Tannstikka 04-22

Nummer TIDSSKRIFT04/2022FORNORSK TANNPLEIERFORENING STATLIG KUNSTIGETANNHELSEUTVALGSØTSTOFFER–DEL 2 ISDH-KONFERANSE I SAMFUNNSODONTOLOGISKDUBLINFORUM

Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB, t: 32853380, office@whnordic.no, wh.com Følg oss på Facebook 1USupragingivalScaling 2U - Scaling Sub og supragingival 1P - Scaling Sub og supragingival 1ITilpassetImplantattilImplantater 1E - Endo Rotfylling, rengjøring 6E - Endo Klargjøring av rotkanaler W&H PIEZO - NOEN AV VÅRE SPISSER

Jeg tenker på våre politikere, hva de står oppi og hvordan de prøver å håndtere det. I skrivende stund er Arendalsuka akkurat avviklet, stedet hvor den poli tiske elite, mediefolk og andre påvirkere som ønsker å få beslutningstakerne i tale, samler seg. Vi har sett mange reportasjer og artikler derfra, og det har vært mange innslag på tv, inkludert en partilederdebatt i et ikke-valgår.

Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og inn holdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. An nonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

redaktørens

Jeg tenker ofte på hvor vanskelig det kan være å se ting i sammenheng. Det er urolige tider i verdenssamfunnet, det er mange og kompliserte problemer og utfordringer man skal forholde seg til på én gang. De fleste av oss kjenner på usik kerhet og fremtidsfrykt, både på egne og våre etterkommeres vegne. Økt spenning mellom stater og ideologiske blokker, krigshissing og trusler på en måte vi må mange tiår tilbake for å se, miljøkrise, demokratier i forvitring og under angrep både innenfra og utenfra. Uten å være alt for negativ og pessimistisk er det vanskelig å late som ingenting. Vi blir påvirket. Men det ligger i menneskets natur å bry seg om de nære ting, hva vi opplever akkurat her og nå. Hva som er viktigst for oss, hva som får direkte innvirkning på oss. Når det skjer noe som rammer oss, blir vi opprørte og sinte, og er gjerne mindre opptatt av årsaken og mer av virkningen.

«Skytingen» på de som tar ansvar bekymrer meg nesten mer enn uroen og krisene. Kjære statsminister, partiledere og Stortingspresident: Vær så snill –hold ut. Ikke kast kortere eller tenk at «dette orker jeg ikke mer». La samfunns oppdraget være drivkraften, jeg håper dere kjenner på ansvaret og at gløden og engasjementet er der, hetsen til tross. Jeg bryr meg ikke så mye om hvilket parti dere representerer, så lenge dere vil verne om demokratiske verdier og jobber for å bevare verdens beste land å bo i. Jeg vil støtte dere, jeg vil prøve å la min kritikk og mine innvendinger være saklig og faktabasert. For hvis dere ikke vil mer, hva da?Så jeg håper på at et sundt flertall her hjemme vil gå i seg selv, tenke gjennom hva slags debattklima vi ønsker, og evner å sette ting i sammenheng. Det er ikke en enkelt persons skyld at prisene øker og folk får mindre i lommeboka. Heller ikke et enkelt partis. Her er krefter langt utenfor nasjonal kontroll som skaper rammene vi nå er henvist til å leve innenfor. Det kan bli vanskelig nok. La oss i det minste ta vare på hverandre, og på vårt – tross alt – uhyre velfungerende samfunn og demokrati. Her må vi alle bidra. Ha en god og tenksom høst. spalte

De fleste av oss opplever at levekostnadene stiger, til dels dramatisk. Helt nød vendige artikler som strøm, drivstoff og mat har blitt vesentlig dyrere. Og folk må ha noen konkrete å skylde på. Det nytter ikke å snakke om manglende nedbør, krig i Europa eller internasjonalt samarbeid. Løsningen blir å skyte på politikere og beslutningstakere, helt unyansert. Avisenes kommentarfelt og innlegg på so siale medier blir stadig mer hatske og hetsende. Selv at statsministeren tar seg tid til noen sit-ups og en løpetur utløser ekkel og ondskapsfull hets.

3

INNHOLD TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING STATLIG KUNSTIGETANNHELSEUTVALGSØTSTOFFER–DEL 2 ISDH-KONFERANSE SAMFUNNSODONTOLOGISKDUBLINFORUM HELHETEN ER VANSKELIG Å OPPFATTE PÅ PLAKATEN 6 Ny nettside lansert 6 Skatt og kontingent 6 Søk stipend! 7 Endring i TOO-tilbudet 7 343212FAGLIG283088AKTUELTJubilanterNytttannhelseutvalgInternasjonaltannpleierkonferanseValgkomiteeninformererGeneralforsamlingISDHAlternativesøtningsmidlerdel2SamunnsodontologiskforumElektroniskinnrapporteringNTPFPRESISERER

LEIAREN HAR ORDET må tiltak justerast og oppgraderast i tråd med aktuelt sjukdomsbilde basert på den nyaste vitskaplege kunnskapen. Professoren ser behov for endring både i tannlege- og sjontetsjonenviktigeogperspektivetsittrarmunnhelsetenestekapasitetDetmedTannhelsetenestameineriter.framtidigemeskiftetpåaukaogpåbaserastfærre.legen,alutdanningTannlegeutdanningatannpleierutdanninga.børveraeinspesipålinjemedøre-nese-halssamtidigsomdetbørutdannastTannpleierutdannningaskalpånoverandeutdanning,meneinbreiareforståingavførebygginghelsefremming.Fejerskovserforsegsamarbeidmedandreprofesjonarkommunaltnivå.DetteparadigernødvendigforåtaivarebehovformunnhelsetenesNorskTannpleierforeiningstøttarstorgradFejerskovsinesynspunktogatdetmåpåplassinnovasjonislikattenestaeritrådsjukdomsbildeidagogframover.krevblantannaaukautdanningsavtannpleiarar.Eiberekraftigkrevogsåtannpleiaileiarstillingarmedtannpleiaranehelsefremmandeogførebyggjandeigrunnutdanninga.Mykjeerbraitannhelsetenestaidagmykjekanblibetre.Egserframtilatutvalsomhelsepersonellkommioggjennomgangavtannhelsefelblirgarantistfornødvendiginnovaitannhelsetenesta.

tige oppdraget med å vurdera kompetan sebehov i helse- og omsorgstenesta mot 2040. Den framtidige helsetenesta skal vera berekraftig og samanhengjande. Difor er det behov for personell som tar i vare satsinga. Det krev nytenking i tannhelsetenesta når det gjeld mål, fordeling av oppgåver og utdanning av tannhelsepersonell. Det er område Tann pleierforeininga la vekt på i innspelet til kommisjonen før sommarferien. Vi veit at den komande vaksne befolkninga ikkje vil ha same behov for tradisjonell, reparativ tannpleie. Det må erkjennast at den klassiske strukturen i tannhel setenesta står framfor store endringar. God munnhelse hos barn og unge ser ut til å danna grunnlag for framtidig god munnstatus hos vaksne. Tilrettelegging og ivaretaking av den gode munnhelsa, og behov for å ivareta munnhelsa hos eldre, kronisk sjuke og andre i risikosi tuasjonar, må vera førande i vurderinga av framtidig personellbehov.

Ei berekraftig munnhelseteneste krev auka fokus på gode kommunikasjons verktøy, helseforståing i folket, helse fremming, forebyggande tiltak og sam handling på tvers av forvaltningsnivå og fagfelt. Den framtidige tannhelsetenesta skal skapa munnhelse. Endring av fokus krev endra samansetting av personell. Si tuasjonsbildet krev meir tannpleiarfagleg kompetanse som har fagfelta helsefrem ming, førebygging, kommunikasjon og samskaping i si grunnutdanning. Dette er i tråd med synspunkt hos tidlegare rektor ved Tannlegehøgskulen i Århus, Ole Fejerskov, som omtaler tannpleiaren som «mundhuleplejer».

I flg. professor emeritus Fejerskov, Sommaren og ferie går snart over til haust og arbeidsdagar, men ferie gjer oss godt. Den gir inspirasjon og avbrekk frå den vanlege, og ofte rutineprega kvardagen.JobbeniNTpF blir sjeldan opplevd som rutineprega, og for tida er det mykje interessant som skjer på munnhelseom rådet. Regjering har lytta til oss fagfo reiningar, og sett ned eit offentleg utval som skal gå gjennom tannhelsefeltet. Der er brei representasjon og Tannlege foreinininga og Tannpleierforeininga er representert med kvar sin representant. Oppnemning av utvalet, er starten på ein heilheitleg gjennomgang av tannhel setenesta og utvalet skal jobba over 2 år. Vidare har NTpF forventningar til dialog med Helsepersonellkommisjonen som foreininga gav innspel til før ferien. Helsepersonellkommisjon har det vik Munnhelse på dagsorden

5 Biofilm er komplekse, strukturerte sam funn av bakterier som eksisterer i hele munnen. Etterlatt ukontrollert kan biofilm forårsake skader på alle munnens over flater. Colgate Total® Advanced beskytter hele munnen mot biofilmskade2-4,** a Tenner aTunge aKinn Den nye Sink-Amino teknologien består av Dual Sink + Arginin og et mildt Amino Micellar skummemiddelsystem uten SLS. Den forsterker munnens naturlige forsvar for enda bedre# beskyttelse. Gi hver pasient mulighet for å oppnå en bedre biofilmkontroll1,2* med Colgate Total® Advanced Protects from bacterial regrowth hours 12brushingafter 3,# Protects from bacterial regrowth hours 12brushingafter 3,# Protects from bacterial regrowth hours 12brushingafter 3,# www.colgateprofessional.no *Sammenlignet med en ikke antibakteriell fluoridtannkrem, ved kontinuerlig bruk. **Statistisk signifikant reduksjon vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem. ^Ved tannbørsting 2 ganger daglig og 4 ukers kontinuerlig bruk. ∞ Statistisk signifikant reduksjon vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem etter 6 måneder. ≈ Statistisk signifikant reduksjon vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem. Resultater etter 12 ukers p<0,001 ∫ Pasientene børstet kontinuerlig i 3 uker. Resultater målt 12 timer etter børsting. # Overlegen bakteriereduksjon på tenner, tunge, kinn og tannkjøtt vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem, ved bruk 2 ganger daglig § Les Mer på https://www.colgate.no/power-of-optimism/faq Referenser: 1. Seriwatanachai & Mateo, September 2021, Data on file 2. Hu D and Matheo, October 2021, Data on file 3. Seriwatanachai & Mateo, September 2016, internal report. 4. Hu D, et al. J Clin Dent. 2018;29(Spec Iss A):A25-3 timer Non-stop^ bakteriekontroll med Sink-Amino teknologi Overlegen bakteriereduksjon Plakk -22.8%2,∞ Gingivitt -27.4%2, ∞ Tannsten -40.1%3, ≈ Dårlig ånde -30.8%4, ∫ ,** + +DUAL SINK Bekjemperproaktivtbakterier Zink 30 65.38 Zn Forsterker levering av sink ARGININ NH OH O H2N HN2 N H Mildt skummemiddelsystemutenSLS AMINO MICELLAR CH3 Na+ O O S O RO N TEKN O LOGI SINK A MINO Resirkulerbartube§

6 PÅ PLAKATEN Smått og stort om tannpleiere og samfunnet rundt girFagforeningskontingentskattefradrag

Du får trukket fra 5800 kroner i fradrag på skatten for fagforeningskontingen ten. Det betyr i praksis at du får trukket fra nesten hele kontingenten på den skattbare inntekten din før skatt, dersom du betaler maksbeløp i kontingent. Tannpleierforeningen innrapporterer til skattemyndighetene hvor mye du har betalt i medlemskontingent. Fradraget kommer til syne på din skattemelding. høstenMarkeringsdager2022: 21. september Alzheimer  19.-23. september Uke 38 Munn og halskreft uken makesensecampaign.eu/en/https:// 10. oktober Verdensdagen for psykisk helse. Tema 2022: «Vi trenger hverandre» Medio oktober- Stopptober og andre tobakkskampanjer. 12. oktober tannpleierdaginternasjonal(fellesmarkering med dansk og svensk tannpleierforening er aktuelt) 14. oktober Cavityfree future day (null hull fremtidsdag) 14. november Diabetesdagen 18. november Den europeiske antibiotikadagen (European Antibiotic Awareness Day)

INVITASJON TIL Å DELTA I TANNPLEIERUNDERSØKELSNASJONAL E

Norsk stipendordningTannpleierforeningsharsomformål å stimulere til faglig utvikling og faglig oppdatering. Stipendordningen er tredelt og gir støtte til utdanning, fagkonferansen og andre kurs. Det gis utdanningsstipend til formelle studier og videreutdanninger, stipend til NTpFs Fagkonferanse og stipend til andre kurs og kortere studier, inkludert relevante kurs og kortere studier for Detyrkesutøvelsen.gisogsåstøtte til presentasjon utenlands, Presentasjon av poster eller muntlig innlegg på internasjonal fagkonferanse. Les mer på www.tannpleierforeningen.no.

Den gamle siden www.tannpleier.no er for publikum. Den er planlagt oppdatert senere.

Alle tannpleiere som er medlem av Norsk Tannpleierforening, vil i månedsskiftet august/september motta et elektronisk spørreskjema på e-post som handler om forebygging av oral helse hos eldre over 65 år, med spesiell vekt på forebygging av rotkaries. Tannpleierforenigen oppfordrer alle tannpleierne til å svare på spør reundersøkelsen, da tannpleiernes unike erfaringer, kunnskap og kompetanse på området vil være av stor betydning ved planlegging av fremtidens helsefrem mende og forebyggende tannhelsetjenester for denne pasientgruppen som vil øke kraftig i årene fremover. Spørreundersøkelsen er en del av et doktorgradsprosjekt som gjennomføres av tannpleier Anne Breivik.

Vi lanserer ny nettside! Tannpleierforeningen.no er siden for tannpleiere.

STIPEND!SØK

7 JUBILANTER

Endringer i TOO-tilbudet skal vurderes

•

•

•

Helsedirektoratet har i TTB 2022-9 fått i oppdrag å vurdere endringer i ord ningen basert på evalueringen av TOO, et tannhelsetilbud for personer utsatt for tortur og overgrep og personer med odontofobi. Oppdraget er to-delt. Det bes om å vurdere endringer i ordningen basert på funn og anbefalinger i rapporten: behov for mer enhetlig praksis i tjenesten utfordringer knyttet til ventetider utfordringer knyttet til manglende fremmøte utfordringer knyttet til informasjon om tilbudet behov for at det systematisk legges til rette for analyser I tillegg bes på sikt om en vurdering av om det bør utarbeides et nasjonalt faglig normerende produkt for et tverrfaglig tannhelsetilbud til målgruppen, og i så fall hvilken status produktet skal ha.

Følg NTpF Instagram!på NTpF har sin qr-koden!denneåossDuinstagram-konto.egenfinnervedskanne 40 år Aslam Fozia, Oslo Anne-Lill Klungsøyr, Bergen Ida Marie Snesrud, Furnes Raymond Wahlgren, Tromsø 60 år Bente Hoaas, Altak

•

•

Oppdraget løses ved at det rigges et prosjekt som har som hovedmål å vurdere endringer, som vil resultere i forbedringer av TOO-tilbudet. Evalueringsrapport følges opp med brukeren i fokus og med en gjennomgående målsetning om å få effekt helt Oppdragetut.utføres av prosjektleder og prosjektmedarbeider i Helsedirektoratet i samarbeid med arbeidsgruppen. Brukermedvirkning og innspill fra andre rele vante aktører sikres gjennom bruk av referansegruppe, som kontaktes ved behov og i henhold til milepælsplan. Prosjektet skal vurdere endringer i ordningen basert på funn og anbefalinger i evalueringen. Det opprettes en arbeidsgruppe som skal bistå Helsedirektoratet og bidra til et godt sluttprodukt i tråd med oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidsgruppen ledes av Helsedirektoratet og er sammensatt av representanter fra Den offentlige tannhelsetjenesten, regionale odontologiske kompetansesen trene, Den norske tannlegeforeningen, Norsk Tannpleierforening og Norsk Psyko Forutenlogforening.arbeidsgruppen etableres en referansegruppe hvorfra det kan hentes bistand underveis i prosjektperioden. Referansegruppen består foruten bruker representanter av kompetanse fra fagmiljøet; RVTS, forskning innenfor feltet, NOFOBI og TOO-tilbudets fag- og koordineringsgruppe.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gå gjennom tannhelsefeltet. Utvalget blir ledet av tidligere fagansvarligeEvy-AnnifylkesrådmannEvensen.NTpFsGryJakhelln er med i utvalget. Av regjeringens pressetjeneste og Anne L. Buvik

Gry Jakhelln med i utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet

Gry Jakhelln er utnevnt som medlem i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere fremtidens tannhelsetjeneste.

Tannhelsetjenesten i Norge består av en offentlig (fylkeskommunal) sektor som ytertannhelsetjenester til deler av befolk ningen etter tannhelsetjenesteloven, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tjenester til den øvrige befolkningen. I tillegg gis spesialiserte tjenester ved tannhelsetjenestens kompetansesentre, på studentklinikkene ved lærestedene, i private tannklinikker og i noen grad i spesialisthelsetjenesten.Detoffentligeengasjementet innen tannhelsefeltet har vært og er basert på prioritering av grupper av befolkningen som barn og unge, psykisk utviklings hemmede, mottakere av kommunale helse og omsorgstjenester, institusjons beboere mv., samt pasienter med bestemte sykdommer. For grupper som omfattes av tannhelsetjenesteloven, gis det bl.a. et oppsøkende forebyggende til bud. Endringer i organiseringen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har hatt og vil kunne ha følger for grupper med rettig heter etter tannhelsetjenesteloven. Den offentlige tannhelsetjenesten behandler også voksne betalende pasienter og er enkelte steder i landet den viktigste til byderen av slike tjenester, særlig der det i

Foto: Anne L. Buvik

8 AKTUELT

FORMÅL OG OPPDRAG Utvalget skal foreta en helhetlig gjen nomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkludert regulering og ret tigheter. Prinsippene for prioritering i den samlede helse- og omsorgstjenesten, nytte, ressurs og alvorlighet, slik de er beskrevet i Meld. St. 38 (2020 – 2021) skal legges til grunn for gjennomgangen og for vurderinger og forslag. Formålet er å legge frem ulike modeller for en tannhelsetjeneste som kan bidra til bedre tilgjengelighet i hele landet. Utvalget skal blant annet utarbeide og vurdere forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder model ler for egenandelstak. Dette innebærer å vurdere en økning av det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester, for ek sempel gjennom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, gjennom stønad til tannbehandling over folketrygden og/ eller tannhelsetjenester integrert i spe sialisthelsetjenesten.Utvalgetsforslagskal baseres på tilgjengelig kunnskap og utredninger, med utgangspunkt i status og ev. fram skrivninger av befolkningens tannhelse. Herunder kommer sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang, årsaker til forskjeller, forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi, samt forskjeller i priser og behandling.

Privat sektor står for størstedelen av all tannbehandling av voksne. De fleste tannleger i privat sektor har inngått avtale om direkte oppgjør med Helfo og får utbetalt stønaden som pasienten har rett til iht. folketrygdens stønadsordnin ger til tannbehandling. I tillegg utføres det meste av tannregulering for barn og unge i privat sektor. Det gis stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege eller tannpleier ved femten nærmere angitte diagnoser og/eller tilstander. Folketryg den gir stønad basert på takster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Egenandeler ved enkelte stønadsberet tigede behandlinger inngår i egenandel staksordningen. Det er fri prisfastsetting hos tannleger i privat sektor, slik at egenbetalingen ofte kan være betydelig, selv om pasienten har rett til stønad fra folketrygden.Iforbindelse med Stortingets behand ling av Meld. St. 38 (2020 – 2021) Nytte, ressurs og alvorlighet, sluttet et samlet Storting seg til et sett med kriterier og prinsipper for prioritering i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Meldingen viser til at prioriteringskriteriene danner et godt utgangspunkt for en gjennom gang av pasienters rettigheter og fylkes kommunenes plikter i tannhelsetjenes teloven og rettigheter etter folketrygdens stønadsordninger.

• forslag som opprettholder, styrker og videreutvikler oppsøkendehelsefremmende,tannhelsetjenestensforebyggendeogtilbud

9 AKTUELT liten eller ingen grad er private tannleger tilgjengelig.Stortingethar ved behandlingen av Prop. 64 L (2021-2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offent lige tannhelsetjenesteansvaret) 19. mai 2022, vedtatt at ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fortsatt skal ligge på fylkeskommunalt nivå. Stortingets vedtak innebærer en oppheving av lovendrin gene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Prop. 71 L (2016-2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansva ret, lovfesting av kompetansekrav m.m).

• egenandeler, egenbetaling og model ler for egenandelstak. Dette skal bl.a. inkludere vurderinger og ev. forslag til hvordan et universelt egenandelstak kan innføres, i tillegg til vurderinger av et eget egenandelstak. Konsekven ser for prissetting i privat sektor skal vurderes. Utvalget skal også vurdere forslag til andre mulige skjermings

• forslag om å harmonisere og tilpasse reguleringen av tannhelsetjenestene med øvrige helse- og omsorgstjenester

Samfunnsutviklingen har stor betyd ning for tannhelsen. En økende andel eldre beholder egne tenner hele livet. Andelen eldre personer forventes å øke betraktelig i årene fremover, og fore komst av bl.a. kognitiv svikt, demens og kroniske sykdommer øker med alderen. Dette påvirker igjen behovet for nød vendig forebygging og oppfølging også av denne gruppens orale helse. Samtidig har størstedelen av barn og unge svært god tannhelse, mens en liten andel barn og unge har svært dårlig tannhelse.

Nasjonale kvalitetsindikatorer gir den fylkeskommunale tannhelsetjenesten mulighet til å følge barn og unges tann helse over tid. Indikatorene muliggjør også sammenligning med andre fylker. Det er en sammenheng mellom oral og generell helse. Dårlig tannhelse sam menfaller i mange tilfeller med dårlig helse generelt, slik at en del personer har et høyt forbruk av både helse- og tannhelsetjenester. Sykehusodontologi prosjektet har bidratt til å avdekke denne sammenhengen og vist at det er behov for større innslag av orale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten.Sosialulikhetitannhelse er en global utfordring, men også et problem i Norge. Prosjektet med et tverrfaglig tilbud til personer utsatt for tortur, overgrep og med sterk angst for tannbehand ling (TOO) har avdekket et betydelig behov hos de som har oppsøkt tilbudet. Videre er det også slik at om lag 10 pst. av befolkningen ikke oppsøker tann helsetjenesten (SSB). Årsaken til et slikt udekket behov/underforbruk er i liten grad kjent, men både svak økonomi og dårlig levekår kan være en forklaring. Sykdomsbyrde gjennom opphopning av helse- og tannhelseproblemer, sammen med opphopning av dårlige levekår, kan ha betydning for hvordan tjenestene bør organiseres og finansieres.

UTVALGET BES SÆRLIG VURDERE:

Utvalgettannhelsetjenesten.skalbelyseog

10 ordninger for pasienter med særskilte behov for tannhelsehjelp • tiltak som kan bidra til å redusere de sosiale forskjellene i befolkningens orale helse og bruk av tannhelsetje nester • tiltak som kan bidra til å redusere de geografiske forskjellene i befolknin gens tilgang til tannhelsetjenester • forslag som kan bidra til å styrke in byggernes kunnskap om prisnivået på tannhelsetjenester • •hvordan kostnader for tannhelsetje nester kan reduseres • hvordan en trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret innen tannhelse området kan gjennomføres • hvordan oppnå effektiv bruk av de samlede personellressursene ved en utvidelse i det offentlige ansvaret • tannpleiernes rolle i forebygging og behandling • myndighetenes behov for tannhelse data som grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av

6. Eli Feiring, professor ved Universitetet i Oslo, Oslo 7. Gry Jakhelln, fagansvarlig i Norsk Tann pleierforening, Færder 8. Kari Kjendalen, pensjonist, Oslo

vurdere konse kvenser både av dagens system og av forslag som utvalget fremmer. Dette om fatter vurdering av nytte og kostnader av forslagene, men også sammen-setningen og vektingen av tiltak/virkemidlene som foreslås. Utvalget bes også om å utrede og beskrive de økonomiske og admi nistrative konsekvensene av de ulike forslagene for hhv. staten og for fylkes kommunene og deres økonomi. Utvalget skal legge prinsipper for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner til grunn, herunder prinsippet om økono miskUtvalgetrammestyring.besomåinnhente og trekke på erfaringer fra de mange ulike pro sjektene og utviklingsarbeidene som har vært gjennomført i tannhelsetjenesten de siste årene, inkludert, men ikke begrenset til; sykehusodontologipro sjektet, tilbudet til tortur- og over grepsofre og personer med sterk angst for tannbehandling (TOO-prosjektet), prosjekt med kommunal tannpleier, kompetanseløft 2025, forsknings- og innovasjonsstrategien på tannhelsefeltet (2017-2027) og etableringen av kommu nalt pasient- og brukerregister. Utvalget bes også vurdere behov for justeringer i innretningen av aktuelle tiltak i slike, tilstøtende arbeider. I vurderingene av nåsituasjon og tiltak må utvalget gjerne se hen til de andre nordiske landene. Utvalget skal avgrense sine forslag mot kosmetisk behandling i tannhelsetjenesten og vektlegge nødven dig helsehjelp. Utvalget skal sørge for bred involvering av alle relevante aktører i sitt arbeid.

AKTUELT

3. Lena Bendiksen, professor ved UiT Norges arktiske universitet, Tromsø

12. Kurt Rønning, nestleder i yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, Indre Fosen 13. Per Tovmo, professor ved NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim

4. Ellen Berggreen, professor ved Universi tetet i Bergen og forskningsleder ved Tann helsetjenesten kompetansesenter Vestland, 5.BergenKurt Richard Brekke, professor ved NHH Norges handelshøyskole, Bergen

10. Heming Olsen-Bergem, president i Den norske tannlegeforening, Asker 11. Kristian Onarheim, ass. fagdirektør i Helse Midt-Norge, Trondheim

9. Pernille Lysaker, fylkestannhelsesjef i Rogaland fylkeskommune, Stavanger

Utvalget bes om å utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av forslag som drøftes. Positive og negative virkninger ved ulike tiltak skal drøftes i tråd med utredningsinstruksen. Minst ett av utvalgets forslag til tilnærming for likestilling av tannhelsetjenestene med øvrige helsetjenester skal kunne gjen nomføres innenfor dagens økonomiske rammer for tjenestene. Utvalget bes om å vurdere muligheten for delleveranser underveis som kan inngå i departemen tetsUtvalgetarbeid.skal legge til grunn at fylkes kommunene fortsatt skal ha ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten. Dette er likevel ikke til hinder for at utvalget kan vurdere behov for endrin ger i oppgavedeling mellom aktørene på tannhelsefeltet, eller endringer i andre deler av helse- og omsorgstjenesten, enten dette dreier seg om utvikling av kompetanse knyttet til sammenhenger mellom oral helse og øvrig helse, økt samhandling eller utvikling av oppgaver for å bedre ivareta det ansvaret helse- og omsorgstjenesten allerede har. Utvalget skal levere sin endelige rap port innen utgangen av juni 2024.

KONSEKVENSER OG RAMMER

NTpFs leder Hilde Aga sier dette om forventningene til utredningen: - NTpF har stort håp om at utvalget vil legge stor vekt på en bærekraftig tann helsetjeneste der forebygging blir det se trale for å redusere behovet for behand ling. Vi ser frem til at utvalget vurderer munnhelse framfor tannbehandling.

OBS! NTpF vil gjerne ha alle medlemmers innspill og tanker rundt dette arbeidet. Sendes VennlgstGry.jakhelln@tann-pleier.notilskrivINNSPILLitittelen til e-posten. Utvalget består av: 1. Evy-Anni Evensen (leder), bl.a. tidligere fylkesrådmann i Telemark fylkeskommune, nå pensjonist, Halden 2. Farshad Alamdari, overtannlege ved Innlandet fylkeskommune, Trysil

Tannpleiere har ikke „En Tredje Hånd“ En brukerrapport av tannpleier Lene Holm Men her kommer Umbrella™ tunge-, leppe- og kinnretraktoren til unnsetning! Fantastisk tilgjengelighet og effektiv tørrlegging, på en

• Pasientkomfort: Holder munnen åpen på en naturlig og skånsom måte, slik at leppene ikke forskyves i eller strekkes

• Tilpasset en mengde ulike prosedyrer som fissurforsegling, kjeveortopedisk bonding, bleking på klinikken osv.

komfortabel måte!

NåNYHETogså i str. L Som tannpleier arbeider jeg som regel alene, uten assistanse ved tannlegestolen. Etter at jeg testet Umbrella-retraktoren fra Ultradent Products—en helt ny variant av den tradisjonelle leppe- og kinnretraktoren, som også holder tungen borte fra arbeidsområdet—har det plutselig blitt mye enklere å utføre mange av mine oppgaver. Umbrella-retraktoren gir meg et større arbeidsområde med mye bedre oversikt i pasientens munn, uten at det blir ukomfortabelt for pasienten. Umbrella-retraktoren er svært enkel å plassere i pasientens munn. Den er veldig fleksibel og lett å sette på plass, uten at jeg må trekke ut pasientens munnviker eller kinn. Pasientens tunge hviler bak tungebeskyttelsen. Følgelig er det mye enklere å opprettholde et tørt arbeidsmiljø og særlig å holde tungen på en egnet plass; dette kan ofte være litt av en utfordring, fordi den ofte havner i arbeidsområdet, slik at tannpleieren må bruke speilet for å skyve den bort. For tannpleiere som arbeider alene, er dette vanskelig, fordi vi ikke har en tredje hånd til hjelp—Umbrella-retraktoren inntar den rollen! Det er avslappende for pasienten når jeg bruker Umbrella-retraktoren. Det er enklere å holde pasientens munn åpen. Jeg behøver ikke å bruke biteblokk, noe som ofte kan være ukomfortabelt for pasienten og omstendelig for tannpleieren ettersom vi må flytte biteblokken fra side til side for å holde arbeidsområdet lett tilgjengelig og med god sikt. Fordi Umbrellaretraktoren er så fleksibel, er det mulig for pasienten å lukke munnen hvis jeg f.eks. trenger å kontrollere bittet etter en okklusal komposittrestaurering. Det reduserer tiden det tar å utføre behandlingen. I det hele er det mer komfortabelt for pasienten hvis jeg bruker Umbrella-retraktoren i stedet for å presse tungen bort med et speil, f.eks. når det utføres depurasjon på molarer. Den gir meg også bedre sikt, f.eks. når jeg depurerer lingualt i underkjevens front med curetter. Jeg kan nå holde saliva unna, bruke speilet utelukkende til å se i, og jeg trenger ikke lenger å kjempe med tungen om plassen og hele tiden måtte presse den bort fra fortennene i underkjeven med speilet. Det sparer tid og gjør mitt arbeid lettere, helt enkelt fordi jeg får bedre sikt til det spyttfrie arbeidsområdet. Derfor gjør bruk av Umbrella-retraktoren periodontal scaling til en mer positiv og komfortabel opplevelse for pasienten. Jeg er svært tilfreds med bruken av Umbrella-retraktoren under periodontibehandling, vanlig depurasjon og mikrosliping av emalje. Jeg kan virkelig anbefale andre tannpleiere å gi Umbrella-retraktoren en sjanse—den kan fort vise seg å bli den „tredje hånd“ som vi så lenge har ønsket oss. Lene Holm Tannpleier hos den private tannklinikken Beringhus Tandlægerne i Horsens og Vamdrup i Danmark. Skann QR-koden for å lese hele artikkelen

11© 2022 Ultradent Products, Inc. Alle rettigheter forbeholdt. eu.ultradent.blogFølgoss!

• Kan sitte på plass ved kontroll av bittet, og åpner mellomrommet mellom leppene og kinnene slik at saliva holdes borte fra tennene og gjør det lettere å komme til med vakumsuget

ULTRADENT.EU

12

Elin Giertsen, professor dr. odont., Institutt for klinisk odontologi, Avdeling for kariologi og gerodontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo Guri Høgenæs Bergesen, tannlege, master odont., Tannlegane Klyve og Bergesen, TorunnNorheimsundBirkeland Bakken, tannlege, master odont., Colosseum Tannlege Nordmo Anne-MarieKristiansandAas, klinisk ernæringsfysiolog, førsteamanuensis, ph.d., Seksjon for klinisk ernæring, Medisinsk klinikk, Oslo univer sitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Korresponderende forfatter: Korresponderende forfatter: Elin Giertsen, e-post: elin.giertsen@odont.uio.no; postboks 1109, Blindern, 0317 Oslo; Tlf: 22 85 20 75 / 92 09 84 Artikkelen98er basert delvis på masteropp gaven i odontologi til Guri Høgenæs Bergesen og Torunn Birkeland Bakken ved Det odon tologiske fakultet, Universitetet i Oslo med førsteforfatter som veileder. Om forfattere Intense søtstoff fremstilles alle kjemisk, men de har svært forskjellig opprinnelse. Noen er plantebaserte, mens andre er proteinbaserte. Søtsmaken av intense søtstoff er også svært forskjellig, og noen er i tillegg smaksforsterkere. Søtnings graden av stoffene er 30–37000 ganger så høy som sukrose. Intense søtstoff brukes vanligvis sammen med andre intense søtstoff og sukkeralkoholer. Brukt i kombinasjoner forsterker intense søtstoff ofte hverandres søtningsgrad og gir en synergieffekt. Kombinasjoner av søtstoff gir dessuten en søtsmak som i større grad etterligner søtsmaken av sukrose.

Intense søtstoff Av Elin Giertsen, Guri Høgenæs Bergesen, Torunn Birkeland Bakken og Anne-Marie Aas. Først publisert i DNTs tidsskrift Ti dende april 2022. Gjengis med tillatelse.

ALTERNATIVE SØTNINGSMIDLER: Egenskaper, sikkerhetsaspekterbruksområder,oghelseeffekter

DelFAGLIG2:

I Norge er 11 intense søtstoff godkjent til bruk som tilsetningsstoff i sukkerfrie brus og leskedrikker, matvarer, bordsøt ningsmidler, sukkerfrie tyggegummi, pastiller og andre søtsaker og i medika menter og kosttilskudd. De tilsettes også tannpasta og munnskyllevæsker. In tense søtstoff er ikke-kariogene, gir ikke blodsukkerstigning og gir i praksis ingen

HVORFOR TRENGER SUKKERERSTATNINGER?VI Forekomst av vektøkning og fedme øker både i vestlige, industrialiserte land og i utviklingsland (1). Fedme, som skyldes bl.a. høyt inntak av sukker, øker risikoen for utvikling av en rekke sykdommer (1). Karies er en kostrelatert sykdom, og suk kerinntak er vesentlig for kariesutvikling (1, 2). Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er karies verdens vanligste ikke-smittsomme sykdom (2). Sukker inntaket er høyt både i industrialiserte land og i utviklingsland (1). I 2015 kom WHO med anbefalinger om å redusere inntaket av fritt sukker (alle mono- og disakkarider enten tilsatt eller naturlig forekommende i næringsmidler) til < 10 % av energiinntaket for å forebygge vektøkning, overvekt og fedme, og < 5 % av energiinntaket for å forebygge karies

13 kalorier. Inntak av drikke med intense søtstoff kan bidra til å opprettholde vekt tap hos voksne med overvekt eller fedme etter gjennomgått vektreduksjonspro gram, men det finnes ingen klare svar per dags dato på hvordan intense søtstoff påvirker kroppsvekt. Gjennom årene er det blitt stilt spørsmål ved om intense søtstoff, spesielt aspartam, kan ha nega tive helseeffekter. Etter en gjennomgang av de intense søtstoffenes egenskaper, bruksområder, metabolisme og sikker het, diskuteres helseeffekter ved bruken av dem.

FAGLIG

14 gjennom hele livet (1, 2). Kostens innhold av tilsatt sukker i Nor ge var i 2018 og 2019 11 % av det totale energiinntaket og fortsatt høyere enn det anbefalte nivået (grensehandel ikke medregnet) (3). Beregnet mengde inntatt sukker var 66 gram per person per dag i 2019, men sukkerinntaket er skjevfordelt (3). I 2015 hadde 55 % av 9- og 13-åringer et høyere inntak av sukker enn anbefalt, mens tilsvarende andel blant voksne var i overkant av 20 % (4). De største sukkerkildene i norsk kosthold er brus, saft, søtsaker og kaker (3, 4). Inntak av sukkerholdig brus er ca. 44 liter per person per år, og forbruket av sjokolade og sukkervarer var i 2018 12 kilo per person per år (grensehan del ikke medregnet) (3). Svært mange matvarer, drikker og andre produkter tilsettes sukker ved produksjon eller ved matlaging (5). Dette kan være sukrose, glukose, fruktose, maltose, laktose, sti velseshydrolysat (glukosesirup, høyfruk tosesirup), honning, frukt- og bærkon sentrater og andre sukkerpreparater (5).

Målrettet markedsføring og reklame, merking av sukkerholdige matvarer og drikker, opplysning via media og beskatning av sukkerholdige fødevarer er alle tiltak som kan gjøre det lettere for forbrukerne å velge næringsmidler med redusert sukkerinnhold (2, 4, 6, 7). Denne typen tiltak er dessuten et insita ment for mat- og drikkvarenæringen til å reformulere eksisterende merkevarer og utvikle nye produkter med en sun nere sammensetning (4, 6, 7). Et tiltak med dokumentert effekt på befolknin gens kjøpeatferd og forbruksmønster er såkalt «sunn skatteveksling»; å skatt legge usunn mat og drikke og subsidiere sunn mat og drikke (6, 7). I Norge er det særavgifter på sukkerholdige varer, men også på sukkerfrie drikkevarer (3, 4). Så lenge som de sukkerfrie alternativene skattlegges på linje med de sukkerholdi ge, blir disse særavgiftene ikke treffsikre nok til å påvirke oss til å redusere suk kerforbruket (3, 4). I vestlige land brukes intense søtstoff først og fremst i drikker og som bordsøt ningsmiddel (8). Flere internasjonale forskergrupper har nylig tatt til orde for å skifte ut mer sukker med intense søtstoff i matvarer som et av flere virke midler for å redusere sukkerinntaket (8, 9). Fordelen med et slikt tiltak vil være at kaloriinnholdet i mat reduseres samtidig som at søtsmaken opprettholdes (8, 9). Andre fagmiljøer uttrykker skepsis til å utvide bruk av intense søtstoff og mener at det vil være en fordel å gradvis redu sere sukkerinnholdet i mat uten å tilsette intense søtstoff (7, 10). På denne måten kan befolkningen gradvis venne seg til et lavere sukkerinntak og preferansen for søt smak reduseres (7, 10).

Intense søtstoff som er godkjent til bruk i Norge, deres E-nummer, søtningsgrad, ADI-verdi, hvilket år de ble oppdaget og godkjent for første gang vises i tabell 1. De intense søtstoffene kalles ofte «nonnutritive sweeteners» på engelsk da flere er ikke-energigivende. Noen intense søt stoff som aspartam, taumatin og neohse peridin DC gir energi ved forbrenning, men på grunn av den intense søtsmaken brukes de i så små mengder at man kan se bort fra kaloriinnholdet (15-20). De intense søtstoffene har en søtningsgrad som er 30 til ca. 37 000 ganger høyere enn sukrose (tabell 1). Søtsmaken av de intense søtstoffene er forskjellig, og noen har i tillegg smaks forsterkende egenskaper (16-19). Som for alle søtstoff kan søtsmaken av intense søtstoff variere med konsentrasjon, pH, temperatur, andre innholdsstoffer i et produkt og med type produkt (16-19). Intense søtstoff brukes ofte i kombina sjon i samme produkt for å bedre søt smaken og etterligne smaksmønsteret til sukrose (16-19). Ved å kombinere søtstoff kan man også oppnå en synergistisk søtningsintensitet, dvs. at søtstoffene for sterker hverandres søtningsintensitet slik at søtningsintensiteten av blandingen blir større enn summen av søtningsin tensiteten til de individuelle stoffene (16, 17, 19). På denne måten kan mengdene

INTENSE SØTSTOFF

I Norge ble det i 2016 inngått en langsiktig avtale mellom næringsmid delprodusentene og myndighetene for å redusere innholdet av tilsatt suk ker i mat og drikke (4). I 2018 inngikk representanter for serveringsbransjen og myndighetene en avtale med samme formål. Sukkerredusert mat og drikke er likevel kariesfremmende, siden det ikke er mulig å estimere en grenseverdi for sukkerinnhold i matvarer som ikke fører til karies (11). Mange drikker og matvarer er tilsatt intense søtstoff i Norge. Markedsandelen av sukkerfri brus er i dag så høy som vel 60 % (12), og dette er den høyeste markedsandelen av sukkerfri brus i Europa (13). Det er bred enighet om at det er bedre å drikke sukkerfri brus enn sukkerholdig for å unngå inntak av store mengder sukker. Hyppige inntak av sure drikker øker likevel risikoen for å utvikle dentale erosjoner (5, 14). Motivasjonen for å fremstille nye intense søtstoff er å erstatte sukker i fødevarer med kalorifattige alterna tiver (15-17). Sukker bidrar bare med kalorier uten å tilføre næringsstoffer som kroppen trenger. I de senere årene er nye høyintense søtstoff kommet på markedet (9, 16, 17). Dette gjør at det trengs svært små mengder av stoffene i matvarer, drikker og andre produkter for å etterligne søtsmaken av sukrose (8, 16, 17). Samtidig gir flere intense søtstoff større valgmulighet for eresluttinntakbolisme,nesdenengodkjentdelindustriennæringsmiddelprodusenteneforbrukerne,oglegemid(16,17).INorgeerialt11intensesøtstofftilbruk.Denneartikkelengiroversiktoverintensesøtstoffbasertpåkunnskapenviharidag.Søtstoffeegenskaper,bruksområder,metasikkerhetogakseptabeltdaglig(ADI)avstoffenebeskrives.Tilbelyseshelseaspektervedåsubstitusukkerikostenmedintensesøtstoff.

BRUKSOMRÅDER FOR INTENSE SØTSTOFF

15 av hvert søtstoff i varer reduseres og dermed også mengdene som inntas og eventuell bismak (16-19).

Intense søtstoff egner seg spesielt godt til bruk i sukkerfrie leskedrikker, brus og saft, i energireduserte og alkoholholdige drikker og i sukkerfrie tyggegummi, pastiller, drops og andre godterier (16-19). De brukes i mange matvarer og produkter pga. deres intense søtsmak, men de gir ikke konsistens til de ferdige varene. Intense søtstoff tilsettes bl.a. syltetøy, marmelade, geléer, hermetisert frukt, fruktjuice, syltede European Commission

grønnsaker, sjokolade, konfekt, ketsjup, sennep, salatdressing, majones, sauser, marina der, bakervarer og meieriprodukter som iskrem og yoghurt (16-19). De tilsettes TABELL 1. INTENSE SØTSTOFF TIL BRUK INNEN EU OG I NORGE Søtstoff E-nummer1 Ganger søtere enn sukrose2 ADI (mg/kg kroppsvekt)3 År oppdaget4 Første tildelingsår5 Acesulfam K E 950 200 0-9/15* 1967 1984 Cyklamat E 952** 30 0-7 1937 1984 Sakkarin E 954*** 300-500 0-5 1878 1977 Sukralose E 955 600 0-15 1976 2000 Taumatin E 957 2 000-3 000 ikke fastsatt 1970 1984 Neohesperidin DC E 959 1 500-1 900 0-5 1963 1988 Steviolglykosider E 960 200-300 0-4 2011/2012# Aspartam E 951 160-220 0-40 1965 1984 Salt av -acesulfamaspartam E 962 350 Som for E 950 og E 951 1995 2000 Neotam E 961 7 000-13 000 0-2 1991 2010 Advantam E 969 ca. 37 000 0-5 2008 2014 1 E-nummer er et system for merking av tilsetningsstoffer godkjent til bruk innen EU. Identifikasjonsnummeret er internasjonalt, mens E’en er forbeholdt EU/EØS-land. 2 Relativ søtningsgrad i forhold til 3 % sukroseløsning. Verdier fra ref. 16 og 22 og fra European Food Safety Authority (EFSA) (Den europeiske myndighet for mattrygghet). 3Akseptabelt daglig inntak (ADI) vedtatt av tidligere Scientific Committee on Food of the

(SCF) og EFSA. 4 Fra ref. 16 og 17. 5 Godkjent av SCF til 2003 og av EFSA etter 2003. * Verdien 9 gjelder fremdeles i EU/EØS-land, mens verdien 15 er vedtatt i USA og mange andre land. ** E 952 innbefatter cyklaminsyre, kalsiumcyklamat og natriumcyklamat. *** E 954 innbefatter også kaliumsakkarin, kalsiumsakkarin og natriumsakkarin. # Godkjent til bruk i EU i 2011 og i Norge i 2012

De intense søtstoffene kombineres ofte med sukkeralkoholer (16, 17, 19). Suk keralkoholer bidrar beskjedent med søt smak, men de bidrar med fylde og masse ved fremstilling av produkter og til de ferdige varene (16-18). Slike kombina sjoner kan også gi en bedre søtsmak og smaksopplevelse, dvs. mer lik sukrose, enn når stoffene brukes hver for seg (16, 17, 19). Intense søtstoff brukt i kombina sjon med sukkeralkoholer kan også føre til en synergistisk søtningsintensitet (16, 17).De intense søtstoffene påvirker ikke blodsukkeret og gir i praksis ingen kalorier (15-17). Stoffene egner seg derfor godt for personer med diabetes og til å redusere det daglige totale kaloriinntaket (15-17). De metaboliseres ikke av orale mikroorganismer, bidrar ikke til dan nelse av dentale biofilmer, og kan ikke føre til karies (15-17, 21, 22). De fleste intense søtstoffene foreligger som hvitt eller kremgult, krystallinsk pulver med lang holdbarhet (15-17). De fleste er lett løselige i vann, men ikke de peptidbaserte søtstoffene (aspartam, neotam, advantam) (15-17, 23, 24). Det va rierer hvor stabile de intense søtstoffene er i løsning, og i hvor stor grad de påvirkes av temperatur og pH (15-18, 23, 24).

AKSEPTABELT DAGLIG INNTAK

Risikovurderinger av intense søtstoff utføres i henhold til generelle prosedyrer for kjemiske stoffer i mat (25). Dette er en detaljert vitenskapelig prosess som krever ekspertise innen flere områder som toksikologi og ernæring. For at det skal være tillatt å tilsette et intenst søtstoff til matvarer, drikker og andre produkter må det være sikkert at dette ikke fører til helserisiko i den mengden som tilsettes. Ut fra kunnskap om effek tene av de ulike søtstoffene er det fastsatt grenser for hvor mye det er lov å tilsette av hvert enkelt søtstoff. Det settes også grenser for hvor mye som kan brukes av ett søtstoff i ett produkt. Når man har nok kunnskap om et tilsetningsstoff, fastsettes en verdi for den mengden av tilsetningsstoffet som et menneske kan innta daglig gjennom hele livet uten å risikere helseskader. Denne verdien kalles for «akseptabelt daglig inntak» (ADI) og er et internasjonalt be grep. EU-kommisjonen bestemmer ADIverdiene basert på risikovurderinger ut ført av European Food Safety Authority (EFSA) (Den europeiske myndighet for mattrygghet). Verdiene for akseptabelt daglig inntak oppgis som mg/kg kropps vekt per dag (25). Det er imidlertid ikke helseskadelig å overskride ADI-verdiene en gang Fastsettelseniblant. av ADI-verdiene baseres på gjennomgang av publisert forskning, både fra dyreforsøk og humane studier, hvis tilgjengelig. Grensen for ADI-ver diene settes med god sikkerhetsmargin.

Selv om ADI-verdiene er satt med gode sikkerhetsmarginer, er det blitt reist spørsmål ved om konsumet av sukkerfri brus i Norge kan føre til overskridelse av ADI-verdiene for søtstoff som er vanlig å kombinere i sukkerfri brus, f.eks. as partam og acesulfam K, som er de mest brukte. I 2014 gjennomførte Vitenskaps komitéen for mat og miljø (VKM) på oppdrag fra Mattilsynet risikovurderin ger av flere intense søtstoff i leskedrik ker, saft og nektar (26, 27). Mattilsynet ba om at vurderingene skulle inneholde inntaksberegninger for hvert enkelt søtstoff, og at disse skulle sammenlig nes med fastsatte ADI-verdier. VKM konkluderte at inntaket av de intense søtstoffene cyklamat, sakkarin, neohes peridin DC, steviolglykosider, neotam,

FAGLIG

16 også medisiner, vitamintabletter, andre kosttilskudd og kosmetiske produkter som tann- og munnpleiemidler for å øke søtsmaken og maskere uønskete smaker i produktene (16, 17). Flere intense søtstoff er tilgjengelige som bordsøtningsmid del i form av suketter, flytende søtstoff og pulver (16-19). Bordsøtningsmidler inneholder vanligvis kombinasjoner av intense søtstoff eller intense søtstoff sammen med sukkeralkoholer.

Første steg er å finne den høyeste dosen av et stoff som ikke gir helseskade. Den ne dosen kalles på engelsk «no observed adverse effect level» (NOAEL), som oftest bestemt fra dyreforsøk. Deretter deles denne dosen vanligvis med 100 for 1) å ta høyde for forskjeller mellom dyr og mennesker med en faktor 10, og 2) for å ta høyde for at mennesker er forskjellige med en faktor 10 (25). ADI for de intense søtstoffene varierer, men det er ikke fastsatt ADI-verdi for proteinet taumatin (tabell 1).

17 FAGLIG aspartam, acesulfam K og sukralose i sukkerfrie drikkevarer var under ADIverdiene for alle undersøkte aldersgrup per (to-åringer og voksne 18-70 år), både for gjennomsnittskonsumenter og høykonsumenter (26, 27). Benzosyre blir ofte brukt som konserveringsmiddel i kunstig søtete produkter, der sukker, som selv har en konserverende effekt, er fjernet.

DE INTENSE SØTSTOFFENE ACESULFAM K, CYKLAMAT OG SAKKARIN Den intense søtsmaken av acesulfam K (kaliumsalt), cyklamat og sakkarin ble oppdaget rent tilfeldig som et bipro dukt ved produksjon av andre stoffer (16, 17). Sakkarin var det første intense søtstoffet som ble oppdaget allerede i 1878 (tabell 1). Det er blitt brukt som bordsøtningsmiddel i USA og Europa siden begynnelsen av 1900-tallet (17, 18). Det var også det første intense søtstof fet som ble godkjent til bruk i EU i 1977 (tabell 1). Cyklamat er det minst potente intense søtstoffet (tabell 1). Cyklamat ble tilgjengelig kommersielt som suketter for personer med diabetes allerede i 1950 og senere til allmenn bruk (16, 17). Acesul fam K og cyklamat ble godkjent til bruk i EU i 1984 (tabell 1). Natriumsaltet av både cyklamat og sakkarin brukes mest som søtstoff fordi disse saltene er lett løselige i vann og stabile (16, 17).

VKM konkluderte at det bereg nede inntaket av benzosyre hos høykon sumenter av leskedrikker, saft, nektar og vann med smakstilsetning oversteg ADI blant to-åringer (27). Dette er bekym ringsfullt fordi mange andre matvarer også inneholder benzosyre, så det totale daglige inntaket kan være høyere. Beregninger har vist at en voksen person som veier 60 kg, må drikke mer enn 4 liter brus daglig med maksimal mengde aspartam for å overskride ADI av aspartam. For å overskride ADI av sukralose og steviolglykosider må en voksen drikke minst 3 liter brus per dag. Små barn har lav kroppsvekt samtidig som de spiser og drikker nesten like mye som større barn og voksne, og de kan dermed lettere få i seg mer tilset ningsstoffer enn det som er regnet som helsemessig trygt å spise og drikke hver dag (27). Regelverket for tilsetningsstof fer i mat og drikke til små barn reguleres strengt og ut fra et føre-var-prinsipp. Tilsetningsstoffer, inkl. intense søtstoff, anbefales ikke til barn under tre år, og næringsmidler som markedsføres til barn under tre år skal ikke inneholde fargestoffer, søtningsmidler eller konser veringsmidler.

Søtsmaken av søtstoffene er god, men sakkarin gir en metallisk bitter etter smak ved høye konsentrasjoner (16-18).

Den bitre ettersmaken av sakkarin kamufleres når sakkarin brukes sammen med f.eks. cyklamat (16-18). Cyklamat maskerer også ubehagelige smaker av innholdsstoffer i medikamenter (16, 17).

Varigheten av søtsmaken varierer, og acesulfam K, cyklamat og sakkarin blir brukt i kombinasjon med hverandre og med andre intense søtstoff og sukkeral koholer for å etterligne smaksmønsteret til sukrose (16-18). Disse søtstoffene egner seg i de aller fleste produkter hvor søtstoff anvendes (15), og de blir brukt i mange drikker, matvarer, medikamenter, kosttilskudd

SIKKERHETSASPEKTER VED ACESULFAM K, CYKLAMAT OG SAKKARIN ACESULFAM K Acesulfam K er et trygt søtstoff (15-20). Etter inntak absorberes acesulfam K raskt i tynntarmen og metaboliseres ikke (15-20). Stoffet skilles ut uforandret hovedsakelig i urinen (> 99 %) og resten i feces (< 1 %) (15-20). Det er ikke påvist opphopning av acesulfam K i vev eller organer etter gjentatte inntak (16-19).

SUKRALOSE Sukralose er det eneste intense søtstoffet som avledes fra sukrose. Det fremstil les gjennom en kjemisk prosess hvor tre hydroksylgrupper i sukrose erstattes med kloratomer (16-20). Sukralose er også kjent i litteraturen som triklorosukrose. Resultatet av endringen i molekylstruk turen er et intenst søtstoff som er ca. 600 ganger søtere enn sukrose (tabell 1). Det er stabilt ved lave og høye temperaturer og påvirkes lite av pH (16, 17, 19). Sukralose regnes for å være det intense søtstoffet som smaksmessig ligner mest på sukrose, men søtsmaken av sukralose inntrer litt saktere og varer litt lenger enn for sukrose (16, 17). Sukralose er et anvendelig søtstoff og blir brukt i alle typer matvarer og drikker og i sukkerfrie tyggegummi og godterier (16-19). Det tilsettes også medi kamenter, kosttilskudd og munnpleie midler som tannpasta og munnskylle væsker (16, 17). Sukralose er tilgjengelig som suketter (16, 17). Det finnes også i et produkt som kan brukes til matlaging og baking i samme mengder som bord sukker (16). Sukralose er tillatt brukt i flere enn 100 land og tilsettes tusenvis forskjellige varer på verdensbasis (16, 17).

Etter inntak absorberes sukralose i liten grad (17-20). Av inntatt mengde skilles ca. 85 % ut i feces uendret, og ca. 15 % absorberes ved passiv diffu sjon (17-19). Mesteparten av absorbert sukralose skilles ut i urinen uforandret (17, 19, 20). Av inntatt mengde sukralose

SAKKARIN Sakkarin er en organisk forbindelse (obenzosulfimid) og blir fremstilt kjemisk (16, 17). E-954 innbefatter sakkarin og dets kalium-, kalsium- og natriumsalter (tabell 1). Gjennom årene er det blitt stilt spørsmål ved bruken av sakkarin, først og fremst fordi det ble funnet en sammen heng mellom store, daglige inntak av natri umsakkarin og utvikling av blærekreft hos hanrotter (16-18). Sakkarin er et av de mest grundig undersøkte søtstoffene, og det blir brukt i flere enn 100 land (16, 17). SCF vurderte sikkerheten til sakkarin på ny i 1995 og konkluderte igjen at det er trygt å bruke sakkarin som søtstoff (18). Sak karin ble ikke funnet å være gentoksisk, og utvikling av blærekreft er spesifikk for rotter og er blitt observert bare etter inntak av svært store doser natriumsakkarin (17, 18). I epidemiologiske studier er det ikke blitt påvist sammenheng mellom inntak av sakkarin hos mennesker og utvikling av blærekreft, heller ikke hos høykonsumen ter som personer med diabetes eller etter inntak av sakkarin i 25 år (16-18). Etter inntak absorberes 85-95 % av sakka rin, som bindes reversibelt til plasmaprotei ner og fordeles via blodbanen (19, 20). Stoffet metaboliseres ikke og skilles ut uforandret (16-20). Mesteparten skilles ut hurtig i urinen (85-95 %) og resten i feces (5-15 %) (15-20).

CYKLAMAT Cyklamat er en organisk syklisk forbin delse og produseres fra cykloheksylamin (16, 17). E-952 innbefatter tre forbindelser; cyklaminsyre, kalsiumcyklamat og natri umcyklamat (tabell 1). Cyklamat er tillatt brukt i flere enn 100 land, men bruksom rådet varierer mellom landene (17). Det ble stilt spørsmål ved sikkerheten til cyklamat allerede i 1969 fordi stoffet ble assosiert med utvikling av blære kreft hos rotter (16, 18). Disse funnene er ikke blitt bekreftet i senere studier (16, 18). Likevel valgte USA å forby bruk av cyklamat i 1970 (17). Etter den siste sikkerhetsvurderingen utført av tidligere Scientific Committee on Food of the European Commission (SCF) i 2000, ble gjeldende ADI-verdi på 7 mg/kg etablert for cyklamat (tabell 1), basert på nye bio transformasjonsdata for mennesker (18).

18 FAGLIG og i sukkerfrie varer som tyggegummi, pastiller og konfekt (16-18). De er stabile i løsning og påvirkes lite av temperatur og pH (16-19). Acesulfam K egner seg til matlaging og baking (15-17). Cyklamat er tilgjengelig som bordsøtningsmiddel i form av suketter, flytende søtstoff og pulver, og sakkarin er tilgjengelig som suketter og flytende søtstoff (16-18). Sak karin brukes ofte sammen med cyklamat i blandingsforholdet en del sakkarin og 5-10 deler cyklamat (16-18). På grunn av den gode stabiliteten brukes også denne kombinasjonen i bordsøtningsmidler og i varmebehandlete matvarer som kaker og yoghurt (16, 17). Sakkarin brukes mye som søtstoff i tannpasta og munnskyllevæsker, og i de senere årene er også acesulfam K blitt tatt i bruk i tannpleiemidler (16, 17).

Cyklamat absorberes sakte og ufull stendig (ca. 37 %) i tynntarmen og skilles ut i urinen uendret (16-18). Hos de fleste elimineres resten uforandret i feces (16). Hos noen individer omdanner bakterier i tykktarmen cyklamat til cykloheksyla main (16-18). Omdannelsen er vanligvis lav, men et fåtall konsumenter omdanner en større mengde cyklamat til cyklo heksylamin (16-18). Cykloheksylamin er mer toksisk enn cyklamat (16-18). Ved beregningen av dagens ADI-verdi ble det tatt hensyn til at noen konsumenter omdanner cyklamat til cykloheksyla min (16-18). I motsetning til cyklamat absorberes cykloheksylamin hurtig og fullstendig i tynntarmen, og mesteparten skilles ut i urinen uendret (17).

19 FAGLIG gjennomgår ca. 2% glukuronidering (17, 19). Både uendret sukralose og dets glukuronidprodukter elimineres hurtig uten bioakkumulering (17-19).

For å lette identifisering av tannvennlige tyggegummi, pastiller o.l. som var blitt testet, ble den lett gjenkjennelige ‘Happy Tooth’-logoen skapt. Piktogrammet ble påført innpakningen til alle testede varer, som ble funnet å være tann vennlige. Kampanjen for å fremme bruk av tannvennlige søtsaker ble rettet spesielt mot barn, ungdom og fremmedspråk lige. Det ble gitt informasjon på skoler, tannlegekontorer, supermarkeder og i ukeblader, avis-, radio- og TV-innslag (31). Kampanjen i Sveits ble en suksess. Markedsandelen av tannvennlige søtsaker solgt i Sveits steg fra 6,5 % i 1980 til 20 % i 1990, og i 1990 var nærmere 90 % av de tannvennlige produktene merket med Happy Tooth-logoen på innpakningen (31).

For å kunne bli merket med Happy Tooth-logoen (figur 1), må produkter som ikke fremmer karies også gjennomgå in vivo pH-telemetritester som viser at de heller ikke er erosive (33). Ifølge EUs retningslinjer kan Happy Tooth-logoen brukes på testede produkter foreløpig inntil 2022 (34).

Happy Tooth-logoen er et registrert varemerke som påføres tannvennlige (ikke-kariogene og ikke-erosive) produkter testet ved pH-telemetri. tyggegummi og godterier og som oftest sammen med andre intense søtstoff og sukkeralkoholer (16-18, 28, 30). Både taumatin (28) og steviolglykosider er tilgjengelige som bordsøtningsmiddel i form av suketter, flytende søtstoff og pulver. Noen egenskaper ved de plante baserte søtstoffene er samlet i tabell 2.

TAUMATIN Søtstoffet taumatin er en blanding av fem proteiner med intens søtsmak og består i hovedsak av de to proteinene taumatin I og II (16, 18, tabell 1). Tau matin ekstraheres fra frukten til planten Thaumatococcus daniellii (tabell 2). Planten vokser i regnskogen i

Den kraftige kariesreduksjonen observert blant barn og ungdom i kantonen Zürich i dette tidsrommet kunne ikke forkla res bare ved bedre tannrengjøring og fluoridbruk, men ble også i betydelig grad tilskrevet en overgang fra sukkerholdige til sukkerfrie produkter mellom hovedmåltidene (32).

I 1989 ble ‘Toothfriendly International’ etablert med medlemsland i Europa, Asia og Sør-Amerika (31). I dag finnes tre pH-telemetri målestasjoner ved universiteter i Europa og Asia. Hundrevis av produkter er påført Happy Tooth-logoen på innpakningen, og produkter med logoen selges i flere enn 40 land i Europa, Asia, Midt-Østen og i Australia. Foruten tyg gegummi, sjokolade, drops og pastiller er andre produkter som drikker, hostesaft, vitamintabletter og bordsøtningsmidler påført logoen. Nylig ble de første produktene merket med Happy Tooth-logoen lansert i Kina og Iran.

PLANTEBASERTE INTENSE SØTSTOFF De plantebaserte søtstoffene brukes i mange drikker, matvarer, sukkerfrie Promotering av tannvennlige søtsaker – Toothfriendly Organisasjonen ‘Toothfriendly’ (http://www.toothfriendly.ch, http://www.toothfriendly.org) er en ikke-profitt organisasjon som arbeider for bedre oral helse. Organisasjonen bygger på pio nérarbeidet til Hans R. Mühlemann ved Universitetet i Zürich, Sveits (31). I samarbeid med kollegaer ved Universitet i Zürich utviklet han pH-telemetrisystemet som kunne skille mellom ikke-kariogene og kariogene produkter (31). Toothfriendly ble etablert i 1982 av de fire odontologiske læ restedene ved universitetene i Sveits med sete i Basel (31). Basert på pH-telemetritester (se faktaramme om pH-telemetritesting i Del 1: Sukkeralkoholene) ble innsatsen rettet mot fremstilling av ‘snacks’ som ikke fremmer karies. Budskapet var enkelt; idéen bak var ikke å få forbrukerne til å unngå søtsaker, men å påvirke forbrukerne på en positiv måte til å velge de typene som ikke ville være skadelige for tennene. Hensikten var å redusere kariesinsidens ved å fremskaffe sunne alternativer til sukkerholdige snacks (31). På mange måter ble dette starten på et historisk samarbeid mellom tannhelseprofesjonen og industrien som produserer ‘snop’, for å fremstille gode produkter søtet med alternative søtningsmidler (31).

Steviolglykosider brukt som søtstoff ekstraheres fra bladene til planten Stevia rebaudiana Bertoni (tabell 2). Planten er for mange bedre kjent bare som stevia og kalles ofte på engelsk ‘sweet leaf’ eller ‘sugar leaf’ fordi bladene har en intens søtsmak. I deler av Sør-Amerika har ur folk i mange århundrer brukt søtstoff fra bladene til å søte drikker og medisiner med bitter smak (15-19).

NEOHESPERIDIN DC Søtsmaken av neohesperidin DC (dihy drochalkon) ble oppdaget rent tilfeldig av to amerikanske forskere tidlig på 1960-tallet (tabell 1). De hadde fått i oppdrag av Landbruksdepartementet i USA å fremstille derivater av flavonoi der fra planteslekten Citrus for å forstå bedre sammenhenger mellom kjemisk struktur og bitter smak (15-17). Som del av forskningsprogrammet fremstilte de neohesperidin DC fra det bitre flavano net neohesperidin (15-17). Overraskende nok smakte ikke denne forbindelsen bittert, men intenst søtt (tabell 1). Flavonoider er naturlig forekommende fenolglykosider og finnes overalt i plan teriket (16, 17). Neohesperidin DC finnes ikke i naturen og må fremstilles kjemisk, men strukturelt lignende flavonoider finnes naturlig i mange planter, f.eks. i sitrusfrukter (16-18). Kommersielt pro duseres neohesperidin DC fra flavano nene neohesperidin eller naringin (tabell 2). Neohesperidin og naringin finnes naturlig i skallet til henholdsvis bitre appelsiner og grapefrukt og gir fruktene den bitre smaken (16, 17). Søtsmaken av neohesperidin DC er langsomst innsettende og etterfølges av en vedvarende mentol- og lakrislignende kjølende ettersmak (tabell 2). Stoffet har også smaksforsterkende egenskaper (16, 17). Vandige løsninger av neohesperidin DC er stabile ved varierende temperatu rer og pH-verdier (16, 17). Neohesperidin DC er stabilt i drikker og i varmebehandlete matvarer som meieriprodukter (16, 17). Det egner seg godt i sukkerfrie varer som tyggegummi og sjokolade fordi søtsmaken er lang varig (tabell 2). Stoffets smaksmodifise rende og smaksforsterkende egenskaper utnyttes i farmasøytiske produkter (16, 17). Neohesperidin DC er spesielt kjent for å maskere effektivt bitter smak av medikamenter i tablettform og av vitaminer i vitamintabletter (tabell 2). Det reduserer også bitter ettersmak av sitrusforbindelser i drikker, f.eks. i gra pefruktjuice (15-17). Etter inntak absorberes neohesperi din DC i svært liten grad (16-18). Som andre fenolglykosider brytes stoffet ned hovedsakelig av bakterier i tykktarmen og resulterer i dannelsen av de samme eller lignende nedbrytningsprodukter som dannes etter inntak av naturlig fore kommende flavonoider i kosten (16-18).

20 Vest-Afrika fra Sierra Leone til Zaire, hvor den er blitt brukt i århundrer av lokale innbyggere til å søte mat og forsterke smaksopplevelser (16). Ekstrak sjonen foregår med vann (16, 18). Stoffet er et lysebrunt hygroskopisk pulver (16). Taumatin er varmestabilt, og smaken påvirkes lite av pH (15, 16). Søtsmaken av taumatin og dets smaksmønster ligner ikke på sukrose. Søtsmaken inntrer sakte, og taumatin gir en langvarig lakrislignende ettersmak (tabell 2). Taumatin ble godkjent til bruk som søtstoff i 1984 (tabell 1), og bruks området er blitt utvidet senere (28). I motsetning til andre intense søtstoff gir taumatin økt «munnfølelse» når det bru kes i drikker, yoghurt og iskrem (15, 16). Stoffet modifiserer også uønskete smaker i en rekke produkter (15, 16). Taumatin maskerer effektivt bitter ettersmak av f.eks. sakkarin og steviolglykosider og bitre eller metalliske ettersmaker i mat varer, sportsdrikker og kosttilskudd (15, 16, tabell 2). Det maskerer også ubehage lige smaker av kjemikalier i legemidler og reduserer astringens, dvs. snerpende virkning (tabell 2). Taumatin brukes vel så mye som en smaksforsterker som et søtstoff (16, 18). EU-kommisjonen godkjente i 2018 taumatin som smaksforsterker i næringsmiddelkategoriene ‘Sauser’ og ‘Snacks basert på poteter, korn, mel eller stivelse’ (29, tabell 2). Begrunnelsen for regelverksendringen var at taumatin fremhever smaken av sauser og snacks (‘savory foods’), samt forsterker umami smakenForuten(29).iEuropa er taumatin god kjent til bruk i USA, Canada, Mexico, Brasil, Israel, Sør-Afrika, New Zealand, Australia og flere land i Asia (16, 28). Det er ingen ADI-verdi for taumatin (tabell 1). Forbindelsen brytes ned i tarmen som andre proteiner og inngår i kroppens normale stoffskifte (16, 18, 28).

STEVIOLGLYKOSIDER

Ekstraktet fra bladene brukt som søt stoff inneholder i hovedsak glykosidene steviosid og/eller rebaudiosid A (16, 17, 19, 30). Ekstraksjonen foretas med vann, hvoretter ekstraktet tørkes, renses, og til sist rekrystalliseres glykosidene fra alko hol (17, 30). Det er et krav at det ferdige produktet skal inneholde minst 95 % steviosid og/eller rebaudiosid A, men det inneholder også små mengder av inntil ti andre glykosider fra planten (16, 17, 19, 30). Det er disse blandingene av rensete uttrekk fra Stevia rebaudiana som er søtstoffet steviolglykosider godkjent til bruk i EU (30, tabell 1).

SCF vurderte steviosid til bruk som søtstoff i 1984, 1988 og 1999, men kon kluderte at tilgjengelige data ikke var tilstrekkelige til å vurdere sikkerheten, bl.a. fordi toksikologiske studier var blitt utført med ekstrakter av steviosid med ukjent sammensetning (18, 30). Først i 2011 ble steviolglykosider funnet trygt å bruke som søtstoff i EU (tabell 1, 30). I likhet med andre glykosider inntrer

FAGLIG

Zendium contains 1450ppm sodium fluoride. 1. Adams SE et al. Sci Rep 2017; 27(7): 43344. 2. Daly S. et al. J. Dent. 80 (2019) S26–S32 *Prebiotics selectively stimulate beneficial bacteria. Zendium has a prebiotic benefit as it boosts good bacteria in the mouth, helping to balance the oral microbiome. Specifically, this refers to the oral plaque microbiome and the relative abundance of bacterial species with a known association with gum health or disease after 14 weeks of brushing twice a day with Zendium when compared to baseline. **Refers to the results of a gum health study on 113 people who used Zendium (total subjects = 229), UK 2017 and a measurement of gingival health by Modified Gingival Index (Lobene) after 13 weeks. Control was a fluoride toothpaste (1450ppm) without enzymes and proteins. ***Ipsos study, Denmark 2020.

For sterke tenner, sunt tannkjøtt2 og friskere pust. Klinisk bevist.

0% SLS FORMELMILD

21 STYRKER NATURLIGEMUNNENSFORSVARVEDÅFORBEDREDETORALEMIKROBIOMET1*VISSTEDUATZENDIUMERDENMESTANBEFALTETANNKREMENAVDANSKETANNLEGER?***

Det er på tide å tenke nytt om munnhelse. Møt Zendium; tannkremen med en prebiotisk fordel1* som inneholder naturlige enzymer og proteiner for å styrke munnens naturlige forsvar.

I denne gruppen inngår søtstoffene aspartam, salt av aspartam-acesulfam, neotam og advantam. Stoffene har flere likhetstrekk, men søtningsgraden vari erer i stor grad mellom dem (tabell 1). Noen egenskaper ved disse søtstoffene er samlet i tabell 3. De dipeptidbaserte søtstoffene er svakt løselige i vann og svært lite løselige i etanol (16, 17, 23, 24). Saltet av aspartamacesulfam er mer løselig i vann enn as partam alene (17). Søtsmaken av stoffene er ren og god uten bismak, og søtsmaken av aspartam-acesulfam saltet ligner sukrose (tabell Bruksområdet3).for disse søtstoffene er meget bredt, og de tilsettes de aller fleste typer næringsmidler og produkter hvor intense søtstoff anvendes (tabell 3). I løsning varierer dipeptidenes stabilitet med temperatur og pH (16, 17, 23, 24).

FAGLIG

SALT AV ASPARTAM-ACESULFAM Saltet av aspartam og acesulfam er det første kommersielt tilgjengelige saltet som består av to søtstoff (17). Det ble godkjent av EU-kommisjonen i 2000 og fikk sitt eget E-nummer (tabell 1). Saltet produseres ved at kalium fjernes fra ase culfam K, og aseculfam (negativt ladet) bindes til aspartam (positivt ladet) (17, 18). Saltet består av ekvimolare mengder av aspartam og acesulfam; 64 % aspar tam og 36 % acesulfam (17). Aspartam og acesulfam gir en syner gistisk søtningsintensitet, og saltet er 350 ganger så søtt som sukrose (tabell 1). Det er tillatt brukt i en lang rekke varer som inneholder aspartam og acesulfam K, enten hver for seg eller sammen. Saltet brytes ned i kroppen som aspar tam og acesulfam (17). Aspartam meta boliseres, mens acesulfam ikke metaboli seres og skilles ut i urinen uendret.

Aspartam er et av de mest grundig undersøkte intense søtstoffene. Etter at det ble godkjent som søtstoff i 1984 (tabell 1), er sikkerheten blitt vurdert på ny i åtte omganger og senest i 2013 (23).

DIPEPTIDBASERTE INTENSE SØTSTOFF

ASPARTAM Den intense søtsmaken av aspartam ble oppdaget ved en ren tilfeldighet i 1965 (tabell 1). Aspartam består av aminosyrene asparaginsyre (aspartat) og metylesteren av fenylalanin (tabell 3).

Aspartam er ca. 200 ganger så søt som sukrose (tabell 1), men søtningsgra den reduseres ved koke- og baketempe raturer (16-18, 23). Søtstoffet er godkjent til bruk i flere enn 100 land og er tilsatt tusenvis av drikker og matvarer på ver densbasis (16, 17, 19). I sukkerfrie brus og leskedrikker brukes aspartam ofte sammen med aseculfam K (16, 17, 19).

22 søtsmaken av steviolglykosider sent, og den er mer langvarig enn for sukrose (tabell 2). Steviolglykosider gir også en bitter ettersmak og kan gi en snerpende virkning (tabell 2). På grunn av den bitre ettersmaken brukes steviolglykosider vanligvis sammen med andre intense søtstoff og sukkeralkoholer i sukkerfrie produkter (tabell 2). Stabiliteten til steviolglykosider va rierer med pH i det ferdige produktet, temperatur ved fremstillingen og med varigheten av varmebehandling (16, 17, 30). Steviolglykosider kan brukes i bakervarer uten tap av søtsmak, men en betydelig degradering av steviolglykosi dene kan forekomme ved høye tempera turer (16, 17, 30). Steviosid og rebaudiosid A metabolise res og utskilles på samme måten. Steviol, ikke-karbohydratdelen av glykosidene, er hovedmetabolitten (16, 17, 19, 20, 30). Steviolglykosidene absorberes i liten grad og hydrolyseres av bakterier i tykktar men til steviol (16, 17, 19, 20, 30). Steviol absorberes i stor grad og omdannes i leveren til steviolglukuronid, som hoved sakelig skilles ut i urinen (16, 17, 19, 20, 30). Ikke-absorbert steviol skilles ut i feces (17, 30). Det er ikke påvist akkumu lering av steviol eller steviolglukuronid i kroppen (16, 17, 30).

Aspartam er mest stabilt ved lave tempe raturer og pH ca. 4,3 (16-18, 23). Saltet av aspartam-acesulfam er mer stabilt enn aspartam (17, 19). I tyggegummi gir neo tam og advantam en litt mer langvarig søtsmak sammenlignet med aspartam (tabell 3). Både aspartam og advantam er tilgjengelige som bordsøtningsmiddel i form av suketter, flytende søtstoff og pulver.

De to aminosyrene inngår i kroppens naturlige stoffskifte, men denne kombi nasjonen av aminosyrer og en metylester må fremstilles kjemisk.

Da vurderte EFSAs ekspertpanel flere enn 200 kritiske innspill om aspartam samt 147 upubliserte studier og 365 publiserte studier og konkluderte igjen at aspartam er trygt å bruke innen den vedtatte ADI-verdien, også for gravide og små barn (23). Panelet fant at det ikke var vitenskapelig dokumentasjon for de påståtte skadelige helseeffektene av as partam, bl.a. økt risiko for kreft og slag, adferdsforstyrrelser og kognitiv svikt, hodepine, allergiutvikling og for tidlige fødslerAspartam(23). spaltes hurtig og fullstendig i tynntarmen til stoffer som finnes natur lig i kosten (15-20, 23). Det er ikke vist at disse stoffene; fenylalanin, asparaginsyre og metanol akkumulerer i kroppen, men økningen i mengden av nedbryt ningsstoffene når aspartam brukes som søtstoff, er blitt sikkerhetsvurdert gjennom årene (16-20, 23). I likhet med tidligere risikovurderinger konkluderte EFSA i 2013 at nedbrytningsproduktene av aspartam brukt som søtstoff ikke er helseskadelige, med unntak av for personer med den sjeldne, arvelige syk dommen fenylketonuri (PKU; Føllings sykdom) (23). Personer med Føllings sykdom må ha spesialdiett hele livet og unngå fenylalanin i kosten (tabell 3). Alle produkter som inneholder aspartam, må derfor merkes «inneholder en kilde til fenylalanin».

NEOTAM Neotam er et derivat av aspartam og

1 Fra ref. 15-17 og 28-30.

2.

Thaumatococcus Langsomt innsettende søtsmak. Maskerer ubehagelig smak i matvarer, sportsdrikker, daniellii Langvarig lakrislignende ettersmak. kosttilskudd, legemidler og reduserer astringens2. Smaksforsterker i sauser og snacks (‘savory foods’).

Navn Produseres fra Søtsmak Noen bruksområder Taumatin

TABELL NOEN EGENSKAPER VED PLANTEBASERTE INTENSE SØTSTOFF1

23 ligner strukturelt på aspartam (tabell 3). Stoffet ble beskrevet i 1991 (tabell 1) av to franske forskere, som ledet et omfat tende forskningsprogram for å optima lisere søtsmaken og søtningsgraden av peptider (16, 17). Neotam ble godkjent til bruk som søtstoff i EU i 2010 (tabell 1). Neotam er 7 000–13 000 ganger søtere enn sukrose (tabell 1) og 30–60 ganger søtere enn aspartam, avhengig av hvordan maten tilberedes (18). Neotam har også smaks forsterkende egenskaper (16-18). Som aspartam maskerer neotam den bitre et tersmaken av sakkarin (16, 17). Neotam maskerer også bitter smak i kosttilskudd og farmasøytiske produkter, samt redu serer astringens (tabell 3). Etter inntak absorberes neotam raskt (minst 30 %), men ufullstendig (17, 18). Hovedmetabolismen er de-esterifisering av neotam (16-18). Ved dannelsen av de-esterifisert neotam produseres det tilsvarende mengder metanol, men mengden metanol er ubetydelig i forhold til mengden metanol som vi får i oss fra matvarer i kosten (17, 18). Både neotam og de-esterifisert neotam har kort halver ingstid i plasma og elimineres hurtig og fullstendig (16-18). Absorbert neotam skilles hurtig ut i urinen og feces (17). Det er ikke påvist akkumulering i vev av neo tam eller de-esterifisert neotam (17, 18). Neotam er tillatt brukt som søtstoff i flere enn 70 land (17, 18). Neotam meta boliseres ikke til fenylalanin og er derfor ikke helseskadelig å innta som søtstoff for personer med fenylketonuri.

HELSEEFFEKTER AV INTENSE SØTSTOFF

Til tross for den grundige utprøvingen som intense søtstoff må igjennom før de godkjennes til bruk i mat og drikke, er det gjennom årene gjentatte ganger blitt stilt spørsmål ved om bruk av ulike in tense søtstoff kan ha negative helseeffek ter. Som oftest skyldes dette enten fors kning på celler eller dyr der det er brukt ikke-fysiologiske, høye konsentrasjoner av intense søtstoff eller epidemiologisk forskning. I de epidemiologiske studiene kartlegges inntaket av intense søtstoff i kostholdet til en større befolkning, og inntaket relaters til forekomsten av ulike sykdommer i samme befolkning. Begge typene forskning kan ikke si noe om årsaksforhold; de kan kun være såkalt hypotesegenererende. Med andre ord kan vi ikke på grunnlag av denne typen forskning si at intense søtstoff øker risiko

Neohesperidin DC Neohesperidin Langsomst innsettende søtsmak. Velegnet i sukkerfrie varer som tyggegummi og eller naringin Langvarig mentol- og lakrislignende sjokolade fordi søtsmaken er langvarig. Maskerer kjølende ettersmak. bitter smak i medikamenter og vitamintabletter.

ADVANTAM Advantam ble beskrevet for første gang i 2008 (tabell 1), og stoffet er strukturelt lik flere naturlig forekommende søtstoff (17). Det ble godkjent til bruk som søt stoff i EU i 2014 (tabell 1). Advantam er også et derivat av aspartam (tabell 3) og syntetiseres kjemisk fra aminosyren va nillin og aspartam (17, 24). Advantam er ca. 37 000 ganger søtere enn sukrose og er det søtstoffet som gir sterkest søtsmak (tabell 1). Stoffet er også smaksforster kende (17, 24). Etter inntak hydrolyseres advantam raskt i mage-tarm kanalen til syre, som i liten grad absorberes og raskt meta boliseres (17, 24). Mesteparten (ca. 90 %) skilles ut i feces som de-esterifisert advantam, asparaginsyreanalog og fenylalanin, og resten skilles ut i urinen som syrer og små mengder av andre metabolitter (17, 24). Det er ikke funnet opphopning i vev av advantam eller korresponderende syre (17, 24). Personer med fenylketonuri kan innta advantam som søtstoff uten å bli syke.

Steviolglykosider

Stevia rebaudiana Langsomt innsettende og langvarig Næringsmidler og sukkerfrie produkter sammen med Bertoni søtsmak. Bitter ettersmak. Kan gi en andre søtstoff pga. den bitre ettersmaken. Suketter, snerpende virkning. flytende søtstoff og bordsøtningsmiddel som pulver.

2 Astringens: Snerpende virkning.

FAGLIG

hvordan intense søtstoff kunne påvirke kroppsvekt, men kunnskapsgrunnlaget var ikke tilstrekkelig til å kunne besvare noen av hypotesene (36). Studiene var kortvarige med få deltagere og hadde ikke statistisk styrke til å gi definitive svar på hvorvidt søtstoffene hadde en effekt på kroppsvekt over lengre tid (36).

En norsk forskergruppe gikk nylig sys tematisk igjennom 40 oversiktsartikler om intense søtstoffs effekt på appetitt og endring i kroppsvekt (36). Artiklene ble publisert i tidsrommet 2006-2017 (36). De oppsummerte fem hypoteser som ble fremsatt i oversiktsartiklene, og som pekte på mulige måter intense søtstoff kunne påvirke kroppsvekt: 1) Å bytte ut sukker i drikke og mat med intense søt stoff vil redusere energiinntaket og der med påvirke kroppsvekt; 2) Drikke søtet med intense søtstoff er like beskyttende eller mer beskyttende enn vann i fore bygging av overvekt sammenlignet med sukkerholdig drikke; 3) Bevisst inntak av drikke og mat søtet med intense søtstoff er forbundet med vektøkning fordi det psykologisk rettferdiggjør overspising og er del av et dårlig kosthold og gjentatte slankekurer; 4) Intense søtstoff påvirker smaksreseptorer, artikleneForfatterneforrendeslik5)andrereravbelønningssystemhormonsignalering,ogtillærtoppfattelseenergiinntakpåenmåtesomforstyrnæringsopptak,appetittkontrollogvektregulerendemekanismer;ogIntensesøtstoffendrertarmfloraenatglukosetoleransen,appetittregulehormonerogandrerisikofaktorerovervektogfedmeblirpåvirket.konkluderteatoversiktshaddemangehypoteserom

En nederlandsk forskergruppe konklu derte også at de aller fleste studiene som de gjennomgikk i sin oversiktsartikkel var kortvarige og ga begrenset kunnskap om effekt av intense søtstoff på kropps vekt og glykemisk kontroll (20).

24 for sykdom, men den kan peke på mulige sammenhenger som bør undersøkes i andre typer studier for å fastslå hvorvidt det er et reelt årsaksforhold. ØKER INTENSE SØTSTOFF RISIKO FOR FEDME OG DIABETES TYPE 2?

En studie som har sett på langtidsef fekten på vekt, undersøkte hvorvidt det å drikke kunstig søtet drikke fremfor vann påvirket opprettholdelse av vekt tap etter en slankekur (37, 38). I denne studien deltok 303 kvinner og menn med overvekt eller fedme i et 12-ukers vektre duksjonsprogram etterfulgt av 40 uker, hvor målet var å opprettholde så mye som mulig av den tapte vekten (37, 38). Den ene gruppen skulle innta minst 7,1 dl drikke søtet med intense søtstoff hver dag, og den andre skulle innta tilsva rende mengde vann, men ikke kunstig søtet drikke (37, 38). Begge gruppene ble oppfordret til å unngå sukkerholdig Idrikke.de12ukene med aktiv vektreduksjon gikk gruppen som inntok drikke søtet med intense søtstoff (ISD-gruppen) mer ned i vekt enn de i vanngruppen (37). Etter ett års oppfølging hadde ISD-gruppen gått opp færre av de tapte kiloene sammenlignet med vanngrup pen (38). Deltagerne i vanngruppen rapporterte at de følte seg mer sultne da studien var over enn de hadde gjort før de startet å gå ned i vekt, mens ISDgruppen ikke opplevde økt sultfølelse (38). Det var ingen uønsket endring i fastende blodsukker i verken den ene eller den andre gruppen (38). Forskerne bak studien spekulerte over om bruk av kunstig søtet drikke gjorde det lettere

En av de mest gjenstridige påstandene er at intense søtstoff øker risiko for fedme og diabetes type 2. Flere epidemiologiske studier har vist at det er en høyere fore komst av fedme og diabetes type 2 blant mennesker som har et høyt inntak av in tense søtstoff (l0). Dette skyldes nok først og fremst såkalt reversert kausalitet: De som har vektproblemer og mye diabe tes type 2 i familien, vil i større grad enn andre velge å erstatte sukkerhol dige varer i kostholdet med sukkerfrie alternativer som ofte er søtet med intense søtstoff. For å ta høyde for dette, brukes statistiske metoder som skal kontrollere for effekten av andre faktorer som f.eks. kroppsmasseindeks (KMI) eller diabe tes type 2 i familien. Det vil imidlertid alltid være faktorer som er ukjente, så den eneste måten å vite sikkert hvorvidt intense søtstoff har negative helseeffekter er å teste ut disse i randomiserte kontrol lerte studier (randomized controlled tri als, RCT) slik man gjør med medisiner før de kan tas i bruk. Slike omfattende og langvarige studier vil være så krevende å gjennomføre med tanke på både tid, kostnader og menneskelige belastninger at det ikke lar seg gjøre i praksis. Kortvarige studier har derimot vist at det å bytte ut sukker med intense søtstoff kan være gunstig. Toews og medarbei dere (35) vurderte systematisk 56 studier (hvorav 21 RCTer) som omhandlet effek ter av intense søtstoff og sukkeralkoholer på ulike helseutfall blant friske voksne og barn, med og uten overvekt eller fed me. Denne oversiktsstudien skal bidra med dokumentasjon for nye retnings linjer fra WHO om bruk av både intense søtstoff og sukkeralkoholer. De fant en liten positiv effekt av sukkererstatninger på reduksjon i KMI og fastende blodsuk ker, men ingen forskjell i effekt på noen av de andre forholdene de gjennomgikk som diabetes, blodsukkerregulering, spi seatferd, kreft, blodtrykk, nyresykdom, preferanse for søtt eller sukkerinntak (35). Kunnskapsgrunnlaget var av varier ende kvalitet, og forfatterne konkluderte basert på denne gjennomgangen at det ikke finnes verken overbevisende posi tive eller negative helseeffekter som følge av bruk av sukkerstatninger (35).

MANGE HYPOTESER OG FÅ SVAR OM APPETITT OG KROPPSVEKT

Det er vist at drikke med intense søtstoff kan bidra til å opprettholde redusert vekt etter et vektreduksjonsprogram for voksne med overvekt eller fedme (37, 38), men det trengs flere langvarige studier for å kunne bekrefte dette (20, 36). Til tross for lite dokumentasjon hva gjelder positive helseeffekter er det heller ikke vist overbevisende negative helseef fekter som følge av bruk av alternative søtningsmidler (10, 40). Som vi har redegjort for i artikkelen er bruk av alternative søtningsmidler i matvarein dustrien strengt regulert av europeiske

25 for deltagerne i ISD-gruppen å begrense inntaket av søtsaker og snacks enn det var for vanngruppen (37, 38).

Det ‘ideelle’ alternative søtningsmid delet finnes ikke. Intense søtstoff brukt i kombinasjoner fører ofte til at søt ningsintensiteten i produkter forsterkes synergistisk og at søtsmaken forbedres (16, 17, 19). Dette kan også oppnås ved å bruke intense søtstoff sammen med sukkeralkoholer (16, 17, 19). Sukkeral koholer bidrar dessuten med fylde og masse til sukkerfrie produkter (16-18).

Flere intense søtstoff maskerer i tillegg ubehagelige og bitre smaker i matvarer, drikker, medisiner, kosttilskudd og munnpleiemidler (15-17).

INTENSE SØTSTOFF OG TARMFLORAEN De fleste undersøkelser av intense søtstoffs effekt på tarmfloraen er gjort på dyr, hovedsakelig gnagere. Disse har en tarmflora som er veldig forskjellig fra menneskers tarmflora. I mange studier er det dessuten blitt brukt store mengder søtstoff, som er helt urealistisk for men nesker å få i seg. Det etterlyses godt kon trollerte intervensjonsstudier for å kunne undersøke om bruk av intense søtstoff endrer tarmfloraen hos mennesker, og om det i så fall er snakk om endringer som kan påvirke glukosetoleransen ugunstig og dermed bidra til utvikling av meta bolsk syndrom og diabetes type 2 (20, 39). Det vi har av studier i dag, tyder ikke på at inntak av intense søtstoff innen de ved tatte ADI-verdiene påvirker tarmfloraen på en negativ måte (39). Intense søtstoff som acesulfam K og aspartam og deres nedbrytningsprodukter når heller ikke tykktarmen og vil ikke kunne påvirke tarmfloraen direkte (19, 20, 23, 39).

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Det finnes mange intense søtstoff som er i utstrakt bruk i alle typer fødevarer, både i sukkerfrie og sukkerreduserte drikker og matvarer, og flere kan brukes til matlaging ved høye temperaturer (1619). Delvis eller helt utskifting av sukker med intense søtstoff i mat og drikke reduserer kaloriinnholdet samtidig som søtsmaken opprettholdes (16, 17, 19). Sukkerredusert mat og drikke er imid lertid kariesfremmende, da det ikke er mulig å estimere et lavt sukkerinnhold i fødevarer som ikke gir karies (11). De intense søtstoffene representerer ulike kjemiske forbindelser. Metabolis men av søtstoffene er forskjellig og resul terer i svært ulike metabolske produkter (16-20). Søtstoffene elimineres hurtig uten påvisbar bioakkumulering av noen av søtstoffene eller deres metabolitter (16-20). Det er trygt å bruke intense søt stoff innen de vedtatte ADI-verdier ut fra den kunnskapen vi har om søtstoffene i dag. Likevel er det flere ubesvarte spørs mål om effekter av de intense søtstoffene på menneskekroppen (10, 20, 35, 36, 40).

Det finnes gode intense søtstoff til bruk som sukkererstatninger i alle typer matvarekat egorier og produkter hvor søtstoff anvendes, og flere egner seg til matlaging ved høye Intensetemperaturer.søtstoff er ikke-kariogene, øker ikke blodsukkeret og er i praksis kalorifrie. I kombinasjon brukes det svært små mengder av intense søtstoff fordi de ofte forsterker hverandres søtningsgrad (synergieffekt), og slike kombinasjoner gir også en forbedret Kunnskapsgrunnlagetsøtsmak. vi har i dag er ikke tilstrekkelig til å kunne besvare hvorvidt bruk av intense søtstoff kan påvirke kroppsvekt over tid. Det er trygt å bruke intense søtstoff innenfor de vedtatte verdier for akseptabelt daglig inntak. Hovedbudskap helsemyndigheter, og sikkerhetsaspektet rundt bruk av disse gjennomgås av inter nasjonale vitenskapskomitéer med jevne Allemellomrom.refaranser finnes www.tannlegetidende.noher: TakkTakk til Marie Lindeman Johansen, avdelingsingeniør ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo for redige ring av figur. Takk også til ‘Toothfriendly’ for tillatelse til å trykke figuren i fakta rammen.

Effekter av enkle søtstoff på ulike helse utfall er blitt undersøkt i mange studier, men drikker og matvarer inneholder vanligvis flere enn ett enkelt søtstoff. Toews og medarbeidere (35) etterlyste derfor studier av intense søtstoff brukt sammen for å etterligne bruksmønsteret av søtstoff. Mosdøl og medarbeidere (36) og Pang og medarbeidere (20) mener derimot at det er viktig å kartlegge ef fekter av hvert søtstoff for seg fordi de brytes ned på helt forskjellige måter.

ming både nasjonalt og globalt.

For meg som førstegangs deltagende var det litt overveldende og utfordrende å orientere seg i begynnelsen, men som så ofte ellers gikk det bedre når man fikk orientert seg og blitt litt kjent med sa International Symposium on Dental Hygiene 2022 ble arranger i Dublin, Irland 11-13 august 2022. Tema var “The future in our hands” – fremtiden i våre hender.

Etter felles åpningsseremoni var det kurs i seks parallelle sesjoner nesten til enhver tid, og program fra 09:00 - 18:00 med presentasjon av forskning og tema for og med tannpleiere!

Tekst og foto: Gry Jakhelln, fagansvarlig i NTpF

26

Å dra på internasjonalt symposium opp levdes som et stort kinderegg med kultur, fag og fornøyelser på en gang. Turen inne holdt mange fasetter av nye bekjentska per, stolthet over å være tannpleier, tro på tannpleierfremtiden og faglig oppdatering på en annen måte enn på kurs i Norge. Tema for konferansen var «The future in our hands» og fremtiden for tannpleiere ser lys ut. Tannpleiernes tid er nå, med økt fokus på forebygging og helsefrem

INNTRYKK

FRA ISDH 2022 DUBLIN

Det blir også litt tid til turistopplevelser når man er på symposium – Gry Jakhelln (t.v.) og Anne Mai Nilssen utenfor det verdensberømte Guinness bryggeri. Store deler av den norske delegasjonen samlet.

27 lene. Med rundt 25 tannpleiere fra Norge som hadde tatt turen var det også lett å treffe på andre kjente i forelesningene og utstillingshallen.Detvarmyesnakk om å gå fra «Cure to Care» (kurering til pleie) som bidrar til troen på fremtiden for oss tannplei ere. Det forskes på hvilke bakterier som «skrur av» syreproduksjon i plakk som eksempel på hva fremtiden kan bringe av nytenkning rundt pasientbehandling. Så dette var utrolig lærerikt og spennende. Dentalutstillingen bød også på ny lærdom, kunnskap og forventning for fremtiden med nye materialer og muligheter. For eksempel så vi et biometrisk materiale som bygger opp begynnende karieslesjoner ved å ta opp kalsium og andre stoffer fra spyttet for å gjenoppbygge emaljen på en helt ny måte. Jeg opplevde at det skjer mye nytt på materialfronten, som er nyttig å være orientert om. I utstillingssalen var det også postere på forskning som har vært gjort og tannpleierne bak presenterte sin egen forskning i fagprogrammet i løpet av dagene med kurs. Dublin er en vennlig, kompakt by ful av historie, kultur og opplevelser. Selv om kursene tok mye av tiden ble det allikevel tid til å se litt av byen og flere hadde lagt inn dager i forkant eller et terkant til å se mer når de først tok turen. Det ville jeg nok anbefale til andre som vurderer å dra på kommende sympo sium. Jeg håper vi blir like mange som drar til Seoul, Korea om 2 år! PLANLEGG Å DRA PÅ FREMTIDIGE SYMPOSIUM: 2024: Seoul, Korea 11 -13 juli. Tema: Den tal Hygienist, The Center of Oral Health 2026: Milano, Italia 9-11 juli. 2028: Dubai Tannpleier Ann-Karin Breivik prøver ut sitt nye «tannspeil».

På agendaen stod valg av nytt styre og referat fra de forskjellige komiteene som har jobbet godt sammen de siste tre årene. I tillegg ble de som har vunnet forskjel lige priser presentert, og resultatet fra sju forskjellige spørreundersøkelser ble gjen nomgått. Alle fikk mulighet til å gi en kort presentasjon av de viktigste hendelsene i I forbindelse med overgangen til Unio har NTpFs administrasjon fått ny kontaktinformasjon. alle medlemmer merke seg de nye mailadressene. NORSK TANNPLEIERFORENING 90474117 Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo : Stortingsgt 2, 0158 OSLO E-postadresser fra 01.01.2022: Til foreningskontoret: post@tannpleier.no Til NTpFs leder: hilde.aga@tannpleier.no Til NTpFs fagansvarlige: gry.jakhelln@tannpleier.no egen forening. Delegater for Norge er leder i NTpF, Hilde Aga, og styremedlem Anne MaiNyttNilssenstyrei IFDH 2022 – 2024 er: Pre sident Wanda Fedora, Canada, President Elect Jill Rethmann, USA, Fouzieh Eliassy, Sverige, kasserer Donna Paton, Irland, og sekretær Sharon Friedman Yaniv fra Israel. Disse skal lede IFDH videre frem mot neste samling i juli 2024 i Sør-Korea

De siste årene har det vært jobbet med å fornye og forenkle foreningen. Ny logo og nettside ble presentert for oss på møtet. I tillegg ble forventningene til delegatene klargjort i form av en workshop. Det er stort engasjement på disse møtene, og noe av utfordringen er å holde på dette engasje mentet og føre det videre til medlemmene våre i NTpF.

26. juni i fjor arrangerte IFDH et digitalt seminar, «Global Oral Health Summit 2021 - The future together». Temaet var – Enhan cing the role of the Dental Hygienist in Oral health & total health. Fordi dagen ble gjennomført digitalt var det spilt inn 10 pre sentasjoner i forkant. Dagen bestod av hal vannen time med live-diskusjon og samtale rundt bordet. Noen av deltakerne var fra WHO, EPfBOH - European Platform for Better Oral Health in Europe, FDI, IFDH, ACFF – Alliance for a Cavity-free future in Europe, EDHF – European dental hygienist assosiation, Dentsply Sirona og Colgate/Palmolive som er noen av sam arbeidspartnerne til IFDH. Global Oral Health Summit part II ble gjennomført i løpet av ISDH i Dublin noen dager etter HoD møtet i Malahide På vegne av NTpF - delegat Anne Mai Nilssen Hilde Aga (t.v.) og Anne Mail Nilssen er in ternasjonale representanter for NTpF. Vakre Malahide utgjorde en perfekt ramme rundt arrangementet.

Etter år med få fysiske samlinger var det ekstra fint å treffe delegater fra medlemslandene i IFDH til HoD-møte i Irland 9 og 10 august. Vakre Malahide utgjorde en perfekt ramme rundt arrangementet. 22 av de 34 medlemslandene var representert til todagers samling under ledelse av President i IFDH, Corrie Jondbloed.

28 AKTUELT

Postboksadresse:

Vi ber

En viktig satsning videre for oss og IFDH er sustainability/bærekraft i klinikk og hverdag. Tannpleieren er en viktig del, om ikke nøkkelpersonen, i dette arbeidet. Det er ikke tvil om at en person som er i stand til å ivareta sin egen orale helse med minst mulig behandling i løpet av livet etterlater lavere totalt karbonavtrykk. Vi forbruker mindre på klinikken, og pasienten har behov for mindre behandling og færre besøk. Over 60 prosent av karbonavtrykket er av pasientens og behandlers reise til og fra jobb.

President og president elect under konferansen.

Tlf.:

Generalforsamling i IFDH

NY KONTAKTINFORMASJON FOR

Besøksadresse (etter avtale)

29A32431SE Vi i TePe er overbevist om at det er både mulig og nødvendig å omstille seg til en bærekraftig fremtid. Sammen kan vi utgjøre en forskjell allerede i dag. Derfor produserer vi munnhygieneproduktene våre med fornybart materiale og grønn energi. Ved å redusere karbonavtrykket vårt hjelper vi deg å redusere ditt. www.tepe.com Sustainability matters Bust av høy kvalitet og unik design Fornybart og materialeplantebasertGripevennlig skaft med behagelig tommelplate Et bærekraftig valg –TePe Supreme™ & TePe Nova™gir 50 % lavere CO₂-avtrykk NEW AD5324NO

30 AKTUELT

NTpFs overgang til Unio i 2022 har vært et godt utgangspunkt for at vår valg komité kan sette i gang arbeidet med å rekruttere kandidater til valg av nytt Landsstyre i mai 2023. Et fungerende styre er en forutsetning for at vi skal ha en fagforening som ivaretar yrket ditt! På landsmøtet i Trondheim 5. mai 2023 skal det velges leder, nestleder, tre landsstyremedlemmer og tre varare presentanter. I tillegg skal det velges tre representanter til valgkomiteen og en va NTpFs Landsstyrevalg 2023 - valgkomitéen informerer Deler av NTpFs landsstyre samt fagansvarlig Gry Jakhelln jubler etter overgangen til UNIO er besluttet. I mai neste år skal nytt landsstyre velges. Arkivfoto: Anne L. Buvik Av Slavica Pejic Djurasovic, leder valgkomiteen i NTpF

VALGKOMITEENS ARBEID RUNDT REKRUTERING

• Privat ansatte får lønn kompensert av NTpF etter faste satser

LANDSSTYRET? Å bli med i styret i tannpleierforeningen gir muligheter for faglig oppdatering, og gir muligheter for å påvirke. Som kandidat til Landsstyret kan du fronte saker du brenner for, ettersom dette er foreningens øverste myndighet. Gjennom flere ulike kanaler kan du være med på å påvirke tannpleiernes fremtidi ge arbeidssituasjon. Styremedlemmenes oppgaver er sammensatte, for de legger rammene for foreningens arbeid for de neste fire årene. Blant annet jobber de med godkjenning av budsjetter, årsbe retninger, fastsettelse av kontingent, og legger rammene for foreningens politiske innflytelse og kompetansehevning.

• Tannpleierforeningen har egen leilighet i Oslo for styreleder slik at styreleder kan være bosatt utenfor Oslo. Styremedlemmene har tilgang til leiligheten ved behov.

31 AKTUELT rarepresentant. Alle valg foregår skriftlig dersom det foreligger forslag på flere kandidater, eller hvis noen av delegatene forlanger dette.

•

• Vi vil kontakte foreslåtte kandidater, og aktuelle kandidater vil få tilsendt et kandidatskjema. Den 10. januar vil valgkomiteen levere en innstilling som skal inneholde en kort presenta sjon av kandidatene m/bilde til bruk i Tannstikka.

I

LANDSSTYRETS ÅRSHJUL

slutten av mai 2022 fikk alle lokal ledere en mail med en oppfordring de skulle sende videre til sine medlemmer. I oppfordringen ønsket vi alle velkom men som kandidater, eller ba om at man nominerte kolleger som kunne være ak tuelle kandidater til å sitte i landsstyre.

HVA INNEBÆRER DET Å SITTE I

I forkant av styremøter får man til sendt agenda og aktuell informasjon om saker. Styremedlemmer får ansvar å forberede enkelte saker På fagkonferanser er styret vertskap og deltakere • Styremedlemmer kan representere foreningen på enkelte områder

• Som offentlig ansatt gir Arbeidsmiljø loven rett til 10 dager fri med lønn

• Styremedlemmer får dekket utgifter til reise, opphold og sosialt samvær om kvelden

• Arbeidsplan for NTpFs valgkomité

ENKEL, PRAKTISK INFORMASJON OM STYREVERV

UTTALELSE FRA ET TIDLIGERE STYREMEDLEM: «Jeg syns det er viktig at det er utskift ning og bevegelse i styret, og at nye sty remedlemmer får være med å bestemme og påvirke i de viktige prosessene NTpF tar del i.  Har nå sittet siden 2014, og har hatt ei fantastisk tid i begge periodene. Masse gode opplevelser, mye læring, nye venner og bekjentskap, spennende og vanskelige saker og oppgaver, heftige diskusjoner med andre aktører som gjelder rettighe ter og tannpleiers rolle innen tannhelse. Dette har vært ei utrolig reise for meg personlig, men aller viktigst: Det er så givende å være med å jobbe for tannplei erne!! Det er så viktig for tannpleierne at NTpF har et sterkt og engasjert styre som har tid og lyst til å drive den viktige oppgaven videre.» Slavica Pejic Djurasovic leder valgkomiteen i NTpF.

• Det er fast honorar pr. styremøte, samt honorar om du må forberede deg ekstra til en sak

Landsstyret kan oppnevne arbeidsutvalg (AU) bestående av leder, nestleder og ett landsstyremedlem. AU skal forberede saker til landsstyret, og kan av landssty ret pålegges å følge opp spesielle saker.

•

Dermed har alle medlemmene fått mu ligheter til å påvirke sin og sine kollegers fremtid, og heldigvis har vi fått respons fra mange. Det viser seg at både offent lig og privat ansatte tannpleiere ønsker å engasjere seg i landsstyret. Det har vist seg å være en fordel, men absolutt ikke noe krav, at man tidligere har erfaring som tillitsvalgt. Det er også viktig for tannpleierforeningen at styret består av tannpleiere med ulik arbeidserfaring og i ulik alder, og gjerne at ulike deler av landet er representert.

Landsstyret har ca. 4 fysiske styremøter i året, rammen for møtene er 1-2 dager. I tillegg holdes årlig fagkonferanse og en lokalledersamling.

På programmet stod blant annet «Mu ligheter fremfor begrensninger» med Bjørnar Erikstad. Han er fysisk funk sjonshemmet og er født uten armer. Han er seiler med fem VM-medaljer og med et humoristisk innsyn i sitt liv, viste han at han er kanskje den i Vestfold og Tele mark som har mest glede av tennene som gode redskap i sine daglige gjøremål.

32 FAGLIG

Sist forumet ble lagt til Sandefjord var i 2001, da var temaet «Hvilke forand ringer kan vi forberede oss på?» Nå, 21 år senere, skulle Tannhelsetjenesten i Vestfold og Telemark gi noen svar på spørsmålet gjennom en rekke foredrag med dyktige forelesere. Noen fasit ble det ikke, men det ble pekt på problemstillin ger og endringene i samfunnet vi alle må ta inn over oss.

Norsk Tannpleierforening ved leder Hilde Aga og fagan svarlig Gry Jakhelln deltok på Samfunnsodontologisk forum i på Park hotell i Sandefjord 14. og 15. juni 2022 sammen med deltagere fra offentlig tann helsetjeneste, tannpleiere og tannleger, representanter fra myndighetene og kompetan sesentra, utdanningsstedene. Tekst og foto: Gry Jakhelln

DYRERE PASIENTER OG TENDENSER FRA EN PANDEMI

Innlegget var basert på en artikkel fra SSB (Statistisk sentralbyrå) utgitt i 2018 skrevet av Othilie Skjøstad. Hun har i ettertid sluttet i SSB og Trond Ekornsrud holdt innlegget. Mål for produktivitet er fortsatt: Hvor mange pasienter blir ferdigbehandlet pr 1000 kr i utbetalt lønn, og Hvor mange pasienter som blir ferdigbehandlet i gjennomsnitt pr arbeidsdag. Det viser at behandling fortsatt blir vektlagt fremfor forebygging, slik NTpF ser det. Det ble Samfunnsodontologisk forum 2022

• Tannbehandling blir erstattet med kosmetisk behandling

FREMTIDENS ARBEIDSMARKED FOR

KPR vil bli et nyttig redskap for tann helsetjenesten som vil gi grunnlag for kvalitetsregistre innen tannhelse, data grunnlag for forskning og kvalitetsfor bedring av tjenesten. Et KPR register vil bety et kvantesprang fra der vi er i dag til der tannhelsetjenesten vil komme. KPR skal hente tall helautomatisk fra tann helsetjenesten i fylker og private aktører. Man ser for seg at KPR også henter inn priser, slik at man ikke trenger rappor tere til Forbrukerrådet og den midlerti dige nedlagte prisportalen «Hva koster tannlegen?».

• For lite pasienter og det private marke det gjør at man får mindre mengdetre ning i behandling

• Tannpleier kan løse mange arbeids oppgaver, men slipper tannlegen oss til? • Bra for tannhelsetjenesten om staten går inn med Tannlegebehandlingerprisregulering?hargått opp i pris 100 prosent mer enn konsumprisindek sen siden 1994.

Et prosjekt gjennomført ved å gjen nomgå timebøkene på en representativ offentlig klinikk i Østfold estimerte en stor gevinst om man gikk over fra strukturen i dag med 5 tannleger, 2 tannpleiere og 6 sekretærer til 2 tannle ger, 4 tannpleiere, 4 sekretærer og mer Gevinstenteamarbeid.ville da bli mer mengdetre ning og styrking av tannlegekompe tanse, et bedre tilbud til pasienter med sammensatte/krevende behov og 30 prosent reduserte kostnader totalt.

TANNHELSEKOSTNADER: FÅR SAMFUN NET NOK TILBAKE? VED PER LÜDEMANN, HELSEDIREKTORATET

33

FAGKONFERANSEN

TRYGGE BARN I TANNBEHANDLINGEN MED PSYKOLOG INGRID BERG JOHNSEN, FRA TANNHELSETJENESTENS KOMPE TANSESENTER MIDT-NORGE Trygge barn i tannbehandling (Tbit) er et prosjekt i Trøndelag som skal bidra med angstbehandling, forebygging, kompetanseheving i DOT samt fors kning og utvikling. Prosjektet startet 1. september 2017 og fikk etter hvert lange ventelister. Derfor fikk de midler i kommunalt kompetanse- og innova sjonstilskudd for å starte desentrali serte Tbit team, og startet opplæring av teamene februar 2020. Pandemien gjorde opplæringen utfordrende, men det er nå etablert desentraliserte team i Grong, Stjørdal, Ranheim og på Mel hus. Tjenesteinovasjon for Trygge barn i Tannbehandling, er samskaping med barn, foreldre og tannhelsepersonell om utvikling av digital verktøykasse for håndtering og forebygging av tannbe handlingsangst. Tbit har også produsert ulike animasjonsfilmer som skal trygge barna.

TANNHELSEPERSONELL: ER TANNHELSE TJENESTEN GODT FORBEREDT? VED CARL CHRISTIAN BLICH, UIO Blich satte spørsmålstegn med hvem ut fører hvilke behandlinger tannhelsetje nesten i dag. Situasjonsbildet har endret seg og befolkningen har bedre munn helse, færre hull og mindre behandlinger utføres. Mange tannleger opplever å ha for få pasienter i de store byene som for verres av at mange nyutdannede i tillegg ønsker å jobbe i de store byene. Mange tannleger utdannes i utlandet, og det fører til en stor utfordring med at de har avgrenset kunnskap om refu sjonsordningene i MarkedsøkonomiNorge.harovertatt tann markedet, kjeder er dannet og avkast ning er førende for behandlingstilbud.

etterlyst bedre metoder og mål i tjenes ten for å registrer produktiviteten. En reduksjon på 33 prosent ferdigbehand lede pasienter over en viss periode, ble vist til som en redusert produktivitet i tannhelsetjenesten. En økt produktivitet krever bedre organisering, arbeidsforde ling, teknologiske investeringer og økt kompetanse, og viste til at forholdstallet tannpleier/tannlege har vært stabilt.

KPR (KOMMUNALT PASIENTREGISTER), FORDELER OG MULIGHETER VED NASJO NAL IMPLEMENTERING.

Blich stilte også en del spørsmål: DMFT registrering. Gir den et bilde av pasien tens orale helse? Er 1-2 mm festetap en sykdom, eller er det en tilstand? Dette var noen av innleggene som ble holdt i løpet av forumet. Paneldebatten dag to om Fremtidens norske tannhelse tjeneste mot 2030 bestod av rådgiver og tannpleier Eva Rydgren Krona fra Viken Fylkeskommune, Per Lüdemann fra Hel sedirektoratet, Dekan og professor Tiril Villumsen, Professor Jostein Grytten fra Universitetet i Oslo og Carl Christian Blich tannlege og universitetslektor. De batten ble ledet av professor Pål Barkvoll UiO og president i ADEE (Association for Dental Education i Europe).

• Lavt antall tannpleierårsverk

Gjennomsnitt tannlegebesøk har gått ned med 23 prosent i perioden 19922015. Mulig utviklingssenario:

Utfordringen i dag er at vi har for lite kunnskap om den voksne pasientens tannhelse. Tannhelsetjenester koster i dag 17,2 mrd., der ca. 13 milliarder er pasientbetaling. Tiltak og ressursbruk må alltid vurderes ut ifra alternativet: Hva ville nytten være for andre pasienter om de hadde fått denne ressursen? Status som gir grunnlag for refleksjon: Formå let med tannhelsetjenesten er å fremme tannhelse, gi nødvendig forebygging og behandling, mens folketrygdens ordnin ger er innrettet mot stønad til dekning av undersøkelse og behandling av sykdom. Innretning på rettighetene er etter annen sykdom og ikke etter tannhelsestatus eller økonomiske og sosiale forhold. Selv om pasientmengden avtar, er kostna dene gjennom refusjonsordningene de samme.

Helsedirektoratet viser til forskrift 16. desember 2014 nr. 1702 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom, § 3 annet ledd: Ved under søkelse og eventuell start av behandling ved kjeveortopedi må det foreligge henvisning fra annen tannlege eller tannpleier før behandling hos kjeveor toped kan starte. Det er altså et absolutt krav at henvisning fra allmenntannlege/ tannpleier foreligger før behandling kan starte. Henvisende behandler skal benytte Helfo skjema 05-06.10. Hen visende behandler er ansvarlig for at henvisningsskjema er korrekt utfylt og i samsvar med behandlerens kliniske/ røntgenologiske funn, mens kjeveor topeden er ansvarlig for at behandling ikke igangsettes før korrekt henvisning foreligger. Konsekvensen av manglende henvisning er at refusjonskravet ikke er berettiget. Dette innebærer at det er foretatt en uberettiget utbetaling, og er dermed en feilutbetaling. En henvis ning innebærer at behandler henviser pasienten til annen behandler for utred ning og/eller behandling av pasientens helseproblem.

Krav om elektroniske henvisninger til kjeveortopedi fra 1. januar 2023

Korrekt henvisning skal tjene flere henviserenformål:giren

FAGLIGTANNPLEIERNES

FORSIKRINGSKONTOR

34

beskrivelse av pasi entens bittfeil og ev. tilstander som bør være kjent ved vurderingen av hen visningen gir grunnlaget for kjeveor topeden til å ta stilling til behovet for og nytten av behandlingen er med i grunnlaget for vurderingen av hvorvidt pasienten kan ha rett til stønad fra fol ketrygden til kjeveortopedisk behand ling En henvisning gir ikke henvisende behandler en mulighet til å unngå egen faglig vurdering av pasienten. Henviser har plikt til å informere pasienten om vedkommendes helseproblem, hvorfor en ønsker å henvise til spesialist, samt innhente pasientens/foresattes tillatelse til å henvise før selve henvisningen skjer, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og bruker rettighetsloven) kapittel 4, Samtykke til helsehjelp. Gjennom sin kontrollvirk somhet har Helfo avdekket at kjeveorto peder har igangsatt behandling og krevd stønad fra folketrygden, uten at det foreligger henvisning. Dette har ført til omfattende tilbakekrevingssaker av feil utbetalt stønad. Helsedirektoratets møte med leverandører av elektroniske pasient journalsystemer (EPJ), Den norske tann legeforening (NTF), Norsk kjeveortope disk forening (NKF) og representanter fra den fylkeskommunale tannhelsetje nesten 25. april d.å. ble kravet om elek troniske henvisninger gjennomgått. Slik direktoratet oppfattet var det ingen av aktørene som var imot dette, men det ble fra behandlernes side påpekt at det må legges til rette for en praktisk løsning slik at henvisningen ikke må sendes en spe sifikk kjeveortoped. Den fylkeskommu nale tannhelsetjenesten er etter forskrift 1. juli 2015 nr. 853, om standarder og nasjonale e-helseløsninger § 9, pålagt at deres personell med tjenstlig behov kan kommunisere og utveksle opplysninger ved bruk av meldingsutveksling og andre relevante tjenester. I tillegg har både den norske tannlegeforening (NTF) og EPJleverandørene vært involvert i arbeidet med en nasjonal plan for innføring av ny henvisning1, Henvisning v. 2.0, som er gjeldende standard for elektroniske hen visninger2. For å bidra til å sikre korrekt etterlevelse av regelverket for stønad til tannbehandling fra folketrygden, så vil Helsedirektoratet f.o.m. 1. januar 2023 stille krav om elektroniske henvisninger for kjeveortopedisk behandling med stønad fra folketrygden.

Som medlem i Tannpleierforeningen har du tilgang til gunstige medlemsforsikringer gjennom vårt eget Forsikringskontor - vi tilbyr forsikringer til deg og familien din. På Forsikringskontoret sitter det dyktige og erfarne rådgivere som kan hjelpe deg med dine spørsmål. I tillegg til Forsikringskontor har vi også etablert egen forsikringsportal. Besøk www.tannpleierforsikring.no for mer informasjon og priser. Ta kontakt 23 11 35 88 post@tannpleierforsikring.no om du har spørsmål.

35 Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening Utgiver Norsk post@tannpleier.noTlf.0158StortingsgtBesøksadresse0104PostboksTannpleierforening446SentrumOslo(etteravtale)2OSLO90474117 OPPLAGSKONTROLLERT Merkur grafisk er god kjent som svanemerket bedrift. LEDER Hilde hilde.aga@tannpleier.noMobilnr:Aga92062416 NESTLEDER Line Mobil:Kalland9055 07 line.kalland@innlandetfylke.no85 STYREMEDLEM Anne-Mai Nilssen Mob 92 09 90 annemai.nilsen@gmail.com43 STYREMEDLEM Lisa Mobil:Brændø9588 95 Lisa.brando@hel.oslo.kommune.no52 STYREMEDLEM Kristiane Muren Mobil: 95 18 77 Kristiane.muren@mrfylke.no64 1. VARAMEDLEM Linda Kjølstadmyr Mobil: 40 05 36 lkjolstadmyr@ems-Nordic.no91 2. VARAMEDLEM: Mari Skeie Danielsen Mobil: 40 88 51 mariskeiedanielsen@gmail.com79 3. VARAMEDLEM: Kristin Holtan Saga Mobil: 90 87 52 kristinsaga@hotmail.com98 NTPFs ADMINISTRASJON LindaKontorlederLudmann, tlf. 904 74 177, epost: post@tannpleier.no IFDH REPR Anne-Mai hilde.aga@tannpleier.noHildeannemai.nilsen@gmail.comNilssenAga NTpFs lokalavdelingsledere 2022 Norsk Tannpleierforenings styre 2019-2023 Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! AGDER: Leder: Camilla Mobil:agdertannpleierforening@gmail.comLyngstad90361312 VESTLAND Leder: Marita Mobil:Marita.bj@hotmail.comBjørkelund97592838 BUSKERUD Kontaktperson: Elise Mobil:elise.korsmo.hansen@gmail.comHansen48295579 FINNMARK Leder: Berit berit.solberg@tffk.noSolbert HEDMARK Leder: Marthe Mobil:marthe.stakvik@innlandetfylke.noStakvik94022462 MØRE OG ROMSDAL Leder: Marianne S. Mobil:mariannerudi@hotmail.comRudi98879263 NORDLAND Leder: Jill Rakel Mobil:rakeljill@gmail.comHjartøy90661153 OPPLAND Leder: Anita Camilla Thune Mobil:91Anita@thune.nu342511 OSLO OG AKERSHUS Leder: Slavica Pejic Mobil:ntpfavdosloogakershus@gmail.comDurasovic97883552 ROGALAND Leder: Ida Mobil:90Ntpf-rogaland@hotmail.comRøneid264828 TRØNDELAG Leder: Linda Mobil:ntpf.sortrondelag@gmail.comBrandhaug97132035 TELEMARK Leder: Vårin Helene Mobil:varin.hl@gmail.comLarsen48258322 TROMS Leder: Nina Marielle Mobil:ninamarielle@gmail.comHansen41264205 VESTFOLD Leder: Minna Vale Mobil:Minnavalesaeter@hotmail.comSæter45289805 ØSTFOLD Ikke aktivitet for øyeblikket Abonnement kr. 600 pr. år, utland kr .700 Gratis for medlemmer Redaksjon Ordkløveriet, Holmsdalen 14, 1634 Gamle an-buvik@online.no.Fredrikstad, Redaktør Anne L. 95966151an-buvik@online.noBuvik FAGANSVARLIG: Gry Ingebrigtsen Tlf.gry.jakhelln@tannpleier.noJakhelln95133580 Annonser Linda Ludmann, NTpf E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17 Materiellfrist 20. september FORSIDEBILDE Foto:Sensommer.AnneL. Buvik Layout cathrines Fuglei xide.no Trykk Merkur Grafisk AS

EMS OG SWISS DENTAL ACADEMY ØNSKER VELKOMMEN TIL KURS I GUIDED BIOFILM THERAPY Guided Biofilm Therapy (GBT) er et vitenskapelig og evidensbasert profylaksekonsept som skånsomt, smidig, effektivt og nesten smertefritt fjerner skadelig biofilm. Kurset inneholder: • GBT-protokollen steg for steg • Biofilm og vitenskap • Aerosolkontroll • Ergonomi • EMS-instrumenter og riktig bruk • AIRFLOW®-teknologi • PERIOFLOW®-teknologi • PIEZON® ‘No Pain’-teknologi (ultralyd) • Hygiene og vedlikehold Forbered deg på et lærerrikt kurs hvor teori og praksis går hånd i hånd. For å få mest mulig ut av kurset får du prøve alle de aktuelle teknikkene (Hands-On). Kurset er rettet mot både tannpleiere og tannleger. Kontakt oss for mer informasjon om kursmuligheter: info@ems-nordic.se eller +46 8 89 91 02