100 % HYGIENE - Bruk Young pussekopper med W&H pussevinkelstykke WP-64M. Denne kombinasjonen forsegler pussekopp og vinkelstykke og hindrer blod, spytt og pussepasta å trenge i instrumentet. Dette forlenger instrumentets levetid og sørger for optimal hygiene.
Elite Riller både utvendig og innvendig. Effektiv rengjøring uten at det spruter. 144 stk./pk.
› Elite Extend Flex - Den ekstra myke gummikoppen øker koppens berøring og fleksibilitet rundt tannens konturer. 144 stk./pk.
› Elite Flex - 25% mykere enn Elite som øker gummikoppens overflate rundt tannens kontu rer. 144 stk/pk.
› Spenstig hard - Anbefales til aproximale overflater som implantater, under broer og der det er vanskelig å komme til. 144 stk/pk.
› Petite Web - En veldig liten og fleksibel gummikopp med større fremkommelighet. Innsiden er flettet. 144 stk/pk.
MERK! Alle gummikopper på markedet er engangs 2
Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB, t: 32853380, office@whnordic.no, wh.com
Følg oss på Facebook
artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og inn holdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. An nonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.
Når denne spalten skrives, er årets statsbudsjett akkurat of fentliggjort. Det snakkes om kutt, brutte løfter og nye priorite ringer. Det skal brukes mindre oljepenger og betales mer i skatt. Etter et år med høy inflasjon, renteheving og vanskelige tider for mange, er det en viss forståelse i samfunnet for at grep må tas. Men vi vil helst ikke at grepene skal ramme oss personlig. De overordnede tanker og de store linjer i et budsjett kan se helt ok ut. Det er når de brekkes ned i sine enkelte poster at det begynner å bli vanskelig. Mindre til forskning? Større egenan deler ved medisinsk behandling? Blir det ikke noe av det planlagte veiprosjektet som skulle gi tryggere skolevei for akkurat mine barn? Og så er det duket for omkamp når budsjettbehandlingene i Stortinget tar til. Noen vil få oppfylt sine ønsker likevel. Andre får en smell de ikke hadde regnet med.
I dette landet har vi vært bortskjemte med at det alltid er en sparekapital vi kan forsyne oss av i krisetider. Derfor har det latt seg gjøre å få både i pose og i sekk. Sett under ett vil vi nok komme ganske bra fra det i år også, selv om ikke alle får alt de ønsker seg.
Prioriteringer er vanskelige også i mindre skala. Det kan høres enkelt ut, men meningen av ordet er at man må gjøre valg – velge noe på bekostning av noe annet. Og ettersom det alltid er de som ønsker «noe annet» - altså det som blir valgt bort, blir det lett smertefullt. Ikke minst gjelder dette når man skal fratas noe man har hatt, og er blitt vant til å ha. Det kan være et busstilbud, en nærbu tikk som forsvinner, eller at man rett og slett ikke lenger har råd til å ta den årlige ferieturen til et varmere strøk. Det er ikke lett å akseptere uten videre, selv om fornuften tilsier at valgene må tas.
Kanskje er det slik at det nyutnevnte statlige tannhelseutvalget også vil foreslå noen prioriteringer når det legger frem sin innstilling? At f.eks. den ene typen ut danning skal trappes ned, og den andre skal trappes opp? Kanskje noen grupper må løftes opp, mens andre forblir på samme nivå, eller endog prioriteres lavere? Og selv om det er aldri så godt begrunnet, blir det helt sikkert ikke enkelt. Og det vil bli omstridt. Det ligger i sakens natur – prioriteringer skaper alltid strid.
Men prioriteringer gir også muligheter. Noen vil bli gitt fordeler, får muligheten til å komme frem, til å blomstre og til å utvikles. Kanskje på et individuelt plan, eller kanskje for en hel gruppe eller for et helt samfunn. Virkningen av smer tefulle prioriteringer kan være vanskelig å forestille seg når man tilhører den «tapende» part. Men kanskje viser de seg å være til alles beste?
Norsk Tannpleiarforeining har vore representert på generalforsamlin og symposiet i vår internasjonale foreining, IFDH i Dublin, i tillegg til generalfor samling i Den europeiske foreininga, EDHF, i Oslo. Oppløftande møter, der berekraftig tannhelseteneste var viktig tema. WHO sin resolusjon og global strategiplan om munnhelse var sett høgt på dagsorden.
Den globale resolusjonen og strategi planen betyr ei internasjonal anerkjen ning av viktigheita av å fremma munn helse og forebygga sjukdom. WHO sin strategiplanen med overordna målset tingar, har som mål å fremma munn helse, og redusera orale sjukdommar og sosiale ulikskap. Vidare skal teamarbeid, alternative fyllingsmaterialer, munnhelse som del av den generelle helsa og meir,
vera sentrale områder. Helseminis trane i 179 land har signert avtala der tannpleiaren vil få ein tydeleg funksjon. Landa forpliktar seg til å implemen ter resolusjonen nasjonalt, og utvikla mål og system som vurderer framgang innan 2030. Det skal sikra at planen blir prioritert.
Under møta vart resolusjonen følgt opp med ulike foredrag som forsterka viktigheita av endring frå behandling til førebygging.
Foredraget til professor Richard G. Watt var spesielt interessant. Watt har sidan 2019 har vore tilknytt WHO. Pro fessoren understreka tannpleiaren som ein nøkkelfigur i oppfølging av resolusjo nen og arbeidet med å endra vegval for betre munnhelse i verden. Vi må utvikla ein berekraftig tannhelseteneste, ifølge professor Niclas Martin, som også la vekt på berekraftig tannhelsepraksis. Han var spesielt opptatt av at færre besøk på tannklinikken resulterer i færre reiser og mindre forbruk. Ein 50-åring med god munnhelse, har etterlate seg 10 prosent av CO2 forbruk, samanlikna med person i same alder med dårleg munnhelse. Det te er eksempel tannpleiarane tar med seg tilbake til sine respektive land. Det gir oss styrke og overtyding at helsefrem ming og førebygging endeleg vinn fram til det beste for folket og yrkesgruppa. Den enkelte av oss må ta ansvar for eit berekraftig samfunn, men i arbeidslivet vårt har tannhelsetenesta eit overordna ansvar, både i praktisk tilrettelegging på klinikken og i personellsamansetting, til å leggja vekt på bærekraftperspektivet.
Pål Barkvoll, president i Association
of Dental Education in Europe, ADEE, understreka mykje av det som vart sagt i Dublin. I sitt innleiingsforedrag på det europeiske møtet, uttrykte han spesielt viktigheita av samarbeid under utdan ninga, både mellom tannpleiarar og tannlegar, og tannhelsepersonell og an dre helsefaggrupper. Det styrker munn helsa som ein del av helseomgrepet.
WHO sin strategi skal ha stor betyd ning for den vidare satsinga i tannhelse tenesta. Dokumentet krev at vi bevegar oss bort frå gammaldags tenking og tradisjonell bemanning, til å vurdera korleis etablera ei berekraftig teneste med samfunn og folk sine behov i sentrum. Tannpleiarforeininga ser det nyetablerte tannhelseutvalet som arena, der resolusjonen blir tatt med som eit viktig grunnlag i arbeidet. NTpF ser fram til at Helsepersonellkommisjonen i si tilråding vil sjå behovet for etablering av mange fleire utdanningsplassar for tannpleiarar. I tillegg har Tannpleiarfo reininga gitt innspel til Nasjonal helse -og samhandlingsplan, folkehelsemel dinga og fleire om berekraftige tiltak. Tannhelsepersonell med forståing av helsefremming, er svaret på ei berekraf tig tannhelseteneste.
NTpF ser fram til å vera del av utfor minga av ei kostnadseffektiv teneste som tar i vare kvalitet og personell!
Biofilm er komplekse, strukturerte sam funn av bakterier som eksisterer i hele munnen. Etterlatt ukontrollert kan biofilm forårsake skader på alle munnens over flater.
Colgate Total® Advanced beskytter hele munnen mot biofilmskade2-4,** a Tenner aTunge aKinn
from bacterial regrowth
Den nye Sink-Amino teknologien består av Dual Sink + Arginin og et mildt Amino Micellar skummemiddelsystem uten SLS. Den forsterker munnens naturlige forsvar for enda bedre# beskyttelse.
• NTpF henvender seg til Legeforeningen og ønskjer å signera det politisk dokumentet «Mer ikke alltid bedre»
• Det er utforma stipendordning. Informasjon om ordning er sendt ut til medlemmene og lagt ut på facebook.
• Sponsoravtala med Procter&Gambler/OralB er sagt opp, og sponsoravtala med Unilever vil bli sagt opp.
• Alle utstillarane på framtidige fagkonferansar, blir invitert til å vera hovedsponsor
• Deltakarar frå andre yrkesgrupper må vera organisert for å kunna delta på NTpF sine fagkonferansar. Det gjeld ikkje tannpleiarar som vel alternativt forbund.
• NTpF avd Trøndelag blir medarrangør for Fagkonferansen 2023
• NTpF ved internasjonale repr Anne Mai og Hilde var vertskap for praktisk tilrettelegging av møte i den europeiske tannpleierforbundet EDHF, 16.18. september.
• Tannpleierforeininga har stand på NTF sitt landsmøte på Lillestrøm
• Tannpleierforeininga har gitt støtte til tannpleier Hedvig Hjertaker sin ekspedisjon til Sydpolen i forsøk om å bli verdas yngste kvinne til Sydpolen aleine. Det blir gitt motytelse.
• Tannpleierforeininga har støtta Geiloseminaret for tannpleier- og tannlege studentane som er i regi av UiB
• Unio arragerte helgeseminar sist i august i organisasjonsforståing/arbeid for studentar. Frå UiO deltok 2 års student Zahra Rezai
• Redaktør Anne Buvik skal over i ny jobb og har sagt opp jobben som redak tør i NTpF frå 1. mars 2023
• Tannpleierforeininga får overført økonomisk midlar frå dei ulike tariffom råda til å nytta til tillitsvaltopplæring
• Felles samling med leiarar av lokalavdelingane , HTV og plasstillitsvalte 9. og 10. nov.
• Det blir arrangert samling og fagkurs sist i januar for tannpleiar i privat sektor
• Rådgivande hovudtillitsvalte Jonill Engeseter og Anne Elin Instebø er midlerti dig tilsett i NTpF ut 2023.
Alle tannpleiere som er medlem av Norsk Tannpleierforening, vil i månedsskif tet august/september motta et elektronisk spørreskjema på e-post som handler om forebygging av oral helse hos eldre over 65 år, med spesiell vekt på forebyg ging av rotkaries. Alle medlemmer oppfordres til å svare på spørreundersøkel sen, da tannpleiernes unike erfaringer, kunnskap og kompetanse på området vil være av stor betydning ved planlegging av fremtidens helsefremmende og forebyggende tannhelsetjenester for denne pasientgruppen som vil øke kraftig i årene fremover. Spørreundersøkelsen er en del av et doktorgradsprosjekt som gjennomføres av tannpleier Anne Breivik ved Høyskolen i Innlandet.
Spesialtannpleier Hedvig Hjertaker fra Bergen, født i 1994 har som mål å bli verdens yngste kvinne alene til sydpolen. Hedvig blir sponset av Norsk Tannpleierfore ning og skal bruke vår logo på nettsiden sin og markeds føre yrket vårt ved intervju, artikler ol. Hun har tidligere gjennomført imponerende mange ekspedisjoner.
Hun starter ferden i november 2022 og skal gå de 1130 km fra Herculet Inlet til Sydpolen på ca. 50 dager. Totalt har 27 mennesker gått på ski på denne ruten tidligere uten assistanse eller forsyninger og kun 8 av disse er kvinner. Hun ønsker å inspirerer andre til å tørre å gå for drømmen og stole på egne evner.
Tannpleierforeningen ønsker, Hevig, lykke til med spennende og modig ekspedisjon. Hele tannpleier-Norge heier på deg. Tannpleierforeningen heier på deg!
Følg henne på Instagram og på nettsiden hennes.
På vår nye nettside Tannpleierforeningen.no finner du nå tilgang til «Min side».
Her finner du kort oversikt over medlemskapet, ansettelse, fakturaoversikt og verv i foreningen. Her kan du i «min profil» endre adresse, epost og mobil nummer. Har du byttet arbeidsgiver eller skal endre medlemskapet ditt, bruker du skjema «endring av medlemskap» på nettsiden. Fordi vi har feil adresse er det noen som ikke får Tannstikka og ikke mottok den fine gavepakken som var sendt til alle medlem mer. For pålogging til pålogging på Min side fyller du inn mobilnummeret ditt og trykker send. Da får du tilsendt en kode/passord på SMS, når du logger deg på. SMS’en sendes til det mobiltelefonnummeret vi har registrert i medlemsregisteret.
Lokalforeningen i Troms skal endelig treffes i oktober! Vi holder fagdager i Tromsø og vi har mange medlemmer påmeldt! Vi skal spandere middag på kvelden for sosialt samvær, siden det er snart 3 år siden sist vi hadde et fysisk møte. Fagprogrammet inneholder nytt medlemskap i Unio (informasjon vil bli presentert av vår tillits valgte Therese-Marlene Wikbo) og rus og psykiatri fra tannleger og sosialmedisinsk senter. Vi som sitter i styret pr i dag ønsker å tre av, dette av personlige grunner, derfor vil vi ha valg av nye styremed lemmer som skal styre skuta videre. Vi håper på at noen engasjerte vil ta på seg dette. Vi gleder oss.
Hilsen Nina Marielle Hansen
Den 15.09. samlet rundt 30 medlemmer seg i Martha Mettlig´s lokaler i Oslo og fikk skåle for sommeren som har gått.
Til denne anledningen hadde vi inngått avtale om vinkurs med vinsmaker og kursholder Andreas Larsen, som presenterte for oss fem musserende viner, og gav oss noe historisk innblikk og infor masjon om produksjonsprosess rundt de fleste. Vi hadde også tatt hensyn til de som ikke drikker alkohol og serverte musserende vin uten alkohol.
Det var en meget hyggelig kveld med godt humør og god mat (på egen regning) i etterkant.
Nå gleder oss til et faglig kurs om ikke så lenge.
På vegne av styret i O&A Vennlig hilsen Slavica Pejic Djurasovic
I styret i NTpF sitter nå; Leder: Vårin Helene Larsen 2022
Nestleder: Ingvild Bøe Koch 2021-2022
Kasserer: Lisbeth Johansen 2022-2023
Styremedlem: Tonje Johannessen 2022-2023
Styremedlem: Kristin Holtan Saga 2022-2023
Styremedlem: Elisabeth Kveum Saga 2022-2023
Valgkomite: Ann Kathrin Reiersdal 2022-2023
For NTpF avdeling Telemark har det ikke vært så mye aktivitet dette året. Vi har imidlertid hatt en «bli kjent»- kveld i juni hvor alle medlemmer i lokalforeningen ble invitert med for å dra ut og spise. Dette var en veldig hyggelig kveld hvor mange av medlemmene møtte opp. Vi planlegger å få til kurs for medlemmene i løpet av nyåret. Sannsynlig dato blir i mars.
Her kjem ei lita helsing frå styret i Vestland tannpleiarforeining! Me er seks glade tannpleiarar i styret, som håpar at me i tida fram over får fleire anledningar til å treffa medlemane i fylket vårt. Etter fylkessamanslåinga dekkjer lokalforeininga eit stort geografisk område, er det vanskeleg å samla alle på medlemskveldar og kurs. Me har difor prøvd å kombinera fysiske møter med Teams, slik at dei med lang reiseveg også kan få vera med på det som skjer. I vår arrangerte me eit kurs om traumer, med godt oppmøte både fysisk og på Teams. I oktober blir det nytt kurs for medlemane våre som skal handla om korleis me kan møta pasientar med autisme spekterdiagnosar, og korleis me kan møta dei redde pasientane. Me håpar på godt oppmøte også der! Gjengen i styret består av Laila Adel, Aina Terese Wichmann, Merethe Holten Nordbø, Bente Bakke, Ingrid Moe og leiar Marita Bjørkelund. Me set stor pris på innspel frå medlemane våre, og blir glade dersom de tek kontakt med innspel til tema for neste kurs, eller andre ting.
Merete Holten Nordbø var ferdig utdanna tannpleiar frå Bergen i 1991, og jobbar ved dei offentlege tannklinikkane i Hyllestad, Askvoll og Solund kommune.
Laila Adel var ferdig utdanna tannpleiar frå Bergen i 2010, og jobbar både ved kompetansesenteret i Vestland og privat hos Bergesen tannhelseteam AS. Aina Terese Wichmann var ferdig utdanna i Bergen i 2008. Ho job bar ved Os tannklinikk i Bjørnafjorden kommune. Bente Bakke jobbar ved Nesttun tannklinikk i Bergen kommune og var ferdig utdanna tannpleiar i Bergen i 1983. Ingrid Moe var ferdig frå Bergen i 2010 og jobbar ved Hesthaugen tannklinikk i Bergen kommune, i TOO og som instruktør på tann pleiarutdanninga ved Universitet i Bergen. Marita Bjørkelund var ferdig frå Bergen i 2009, og jobbar for tiden på forskingsavdelinga til Tk Vestland Me ynskjer alle ein fin haust!
Helsing styret, Vestland tannpleiarforeining
Rozan Hafid, Oslo
Beate Drews Pettersen,
Undersøkelser fra andre land har vist at innsatte i fengsler generelt har dårlig tannhelse og stort behandlingsbehov. Det finnes imidlertid lite informasjon om dette i Norge. Hensikten med studien var å kartlegge forhold som påvirker tannhelsetjenester til innsatte i norske fengsler og undersøke fengselsansattes og fengselstannlegers holdninger til tilbudet.
Av
Stein, Therese Bondø, Erika Hauglid Endresen
Berggren
Elektroniske spørreskjemaer ble dis tribuert til landets 43 fengsler, og én tannlege og én fengselsansatt ble bedt om å svare.Svarprosenten var 93 % for tannleger og 90 % for fengselsansatte, da hhv 40 og 38 deltok.
Fengselsansatte oppgav lite beman ning og problemer med praktisk tilrette
legging i forbindelse med fremstilling av innsatte til tannklinikk utenfor fengselet som hindringer. Tannbehandlingsangst ble vurdert som den viktigste hindrin gen, både av fengselsansatte og feng selstannleger. Psykisk helse generelt og mangel på kunnskap om sine rettigheter var også viktige hindringer for å benytte tannhelsetilbudet. Samtlige tannleger oppgav akutt behandling som vanligste årsak for at innsatte kom til tannklinik ken. Behandlingsbehovet hos de innsatte ble vurdert som større enn det ressurse ne dekker, og de fleste tannlegene skulle ønske de kunne gjort mer for å bedre tannstatus hos de innsatte. Det var lite fokus på helsefremmende og forebyggen de arbeid, både på individ- og gruppe nivå. Fremtidige studier bør undersøke innsattes perspektiver på tannhelse og tannhelsetjenester.
Innsatte i norske fengsler er en gruppe med sammensatte utfordringer, og de har generelt hatt dårligere levekår enn den øvrige befolkningen. En kartlegging av innsatte i Norge fra 2015 (1) fant at den dominerende gruppen var menn un der 40 år med norsk statsborgerskap og ingen utdanning utover ungdomsskole. En betydelig andel hadde blitt mishand let i oppveksten, kontakt med barnever net før fylte 18 år var vanlig, og nesten halvparten hadde familiemedlemmer som hadde sittet inne. Før fengsling var under halvparten i arbeid, over halvpar ten brukte narkotika, og en tredjedel var under behandling for psykiske proble mer. I tillegg hadde en tredjedel hatt behov for psykiatrisk behandling før de ble innsatt, men ikke hatt behandling. To av ti innsatte vurderte den generelle helsen sin som ganske dårlig eller dårlig. Til tross for ung alder var det fire av ti som vurderte tannhelsen sin som ganske dårlig eller dårlig. Kliniske studier fra andre land i Europa funnet at innsatte har dårligere tannhelse og større udekt
tannbehandlingsbehov sammenliknet med samme aldersgruppe i den generelle befolkningen (2, 3).
I Norge er normalitetsprinsippet gjel dende i straffegjennomføringspolitikken (4). Dette innebærer at fengselsstraffen skal være berøvelse eller innskrenkning av frihet, ikke tap av andre grunnleg gende menneskerettigheter. Straffen skal ikke være mer tyngende enn det som er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn, så bortsett fra frihetsberøvelsen har inn satte de samme rettighetene som andre norske borgere (5). Det er Kriminalom sorgen som har ansvaret for soningen, og hovedoppgavene innebærer å forebygge kriminalitet, forbedre soningsforhold, og å bidra til at soningstiden kan benyttes til rehabilitering. Kriminalomsorgen skal også sørge for at innsatte under soning skal få den behandlingen de har behov for, da en bedring av helsesitua sjonen også styrker evne til et selvstendig liv etter løslatelse (4).
Per 1. januar 2018 var det i underkant av 4 000 innsatte i norske fengsler, hvorav de fleste var over 20 år (7). Innsatte har ifølge Lov om tannhelsetjenesten (8) ingen eksplisitte rettigheter til regel messig og oppsøkende tilbud til med mindre fylkeskommunen de opphol der seg i har valgt å priorotere denne gruppen inn i gruppe E, som er nederst på prioriteringslisten. Når det gjelder akutt behandling har Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) plikt å gi innsatte nødvendige tiltak uavhengig av soningens varighet. Dersom soningens varighet er lenger enn tre måneder, skal det tilbys undersøkelse, samt nødvendig forebyggende og konserverende behand ling. Hvis behandlingsbehovet er av svært omfattende karakter, tilbys tann behandling først når fengselsoppholdet er av lengre varighet (6). Tannhelsetje nester gis enten i tannklinikk i fengselet eller utenfor fengselet.
Slik situasjonen er i dag forelig ger det sparsomt med informasjon om tannhelsetjenester til innsatte i Norge. For å kunne forbedre og videreutvikle tjenesten trengs det mer informasjon om forhold rundt dette. Det overordnede målet med studien var å kartlegge tann helsetilbudet til innsatte i norske fengs ler. Mer spesifikt var målet å kartlegge forhold som påvirker tannhelsetjenester for innsatte, behandling av innsatte, og utfordringer i forbindelse med behand ling. Fengselsansattes rolle i forbindelse med tannhelsetjenester, samt tannlegers og ansattes holdninger vedrørende tann helsetjenester for innsatte skulle også undersøkes.
Da hensikten var kartlegge tannhel setilbudet sett fra både fengselsansat tes og tannlegers synspunkt ble det utarbeidet to spørreskjemaer. Disse hadde en del felles spørsmål i tillegg til enkelte spørsmål tilpasset respondente nes arbeidsoppgaver og yrkesbakgrunn. Spørreskjemaene ble pilottestet blant
fengselsansatte og tannleger tilknyttet tre ulike fengsler, og ble deretter noe redigert og nedkortet før ferdigstillelse. Spørreskjemaet hadde flest fastsatte svaralternativer, men enkelte spørsmål var åpne der respondentene kunne skrive kommentarer i fritekst. UiO Nettskjema ble benyttet for å samle inn spørreskje madata elektronisk.
i februar samme år (referansenummer 58627).
• Akutt behandling opptar mesteparten av arbeidsbyrden for tannleger i fengsler
• Tannbehandlingsangst er et stort hinder for undersøkelse og behandling
• Det utføres lite tannhelsefremmende og forebyggende arbeid i fengsler
• Innsatte er en gruppe som bør ses nærmere på i forbindelse med den kommende offentlige utredningen om tannhelsetjenester
Det var ønskelig å gjennomføre en nasjonal kartlegging, og forespørsel om deltakelse ble sendt til alle landets fylkestannleger samt lederne for Kri minalomsorgens fem regioner. Samtlige ledere i Kriminalomsorgens regioner og alle fylkestannlegene i Norge var positive til studien og takket ja til deltakelse. Lederne satte oss i kontakt med ansatte tilknyttet hvert fengsel i sin region. På tidspunkt for gjennomføring var det 43 fengsler i Norge, og én ansatt og én tannlege ble bedt om å svare fra hvert fengsel. De ansatte som svarte ble valgt av Kriminalomsorgen på bakgrunn av ansvar og oversikt over tannhelsetilbu det til innsatte i fengselet de jobbet i. Fylkestannlegene var behjelpelig med kontaktinformasjon til tannlegen(e) som behandlet innsatte i sitt respektive fylke. Forespørsel om deltakelse med samtyk keerklæring og lenke til spørreskjemaet ble sendt elektronisk via e-post til de aktuelle respondentene; 43 tannleger og 42 fengselsansatte. Innsamlingen pågikk fra mars til juni i 2018. Etter tre påmin nelser i denne perioden kom det inn svar fra 40 tannleger og 38 fengselsansatte, noe som gav en svarprosent på henholds vis 93 og 90 %.
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK Nord) vurderte studien som helsetjeneste forskning, og den utløste dermed ikke søknadsplikt. Prosjektet ble meldt inn til Norsk senter for forskningsdata (NSD) i januar 2018, og godkjenning ble mottatt
Praktiske forhold og samarbeid med andre Størrelsen på fengslene i Norge hva gjelder antall innsatte varierte (Tabell 1), og ifølge tannlegene var det flest små fengsler (68 %) med under hun dre innsatte. Godt over halvparten av tannlegene (65 %) oppga at det ikke var egen tannklinikk i tilhørende fengsel. Deltakere som svarte ja på spørsmålet om egen tannklinikk i fengselet, ble bedt om å oppgi hvor ofte tannlegen var til stede. Over halvparten oppga at en tann lege var til stede én eller to dager i uka. Resten besvarte at en tannlege var til stede i fengslet tre eller fem dager i uka. Over halvparten av tannlegene (51 %) henviste regelmessig pasienter til spesia lister i oral kirurg, protetikk, endodonti og periodonti. I tillegg ble det henvist til allmennpraktiserende tannleger som ut fører narkosebehandling. Tannlegene ble også spurt om tannpleier benyttes ved undersøkelse/behandling av de innsatte i fengslene de tilhører, noe tre fjerdede ler (75 %) svarte nei til. En tredjedel av respondentene (33 %) oppga at de ikke samarbeider med andre yrkesgrupper enn tannhelsepersonell. Resten svarte at de samarbeider med henholdsvis helse avdelingen i fengslet, helsepersonell som lege og sykepleier, samt andre ansatte i fengslet.
Alle tannlegene oppga akutte problemer som hyppigste årsak til at den innsatte søker tannhelsetjenesten første gang (Tabell 2). På spørsmål om hvilken behandling som oftest ble utført på inn satte, svarte tannlegene konserverende behandling, etterfulgt av ekstraksjoner
Vi i TePe er overbevist om at det er bade mulig og nodvendig a omstille seg til en barekraftig fremtid. Sammen kan vi utgjore en forskjell allerede i dag. Derfor produserer vi munnhygieneproduktene vare med fornybart materiale og gronn energi. Ved a redusere karbonavtrykket vart hjelper vi deg a redusere dit.
Bust av høy kvalitet og plastbelagt metalltråd Fornybart og plantebasert materiale
og gripevennlig skaft
barekraftig valg –
mellomromsbørste
lavere CO₂-avtrykk
og endodontisk behandling. Kun to tannleger svarte at det ble utført forebyg ging på gruppenivå, der en av de svarte at tannpleier gjorde dette. På åpne spørsmål om utfordringer med behandling av innsatte beskrev tannle gene innsatte som en gruppe pasienter med dårlig tannstatus; de manglet ten ner, hadde mange nedkarierte tenner, samt utbredt periodontal sykdom. Andre faktorer som ble nevnt var rusproble mer, smerter, estetikk og selvbilde. Disse faktorene bidro til å gjøre behandlin gen av innsatte krevende. Det ble også nevnt flere ganger at de innsatte ikke alltid rekker å bli ferdigbehandlet før de løslates, og oppfølging etter endt soning kan være vanskelig. Ved spørsmål om hva tannlegene vurderte som den største hindringen for å utføre tannbehandling av innsatte, oppga majoriteten av tann legene (83 %) tannbehandlingsangst. De øvrige oppga mangel på finansiering som største hindring.
En sentral del i kartleggingen var å spør re ansatte i fengslene hvordan de vurder te utfordringer knyttet til tilrettelegging av tannbehandling av innsatte (Tabell 3). Lite bemanning var den faktoren flest ansatte dro frem (81 %), etterfulgt av utfordringer tilknyttet praktisk tilret telegging som transport til og fra klinikk (61 %), og mangel på finansiering fra det offentlige (37 %). Omtrent en tredjedel (32 %) svarte at sikkerhetsmessige grun ner gav utfordringer ved tilrettelegging av tannbehandling.
Fengselsansatte fikk spørsmål om hva de mente kunne være bakenforlig gende faktorer for at en del innsatte ikke benytter seg av tannhelsetilbudet. Tannbehandlingsangst ble fremhevet av majoriteten av de fengselsansatte (90 %), og godt over halvparten (63 %) trakk også frem psykisk helse som en viktig hindrende faktor for ubenyttet tilbud.
Mangel på kunnskap om sine rettigheter ble oppgitt av nesten halvparten (42 %), mens mangel på økonomisk støtte, i til legg til sikkerhetsmessige grunner som bruk av håndjern i offentlighet, ble nevnt av drøye en tredjedel (37 %). En knapp tredjedel (32 %) av de ansatte mente at lang ventetid kunne være en bakenforlig gende faktor for å ikke benytte tilbudet om tannhelsetjenester.
Ved spørsmål om hva slags orale hy gieneartikler de innsatte har tilgang på i fengselet, oppgav nesten alle at de inn satte hadde tilgang på tannbørste (97 %) og fluortannkrem (95 %). Litt under halvparten (42 %) oppga at de innsatte har tilgang på tanntråd/tannstikker, mens fluortilskudd ble oppgitt av drøye tredjedelen (37 %) av de fengselsansatte.
Holdninger til tannhelsetjenester Både fengselsansatte og tannlegene som behandler innsatte fikk noen holdnings utsagn de skulle ta stilling til (Tabell 4 og 5). Ved spørsmål om fengselet de ansatte jobber ved har god mulighet til å legge til rette for at innsatte skal kunne motta tannbehandling (Tabell 4), sa majorite ten (90 %) seg enige i dette. Flesteparten av de ansatte (81 %) var også enige i at de innsatte i deres fengsel får informa sjon om at de har rett på akutt tannbe handling, mens under halvparten (42 %) mente at de innsatte mottar informa sjon om at de har rett på forebyggende tannhelsetjenester. Godt over halvparten (62 %) av de ansatte var enige i at inn satte i fengselet har større behandlings behov enn det ressursene dekker. Rundt halvparten av de spurte (53 %) var enige i at de oppfordrer de innsatte til å benytte seg av tannhelsetilbudet i DOT. Kun én av de fengselsansatte oppga å ha mottatt ekstra kursing eller opplæring i forbin delse med tannbehandling av innsatte. Over halvparten av de fengselsansatte (53 %) mente selv at de ikke hadde til strekkelig kunnskap til å veilede innsatte vedrørende tannhelse.
Når det gjaldt tannlegene (Tabell 5), var over halvparten (53 %) enige i at de innsatte har større behandlingsbehov enn det ressursene dekker. Halvpar ten av tannlegene (50 %) var uenige i at behandlingsforslag må endres til et mindre kostbart alternativ på grunn av problemer med finansiering (tabell 5). Drøye halvparten av tannlegene (54 %) skulle gjerne gjort mer for å bedre tannstatusen blant de innsatte, mens fire av ti (41 %) var enig i at de innsatte har akseptabel tannstatus før de går tilbake til det normale samfunnslivet utenfor murene. Om lag en fjerdedel (26 %) var enige i at innsatte hadde god kunnskap om kariesforebygging og fluor. Kun et fåtall av tannlegene (15 %) oppga å ha mottatt ekstra kursing i forbindelse med at de jobber med behandling av innsatte.
Praktiske forhold og samarbeid med andre
Problemer med fremstilling av pasi enter til behandling utenfor fengslet ble begrunnet med at sikkerhetsmes sige årsaker krevde mer ressurser fra Kriminalomsorgen eller politiet for å kunne gjennomføre fremstillingen. Ved å ha tannklinikk lokalisert i fengselet, unngår man å måtte aktivere et større apparat for å få fraktet den innsatte fra fengsel til tannklinikk. Da det var flest små fengsler med under hundre innsatte, er forståelig at det ville vært kostbart å ha egen tannklinikk i alle fengsler, men det brukes også betydelige ressurser på reise og sikkerhetstiltak i forbindelse med behandling ved lokale offentlige tannklinikker. En rapport fra Rogaland Revisjon (9) beskriver at de innsatte i fyl ket får bedre tannhelsetjenester dersom det er en tannklinikk i fengselet, og at dette skyldes lettere tilgang til tannhel setjenester, færre avbestillinger og at det er et mer kjent tilbud. Imidlertid kan det være andre utfordringer med dagens system som vanskeliggjør behandlingen.
Evensen og Bull understreker i en ny artikkel (10) at uavhengig av om pasien ten får behandling i fengselet eller ved en tannklinikk utenfor fengselet flyttes innsatte relativt ofte mellom fengsler. De påpeker at det per i dag ikke finnes noe system for at journalen fra tannhelsetje nesten medfølger i flyttingen - i motset ning til helsejournaler. Dette betyr at om en tannlege påbegynner behandlingen, er det ikke sikkert behandlingen blir videreført, og mangel på opplysninger og vurderinger om den innsattes orale helse kan derfor være til hinder for en kontinuerlig behandling. Våren 2019 presenterte Hedmark fylkeskommune mobile uniter, som i første omgang testes ut i Ilseng fengsel (11). Det mobile utsty ret er ment å tilby enkle undersøkelser og behandlinger, som tannsteinfjerning og midlertidige fyllinger. Ved behov for grundigere tannbehandling, må innsatte fremdeles fremstilles til en tannklinikk. Fremtidens tannhelsetjenester kunne med fordel vurdert muligheter for å gjøre behandling mer tilgjengelig for personer på institusjoner, som eventuelt ambulerende tannbusser som kommer til institusjoner der det av ulike årsaker er utfordrende for pasientene å komme til tannklinikken.
Når det gjaldt samarbeid med andre, svarte vel halvparten av tannlegene at de samarbeidet med helseavdelingen i fengslet, mens en tredjedel av respon dentene oppga at de ikke samarbeider med andre yrkesgrupper enn tannhelse personell. Kun en fjerdedel av fengslene benyttet tannpleiere til undersøkelse og behandling av innsatte. Å benytte tannpleier i større grad vil være mer samfunnsøkonomisk, og vil kunne styrke det helsefremmende og forebyg gende perspektivet. Det er tenkelig at manglende bruk av tannpleier i fengsel kan ses i sammenheng med at det utføres mye akutt behandling og oppsiktsvek kende lite forebyggende arbeid rettet mot innsatte. Tannhelsetjenesteloven (8)
fastslår at forebyggende tiltak skal priori teres foran behandling. Kun to tannleger svarte at det ble utført forebygging på gruppenivå, der en av dem svarte at tannpleier gjorde dette.
Å utføre forebyggende tiltak på individ- og gruppenivå innenfor so ningstiden vil kunne gi helsegevinst for fremtiden, og igjen bidra til økt sjanse for ivaretagelse av oral helse etter endt soningstid. Fengselsopphold kan være en fin anledning til å gjøre intervensjoner da de innsatte ofte kjeder seg, lett kan følges opp, og har godt med tid tilgjenge lig. Selv om innsattes liv før fengsling er av stor viktighet for tannhelsen, er feng sel en kontekst som representerer rutine og struktur, noe som er en fordel i helse fremmende arbeid (12). I åpne spørsmål på spørreskjemaet til tannlegene kom det dessuten kommenterer på at det generelt er manglende kunnskap og oppfølging av de innsattes egenomsorg ved løslatel se. Styrking av opplæring og egenomsorg vil derfor kunne være gunstig for å bedre den innsattes tannhelse og rehabilitering til samfunnet. En longitudinell studie fra Norge fant at positive erfaringer med tannhelsetjenesten kan bidra til å redusere tannbehandlingsangst blant unge voksne uavhengig av karieserfa ring og mental helsetilstand (13). Det kan derfor være nærliggende å tenke at møte tannhelsepersonell utover akutte situasjoner i forbindelse med soningen vil kunne bidra positivt for forholdet til tannhelsetjenesten i fremtiden.
Alle tannlegene oppga akutte problemer som hyppigste årsak til at den innsatte søker tannhelsetjenesten første gang. I en slik situasjon er det ikke gunstig å jobbe med adferdsendring eller opplæ ring av innsatte, og man risikerer å få en ond sirkel hvor behandlingsbehovet opprettholdes i stedet for å reduseres. Tannlegene mente at de innsatte mottar
informasjon om rett på forebyggende be handling i mye mindre grad enn rett på akutt behandling. Imidlertid var tannbe handlingsangst en stor utfordring, ifølge både tannlegene og de ansatte. Dette er i tråd med en nyere finsk studie som fant at tannbehandlingsangst er vanlig hos innsatte, og at prevalensen er høyere hos innsatte sammenliknet med samme aldersgruppe fra befolkningen utenfor murene (14). I en doktorgradsavhandling fra 2021 (15) ble tannbehandlingsangst i en ung befolkning ble undersøkt, og man fant at høy tannbehandlingsangst over tid var assosiert med større byrde av mentale helseutfordringer, unngåelse av tannbehandling og dårlig tannhelse. En direkte sammenheng mellom seksuelt misbruk og tannbehandlingsangst ble dessuten funnet i den voksne befolknin gen. Godt over halvparten av de ansatte i fengslene trakk også frem psykisk helse hos de innsatte som en viktig hindrende faktor for ubenyttet tilbud. Dette sam
Linda Stein, tannpleier, førsteamanuensis, ph.d., Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Therese Bondø, tannlege. Troms og Finnmark fylkeskommune
Erika Hauglid Endresen, tannlege, Nordland fylkeskommune.
Tiril Berggren, tannlege, Vestfold og Telemark fylkeskommune. Korresponderende forfatter: Linda Stein. Institutt for klinisk odontologi. UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø. E-post: linda.stein@uit.no
Artikkelen er fagfellevurdert.
svarer også med den finske studien (14) som fant at nesten alle innsatte hadde en psykiatrisk diagnose.
Et sentralt mål med soning er styr king av helsesituasjonen fordi dette igjen øker sannsynligheten for evne til et selv stendig liv etter løslatelse (4). Det er ikke usannsynlig at for eksempel manglende tenner i fronten på et jobbintervju vil slå negativt ut for den jobbsøkende. Dersom den innsattes tannbehandlingsangst ikke blir behandlet kan rehabilitering av tannsettet bli utfordrende å få til, både under fengsling og etter løslatelse. Det er nå ti år siden oppbygningen av det tilrettelagte tannhelsetilbudet for personer utsatt for tortur og overgrep og personer med odontofobi, TOO, startet (16). Resultatene fra kartleggingen av tannhelsetjenester til innsatte antyder, i likhet den generelle kartleggingen av innsatte fra 2015 (1), at mange innsatte kan ha diagnoser som kan kvalifisere for TOO-tilbud. En styrket innsats av TOO-
tilbud rettet mot innsatte i fengsler kan derfor være hensiktsmessig å vurdere.
I tillegg til tannbehandlingsangst og psykisk helse trakk de fengselsansatte frem flere hindringer for undersøkelse/ behandling. Lite bemanning i fengselet var den faktoren flest fengselsansatte på pekte, etterfulgt av utfordringer tilknyt tet praktisk tilrettelegging som transport til og fra klinikk. Da mange fengsler ikke har egen tannklinikk vil det naturligvis innebære mye ressursbruk. Sikkerheten må ivaretas, og omtrent en tredjedel svarte at sikkerhetsmessige grunner gav utfordringer ved tilrettelegging av tann behandling. Bruk av håndjern i offentlig het ble trukket frem som et hinder, og man kan tenke seg at det kan oppleves stigmatiserende å komme inn på lokale tannklinikker iført håndjern foran de øvrige pasientene og ansatte på klinik ken. Egne tannklinikker i fengsel eller mobile uniter kunne kanskje løst noen av utfordringene knyttet til transport til
og fra klinikk og i tillegg gitt de innsatte en bedre opplevelse av å komme til tann legen.
Flesteparten av de fengselsansatte var enige i at de innsatte i deres fengsel får informasjon om at de har rett på akutt tannbehandling, mens under halvparten var enig i at de innsatte mottar informa sjon om at de har rett på forebyggende tannhelsetjenester. Dette samsvarer med at akutt behandling, i følge tannlegene, var hovedårsaken til at de innsatte kom i kontakt med tannhelsetjenesten. Det er imidlertid ikke sikkert at de innsatte vil benytte seg av tjenester selv om de får informasjon, og en studie fra Skottland fant at innsatte generelt er en gruppe som bruker lite tannhelsetjenester, både i og utenfor fengsel (12).
Det at kun en fjerdedel av tannlegene var enige i at innsatte hadde god kunn skap om kariesforebygging og fluor tyder
på at det er et stort behov for helsefrem mende og forebyggende arbeid blant inn satte. Man kunne tenkt seg at fengsels ansatte kommer i situasjoner der de kan veilede innsatte i tannhelseatferd, men studien viste at over halvparten av de fengselsansatte mente selv at de ikke har tilstrekkelig kunnskap til å veilede inn satte vedrørende tannhelse. Det er ikke avklart om dette kunne vært en oppgave for ansatte, men kun én ansatt hadde mottatt opplæring i forbindelse med tannbehandling av innsatte. Fremtidens tannhelsetjeneste burde se på muligheter for å ha enklere tilgang på veiledning i tannhelseatferd til de innsatte, og vur dere hvem som er best egnet til å utføre denne oppgaven.
Både denne kartleggingen og studier
fra andre land (2,3) viser at ressursbeho vet for tannhelsetjenester hos innsatte er stort. Sittende regjering har ambisjoner om å gjennomføre en tannhelsereform, og ifølge Hurdalsplattformen (17) er det et mål å sikre at de som har rett til gratis offentlige tannhelsetjenester får et riktig og godt tilbud. Rettighetene til tannhelsetjenester for innsatte er imid lertid ikke banket i stein, og dette ett av mange punkter som bør ses nærmere på i forbindelse at Stortinget har bedt regjeringen om en utredning av tann helsetjenester (18). For tannhelsetjenes ter til innsatte er spesielt vedtaket om styrking av det forebyggende arbeidet, gjennomgang av refusjonsordningene samt forslag om å hjelpe dem som ikke har økonomisk mulighet av interesse.
Også den forrige regjeringen var enig i at det er behov for en samlet gjennom gang av rettighetene på tannhelsefeltet, og at en grundig gjennomgang trengs ble løftet frem i Stortingsmelding 38 (2020-2021) Nytte, ressurs og alvorlighet. Prioritering i helse- og omsorgstjenesten (19). Om innsatte blir prioritert, og hva prioriteringene innebærer når det gjelder undersøkelser, behandling og forebyg ging blir interessant å følge med på i den kommende offentlige utredningen (NOU).
Tabeller
Tabell 1. Beskrivelse av praktiske forhold og samarbeid med andre. Besvart av tannleger (n=40)
%
Størrelse på fengsel1
Små 68 (27)
Middels 10 (4)
Store 22 (9)
Tannklinikk i fengsel
Ja 35 (14)
Nei 65 (26)
Henvisning av pasienter2
Ja, til tannhelsespesialister 51 (20)
Sjelden 13 (5)
Nei 36 (14)
Samarbeid utover tannhelsepersonell2
Nei 33 (13)
Ja, helseavdeling 53 (21)
Ja, andre ansatte i fengselet 14 (6)
Tannpleier involvert i behandling/undersøkelse av de innsatte
Ja 25 (10)
Nei 75 (30)
1 Små fengsler: ≤99 innsatte, middels store fengsler: 100-149 innsatte, store fengsler: ≥150 innsatte. 2 n=39
Denne studien har noen svakheter. Det ble innhentet to besvarelser fra hvert fengsel; én fra fengselstannleger og én fra fengselsansatte. Vi kan dermed ikke utelukke at flere besvarelser fra hvert fengsel ville gitt et annet resultat. Den høye svarprosenten i begge gruppene styrker imidlertid studiens validitet. På den annen side kan det stilles spørsmål med hvor mange som faktisk har forut setning for å svare på spørsmålene om tannhelsetjenester i fengsel. For å unngå at deltakerne måtte svarte på noe de ikke hadde forutsetning til, fikk de mulighet til å krysse av for «vet ikke» eller «verken enig eller uenig» i spørreskjemaet. Dette styrker studiens reliabilitet. Som ved spørreundersøkelser generelt kan man ikke være helt sikker på at det er riktig person som har besvart skjemaet selv om selv om skjemaet er sendt til en angitt person. Denne studien har kartlagt tannhelsetilbudet til innsatte i norske fengsler, sett fra tannlegers og fengsel sansattes side, og kan ikke si noe om hvordan innsatte opplever tilbudet.
Akutt behandling opptar mesteparten av arbeidsbyrden for tannleger i fengsler, og det synes å foregå lite tannhelsefrem mende og forebyggende arbeid rettet mot innsatte. Tannbehandlingsangst ses på som et stort hinder for bruk at tannhel setjenester i fengsel, noe som er med på å gjøre denne gruppen enda mer sårbar.
Det er enighet mellom tannlegene og fengselsansatte om at innsatte har større behov enn det dagens ressurser dekker. Dette taler for at innsatte er en gruppe i befolkningen som kan ha behov for økt prioritering fra det offentlige, både når det gjelder forebygging og behandling. Fremtidige studier og den kommende offentlige utredningen, kan med fordel undersøke hvordan de innsatte vurderer
tannhelsetilbudet og andre forhold knyt tet til tannhelse i denne gruppen.
Forfatterne takker fylkestannlegene og lederne i kriminalomsorgen for hjelp til å rekruttere deltakere. Stor takk til tann legene og fengselsansatte for deltakelsen i spørreundersøkelsen.
mune; 2016 [lest 01. februar 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.rogaland-revisjon.no/userfiles/ upload/files/import/rr %20rfk %202016 %20 tannhelsetilbudet %20til %20innsatte(1).pdf
10. Evensen KB, Bull VH. «Vær så god neste–hvis vi har nok tid og ledig kapasitet» En kommentar om viktigheten av innsattes orale helse og tann helsetilbudet i norske fengsler–og behovet for mer kunnskap. Tidsskrift for velferdsforskning. 2021 (4):105-9.
11. Tester ut mobil tannpleie [nettdokument]. Oslo: Parat [oppdatert 25. juni 2019; lest 01. februar 2022]. Tilgjengelig fra: https://www. parat.com/parat24/tester-ut-mobil-tann pleie-5456-406776
12. Freeman R, Richards D. Factors associated with accessing prison dental services in Scotland: A cross-sectional study. Dentistry Journal. 2019 Mar;7(1):12.
1. Revold MK. Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning. SSB-rapport 2015. 2015;47. 2. Vainionpää R, Peltokangas A, Leinonen J, Pesonen P, Laitala ML, Anttonen V. Oral health and oral health-related habits of Finnish priso ners. BDJ open. 2017 Mar 3;3(1):1-5. 3. Heidari E, Dickinson C, Wilson R, Fiske J. Oral health of remand prisoners in HMP Brix ton, London. Br Dent J. 2007 Jan;202(2):E5-. 4. Justis- og politidepartementet. Straff som virker – mindre kriminalitet- tryggere samfunn – (Kriminalomsorgsmeldingen). St.meld.nr 37 (2007-2008).
5. Straff i fengsel [nettdokument]. Lillestrøm:
Kriminalomsorgen [lest: 01. februar 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.kriminalomsorgen. no/straff-i-fengsel.516314.no.html
6. Helsedirektoratet. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel: veileder. Oslo: Helsedirekto ratet; 2013. IS-1971.
7. Fengslinger [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [lest: 01. februar 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/fengsling/ 8. Lov om tannhelsetjenester (tannhelsetjeneste loven). LOV-1983-06-03-54. Sist endret i: LOV2021-05-07-31. Tilgjengelig fra: https://lovdata. no/dokument/NL/lov/1983-06-03-54
9. Forvaltningsrevisjon av tannhelsetilbudet til innsatte [nettdokument]. Rogaland fylkeskom
13. Nermo H, Willumsen T, Johnsen JA. Changes in dental anxiety among 15 to 21 year olds. A 2 year longitudinal analysis based on the Tromsø study: Fit futures. Community Dent Oral Epide miol. 2019 Apr;47(2):127-33.
14. Vainionpää R, Pesonen P, Laitala ML, Pohjo la V, Anttonen V. Dental fear and dental health and attendance among Finnish male prisoners. J Oral Maxillofac Res. 2019 Oct;10(4).
15. Nermo H. Dental anxiety in adolescents and adults. Epidemiological studies based on the Tromsø Study 7 and Fit Futures 1 & 2 [doktor grad]. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet; 2021. Tilgjengelig fra: https://munin.uit.no/ handle/10037/22435
Tabell 2. Behandling av innsatte og hindringer for undersøkelse/behandling. Besvart av tannleger (n=40)
%
Vanligste årsak til den innsattes første besøk hos tannlegen
Akutt 100 (40)
Vanligste behandlingstyper
Konserverende behandling 83 (33)
Ekstraksjon 35 (14)
Endodontisk behandling 25 (10)
Hindringer for undersøkelse og behandling av innsatte
Odontofobi 83 (33) Økonomi (mangel på finansiering) 15 (6) Forebygging på gruppenivå
Ja 5 (2)
Nei 95 (38)
16. Helsedirektoratet (2021). Evaluering av tannhelsetilbud til personer utsatt for tortur og overgrep og personer med odontofobi («TOOtilbudet») – Rapport fra PwC [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (oppdatert 09. september 2021; lest 07. februar 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ evaluering-av-tannhelsetilbud-til-personerutsatt-for-tortur-og-overgrep-og-personer-medodontofobi-too-tilbudet-rapport-fra-pwc 17. Hurdalsplattformen. For en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 2021-2025 [nettdokument]. Oslo: Regjeringen Støre. Tilgjen gelig fra: https://www.regjeringen.no/no/doku menter/hurdalsplattformen/id2877252/ 18. Representantforslag om styrking av norsk tannhelse [nettdokumnet]. Dokument 8:209 S (2017-2018), Innst. 39 S (2018-2019). Oslo: Stor tinget.Tilgjengelig fra: https://www.stortinget.no/ no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak /?did=40024681&p=71877&fbclid=IwAR08WCs JVR62bRp-a6frwf0VecAlEBJoJkiOcTEtITwbqGiPhvqwsVI7CM
19. Helse- og omsorgsdepartementet. Nytte, ressurs og alvorlighet – prioritering i helse- og omsorgstjenesten. St.meld. nr 38 (2020-2021).
Tabell 3. Hindringer for god tannhelse. Besvart av fengselsansatte (n=38).
%
Utfordringer tilknyttet tannbehandling
Sikkerhetsmessige grunner 32 (12)
For lite bemanning 82 (31)
Praktisk tilrettelegging (transport til og fra klinikk) 61 (23)
Mangel på økonomisk støtte 37 (14)
Bakenforliggende faktorer for at innsatte ikke benytter tannhelsetilbudet
Psykisk helse 63 (24)
Tannbehandlingsangst 90 (34)
Mangel på kunnskap om sine rettigheter 42 (16)
Mangel på finansiering 37 (14)
Sikkerhetsmessige hindringer 37 (14)
Lang ventetid 32 (12)
Tilgang på hygieneartikler
Tannbørste 97 (37)
Fluortannkrem 95 (36)
Tanntråd/tannstikker 42 (16)
Andre fluortilskudd (f.eks. fluortabletter, fluorskyll) 37 (14)
Tabell 4. Holdninger til tannhelsetjenester i fengsel. Besvart av fengselsansatte (n=38)
Fengslet har god mulighet til å legge til rette for at innsatte skal motta tannbehandling
%
Helt enig/noe enig 90 (34)
Verken enig eller uenig 5 (2)
Helt uenig/noe uenig 5 (2) Innsatte får informasjon om rett på akutt tannbehandling
Helt enig/noe enig 81 (30)
Verken enig eller uenig 19 (7) Helt uenig/noe uenig 0 (0) Innsatte får informasjon om rett på forebyggende behandling
Helt enig/noe enig 42 (16)
Verken enig eller uenig 37 (14)
Helt uenig/noe uenig 21 (8)
Innsatte har større behandlingsbehov enn ressursene dekker
Helt enig/noe enig 63 (24)
Verken enig eller uenig 29 (11)
Helt uenig/noe uenig 8 (3) Jeg oppfordrer de innsatte til å benytte tannhelsetilbudet i DOT
Helt enig/noe enig 53 (20)
Verken enig eller uenig 32 (12)
Helt uenig/noe uenig 16 (6)
Tabell 4. Holdninger til tannhelsetjenester i fengsel. Besvart av fengselsansatte (n=38)
Helt enig/noe enig 3 (1)
Verken enig eller uenig 5 (2) Helt uenig/noe uenig 92 (33) Jeg har tilstrekkelig kunnskap til å veilede innsatte om tannhelse
Helt enig/noe enig 32 (12)
Verken enig eller uenig 16 (6) Helt uenig/noe uenig 53 (20)
De innsatte har større behandlingsbehov enn ressursene dekker
%
Noe enig/helt enig 53 (21)
Verken enig eller uenig 30 (12) Noe uenig/helt uenig 17 (7) Jeg opplever at behandlingsforslag må endres til et mindre kostbart pga. finansiering
Noe enig/helt enig 20 (8)
Verken enig eller uenig 30 (12) Noe uenig/helt uenig 50 (20) Jeg skulle gjort mer behandling for å bedre tannstatus hos de innsatte1
Noe enig/helt enig 54 (21)
Verken enig eller uenig 20 (8) Noe uenig/helt uenig 26 (10) De innsatte har akseptabel tannstatus før de går tilbake til det normale samfunnslivet1
Noe enig/helt enig 41 (16)
Verken enig eller uenig 31 (12) Noe uenig/helt uenig 28 (11) Jeg har mottatt ekstra opplæring fordi jeg jobber med fengselsinnsatte 1
Noe enig/helt enig 15 (6)
Verken enig eller uenig 5 (2) Noe uenig/helt uenig 80 (31) De innsatte har god kunnskap om fluor og kariesforebygging1
Noe enig/helt enig 26 (10)
Hverken enig eller uenig 33 (13) Noe uenig/helt uenig 41 (16) 1 n=39
Tannpleiarar frå 21 europeiske land var samla i Oslo 16.-17. september. Det var spesielt hyggjeleg for NTpF å vera vertskap for så mange delegatar desse dagane, og få anledning til å visa fram Oslo i det vakre haustveret. Før møtestart fredag, fekk delegatane anledning til besøk i Vigelandsparken.
Det var spennande å møta Gitana Redri ene frå Litauen for første gong som presi dent for EDHF. Gitana returnerte nyleg frå møte i den europeiske organisasjonen ADEE, Association for dental education in Europe, sin konferanse i Palma. Ram meplanen for tannpleierutdanningar
i Europa på bachelornivå, utforma av EDHF, hadde fått stor merksemd på møtet.
Etter opning av EDHF, kunne Gitana ønskja velkommen til Pål Barkvoll, presidenten i ADEE i perioden 2022-23 og tidlegare dekan ved UiO. Interes sant foredrag med vektlegging av den viktige strategiplanen for oral helse som vart vedtatt i WHO i vår. Sjå nærmare omtale av strategiplanen under «leiaren» på side 4.
Barkvoll la vekt på munnhelsa som ein del av den generelle helsa, og tannhelse personell skal involverast i primærhel setenesta. Difor er det spesielt viktig at helsepersonell har meir felles undervis ning under utdanninga, og kan vera veiledarar for kvarandre. Fellesskapet må styrkast under utdanninga både interprofesjonelt, og mellom dei ulike tannhelsepersonellutdanningane og med
meir samarbeid mellom tannpleierut danningane, tannlegeutdanningane og tannteknikerutdanninga. WHO anbefa ler meir forsking for å styrka folkehelsa. Berekraftig drift på tannklinikkar med meir blir også viktige tema framover. Barkvoll var klar i sitt syn på kosmetisk tannbehandling. Denne type behand ling, utan at det ligg føre indikasjon for medisinsk eller odontologisk behov, er ikkje i tråd med god praksis. Arran gering av interprofesjonelle møte med tema utdanning og dimensjonering, må fortsetja. Barkvoll ser for seg tannlege utdanning i meir medisinsk retning og reduksjon av antal spesialitetar. Barkvoll kom også inn på ny vurdering av tannhelseutdanningane i Europa, og viste til Direktiv 2005/36, direktivet om godkjenning av faglege kvalifikasjonar, der tannpleiaryrket ikkje er omtala. Tannpleiarutdanningane er ulike i Europa, difor er det så viktig med ram meplanen for utdanningsprogram for
yrkesgruppa. Det må bli meir harmoni mellom dei ulike utdanningane i Europa, og mellom dei ulike tannlegeutdannin gane.
President Gitana Redriene har repre sentert vår europiske foreining i viktige møter som ACFF, Association for cavity free future, og EADHP, organisasjon for offentleg munnhelse. EDHF er medlem/ assosiert medlem i fleire av internasjo nale helseorganisasjonar, og tannpleia rane kan difor gjennom medlemskap i EDHF, påverka viktig internasjonale diskusjonar.
Andre spørsmål som vart diskutert var den vidare formidling av innhald i rammeplanen, politisk påverking, og viktigheit av at alle europeiske land har
tannpleiarutdanning og at den er i tråd med EDHF sin rammeplan. Befolknings rike land som Frankrike, Hellas og fleire andre land, har ingen tannpleiarutdan ning, og i Tyskland har etablering av tre års utdanning stått på agendaen i ca. 20 år. Årets Europerio i København vart diskutert. Tannpleiarar var svært skuffa over agendaen der ingen tannpleiar var del av utforminga av programmet, eller del av fagprogrammet. EDHF har saka på agenda.
Forskjellige utfordringar i dei nasjonale foreiningane skapte god diskusjon på møtet. Vi hentar motivasjon og inspira sjon frå kvarandre. Det er positivt at arbeidet med etablering av tannepleiar utdanning på bachelornivå i europeiske
land er i god utvikling. Det er avgjerande for profesjonen at vi har felles forstå ing på europeisk nivå kven vi er som yrkesgruppe. Denne spesifikasjonen er viktig for det vidare arbeidet med EU direktivet.
Laurdag kveld var det festkveld med besøk i Operaen og vandring på ope rataket, tur til Akershus festning med god middag og retur over rådhusplassen, forbi Stortinget og opp Karl Johan før tog tilbake til hotellet på Skøyen. Ein kveld med svært nøgde tannpleiarar. Dei som vart verande i Oslo til søndag, besøkte Folkemuseet, Munch-museet og/ eller Vigelandsparken. Munch-museet, sjølve bygget og utstillinga «Uendeleg og Monumental» vart ei oppleving for fleire. Spania er vertskapsland i 2023.
og Sofie har all grunn til å smile bredt. Ingen tannlegeeller tannpleierstudier i Nor den har en like moderne og avansert simuleringsklinikk.
Tekst og foto: Trude Haugset Moe, UiT
Nylig åpnet Institutt for klinisk odonto logi (IKO) sin nye simuleringsklinikk på Tannbygget ved UiT.
– Den er veldig, veldig fin! Vi begyn ner med simuleringsklinikk for første gang i morgen og er veldig spente på den “freshe”, nye klinikken, sier Mathilde Solvang, som går på 3. året på tannlege studiet ved UiT.
42 gapende “pasienter”, i form av hoder i plast, med avtagbar kjeve og diverse av anserte innstillinger, ligger på rekke og rad i hver sin behagelige stol i den store, lyse klinikken.
Til hver “pasient” hører det til bor, sug og alt man trenger av utstyr til å reparere skadde tenner og sette inn kroner og broer. Det følger også med en stor skjerm. Det som gjøres i “munnen”, speiles på skjermen. Veilederen kan gå inn på hver studenwts skjerm via sin egen. Gjennom et headset kan student og veileder kommunisere én til én eller i grupper.
Veilederen kan demonstrere inngrep for alle studentene, og kan også vise fram enkeltstudenters skjerm som ek sempel for andre.
AUTENTISKE FORHOLD
Studentene lærer både å tilpasse stolen ergonomisk, og å opprettholde strenge hygienetiltak. De fører også pasientjour nal.
– Alt er veldig autentisk. Dette gjør overgangen mellom simuleringsklinikk og ekte klinikk mye mykere, sier insti tuttleder Mohammed Al-Haroni.
Både tannlege- og tannpleiestudentene øver seg et helt semester på simulerings klinikken. Senere i studiet får de prøve seg på ekte pasienter på Universitets tannklinikken, som er en del av Den offentlige tannhelsetjenesten i fylkes kommunen.
– Blir de beste tannlegene i Norge Øyvind Asmyhr, utdanningssjef i Tannlegeforeningen, var begeistret da han overvar åpningen av klinikken.
– Ingen andre tannlegestudier i Norge har en så teknisk avansert simulerings klinikk. Den åpner for mange nye pedagogiske muligheter som gir enda bedre læring innen klinisk virksomhet, sier han.
Han skryter også av praksisordningen til tannlegestudentene på UiT, som han mener er best i Norge.
– Dere blir de beste tannlegene i Norge,
Demonstrerer på «Adam nr. 23»: Lisa Marie Bræck (t.v.) og Gro Eirin Holde er hhv. veileder/ tannlege og førsteamanuensis/fagansvarlig for simuleringsklinikken.
Begeistret: Øyvind Asmyhr (t.v.), utdanningssjef i Tannlegeforeningen, og instituttleder Moham med Al-Haroni.
det er jeg sikker på, sier Asmyhr, hen vendt til studentene.
– Vi gleder oss til å innta den mest teknologisk avanserte simuleringskli nikken i Norden, og er veldig stolte, sier tannlegestudent Sofie Marlen Mathisen.
NTpF har sin egen instagram-konto. Du finner oss ved å skanne denne
NTpF har sin egen instagram-konto. Du finner oss ved å skanne denne qr-koden!
Målet med denne studien var å undersøke effekten av en tre-måneders streng munnhygienefase på viktige parametere for periodontitt: plakk, blødning ved sondering og lommedybder.
Av Hans R. Preus, Qamar AL-Lami og Vibeke Bælum. Artikkelen er først publisert i Norsk Tannlegeforenings tidsskrift Tidende 2022; 132. Gjengis med tillatelse.
Materiale og metoder: Førtifire pasienter med alvorlig periodontitt ble tilfeldig fordelt på test eller kontrollgrupper. Testgruppen fullførte en tre måneders streng munnhy gienefase. Kontrollgruppen mottok ikke instruksjoner eller motivasjon om munnhy giene før etter at de tre månedene var gjen nomført. Plakk, blødning ved sondering og lommedybder ble registrert på fire steder av hver tann ved "baseline" og etter tre måneder i begge grupper.
Resultater: En statistisk signifikant og kraf tig reduksjon av plakk, blødning ved sonde ring og lommedybder ble observert etter de tre månedene i testgruppen. Ingen endring til det bedre skjedde i kontrollgruppen.
Konklusjon: En tre-måneders streng munnhygienefase hos pasienter henvist til periodontal terapi reduserte plakk, blød ning ved sondering og lommedybde i en slik grad at det kan påvirke terapiplanleg gingen.
Hans Preus, professor em., Avdeling for periodonti, Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Quamar AL-Lami, tannlege, Nydalen Tannlegesenter, Oslo Vibeke Bælum, professor, Institut for Odontologi og Oral Sundhed, Aarhus Universitet, Danmark.
Behandlingsplanlegging i periodontien har tilsynelatende endret seg over de siste tiårene. Ved begynnelsen av 1980-tallet var det obligatorisk å starte periodontal terapi med en tydelig munnhygienefase der pasienten ble individuelt motivert og instruert i riktig munnhygiene (1). Denne fasen skulle sikre pasientens evne til å opprettholde tilstrekkelig munnhygiene avgjørende for langsiktig suksess av den aktive terapifasen. Ikke desto mindre synes munnhygienefasen å gradvis ha fått min dre plass, og sees nå ofte sammensmeltet med den faktiske årsaksterapien (scaling og rotplaning (SRP)) til en 'innledende fase' i lærebøkene (2). Selv om dette kan representere en effektivisering av terapien, har en tydelig munnhygienefase vist seg å redusere nivået av inflammatoriske symp tomer og redusere alvorlighetsgraden av den aktive behandlingsfasen (3,4), og sikre pasientens evne til å opprettholde nivået av munnhygiene som er avgjørende for det langsiktige resultatet (5).
I rapporten fra 1-årsresultatene av en randomisert klinisk studie av fire behand lingsstrategier for periodontitt (6) hevdet vi at en strikt, 3 måneders individuell hy gienefase, som vi hadde instituert i denne studien, var årsaken til en reduksjon av plakkmengden observert i de fire testgrup pene fra 60,3 % - 63,7 % til 12,5 % - 15,9 %. Siden formålet med studien, hvor femårsre sultater er publisert (5), ikke innebar en vur dering av effekten av denne munnhygienefa sen før studien, samlet vi ikke inn data fra før studien på andre modifiserbare parametere for periodontitt, for eksempel blødning ved
sondering (BOP) og lommedybde (PPD). Vi har derfor funnet det interessant å studere ef fekten av en slik tre måneders munnhygiene fase på tilstedeværelsen av plakk, lommedyb der (PPD) og blødning ved lommemåling (BOP) blant pasienter som lider av avansert periodontal sykdom.
Studien ble designet som en randomisert, kontrollert klinisk studie med en munn hygiene- og en kontrollgruppe. Den ble utført blant periodontittpasienter som var henvist til periodontal behandling ved en spesialistklinikk i Vestfold og Telemark fylke, og som for øyeblikket var plas sert på klinikkens venteliste. Basert på informasjonen fra henvisende tannleger, ble pasienter i alderen 30 - 75 år, som ikke røkte, ikke brukte røykfri tobakk, ikke var gravide, ikke tok medisiner annet enn for prevensjon, og ikke led av andre sykdom mer, identifisert fra ventelisten og tilfeldig fordelt på en av to grupper ved hjelp av en datagenerert, tilfeldig fordelingstabell (7). Studieprotokollen var godkjent av Regional komité for medisinsk forsknings etikk, Sørøst-Norge (REK Sør-Øst – B 2018/2205B). Registernummeret i Clinical Trials – http://www.clinicaltrials.gov: NCT01318928.
Beregning av stikkprøvestørrelse ble basert på resultatene til Preus et al. 2013 (6), der vi hadde gode estimater av de forventede
verdiene for denne pasientpopulasjonen av variablene "% sites med plakk," "% sites med BOP", "gjennomsnittlig lommedybde" og "gjennomsnitt antall sites med PPD ≥ 5 mm" etter munnhygienefasen. Imidlertid hadde vi sanne basisverdier (dvs. pre-oral hygenefaseverdier) bare for variabelen "% sites med plakk". Resultatene angående variabelen "% sites med plakk" antydet at den forventede effekten av munnhygi eneprogrammet ville være en reduksjon fra en gjennomsnittlig plakkprosent på omtrent 60 % til omtrent 15 %, med et standardavvik (SD) på mindre enn 20 %. En konservativ, men robust estimering (ved bruk av prosedyre 'power' av Stata 15.1; StataCorp, College Station, TX, USA) viste at totalt 46 deltakere (23 per gruppe) ville være tilstrekkelig for å demonstrere for en to-armet test at det beskrevne hygi eneprogrammet ville resultere i en reduk sjon i % steder med plakk fra 60 % til bare 40 %, forutsatt et standardavvik på 20 %, en test-styrke (1-β) på 90 % og et signifi kansnivå (α) på 0,05 (to-siders t-test). Med denne utvalgsstørrelsen ville vi også kunne demonstrere en reduksjon i "% sites med BOP" fra et gjennomsnitt på 27 % til 13 % (SD 13%); en reduksjon i gjennomsnittlig lommedybde for lommedybder fra 3,8 mm til 3,1 mm (SD 0,7 mm); og en reduksjon i gjennomsnittlig antall sites med PPD ≥ 5 mm fra 25 til 10 (SD 15). I alle beregninger antok vi like store standard avvik i de to grupper, men den konservative tilnærmin gen til estimering var tilstrekkelig robust til å romme manglende holdbarhet av denne antagelsen.
Pasienter ble innkalt til sin første kon sultasjon ved hjelp av to forskjellige meto der. De som var allokert til kontrollgrup pen, mottok det vanlige innkallingskortet som ble sendt til dem 14 dager før planlagt avtale, mens pasientene i hygienegruppen ble kontaktet per telefon, også 14 dager før den planlagte timen. Den sistnevnte meto den var nødvendig for å forberede pasien tene i hygienegruppen på en konsultasjon som ville ta 1½ time, i tilfelle de samtykket til å delta i studien, hvis formål og art ble
forklart for dem i denne telefonsamtalen. Alle pasientene ønsket å delta.
Ved den første konsultasjonen fikk alle pasientene registrert plakk (8), blødning ved sondering (BOP) (9) og lommedyb der (PPD) i mm registrert på fire steder (mesio-buccal, buccal, disto-bukkal og lingual) av alle tilstedeværende tenner (unntatt tredje molar). Furkasjoner (10) ble også registrert. En full røntgenstatus ble også tatt opp sammen med bekreftelse på den anamnestiske informasjonen fra henvisende tannlege. Alle periodontale registreringer ble registrert av samme undersøkelsesperson (HP) som ikke visste hvilke pasienter som deltok i prosjektet.
Ved den første konsultasjonen ga de 22 pasienter som var allokert til hygienegrup pen skriftlig, informert samtykke. Deri mot, men i samsvar med REK-godkjen ningen, ble det ikke innhentet informert samtykke fra pasientene i kontrollgruppen på dette tidspunkt, ettersom disse nettopp fulgte standardprosedyrene på klinikken. I denne spesialistklinikken, som betjener et stort antall henvisende allmenntannleger, blir pasienter som henvises til klinikken rutinemessig informert ved sitt første besøk om at det er minst tre måneders
forsinkelse mellom det første besøket på klinikken og starten på aktiv periodon tal terapi. Det første besøket tjener til å vurdere behovet for tannarbeider som skal utføres av den henvisende allmenn tannlegen før periodontal terapi starter, f.eks. ekstraksjoner, midlertidige proteser, endodontisk terapi, samt midlertidige eller permanente fyllinger. Videre blir tiden som går mellom det første og andre besøket generelt, (unntatt kontrollgrup pen i denne studien) brukt til den strikte munnhygienefasen (5,6) som er en del av prosedyren før behandling i denne spesialistpraksisen. Det var også viktig å unngå en Hawthorne-effekt (11, 12) i form av utilsiktet påvirkning på munnhygiene atferden til pasientene i kontrollgruppen. Derfor ble pasienter, som var allokert til kontrollgruppen, holdt uvitende om mulig deltakelse i studien til alle relevante målinger var samlet inn (det vil si ved den andre konsultasjonen). På det tidspunktet fikk de et informert samtykkeskjema og spurt om de var villige til retrospektivt å gi oss "baseline" (BL) og 3-måneders data om plakk, BOP og lommedybder til prosjektet. Alle 22 pasientene aksepterte.
Når "baseline" plakk, PPD og BOP re
gistreringer var gjort, ble pasientene i hygi enegruppen gitt en grundig motivasjon og instruksjon i munnhygiene som beskrevet nedenfor og fikk en ny avtale 3 måneder senere. Ved denne andre avtalen ble det registrert nye målinger av plakk, BOP og PPD som beskrevet ovenfor (oppfølgings data) av den samme spesialisten i perio donti (HP) som gjorde "baseline" undersø kelsen og som var blindet for studien. Den gruppemessige fordelingen av pasienter var ikke kjent for klinisk eksaminator (HP), og deltakerne i studien ble blandet med andre konsultasjoner i løpet av perioden som var nødvendig for å fullføre studien. Etter den andre avtalen gikk testgruppen inn i terapifasen, mens kontrollgruppen nå startet sin munnhygienefase som beskre vet, men med tre måneders forsinkelse. Kalibreringsdata ble ansett som svært gode gjennom denne langsgående intervensjo nen og oppfølgingsstudien, og er presentert i tidligere artikler (5,6).
Denne delen av den første konsultasjonen ble utført av en tannpleier som ikke var involvert i de kliniske registreringene. En grundig introduksjon til periodontitt, dets etiologi, behandling og forebygging
• Munnhygienefasen er en integrert del av periodontal terapi.
• Imidlertid er det ikke kjent hvor mye lengden og strengheten av denne fasen i seg selv kan redusere periodontale parametere til en pasient.
• Denne studien viser at en tre-måneders streng munnhygienefase kan redusere periodontale lommedybder svært mye, faktisk så mye at den kan endre en periodontal behandlingsplan som normalt ville inkludert periodontal kirurgi og/ eller antibiotika til enkel, systematisk depurasjon.
ble gitt muntlig og skriftlig. Et individuelt skreddersydd munnhygieneregime ble deretter utviklet for hver pasient, tilpasset pasientens fysiske og mentale kapasitet, samt lokale orale og tannanatomiske faktorer (5, 13). All informasjon ble gitt muntlig så vel som skriftlig. Den skriftlige, generelle informasjonen var standardisert, mens instruksjoner for munnhygiene (type børste, teknikk, etc.) ble skrevet ned for hånd mens informasjonen ble gitt. Plakkinnfarging ble ikke brukt. Ingen pasienter brukte elektriske tannbørster eller andre skyllevæsker enn 0,2 % fluo rider. En supragingival scaling ved hjelp av håndinstrumenter ble utført kun i de tilfeller der de interproksimale områdene var lukket av tannstein, og hensikten ble formidlet til pasienten i disse spesielle tilfellene. Spesiell forsiktighet ble tatt for ikke å scale i de sulkulære eller subgin givale rom. Ingen polering (pimpestein eller "airflow") ble utført. Munnhygiene instruksjonen omfattet skrubbemetoden (14), ettersom denne metoden allerede brukes av de fleste nordmenn vha. vanlig tannbørste. I utgangspunktet lot tannpleier pasienten føle hvordan børstningen skulle føles, hvoretter pasienten ble vist prosedy ren i speil. Til slutt ble pasienten bedt om å utføre børstningen selv og la tannpleier kontrollere at pasienten hadde forstått informasjonen og instruksjonene. Spesiell instruksjon ble gitt til pasienter som viste høy grad av reaktivitet i musculus mentalis under børsting, noe som kan forhindre at børsten når bucco-gingivale-overflatene på underkjevens fortenner, og til pasien ter som åpner munnen så vidt at ramus mandibula ville dekke den andre (og noen ganger den første) molar i overkjeven. Egen rengjøring av interproksimale områder ble demonstrert ved bruk av mellomroms børster (EKULF, Norrköping, Sverige). I tilfeller der de proksimale mellomrom var for smale for en interdental børste (dvs. under en diameter på 0,6 mm), ble det
demonstrert bruk av Soft Picks Advanced Large® (GUM, Sunstar, Schaumburg, IL, USA). Vi finner at denne typen myke inter dentalremedier tolereres bedre enn små interdentale børster, hvis metallkjerne ofte er ubehagelig for pasienten, at de lett bøyes. er til irritasjon og dermed ikke brukes. I tilfeller der tennene hadde kontaktflater (ikke kontaktpunkter og interproximale områder), ble Glide Dental Floss Picks® (Crest, Proctor & Gamble, Cincinnati, OH, USA) demonstrert, ettersom tannstikker eller mellomromsbørster ikke når inn i slik anatomi. Når interproximale mellomrom var bredere enn den største interproksi male børsten i EKULF-serien (0,9 mm), men lang i den vertikale dimensjonen, ble det vist bruk av to børster sammen for å passe mellomrommet (dvs. 0,8+0,9 mm EKULF Interdental børster). Ved brede mellomrom i horisontal retning ble de største størrelsene på interdentale børster (Easydent, 6,0/11,0 mm black® eller XXL®; Lactona Europe, Bergen op Zoom, Holland) demonstrert. I tilfeller av diastemata av forskjellige størrelser ble individuelt tilpassede teknikker vist. Grad III - furkasjoner ble rengjort med tilpassede interdentalbørster (Interprox Plus®; Dentaid, Llinars del Vallès, Barce lona, Spania), og det ble instruert hvordan man innfører fluortannkrem (Duraphat Toothpaste®, 5mg/ml, Colgate Palmolive, New York, NY, USA) i disse furkasjonene. Denne omfattende muntlige hygieneanvis ningen og motivasjonen sikret rengjøring av alle tannflater, uavhengig av tannana tomi, tilstøtende anatomi eller personlige anatomiske eller fysiologiske utfordringer, en prosedyre som hadde vist seg svært vel lykket i selve intervensjonsstudien (5,6,13). Alle deltakere ble anbefalt å skylle hver kveld med en 0,2 % fluorløsning (Fluorid 0,2 % ®, NAF, Norge) for å forhindre ising og rotkaries i rotoverflater eksponert som følge av munnhygieneprosedyrer og den kommende periobehandlingen.
Tabell 1. Baseline registreringer for forsøksdeltakerne for hver av de to gruppene; hygienegruppen og kontrollgruppen. Gjennomsnitt med standar davvik (sd) i parentes. Gjennomsnittlige forskjellen mellom grupper sammen med deres 95% konfidensintervaller (CI) er også angitt. N: Antall deltakere. BOP ("bleeding on probing"); PPD ("probing pocket depth")
Hygienegruppe N=22
Kontroll- grup pe N=22
Alle deltagere N=44 P* Gj.sn. forskjell Hygiene – Kontroll (95 % CI)
Alder, år 55,7 (10,7) 53,6 (9,2) 54,7 (9,9) 0,48 2,1 (-3,9; 8,2)
Kjønn (% kvinner) 63,6 50,0 56,8 0,36 13,6 (-15,4; 42,6)
Antall tenner til stede 22,0 (4,6) 24,0 (4,0) 23,0 (4,4) 0,12 -2,1 (-4,7; 0,6)
Plakk % 36,0 (16,3) 61,7 (8,9) 48,9 (18,3) <0,0001 -25,7 (-33,6; -17,7)
BOP % 39,8 (20,9) 57,2 (12,8) 48,5 (19,2) 0,0018 -17,4 (-27,9; -6,8)
Gj.sn. PPD, mm 4,4 (1,0) 4,9 (1,1) 4,6 (1,1) 0,13 -0,5 (-1,1; 0,2)
Antall PPD ≥ 4 mm 52,2 (20,1) 59,4 (19,3) 55,8 (19,8) 0,23 -7,2 (-19,2; 4,8)
Antall PPD ≥ 5 mm 44,6 (22,7) 56,8 (20,9) 50,7 (22,4) 0,07 -12,2 (-25,5; 1,1)
Antall PPD ≥ 6 mm 30,9 (20,8) 43,7 (21,8) 37,3 (22,0) 0,05 -12,8 (-25,8; 0,1)
Antall PPD ≥ 7 mm 15,6 (13,8) 28,6 (21,1) 22,1 (18,8) 0,02 -13,0 (-23,9 – -2,1)
* For test av nullhypotesene om ingen forskjell mellom hygienegruppe og kontrollgruppe
Tabell 2. Variablene Plakk, BOP og PPD etter 3 måneder og deres endringer fra baseline-observasjonene, gitt for hver av de to gruppene. Gjennoms nitt med standardavvik (sd) i parentes. Gjennomsnittlige forskjellen mellom grupper sammen med deres 95% konfidensintervaller (CI) er også angitt.
Status etter 3 måneder
Hygiene-gruppe N=22
Kontrollgruppe N=22
Gj.sn. forskjell* Kontroll – Hygiene (95 % CI)
Endring fra baseline (BL – 3 måneder)
Hygienegruppe N=22 Kontroll-gruppe N=22
Gj.sn. for skjell* Hygiene –Kontroll (95 % CI)
Plakk % 4,7 (5,6) 66,9 (7.4) 62,2 (58,2; 66,2) 31,3 (14,2) -5,3 (7,7) 36,6 (29,6; 43,6)
BOP % 11,7 (7,2) 59.4 (13,5) 47,7 (41,0; 54,3) 28,5 (22,7) -2,2 (6,6) 30,7 (20,1; 41.4)
Gj.sn PPD, mm 2,8 (0,5) 5,0 (1,1) 2,1 (1,6; 2,6) 1,6 (0,7) -0,1 (0,1) 1,6 (1,3; 1,9)
Antall PPD ≥ 4 mm 19,1 (15,5) 60,9 (19,6) 41,7 (31,0; 52,5) 33,0 (14,1) -1,5 (1,7) 34,5 (28,2; 40,8)
Antall PPD ≥ 5 mm 9,5 (8,6) 57,7 (20.4) 48,2 (38,6; 57,9) 35,2 (16,5) -0,9 (2,0) 36,0 (28,7; 43.4)
Antall PPD ≥ 6 mm 3,0 (4,1) 45,5 (21,6) 42.4 (32,7; 52,1) 27,9 (18,6) -1,7 (2,2) 29,6 (21,3; 37,9)
Antall PPD ≥ 7 mm 0,9 (1,0) 28,9 (21,5) 28,0 (18,5; 37,5) 14,7 (13,5) -0,3 (0,3) 15,0 (9,0; 21,0)
Distribusjonskarakteristikkene til varia blene "% sites med plakk", "% sites med BOP", "gjennomsnittlig PPD", antall sites med PPD ≥ 4 mm, ≥ 5 mm og ≥ 6 mm» ble undersøkt grafisk ved bruk av prosedyre 'qnorm' for STATA15.1 (StataCorp, College Station, TX, USA), og testet formelt ved hjelp av testen foreslått av D'Agostino et al. 1990 (15) implementert i prosedyre 'sktest' av STATA15.1. Ettersom alle vurderte utfallsvariabler ikke avvek statistisk signi fikant fra normalfordelingen, estimerte vi utfall ved hjelp av gjennomsnittsverdier og brukte den uparede t-testen for å sam menligne mellom de to gruppene verdiene til utfallsvariablene «% sites med plakk», "% sites med BOP", "gjennomsnittlig PPD", antall "sites" med PPD ≥ 4 mm, ≥ 5 mm og ≥ 6 mm» registrert etter 3 måneder. Vi beskrev også endringene fra "baseline" til 3-måneders oppfølging observert i disse utfallsvariablene.
Gjennomsnittsalderen for de inkluderte pasientene var 54,7 år (36 – 72 år) hvorav 56,8 % var kvinner. Pasientene hadde et gjennomsnitt på 23.0 (SD 4.4) tenner (tabell 1). I kontrollgruppen var gjen nomsnittlig "% sites med plakk" ved "ba seline" 61,7%, og gjennomsnittlig "% sites med BOP" var 57,2 % (tabell 1). Disse basisverdiene var statistisk signifikant høyere i kontrollene enn i hygienegrup pen, der de tilsvarende estimatene var 36 % og 39,8 % (tabell 1). Gjennomsnitt lig antall «sites med PPD ≥ 4 mm» var litt høyere i kontrollgruppen (59,4) enn i hygienegruppen (52,2), og forskjellen mellom gruppene økte med økende PPD, men nådde ikke statistisk signifikans (tabell 1).
Tabell 2 viser at de to gruppene var vesentlig og statistisk signifikant for skjellige for alle parametere ved 3-må neders observasjonen. Gjennomsnittlig
«% sites med plakk» og BOP ble redusert til henholdsvis 4,7 % og 11,7 % i hygi enegruppen, mens pasienter i kontroll gruppen fortsatte å vise høye verdier, henholdsvis 66,9 % og 59,4 % (tabell 2). De fleste pasienter i hygienegruppen var reduksjonen i % plakk mellom 10 og 30 %, mens noen få pasienter viste reduksjoner på opptil 80 % sites med plakk. Noen få pasienter i hygienegrup pen reduserte BOP % med mindre enn 10 %, men de fleste pasientene viste reduksjoner i området 10 - 45 % og noen få hadde enda større reduksjoner. I hygienegruppen hadde gjennom snittlig PPD blitt redusert til 2,8 mm, og gjennomsnittlig antall sites med PPD ≥ 4 mm, ≥ 5 mm, ≥ 6 mm eller ≥ 7 mm hadde redusert til henholdsvis 19,1; 9,5; 3,0 og 0,9. Dette var til forskjell fra registreringene i kontrollgruppen der gjennomsnittlig PPD forble høyt på 5.0 mm, og gjennomsnittlig antall sites med PPD ≥ 4 mm, ≥ 5 mm, ≥ 6 mm eller ≥ 7 mm var henholdsvis 60,9; 57,7; 45,5 og 28,9.
Tabell 2 viser også at endringene fra "baseline" var vesentlige for alle para metere i hygienegruppen, og minimale i kontrollgruppen. De estimerte effektene av munnhygieneprogrammet var en re duksjon i % -sites med plakk på 36,6 %, mens reduksjonen i "% sites med BOP" var 30,7 %. Gjennomsnittlig PPD ble re dusert med 1,6 mm, og gjennomsnittlig antall steder med PPD ≥ 4 mm, ≥ 5 mm eller ≥ 6 mm ble redusert med henholds vis 34,5, 36,0 og 29,6 (tabell 2).
Blant de 22 pasientene i hygieneog kontrollgruppens antall lommer (PPD) ble det ved "baseline" registrert henholdsvis 680 og 964 lommer > 6 mm. Etter hygienefasen hadde 5 av 22 pasienter i hygienegruppen fått redusert antall lommer > 6 mm til 0, mens de resterende 17 delte 67 lommer > 6 mm. I kontrollgruppen var antall lommer > 6
mm steget til 1000, uten at dette nådde statistisk signifikans.
Denne enkle studien har vist en svært stor virkning av en 3-måneders munnhygi enefase på PPD, plakk og BOP, noe som bekrefter funn fra en mindre, 2-måneders klinisk studie av Tagge, et al.1975 (16). De sammenlignet 22 "sites" behandlet med munnhygieneprosedyrer med 22 ikke-be handlede kontroll "sites" og fant at effekten av munnhygieneprosedyrer medførte en gjennomsnittlig reduksjon i gingivitt score fra 5,82 til 3,77 samtidig som PPD ble redusert med 0,54 mm. Varigheten av munnhygienefasen, 3 måneder, som ble brukt i vår studie ble valgt uteluk kende basert på pragmatiske hensyn, siden spesialistklinikken mottar så mange henvisninger at en ventetid på mer enn 3 måneder til faktisk terapi er vanlig.
Underlig få studier har sett på effekten av selve munnhygienefasen. Dahlén et al. 1992 (17) rapporterte en betydelig reduk sjon i supragingival plakk og blødning ved sondering (BOP) etter 2 år ved bruk av myke tannbørster, interdentalbørster og trekantede tannstikker blant 23 pasien ter med moderate tegn på periodontitt. I løpet av disse to årene møtte pasientene til kontroller med reinstruksjon hver 3 måned. Etter to år var gjennomsnittlig lommedybde (PPD) på lommer ≥ 5 mm redusert fra et gjennomsnitt på 6,6 mm til 5,4 mm. Cercek et al. 1983 (18) studerte effekten av munnhygieneinstruksjon ved bruk av myke tannbørster, tanntråd og interdentalbørster, gitt til syv pasienter ukentlig i fire uker gjentatt. De fant at plakkprosenten ble redusert fra et gjen nomsnitt på 74 % til 7,4 % etter 5 måneder, mens "% sites med BOP" ble redusert fra et gjennomsnitt på 72 % til 41 %, og det gjen nomsnittlige PPD redusert fra 4,4 mm til 3,9 mm. Tagge et al. 1975 (16) rapporterte også reduksjoner i ‘tannkjøttbetennelse’ og
reduserte gjennomsnittlige lommedybder i utvalgte lommer som bare ble behandlet med supragingival munnhygiene.
I en tidligere studie (5) demonstrerte vi at det her beskrevne munnhygienepro gram førte til en reduksjon i "%-sites" med plakk fra 60-64 % til 12-16 % blant delta kerne i en randomisert kontrollert klinisk studie. Resultatene av den herværende studie bekrefter dette funnet hva angår basisverdiene for "% -sites" med plakk for kontrollgruppen og tremånedersverdiene for "%-sites" med plakk for hygienegrup pen. For de fleste tannleger er det vanlig å inkludere en eller flere kontrolløkter under munnhygienefasen. Dahlén et al. 1992 (17) og Cercek et al. 1983 (18) brukte denne tilnærmingen. Dette gjør det mulig å inkludere depurasjon i denne fasen. I vår forrige studie (5,6,19), som i den hervæ rende, skilte vi bevisst munnhygienefasen fra behandlingen for å gjøre pasientene ansvarlige for sin egen munnhygiene, og ikke få munnhygienefasen til å virke som terapi gitt av en tannlege. I likhet med van der Weijden og Hioe (20) brukte vi bare en enkelt økt med munnhygiene motivasjon og instruksjon i løpet av de tre månedene som er beskrevet her.
Det kom som en overraskelse at basisverdiene for %-stedene med plakk og %-stedene med BOP viste seg å være vesentlig lavere i hygienegruppen enn i kontrollgruppen. Siden pasientene på ven telisten ble tilfeldig fordelt på grupper, og siden vi tildelte et relativt stort antall pasi enter til hver gruppe (22 per gruppe), ville vi derfor ha forventet at hygienegruppen hadde basisverdier av samme størrelse som de sett i kontrollgruppen. Imidlertid er dette muligens et resultat av en Hawthor ne-effekt, som ble introdusert av nødven digheten av å gi råd på forhånd til pasiente ne som ble tildelt intervensjonsgruppen telefonisk over den lengre varigheten av deres første konsultasjon. Informasjonen som ble gitt under denne telefonsamtalen,
kan ha fått disse pasientene til å uoppfor dret forbedre sin munnhygiene i løpet av de to ukene før de møtte opp til undersø kelsen. Hvis dette virkelig er forklaringen på de lavere "baseline"-verdiene i inter vensjonsgruppen, vil det indikere at en betydelig Hawthorne-effekt kan oppstå i løpet av bare en kort periode. Noen bevis for at slikt faktisk er mulig, finnes i en 1-års studie av ubehandlet periodontitt der 22 pasienter fikk periodontale registrerin ger tatt annenhver måned i et år (21,22).
I denne studien " var det en "placebo" effekt registrert hos noen pasienter som begynte å gjennomføre bedre munnhygi ene som et resultat av å få delta i studien" (21), og denne effekten var tilstrekkelig for å indusere en betydelig netto gevinst i pe riodontalt festenivå (Clinical Attachment Level) (21). Uansett forklaring, er det også klart at denne ubalansen ved "baseline" ikke diskvalifiserer vår studie, ettersom de reduserte basisverdiene i hygienegrup pen ville skyve resultatene i retning av ingen effekt av munnhygieneprogrammet. Lavere "baseline" verdier for munnhygiene og periodontale parametere betyr mindre mulighet for forbedring, akkurat som re gresjon mot gjennomsnittet ville favorisere større reduksjoner fra de høyere "baseline"verdier som ble sett i kontrollgruppen. Likevel indikerer vår observasjon at vi kan ha forbedret studiedesignet ved å bruke en tilnærming der pasientene i interven sjonsgruppen også ville bli holdt uvitende om deres mulige deltakelse i studien til alle data var samlet inn.
Selv om vi ikke tok for oss den direkte virkningen av munnhygienefasen på behandlingsplanlegging i denne studien, indikerer våre funn at en lang innledende munnhygienefase reduserer lommedybder og blødning vesentlig. Dette kan igjen redusere behovet for mer omfattende og teknisk utfordrende behandling i form av kirurgi og antibiotika. Selv om tannleger ikke nødvendigvis ser dette som en fordel,
vil det helt klart være fordelaktig fra et pasientperspektiv. Som et eksempel, hadde de 680 "sites" med en PPD ≥ 6 mm ved "baseline" i munnhygienegruppen blitt redusert til bare 67 "sites" med en PPD ≥ 6 mm ved 3-måneders oppfølgingsunder søkelse, mens antallet slike lommer knapt hadde endret seg i kontrollgruppen.
Selv om det må understrekes at resul tatene av denne studien ikke gir formell grunn til å anbefale denne 3 måneders munnhygieneprotokollen fremfor andre protokoller, er fordelene ved en lang munnhygienefase likevel viktige: En betydelig periode er nødvendig for den øn skelige reduksjonen av betennelsesnivået og det gingivale ødem (som del av PPD) , akkurat som det er ønskelig å observere pasientens evne til å opprettholde riktig munnhygiene over tid, noe som er spesielt viktig med tanke på årene etter behand lingen. I den ovennevnte longitudinelle intervensjonsstudien (6) ble det faktisk ob servert en ytterligere reduksjon av plakkscore til et gjennomsnitt på 8 % gjennom de fem årene med oppfølging, noe som sementerte viktigheten av pre-terapien munnhygiene fase også for vedlikeholdsfa sen. Da studien til Preus et al. 2017 (5), som er basert på denne tilnærmingen, nylig ble gjennomgått i JCP Digest (23), ble det imidlertid konkludert med at en tre måne ders munnhygienefase før intervensjonen var en begrensning for studien siden denne prosedyren ikke "bekreftet daglig klinisk praksis, noe som gjorde det vanskelig å trekke konklusjoner". De data som er pre sentert her mener vi viser tydelig at en tre måneders hygienefase er enkel å organisere i enhver klinikk, og vil gjøre behovet for avanserte behandlingsformer betydelig mindre.
Studien ble finansiert av Norges fors kningsråd, prosjekt # 229029.
1. Gjermo, P. (1981). Motivation, instruc tion, depuration. In. Lindhe, J. (Ed.) Paradontologi. 1st. edition. Mun ksgaard, København. P.207. (Available only in the Scandinavian languages. Translated to English by Author.)
2. Salvi, G.E., Lang, N.P, Cortellini P. (2021) Treatment planning protocols. In Berglundh T, Giannobile WV, Lang NP, Sanz M. (Eds.) Lindhe,s Clinical periodontology and im plant dentistry. 7. Edition, Vol 2 chapter 25; 587-605. Wiley Blackwell, Oxford, UK.
3. Nyman, S., Lindhe, J., & Rosling, B. (1977). Periodontal surgery in plaqueinfec ted dentitions. Journal of Clinical Periodon tology, 4, 240–9.
4. Morrison, E.C., Ramfjord, S.P. & Hill, R.W. (1980). Short-term effects of initial, non-surgical periodontal treatment (hygi enic phase). J Clin Periodontol, 7, 199–211.
5. Preus, H.R., Gjermo, P. & Baelum, V. (2017). A randomized, double-masked clinical trial comparing four periodontitis treatment strategies: 5-year clinical results. J Clin Periodontol, 44, 1029-38.
6. Preus, H.R., Gunleiksrud, T.M., Sandvik, L., Gjermo, P. & Baelum, V. (2013). A ran domized, double blind clinical trial compa ring four periodontal treatment strategies.
One year clinical results. J Periodontol, 84, 1075–86.
7. Altman, D.G. (1991). Clinical trials. In D.G. Altman (ed.) Practical statistics for medical research. (p. 456). Chapman & Hall/CRC, London.
8. Silness, J. & Löe, H. (1964). Periodon tal disease in pregnancy. II. Correlation between oral hygiene and periodontal con dition. Acta Odontol Scand, 22, 121 – 35.
9. Löe, H. & Silness, J. Periodontal disease in pregnancy. I. Prevalence and severity. (1963). Acta Odontol Scand, 21, 533 – 51.
10. Hamp, S-E., Nyman S., & Lindhe, J. (1975) periodontal treatment of multirooted teeth. Results after 5 years. J. Clin. Perio dontol, 2, 126-35.
11. Franke, R.H., & Kaul, J.D. (1978). Hawthorne experiments – 1st statistical interpretation. Am Sociol Rev, 43, 623-43.
12. Wolfe, F., & Michaud, K. (2010). The Hawthorne effect, sponsored trials, and the overestimation of treatment effectiveness. Journal of Rheumatology, 37, 2216–20.
13. Vatne, J.F., Gjermo, P., Sandvik, L., & Preus, H.R. (2015). Patients’ perception of own efforts versus clinically observed out comes of non-surgical periodontal therapy in a Norwegian population. An observa tional study. BMC Oral Health, 15,61. Doi: 10.1186/s12903-015-0037-3
14. Robinson, E. (1976) A comparative evaluation of the Scrub and Bass Methods of toothbrushing with flossing as an adjunct (in fifth and sixth graders). Am J Public Health, 66, 1078–81.
15. D’Agostino, R. B., Belanger, A. J., & D’Agostino, Jr, R. B. (1990). A suggestion for using powerful and informative tests of normality. Am Stat. 44. 316–21.
16. Tagge, D.L., O’Leary, T.J., & El-Kafrawy, A.H. (1975). The clinical and histological response of periodontal pockets to root planing and oral hygiene. J Periodontol, 46, 527–33.
17. Dahlen, G., Lindhe, J., Sato, K., Ha namura, H., & Okamoto, H. (1992). The effect of supragingival plaque control on the subgingival microbiota in subjects with periodontal disease. J Clin Periodontol, 19: 802 – 9.
18. Cercek, J.F., Kiger, R.D., Garrett, S., & Egelberg, J. (1983). Relative effects of plaque control and instrumentation on the clinical parameters of human periodontal disease. J Clin Periodontol, 10, 46–56.
19. Preus, H. R., Dahlen, G., Gjermo, P., & Baelum, V. (2015). Microbiological obser vations following four treatment strategies among periodontitis patients maintaining a high standard of oral hygiene. A secondary analysis of a randomized controlled clinical trial. Journal of Periodontology, 86, 856–65.
20. Van der Weijden, G.A. & Hioe, K.P. (2005) A systematic review of the effective ness of self-Performed mechanical plaque removal in adults with gingivitis using a manual toothbrush. J. Clin. Periodontol, 32 suppl 6, 2014 – 228.
21. Goodson, J.M., Tanner, A.C.R., Haffajee,
A.D., Sornberger, G. C., & Socransky, S. S. (1982). Patterns of progression and regres sion of advanced destructive periodontal disease. J Clin Periodontol, 9, 472-81.
22. Socransky, S.S., Tanner, A.C.R., Good son, J.M., Haffajee, A.D., Walker, C.B., Ebersole, J.L., & Sornberger G.C. (1982). An approach to the definition of periodontal disease syndromes by cluster analysis. J Clin Periodontol, 9, 460-71. 23. Özbozdoganli, D., Findik, D., & Müezzinoglu, M. (2017). A double-mas ked RCT comparing four periodontitis treatment strategies: five-year clinical results. JCP digest, 10, 44. https://www. efp.org/publications/jcp-digest/jcpdi gest-2017-10-44-10-926-932.pdf.
Denne artikkelen er en sekundærpublisering basert på: Preus HR, Qamar AL-Lami Q, Vibeke Baelum V. Oral hygiene revisited. The clinical effect of a prolonged oral hygiene phase prior to periodontal therapy in periodontitis patients. A randomized clinical study. J. Clin Periodontol 2020; 47: 36-42. Originalartikkelen bygger på masteroppgave av Quamar AL-Lami, i odontologistudiet ved UiO, 2019.
Tillatelse til redigert, norsk utgave er gitt av CCC Rightslink, Wiley Publishers, License No. 5164340612091, October 8, 2021. Clinical Trials registreringsnummer: NCT01318928.
Korresponderende forfatter: Hans R. Preus, e-post: hpreus@odont.uio.no; Avd. for periodonti, IKO, Det odontologiske fakultet; PB 1109 Blindern, 0317 Oslo, Norge
Artikkelen er fagfellevurdert.
Preus HR, AL-Lami Q, Baelum V. Oral hygiene revisited. The clinical effect of a prolonged oral. Effekten av en forlenget munnhygienefase før periodontal behandling. En randomisert klinisk studie. Nor Tannlegeforen Tid. 2022; 132:
Norsk MeSH: Periodonti; Behandlingsresultat; Klinisk forsøk; Kronisk marginal periodontitt; Munnhygiene
Så mye som en tredjedel av den voksne befolkingen lider av Dentin Hypersensitivitet (DH) – men bare rundt halvparten gjør noe med denne lidelsen.1 Dette er overraskende når du tenker på at noe så enkelt som det å velge riktig tannkrem kan bidra til å lindre smertene. Nå, takket være et banebrytende nytt forskningssamarbeid, begynner vi å se nøyaktig hvordan – i utsøkte 3D detaljer.
Forskning har vist at det er væsken som beveger seg gjennom tannkanalene som er den primære årsaken til hypersensitivitet.1,2 Å blokkere tubuli og veiene gjennom dentinet kan redusere væskestrømmen og dermed forhindre at nervene reagerer. Men inntil nå har vi ikke klart å visualisere hvilken innvirkning tannkremformuleringene har på denne type blokkering. Hos GSK Consumer Healthcare har vi et kontinuerlig mål om å stadig forbedre Sensodyneformlene ved å se på vitenskapen bak tannfølsomhet. Dette har ført oss til European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) i Grenoble for å teste grensene rundt hva som faktisk er mulig å forstå innen tannkremteknologi
Synkrotronen på ESRF er en maskin på størrelse med åtte fotballbaner som produserer lys som er hundre milliarder ganger lysere enn sykehusrøntgenbilder. Dette gjør det mulig for forskere å visualisere strukturen til materie ned til atomnivå.4 Ved hjelp av denne teknologien kan vi se dypt inne i tennene for å se hvordan tannkremformuleringer påvirker blokkeringen av tennene over tid. Vi tror at dette er banebrytende vitenskap. Dr Christabel Fowler, Innovasjonsleder, Oral helse FoU, GSK Consumer Healthcare, forklarer hvorfor:
“Vi streber alltid etter å forbedre formuleringene våre, ved å bruke den aller beste vitenskapen for å gi beskyttelse og lindring til mennesker som lider av ising. Hvis vi kan visualisere bedre hvordan tannkremene våre fungerer, er det lettere for tannleger å forstå vitenskapen bak dem - og hjelpe pasientene velge en tannkrem som lindrer ising i tennene.“
Vi har jobbet med Sensodyne Repair and Protect i omtrent et tiår nå, og ønsket å visualisere virkemåten til en ny, ombygd formulering som vi har utviklet i fire år: Sensodyne Repair and Protect Deep Repair, som gir klinisk dokumentert lindring - og langvarig beskyttelse mot ising i tennene.5,6,7 Men vi ønsket også å gå enda dypere for å enda mer detaljert kunne se hvordan det fungerte. Der tradisjonelle studier ved bruk av elektronmikroskopi bare kan analysere 30-40 tubuli av gangen, kan synkrotroner skanne tusenvis på bare få minutter. Vi kan nå se hvor langt blokkeringen har kommet, og hvor lenge den blir værende der. I tillegg er synkrotronavbildning ikke-destruktiv, og muliggjør ‘tidsforløp’-studier som skanner de samme tubuli, om og om igjen, for å vise effekten av Sensodyne Repair and Protect Deep Repair på blokkeringen på forskjellige tidspunkter.
Dr Madi, som ledet tidsforløpsstudien ved ESRF, sier:
“Det vil komme mye mer, men denne spennende teknikken vil åpne nye dører for å optimalisere tannkrem og designe skreddersydde formuleringer.”
Stor vitenskap, for de små, spesielle øyeblikkene. Fordi livet er for kort for ising i tennene.
NTpF arrangerer i samarbeid med Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer, NIOM, digitalt kurs for medlemmer.
Tid: Onsdag 23 november kl. 18.00-20.30
Tema:
Erosjoner - en oppdatering Diagnostikk - risikoindikatorer og behandling
Kurset tar for seg diagnostiske verktøy av dentale erosjoner som kan anvendes ved en klinisk undersøkelse. Videre gjennomgås årsaksfaktorene som kan
forårsake slike skader. Og hvordan be handler man syreskader når de først har oppstått? Hvilke forebyggende behand lingsalternativer kan vi tilby pasienter med erosjoner? Hva gjør vi når slike skader har blitt såpass omfattende at de trenger operativ behandling?
Risiko indikatorer
. Non-operativ og operativ behandling
Aida Mulic, PhD, DDS, Seniorforsker
NIOM
Vi ønsker et fremtidig kontinuerlig faglig samarbeid med NIOM og har derfor gleden av å kunne tilby kurset til intro duksjonspris på kr 350,-
Påmelding skjer via kurskalenderen på nettsiden: tannpleierforeningen.no
Om NIOM
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer er et uavhengig nordisk test- og forskningssenter innen dentale materialer. NIOM jobber for trygge og varige dentale materialer, med fokus på pasientsikkerhet. Med moderne labora torier, 30 ansatte og et tverrfaglig miljø, dekker instituttet de fleste disipliner innen dental materialforskning. NIOM tar imot gjesteforskere hvert år, og hol der til i Sognsveien 70, 0855 Oslo.
Som medlem i Tannpleierforeningen har du tilgang til gunstige medlemsforsikringer gjennom vårt eget Forsikringskontor - vi tilbyr forsikringer til deg og familien din. På Forsikringskontoret sitter det dyktige og erfarne rådgivere som kan hjelpe deg med dine spørsmål. I tillegg til Forsikringskontor har vi også etablert egen forsikringsportal. Besøk www.tannpleierforsikring.no for mer informasjon og priser.
Ta kontakt 23 11 35 88 post@tannpleierforsikring.no om du har spørsmål.
Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening
Norsk Tannpleierforening
Postboks 446 Sentrum 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Stortingsgt 2 0158 OSLO Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no
Abonnement kr. 600 pr. år, utland kr .700 Gratis for medlemmer
Redaksjon Ordkløveriet, Holmsdalen 14, 1634 Gamle Fredrikstad, an-buvik@online.no.
Redaktør Anne L. Buvik an-buvik@online.no 95966151
FAGANSVARLIG: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580
Linda Ludmann, NTpf E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17
Materiellfrist 8. november
FORSIDEBILDE Høstfarger Foto: Anne L. Buvik
Layout cathrines Fuglei xide.no Trykk Merkur Grafisk AS
LEDER
Hilde Aga Mobilnr: 92062416 hilde.aga@tannpleier.no
NESTLEDER
Line Kalland Mobil: 90 55 07 85 line.kalland@innlandetfylke.no
STYREMEDLEM
Anne-Mai Nilssen Mob 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com
STYREMEDLEM
Lisa Brændø Mobil: 95 88 95 52 Lisa.brando@hel.oslo.kommune.no
STYREMEDLEM
Kristiane Muren Mobil: 95 18 77 64 Kristiane.muren@mrfylke.no
1. VARAMEDLEM
Linda Kjølstadmyr Mobil: 40 05 36 91 lkjolstadmyr@ems-Nordic.no
2. VARAMEDLEM: Mari Skeie Danielsen Mobil: 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@gmail.com
3. VARAMEDLEM: Kristin Holtan Saga Mobil: 90 87 52 98 kristinsaga@hotmail.com
NTPFs ADMINISTRASJON
Kontorleder Linda Ludmann, tlf. 904 74 177, epost: post@tannpleier.no
IFDH REPR Anne-Mai Nilssen annemai.nilsen@gmail.com
Hilde Aga hilde.aga@tannpleier.no
Merkur grafisk er god kjent som svanemerket bedrift.
tar kvalitet
AGDER:
Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12
VESTLAND
Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com Mobil: 97592838
BUSKERUD
Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79
FINNMARK
Leder: Berit Solbert berit.solberg@tffk.no
HEDMARK
Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no Mobil: 940 22 462
MØRE OG ROMSDAL
Leder: Marianne S. Rudi mariannerudi@hotmail.com Mobil: 98 87 92 63
NORDLAND
Leder: Jill Rakel Hjartøy rakeljill@gmail.com Mobil: 90 66 11 53
OPPLAND
Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu Mobil:91 34 25 11
OSLO OG AKERSHUS
Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52
ROGALAND
Leder: Ida Røneid Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil:90 26 48 28
TRØNDELAG
Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35
TELEMARK
Leder: Vårin Helene Larsen varin.hl@gmail.com Mobil: 48258322
TROMS
Leder: Nina Marielle Hansen ninamarielle@gmail.com Mobil: 41264205
VESTFOLD Leder: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com Mobil: 45289805
ØSTFOLD Ikke aktivitet for øyeblikket
