Samunnsodontologisk forum

Samfunnsodontologisk forum 2022

Norsk Tannpleierforening ved leder Hilde Aga og fagansvarlig Gry Jakhelln deltok på Samfunnsodontologisk forum i på Park hotell i Sandefjord 14. og 15. juni 2022 sammen med deltagere fra offentlig tannhelsetjeneste, tannpleiere og tannleger, representanter fra myndighetene og kompetansesentra, utdanningsstedene.

Tekst og foto: Gry Jakhelln Sist forumet ble lagt til Sandefjord var i 2001, da var temaet «Hvilke forandringer kan vi forberede oss på?» Nå, 21 år senere, skulle Tannhelsetjenesten i Vestfold og Telemark gi noen svar på spørsmålet gjennom en rekke foredrag med dyktige forelesere. Noen fasit ble det ikke, men det ble pekt på problemstillinger og endringene i samfunnet vi alle må ta inn over oss.

På programmet stod blant annet «Muligheter fremfor begrensninger» med Bjørnar Erikstad. Han er fysisk funksjonshemmet og er født uten armer. Han er seiler med fem VM-medaljer og med et humoristisk innsyn i sitt liv, viste han at han er kanskje den i Vestfold og Telemark som har mest glede av tennene som gode redskap i sine daglige gjøremål.

DYRERE PASIENTER OG TENDENSER FRA EN PANDEMI

Innlegget var basert på en artikkel fra SSB (Statistisk sentralbyrå) utgitt i 2018 skrevet av Othilie Skjøstad. Hun har i ettertid sluttet i SSB og Trond Ekornsrud holdt innlegget.

Mål for produktivitet er fortsatt: Hvor mange pasienter blir ferdigbehandlet pr 1000 kr i utbetalt lønn, og Hvor mange pasienter som blir ferdigbehandlet i gjennomsnitt pr arbeidsdag. Det viser at behandling fortsatt blir vektlagt fremfor forebygging, slik NTpF ser det. Det ble

etterlyst bedre metoder og mål i tjenesten for å registrer produktiviteten. En reduksjon på 33 prosent ferdigbehandlede pasienter over en viss periode, ble vist til som en redusert produktivitet i tannhelsetjenesten. En økt produktivitet krever bedre organisering, arbeidsfordeling, teknologiske investeringer og økt kompetanse, og viste til at forholdstallet tannpleier/tannlege har vært stabilt.

KPR (KOMMUNALT PASIENTREGISTER), FORDELER OG MULIGHETER VED NASJONAL IMPLEMENTERING.

KPR vil bli et nyttig redskap for tannhelsetjenesten som vil gi grunnlag for kvalitetsregistre innen tannhelse, datagrunnlag for forskning og kvalitetsforbedring av tjenesten. Et KPR register vil bety et kvantesprang fra der vi er i dag til der tannhelsetjenesten vil komme. KPR skal hente tall helautomatisk fra tannhelsetjenesten i fylker og private aktører. Man ser for seg at KPR også henter inn priser, slik at man ikke trenger rapportere til Forbrukerrådet og den midlertidige nedlagte prisportalen «Hva koster tannlegen?».

TRYGGE BARN I TANNBEHANDLINGEN MED PSYKOLOG INGRID BERG JOHNSEN, FRA TANNHELSETJENESTENS KOMPETANSESENTER MIDT-NORGE

Trygge barn i tannbehandling (Tbit) er et prosjekt i Trøndelag som skal bidra med angstbehandling, forebygging, kompetanseheving i DOT samt forskning og utvikling. Prosjektet startet 1. september 2017 og fikk etter hvert lange ventelister. Derfor fikk de midler i kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd for å starte desentraliserte Tbit team, og startet opplæring av teamene februar 2020. Pandemien gjorde opplæringen utfordrende, men det er nå etablert desentraliserte team i Grong, Stjørdal, Ranheim og på Melhus. Tjenesteinovasjon for Trygge barn i Tannbehandling, er samskaping med barn, foreldre og tannhelsepersonell om utvikling av digital verktøykasse for håndtering og forebygging av tannbehandlingsangst. Tbit har også produsert ulike animasjonsfilmer som skal trygge barna.

TANNHELSEKOSTNADER: FÅR SAMFUNNET NOK TILBAKE? VED PER LÜDEMANN, HELSEDIREKTORATET

Utfordringen i dag er at vi har for lite kunnskap om den voksne pasientens tannhelse. Tannhelsetjenester koster i dag 17,2 mrd., der ca. 13 milliarder er pasientbetaling. Tiltak og ressursbruk må alltid vurderes ut ifra alternativet: Hva ville nytten være for andre pasienter om de hadde fått denne ressursen? Status som gir grunnlag for refleksjon: Formålet med tannhelsetjenesten er å fremme tannhelse, gi nødvendig forebygging og behandling, mens folketrygdens ordninger er innrettet mot stønad til dekning av undersøkelse og behandling av sykdom. Innretning på rettighetene er etter annen sykdom og ikke etter tannhelsestatus eller økonomiske og sosiale forhold. Selv om pasientmengden avtar, er kostnadene gjennom refusjonsordningene de samme.

FREMTIDENS ARBEIDSMARKED FOR TANNHELSEPERSONELL: ER TANNHELSETJENESTEN GODT FORBEREDT? VED CARL CHRISTIAN BLICH, UIO

Blich satte spørsmålstegn med hvem utfører hvilke behandlinger tannhelsetjenesten i dag. Situasjonsbildet har endret seg og befolkningen har bedre munnhelse, færre hull og mindre behandlinger utføres. Mange tannleger opplever å ha for få pasienter i de store byene som forverres av at mange nyutdannede i tillegg ønsker å jobbe i de store byene.

Mange tannleger utdannes i utlandet, og det fører til en stor utfordring med at de har avgrenset kunnskap om refusjonsordningene i Norge.

Markedsøkonomi har overtatt tannmarkedet, kjeder er dannet og avkastning er førende for behandlingstilbud. Gjennomsnitt tannlegebesøk har gått ned med 23 prosent i perioden 19922015. Mulig utviklingssenario: • For lite pasienter og det private markedet gjør at man får mindre mengdetrening i behandling • Lavt antall tannpleierårsverk • Tannbehandling blir erstattet med kosmetisk behandling • Tannpleier kan løse mange arbeidsoppgaver, men slipper tannlegen oss til? • Bra for tannhelsetjenesten om staten går inn med prisregulering?

Tannlegebehandlinger har gått opp i pris 100 prosent mer enn konsumprisindeksen siden 1994.

Et prosjekt gjennomført ved å gjennomgå timebøkene på en representativ offentlig klinikk i Østfold estimerte en stor gevinst om man gikk over fra strukturen i dag med 5 tannleger, 2 tannpleiere og 6 sekretærer til 2 tannleger, 4 tannpleiere, 4 sekretærer og mer teamarbeid. Gevinsten ville da bli mer mengdetrening og styrking av tannlegekompetanse, et bedre tilbud til pasienter med sammensatte/krevende behov og 30 prosent reduserte kostnader totalt.

Blich stilte også en del spørsmål: DMFT registrering. Gir den et bilde av pasientens orale helse? Er 1-2 mm festetap en sykdom, eller er det en tilstand?

Dette var noen av innleggene som ble holdt i løpet av forumet. Paneldebatten dag to om Fremtidens norske tannhelsetjeneste mot 2030 bestod av rådgiver og tannpleier Eva Rydgren Krona fra Viken Fylkeskommune, Per Lüdemann fra Helsedirektoratet, Dekan og professor Tiril Villumsen, Professor Jostein Grytten fra Universitetet i Oslo og Carl Christian Blich tannlege og universitetslektor. Debatten ble ledet av professor Pål Barkvoll UiO og president i ADEE (Association for Dental Education i Europe).