Ansgarmagasinet 2/2016

M AGA S I NE T

2-2016

ÅRG. 31

GERDAS KAFÉ • DELTIDSSTUDIET • FRA VETTAKOLLEN TIL KRISTIANSAND •

Foto: Eva-Marie Johnsen

TILBUD

på overnattin g Ansgar sommerhotell

MAGASINET 2016

1

TRENGER VI ANSGARSKOLEN? Det er gått tre år siden Ansgarskolen feiret sitt 100-årsjubileum.

Trenger vi skolen fortsatt i dag? Jeg tror det er større behov for Ansgarskolen enn noen gang. Det er blitt tydeligere enn noen gang før at undervisning om den kristne tro er foreldrenes og menighetenes ansvar. Mange barn og unge har aldri fått en systematisk undervisning om den kristne tro ut fra Bibelen.

Det gjør vi noe med på Ansgar Bibelskole – her får ungdommer en mulighet til å lære masse om Bibelen og den kristne tro. Denne undervisningen kombineres med praksis og aktiviteter innenfor musikk, idrett eller disippelskap. Et år på Ansgar Bibelskole gir et supert utgangspunkt for videre studier, og et år på studenthjemmet gir en myk overgang fra livet med familien hjemme til studentlivet.

Vi tok imot rekordmange studenter ved Ansgar Teologiske Høgskole denne høsten.

Per 1. oktober talte studentflokken 252. Spesielt gledelig var det at vi hadde økt søknad til teologistudiene. Hvis Misjonskirken Norges visjoner for Vekst 2020 skal bli en realitet, trengs det mange pastorer og menighetsarbeidere som kan jobbe i nye og etablerte menigheter. Vi har god søknad også til vår bachelorgrad i kulturpsykologi, samt til musikkstudiene (musikk og helse, samt musikkteknologi). Har du lyst til å jobbe med flyktninger, bistand eller misjon? Da er en bachelorgrad i interkulturell forståelse noe for deg.

Vi har laget en oversikt over alle ansatte på Ansgarskolen, både bibelskolen, høgskolen og administrasjonen. Vi vil gjerne vise deg alle de flotte medarbeiderne som hver dag gir mye av seg selv og av sin kunnskap for at både elevene og studentene skal kunne få best mulig utbytte av tiden de er her på skolen.

Denne høsten har vi prøvd ut nye tidspunkt for andakt – den holdes nå i tilknytning til lunsjen. Nytt denne høsten er også Gerdas kafé – et møtested for tro og tanke.

Gerdas kafé er oppkalt etter Gerda Karijord som var Norges og Misjonsforbundets første kvinnelige pastor fra 1915. På Gerdas kafe inviterer vi spennende gjester til samtale om hva kristentroen betyr for dem i deres arbeid og i deres livserfaring.

Hvis du er på skolen en torsdag, stikk gjerne innom på Gerdas kafe og nyt Gerdas vafler!

På Ansgarskolen følger vi Pippis motto: «Dette har jeg ikke prøvd før, så det klarer jeg sikkert!» Vi stilles overfor stadig nye krav om å levere kvalitet i utdanningen vår. Det er en utfordring vi gjerne tar imot. Samtidig er det krevende å drive en liten skole når vi sammenlignes med de store offentlige institusjonene som har høyere finansiering enn oss. Derfor er vi avhengig også av private gaver.

Du kan lese mer om hvordan du kan gi lenger ut i bladet. Vi er glad for alle som støtter oss med forbønn og med gaver. Bare slik kan vi leve opp til vårt motto om å være «mer enn skole»!

Ingunn Folkestad Breistein Rektor

2

MAGASINET 2016

6 Rektor Ingunn Breistein i samtale med Magne Raundalen under Gerdas kafé

ENGASJEMENT OG GIVERGLEDE 4 GERDAS KAFÉ 6 BIBELENS BETYDNING FOR LIVET 10 ANSGAR SOMMERHOTELL 11 FRA VETTAKOLLEN TIL KRISTIANSAND 14 MARKUS HAR FLYTTET 16 DR. LAM OG MINNET AV ANNIE 18 REKORDÅR PÅ HØGSKOLEN 22 ALLE KIRKER ENDRES 23 NYTT NAVN: MISJONSKIRKEN NORGE 24 DELTIDSSTUDIE I PRAKTISK TEOLOGI 25 MØT HANNA TRÆEN 26

Stream = Små bildeglimt fra livet på skolen.

SKATTEFRI GAVE! MAGASINET UTGIVER: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand.

TELEFON: 38 10 65 00 E-POST: post@ansgarskolen.no WWW.ansgarskolen.no WWW.ansgarhogskole.no ANSVARLIG REDAKTØR: Ingunn F. Breistein REDAKTØR: Thomas Vårlid E-POST: vaarlid@ansgarskolen.no REDAKSJONEN: Thomas Vårlid, Hildegunn Schuff og Ingunn Breistein.

DESIGN: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] TRYKK: Synkron Media OPPLAG: 5000 Bladet distribueres gratis.

Gi en gave til Ansgar Teologiske Høgskole og få skattefritak for beløpet. Dette kommer inn under gaver til vitenskapelig forskning. Ordningen er uavhengig om du i tillegg gir til frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen.

Privatpersoner kan gi inntil 10 % av personinntekt, for foretak er det 10% av overskudd, og få skattefritak for hele beløpet.

1) Gi en gave via , på #75023.

Merk gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer.

SØKNADSINFORMASJON Ansgar Bibelskole Søknader mottas fortløpende så lenge det er ledige plasser.

Se ansgarskolen.no.

Ansgar Teologiske Høgskole Ordinær søknadsfrist 15. april.

Ledige studieplasser legges ut 19. juli på samordnaopptak.no

2) Gi en gave via SMS: Send Ansgar (beløp, opptil kr 500,-) til 2468. Du kan naturligvis gi via SMS flere ganger. Registreres som skattefri gave.

Følg oss på facebook! Sjekk: /ansgarskolen (bibelskolen) /ansgarhogskole

3) Gi på vedlagte giro, kontonr. 3000.19.17044

Følg oss på Instagram! Sjekk: @ansgarhogskole og @ansgarbibelskole

4) Gi fast til skolen: Ta kontakt med oss på 38 10 65 00 eller post@ansgarskolen.no

3

Kurt Mosvold, her utenfor Sør Arena som er hjemmebanen til fotballlaget Start.

(Bilde fra Aftenposten).

KURT MOSVOLD:

ENGASJEMENT OG GIVERGLEDE – Hva er din motivasjon for å være engasjert og bidra til menigheter, bistand og idrett?

– Det henger sammen med min oppvekst, og det hjemmet jeg har vokst opp i.

En sentral del av den kristne tro er å gi av det man har. Jeg har sett at det ligger en velsignelse i det å gi, det er hovedgrunnen til at jeg synes det er kjekt å bidra. Jeg får masse tilbake selv. Det er en stor glede å bidra til de som ikke har like mange ressurser som det vi har her i landet. Selv om familien betyr mest for meg er det viktig at jeg ikke kun setter av penger til meg selv og mine nærmeste.

– Er det noe unorsk over dette?

– Det er mer filantropi i Norge enn før, og det synes jeg er veldig positivt. I Norge har vi en dugnadsånd som er helt unik i forhold til at alle bidrar. I tillegg er det 4

MAGASINET 2016

store flertallet i Norge rike sett i forhold til resten av verden, og dermed er det mange som har anledning til å bidra. Jeg er klar over at jeg ikke har trengt å ofre noe selv om jeg har vært med å gi.

– Hva er ditt engasjement nå for tiden?

– Vi har noen engasjement hvor vi har bidratt gjennom lengre tid. Vi gir fast til vår menighet, vi støtter Sarons Dal og jeg har vært engasjert i Strømmestiftelsen i flere år. Ansgarskolen har alltid stått mitt hjerte nært. Jeg har alltid synes veldig godt om skolen, og var selv elev der høsten 1989. Jeg støtter også idrett i byen, Protestfestivalen og har flere andre engasjement. Jeg liker å se bredt på ting, og ønsker å støtte positive, samfunnsnyttige formål. Vi holder på å bygge opp en egen stiftelse på Sri Lanka hvor vi støtter

en skole og et barnehjem.

– Hva har Ansgarskolen betydd for deg og din familie?

– Jeg kommer fra en tradisjonsrik familie, og er forretningsmann i fjerde generasjon. Ansgarskolen var veldig viktig for min bestefar, Torrey Mosvold. Min far Karl har sittet i styret i Ansgarskolen, og det har jeg også. Det å holde den tradisjonen ved like, synes jeg er hyggelig. Jeg støtter skolen først og fremst fordi det er en bra skole. Og så liker jeg at den har en tverrkirkelig profil. Jeg liker også at man er litt åpen og rund i kantene og ikke dømmende, det er jeg veldig opptatt av. Vi må være litt folkelige.

– På hvilken måte var du involvert i byggingen av Ansgarkapellet?

Hvem: Kurt Mosvold Alder: 50 år Bosted: Kristiansand

– Jeg inviterte Kjell Nupen til å være med på en festkveld på Ansgarskolen for gamle og nye venner av skolen. Jeg hadde kanskje sett for meg at Kjell kunne bidra med utsmykking til et påtenkt kapell.

Møteleder Karsten Isachsen utfordret Kjell Nupen direkte der og da om at han burde utforme og tegne kapellet. Så ble det samlet inn midler, og da var vi flere som bidro. Jeg synes det er veldig gøy at vi i frikirkelig sammenheng kan ta oss råd til å utsmykke gudshus med kunst.

– Du og Wenche som du er gift med har vært engasjert i Alpha-arbeid i mange år. Hva har Alpha-arbeidet betydd for deg?

– Det har betydd masse for meg. Vi har holdt på med Alpha-arbeid i 20 år i Randesund Misjonskirke, etter at vi hadde deltatt på Alpha i Holy Trinity Brompton i London. Jeg har alltid ment at vi trenger et tilbud til kirkefremmede i våre menigheter, og Alpha-kurset var et fint sted hvor vi kunne invitere venner og bekjente. Det er et tverrkirkelig kurs, og jeg har aldri sett et annet redskap som har fungert så bra for å introdusere mennesker for hva den kristne tro er. Det er et veldig jordnært kurs, noe jeg som en jordnær person setter pris på. Det er ikke et sted hvor du fyrer opp en god stemning og mange gode følelser for at folk skal bli overveldet der og da. Alpha er et godt fundamentert kurs. Folk som tar imot troen gjennom Alpha – det er vel overveid. Jeg har tro på at beslutningen som tas både setter seg og varer. Kurset har gitt meg gode og dype relasjoner. Mange av mine venner i dag har jeg truffet på Alpha-kurs. Det har lært meg mye om mennesker. Jeg er blitt bedre til å snakke om mellommenneskelige ting gjennom Alpha.

” Det er viktig at vi ikke fjerner oss fra den verden vi lever i.”

som ikke stemmer. Når de kommer på Alpha-kurs får jeg tilbakemelding om at de synes vi er mer åpne og mindre dømmende enn det de hadde trodd. At vi er mer normale enn hva de hadde trodd.

– Hvilke utfordringer har du til Ansgarskolen når det gjelder hva vi kan gjøre for å være relevante for samfunnet rundt oss?

– Det er viktig at vi ikke fjerner oss fra den verden vi lever i. Det er viktig at vi er aktuelle. Det er ofte en stor avstand mellom skole og arbeidsliv. Både høyskoler og universiteter kunne gjerne i større grad invitert næringsliv for å fortelle om erfaringer, og for å gi råd og vink. Dere kunne gjerne også invitere folk som har levd en stund, som kunne bidra med sin erfaring og visdom. Jeg tror dere på Ansgarskolen gjør mye riktig, men jeg skulle gjerne sett at dere var enda mer synlige. Det gjelder å være kreativ og tenke nytt.

fant sted i Frikirken her i Kristiansand. Det har jeg lyst å fokusere mer på. Jeg har lyst å praktisere min tro, ikke først og fremst innenfor kirkens vegger, men utenfor. Vi må drikke av kilden, men så må vi omsette det vi har hørt i praksis. Det kan lett bli slik at vi lever vårt liv innenfor kirkas vegger hvis vi ikke har noe nettverk utenfor. Vi har noe å bidra med når det gjelder å vise at de kristne verdiene er bra for samfunnet.

TEKST: INGUNN F BREISTEIN

– Har du noen konkrete forslag?

– Tør å gjøre noe som ikke andre har gjort. Inviter muslimer til skolen for å diskutere hva som er forskjeller og likheter mellom islam og den kristne tro. Ta elevene og studentene med i en moské. Tenk over hva dere kan gjøre for flyktninger. Vi kristne blir lett for introverte. Vi må vise vår kristentro i praksis. For noen dager siden var jeg med på et introduksjonskurs for å være fadder for flyktninger. Det var et fint, tverrkirkelig initiativ som

– Hva har Alpha betydd for menigheten?

– Hva det har betydd for kirka må nesten andre svare på, men jeg mener at Alpha har vært med å bidra til at det er en åpen og inkluderende kirke. Veldig mange kirkefremmede har et syn på menighet MAGASINET 2016

5

NY MØTEPLASS Hver torsdag er det ekstra kaféstemning i Ansgarskolens kantine. Duften av ferske vafler sprer seg sammen med vakre toner og kloke ord fra scenekanten. Velkommen til Gerdas kafé!

Gerdas kafé ble høytidelig åpnet med snorklipping og musikk i skolens kantine torsdag 18. august. Rektor Ingunn Folkestad Breistein ønsket velkommen til en møteplass for tro og tanke, en ukentlig samling for studenter og ansatte, med vafler på menyen, og innslag og gjester til inspirasjon.

I Gerdas ånd Kaféen er oppkalt etter Gerda Karijord, Norges første kvinnelige pastor, som ble forstander i Narvik Misjonsmenighet allerede i 1915.

Kirkehistoriker Ingunn fortalte Gerdas historie da kafeen ble åpnet.

Gerda Karijord var forkynner og pastor, forfatter og bestyrer på Fiskerhjemmet i Vardø, og fikk Kongens fortjenestemedalje i gull. – Hun var en tøffing vi har mye å lære av. Blant annet at forkynnelse, diakoni og samfunnsengasjement kan gå hånd i hånd, sa Ingunn Folkestad Breistein.

Livserfaringer og engasjement En av de første gjestene på kafescenen i høst var barnepsykolog Magne Raundalen, en av Norges fremste fagpersoner som jobber med 6

MAGASINET 2016

Rektor Ingunn Breistein i samtale med Magne Raundalen

Stadig nye gjester deler tro, tanker og erfaringer på Gerdas kafé i Ansgarskolens kantine.

Blant gjestene denne høsten ser vi her (øverst til nederst) Magne Raundalen intervjuet av rektor Ingunn Folkestad Breistein, fr. Christoforos og Hildegunn Schuff intervjuet av studentpastor Anne May Abrahamsen, sang ved Simpleminded (Christoforos og Hildegunn Schuff).

barn i krise. Torsdag 25. august fortalte Raundalen fra sin egen livshistorie, og hva som vakte det sterke engasjementet for utsatte barn i ham. – La hverdagslivet være det fabelaktige, oppmuntret han tilhørerne.

Fr. Christoforos intervjues av May Abrahamsen

Psykologistudentene hadde fagdag med Raundalen hele dagen, om langtidsvirkninger av belastninger i barndommen, hvordan vi kan forebygge, og kommunikasjon med barn i krise. Med sin faglige tyngde og dyptgående engasjement gjorde Magne Raundalen sterkt inntrykk på mange studenter.

En annen torsdag gjestet gitarist og musikkprofessor Per Kjetil Farstad kafeen. Musikk er hans lidenskap og levevei, og han oppfordret Ansgarstudentene til å investere i å øve på instrumentet sitt, for å kunne gjøre det man elsker å drive med høyest mulig kvalitet. Farstad snakket om det store mangfoldet i musikksjangre. – Lovsang er ikke en musikkstil, men en livsstil, understreket han.

Studenter og ansatte forteller Skolens egne studenter og ansatte har også vært blant gjestene.

Teologistudent Stian Hansen fortalte om sin harde oppvekst, der moren ble drept da han var syv år, og om en ungdomstid preget av slossing og stoffmisbruk. Men etter en radikal omvendelse i 2008 fikk Stian et nytt liv, og opplevde at bitterheten forsvant og det ble mulig å tilgi – til og med morens drapsmann. Familiefaren studerer teologi på Ansgarskolen for å bli utrustet til videre tjeneste i menighet og Guds rike framover.

>>

Simpleminded - Fr. Christoforos og Hildegunn Schuff

MAGASINET 2016

7

Ordfører i Søgne, Astrid Hilde intervjuet av rektor Ingunn Breistein.

>> En torsdag i september fortalte Hildegunn og Christoforos Schuff om sitt engasjement for flyktninger, og frivillig arbeid både i Hellas og Norge. Hildegunn er psykologilektor ved skolen. Musikkprofessor Anne Haugland Balsnes oppfordret til å «synge for livet» da hun var gjest, og en annen torsdag var det rektor Ingunn Folkestad Breistein som delte av sine erfaringer. Og hver torsdag er det musikalske innslag, og som oftest er det skolens egne musikkstudenter som bidrar med ettertenksomme toner.

Tro, tanke og samfunnsengasjement 3. november var ordfører i Søgne, Astrid Hilde, gjest i kafeen. Astrid vokste opp som misjonærbarn blant annet i Sør-Afrika. På bakgrunn av all urettferdigheten hun opplevde der under apartheidregimet, valgte hun å studere juss og senere å engasjere seg politisk. – Velg utdanning ut fra hva som engasjerer deg, ikke ut fra lønn, oppfordret Astrid Hilde.

Stian Hansen intervjuet av studiesjef Reidar Salvesen.

I desember ventes biskop Stein Reinertsen som gjest, og listen gjøres stadig lengre. Sammenhenger mellom tro og liv, erfaringer og engasjement, går igjen i refleksjonsrommet som skapes på Gerdas kafé. Her inviteres studenter, ansatte og gjester hver uke til å se livene våre i en større sammenheng – over en vaffel og en kopp kaffe.

TEKST: HILDEGUNN SCHUFF FOTO: THOMAS VÅRLID

8

MAGASINET 2016

Per Kjetil Farstad, intervjuet av rektor

GOSPEL

BESØK AV STAVANGER GOSPEL COMPANY Det var fest, det var glede, det var dans, det var sang, det var svette, det var jubel, det var intenst og det var sart. Det var nærhet, det var ekte, det var spontant, det var frihet og det var nåde.

Hva var det egentlig? Det var gospelkonsert i Ansgarskolens nye konsertsal.

Stavanger Gospel Company gjestet skolen, mens vi i Ansgar Gospel Choir , etter tre intense øvelser, deltok med to låter samt fellesnummer med SG Company. I tillegg til de to korene, hadde SG Company med seg en amerikansk vokalist, Cinqe Cullar, som også bidro til en fantastisk flott kveld.

Salen var nesten full og budskapet var tydelig. Vi skulle glede oss over friheten vi har i Jesus, selv om hverdagen alltid vil by

på utfordringer. Det var sterke vitnesbyrd om hva Gud hadde gjort og gjør i menneskers liv. Det var profesjonelle musikere, supre kor, og god lyd. Det var rett og slett en god opplevelse for alle.

Studentene fra Ansgar Bibelskole, og også noen fra Ansgar Teologiske Høgskole, som sammen danner Ansgar Gospel Choir, var fulle av lovord om det de fikk lov å være med på. Under deres opptreden så vi hvordan begeistringen over å lovprise Herren gjennom gospelmusikk bare steg og steg.

Stavanger Gospel Company leverte varen med egenprodusert gospelmusikk.

Det er nesten en generasjon i forskjell på medlemmer i AGC og SG Company. Men det gjorde ingenting. Det er en riktig sort gospeltanke at alle generasjoner synger sammen, de samme sangene, i full lovprisning til Gud. Derfor var det sterkt å se begge sammen avslutte konserten med ”Total Praise”. Det var slik det skulle være og det var slik det måtte være. Vi

kjente på fellesskapet, og vi priste Gud i sammen, og vi forsto at vi er alle sammen under samme kår. Vi trenger Guds nåde.

Etter konserten samlet alle deltakerne seg til måltidsfelleskap i skolens kantine.

En av bibelskolens elever hadde samlet flere av sine medelever og lagde mat til alle. En har jo gjester på besøk. Der fortsatte fellesskapet. Nye bekjentskaper ble født, vitnesbyrd ble delt. Slik skulle det også være.

Når alle går hver til sitt og en setter seg ned og velger å la inntrykkene få plass, sitter i hvert fall undertegnede igjen med takknemlighet. Takknemlighet over musikk, felleskap og Guds Nåde. Dette var en liten forsmak på hva vi har i vente.

Det himmelske kor, hvor alle er med, i lovprisningen av kjærlighetens opphav og fullender. Halleluja!!!

TEKST: JOHN YNGVAR SYVERTSEN (SYVER) FOTO: THOMAS VÅRLID

MAGASINET 2016

9

HVORDAN FORSTÅ BIBELEN

BIBELENS BETYDNING FOR LIVET – noen personlige betraktninger Denne høsten feirer jeg på sett og vis et dobbelt jubileum. De fleste har fått med seg at Bibelselskapet feirer sine 200 år, og det er en virkelig grunn til å feire.

Den selvstendige nasjonen Norge trengte etter 1814 også en «egen» Bibel etter å ha basert seg på det danske språk i århundrer. Dessuten skulle nasjonen bygges, og her hadde også Bibelen en viktig rolle å spille. Dermed ble altså Bibelselskapet opprettet. Jeg er svært begeistret for arbeidet Bibelselskapets har drevet gjennom alle disse årene, og vil gjerne gi min tilslutning til feiringen.

Men i høst feirer jeg personlig og et mer privat jubileum, det er nemlig 50 år siden mitt aktive bibelliv starta. Høsten 1966 var jeg elev ved Drottningborg Handelsskole.

Og en søndag i desember dette året tok jeg et viktig personlig livsvalg, jeg ville følge Jesus. Mandagen etter avgjørelsen dro jeg til Grimstad og oppsøkte nærmeste bokhandel. En stor predikantutgave av 1930-oversettelsen ble kjøpt inn. Og jeg begynte å lese, lese og lese – og noe hadde skjedd: Bibeltekstene hadde blitt levende! Min overgivelse til Jesus hadde 10

MAGASINET 2016

gitt meg en åpen og levende Bibel. Jeg hadde også tidligere i mitt unge liv prøvd å lese i Boka, men det var en tung affære.

Ett år etter, høsten 1967, var jeg elev ved Ansgar Bibelskole. Solide bibellærere som Ingulf Diesen, Nils Grimstad, John Holen, Odd Ommundsen, Bjørn Owesen, Torleif Solvang og Toralf Berg ga sine grundige og bokstavtro (i positiv betydning!) bibelutlegninger. Det som skjedde underveis denne høsten var at Bibelen ikke bare var blitt en åpen og levende bok som faktisk angikk mitt liv, men også at den gode bibelundervisning og veiledning på Ansgar ble avgjørende for viktige livsvalg for meg som 18-åring. Hva skulle jeg bruke livet til? Jo, ut fra bibelordet var det klart – det var et liv i overgivelse og tjeneste for Herren Jesus som var meningen med livet mitt.

Veien videre for meg handlet om flere år med både menighetstjeneste og studier knyttet både til Ansgar, til MF og til universitetene i Trondheim og i Oslo. Og Bibelen stod sentralt hele veien. Ikke bare når jeg studerte teologi, men også når fagene het nordisk og historie. Øynene mine ble åpnet for hvilken betydning Bibelen faktisk har hatt for folk og samfunn. Men bibelboka blei også i studieårene konfronterende og utfordrende. Moderne vitenskap og verdensbilde talte jo mot mye i Bibelen! To ting blei der-

med viktige for meg: Jeg måtte velge å tro – ikke bare på Jesus, men også på Bibelen som Guds ord. Dessuten måtte jeg lære å tolke bibeltekstene på en faglig forsvarlig måte, som samtidig ikke gjorde at jeg tolket meg ut av den sannhet og virkelighet som tekstene formidlet.

Denne jubileumshøsten har vist meg at min personlige troshistorie i stor grad handler om mitt forhold til og mitt arbeid med Bibelen. Gjennom forkynnelse, undervisning og forskning – nå i over 30 år knyttet til Ansgarskolen, har jeg innsett at jeg aldri blir ferdig med Bibelen. Den taler nemlig ikke bare inn i alle livets faser og livssituasjoner, men også inn i alt faglig engasjement og arbeid. Og min jubileumserkjennelse er også blitt: Ikke bare blir jeg aldri ferdig med Bibelen, men Bibelen blir heller aldri ferdig med meg! Etter 50 år som bevisst – og såkalt personlig kristen, har bibelordet aldri vært mer nødvendig for meg og mitt kristenliv. Bibelen har vært og er fremdeles den rettferdige dommer over min synd og halvhjertethet.

Det er den som stadig viser meg veien til Jesus – han som alltid gir ny nåde og nytt håp. Og det er Bibelen som fremdeles gir meg veiledning når jeg famler og er usikker og det er den som gir meg trøst når livet blir tøft og vanskelig.

TEKST: LARS RÅMUNDDAL FOTO: THOMAS VÅRLID

– Hoppeslottet er veldig populært hos våre unge gjester, sier daglig leder Renate Svendsen. Hun påpeker at hele overskuddet til Sommerhotellet går rett tilbake til Ansgarskolen. Så det å gjeste Ansgar Sommerhotell en fin måte å støtte skolen på!

ANSGAR SOMMERHOTELL Når Ansgarskolen tar sommerferie og studentene flytter ut åpner Ansgar Sommerhotell dørene. Vi driver hotellvirksomhet gjennom hele sommeren og tilbyr rimelig og familievennlig overnatting i rolige og idylliske omgivelser.

Sørlandet er nydelig om sommeren og her er det mye å finne på. Dyreparken og Norges største handlesenter, Sørlandssenteret er store trekkplaster, men Kristiansand har mye mer å by på. Byen myldrer

av liv og festivaler sommeren gjennom, fiskebrygga, Nupenparken og Kilden må oppleves. Vest-Agder-museet ble kåret til årets museum 2016 og beriker deg virkelig med sine mange avdelinger. Ravnedalen, Odderøya og badebåten anbefales for de som liker vakker skjærgård og natur.

Ansgar Sommerhotell ligger ypperlig til, midt i mellom Kristiansand sentrum og Dyreparken/Sørlandssenteret. Landlig og rolig plassert kun 100 meter fra sjøen, i gåavstand til flere strender. Frister det med en tur på sjøen, så leier vi også ut kajakker. På området har vi et kapell laget av den anerkjente kunstneren Kjell Nupen. Ansgarkapellet holder åpent alle dager gjennom sommeren og er en unik

opplevelse med sitt hellig rom for stillhet, undring og endring, som Kjell Nupen ønsket at det skulle være.

På hotellet har vi et variert utvalg av rom.

Vi tilbyr enkelt-, dobbelt- og trippelrom, samt samt familierom for fire og leiligheter med tre soverom. Det skulle dekke de fleste behov. Alle rommene har selvsagt eget bad og tilgang til kjøkken, om man skulle ha behov for å lage egen mat. Det finnes også vaskerom, treningsrom, lekeplass, lekerom, biljardbord mm til fri benyttelse for alle våre gjester. Vi har også frisbeegolf-bane, sandvolleyballbane og fotballbane på området.

TEKST: RENATE SVENDSEN OG THOMAS VÅRLID FOTO: THOMAS VÅRLID

10% rabatt på overnatting i juni for bestillinger på nett. Bruk rabattkode «Ansgarvenn». ansgarsommerhotell.no

MAGASINET 2016

11

Drift og eiendom

Ledelse

ANSATTE VED ANSGARSKOLEN 2016-2017

Ingunn Folkestad Breistein Rektor

Lars Kristian Drangsholt Daglig leder ADE

Randi Haugland Opptaksleder

Terje Watne Inspektør bibelskolen

Reidar Salvesen Studiesjef høyskolen

Berit Rasmussen Resepsjonen

Ansgar Teologiske Høgskole

Hege Beckmann Førsteamanuensis, Studiekoordinator musikk

Linda Fisher-Høyrem Førsteamanuensis Studiekoordinator psykologi

Øyvind Skjegstad Førstelektor og studiekoordinator teologi og IFO

Bjørn Øyvind Fjeld Førstelektor

Tommy Wasserman Professor II

Torstein Tollefsen Professor II

Ingrid Eskilt Førsteamanuensis

Lars Råmunddal Førsteamanuensis

Helge Slotten Førsteamanuensis

António Barbosa da Silva Professor emeritus

Hallvard Hagelia Professor emeritus

Markus Zehnder Professor II

Ansgar Bibelskole

Terje Watne Inspektør bibelskolen

12

MAGASINET 2016

Grethe Fredvik Linjeleder KRIK

Odd Inge Elemy Linjeleder Disippel

John Yngvar Syvertsen Linjeleder Musikk

Lasse Eid Berntsen Linjeleder Lyd, lys, scene (midlertidig ansatt)

Inger Malene Daltveit Linjeleder Team (vikar)

m

Birgit Myrene Bibliotekar

Anne-May-Abrahamsen Studentpastor

Janet Hansson Administrasjon og økonomi

Thorkild Bruhn Studiekonsulent

Thomas Vårlid Kommunikasjons- og rekrutteringsleder

Terje Simonstad Driftsleder

Lasse Eid Berntsen Driftstekniker (midlertidig ansatt)

Bjørn Øivind Johansen IT- og AV-ansvarlig

Sonja Christensen Leder Cafe Campus

Kjetil Høyer Jonassen Høyskolelektor

Cato Gulaker Høyskolelektor

Jens-Petter Jørgensen Høyskolelærer

Harald Nygaard Førstelektor, stipendiat

Anne Haugland Balsnes Professor, Forskningsleder

Hildegunn Schuff Høyskolelektor /stipendiat

Bodil Kvernenes Nørsett Høyskolelektor

John Yngvar Syvertsen Høyskolelærer

Trond Tellefsen Høyskolelærer

MAGASINET 2016

13

Høyre: I 1987 flyttet skolen til vakre Hånes i Kristiansand - med utsikt over sjøen. Her er skolens lokaler utvidet og skolens perle er Ansgarkapellet - en skulptur utformet av kunstneren Kjell Nupen

I 1966 flyttet Ansgarskolen til sine lokaler på Vettakollen i Oslo. Her bodde og studerte studentene og levde internatliv.

FRA VET TIL KRIS

Hvordan Gud åpnet dører da Skoleåret 1964/65 begynte jeg som student på Ansgarskolen. Skolen holdt til i et bolighus i Faunveien 5 på Slemdal, men flyttet i februar 1966 til Vettakollen Turisthotell. Bygningen fra 1917 ble oppusset – flere ganger - utbygd med to leiligheter, gymsal og flere klasserom, samt to nye tomannsboliger, men internatdelen var gammel og umoderne.

Sveinung Lorentsen (i midten) i samtale med bla Harald Nygaard (t.h), utenfor Vettakollen. Nygaard ble senere rektor (2007-2015).

I 1986 var Sveinung Lorentsen rektor og jeg var leder i Misjonsforbundet. Olav Råmunddal og flere reiste en visjon om en ny Ansgarskole. Vettakollen var for liten, for trang, for gammel og for kostbar å vedlikeholde. Skolen var ikke rustet for fremtiden, men både Misjonsforbundet og Ansgarskolen manglet penger. Noen hadde imidlertid tro til Gud samtidig som de så at eiendommen hadde steget mye i verdi.

Skolestyret og et prosjektstyre la planer, forhandlet frem tomtetilbud på Hånes (ett

14

MAGASINET 2016

av flere), engasjerte arkitekt og ba om nødvendige fullmakter i forbundsstyret.

Men det var delte meninger om å flytte skolen til Sørlandet. På en ekstra årskonferanse i Salem, Kristiansand, 08.11.1986 møtte de fleste store menighetene med bundet mandat mot forslaget. I møtet ble det gitt en bred orientering om planene, økonomien ble drøftet, og alle la frem sine argumenter - for og imot. I forbundsstyrets forslag til vedtak var betingelsene for å gå videre så krevende og tidsmarginene så knappe at motstanden gav seg. For mange

TAKOLLEN STIANSAND

Bjørn Øyvind Fjeld

a Ansgarskolen flyttet til Kristiansand var logikken: Dette kan vi stemme ja til, fordi betingelsene aldri kan oppfylles. Bl. a. skulle Vettakollen selges for minimum 25 millioner. Flertallsvedtak ble fattet, og forbundsstyret fikk nødvendige fullmakter.

Mange av oss så vedtaket som en bekreftelse på at Gud ville en videre utvikling av Ansgarskolen. Vi takket Gud og fortsatte å be. Og i månedene som fulgte gikk

den ene avtalen etter den andre i boks.

Betingelsene ble oppfylt en etter en.

Salgskontrakt ble inngått, entreprenøravtale likeså, tomtekjøp av kommunen gikk etter planen, selv om det til dels var store protester. En del av tomten var imidlertid regulert til friluftsformål. Planene møtte sterkest motstand i fylkets friluftsnemnd.

Et første avslag ble anket, og utbygger satset på at annen gangs behandling i fylket skulle gi medhold. Det var bare den saken som gjensto. Og fristen for å annullere andre inngåtte avtaler var kort. Avtalt frist for eventuell heving av salgskontrakten på Vettakollen var allerede forlenget med en måned.

Men avslaget i friluftsnemnda ble opprettholdt også etter annen gangs behandling.

Da gjensto bare å anke til Miljøverndepartementet. Pessimistene mente et svar ville ta to år, optimistene mente en avgjørelse

ville kunne ta et halvt år. Og vi hadde siste deadline innen tre uker. Meldingen om avslaget kom til oss den 18.mars 1987, under predikantmøtet i Trondheim. Da kom tvilen. Og usikkerheten. Hadde vi tatt feil? Vi ba ekstra til Gud disse ukene. På en måte gav vi hele prosjektet tilbake til Gud og sa. Gud, dette er ditt prosjekt, ikke vårt. Vil du at dette skal bli virkelighet, må du gripe inn. Og dersom dette ikke er din vilje, og det ikke blir noen ny Ansgarskole på Hånes, så aksepterer vi det! Da fortsetter vi på Vettakollen. Amen!

To uker senere, onsdag 1. april, fikk vi telefonbeskjed om at Miljøverndepartementet hadde gitt grønt lys. Forbundsstyret hadde hastemøte på lørdag samme uken.

Der ble alle vedtak fattet, og følgende uke skrev vi under alle avtaler som måtte signeres - og gravemaskinene var i gang i løpet av 14 dager. >> MAGASINET 2016

15

ANSGARSKOLEN

FRA VETTAKOLLEN TIL KRISTIANSAND…

>> Jeg sto som byggherre på vegne av forbundsstyret og hadde gleden av å følge utbyggingen tett frem til innvielse og åpning i august 1988. Salget av Vettakollen gav ikke bare 25 millioner, men 34 millioner kroner. Snakk om under og bønnesvar! Og under nummer to var at motstanden fra friluftsinteressene den gangen var direkte årsak til at Misjonsforbundet også fikk kjøpe 12 mål tomt opp mot Hånes senter for én million kroner ekstra. Det var erstatning for et tilsvarende areal skolen ikke fikk kjøpt ned mot fjorden. Det var denne tomten som litt over to ti-år senere gav Ansgarskolen de 20 millionene som lå til grunn for den store utbyggingen av nytt undervisningsbygg og kapell som vi nyter godt av i dag! Sterk motstand ble til ekstra medgang. Gud skal ha æren for ledelse, timing og bønnesvar. Samtidig har vi alle disse årene hatt dyktige medarbeidere innen økonomi og ledelse, både ansatte og frivillige, som har bidratt til at Ansgarskolen kunne starte opp og utvikles i Fredrik Fransons vei på Hånes. Dette er Ansgarskolens åndelige arv.

TEKST: BJØRN ØYVIND FJELD

16

MAGASINET 2016

MARKUS HAR FL

FRA SØRLAN TIL LOS ANG Etter ni år på Ansgar teologiske høgskole har professor Markus Zehnder fra Basel i Sveits flyttet til Biola kristne universitet i California. Som professor i Det Gamle Testamente (GT) har Markus vært en skattet kunnskapsrik foreleser, en usedvanlig dyktig forsker på sitt fagfelt og en avholdt kollega og venn for mange av oss studenter og ansatte.

M

arkus hadde to doktorgrader i GT og han hadde også et uvanlig godt øre for språk. Uten å ha gått på språkkurs, ble norsk hans undervisningsspråk på Ansgar. Ved siden av å være ansatt i 60 % undervisningsstilling her, var han de siste årene også ansatt 50 % på Det Evangeliske Fakultetet i Leuven i Belgia der han var ansvarlig for GT-seksjonen og veiledet flere doktorgradsstudenter. Her på høyskolen underviste han ikke bare i GT, men også i andre bibelfag ved siden av jødedom og islam.

Han har fortsatt forpliktelser i Leuven og han er professor to her på skolen. Det betyr at vi har en sjanse til å møte ham en gang i året.

Når han har flyttet til Biola (Biblical Institute of Los Angeles), har han kommet til langt større forhold enn hos oss. Institusjonen ble grunnlagt i 1908 og har i dag 6222 studenter. Disse bor både på campusen og er fjernstudenter. Av US News & World Report blir Biola–universitetet rangert blant 10 på topp-universitetene i USA. På hjemmesidene skryter de av en svært godt kvalifisert lærerstab og på de seks skolene som universitetet omfatter, de kan tilby 150 ulike akademiske program. Ved siden av teologi tilbyr de f.eks. psykologi, business, interkulturelle studier, kunst og vitenskap. Som et gjennomgående slagord sier de at de vil lære sine studenter å tenke kristent i alle ting. Det betyr for eksempel at alle studenter på bachelornivå går gjennom et obligatorisk kurs i bibel og teologi.

Campusen, La Miranda, har et behagelig klima og ligger bare noen kilometer fra badestrender, Disneyland og Hollywood. Disse siste herlighetene tror vi ikke Markus bryr seg så mye

LYTTET

NDET GELES

om. Han jobber med sin teologi og ønsker fortsatt å være en viktig bidragsyter i fagtidsskrift og på GT-kongresser verden over. Men Markus er ikke bare en skarpskodd teolog. Først og fremst ønsker han å følge kallet om å være en Jesu etterfølger som kan påvirke unge mennesker til å bli bedre kjent med Troens Opphavsmann og til å leve liv i samsvar med sin tro. Han har stilt sine evner til Guds disposisjon enten han bor på Sørlandet eller i California.

Etter tre måneder «over there» har vi stilt han noen spørsmål: – Har du noen gode minner fra dine år her på Ansgarskolen som du er takknemlig for og vil dele med oss?

– Ja! Det første som kommer i minne er kjærligheten og vennskapet jeg har fått fra begynnelsen av fra mange av Ansgarskolens ansatte. Det er kjempespesielt og nesten utrolig! Også tenker jeg på forholdet mellom teologi-studentene og meg over alle år, som var så ukomplisertx og hyggelig i nesten alle tilfeller. En god kombinasjon av frihet og støtte fra skolens ledelse og lærerkollegiet vil jeg også nevne.

– Har du noen råd eller hilsener til oss som skole?

– Jeg synes fortsatt at vi som kristne ikke må la oss styre av tidens tankeganger og premisser som dominerer den offent-

lige debatten - se på alt ut fra Bibelen så godt vi kan, og våge med dette å tenke og handle ”outside the box”.

– Hvordan er din hverdag på Biola, hvordan bor du og hva jobber du med?

– Jeg bor nesten i kontoret mitt på Biola campus - fordi jeg har fortsatt ikke egen bolig. At det er sånn etter tre måneder er fordi jeg prøver å kjøpe bolig i stedet for å låne, og det tar tid å få alle papirene på plass som utlending, og det tar tid å finne noe som passer i et marked som er i en vanskelig situasjon med alt for høye priser. Jeg underviser 8 timer hebraisk per uke, og deltar på et kurs for nyansatte lærere (”First Year First Semester”) hvor vi blir introdusert til hvordan man skal jobbe på Biola. Samtidig har jeg fortsatt forskjellige oppgaver i Leuven som bruker opp en del av arbeidstiden.

– Hva opplever du så langt, er de største forskjellene med hensyn til kristent liv og virksomhet i California og på Sørlandet?

– Det er vanskelig å si så mye om allerede nå. Hva som er tydelig er at livet her er mer fragmentert i den forstand at det er en nesten uendelig rekke forskjellige grupper her som har hver sin plass ved siden av hverandre, både når det gjelder etnisk bakgrunn, denominasjon og sosiale preferanser. Jeg kan nesten ikke se noen enhet i den fragmenterte verden her i LA. Da er Sørlandet fortsatt klart uendelig

mer oversiktlig. Politisk er variasjonen her blant kristne større eller mer synlig enn hva jeg har sett i Kristiansand; dvs. at det finnes en god del av kristne her som er kritiske mot Obama eller Hillary Clinton, og ”sågar” støtter Trump - noe som jeg ikke har sett så ofte i Europa. Men jo nærmere man er sakene som står på spill, jo bedre kan man forstå det. Biola, sammen med andre kristne utdanningssteder, står under stort press om å akseptere alt mulig som går mot Bibelen, og dette presset kommer nesten utelukkende fra medlemmer av Demokratene. Jeg visste det før jeg kom hit, men nå ser jeg enda mer av dette.

– Hva gleder du deg mest over ved din livssituasjon slik den er i dag?

– Ordet ”glede” er kanskje ikke så dominerende i den uetablerte posisjonen jeg befinner meg i nå. Det er kanskje to elementer jeg kan nevne likevel: Å oppleve så mye sol og varme; og å se studentene gjøre store fremskritt i hebraisk på kort tid, med en tydelig motivasjon å forstå Bibelen bedre!

TEKST: INGRID ESKILT

MAGASINET 2016

17

Dr. Lam Ching-choi med ni av Annie Skau Berntsens velbrukte bibler. To av dem vil bli utstilt i de nye museene som er planlagt i tilknytning til stiftelsen Håpets Havn i Hongkong. T.h. Eilif Tveit, avtroppende leder av ytremisjonsavdelingen i Misjonsforbundet.

IVARETAR ANNIES VERDIER - Vi ønsker å gjøre minnet om Annie Skau Berntsen levende for nye generasjoner kinesere.

Derfor to nye museer der hun vil stå sentralt.

Nylig besøkte Dr. Lam Ching-choi Ansgarskolen eller rettere sagt Misjonskirken Norges arkiv på skolen. Lam leder i dag arbeidet som misjonær Annie Skau Berntsen var med og grunnla i Hongkong. Haven of Hope Christian Service (HOHCS) består nå av 60 sosiale institusjoner, har 2000 ansatte og når 5000 mennesker hver dag.

Mellom 300 og 400 mennesker kommer til tro hvert år gjennom dette arbeidet, ifølge Lam. HOHCS omfatter sykehus, sykehjem, hospice, skole for multifunksjonshemmede barn, familierådgivning, tannhelsetjeneste og klinikker av mange slag.

Håpets havn Annie Skau Berntsen var blant de siste misjonærene til å forlate Kina i 1951, etter 18

MAGASINET 2016

over ti års tjeneste i landet. I 1952 kom hun til Hongkong, nærmere bestemt til tuberkuløse flyktninger fra Mao-regimet i den lille landsbyen Rennies Mill. Her var et internasjonalt hjelpearbeid alt i gang.

Søster Annies bidrag var å utvide virksomheten til et sykehus, en ”håpets havn” for syke og døende.

finner seg i arkivet her. Enkelte av hennes utmerkelser og medaljer vil for fremtiden bli utstilt i Hongkong, likeledes flere av hennes bibler, mange foto, dokument og utvalgte gjenstander.

TEKST OG FOTO: INGUNN RUI

Tenkte helhetlig – Annies tenkte helhetlig om hver pasient. Hun var ikke bare opptatt av kroppen, men også av sjelen og ånden. Dette er verdier vi fortsatt ønsker å fremme, understreker direktør Lam, som ikke ansetter noen uten at de får Annies livshistorie og verdier så å si under huden.

Det var Hongkongs myndigheter som kontaktet HOHCS med ønske om å etablere et museum om arbeidet og som ba stiftelsen gå i bresjen for dette. HOHCS ønsker i tillegg å etablere sitt eget Anniemuseum. Begge er planlagt åpnet i 2018.

Lam Ching-choi kom til Ansgarskolen for å gjøre seg kjent med den store samlingen etter Annie Skau Berntsen som be-

Misjonær Annie Skau Berntsen. (Arkivfoto)

TA ET ÅR PÅ TEAM Er det mulig at 2.året på bibelskolen kan være bedre en 1.året? Vi tror det!

Ledertrening, team-building, spennende undervisning, relevant praksis, tett oppfølging og veiledning, utfordringer, teamturer og utenlandstur er alle viktige momenter i året på TEAM. Nasjonalt team, internasjonalt team og musikkteam utgjør vår 2.årslinje. En del av undervisningen er felles, men hvert team har egne fordypningsfag rettet mot egen praksis.

Det nasjonale teamet har sin praksis i lokale menigheter og på skolen, det internasjonale teamet sendes ut i tre+ måneder til Colombia

og musikkteamet reiser på kryss og tvers i Norge og holder konserter for blant annet ungdom i menigheter.

Elevene ved 2.året vil få en helt unik kompetanse. Den vil være nyttig uansett hva en velger videre. Du har erfaring knyttet til hvordan det er å jobbe i både større og mindre team, du kjenner deg selv bedre, vet litt mer om hvilke unike gaver og talenter Gud har lagt ned i deg, du har fått ledertrening og undervisning som er relevant for et liv i tro og tjeneste – uavhengig av om du ønsker å stå i fulltidstjeneste.

Så velkommen til teamlinjen på Ansgar bibelskole.

TEKST: INGER MALENE

DU SØKER TEAMLINJEN

på ansgarskolen.no - under teamlinjens side!

LINJELEDER TEAM

MAGASINET 2016

19

TAKK TIL VÅRE STØTTESPILLERE!

PANTONE 281C

20

MAGASINET 2016

GULL

DRIFTSLEDER TRENGER TRAKTOR, KAN DU HJELPE? Terje Simonstad er en over-snittet-engasjert-driftsleder, som hele tiden er opptatt av å effektivisere den daglige driften på skolen. De siste årene har han iverksatt flere ENØK-tiltak. Eksempelvis bruker skolen i dag betydelig mindre kWh i strøm enn for bare noen få år siden, selv etter at det er bygd nytt undervisningsbygg, kapell, flere kontorer og 40 nye studentboliger.

Et annet eksempel er en robotplenklipper som skal ta over 3 timer med plenklipping i uka. Det gjør at vaktmester kan gjøre andre viktige vedlikeholdsoppgaver mens plenen klipper seg selv. Drivkraften og målsetningen med effektivisering av vaktmestertjenester er at skolen i det lange løp skal spare penger til å ha fokus på sin primæroppgave som skole: å utdanne og utruste unge mennesker.

Investeringer er ofte kostbare, og i driften er det ofte vanskelig å finne penger til alle de “riktige” investeringene. En ting som har vært på Terjes ønskeliste noen år er egen traktor på skolen. – Det går mye tid til snømåking selv om skolen har en brøyteavtale. Med egen traktor kunne en gjort mer av brøytejobben selv og det vil gå mindre tid til snømåking og penger til brøyteavtale.

TEKST OG BILDE THOMAS VÅRLID

VIPPS #75006

GI EN GAVE!

Vil du hjelpe oss med å få en traktor til skolen? Da kan du Vippse til Ansgar Drift og Eiendom eller betale inn beløp på konto 3000.19.17087 (merk Gave Traktor) Har du en traktor med frontlaster stående som skolen kan kjøpe rimelig?

Ta gjerne kontakt med driftsleder på 47464710 eller simonstad@ansgarskolen.no.

Ansgarskolens designpartner.

Og din?

Kontakt Morten Ravnbö Sätren på 91 73 73 56

GRAFISK DESIGN • LOGO / BRANDING • WEBDESIGN • ILLUSTRASJON

STILLASUTLEIE FASADESTILLAS RULLESTILLAS Ring 902 71870 eller 906 81924 e-post gunnaranordby@gmail.com www.qualica.no MAGASINET 2016

21

STUDIEÅRET ER GODT I GANG MED REKORDMANGE STUDENTER Studieåret ble offisielt startet mandag 15.august. Men for mange startet festen allerede søndagen, med deltagelse på gudstjeneste i Randesund misjonskirke etterfulgt av grillfest i skolens kantine samt uteterrassen.

Med 150 studenter innlosjert på skolens eget studenthjem er mange relasjoner allerede godt etablert.

Mandagen fikk alle studentene treffe sine respektive faglige ledere, samt møte den nye studiesjefen, Reidar Salvesen. Han ønsket velkommen med å snakke varmt om studietida som en unik mulighet til å lære – av erfaringene man får, menneskene man møter, og ikke minst av bøkene man leser.

Ansgar Teologiske Høgskole er en kristen privat høgskole med stor takhøyde. Nytt av året er bl.a. Gerdas kafé, en møteplass mellom tro og tanke, som vil være i skolens kantine hver torsdag. Dette snakket rektor Ingunn Breistein ivrig om. Her skal alt fra professorer i musikk og psykologi til ordførere og biskoper snakke om tro og tanke.

Stor vekst Vi har denne høsten 252 registrerte studenter, mot 226 på samme tid i fjor. – Det er svært gledelig at vi opplever en solid vekst på høgskolen i år. At veksten først og fremst er på musikk og teologi er gledelig.

Oppstartsuken ble etterfulgt av mye sosialt av faddere samt fagdag. Dette er både 22

MAGASINET 2016

sosialt og interessant.

Målet med denne fagdagen er at studenter og ansatte skal bli litt bedre kjent, noe som er en viktig del av ”mer enn skole”konseptet til Ansgarskolen.

Teologi Teologistudentene var samlet om faglige foredrag og sosiale innslag. Denne gangen var det fokus på Bibelen, både som grunnlag for våre studier, som forskningsobjekt og på Bibelens betydning i kultur og samfunn.

Psykologi Psykologistudentene fikk en innføring i noe av den nyeste forskningen innen epigenetikk og traumeforståelse. Etter dette ble det koblet av med en quiz. Studentene imponerte med sine kunnskaper om Kristiansand, lekte seg gjennom diagnostisering av skikkelsene i Hundremeterskogen og spekulerte i hvem av lærerne som var flerspråklige eller hadde husdyr. Det ble selvsagt premie på alle.

Musikk Musikk var samlet i auditoriet til en presentasjons- og informasjonssamling, der de ansatte bl.a. delte sin beste konsertopplevelse. Etterpå dette var det pop-quiz ute under en skyfri himmel. Dagen ble avsluttet med grilling hjemme hos Kjetil Høyer Jonassen. God stemning og rekordmange studenter.

Disse samlingene var en fin avrunding av oppstartsuka for det nye skoleåret.

NB! Studenter på Interkulturelle studier hadde sin fagdag i Arendal (Arendalsuka)!

TEKST OG FOTO: THOMAS VÅRLID

INGEN MENIGHETER/ KIRKER STÅR STILLE. ALLE ENDRES. I 2010 var jeg så heldig at jeg fikk begynne på Masterstudiet i praktisk teologi ved Ansgarskolen. Da hadde jeg vært pastor i drøyt 20 år.

G

jennom de årene fikk jeg selvfølgelig en del påfyll gjennom diverse kurs og litteratur. Gjennom masterstudiet fikk jeg sette meg på skolebenken igjen. Det var utrolig godt. Jeg møtte kolleger, både i eget kirkesamfunn og fra andre kirker. Det var spennende undervisning, gode samtaler og et inspirerende og utfordrende miljø.

Med den praksis som jeg hadde fått gjennom årene som pastor, fikk jeg gjennom studiet hjelp til å reflektere over egen praksis. Kunnskapen jeg fikk hjalp meg til å sette praksis inn i et større bilde og gav meg nye perspektiver på menighetsarbeid. Jeg har alltid vært opptatt av menighetsbygging og det var derfor naturlig for meg å fordype meg i menighetsutvikling og lot flesteparten av emneoppgavene mine bli plassert inn i dette fagområdet.

Selve masteravhandlingen handlet også om menighetsutvikling.

I dag er jeg menighetsrådgiver. På samme måte som studiet var til hjelp i min pastor-tjeneste, erfarer jeg at jeg som menighetsrådgiver har fått med meg noe som gir en god retning for denne tjenesten.

Min masteravhandling handlet om hvilke drivkrefter som kan påvirke en menighetsutviklende prosess. Menighetsutvikling handler en del om endring. Drivkrefter er gjerne første fase i en slik planlagt endringsprosess. En skiller mellom indre og ytre drivkrefter. Det at samfun-

net rundt oss endrer seg, kan bli en drivkraft for endring også i menigheten, bl.a. for å kunne være en relevant menighet.

Indre drivkrefter kan handle om behov og ønske som finnes i menigheten. En kan gjerne si det slik at drivkreftene driver fram endring i menigheten.

Ingen menigheter står stille. Alle menigheter endres.

Det sies at ”det eneste som skjer helt av seg selv, er forfallet”. Forfall er også endring – endring til det verre.

I min oppgave så jeg på drivkrefter i noen områder av menighetens liv.

Om vi tenker oss menigheten i tre dimensjoner, Innover(fellesskapet), utover (samfunnet rundt oss) og oppover (gudsdimensjonen), så fant jeg at de sterkeste drivkreftene for å endre menigheten handlet om fellesskapet og Guds-dimensjonen. Det betyr at utover-dimensjonen var det området med færrest drivkrefter. Dette kan på sikt gi en menighet som erfarer endring, som setter i gang planlagte endringsprosesser etc., men som blir mer og mer innadvendte. Derfor blir vår definisjon av menighetsutvikling så viktig:

Et målrettet arbeid for å sette menigheten bedre i stand til å være det den skal være og å gjøre det den skal gjøre.

Det er denne vekten på målrettet og arbeid som er så viktig. Dersom vi vil være menigheter som når dagens mennesker, må vi være målrettede omkring dette, og vi må handle på det. De sterkeste drivkreftene for å endre menigheten ligger nemlig i å gjøre mitt fellesskap enda bedre, samt arbeide enda mer for å skape arenaer hvor jeg kan møte Gud. Derfor trenger vi å være målrettede med tanke på menighetens utover-dimensjon.

TEKST: KJELL BIRKELAND – MENIGHETSRÅDGIVER I MISJONSKIRKEN NORGE

MAGASINET 2016

23

HISTORISK FORNYELSE

AV VÅRE EIERES NAVN 30 september 2016 gikk inn i kirkehistorien. Helt siden 1884 har det vært et kirkesamfunn som har hatt navnet Det Norske Misjonsforbund, eller Misjonsforbundet som er brukt i dagligtalen. Etter 132 år som Misjonsforbundet endres navnet nå til Misjonskirken Norge.

P

arallelt med dette endrer også ungdomsorganisasjon Misjonsforbundet UNG navnet til Misjonskirken UNG, og speiderarbeidet til Misjonskirken Speiderkorps (MSK).

Hvorfor gjøres dette?

Hensikten med navnebyttet er for å framstå tydeligere som et kirkesamfunn, for å lettere bli oppfattet som det vi er.

– Misjonsforbundet har vært med oss i over 130 år. Som kirkesamfunn har vi utviklet oss mye gjennom disse årene. Like fullt, vår visjon, ”Guds barns enhet og menneskers frelse”, den står fast sier generalsekretær Øyvind Haraldseid.

Hanna Severinsen , fra Sverige.

Misjonskiren Norge er i vekst De siste årene har det vært en solid vekst i trossamfunnet som i dag totalt sett har 10 764 medlemmer. Misjonskirken UNG har også hatt en kraftigere vekst på over 21% siden 2010 (totalt 6900 medlemmer).

Det er i dag 91 menigheter i Misjonskirken Norge og 180 lokallag i Misjons-kirken UNG. I perioden 2010-2015 er det etablert tre nye, selvstendige menigheter, og nå pågår det seks nasjonale prosjekter for å plante nye misjonskirker. Vil du lese mer om Misjonskiren kan du gjøre dette på deres hjemmesider www.misjonskirkennorge.no TEKST THOMAS VÅRLID OG ØYVIND HARALDSEID BILDE NAOMI CURWEN

– Hanna Severinsen, du begynte å ta en deltidsbachelor i praktisk teologi denne høsten. Hvordan har det vært til nå?

– Det har vært bra, men man må ha litt selvdisiplin. Jeg har lenge hatt et ønske om å studere, så dette er noe jeg veldig gjerne vil gjennomføre. Jeg føler at jeg henger litt etter til tider, for både jobb og familie krever mye, men alternativet hadde vært ikke å studere i det hele tatt.

Det er bare å ta kvelder og helger til hjelp.

– Hva jobber du med til daglig?

– Jeg er leder for barnearbeidet i Søgne Misjonskirke. Der koordinerer jeg, organiserer og forkynner. Jeg ble ansatt i 2010, etter å ha vært frivillig konfirmantleder sammen med min mann i flere år. Før det jobbet jeg i Ungdom i Oppdrag som teamleder i fire år, mest i Sverige, men også i Europa og USA. – Når bestemte du deg for å jobbe i kristen sammenheng?

– Rundt 11 år kanskje, men jeg ville ikke bli pastor, prest eller bonde, for de hadde

24

MAGASINET 2016

NYTT DELTIDSSTUDIUM

Informasjon om deltidsbachelor i praktisk teologi

HAR: Mye praktisk menighetserfaring SØKER: Utdannelse som kan gi påfyll og teoretisk tyngde jo aldri fri! Jeg liker godt å undervise, å snakke uten å bli avbrutt (smil), og kreative ting, så kunst- og håndverkslærer føltes som det eneste yrkesalternativet.

Når jeg litt tilfeldig begynte i Ungdom i Oppdrag oppdaget jeg fort at jeg var på rett plass: dette var min greie. Der fikk jeg jobbe i team og undervise, samtidig som troen fikk gjennomsyre alt jeg gjorde.

– Hvordan endte du opp i Søgne?

– Det ble til at jeg giftet meg med en nordmann. Meningen var at vi skulle bo i Søgne ett år, slik at jeg kunne bli kjent med kulturen og familien, og etter det skulle vi ut igjen på heltid. Det ble imidlertid ikke slik vi hadde tenkt, så nå har vi vært her i 15 år. Jeg begynte som lærerassistent, og utdannet meg deretter som grafisk designer. Det jobbet jeg som i flere år. Samtidig jobbet jeg frivillig i menigheten med barn og konfirmanter, og i dag er jeg ansatt som barnearbeider.

– Hva er den beste måte å nå barna på?

– Menighetsbarna kommer uansett, for

de tas med av foreldrene, men barna som ikke kommer i kirken, de utenfor kirkeveggene – hvordan skal vi nå dem? Der tror jeg vi når dem gjennom de relasjonene vi har i hverdagen. Vi kan være til stede for våre barn og deres venner i hverdagen, og våge å være ærlig og åpen om livet og Gud med dem. Noen ganger formidler det kristne barnearbeidet en altfor snill og «tam» Jesus. Mange barn opplever en røff hverdag, og de får ikke den rosa, snille Jesus til å fungere i deres hverdag.

Vi er nødt til å tenke over hvordan vi kan formidle Jesus på en troverdig og helhetlig måte til dem.

– Hvordan kan bacheloren i praktisk teologi hjelpe deg i det arbeidet du holder på med?

– Hvis jeg kan utvikle meg til å bli en god leder er mitt mål å lage et team av frivillige som virkelig trives i barnearbeidet.

Noen som har hjerte for barn. Samtidig mener jeg at barna også skal ha sin pastor, slik de voksne og ungdommene har.

Den utdanningen har ikke jeg, så derfor vil jeg gjerne ta den. Det skumle er at jo mer

jeg lærer, desto mer ser jeg at jeg ikke kan.

– Jeg begynner å se at for å kunne være en god leder og pastor i hverdagen er det viktig at jeg kan noe om kirkens historie, om Misjonskirken Norges historie for å kunne være relevant i dag. Å lære om hva som har vært for å være mest mulig relevant i vår egen tid. Så er jeg opptatt av ledelse. Det er utrolig viktig å kunne forstå den åndelige ledelsesdimensjonen for å ta barna på alvor, for å kunne ivareta den sårbarhet som finnes blant barna.

– Undervisningen gir meg også et språk for ting jeg har vært igjennom tidligere.

Jeg kan sette hendelser inn i en større sammenheng, og får aha-opplevelser som: den modellen gjør at jeg skjønner mye mer av hva som egentlig skjedde i den og den situasjonen! På den måten får jeg hjelp til å forstå sammenhengen mellom det jeg lærer i teorien og det jeg opplever i menigheten til hverdags.

TEKST: INGUNN BREISTEIN

MAGASINET 2016

25

HANNAH TRÆEN

FRA STUDIELIVET TIL ARBEIDSLIVET

Har studert: Bachelor i bibelvitenskap (ATH), musikk på Ansgar Bibelskole Jobber som: Barne- og ungdomspastor i Justnes misjonskirke i Kristiansand Studerer nå: Master i ledelse og menighetsutvikling (ATH)

– SUPERRELEVANT! For Hannah Træen (23) har det vært enda gøyere enn hun forventet å komme i gang i arbeidslivet etter fullført bachelorgrad på Ansgarskolen.

H

annah ble ferdig med sin bachelor i bibelvitenskap i sommer, og startet opp som barne- og ungdomspastor i august.

– Det er mye nytt! Men det har gått over all forventning, forteller Hannah ivrig. – Jeg kom fra studentarbeidet Touchpoint med full fart, og var spent på hvordan jeg skulle lande i en familiemenighet som Justnes. Når jeg ikke har barn selv er det jo eksotisk å jobbe med barn, smiler hun.

Hun forteller om en variert og spennende arbeidshverdag. – Jeg har ansvaret for å administrere alt av barne- og tweensarbeid, jeg følger opp frivillige, er med friluftsgruppa på tur, planlegger gudstjenester sammen med den andre pastoren – det er veldig variert!

- Hva lærte du på Ansgarskolen som du får bruk for i jobben nå?

- Å, det er mye. Noe av det jeg bruker aller mest er fra sjelesorgfaget, særlig det som handler om samtaler, lytting og empati. Det vi lærte om kommunikasjon er også nyttig stadig vekk. Og så elsket jeg jo teologifagene, og ser at det er veldig godt å ha med seg for

26

MAGASINET 2016

eksempel kirkehistorie – man får jo spørsmål om mange ting, og da trenger jeg solid forståelse av det. Gresken har jeg vel ikke brukt så direkte ennå, men det kommer nok, sier Hannah med et smil.

Hannah anbefaler nåværende studenter å bruke studietida for det den er verdt, og å benytte muligheten til å lære mest mulig og bli kjent med seg selv. – Tenk gjennom hva du vil bruke det du lærer til, og fordyp deg i det du synes er interessant, sier hun. – Kanskje finner du ideer til hva du kan jobbe med på den måten. For studier gir mange muligheter, og man kan oppdage nye etterhvert.

Og lærelysten er der fortsatt, for Hannah begynte i høst på master ved siden av 50 % stilling, selv om hun sier hun egentlig er litt studielei: – Men det er så mye gøy å lære! Jeg elsker jo teologi. Og dette studiet i ledelse og menighetsutvikling er superrelevant for oss som jobber i en nyetablert menighet!

Så Hannah blir å se på Ansgarskolen en stund til – innimellom tweenssamlinger, gudstjenester og annen moro i Justnes misjonskirke.

TEKST: HILDEGUNN SCHUFF BILDE THOMAS VÅRLID

VITENSKAPELIG TIDSSKRIFT OM

LEDELSE OG TEOLOGI Viste du at Ansgarskolen har et eget vitenskapelig tidsskrift?

Som nå er godkjent på nivå 1?

Jeg tok en liten prat med rektor Ingunn Breistein og redaktør Lars Råmunddal om hva dette er.

– Hva er SJLT? Lars: – Tidsskriftets navn er Scandinavian Journal for Leadership and Theology – som vi altså forkorter SJLT. SJLT er et digitalt tidsskrift som utgis av Örebro Teologiska Högskola, Høyskolen for Ledelse og Teologi og Ansgar Teologiske Høgskole. Tidsskriftet har som teologisk basis den apostoliske trosbekjennelse og Lausanne-pakten, og har som intensjon å utgi artikler innenfor feltet ledelse og teologi – med vekt på kirkelig lederskap og menighetsutvikling. Første nummer kom ut i 2014. Og nå i høst utgir vi tredje årgang eller nummer. Mer utfyllende informasjon – samt tilgang til alle artiklene som til nå er utgitt finnes på http://sjlt-journal.com/.

– Hva betyr det at tidsskriftet har fått godkjenning på nivå 1?

Ingunn: – Alle som jobber på universiteter og høgskoler ønsker å publisere artikler i såkalt godkjente tidsskrifter eller bøker.

Det innebærer nemlig at institusjonen man jobber på, får penger for de publiserte artiklene. Godkjenningen betyr at flere kommer til å ønske å publisere i vårt tidsskrift, noe som igjen vil sikre enda bedre kvalitet på artiklene som står der.

– Er det for alle?

Lars: – Ja, absolutt. Selv om artiklene er faglige – og man krever noe mer anstrengelse for å lese dem enn mer populariserte ting, vil alle som har interesse for tematikken som tas opp, ha stort utbytte av å lese dem. Hovedfokuset for tidsskriftet er å ta opp problematikk og tematikk som er viktig for ledere som jobber med menighetsutvikling i dag.

– Om du har et tema du ønsker belyst, kan du da ønske deg en artikkel? Hvem henvender du deg da til?

Lars: – I slike tidsskrifter er det vel primært slik at man har ideer om noe man kan tenke seg å skrive om selv. Så tar man kontakt med redaksjonen, får en redaksjonell vurdering av det man har skrevet.

Om dette holder faglig mål og passer inn i tidsskriftet, videresendes artikkelen til såkalt fagfellesvurdering, før artikkelen går gjennom språkvask og så endelig blir publisert. Så det er en lang og relativt krevende prosess. Men – det går selvfølgelig

også an å ønske seg artikler! Redaksjonen er svært åpen for forslag.

– Hva tenker du er det viktigste bidraget SJLT gjør for utviklingen av menigheter og dens ledere?

Ingunn: – Vi tror det er behov for et faglig tidsskrift som er opptatt av temaet lederskap i kristne menigheter. Ulike kirkesamfunn i Skandinavia står overfor mange like utfordringer, enten det er innenfor folkekirkene eller i frikirkene. De som jobber i menigheter enten som fast ansatte eller frivillige vet hva godt eller dårlig lederskap kan bety. Dette tidsskriftet gir en anledning til å fordype seg i problemstillinger som: hva betyr godt lederskap? Kan godt lederskap læres – eller kommer det bare dalende fra himmelen? Vi tar gjerne mot ideer til temaer vi bør behandle enten i tidsskriftet eller i undervisningen på Ansgarskolen.

AV THOMAS VÅRLID

NORDISK MASTER I

TEOLOGI

Eller årskurs og bachelor i • INTERKULTURELLE STUDIER • PSYKOLOGI • TEOLOGI OG LEDELSE

Pantone 130

CMYK 0/35/100/0

Negativ (hvit A)

kun flamme

MAGASINET 2016

27

Ansgarskolen utdanner ledere for fremtidens menighet- og misjonsarbeid, skole og samfunn. Vi trenger forbedere og gode ambassadører som omtaler skolen positivt.

Skolen har allerede mange trofaste givere, som fast sender oss små og store beløp.

ANSGARSKOLEN TRENGER FLERE

Vi trenger flere givere som ser viktigheten av at unge mennesker får en utdanning med utgangspunkt i kristen tenkning og etikk. Derfor utfordrer vi deg til å bli en støttespiller for Ansgarskolen.

Det er nå enda enklere å gi skattefri gave!

Du har 3 valgmuligheter:

Vi trenger penger til å utvikle

• på vedlagte giro (3000 19 17044)

· · ·

• ved å sende SMS (med beløp) til 2468

Pastorutdanningen Lederutdanning Musikkpastor/lovsangs ledere

Tar du utfordringen?

Visste du at skattefrie gaver gitt til Ansgar Teologiske Høg- skole kan gis i tillegg til skattefrie gaver som gis til kirke- samfunn og organisasjoner? Gave til høgskoler som driver forskningsvirksomhet gir skattefradrag for inntil 10 % av nettoinntekt. Ansgarskolen er en ideell virksomhet, dermed kan vi forsikre alle våre givere om at gaver til skolen kommer elever og studenter til gode. .

28

MAGASINET 2016

Du kan gi din gave …

• via VIPPS #75023 (eller

søk opp Ansgar høgskole)

Se forøvrig info på side 3.

Tusen takk for sto/tten til Ansgarskolen!