9
Sydnæs Bataljon - Sommeren 2013
Hilsen fra Sydnes og Nøstets velforening
Gode, gamle Sydneskleiven. Huset med plaketten på til venstre på bildet.
Gratulerer! I forrige nummer skrev redaktøren at korpset har slitt med rekrutteringen de siste årene. Forholdet til beboerne i strøket har heller ikke vært det beste. Både fastboende og de mer kortidsboende studentene har følt bataljonen som en fremmed og litt rar fugl. Og det merker sikkert guttene, selv når de marsjerer på hjemmebane. Det er jo her, i Sydneskleiven, Ivar Åsensgate og Vinjesgate hjemmesupporterne skulle være. De fastboende og de av studentene som er fra Bergen burde jo stolt forklart tilflyttede studenter at her kommer Sydnæs strøkets egen bataljon. I stedet vet folk knapt nok hvilket buekorps det er de ser. Og det handler ikke bare om Sydnæs. Illustrerende er en quiz for de nye studentene under fadderuken i fjor. Spørsmålet var hva småun-
gene som dilter etter buekorpset heter. De fleste hadde ikke peiling. En av gruppene som svarte feil hadde til og med en bergenser på laget. Han hadde prøvd å si at det het rævedilter, men ble nedstemt. Når de andre ikke trodde på han, ble han litt usikker. Det minner om historiene om siddisene før og etter at de fikk olje. Spurte du en om han var fra Stavanger før Stavanger ble oljebyen, svarte han mumlende med blikke på skoene: Ja, e det noge? Spør du en siddis nå, står han rank i ryggen og svarer med fast blikk: Ja, va det noge? Med buekorpsene og Bergen har det gått motsatt vei. Hadde det fantes fadderuke for 30 år siden ville de utenbys studentene fått svar så det skarret i veggene: Rrrrævediltarrr! Hva har skjedd? Og hva er dette for et uhørt spørsmål å stille i en
artikkel som skal handle om å gratulere Sydnæs Bataljon med 150 års jubileet? Svaret er kanskje overraskende, men veldig enkelt. I fjor tok Eldre Sydnæsgutters forening kontakt med Sydnes og Nøstet velforening. Formålet var samarbeid. Da vi tok det opp i vårt styre, visste enkelte ikke riktig hva strøkets eget korps het. Vi takket selvsagt ja til samarbeid, og bataljonen presenterte seg på juletrefesten. Det ble det mange og heftige debatter av i tiden etter, der alle fordommene om buekorps fikk seg en skikkelig luftetur. Så begynte samarbeidet for fullt, med felles arrangementer, felles landtur og masse informasjon i nyhetsmailer og facebook. Så begynte noen av strøkets innfødte gutter i bataljonen. Og plutselig kjente de fleste noen som gikk i bataljonen. Og ryktet spredde seg at
