i. For ved siden av det faglige er nye vennskap, gode opplevelser og trygge fellesskap som vi kan vokse i, også viktig for oss i studietiden. Mange ganger kan det faktisk være helt avgjørende for at vi gjør det godt faglig. Så er Ansgar et slikt sted? Til det vil jeg absolutt si ja.

8

MAGASINET 2017

Ansgar er ingen veldig stor skole, men for fellesskapet er det bare positivt. Det er stor sjanse for å bli kjent med de fleste, motta mange smil og få hilsener som ”koselig å se deg” når skoledagen begynner. Det knyttes raskt bekjentskap og praten i kantina kan ingen klage på. I tillegg til å bli fort kjent med mange, er mangfoldet på skolen stort. Studieretningene våre bidrar til at det kommer mange forskjellige personer med ulik tro, bakgrunn, interesser og drømmer – det er kjempespennende. Det gir mulighet til å knytte vennskap med folk som både er lik en selv og folk som utfordrer en selv, og vi har mange ganger godt av begge deler. Bekjentskap og vennskap knyttes ikke bare på skolebenken. Ansgar har internat der det er mulighet for å bruke tid med studievenner, finne på mye gøy, dele måltider, studere sammen, trene sammen eller finne på andre gøye ting.

Det mangler ikke på muligheter til å skape gode opplevelser sammen på frisbeegolfbanen, på volleyballbanen eller andre ting på stranda. Ellers har skolen et studentråd som lager arrangementer der elever på tvers av studiene er sammen, blir bedre kjent og har det gøy. Andre eksempler er musikklinjens ukentlige huskonsert, skolens daglige andaktsstunder og at lærerne rydder plass i timeplanen for kollokvietid – alt for å skape møteplasser som kan danne grunnlag for en trygg og sosial studietid. Med dette slår jeg et slag for fellesskapet på Ansgarskolen. Med muligheten for nye vennskap, gode opplevelser og trygt fellesskap krydrer det studietiden og gjør den til en berikende tid. TEKST: MARTINE AKSELSEN FOTO: THOMAS VÅRLID


PSYKOLOGI

– STUDIER SOM KAN FORANDRE

Da jeg valgte årsstudium i psykologi ved Ansgar høgskolen, oppdaget jeg etter kort tid at det fantes mye spennende fagstoff, forskning, refleksjoner og muligheter innenfor dette feltet! Hvorfor tenker alle individer forskjellig? Hvorfor reagerer vi på den måten vi gjør? Sier det vi sier? Et årsstudium (eventuelt en bachelorgrad) gir en god innføring og pekepinn på hvordan psykologien relaterer seg til verdensbildet sett i lys av store tenkere, psykologer og forskere som har formet psykologiens gjenstandsfelt. Det faglige miljøet og lærerne legger grundig til rette for at du som elev, skal få en utfyllende kompetanse, oppnå mestringsfølelse, og et flott studieløp som en start i voksenlivet, eller videre

utdannelse. Med tanke på at klassene er små og lærerne dyktige, vil du få mulighet til å bli sett og hørt som student. Ved endt årsstudium eller bachelor her, gir Ansgarskolen en god veiledning til andre studiemuligheter i Norge eller utlandet. Studentmiljøet på psykologi er utrolig givende. Det er vanvittig mye lettere å komme overens med sine medstudenter når undervisningen og pensum er noe alle kan kjenne seg igjen i! Ingenting er tabu å snakke om, man kan relatere seg utrolig mye til fagsstoffet, diskutere og dele mye erfaringer. De fleste som oppsøker denne studiemuligheten har enten en drøm om å forandre en flik av verden, jobbe med mennesker, eller, kanskje forstå hvorfor man har blitt som man har blitt som person. Når man får øynene opp for psykologiutdannelsen i Norge, forstår man det enorme behovet for arbeidstakere og mangelen på folk med psykologiutdannelse. Derfor ligger motivasjonen mye i å vite at det, uansett, venter

en jobb i enden av studieløpet. Hva som kunne vært interessant for meg å jobbe med etter utdannelsen, er endring av barn og unges oppfattelse av verden. Mange vokser opp med en tro på at det perfekte omhandler kropp og utseende, mange har ikke den virkelige oppfattelsen av hva som betyr noe her i livet. Jeg vil være med på å endre ungdomsfilosofien til mange av de 8. klassingene som plages med traumer, spiseforstyrrelser eller angst. Nå som Norge har ivaretatt så mange flyktninger, vil det i fremtiden bli behov for psykologi og hjelp til bearbeiding av mange tanker og følelser. Med tanke på Ansgars fantastiske lærere og studieløp, vil du ikke angre på et årsstudium. Nettopp fordi det er et trygt valg, og ingenting innenfor studering av psykologi er forgjeves. Psykologi får du bruk for uansett! TEKST: MARIE ANTONSEN - STUDENT

MAGASINET 2017

9


UNG LEDERSKOLE 22.-23. april gikk Ung Lederskole av stabelen på Ansgarskolen. 120 unge ledere var samlet til ei fantastisk helg med under-visning, seminarer, møter, god mat, fellesskap og aktiviteter.

U

NG Lederskole som arrangeres for andre gang er et samarbeid mellom Misjonskirken Ung og Ansgarskolen. Daglig leder Svein Aksel Nakkestad i Misjonskirken Ung har følgende å si i etterkant: ”UNG Lederskole var en fantastisk høydare for Misjonskirken UNG og Ansgarskolen. Det var et strålende godt samarbeid. Bibelskolen/ Teamlinja med Inger Malene Daltveit i spissen, gjorde en uvurderlig innsats for å legge til rette, koordinere og arbeide slik at mange av våre fremadstormende unge ledere fikk verdifull ledertrening denne uka. Måtte alle våre unge lederspirer gjennom UNG Lederskole bli inspirert til å starte som elever på vår egen skole: Ansgarskolen!” Med et solid program og god gjennomføring så ble helga en opptur for dem som kom, og dato for neste års arrangement er allerede fastsatt: 20.-22. april 2018 blir det Ung Lederskole på Ansgarskolen! Målgruppa for arrangementet er 16-20 år så om du er i målgruppa eller har unge ledere som er det, så sett av datoen allerede nå. TEKST: INGER MALENE DALTVEIT

10


KAN VI VITE SIKKERT HVA SOM ER GUDS VILJE? Svaret er klart ja, når det gjelder en rekke generelle sannheter vi møter i Bibelen. Eksempelvis at Gud vil at alle skal bli frelst, og at vi mennesker skal elske hverandre.

M

en straks spørsmålene blir mer konkrete eller spesifikke, er svaret ikke like opplagt. Hvis vi spør om alle til slutt blir frelst, gis det flere svar. En tidligere biskop har avlyst fortapelsen, mens andre er sikre på at noen/mange vil gå evig fortapt. Eller: Hva menes det med å elske hverandre? Tenkes det på uselviskhet eller på erotikk, eller begge deler? Eller hva er Guds klare vilje med tanke på israelsk bosettingspolitikk på okkuperte (eller «okkuperte») områder? Hva er det vi vet og hva er det vi (bare) tror? Med andre ord: Hvor sikre kan vi være på at det vi tror – er Guds vilje? En gren av filosofien kalles epistemologi, eller kunnskapslære på norsk. Den har betydning også innen teologien. Den forsøker å gi svar på spørsmålet: Hva kan vi vite? Platon gav en klassisk definisjon av kunnskap. Kunnskap er sann tro med god begrunnelse. Denne definisjon på kunnskap har tre komponenter: 1. En påstand eller tro fremsettes. 2) den må være sann (ellers vil vi ikke vite av den) og 3) for å være sann må den begrunnes godt. Platons definisjon kalles gjerne evidentialism. Trospåstander (1) fremsettes av både ateister, postmodernister og liberale og konservative troende. Hvis trospåstanden er sann (2), har vi kunnskap. Da vet vi noe. Det springende punktet er imidlertid hvil-

ke krav som skal settes til begrunnelsen (3). Strengest er kravet innen det vi kaller scientism, eller empiricism, dvs. naturvitenskapelige bevis gjennom systematisk prøving, eller falsifikasjon (Popper). Men disse metodene kan ikke anvendes innen fag som estetikk, etikk , religiøsitet eller metafysikk (humaniora-fagene). Hvordan kan vi snakke om kunnskap innen kristen tro og i teologien? Trenger våre trospåstander «god begrunnelse»? Eller holder det å vise til «troens hemmelighet», dvs. at hvis vi velger å tro, vil vi også forstå/vite. Kristne tenker forskjellig om dette. Noen sier: Glem fornuft og forstandsargumenter, bare tro. Denne posisjonen finnes dels som en anti-intellektuell holdning mot akademia og dels som en postliberalistisk teologisk retning som kalles fideisme. Andre sier: Vi vil bruke fornuften (og teologien) til å bevise troens sannhet. Jf. uttrykket «Troens bevis» eller boktittelen «Men Bibelen hadde rett». Andre igjen vil hevde at vi trenger å gi «god begrunnelse» for de fleste av våre trospåstander, samtidig som vi dypest sett er avhengig av et «troens sprang» (Søren Kierkegaard) særlig med tanke på Guds eksistens og allmakt. Selv hører jeg til siste gruppe. I artikkelen Evangelikalismen utfordret, i Scandinavian Journal for Leadership and Theology (SJLT) høsten 2015, argumenterer jeg for at våre «trospåstander» innen kristen tro og teologi bør begrunnes, så langt det er mulig. Modernismens tro på fornuft og forstand fører imidlertid galt av sted hvis vi blir skråsikre i vår viten om hva Gud vil i alle aktuelle spørsmål, fra israelsk politikk anno 2016 til «alle tings gjenopprettelse». Modernismens bevistenkning er et sidespor i teologien.

Det samme tenker jeg om postmodernistisk relativisme hvor universell sannhet benektes, fordi alle utsagn er kontekstuelle og representerer dermed bare lokale sannheter. Svenske Mikael Stenmark hevder at kunnskapens troskomponent (1) alltid er lokal og kontekstuell, slik postmodernismen sier. Derfor fremsettes det en rekke motstridende påstander. Men i motsetning til postmoderne tenkere hevder han at kunnskapens sannhetskomponent (2) alltid er universell. Videre sier Stenmark at mennesket kan vite hva som er sant og at denne kunnskap kan eies, men at sannheten aldri kan eies. Jeg tolker disse utsagn slik at hengivne kristne og «bibeltro» teologer med styrke kan bevitne og forkynne sin tro med overbevisning. Men vi må ivareta den bibelske ydmykhet og avstå fra bevistenkning og skråsikkerhet. Vår overbevisning må balanseres mot bevisstheten om at vi er underveis og at vi forstår stykkevis. Bare Gud eier sannheten. Vil du lese mer om dette tema, så les denne artikkelen Evangelikalismen utfordret, i Scandinavian Journal for Leadership and Theology (SJLT) på sjlt-journal.com . AV BJØRN ØYVIND FJELD

MAGASINET 2017

11


HEIDI ROBERTS ER NYANSATT SOM LINJELEDER FOR BIBELSKOLENS DANSELINJE

NY DAN OG NY D H

eidi har danset klassisk ballett siden treårsalderen, samt moderne, jazzdans og hiphop fra barneskolealderen. Hennes profesjonelle utdannelse startet i England med dans, musikal/teater og utøvende kunst på Bird College. Hun fullførte bacheloren i jazzdans med pedagogikk ved Norges dansehøyskole. Hun har kunstnerisk erfaring som danser fra oppsetninger ved ulike scener i inn- og utland: ”Den Kaukasiske Kritringen” ved Det Norske Teater, ”Ein Deutches Requiem” i St. Martins­ kirche i Sveits og Tchaikovsky National Conservatory of Music i Kiev, samt som prinsessen i “Ansgar And, fra Herli Land” ved Kristiansand Dyrepark. Som elev og student har hun bred erfaring fra oppsetninger på Agder Teater, samt i samarbeid med Opera Sør, Orchard Theatre i England og Edderkoppen Teater i Oslo. I tillegg til å jobbe som danselærer ved bibelskolen arbeider hun som pedagog

12

MAGASINET 2017


NSELINJE DANSELÆRER! ved danselinjen på den kristne videregående skolen i Vennesla. Heidi gleder seg til å komme i gang på Ansgar Bibelskole. – Hva er ditt forhold til tro, Heidi? – Det startet for ti år siden på Ansgar Bibelskole! Det var en prosess, men det var på et møte høsten 2007 at jeg ba konkret: ”Gud, hvis du eksisterer, vis meg det”. Jeg kan ikke beskrive hendelsen uten å bruke klisjeer, for det var virkelig som at et lys kom inn i mitt hjerte, der og da. Livet fikk en ny dimensjon, forteller Heidi. – Veien til Ansgarskolen var litt av en reise. Spesielt det siste året før bibelskolen føltes det som om jeg levde i ”underverdenen”. Jeg hadde tullet meg inn i så mye som virkelig psyket meg ut. I flere år kjente jeg på sterk sosial angst. Så det er ingen overdrivelse å si at livet mitt ble snudd opp ned den høstdagen i 2007. Etter bibelskolen fortsatte jeg utdannelsen min mens jeg brukte mye tid med Bibelen, i gode fellesskap og med min Far i Himmelen.

ELEVER PÅ BIBELSKOLEN 2016/17 Musikk (20) Ingrid Wiena G. Auestad Andreas Ausel Anna Kristine Berg Helene Brendemo Johannes Eidem Ørjan Eiken Joel Nicolai Estdahl Ole Henrik Fardal Theodor Fjalsett Erik Gamborg-Nielsen Frederick Groos Per Kjetil H. Tønnessen Eivind Joergensen Benjamin Lindefjeld

Heidi er klar på hva som står i sentrum for henne. – En ting står alltid i fokus for meg: ”Å elske Herren min Gud av hele mitt hjerte, forstand og all min sjel, samt min neste som meg selv!”. – Hvilken rolle spiller dans i livet ditt? – Lenge hadde jeg vanskelig for å akseptere at dansen var veien videre. Jeg hadde jo opplevd noe helt nytt som gav livet en helt annen mening. Jeg ønsket å leve for å hjelpe andre, sier Heidi. – Men jeg utdannet meg som pedagog ved NDH etter ett år ved Bird College. – Min drøm for tiden er å ta med danseteam til ulike kanter av verden og spre håp. Jeg må innrømme at jeg syntes det høres luftig ut, men jeg har så vidt begynt å tro på dette lille målet mitt. Jeg ser at kunsten ikke bare inspirerer i seg selv, men også har muligheten til å samle mennesker til å gi til de som ikke har, forteller Heidi ivrig.

Julianne Lundevold Pål Mofossbakke Sondre Rasmussen Helene Sophie Rueness Vold Karen Samseth Geir Ålien

LLS (6) Sven Espeland Halsne Signe Normark Krane Kristin Pallesen-Mustikay Tom Carlos Slettebø Sindre Solheim Eivind Undheim

KRIK (19) Marthe Aanestad

Teodora Bandjur Erik Tomin Eriksen Kamilla Amanda Flenssted Runar Furre Eivind Galdal Hanna Helming Jonas Hompland Sverre J Larsen Jørgen Kalsnes Hagen Olav H. Larsen Nora Markhus Silje Metveit Tonje Mollestad Alice Nygård Kirsten Opheim Henrik Stokkeland Elin Sætervik Håkon Ø. Vikse

– Jeg har fått lov å ta med et par danseteam fra Kristen videregående skole til Europas fattigste land, Romania. I sommer opptrer vi på Skjærgårdsfestivalen under SubUrban. – Så jobben ved Ansgar Bibelskole er fullstendig en del av min drøm, avslutter Ansgarskolens ferskeste lærer. TEKST: THOMAS VÅRLID

Disippel (19) Gloriases Bastatas Julie Elvira Belaqua Lovise Brurok Hans Petter Endresen Zezag Enieva Inger Marie Haukøya Johannes Hervik Bjørn Erik Holm Andersen Ingelin Johansen Rachel Rebecca Kelland Markus Terje Kleppe Yuliia Kubova Rosella Escabusa Luna Renate Markussen Johanne Gravdahl Pedersen Gina Skretting

Ingvil Hauge Østerhus Johannes Øverland Kaleb Tekeste

Team (11) Sigbjørn Drevland Johanne H. Larsen Lars Idar Hagen Hedda Haugesten Michael L. Tettli Jan Fredrik Reiersølmoen Audrey S. Mutima Ingrid Taule Sivertsen Johan Skretting Camilla Tellefsen Heidi Østebø

MAGASINET 2017

13


STUDIETURENE: TEAMLINJA I USA 2

-årslinja på bibelskolen la studietur til USA. Turen gikk først til Minneapolis, Minnesota, hvor vi, sammen med Touchpoint/Misjonskirken Norge, besøkte Eaglebrook Church. En menighet som har vært i vekst over tid og som fortsetter å vokse. Solid undervisning, begeistring over å bo hos amerikanske familier, utflukter og nye opplevelser som corn maze og whirelyball er gode stikkord for denne delen av turen. Etter ei uke reiste vi videre til New York hvor vi traff Torben Joswig. Han viste oss en annen side av kirkelivet og tok oss med på en reise som ga grunnlag for nye tanker og refleksjoner, både om livet i New York og hjemme. Veldig verdifullt! Vi fikk også med oss musikal, fotballkamp, shopping, Time Square, frihetsgudinnen, Central Park, god mat og vi ble (nesten) eksperter på sub-wayen ;)

KRIK I BALI K

rik-klassens linjetur går til Bali hvor vi bor på KRIKs bibelskole nesten hele oppholdet. Dvs tre dager bor vi på øya Nusa Lembungan. På den flotte øya Nusa nyter vi for det meste livet og reiser på flere snorkleturer. Ellers har vi bølgesurfekurs, vi besøker en klatrepark og waterpark. En av nettene går vi på tur til toppen av en av Balis flere vulkaner og ser på soloppgangen. Så arrangerer vi også julefest for barnehjemsbarn. Hver kveld har vi gode og felleskapsbyggende samlinger der vi ber for og med hverandre og deler troshistorier.

14

MAGASINET 2017


Hvert år reiser disippel-linjen til Colombia. Her tar vi del i Misjonskirken Norge sitt arbeid. Og noe av det vi samler inn penger til og som kanskje beveger oss mest er Esperanza. Sara, som er ettåring for Misjonskirken Norge har beskrevet livet på Esperanza.

ET VAKKERT SMIL D

et er tirsdag. Jeg er på Esperanza, og barna kommer strømmende inn døra i sine fine skoleuniformer etter en lang skoledag. De er blide, lekne og sultne. En etter en kommer og gir hver av lederne en klem og kyss på kinnet, og et godt varmt smil. “Hola, Sarah!”, sier ei av jentene på 6 år og gir meg en god klem. “Hola mi amor! Hvordan har du det?”, spør jeg. Over 60 barn finner plassene sine ved bordet, mens de snakker med nabovennen og rommet fylles av liv. Midt blant alle barna som fornøyde spiser lunsjen sin, ser jeg to små sitte helt stille uten å røre maten. De må være søsken, tenker jeg. Så like. Gutten litt eldre enn jenta. Jeg går bort til dem og spør hva de heter, og hvor gamle de er. Dana er 5 og Daniel er 7, og ja, de er bror og søster. Skjørt svarer de på spørsmålene mine, og kikker forsiktig på meg. Søskenparet har akkurat begynt på Esperanza forteller de meg. “Vi kjenner ikke så mange da”, sier storebror og begynner å spise av lunsjen. Jeg hjelper Dana med å spise noen skjeer av lunsjen, og innimellom får jeg et lite smil fra henne. Et vakkert smil. Noen tenner er helt svarte, men smilet er så vakkert som bare det. Det er torsdag, og det har gått tre uker siden jeg sist var på Esperanza. Barna kommer strømmende inn døra, i sine fine

skoleuniformer etter en lang skoledag. De er blide, lekne og sultne. Barna finner plassene sine og igjen fylles rommet med liv. Jeg kikker rundt meg og blir varm i hjertet av det jeg ser. Daniel sitter og prater med en gjeng gutter på sin alder, og spiser fornøyd av maten sin. Dana sitter på et bord lenger ned med flere jenter. De ler, prater og spiser. Jeg går bort til Dana. “Hola, Dana! Så fint å se deg!”, sier jeg og hun snur seg mot meg. “Hola! Se, dette er venninna mi, hun heter Sofia!”. Resten av ettermiddagen er det en fryd å se hvordan søskenparet har funnet seg så til rette på Esperanza. De kan alle sangene, synger og danser med, følger nøye med på det lederne forteller, spiser opp hele lunsjen og leker med mange nye venner. Det er nettopp det dette arbeidet handler om. Et trygt sted hvor barn kan komme å leke, synge, danse, høre, spise og bare være barn. Det var fantastisk å se forandringen til dette søskenparet, bare over tre uker. Tenk at de kan være på Esperanza hver dag, få slike opplevelser og en slik trygghet. Slik som barn fortjener. Dette sier mye om lederne på dette stedet, arbeidet som gjøres og hvilken innflytelse det har på disse barnas liv. Takknemlig er jeg som får være med på en liten del av det. SARAH BJERK

MAGASINET 2017

15


24.mars Skien 25.mars Larvik 26.mars Gjerpen 26.mars Herøya 28.mars Trysil 29.mars Trondheim 30.mars Oslo 31.mars Gjennestad vgs 01.april Betesda 02.april Grimstad

#TIDAGERS17 OG RELEASEKONSERT Ansgar Gospel Choir var i slutten av mars på sin årlige 10-dagers turne. Denne gang gikk turen østover fra Kristiansand og opp til Trondheim. Årets turne var på mange måter unik siden vi hadde invitert med oss sangeren Olivia Cooper fra New Orleans.

O

livia er en av de viktigste kontaktene Musikklinjen ved Ansgar Bibelskole bruker på sine årlige studieturer til New Orleans. Hun er en anerkjent sanger i New Orleans og har gitt ut et par egne CD-produksjoner. I tillegg har hun turnert flere ganger i Norge med blant annet New Orleans Gospel Choir, TC Hawkins, SKRUK og Ytre Suløen Jazz ensemble.

Det ble en flott turne. Vi besøkte Skien, Gjerpen, Larvik, Oslo, Gjennestad, Trysil, Trondheim og Grimstad. I år hadde vi igjen valgt et repertoar med gospelmusikk av nyere dato. Men når vi hadde med Olivia med, ønsket hun å også ta med en del gospelklassikere. Vi hentet derfor fram låter som ”Oh Happy Day” og ”How Great Thou Art” i tillegg til nyere ting. Det ble en spennende miks hvor vi kunne glede oss over stort engasjement både fra Olivia, koret, musikerne og publikum. Det var mange gode konsert opplevelser og mange smilende fjes etter konsertene.

Tusen takk til alle som bidro for at turneen ble en fest. Det er godt å kunne lovsynge og prise Herren for det han har gjort for oss i en herlig miks av sort gospelmusikk. JOHN YNGVAR SYVERTSEN

Vi tok opp flere av konsertene som vi tok med oss hjem til Ansgar Studio. Det resulterte i en ny CD-produksjon som ble sluppet 20. Mai. Den er nå å få tak i Ansgarskolens nettbutikk, samt iTunes. Platen kan kjøpes på iTunes.

16

MAGASINET 2017


KOMPETANSE DIN MENIGHET TRENGER? LYD/LYS/SCENE-LINJEN VED BIBELSKOLEN I dagens menigheter blir det stadig mer moderne utstyr for formidling av lyd og bilde. Mange skaffer seg også lysrigg for å skape et ekstra visuelt preg til menighetslokalene. Vi treffer ofte ledere/ansatte i menigheter som opplever det utfordrende å rekruttere og lære opp medarbeider til lys- og lydproduksjon. Menighetene trenger flinke teknikere! På Lyd- lys- og scene-linjen på Ansgar bibelskole ønsker vi å utruste elevene til tjeneste i menigheten og gi dem det de trenger for å kunne være med å løfte møteproduksjonen i egen menighet. Hver uke har elevene noen timer med teori, etterfulgt av praksistimer for å teste ut og prøve det de har lært om.

Da rigges et helt lastebillass med lydutstyr, lysrigg, bildesystem og scene opp og ned én gang til dagen. Her lærer elevene seg også å bli kreative og løsningsorienterte. Det er også en stor fordel at elevene må jobbe tett opp mot elevene på musikklinjen som spiller på samlinger og lager konserter.

De får også masse trening gjennom Ansgar Gospel Choir sine turneer der de fungerer som crew for hele produksjonen.

Sindre Solheim fra Bergen går i årets klasse. Han kunne nesten ingenting om lyd, lys eller scene når han startet i høst,

men har lært masse om mye. – Jeg har hatt en god utvikling og lært masse. Nå føler jeg at jeg kan jobbe selvstendig og forstå det jeg holder på med. Han skryter også av klassemiljøet hvor han føler han kan spørre om alt og at terskelen for å stille spørsmål er lav. Til høsten skal han studere i Gjøvik. Der ønsker han å engasjere seg i en menighet og bruke det han har lært. LASSE EID BERNTSEN

MAGASINET 2017

17


FORSKNING

PUBLIKASJONER 2016 ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE

For ansatte som forsker og underviser er det viktig å formidle det vi forsker på videre både til andre forskere og til et allment interessert publikum. I tillegg får skolen inntekter for det som publiseres i bøker og tidsskrift som er godkjente som publiseringskanaler. Vårt eget tidsskrift Scandinavian Journal for Leadership and Theology er en slik godkjent publiseringskanal. I 2016 bidro våre ansatte med følgende publiseringer:

Lars Råmunddal har skrevet artikkelen ”Teologisk normativitet og menighetsutvikling : Om den teologiske normativitetens betydning for menighetsutviklende tenkning og praksis” i Scandinavian Journal for Leadership & Theology, sammen med Antonio B. da Silva.

Anne Haugland Balsnes har skrevet artikkelen “Hospitality in multicultural choral singing” i International Journal of Community Music, og sammen med Hallvard O. Mosdøl, artikkelen ”Menig­ hetens soundtrack: Hvilke verdier ligger til grunn for norske menigheters valg av gudstjenestemusikk?” i Tidsskrift for praktisk teologi.

Hildegunn Marie T. Schuff har skrevet “Supporting identity development in cross-cultural children and young people: resources, vulnerability, creativity” i FLEKS – Scandinavian Journal of Intercultural Theory and practice.

Antonio Barbosa da Silva har tre artikler i boken Traumebevisst omsorg, som er utgitt på Universitetsforlaget: ”Etikk og menneskesyn for en helhetlig traumebevisst omsorg”, ”Bruk av tvangsmidler i traumebevisst miljø­ terapi – et faglig og etisk perspektiv” og ”Miljøterapeuters reaksjoner i møte med traumatiserte pasienter”. I tillegg har han skrevet artikkelen ”Three Main Approaches to Philosophy of Religion” i Nordische Studien zur Theologie, og, sammen med Lars Råmunddal, Teologisk normativitet og menighetsutvikling: Om den teologiske normativitetens betydning for menighets­ utviklende tenkning og praksis” i Scandinavian Journal for Leadership & Theology.

Tommy Wasserman har skrevet ”The Strange Case of the Missing Adulteress” i The Periscope of the Adulteress in Contemporary Research og “Variants of Evil: The Disassociation of Jesus from Evil in the Text of the New Testament” i Wissenschaftliche Untersuchungen zum Neuen Testament 2. Reihe.

Bjørn Øyvind Fjeld har skrevet artikkelen ”Kulturrelevans og menighetsutvikling” i Scandinavian Journal for Leadership & Theology.

Bjørn Øivind Johansen har skrevet artikkelen ” The ”I” of Romans 7 and Confessions in the Dead Sea Scrolls” i Biblische Notizen Neue Folge.

18

MAGASINET 2017

Markus Zehnder har skrevet “Structural Complexity, Semantic Ambiguity, and the Question of Literary Integrity: A New Reading of Leviticus 26,14-45” i Ugarit-Verlag og “Erwägungen zur Migration im Licht des Alten Testaments” i Berliner Theologische Zeitschrift. Ingunn Folkestad Breistein har skrevet artikkelen «Statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn - et historisk riss» i Kirke og kultur.


DOKTORGRADSPROSJEKT INNENFOR DET NYE TESTAMENTE

HVORDAN KAN GUD VÆRE ALLMEKTIG NÅR MENNESKER LIDER? Cato Gulaker var inspektør på Ansgar Bibelskole fra 2007-2015. Høsten 2015 begynte han å jobbe på Ansgar Teologiske Høgskole, og startet samtidig med et doktorgradsprosjekt i Det nye testamente. Han skriver om Satans rolle i Johannes Åpenbaring.

J

ohannes Åpenbaring er en bok som gir et svar til sin samtid på hvordan tanken om Guds allmektighet og godhet kan holdes sammen med tilstedeværelsen av de helliges lidelse. Det er min oppfatning at dette budskapet er noe verden trenger å høre til alle tider så lenge det finnes lidelse i verden. Det tilfører derfor en ekstra inspirerende dimensjon til arbeidet mitt ved å få anledning til å jobbe med et så dagsaktuelt tema. Med mitt doktorgradsprosjekt ønsker jeg å avklare forholdet mellom Gud og Satan i Johannes Åpenbaring. Et av

mine hovedanliggender er å undersøke hvordan bokens gammeltestamentlige «natur» kommer til syne i dens verdensbilde. Flere av de tekstene som boken henviser til gjenspeiler et verdensbilde der alt i tilværelsen er underordnet den ene, suverene Gud. Men hva er Satans rolle i et verdensbilde der alt er underordnet Gud? Jeg ønsker å finne ut av i hvor stor grad Åpenbaringens beskrivelse av Satan innebærer om eller at han er underordnet Gud, og i hvilken grad han er underordnet Gud. AV CATO GULAKER

MAGASINET 2017

19


HOLMENKOLLSTAFETTEN Nærmere 60 løpere fullførte årets Holmenkollstafett fra menigheter i misjonskirken, kontoret i Misjonskirken Norge, ansatte ved Ansgarskolen og fra Touchpoint. – Vi opplevde gleden, latteren, spenningen, entusiasmen og konkurransen. Samtidig løfter vi blikket og er sammen om en større hensikt. Vi er et flott kollegium sammen med frivillige. Det er stort å være med på dette, sier Thomas Pedersen som er kjempefornøyd med Oslo-dagene. – For meg var høydepunktet fredag kveld med blandingen av tema rundt Holmenkollstafetten, jordbær og det seriøse, sier Bryne-pastoren og er stolt av å tilhøre Misjonskirken Norge.

Tips og jordbær Dagen før stafetten kom litt spente løpere til fra sør og vest til Oslo. 1. Humoristiske og velforberedte var Alex Olafsen, Jarand 20

MAGASINET 2017

Millett og Anette Aas Pedersen da de serverte løperne detaljerte råd om ernæring, advarsel mot doping og adekvat innføring i moderne vekslingsteknikk. Lagpresentasjonene økte konkurranseinstinktet, og det var særlig høye forventninger til Ansgarskolen som hadde filmet forberedelsene med egen treningsinstruktør.

Slipp pinnen! Kjell Birkeland holdt en inspirerende appell om å fullføre løpet, og trakk gode paralleller mellom det å løpe stafett og oppdraget vi har med å gi evangeliet videre.

– Det er ikke nok at du fullfører din etappe, for stafettpinnen må komme helt til mål, ellers teller ikke innsatsen for noen på laget. Det er også viktig å slippe pinnen når neste løper skal overta. Dessuten løper vi i fellesskap, ikke bare etter hverandre, sa Kjell.

Hold ut Femten etapper i Oslos gater og parker ble gjennomført med høy puls og melkesyre. Trikkeskinner og Vigeland-figurer ble passert med bare en tanke i hode: hold ut så pinnen kommer fram til neste løper! – Etter halvannen kilometer gjennom Frognerparken, i mylderet av mennes-


MISJONSKIRKENYTT

ker, var det en stor lettelse å få øye på pastor Maria Morfjord for neste etappe. Hun hadde energien som skulle til for å få pinnen videre, kommenterte generalsekretær Øyvind Haraldseid som løp den en etappe for pastorene.

VEILEDNINGSPROGRAMMET BASECAMP

Stiller opp igjen – Jeg er utrolig stolt av laget, sier Thomas J. Vårlid som ledet laget fra Ansgarskolen – Vi gikk nok litt høyt med at vi skulle vinne, men det var med vilje, vi tok nok stafetten som en grei søndagstur. – Vi lo og koste oss virkelig gjennom hele helgen. Vårt fokus med reisen var hovedsakelig teambuilding, da vi hadde med oss både helt nyansatte til de som har jobbet hos oss i flere tiår, sier Thomas og varsler at de neste år stiller med to lag og skal slå alle. Etter løpet var det samling for alle løperne våre med kåring av beste lag, utdeling av medaljer og overrekkelse av vandrepokal til Touchpoint Oslo!

Resultatene i sin klasse: Touchpoint: 12. plass, tid 1:18:32. Pastor/stab: 21. plass, tid 1:20:18. Ansgarskolen: 26. plass, tid 1:22:17. Menighetsplantere: 33. plass, tid 1:24:46.

#fullførløpet TEKST: TROND FILBERG

Misjonskirken Norge har laget et helt nytt veiledningsprogram for nye menighetsarbeidere og pastorer. Programmet kalles «Basecamp», og Ansgarskolen er utfordret til å bidra. – Vi har sett et behov for å skape et miljø for refleksjon og utvikling, slik at nye menighetsarbeidere kan få en god start på tjenesten. Mange har en teoretisk utdannelse i bunn, men i hverdagen kan det være vanskelig å vite i hvilke ende man skal begynne, sier Torben M. Joswig som er leder i Nasjonal avdeling. Veiledningsprogrammet består av fire

moduler med oppstart i september og siste modul i april 2019. Hovedtemaene i modulene er «Åndelig fordypning», «Kirkens oppdrag», «Menighetsledelse» og «Menigheten og samfunnet». Det blir tatt opp emner som ledelse, forhold mellom pastor og styreleder, arbeidsrammer og økonomi, åndelig fordypning, kall, tjeneste og oppdrag, samt hvordan forholde seg til samfunnet. Mellom hver modul er det et mentorprogram, hvor man knyttes til en pastor som følger opp deltakeren. TEKST: RACHEL E. OLSEN FOTO: ARNFINN NYLAND

mknu.no/basecamp

Vi har nye hjemmesider!

Norge sMisjonnsk- irken Norge Misjo kirken

mknu.no mknu.no

• Satsingsområder • Prosjektbeskrivelser • Nyheter og blogger • Kalender • Finn misjonskirke • Ressursbank

– og Ung! – og Ung!

MAGASINET 2017

21


SPENNENDE GJESTER PÅ Også denne våren har vi hatt flere spennende eksterne gjester på Gerdas kafe.

9.

februar hadde vi besøk av Karl Oluf Wennerberg som siden 2009 har vært trommeslager for AHA. Han har også spilt med Secret Garden, samt spilt på plater med artister som Sigvart Dagsland, Sissel Kyrkjebø og Oslo Gospel Choir. Karl Oluf ble intervjuet av studiekoordinator i musikk Hege Bjørnestøl Beckmann. Han fortalte om hvor viktig troen var for ham, og hvordan han hadde startet som trommeslager i Vennesla Frikirke. Han hadde tidlig satt seg et mål om å bli en god trommeslager, og hadde lagt mye tid ned i øvingen. Han fortalte

22

MAGASINET 2017

om at han var åpen for å snakke om troen og meningen med livet i møte med de mennesker han treffer i forbindelse med turneer og konserter. Etter intervjuet fikk noen av musikkstudentene delta på en øvingssesjon sammen med Wennerberg.

Vi hadde besøk av Kjell Markset, grunnleggeren av Kristen Idrettskontakt (KRIK) 23. mars. Kjell Markset fortalte oss at det var få kristne idrettsutøvere i hans ungdom, og at han hadde ønsket å bygge fellesskap for kristne som ønsket å drive idrett. For de som kjenner KRIK i dag er det kanskje vanskelig å forstå at det har vært utfordrende for tidligere generasjoner å kombinere tro og idrettsutøvelse. Det var inspirerende å høre gründeren

Markset beskrive utviklingen fra den gangen arkivet til KRIK befant seg i en skoeske på rommet hjemme, og frem til i dag da KRIK er blitt en anerkjent organisasjon som mange unge kjenner. Vi er stolte av å være en del av dette arbeidet og over at vi har en KRIK-linje på Ansgarskolen som linjeleder Grethe Fredvik leder på en utmerket måte. 30. mars hadde vi besøk av Willy Ludvigsen som er leder av Missionary Aviation Fellowship (MAF). Dette er en organisasjon som sørger for at tradisjonelle misjons- og hjelpeorganisasjoner når isolerte mennesker som ellers ikke ville fått hjelp. MAF flyr ut leger, helsepersonell, misjonærer og nødhjelp, og flyr syke mennesker til sykehus. Willy Ludvigsen


fortalte en spennende historie om hvordan han som ung gutt i 1974 opplevde at hans far forsvant på et flyoppdrag mens familien jobbet som misjonærer i Kongo. Moren ble alene igjen med barna, og det skulle ta 29 år før Willy og brødrene fant flyvraket igjen langt inne i Kongos jungel. Willy fortalte at han hadde beholdt gudstroen gjennom alt dette, og at hans hjerte fortsatt brenner for de menneskene han vokste opp sammen med i Kongo. Vi som fikk høre Willy ble berørt av historien han fortalte, og av hans engasjement for å gjøre noe med den lidelse og krevende livssituasjon så mange mennesker i Kongo og andre land fortsatt lever under.

20. april hadde vi besøk av Venneslas ordfører Torhild Bransdal. Hun har vært

ordfører siden 1999, og er Norges lengstsittende kvinnelige ordfører. Hun fortalte om sin utvikling fra ung kvinne som hadde blitt opplært til å være tilbakeholden og ikke stikke seg frem og til vervet som politiker og etter hvert ordfører. Torhild Bransdal sa at hun hadde et engasjement for de svakeste i samfunnet, de som ikke selv kan kjempe sin sak. Hun sa også at hun som ung hadde opplevd å bli mobbet og holdt utenfor, men at hun hadde blitt sett og utfordret av folk som hadde tro på henne. Bransdal utfordret studentene og elevene til å tørre å si ja, og til å legge bak seg det som ikke hadde gått så bra, og stå på videre. Vi som hørte på ble slått av hvor alminnelig og folkelig ordføreren var, og av at hun hadde gått en vei som også kunne inspirere oss andre. I tillegg til de eksterne gjestene har vi også hatt elever, studenter og ansatte som har deltatt på Gerdas kafe. Kantina er som regel ganske full når Gerdas vafler serveres, og når vi får et møte med mennesker som deler med oss hva troen betyr for dem. De siste årene har vi fått en god del studenter som søker til våre musikkstudier og psykologistudier selv om de ikke

GERDAS KAFÉ

– et møtested mellom tro & tanke Gerda Karijord var den første kvinnelige pastor i Norge (for Narvik Misjonskirke i 1915-17), hun drev fiskerihjem (inkludert kafé) i Kabelvåg og Vardø, og hun fikk bla. Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats.

bekjenner seg til den kristne tro. Gerdas kafe er et tilbud for de som er nysgjerrige på hva troen kan bety i hverdagslivet, og hvordan troen kan skape engasjement for medmennesker og for samfunnet. Vi ønsker at studentene skal bli utfordret både når det gjelder tro og tanke, slik at gudstroen kan vokse og være sterk nok til å møte livet slik det faktisk er, ikke bare slik vi ønsker at det skulle være. AV INGUNN FOLKESTAD BREISTEIN

MAGASINET 2017

23


/ansgarhogskole @ansgarhogskole

Utdanning

VED SIDEN AV JOBB I MENIGHET/KIRKE? Vi har deltidsstudium i teologi, ledelse og menighetsutvikling (bachelor og mastergrad) med søknadsfrist helt frem til skolestart. Les mer og søk på ansgarhogskole.no/deltid

– Kristiansand I samarbeide med:

www.ansgarhogskole.no

24

MAGASINET 2017


BLOGGEN

Migrasjon og menighetsliv Verden blir stadig mer knyttet sammen. Den bølgen vi ser av migrasjon er en del av den samme globaliseringsbølgen. Spiller globaliseringen en rolle for kristen misjon og norsk menighetsliv? I dag er representanter for såkalte «lukkede land» for kristen misjon våre naboer i lokalmiljøet. Såkalte «non-residential missionaries» kan reise til utilgjengelige områder jevnlig på turistvisum. Mennesker som konverterer til kristen tro har egne «chatterom» på nettet som tjener som «menighet» når ordinær gudstjenestefeiring er for farlig. I 2010 var over halvparten av immigrantene til Norden kristne. Tallet på muslimer har trolig økt etter at krigen i Syria begynte, men fortsatt er en meget høy prosentdel kristne. Derfor går flere innvandrere til kirken en vanlig søndag i Oslo, enn nordmenn. I løpet av de senere årene er det vokst fram tusener av migrantmenigheter på det europeiske kontinentet, også her i landet. Disse menighetene tar vare på kultur og språk, bevarer mennesker i troen og kan tjene som trygge springbrett for integrering i den norske majoritetskulturen. De kan selvsagt også

være et integreringshinder. Mange av de burmesiske menighetene som er blitt en del av Det norske baptistsamfunnet opplever begge deler. Noen av de største menighetene i dagens Europa er grunnlagt av afrikanske immigranter. Det beste eksemplet er Europas største menighet: «The Embassy of God» i Kiev i Ukraina. Den er grunnlagt av Sunday Adelaja fra Nigeria og er blitt en internasjonal megakirke. Kirkehistoriker Philip Jenkins mener at innvandring er en nøkkel til kristendommens fremtid i Europa. Internasjonale multikulturelle menigheter med engelsk som hovedspråk vokser fram også i Norge. Globaliseringen skaper også «tapere». Ulikhetene mellom rike og fattige synes å øke i alle deler av verden. Den beinharde kapitalismen skaper store kriminelle nettverk som utnytter sårbare mennesker. Såkalt trafficking, en moderne form for slaveri, er langt mer utbredt enn vi liker å tro. 12.3 millioner mennesker er involvert i ulike former for tvangsarbeid og 1.2 millioner barn blir solgt hvert år! Verdens urfolk er også ekstra sårbare i denne prosessen. Globaliseringen gir derfor den kristne menigheten mange muligheter og oppgaver av både forkynnende og diakonal art. Migrasjon som begrep er ikke fremmed eller nytt for bibelen. Troens far, Abraham, var en migrant. Apostelgjerningene viser

at den kristne menigheten helt fra starten var tospråklig og flerkulturell. Petersbrevene er skrevet til mennesker som bor som fremmede spredt omkring og det nye Gudsfolket blir definert som «fremmede og utlendinger» i denne verden. De fremmede blant oss, bør ikke bare være gjenstand for vår diakonale omsorg, men hjelpe oss til å kjenne at vi hører sammen og er ett i Kristus. Erfaringen med å være fremmed kan lære oss lokalkjente hva det dypest sett vil si å være en kristen og en menighet i denne verden: å være en pilegrim undervegs til vårt «rette» fedreland. Her på jorden kjenner alle på et visst ubehag og fremmedhet med hensyn til kulturen som omgir oss. Sammen ser vi fram til den dagen da alt skal være harmonisk knyttet sammen og ha ett midtpunkt: Han som sitter på tronen og Lammet (Åp. 7). INGRID ESKILT

De fremmede ” blant oss, bør hjelpe

oss til å kjenne at vi hører sammen og er ett i Kristus. Les flere blogger på ansgarforskning.no/ MAGASINET 2017

25


PASTOR,

INSPIRERENDE YRKE? – Marius Hodne, hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? – Ettersom jeg bare har hatt en deltidsstilling i menighet er det litt vanskelig å skulle beskrive en vanlig arbeidsdag for de som jobber med dette på fulltid. Jeg gleder meg til å se mer av det når jeg skal jobbe i en større stilling til høsten. Men jeg kan si at arbeidsdagen består av veldig mye mer enn det folk gjerne tenker. Jeg kan huske at jeg for mange år tilbake tenkte det måtte være veldig behagelig å være ungdomspastor. Inntrykket mitt var at man som ungdomspastor bare kom på ungdomsmøte i helgen, og kanskje konfirmantundervisning i uken. Etter hvert har jeg fått erfare at det legges ned veldig mye mer arbeid enn det. Det er mye forberedelser, og du har ansvar for mange mennesker. Det er en krevende jobb, men det er verdt det harde arbeidet også.

– Hvordan er det å kombinere jobb og studier? – Jeg har kombinert jobb og studier i tre år, og det fungerer rimelig bra. Jeg an26

MAGASINET 2017

befaler sterkt å ha en tjeneste i menighet ved siden av teologistudiene. Jeg tror man har et lite handicap om man kommer ut som pastor etter teologistudiene uten å ha tjenesteerfaring fra menighet. Det er en god kombinasjon å ha med tanke på læringsutbytte. Samtidig er det viktig å finne en god balanse mellom studier, jobb og hvile. For meg har det vært utfordrende å ikke jobbe for mye, og det har til tider gått utover både studier og hvile. Men dersom man klarer å finne en god balanse tror jeg det er en fordel å kunne stå i tjeneste samtidig som man studerer.

– Hvem er heltene dine og hvorfor? – Hmm… Heltene mine… Det var et vanskelig spørsmål, kanskje mest av alt fordi det er så mange jeg ser opp til. Jeg tror det er veldig viktig å la seg inspirere av de som har gått veien før deg, og jeg har stor tro på å spørre om råd. På lokalt plan ser jeg ser jeg veldig opp til pastorene som står over meg i Randesund; Jarle Råmunddal og Roy Elling Foss. Johnny Omdal som var min ungdomspastor har

betydd veldig mye for meg og min tjeneste. Mange av lærerne på Ansgarskolen har også vært en inspirasjon gjennom studiene. Ellers lar jeg meg stadig inspirere av personer som Craig Groeschel, Øystein Gjerme, Andy Stanly, Bill Hybels og Brian Houston gjennom deres bøker og undervisning på nett.

– Hvorfor har du valgt de veiene du har? – Det er mulig det er et litt kjedelig svar, men veiene har blitt litt til mens jeg har gått. Jeg har nok aldri opplevd en stor og spektakulær kallsopplevelse. Derimot opplever jeg at Gud har ledet meg hele veien, også ganske tydelig ved enkelt anledninger. Kallet til tjeneste har modnet frem over lengre tid, og det er enklere å se i ettertid hvordan Gud har jobbet. Det var først mens jeg var på DTS med Ungdom i Oppdrag at det ble mer klart hva jeg skulle. I tiden på DTS er det mange som kjenner en lyst til å dra ut i misjonene, mens jeg mer og mer følte meg ledet mot Norge og en tjeneste der. Da


Å få være med å disippelgjøre er kanskje det jeg syntes er mest spennende. Å få se unge mennesker ta nye skritt i sin vandring med Jesus gir meg enorm glede.

disippeltreningsskolen var ferdig var det mange tilbud om å fortsette i UIO, men jeg opplevde at Gud ledet hjem til Norge, der jeg etter hvert fikk tilbud om å jobbe sammen med Johnny Omdal i Randesund Misjonskirke. I det opplevde jeg meg også ledet mot Ansgarskolen hvor jeg begynte på teologistudiet.

– Planen din var en helt annen enn å jobbe i menighet, kan du si noe om den prosessen? – Det er riktig at jeg ikke har hatt en fulltidstjeneste i tankene hele livet. Jeg har vært heldig som er satt sammen slik at skolearbeid alltid har gått greit. Ettersom skoleresultatene begynte å komme, kom også det jeg opplevde som et lite press fra omgivelsene om å ”skulle bli noe stort”. Og når skolen skulle fortelle meg hva dette store var, så var ikke pastor ett av de yrkene. Jeg må innrømme at jeg tidligere ikke helt så viktigheten av pastorer. Men som nevnt tidligere tror jeg det var noe som Gud lot modne frem over tid. Fra 1721 årsalderen skjedde det mye i min rela-

sjon med Jesus som virkelig endret mine perspektiver. På mange måter føler jeg Gud gjennomførte en skikkelig hjertevask av unge Marius. Etter det har jeg ikke vært i tvil: Jeg ønsker å tjene Gud resten av mitt liv. Selv om jeg ikke vet hvordan det vil se ut enda. Jeg skal forsøke å være der Gud ønsker å ha meg.

forvandles som en konsekvens av det. Å få være med å disippelgjøre er kanskje det jeg syntes er mest spennende. Det å få se unge mennesker ta nye skritt i sin vandring med Jesus gir meg enorm glede. Det er en ære å hjelpe dem å se ”gullet” i seg selv, og forløse dem ut i tjeneste.

– Hva er positivt med menighet?

– Haha… Om du er opptatt av frynsegoder tror jeg du skal se etter et annet yrke. Du blir ikke rik på penger av å være pastor, men du blir rik på opplevelser, relasjoner og erfaringer. Om det skulle være noen frynsegoder må det være at du er heldig som får tjene Gud på heltid. Det er et privilegium. Mulig du får være med på noe flere konferanser og slikt, det kan være en frynsegode evt.

– Skal jeg være ærlig har jeg kjempet litt med dette spørsmålet i noen år nå. Jeg elsker menighet, men har på mange måter hatt vanskelig for å se viktigheten av hva vi gjør. Jeg har mange ganger de siste årene spurt meg selv om hvorfor jeg ikke gjør noe annet. Jeg har tenkt flere ganger på om ikke muligheten for å dele Jesus hadde vært større om jeg valgt en vanlig jobb, utenfor kirken. Av en eller annen grunn har jeg tenkt at jeg da hadde hatt større innflytelse. Og jeg tror det er noe sant i det, alle må ikke bli pastorer, vi trenger disipler i alle yrker. Derimot har Bill Hybels sin kjente setning: ”Den lokale menighet er verdens håp” blitt en viktig åpenbaring for meg. Det er få, om noen, institusjon eller organisasjon som har større potensiale her i verden. Det er ikke nødvendigvis alltid menigheten lever opp til sitt potensiale, men det er der. Er du politiker kan du endre noen av ”spillereglene” for livet i samfunnet, men menigheten er betrodd evangeliet om Jesus, og det er det eneste som virkelig kan forandre menneskets hjerte og liv. Nettopp derfor er menigheten så uhyre viktig, på bakgrunn av hva den er betrodd. Det betyr ikke at andre oppgaver og tjenester ikke er viktig, men vi må ha tro på menighetens potensiale.

– Hva syns du er det beste med å jobbe som pastor? – Det beste med jobben som ungdomspastor/ungdomsarbeider er å se unge mennesker møte Jesus. Jeg elsker å se når Gud møter unge mennesker og deres liv

– Har det noen frynsegoder?

– Hva er dine råd til personer som vil begynne som pastor? – Det beste rådet jeg kan gi er å tørre å være ydmyk og lærevillig. Spør de du ser opp til om råd og lær av de som har gått veien før deg. Å være selvgod er vel sjeldent en god ting, men hvertfall ikke som pastor. Tørr å innrømme at du har mye å lære, og ta til deg alt du kan av erfaring og kunnskap. Ikke sikkert jeg er det beste forbildet når det kommer til dette, men jeg ser virkelig viktigheten av det, og forsøker å prioritere det i eget liv. Jeg kan også varmt anbefale teologistudiet på Ansgarskolen for alle som kan tenke seg å stå i en slik tjeneste. Selv om det ikke nødvendigvis er alt du kan anvende direkte, gir det en tyngde jeg aldri ville vært foruten. Det har gitt meg et større, mer reflektert og nyansert perspektiv. Ellers er det viktig å understreke viktigheten av det personlige livet med Jesus. Selv om det kan være utforende med det personlige andaktslivet, er det noe man aldri må gi opp. La tjenesten flyte ut av et nært felleskap med Gud selv, ikke bare la han bli en arbeidsgiver. •

MAGASINET 2017

27


ANNE HAUGLAND BALSNES:

EN FERSK PROFESSOR SYNGER UT Hun er opptatt av hvordan musikk gjør oss godt, og forsker videre for å gjøre verden til et litt bedre sted. Møt Ansgarskolens nyeste professor, Anne Haugland Balsnes. Ansgar Teologiske Høgskole har som første utdanningsinstitusjon på Sørlandet fått en kvinnelig professor i musikk. I tillegg til teologi kan du studere både psykologi og musikk ved skolen. Vi tok en prat med Anne Haugland Balsnes som fikk godkjent sin professortittel i starten av desember. – Anne, eller professor Anne, hva er det med musikk som du finner helt spesielt? – Musikk er et helt spesielt språk som når inn dit ordene ikke rekker til. Vi vet at musikk har stor betydning i mange menneskers liv, ikke minst fordi den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å omgi seg med musikk hvor enn man er. – Så du hører mye på musikk? – Alt for lite! Tiden strekker ikke til. I forskningen min er jeg er nok mest opptatt av den musikken vi ”lager” selv. Jeg tror det å drive med sang og musikk, altså ikke bare lytte til ferdiginnspilt musikk, har potensiale til å være en særlig ressurs i menneskers liv. Men selvsagt kan også lytting være viktig.

28

MAGASINET 2017

– Du snakker ofte om ”kor på resept”, hvorfor? – Grunnen er rett og slett at korsang er en måte å musisere på som er tilgjengelig for alle. Siden sangstemmen er en del av kroppen vår, er det et instrument alle har og kan lære å bruke. Å synge i kor gir mange gode opplevelser, fysisk og psykisk velvære, utvikling og mestring, sosiale kontakter og noe å se frem mot. Derfor mener jeg at kor burde være på blå resept, svarer Anne. – Når du synger i kor er du en del av et sosialt felleskap som har et felles mål. Og det kan være en effektiv medisin mot depresjon, isolasjon og ensomhet. Hun formulerer det slik: Korsang er et kostnadseffektivt tiltak som gir helhetlige helseeffekter helt uten bivirkninger. Hun påpeker også at det ikke er noen automatikk i dette. – Det er viktig at koret har et repertoar og nivå som matcher deg, med en god korleder og et inkluderende miljø. Alle kor passer ikke for alle, men det finnes et kor for alle, sier Anne.

Anne, som også er forskningsleder ved Ansgar Teologiske Høgskole, er naturligvis svært opptatt av forskning. – Vi trenger å finne ut mer om verden og menneskene for å kunne skape en bedre fremtid! Forskning fører på mange måter verden fremover. Når det er sagt, er det ikke slik at all forskning oppleves like nyttig. Men hvert lille forskningsbidrag er en brikke i det store puslespillet. Anne kan røpe at også hennes neste forskningsprosjekt omhandler kor. – Det er et nordisk samarbeidsprosjekt som skal undersøke korlederutdanningene i Norden. Målet er å bidra til at utdanningene blir flere og bedre, slik at det kan utdannes flere korledere til forskjellige typer kor. Nå inntar Anne sommeren, denne gang som professor. Men hun legger forskningen til side i ferien for å nyte tid sammen med venner og familie, og være ute i naturen, noe hun også setter stor pris på. Ansgarskolen gratulerer Anne Haugland Balsnes med opprykket til professor! TEKST: THOMAS VÅRLID


NYTT FRA ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE AV INGUNN FOLKESTAD BREISTEIN

Korsang er et kostnadseffektivt tiltak som gir helhetlige helseeffekter helt uten bivirkninger.

NY AVTALE MED MF OM OVERGANG TIL PRESTESTUDIET

VID har flere fagfelt og forskningsfelt hvor vi kommer til å ha glede og nytte av samarbeid, blant annet når det gjelder feltet psykologi og helse, musikk og helse og teologi og helse, samt innenfor våre teologistudier og interkulturell forståelse. Vi ser frem til et god og tjenlig samarbeid for begge skoler!

Ansgar teologiske høgskole har i mange år hatt studenter som ønsker å utdanne seg til prestetjeneste i Den norske kirke, og skolen har i den sammenheng også hatt kontakt med Bispedømmekontoret for Agder og Telemark. Den nye revisjonen vil gjøre det enklere for våre bachelor og masterstudenter å gå videre til en cand.theol. grad. Det teologiske menighetsfakultet og Ansgarskolen har utarbeidet en overgangsordning som sikrer en mest mulig sømløs overgang mellom institusjonene og utdanningsprogrammene. Det innebærer at studentene med en godkjent master fra Ansgarskolen (fem år) kan ta ett år tillegg på MF for å oppnå cand. theol.graden (seks år).

RÅD FOR ARBEIDSLIVET

Master i ledelse og menighetsutvikling ved høgskolen har siden 2013 vært et samarbeid med Örebro Teologiska Högskola og Høgskolen for Ledelse og Teologi. Masteren har i løpet av våren 2017 gjennomgått en revisjon for å styrke studieprogrammet ytterligere. En av fordelene med denne revisjonen er at man nå kan ta store deler av presteutdanningen på Sørlandet.

SAMARBEID MED VID VITENSKAPELIGE HØGSKOLE Ansgar Teologiske Høgskole har inngått en samarbeidsavtale med VID vitenskapelige høgskole om forskning og undervisning. VID er en sammenslåing av de tidligere høgskolene Misjonshøgskolen i Stavanger, Høgskolen Betanien, Haraldsplass diakonale høyskole og Diakonhjemmet Høgskole. Ansgar og

Styret oppnevnte på sitt styremøte 14. mars 2017 et Råd for arbeidslivet, med følgende medlemmer: • Frode Gallefoss, forskningssjef på Sørlandet Sykehus HF • Øyvind Haraldseid, generalsekretær for Misjonskirken Norge • Kurt Mosvold, Mosvold & co. • Ingunn Nesje, økonomidirektør Voss Water • Kirsten Tungland, organisasjonssjef i Kilden teater- og konserthus Hensikten med et slikt råd som høyskolen er pålagt å ha, er at medlemmene skal gi innspill til høgskolen om hvordan våre studier kan bli enda mer relevante for arbeidslivet, og de skal også gi oss råd i forhold til å skaffe praksisplasser til våre studenter i musikk, psykologi og teologi. Vi er glade for å ha fått med oss så mange dyktige mennesker som hver på sitt område kan tilføre høgskolen kompetanse og hjelpe oss til å være et enda bedre studiested for våre studenter. Vi driver både studier og forskning innenfor musikk og helse, religion og helse og psykologi og helse. Derfor er vi glade for å ha fått både Frode Gallefoss og Kirsten Tungland med i rådet. Ingunn Nesje har tidligere jobbet med mikrofinans i Misjonsalliansen, og både hun og Øyvind Haraldseid er ressurser i forhold til våre studier og forskning innenfor teologi, misjon og interkulturell forståelse. Kurt Mosvold har et bredt kontaktnett innenfor næringslivet i Kristiansand, og vi tror han vil gi oss viktige innspill både i forhold til praksisplasser og relevans for arbeidslivet. MAGASINET 2017

29


TAKK TIL VÅRE STØTTESPILLERE!

PANTONE 281C

30

MAGASINET 2017

GULL


Hva har Ansgarskolen, Misjonskirken Norge og UNG, Israelsmisjonen, Opplysningsvesenets fond, Norea mediemisjon, og en rekke misjonskirker og andre menigheter rundt om i landet, til felles? (De har fått formgivning fra Ravnbø design.) Kontakt Morten Ravnbø på 91 73 73 56 eller se www.ravnbo.com for å vite mer.

GRAFISK DESIGN • LOGO / BRANDING • WEBDESIGN • ILLUSTRASJON

MAGASINET 2017

31


Retur: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand

Mer enn skole... Ansgarskolen utdanner ledere for fremtidens menighet og misjonsarbeid, skole og samfunn. Skolen mottar årlig støtte fra staten til drift av bibel- og høgskole. Men vårt ønske er å gi elever og studenter mer enn undervisning. Vi ønsker å etablere gode sosiale tiltak, vi ønsker å se den enkelte, og gi tilbud om veiledning og støtte fra studentpastor og lærer når behovene er der.

For å oppnå dette trenger Ansgarskolen flere

STØTTESPILLERE Først av alt trenger vi forbedere og gode ambassadører som omtaler skolen positivt. Skolen har allerede mange trofaste givere, både private og fra næringslivet, som fast sender oss små og store beløp. Men siden vi har ambisjoner om å øke vårt tilbud til nåværende og fremtidige elever og studenter, trenger vi enda flere støttespillere. Støttespillere som deg. Vi trenger givere som ser viktigheten av at unge mennesker får en utdanning med utgangspunkt i kristen tenkning og etikk. Derfor utfordrer vi deg til å bli en støttespiller for Ansgarskolen. Visste du at skattefrie gaver gitt til Ansgar Teologiske Høgskole kan gis i tillegg til skattefrie gaver som gis til kirkesamfunn og organisasjoner? Gave til høgskoler som driver forskningsvirksomhet gir skattefradrag for inntil 10 % av nettoinntekt. Ansgarskolen eies av Misjonskirken Norge, og vi kan dermed trygt anbefale og forsikre våre givere om at gave til skolen vil komme elev/studentene til gode. Det er nå enda enklere å gi skattefri gave. Du har 3 valgmuligheter: • på vedlagte giro som ligger i bladet • ved å sende gave på SMS • via VIPPS Se for øvrig info på side 3. Tusen takk for støtten til Ansgarskolen!

INGUNN FOLKESTAD BREISTEIN, REKTOR

32

Gi din gave via:

• VIPPS • SMS • Giro

Ansgarmagasinet 1/2017  

Ansgarmagasinet er Ansgar høgskole og Ansgar bibelskole sitt egenproduserte magasin. Mer artikler om skolen, skolens forskning og aktivitet...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you