Studvest nr. 07 2023

Page 1

APROPOS S. 24: Finnes det liv etter studiet?

KOMMENTAR S. 3: Fra orgasmegap til orgasmepress: Den kvinnelige orgasmen har blitt en mannsdomsprøve

NYHETSPORTRETT

Erna Solberg

satt en stopper for Knut Arild

Hareides hyttedrøm

NYHET Studentombud ved

UiB slår alarm:

Studenter frikjent for fusk fikk likevel nedsatt karakter

ENGLISH PAGES PAGE 16-17

Don't know what to do on the 17th of May?

GRATIS AVIS • Onsdag 10.05 • Nr. 07, 2023 • Årgang 79 • studvest.no MONTASJE: Truls Skram Lerø LEDER S. 2 / KULTUR S. 10-12
7
SIDE
SIDE 6

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR

Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no

Telefon: 474 45 155

DAGLIG LEDER / ANNONSER

John Marius Bramley daglig.leder@studvest.no

Telefon: 470 82 316

NYHETSREDAKTØR

Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no

Telefon: 938 03 079

KULTURREDAKTØR

Selma Turiddatter kulturredaktor@studvest.no

Telefon: 998 77 121

FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR

Truls Skram Lerø fotoredaktor@studvest.no

Telefon: 977 57 794

GRAFISK UTFORMING

Emilie Brunch Spjeld

Sofie Jacobsen

Stella Sofie Dahle

NYHETSJOURNALISTER

Vilde Alstad

Nikolai Hagevold Krohne

Karina Hong Albertsen

Thea Marie Fahlvik

Marie Hansen

Martin Værum Anda

Erle Musum Lyng

Selma Elise Leinebø Ekre

Magnus Gullbrandsen

Lise Hagenes

Sigurd Huseby

Ludvig Sauesund

Ingrid Lund Hovden

Linnea Stensaas

KULTURJOURNALISTER

Marie Børmer

Magnus Hofbauer

Mads Haram Halvorsen

Magnus Laundal

Svanhild Bøe

Håkon Kummermo

Lene Schumacher

Malin Askevold

Lone Devik

Celine Norheim

Inger Blom Huus

Øystein Aas

Emilie Håberg

Mille Eftang Meinich

Frida Måseidvåg

FOTOJOURNALISTER

Aurora Åsheim

Iben Jorde

Pedro Rendon

Frøya Lofthus

Tekla Vollen

Åsne Berentsen

Maiwenn Knapskog

Vilde Karine Haug Kåsene

Lise Hansegård Brustad

ILLUSTRATØRER

Lukas Hauge Klemsdal

Helena Tho Kvavik

Tilde Torkildsen

Nilda Miltell

Karsten Benjamin Ekhougen Larsen

Malene Næss

ENGLISH SECTION

Hawa Barkadle

Patrycja Maria Pankau

Sofia Shuvanova

Carolin Schefner

WEBANSVARLIG

Preben Vindholmen

UTVIKLERE

Snorre Alvsvåg

Emilie Tryggan

Preben Andersen

Aleksander Amadeusz Glowacki

Erlend Hollen Aasen

August Langfeldt

Thomas Skjerdal Åshild Løvstakken

ADRESSE redaksjonen@studvest.no

Parkveien 1

5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

LEDER

Hjørnesteinen slår sprekker

Kvarteret har brukt opp en fjerdedel av de oppsparte midlene deres på ett år. Er dette starten på slutten?

Omtrent ved midten av forrige århundre ble det sådd et frø, et ønske om opprettelsen av et felles studenthus for alle studentene i Bergen. Etter årelang kronerulling og solid finansiering fra Universitetet i Bergen, bar prosjektet frukter, og i 1995 åpnet krompen Det Akademiske Kvarter i pøsregn.

Ifølge Bergens Tidende ropte tilhørerne «Vi vil inn! Vi vil inn!» under åpningen.

Selv om noen kanskje hadde mest behov for å unnslippe regnet, kan det slås fast at studenthusets tilbud var sårt savnet. Siden åpningen har studenter flokket til det som nå er det nærmeste studentkulturen i Bergen kommer en hjørnestein.

Men nå slår hjørnesteinen sprekker.

I denne utgaven av Studvest kan vi lese at Kvarteret gikk med et rekordstort underskudd i 2022. Den triste slutten på regnskapsvisa for denne gang, er 2,3 millioner kroner i minus, noe som spiser opp omtrent en fjerdedel av Kvarterets oppsparte midler.

Fortsetter denne trenden, varer de oppsparte midlene i tre år til.

Årsakene til knipen er mange. Blant annet øker kostnadene samtidig som studentenes kjøpekraft daler. Avtroppende daglig leder Sara Mørland trekker selv frem avlyste arrangementer og dyrere

innkjøpspriser, som igjen ga lavere besøkstall og salg. Omstendighetene spiller ikke på lag med gjengen i Olav Kyrres gate 49 om dagen.

Slikt svir for en bedrift som baserer sin inntekt på fulle konserter og godt ølsalg.

Dessuten ble Kvarteret rammet hardt av pandemien, og long coviden har ikke gitt seg enda – i motsetning til hva ledelsen hadde håpet. Påtroppende daglig leder, Mattis Månum Pettersen, peker på pandemiens negative påvirkning som en av årsakene til at Kvarteret fortsatt mangler kunder.

Og det er vanskelig å si hvorfor Bergen strever, mens studenthusene i Oslo og Trondheim har kommet seg på beina igjen. Kanskje tar det flere år å bygge opp igjen et navn i utelivsjungelen hvor en må konkurrere med Bergens mettede utelivsscene om studentenes gunst.

Studenthusets navn stammer fra tradisjonen om at man i akademiske kretser kunne se gjennom fingrene med et kvarters forsinkelse.

Heldigvis viser nok ikke dommedagsklokken kvart på tolv helt enda. Ett år med økonomiske problemer er ikke nødvendigvis slutten på studenthuset.

Men det betyr heller ikke at ledelsen ved huset skal se gjennom fingrene med de økonomiske utfordringene.

Nå har de justert budsjettene for 2023, og melder at de ligger godt an. Årets mer «pessimistiske» budsjett kan kanskje snu trenden.

Og la oss håpe det gjør nettopp det.

Og ikke minst la oss håpe studentene snart omfavner vannhullet, konsertarenaen og samlingspunktet Kvarteret kan være på sitt beste. Dette krever først og fremst at Kvarteret øker egen attraktivitet i studentenes øyne.

En uke før åpningen i ‘95 slo en frivillig fast at det var skrikende behov for studenthuset. Og til tross for at søkkvåte masser ikke skriker om å slippe inn hver gang Grøndahls åpner dørene, er behovet for huset fremdeles der.

For enhver studentby med respekt for seg selv trenger en hjørnestein.

NESTLEDER

«Kong Charles må lære seg å holde kjeft». Ordene tilhører BT-kommentator Marie Misund Bringslid, og er skrevet i anledning kroningen av Storbritannias konge.

Nå har han ventet i 74 år på denne jobben, han har nettopp blitt foreldreløs, også får han ikke lov til å si noe engang?

UKENS UKENS SITAT

– At vi straffes økonomisk når vi drar til utlandet og tar en profesjonsutdanning det faktisk er behov for i Norge, føles jo urettferdig.

Det sier medisinstudent i Gdansk, Johannes Korneliusen, i et intervju med Khrono. Han sikter til statsbudsjettet for 2023 innebærer endringen om at norske studenter i utlandet nå får 40 prosent av studielånet som stipend, i stedet for 70 prosent som var tilfelle før.

– Svaret er ja, kanskje. Det skal jeg ikke avvise.

Et svært inspirerende sitat fra ministeren kommer som svar når spørsmålet er hvorvidt det kommer tiltak for å få flere unge til å søke på lærerutdanning. Så nå er det bare å kjenne på forventningen stige i hele kroppen, for denne krisen er nok løst om ikke så lenge.

2 STUDVEST
10. MAI 2023
MI JØ R ET 1 T k
Borten Moe

Fra orgasmegap til orgasmepress

Kvinnens orgasme har blitt ignorert siden tidenes morgen. Nå virker det som den har blitt en manndomsprøve i stedet.

Det er en ny sextrend i vinden, nemlig kvinnens orgasme. Eller, i hvert fall ideen om å få en kvinne til å komme. Det virker som unge menn legger ned en større innsats for å få jenter til å komme enn noensinne før.

Hensikten er kanskje god, men får ofte et feilslått resultat: Det virker nemlig som at det ofte handler om å ivareta menns usikre maskulinitet, fremfor kvinnens nytelse.

Det er i hvert fall mitt inntrykk.

I utgangspunktet er det flott at damenes orgasme kommer i fokus. De siste årene har det vært mye snakk om det såkalte «orgasmegapet» eller «nytelsesgapet».

Undersøkelser viser nemlig at heterofile kvinner mye sjeldnere oppnår orgasme sammen med en partner sammenlignet med heterofile menn. Ifølge en amerikansk undersøkelse fra 2015, oppga hele 95 prosent av heterofile menn at de vanligvis eller

alltid kommer under sex, mens kun 65 prosent av kvinner svarte det samme. Det er unektelig kjip statistikk.

Mange faktorer bidrar til statistikken. Historisk sett har kvinnelig begjær vært tabubelagt og undertrykt. Dessuten sørger biologien for at det ikke er nødvendig for reproduksjonen at kvinnen får orgasme, og kanskje har det kommet ut av fokus av den grunn. Inntil nylig var også klitorisen som Loch Ness-monsteret: Man trodde at den fantes, men ingen visste hvor den var.

Nå ser det ut til at trenden har snudd. Det har blitt kult å være en fyr som får damer til å komme. I den grad voksne menn skryter av sine sexbragder, handler det ikke lenger om hvor stor penisen hans er eller hvor lenge han varer før han kommer. Det handler om hvor mye skills han har til å få kvinner til å komme.

Og gud som det skal kommes! Gutta

har vært på internett og lært seg hvor klitoris ligger, og nå skal det slikkes og fingres og bankes og gnikkes og hamres og suttes helt til kvinnen rister av nytelse og bekreftelse overfor mannens evner. Gutta får A for effort, men glemmer at det kun er jusstudenter som kommer av gode karakterer.

Misforstå meg rett – de fleste damer har jo lyst til å komme de også. Men det finnes ingen bombesikker oppskrift på hvordan en kvinne skal oppnå klimaks. Hva som funker varierer fra person til person.

I relasjoner hvor man ligger med den samme personen over tid er det enklere å finne ut av ting sammen.

Men la oss være ærlige, mye av liggingen som skjer i dag skjer med noen man ikke har et så nært forhold til, og ofte på fylla.

Relasjoner og situasjoner hvor verken grunnleggende respekt, kjærlighet eller nervesystemet er på plass, altså.

Hookup-culture er ikke et godt grunnlag for å endre orgasmestatistikken.

Så ikke vær skuffet om du ikke får det til på første forsøk. Eller andre. Eller tredje. Det handler ikke om dine skills, det handler ikke om deg. Legg de innlærte triksene på hyllen, og lytt til personen du er med.

For ingen kvinner har lyst til å få dårlig samvittighet i møte med en skuffet manns valpeblikk når de sier de ikke kommer til å komme denne gangen. Det blir slitsomt når mannens seksuelle selvtillit avhenger av hvorvidt du får spontane muskelsammentrekninger i bekkenmuskulaturen eller ei.

Selvtilliten må nemlig mannen stå for selv.

3 STUDVEST 10. MAI 2023 KOMMENTAR
ILLUSTRASJON: Malene Næss Inger Blom Huus Tekst

Nå kan studenter på autismespekteret ha gruppesamlinger ved Universitetet i Bergen (UiB) for å dele erfaringer om diagnosen. – Kan være helt avgjørende for enkelte, sier professor på feltet.

Se for deg en hverdag hvor hjernen din ikke fungerer helt som alle andres. At du lever i et samfunn hvor alle forventer at du skal oppføre deg på en bestemt måte du ikke fikk oppskriften på.

En hverdag hvor du opplever å fungere dårligere hvis håret ditt ikke er rent, eller hvis bybanevogna har for mange mennesker. Samtidig skal du helst oppføre deg likt som alle andre og prestere akademisk. Det er hverdagen for studenter med autisme.

Inne på en kafé på Høyden møter Studvest Hannah Elerine Bruvold (21) og Mari Harju Skeie (24), som begge går i UiBs erfaringsgruppe for studenter på autismespekteret.

Skeie studerer kinesisk, og ble utredet for autisme da hun var ni år. Bruvold, som studerer kulturvitenskap ble utredet i fjor.

Førstnevnte forklarer at de fleste autister har til felles at hjernen er bygd opp med de samme legoklossene, men med en annen oppskrift. Det påvirker hvordan de tolker ulike sensoriske inntrykk, som igjen påvirker kommunikasjonen og hvordan de forholder seg til verden.

– Å være på spekteret betyr at folk blir forskjellig preget av autisme. Det betyr at noen trenger mer støtte i hverdagen mens andre ikke trenger det, forteller Bruvold.

Vanskelige samtaler Kulturvitenskap-studenten forteller at det er en utfordring at mye av universitetslivet foregår på det sosiale nivået. Hun opplever at det blir en skjevhet som følge av at man ikke fungerer som alle andre.

Et eksempel hun trekker fram er mye gruppearbeid, og at man gjerne vil snakke med andre studenter for å få bedre læringsutbytte.

– Jeg ser på meg selv som heldig fordi jeg etter hvert har lært meg å tolke sosiale koder og sånt. Men det er fremdeles ganske slitsomt å følge det, for det er ikke naturlig for meg, sier Skeie.

Hun forteller videre at en oppvekst med autisme innebærer å bli fortalt at dersom man oppfører seg slik som oppleves naturlig, er det lettere å bli utstøtt, misforstått eller mobbet.

– Dette virker litt mørkt, men det er en slags underliggende betingelse for aksept.

Det kan være sosiale koder de fleste ikke tenker over at de følger i hverdagen, og hvis man ikke følger kodene kan man bli oppfattet som uhøflig eller frekk.

– Jeg synes for eksempel det er veldig vanskelig å «time» når det er min tur til å prate i en samtale. Og da opplever jeg veldig ofte at man må lete etter rom. Det faller ikke naturlig for meg, for jeg har veldig lett for å avbryte. Det merkes av folk, sier Bruvold.

Bråkete bybaner og skittent hår Andre utfordringer er sensoriske, altså hvordan hjernen oppfatter ulike sanseinntrykk.

En typisk vanskelig situasjon kan være en stappfull bybane med mye bråk. Det forteller Bruvold at kan føre til en «overload» av sensoriske inntrykk. Da tar hjernen inn flere inntrykk enn den klarer å prosessere og det kan føles kaotisk, stressende og slitsomt.

Begge forklarer at det kan gå utover studiehverdagen å ta med seg stresset fra bybanen inn på seminaret eller forelesningen.

10. MAI 2023 4 NYHET STUDVEST
Vilde Alstad (tekst) alstad@studvest.no Erle Musum Lyng (tekst) lyng@studvest.no Åsne Berentsen (foto) berentsen@studvest.no VENNER: Hannah Elerine Bruvold og Mari Harju Skeie har blitt venner på grunn av erfaringsgruppa.

Skeie beskriver en annen type stressende dag: Den kan starte med at hun ikke har rent hår. En slik «feil» kan gjøre at hun ikke lager middag, for så ikke orke å rydde rommet.

Isolert sett er nok det en situasjon mange kan kjenne seg igjen i, men for Skeie og Bruvold kan slike situasjoner bli ekstra utfordrende.

– Også skal du på en måte være en fungerende student ved siden av alt dette her, sier Skeie.

Blir ikke trodd

– Når jeg forteller at jeg har autisme forteller jeg at jeg ikke er så veldig preget av det selv. Men forutsetningene mine gjør likevel at jeg av og til ikke fungerer, sier Bruvold.

Derimot kan hun bli møtt med forventninger om at autisme fører til behov for hjelp med absolutt alt i hverdagen. Så når studentene forteller at de har autisme kan de også bli møtt med kommentarer som «nei, det har du ikke» fordi de fungerer såpass godt i hverdagen.

– Hele, hele tiden, skyter Skeie inn.

– Jeg føler meg hørt på en annen måte I erfaringsgruppa som UiB har satt i gang møtes studenter for å dele erfaringer med hverandre og for å forstå diagnosen sin bedre.

Noen ganger har de et bestemt tema, som autisme i arbeidslivet. Andre ganger diskuterer de tilrettelegging på studiet

sitt, selvkritikk og selvfølelse. Det er både lyspunkter og mørkere punkter som blir delt i gruppa.

– Jeg merker at jeg har blitt kjent med flere og fått flere venner. Jeg føler jo vi har blitt venner, sier Skeie og nikker lattermildt mot Bruvold.

Skeie synes det har vært veldig fint å få kontakt med nye folk. Hun legger til at hun også har fått mange gode tips og fått bruke tid på å tenke over hvordan livet kan bli lettere.

– Jeg føler meg hørt på en annen måte enn jeg har i andre støttegrupper, som ikke er spesifikt for folk med autisme, sier Skeie.

Kan foretrekke «gammeldags undervisning»

Maj-Britt Posserud er professor ved UiB og jobber med autisme ved Haukeland universitetssykehus. Hun tror et slikt samtaletilbud som nå er satt i gang kan være helt avgjørende for enkelte studenter.

– Mange voksne med autisme opplever ofte at hverdagen er veldig krevende, og lever med et høyt stressnivå. Det har potensielt mange gevinster både å få dele praktiske råd og tips, men også å få et fellesskap med andre som strever med det samme, sier hun til Studvest.

Hun understreker det samme som Hannah Bruvold gjør, at mye som foregår på universitetet skjer i en sosial kontekst, og dermed kan være utfordrende for studenter på autismespekteret.

– I vårt samfunn er det stort fokus på det man i autismekretser kaller en nevrotypisk måte å samhandle på, som er utfordrende for mennesker med autisme. For eksempel kan team-basert læring med gruppeundervisning være utfordrende. Da kan heller gammeldags undervisning med forelesninger passe bedre, rett og slett fordi det i mindre grad stiller krav til sosial samhandling.

Som meditasjon

– Hva er det beste med å ha autisme?

– Jeg elsker å gå tur i skogen sånn helt for meg selv. Fordi jeg kan bare forsvinne inn i alle sanseinntrykkene. Jeg synes det er så deilig å høre liksom, sier Skeie, som sammenligner tilstanden med meditasjon.

Hos Bruvold er tonen en annen. Hun mener at det for henne ikke er noe særlig positivt å ha autisme, men at det er veldig positivt for henne å vite at hun har diagnosen.

– Det gjør at man slipper å gå gjennom resten av livet og bli feiltolket som en veldig rar person som sier og gjør mye feil og ikke klarer å få eller beholde venner, sier Bruvold .

Skeie og Bruvold møttes først i erfaringsgruppa og har siden blitt venner.

Bruvold er veldig fornøyd med gruppa, spesielt med tanke på at hun er ny-diagnostisert. For henne hjelper det mye å møte andre mennesker som har liknende utfordringer og gleder som kanskje ikke alle andre har.

– Jeg går rundt og forteller de andre autistene jeg kjenner at gruppa finnes, og at de bør vurdere den, fordi jeg koser meg veldig der, sier Skeie.

MDG og NSO vil ha nasjonalt månedskort

På Norsk Studentorganisasjons (NSO) landsmøte i april, gikk organisasjonen inn for at det skal etableres et nasjonalt månedskort. Det vil gjøre det mulig å reise kollektivt over hele landet med kun én billett. Resolusjonen ble innsendt av UiBs delegasjon til landsmøtet. Nå skriver Universitas at NSO har fått med seg Miljøpartiet De Grønne (MDG) på laget. De mener i tillegg at staten må ta over ansvaret for kollektivtransporten.

– Vi kan ikke overlate finansieringen av kollektivtilbudet til fylkeskommunene, det har de ikke mulighet eller råd til, sier MDG-leder Arild Hermstad.

Sosialdemokratisk

liste vant studentvalget ved UiB

Etter flere ukers valgkamp er det klart at valgdeltakelsen blant studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) står på stedet hvil. I år, som i fjor, er den på 13,5 prosent. Sosialdemokratisk liste ender som største liste ved Studentparlamentet med 7 mandater. De fikk 29 prosent av stemmene. Det betyr at listen, med leder Kianosh Solheim i spissen, har nærmest doblet stemmeandelen siden i fjor. Da fikk listen 15,3 prosent av stemmene. På andreplass, med 20,6 prosent av stemmene, er Venstrealliansen. I tillegg er Ida Lutro og Victor Botnevik valgt inn som studentrepresentanter i Universitetsstyret.

UiB-rektor må ned i lønn hvis hun gjenvelges

Margareth Hagen, rektor ved UiB, må gå ned i lønn hvis hun gjenvelges for en ny periode i 2025. Det melder Khrono, som skriver at Kunnskapsdepartementet (KD) har bestemt ny lønn for valgte rektorer, som vil gjelde for rektorer som velges etter 1. august i år. Hagen ble valgt til rektor ved universitetet i 2021. UiB regnes som en stor institusjon etter KDs standarder, og får dermed et lønnstak på 1,6 millioner kroner. I fjor tjente Margareth Hagen 1,64 millioner – litt over den nye grensa. Til sammenligning tjente Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, som også har valgt rektor, 1,73 millioner kroner i 2022.

10. MAI 2023
5 NYHET NOTERT
STUDVEST
«Jeg elsker å gå tur i skogen sånn helt for meg selv. Fordi jeg kan bare forsvinne inn i alle sanseinntrykkene. Jeg synes det er så deilig å høre liksom.
Mari Harju Skeie, Universitetet i Bergen (UiB) LEGOKLOSSER: – Hjernen er bygd opp med de samme legoklossene, men med en annen oppskrift, sier Mari Harju Skeie. FORNØYD: Hannah Elerine Bruvold forteller om flere fordeler ved å delta i erfaringsgruppa.

Nyhetsportrett med Knut Arild Hareide: – Jeg har faktisk drukket alkohol en gang

– I et portrettintervju med Studvest i 1994 ble du utfordret til å si noe negativt om deg selv. Da svarte du at du var en elendig seiler. 29 år senere er du sjøfartsdirektør. Hva har skjedd?

– Jeg tror nok ikke jeg fikk jobben på grunn av min maritime kompetanse, men det skal sies at jeg er veldig glad i båtlivet selv om jeg ikke er en fantastisk seiler. Jobben som sjøfartsdirektør handler også om teknologiutfordringer, det grønne skiftet, autonomi, dekarbonisering og digitalisering av denne sektoren.

– I samme intervju ble du introdusert som en kristen avholdsmann fra Bømlo. Stemmer denne karakteristikken fortsatt?

– Jeg er fortsatt kristen og fortsatt avholdsmann. Jeg har faktisk drukket alkohol en gang og det var da dronningen inviterte meg med til Sydpolen. Hun hadde tatt med en flaske hvitvin helt fra Oslo til Sydpolen. Da synes jeg ikke man kan si nei! Dette var fra tiden da jeg var miljøvernminister, og da jeg kom hjem var det en kollega fra regjeringen som sa at han trodde det ville gå greit med meg hvis jeg kun drikker hver gang jeg er på Sydpolen.

– Det eksisterer en del fordommer og stereotypier om den typiske NHH-studenten. Stikkord er festglade pappagutter fra Bærum. Du går ikke helt inn i denne stereotypen?

– Jeg tror ikke jeg går helt inn i stereotypen, nei. Noe som var positivt med NHH og Bergen var at pappaguttene fra Bærum og mange andre flyttet over fjellet, og de hadde behov for å skape et nytt miljø. Paradoksalt nok ble jeg minst kjent med bergensere. De hadde så mange hyggelige venner fra før, så jeg fikk faktisk flere venner fra Bærum enn fra Bergen på NHH. Vennegjengen jeg fikk i studietiden er ærmeste venner.

– Hvordan klarte denne kristne avholdsmannen fra Bømlo å bli valgt til leder av studentforeningen på NHH?

Det har gått noen år siden Knut Arild Hareide ledet studentforeningen ved Norges Handelshøyskole (NHH). Men leveregelen om å være seg selv gjelder fortsatt.

Ludvig Sauesund (tekst) sauesund@studvest.no

Maiwenn Knapskog (foto) knapskog@studvest.no

– Hvordan var studietiden her i Bergen? – Studietiden var den fineste tiden i livet mitt.

– Du har vært student ved både NHH og Universitetet. Hva var forskjellen mellom de to studiestedene?

– Jeg synes de var veldig forskjellige. Oppsummert var NHH veldig resultatorientert, mens på universitetet var en veldig opptatt av prosessen og den gode debatten. Jeg har sett viktigheten av begge deler i det livet jeg har hatt.

– Hvor passet du best inn?

– Jeg er en typisk siviløkonom på mange måter, men jeg har veldig respekt for den type akademia som universitetet står for.

– Jeg har hatt en strategi: Vær deg selv, og det var jeg som leder av studentforeningen. Jeg tror ikke det har vært så veldig mange avholdsmennesker som har ledet den organisasjonen. En som da satt i mitt styre ble superglad fordi han forsto at jeg ikke var interessert i å forhandle den nye ølavtalen. Han følte jo at han fikk tidenes mulighet som ansvarlig i styret til å gjøre det, så det ble en god løsning for alle parter. I min første regjering var det flere andre siviløkonomer fra NHH: Victor Norman, Kristin Clemet og Kristin Krohn Devold.

– Så vervet som leder av NHHS ble et slags springbrett til maktens tinder?

– For meg var det viktig fordi at det ga meg en veldig nyttig ledererfaring. Det ga meg en trygghet på at jeg kan stå i ting, men jeg tror ikke at verv i NHHS er noe spesielt i forhold til andre studentforeninger. Det jeg kan si er at kontaktnettet jeg fikk på NHH har vært nyttig for meg. Det har gitt meg et miljø utover politikken som har gitt meg nyttig innspill.

– I 1994 jobbet du frivillig 50 timer i uka som NHHs-leder. Hvordan er arbeidsbelastningen i forhold til jobben som sjøfartsdirektør?

– Jeg jobbet enormt mye som student, men da hadde jeg bare Knut Arild å tenke på. Jeg kunne starte klokka 06.00 og kunne avslutte 01.30. Til og med edru. Jeg jobbet mye, men jeg var kanskje ikke den mest strukturerte. Det å være studentleder var først og fremst utrolig gøy.

– Hva bruker du den ekstra fritiden på?

– På avslutningsmiddagen til regjeringen sa Erna Solberg at hun og mannen var på jakt etter hytte. Jeg sa at det kunne jeg egentlig godt tenke meg. Men da sa Erna at du ikke trenger hytte. Du skal være på cuper, dugnad og stå i kiosken de neste årene og det viste seg egentlig å stemme. Rollen som småbarnsforelder tar opp all den ekstra fritiden jeg har fått. Grunnen til at jeg haster litt i dag er for å nå fotballtreningen og hiphopdanstreningen i Haugesund kveld.

– Savner du Bergen? – Ja.

– Kunne du tenkt deg å flytte tilbake?

– Bergen er en by jeg absolutt kunne tenke meg å bo i.

– Men får vi se deg tilbake i politikken?

– Nei, politikken er jeg ferdig med. Det var en fantastisk tid, men nå er det nye ting som står på agendaen.

– Så du utelukker comeback?

– Ja, det gjør jeg.

STUDVEST Utklipp av portrettet med Hareide i Studvest, 14. september 1994.
10. MAI 2023
6 NYHETSPORTRETT
DIREKTØR: Politikken er ut og sjøfartsdirektoratet er inn for Knut Arild Hareide.

Studentombud slår alarm om urettmessig karaktersetting

Studenter som har blitt frikjent for anklager om fusk, skal likevel ha fått nedsatt karakter. Nå slår studentombud ved Universitetet i Bergen (UiB) alarm.

Åsne Berentsen (foto)

– Jeg har lest en karakterbegrunnelse hvor det fremkommer ganske direkte at sensor mener oppgaven ikke er selvstendig og at det mistenkes fusk. Derfor har eksamen blitt satt til en dårligere karakter, forteller Karsten Olav Aarestrup, studentombud ved UiB. Tidligere hadde karakteren til studenten vært sperret, som er vanlig prosedyre ved mistanke ved fusk frem til saken er avklart. Studenten ble deretter frikjent for fusk av nemden for studentsaker og saken ble avsluttet.

– Da lyste varsellampen min, sier Aarestrup.

Aarestrup understreker at sensor er pliktig til å bedømme oppgaven uavhengig av utenforliggende hensyn, som mistanke om fusk.

Ba om begrunnelse – ble mistenkt for fusk

– I en annen sak fikk studenten karakteren som normalt, og ba om begrunnelse. Deretter ble fuskesaken formelt satt i gang. Studenten ble frikjent, men i begrunnelsen var likevel mistanke om fusk nevnt som grunnlag for karakteren, forteller han.

Aarestrup mener det er viktig at sensorene får tydelig informasjon om at oppgaven skal vurderes som normalt. Ved mistanke om fusk skal den satte karakteren låses til saken er avgjort.

– Det er viktig at den enkelte sensor ikke begynner å blande fusk og selve vurderingsgrunnlaget, understreker han.

– Hva vil du anbefale en student å gjøre hvis man havner i en slik situasjon?

– Studenten bør sende inn en klage på formell feil ved bedømmelse av

eksamen, fremfor å klage på karakter. Fordelen med det er at ved klage på formell feil etter universitets- og høyskoleloven § 5-2 og § 3-9 får studenten skrive klagen i fritekst og begrunne hvorfor det foreligger en formell feil, råder han.

Likevel forteller han at studenter kan bli skremt fra å gjøre dette, i frykt for at fuskesaken skal gjenopptas om studenten klager på urettmessig behandling.

– Vi forventer at alle sensorer følger retningslinjene

Prorektor ved UiB, Pinar Heggernes, skriver i en e-post til Studvest at universitetet tar rapporter om mistanke om fusk svært alvorlig, og alltid vil følge opp disse sakene grundig.

– Vi har retningslinjer som skal sikre at alle studenter får en rettferdig vurdering av deres arbeid, og at sensorer bedømmer oppgavene uavhengig av mistanke om fusk eller andre utenforliggende faktorer, skriver hun og fortsetter:

– Vi forventer at alle sensorer følger retningslinjene og bedømmer studentenes arbeid basert på kvaliteten på arbeidet som er levert.

Videre oppfordrer Heggernes alle studenter til å ta kontakt med studentombudet eller universitetet dersom de har spørsmål eller bekymringer knyttet til vurderingen av deres arbeid.

– Vi vil alltid gjøre vårt beste for å sikre en rettferdig og god vurdering av studentenes arbeid, avslutter hun.

HVA ER ET STUDENTOMBUD?

• Studentombudet er en uavhengig bistandstjeneste som har i oppgave å ivareta rettssikkerheten til studentene ved Universitetet i Bergen med råd og veiledning.

• All kontakt er underlagt taushetsplikt og henvendelser fra studenter og ansatte behandles konfidensielt.

• Ved UiB er det Karsten Olav Aarestrup som er Studentombud.

Kilde: UiB

STUDVEST 10. MAI 2023 7 NYHET
PROBLEMATISK: Aarestrup mener det er viktig at sensor ikke begynner å blande fusk og selve vurderingsgrunnlaget. Linnea Stensaas (tekst) linnea.stensaas@studvest.no berentsen@studvest.no

–Viss eg vann, hadde eg nok vore redd for at eg hadde gjort ein elendig jobb

Ved universitetsstyrevalet i år stilte tre kvinnelege og tre mannlege kandidatar. Alexander Bouaoud-Dale (22) var ein av dei, men håpa på å tape. Kva får ein kandidat til å stille til val når ynskjet om å vinne ikkje er der?

– Eg er politisk engasjert, men akkurat no trivst eg eigentleg best som listefyll på lista til Raudt her i Bergen, fortel Alexander Bouaoud-Dale.

Studentvalet ved Universitetet i Bergen (UiB) er nettopp gjennomført, kor ulike lister blei stemt inn i Studentparlamentet og to studentar blei stemt inn i Universitetsstyret.

Til vanleg studerer Bouaoud-Dale historie, og går på siste året på bachelorgraden ved UiB.

– Eg pleier å røyste ved valet, men det å stille som kandidat innebar meir enn det eg såg for meg.

Endte som 2. vara

Historiestudenten hadde fått ei privat melding av ein av representantane i valstyret der han blei oppfordra til å stille. Valstyret jobbar blant anna med å finne kandidatar som kan stille til vala.

– Eg tenkte at dette ikkje kom til å føre til mykje merarbeid, men eg trur kanskje eg misforstod ansvaret rolla fører med seg. Eg visste ikkje at det betydde at eg skulle få kandidatpresentasjon i Studvest, vere med i paneldebatt og drive valkamp, seier han og legg til at han trudde det ville vere meir «chill».

– Eg røysta faktisk på meg sjølv, og eg håper at eg kunne snudd om og blitt veldig engasjert dersom eg hadde vunne valet. Men viss eg vann, hadde eg nok vore redd for at eg hadde gjort ein elendig jobb, fortset Bouaoud-Dale.

Universitetsstyret er det øvste organet ved UiB. Styret må ha to studentrepresentantar for å vere gyldig, éin mann og éi kvinne.

Desse to mektige studentane vil sitje saman med rektor og bestemme over universitetet. For Bouaoud-Dale var det å få færrest stemmer, og dermed ende opp som andrevara til styrevervet, utfallet han håpa på.

Då resultata frå valet blei annonsert i slutten av april, var det klart at ynskjet hans hadde gått i oppfylling.

– Den typen ansvar passar rett og slett ikkje for meg. Eg har vore politisk engasjert sidan eg var 14 år gamal, men overskotet mitt til å delta i den politiske arenaen har ebba ut ein del sidan då.

– Eg trur verkeleg at det vil stå betre til med studentane ved UiB utan meg som ein av dei øvste representantane deira.

– Korleis endte du då opp med å stille som ein av totalt tre mannlege kandidatar?

– Eg veit at det ikkje har vore lett for valstyret å få tak i nok kandidatar, så då eg blei spurd var det ikkje så problematisk å stå på den lista.

– Synst du det er problematisk at folk som deg, som verkeleg ikkje har lyst til å vinne valet, ender opp med å stille til val?

– Ja, det synst eg. Men eg trur studentar flest er så overbelasta når det kjem til studia og jobb, at dei ikkje har overskot til å bry seg om studentdemokratiet.

Endring i ordninga

Oscar dos Santos Kvalsvik er leiar i valstyret til studentvalet til UiB. Han vedgår at det har vore vanskeleg å få tak i nok representantar i år.

– Det er ikkje uvanleg, diverre. Det har vore eit beklageleg fenomen dei siste åra at det er vanskeleg å få tak i nok studentrepresentantar, fortel Kvalsvik.

No endrar derimot valstyret korleis dei skal fylle plassane for representantane. Dette er nemleg det siste året valstyret krev tre mannlege og tre kvinnelege kandidatar.

– Frå og med neste år vil alle stille i éin felles pulje. Det vil framleis vere krav om éin mannleg og éin kvinneleg representant, dersom det er kandidatar frå begge kjønna.

Kvalsvik fortel at mange andre styre ikkje har like stort ansvarsområde som Universitetsstyret. Han trur dette kan vere grunnen til at fleire av kandidatane i år gav seg før valet verkeleg kom i gang.

– Me måtte utsetje fristen frå 1. mars til 1. april, rett og slett fordi me hadde for få kandidatar. Me hadde fyrst ni kandidatar, men ingen av dei møtte opp på informasjonsmøtet, og fleire av dei gav seg då dei forstod omfanget av stillinga.

Kvalsvik synst likevel det er rart at det ikkje er fleire som ynskjer å stille.

– Styrerepresentantane er ei av dei høgst honorerte stillingane studentar kan ha hjå UiB, men dette er kanskje underkommunisert.

– Eg må også vere ærleg på at eg saknar litt meir bistand frå universitetet i arbeidet, men eg håper mykje kan bli betre i framtida no som ordninga blir endra, legg Kvalsvik til.

STUDVEST 8 10. MAI 2023 NYHET
LETTA: Alexander Bouaoud-Dale (22) er overraskande nok letta over at han ikkje vann valet. Nikolai Hagevold Krohne (tekst) nikolai@studvest.no Maiwenn Knapskog (foto) knapskog@studvest.no

Nå søker «ingen» på lærerutdanningene: –

Svært få vil utdanne seg som lektor, grunnskolelærer og barnehagelærer.

Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no

Even Hæhre Hammersvik (tekst) ansvarligredaktor@studvest.no

Selma Turiddatter (tekst) kulturredaktor@studvest.no

I slutten av april ble søkertallene for høyere utdanning publisert. For lærerutdanningene over hele landet er det dyster lesning.

• Grunnskolelærerutdanning 5.-10. har en nedgang på 35,5 prosent

• Lektorutdanningene har en nedgang på 23 prosent

• Grunnskolelærerutdanning 1.-7. har en nedgang på 22,4 prosent

• Barnehagelærerutdanning har en nedgang på 16,5 prosent

Tallene gjelder førsteplass på søkerlista.

– Jeg synes det er trist, men jeg er dessverre ikke overrasket. Det har vært en trend over lengre tid at færre søker seg inn på lektorprogrammet, og utdanningen har blitt nedprioritert fra høyere hold. I tillegg viste streiken i fjor at yrkeslivet etter utdanningen ikke er noe å trakte etter.

Det skriver Andreas Halvorsrud, le-

der for lektorstudentene i Bergen, i en tekstmelding til Studvest. Han mener høyere kvalitet på utdanningen, tilstrekkelig mengde praksis og høyere lønnsnivå er ting som må på plass for å snu den negative trenden.

– Har lærerutdanningene et problem med omdømmet?

– Streiken i fjor synliggjorde mange av problemene i skolen. Læreren er ikke bare en underviser – du må være sosionom, psykolog, familieterapeut og mye mer. I tillegg til et fastlåst lønnssystem, er ikke læreryrket særlig attraktivt for unge.

– Kjempeutfordrende

Ved NLA Høgskolens campus i Bergen tilbys utdanningsprogram i barnehagelærer, grunnskolelærer 1.-7. og 5.-10. Amund Langøy er prorektor for utdanning ved høgskolen. Han mener den store nedgangen i søkertallene utgjør en stor nasjonal utfordring.

– Spesielt fordi vi allerede har en stor utfordring i Norge med å få tak i nok kvalifiserte lærere, sier han og legger til:

– Det er kjempeutfordrende.

På spørsmål om hva NLA gjør for å motvirke trenden, forteller Langøy at de har fulgt utviklingen en stund, og jobber med den.

– Helt konkret har vi flyttet lærerututdanningen fra Breistein til Kalfaret. Det er kjekt på Breistein, men noe krevende å komme ut dit med kollektivtransport.

Prorektoren forteller at NLA ligger

på det nasjonale snittet for nedgang i søkertall til grunnskolelærerutdanningen 5.-10.

– For 1.-7. går vi litt fram fra i fjor, mens nasjonalt går søkertallene ned 22 prosent. Dessuten går søkertallene til barnehagelærerutdanningen vår betydelig frem.

For å få bukt med utviklingen i søkertallene, tror Langøy at det må fattes tiltak på nasjonalt nivå.

Større nedgang enn snittet ved UiB – Det er veldig synd, og naturligvis alvorlig at søkertallene til lektor og lærere har gått ned. Samtidig er det ikke helt overraskende.

Det sier konstituert leder for Lektorsenteret ved Universitetet i Bergen (UiB), Endre Brunstad.

Han peker på at mindre interesse rundt utdanningene har vært en tendens over tid.

– Realitetene i dette, hvor dårlig lønna faktisk er, og hvor mye vold det er i skolen, er én ting, men det er i hvert fall skapt et bilde som gjør det lite attraktivt å søke seg til lærerutdanningene.

Den nasjonale nedgangen for lektorutdanningene er på 23 prosent. I år har UiB hatt en større nedgang en snittet, tilsvarende 35 prosent.

Det mener Brunstad har med å gjøre at de hadde bedre tall enn nasjonalt for noen år siden, blant annet i forbindelse med det nye lektorprogrammet i sosiologi, og at det dermed er naturlig at de ligger under landssnittet i år.

– Vi kan ikke se noen annen årsak enn det, så vi må arbeide mer med rekruttering, sier Brunstad og nevner tilstedeværelse på skoler, direkte kontakt med potensielle søkere og tydelighet på sosiale medier som mulige tiltak.

Vet lite om årsaker

Høgskolen på Vestlandet (HVL) tilbyr utdanning innen både grunnskolelærer fra 1.-7. klasse, 5.-10. klasse og barnehagelærer. Også hos dem er det nedgang på alle studiene, forteller dekan ved fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Asle Holthe.

Nedgangen på grunnskolelærerutdanningen 5.-10. klasse er på 40 prosent. Det er større enn den nasjonale trenden på 35 prosent.

På grunnskolelærer 1.-7.er nedgangen ved HVL litt mindre enn den nasjonale trenden, med 18,9 prosent færre søkere. Trendene på barnehagelærerstudiet er også nedadgående med 14,5 prosent frafall, men litt bedre enn nasjonalt, hvor trenden er på 16 prosent.

– Det ligger flere forhold bak disse tallene. Men det handler nok først og fremst om rekruttering til yrket og oppfatning av læreryrket.

– Hva tror du er årsaken til den dårlige oppfatningen av læreryrket?

– Vi vet veldig lite om det. Alle som søker seg til høyere utdanning har gått på skolen i 13 år selv, og gjort seg sine egne observasjoner. Det venner søker kan påvirke, i tillegg til trender i samfunnet og internasjonale trender.

STUDVEST 10. MAI 2023 9 NYHET
MISVISENDE? Til tross for ansiktsutrykket til læreren på bildet, synes ikke læreryrket å være særlig attraktivt for søkere. ILLUSTRASJON: Anna Jakobsen (arkiv)
Veldig synd og alvorlig

Kvarteret med rekordunderskot

I november rekna Kvarteret med at dei skulle gå ein million i underskot for 2022. No viser årsregnskapet eit underskot på meir enn det dobbelte.

Studvest skreiv i november i fjor at Det Akademiske Kvarter låg an til eit underskot på ein million kroner.

No, eit halvt år seinare, viser årsrekneskapet at tapet er meir enn dobla, til 2,3 millionar kroner.

– Dei siste månadene var så mykje dårlegare enn dei andre. Det var færre arrangement enn planlagt, og dei trakk ikkje like mykje som me hadde håpa, seier avtroppande dagleg leiar for Kvarteret, Sara Mørland.

Rekordunderskot

Då Studvest intervjua Mørland i november, hadde dei berre rekneskapstala for 2022 fram til september månad, fortel ho. Då antok dei at underskotet ville ende på ein million kroner.

Men Kvarteret gjekk altså endå ein million i underskot dei siste månadene av 2022.

Månadsrapportane viser at dei gjekk 506.406 kroner i minus i november og 708.990 kroner i desember. I oktober gjekk dei i pluss 105.876 kroner.

Sidan Kvarteret vart etablert i 1995, har underskotet aldri vore høgare enn det var i 2022.

– Kva var det som endra seg dei siste månadene av 2022?

– Me såg jo gradvis at det vart dårlegare og dårlegare, og det kom svært mange utgifter dei siste månadene, fortel avtroppande økonomiansvarleg for Kvarteret, Claus Kristian von Münchow.

I tillegg vart det kutt i opningstidene grunna mangel på frivillige.

Mørland fortel også at nokre arrangement og andre planlagde inntekter ikkje vart noko av. Då minka salsinntekta, som står for meisteparten av inntekta deira.

– Det kom også ei ny prisauking på det tidspunktet, noko som var eit ganske ukontrollerbart moment for vår del, meiner Mørland.

Kvarteret sitt rekneskap viser at dei har 900.000 kroner meir i varekostnader i 2022, samanlikna med 2021.

Mørland fortel at pris aukingane har tilsagt at dei skulle gå ein million i underskot. Grunna ei kontinuerleg auking i vareprisar hjå leverandørar, har prisane på innkjøpsvarer auka mykje raskare enn kva Kvarteret har gjort, understrekar Mørland.

– Det gjer at me vart trefte hardare av varekostnader og utgifter, fordi storleiken på studentlommeboka ikkje auker i takt med varekostnadene. Det var heller ikkje eit alternativ for oss å stenge eller redusere opningstidene meir for å kutte i faste kostnader. Det ville kutta i tilbodet til studentane, seier ho.

10 STUDVEST 10. MAI 2023 KULTUR
REKORD: Underskotet til Kvarteret har aldri vore høgare enn i 2022, her avbilda i november. Svanhild Bøe (tekst) boe@studvest.no Truls Skram Lerø (foto) fotoredaktor@studvest.no

rekordunderskot

Vil ikkje auke prisane

Trass ei auking i varekostnader, vil ikkje Mørland auke prisane på Kvarteret. Ho fortel at dei gjorde dei fleste tiltaka dei trong i årsskiftet, og at dei ligg godt an for budsjettet i 2023.

– Det er veldig innskrenka i forhold til det me tidlegare har hatt, og me har gjort mange kutt me ikkje synast er kjekt å gjere.

Mørland fortel at dei blant anna har måtta redusere sosialpengane til dei ulike arbeidsgruppene og frivillige med 25 prosent. I tillegg har dei slanka vareutvalet, slik at ein ikkje treng å kjøpe inn like mange varer.

– Me har hatt færre frivillige. Det gjer at opningstidene har vore redusert, og dermed smalnar heile inntektsgrunnlaget inn, seier Mørland og legg til at dei ser ein positiv trend når det gjeld frivillige.

ÅRSRESULTAT: Kvarteret hadde sitt beste år i 2001. Fram til 2022 var 2005 det året med lågest arsresultat. Tala er ikkje justert for inflasjon.

Drastiske endringar i 2023

– Det er ganske drastiske endringar i budsjettet for 2023. I revideringa såg me på korleis det gjekk no, og så såg me på korleis det gjekk før pandemien, og prøvde å finne balansen mellom dei to, fortel Münchow.

Vidare fortel han at det er mykje som er lågare enn det det var i 2022, og at dei prøver å kutte der dei kan.

– Likevel reknar me med at salet vil verte høgare enn det det var i fjor, og foreløpig har me sett at dette er tilfelle. Me ser på kva som faktisk er reelt, understrekar Münchow.

– Budsjettet for 2022 var litt optimistisk, medan budsjettet for 2023 er nok veldig pessimistisk, seier Mørland.

Dei fortel at dei har lagt seg på eit nivå der dei ser på kva som er det minste og høgaste dei kan tene, og prøvd å finne ein balanse. Og foreløpig har det fungert.

– Me har oppnådd budsjettet no i mykje større grad enn det me hadde på denne tida i fjor, og har derfor eit mål og håp om å kome litt i overskot til neste år, opplyser Mørland.

Ho fortel at budsjettet per no legg opp til at dei skal gå 100.000 kroner i minus. Likevel har dei håp om at eit nytt konsept, «00.11», eit arrangement Kvarteret står bak, skal gjere susen.

Fjorårets SommerKvarteret var ein av grunnane til underskotet. Mørland understrekar at dei likevel skal gjennomføre den kommersielle drifta i år.

– Ein dårleg sommar kan ikkje stoppe det som har vore positivt i 27 av 28 år, seier ho.

Selma

Turiddatter og Truls

Skram Lerø er ferdige i Studvest

1. juni er en trist dag for studentbergen. Da går kulturredaktør Selma Turiddatter av med pensjon fra Studvest. Med seg i pensjonisttilværelsen tar hun fotoredaktør Truls Skram Lerø. Turiddatter sier i en kommentar til Studvest at hun kommer til å savne å velsigne kontoret hver dag med sitt naturlige blonde hår og kontinuerlige gode humør. Skram Lerø tar på sin side med seg mastergraden sin i historie på nye eventyr, og skal fortsette å ta bilder andre steder. Fra høstsemesteret er det Magnus Laundal som tar over som kulturredaktør, og Iben Jorde er ny fotoredaktør. Til tross for at ingen av dem er fra Tønsberg, har kulturnotis-redaksjonen stor tro på dem.

Plateaktuell Tribino Emotions. Thormodsæter studerer utøvende jazzmusikk på Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. Albumet beskriver han som en «hiphop-plate med masse elementer av jazz og improvisasjon», og det handler om følelser som dribler mot hverandre – derav navnet. Til Studvest sier han at albumet har vært ferdig i over ett år, og at han derfor gleder seg til å få tilbakemeldinger. – Jeg er spent på å høre på hva folk synes, samtidig som det er litt uinteressant. Fordi jeg synes det er kick uansett.

@mat_nat_memes avslørte egen identitet

Instagrambrukeren @mat nat memes har de siste fire årene bydd på underholdning, gjennom såkalte memes, og vært en informasjonskilde for de i underkant av 3000 følgerne, hvor flesteparten er studenter ved UiB. Brukeren har frem til nå vært drevet av en anonym student ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet. I en video som nylig ble lagt ut på Instagram, avslører han seg selv derimot som tidligere marinebiologi-student og studentparlamentsmedlem, Lars Martin Myhre. Samtidig legger han ned brukeren. – Jeg er rett for slett tom for vitser, sa han til Studvest.

STUDVEST 10. MAI 2023 11 KULTUR
NOTERT
FOTO: Iben Jorde DÅRLEGARE: – Dei siste månadene var så mykje dårligere enn dei andre, seier avtroppande daglig leiar, Sara Mørland, om 2022. Her saman med økonomiansvarleg Claus Kristian von Münchow FOTO: Maiwenn Knapskog REKRUT TERER: Mange delar av Kvarteret treng nye medlemmar.
1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2M 1.5M 1M 500K 0 -500K -1M -1.5M -2M

Ambisjonene er på plass. Den nyvalgte Kvarteret-lederen mangler bare folk

det viktigste for ham er å finne ut hva og hvor Kvarteret vil være i fremtiden.

– Pandemien har trukket frem en del ting som ikke er ideelt. Det har vært mye brannslukking for at driften skal gå rundt, men min visjon er at Kvarteret skal være bergensstudentenes foretrukne oppholdssted.

Han trakk også frem verdien av Kvarterets ulike driftsorganisasjoner, som bidrar til et bredt tilbud på huset.

– Det må være vårt felles mål at studenter ønsker å være her.

Pettersen ble valgt gjennom en skriftlig votering og salen brøt ut i «Mattis, Mattis, Mattis»-rop da seieren var et faktum.

– Hovedmålet blir å få flere besøkende, sier han når han snakker med Studvest.

Frir til kommunen Pettersen gjentar også ønsket om å gjøre Kvarteret mer tilgjengelig for flere.

– Jeg tror vi må synliggjøre hva Kvarteret kan bety og hva Kvarteret er; her kan du ha et tilholdssted, jobbe i bar, jobbe med lyd eller lys eller produksjon. Du er hjertelig velkommen uansett.

– I regnskapet for 2022 kommer det frem at dere gikk i underskudd nesten hver måned. Hvordan skal du jobbe for få opp salget igjen?

– Kvarteret er et konsept som er konstant, mens studentmassen vil endre seg. Jeg tror det handler om å finne ut hva studentene i Bergen ønsker seg. Nå har vi hatt en markedsundersøkelse som blir et hjelpemiddel for huset, som styret jobber med nå.

Stort underskudd og mangel på frivillige til tross. Den nyvalgte daglig lederen på Kvarteret, Mattis Månum Pettersen, har tro på at Kvarteret igjen skal bli det foretrukne studenthuset for bergensstudentene.

Søndag 7. mai var det duket for generalforsamling for Det Akademiske Kvarter (Kvarteret). Tradisjonen tro inneholdt generalforsamlingen både memes, bingo, valg og utfordringer med å nå det vedtaksdyktige antallet på 100 studenter.

I forkant av generalforsamlingen var det kun innstilling på to av de åtte vervene i Kvarteretstyret, til daglig leder og frivillig ansvarlig. Til slutt ble alle vervene, bortsett fra økonomiansvarlig, fylt opp.

Det var den innstilte lederkandidaten Mattis Månum Pettersen (24), som studerer teatervitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), som ble valgt til ny daglig leder og som tar over roret fra 1. juni.

– Det er jo både gøy og spennende. Kanskje også litt skummelt, sier en fornøyd Pettersen til Studvest.

– Vært mye brannslukking

Studvest skrev nylig om at Kvarteret gikk 2,3 millioner kroner i underskudd i fjor. På talerstolen søndag sa Pettersen at

– I dag mangler Kvarteret frivillige for å ha ønsket drift, i følge nåværende leder. Hvordan skal dere rekruttere flere frivillig og få flere besøkende?

– Vi har et ambisjonsnivå som er helt unikt for en frivillig organisasjon. Vi trenger bare flere folk. Da må vi synlig-

gjøre at alle er velkommen i Kvarteretfamilien, enten på huset eller i en driftsorganisasjon.

Pettersen forteller at han ønsker å invitere Bergen kommune til et samarbeid, for å se på «muligheter for at begge kan tjene på å jobbe i et fellesskap».

– Bergen sier de vil være en studentby, og da mener jeg at kommunen har et ansvar for å hjelpe organisasjoner som hjelper studentene.

Likevel håper han at Kvarteret kan være selvfinansiert.

– Dere gikk over to millioner i underskudd i 2022, hvordan skal du få økonomien på riktig kurs igjen?

– Jeg opplever at vi er en såpass viktig aktør at jeg håper vi klarer å hente opp igjen til det økonomiske nivået før pandemien. Vi ønsker selvfølgelig å være selvfinansierte, og vi skal nok klare å redde oss inn selv. Men en økt grunnfinansiering fra kommunen kan bidra til flere frivillige.

Generalforsamlingen slet med å bli vedtaksdyktige

Studvest har flere ganger tidligere skrevet om kaos og mye venting for å oppnå et vedtaksdyktig antall i salen.

Etter nærmere en og en halv times venting, ble det derimot vedtatt at generalforsamlingen var vedtaksdyktige på kun 90 personer isteden.

– Vi er 97 stykker nå, men om vi er vedtaksdyktige på 90, kan dere gå på do underveis for eksempel, sa daglig leder Sara Mørland med et smil fra talerstolen.

I tillegg til valg av nytt styre, ble det vedtatt at daglig leder av Kvarteret skal få et honorar på 30.000 kroner i semesteret som er eksternt finansiert, i tillegg til at det skal investeres i nye kaffekopper.

10. MAI 2023 12 KULTUR STUDVEST
Selma Turiddatter (tekst) kulturredaktor@studvest.no Truls Skram Lerø (foto) fotoredaktor@studvest.no NYVALGT LEDER: Mattis Månum Pettersen var innstilt til leder av valgkomiteen, og ble valgt av generalforsamlingen. Her på talerstolen under ledertalen til forsamlingen. VEDTAKSTDYKTIGE: Tradisjonen tro hadde generalforsamlingen utfordringer med å samle 100 stykker med å være vedtaksdyktige. Til slutt vedtok de å være vedtaksdyktige med 90 studenter i salen.

KAOS: I fjor ble det kaos på budsjettmøtet til Velferdstinget Vest da semesteravgiften skulle fordeles. Nå skal Kulturstyret, nå ledet av Øyvind Birkeland (bildet t.h.), ta over ansvaret.

FOTO: Selma Turiddatter og Magnus Laundal (arkiv). Bildet til venstre er fra budsjettmøtet i fjor.

I fjor ble det kaos. Nå skal pengene dine fordeles annerledes

Tidligere har semesteravgiften blitt delt ut på en sånn måte at selv studentpolitikerne har slitt med å forklare den. Nå er prosessen endret.

Magnus Laundal (tekst)

Kulturstyret er en paraplyorganisasjon som har ansvar for å dele ut penger til ulike søkerorganisasjoner som Bergen Filmklubb, K7 Bulletin, Studentteateret Immaturus, Hulen, Mannskoret Arme Riddere og LO-studentene Bergen. Til sammen er det 58 organisasjoner.

Etter den nye endringen skal de behandle enda flere søknader – og dele ut enda mer penger.

Vil hindre nye flauser

Kulturstyret kommer til å overta ansvaret for søkerorganisasjoner som tidligere søkte til Velferdstinget Vest. Det mener leder for Kulturstyret, Øyvind Nesdal Birkeland, er en god idé.

– Jeg tror ikke Velferdstinget Vest leste søknadene så veldig nøye. Vi kommer til å gi tilbakemelding hvis det er noe som mangler.

I fjor meldte Studvest om at Bergen Student Idrettslag (BSI) leverte en mangelfull søknad om pengestøtte. Det resulterte i at de ble innstilt til null kroner. Til slutt fikk de 200.000 kroner av Velferdstinget Vest – over 500.000 mindre enn året før.

De gikk altså fra 720.000 kroner i støtte i 2021 til 200.000 kroner i 2022.

Det er nettopp slike flauser Birkeland mener kan unngås i fremtiden.

Mer politikk, mindre byråkrati Også nestleder i Velferdstinget Vest, Sjur Selsvik, har tro på det nye systemet. Det er nå Velferdstinget Vest som fordeler pengesekken.

Færre fallgruver er bare én av flere fordeler med det nye systemet, skal vi tro Selsvik. Han ser fram til at studentpolitikerne skal få mer tid til studentpolitikk.

Studentpolitikerne skal kun fordele penger til tre ulike kategorier. Altså hvor mye penger som skal til idretten, mediene og de andre organisasjonene som

søker til Kulturstyret. Det mener Selsvik vil gjøre at pengene blir «politiske prioriteringer».

– Det nye systemet gjør at studentpolitikerne kan drive mindre byråkrati og mer politikk, sier han.

Skummel endring for noen Maria Melve Kvåle er leder i Studentersamfunnet, og synes en så stor endring kan være skummel.

– Denne endringen råker oss direkte. Det er skummelt med så store endringer, men det er ingen grunn til å tro at Kulturstyret skal gjøre noen mindre god jobb enn Velferdstinget Vest, sier hun.

Neste år feirer Studentersamfunnet 90 år, og det skal feires. Kvåle synes en så stor endring rett før et ekstraordinært år kan være en utfordring.

Det nye systemet vil nemlig endre søknadstidspunktet. Tidligere har Samfunnet-lederen levert søknaden i september. Neste år skal den leveres i februar.

– Vi får mindre tid enn tidligere. Vi må gjette oss til inntektsposten og lage et budsjett ut fra det.

Likevel understreker Kvåle at hun har tiltro til prosessen.

– Vi må ha tillit til at studentpolitikerne gjør denne endringen for å gjøre det lettere for oss som søker om midler, avslutter hun.

Studentmagasinet Stoff er på sin side fornøyd med endringen.

– Vi håper prosessen blir mer ryddig enn i fjor, men vi er glade for å se at Velferdstinget Vest tar tilbakemeldingene de fikk rundt forrige års utdeling på alvor og gjør noe med det, skriver daglig leder Nora Mjølhus i en melding til Studvest.

10. MAI 2023 13 STUDVEST KULTUR
laundal@studvest.no
«Jeg tror ikke Velferdstinget Vest leste søknadene så veldig nøye.»
Øyvind Birkeland, Leder Kulturstyret

Den halv-store (og halv-seriøse) is-testen

Dumle snacks:

Den smaker ordentlig

Dumle!

PRIS: 30

Is er, og har etter alt å dømme alltid vært, en viktig del av nasjonaldagen vår, også kjent som 17. mai. Det er tross alt den eneste dagen i året hvor man har retten til å spise så mye is man orker, selv når man på papiret har blitt voksen.

Det er likevel lett å havne i samme spor som fjoråret. Så, om du er nysgjerrig på nykommerne i kjøleboksen, nye smaker eller usikker på bunads-søl-faktoren til en is, har du kommet til rett sted.

Studvest har tatt høyde for alt i denne halv-store (og halv-seriøse) is-tesen, så du kan stille forberedt på 17. mai.

Nuts:

Liten, men god

PRIS: 22

Denne isen er lett å beskrive: Den ligner veldig på Snickers.

De kvinnelige kollegene i panelet mente at denne isen var litt i det minste laget. Den eneste mannlige representanten syns derimot den var helt gjennomsnittlig i størrelsen. Uansett var dette var en slager på smaksfronten! Den er like god, men mindre mektig enn konkurrenten fra Snickers. Du kan trygt spise denne på 17. mai, og fortsatt orke å spise mange flere kakestykker og is.

Om du ikke vil ha søl på bunaden din er dette også et godt alternativ. Selv om isen ikke har pinne, er den såpass liten at den ikke rekker å smelte.

Dumle snacks er nok den isen som gjør en best jobb på å faktisk gi det den reklamerer for. Det er en Dumle-is som smaker Dumle. Og vi elsker det! Den er ikke altfor stor, men er likevel mektig. Dette er en god is, men kan nok bli litt kvalmende i lengden.

Derfor er det nok lurt å la den ligge dersom promillen din går over en, samtidig som det skal godt gjøres å søle på bunaden med denne.

Uansett, på bunads-fronten er dette et solid alternativ.

Donut:

Skuffende Syden-is

PRIS: 22

Donut-isen skuffet panelet fra start til slutt. For det første var det flere som mente at formen var «upraktisk og teit», men de er åpenbart ikke bevandret i donuts-markedet. Isen fikk tilnavnet «Syden-is», som blir definert slik: En is som ser morsom ut, men som alltid skuffer.

Den smakte veldig lite, samtidig som den presterer å ha en kunstig smak. I tillegg har den en garantert bunad-søle-faktor. Hvis det var én ting panelet var enige om, var det at ingen skulle kjøpe denne isen igjen.

Haribo:

Den perfekte is for miljøsvin

PRIS: 23

Haribo-isen hadde vært et godt alternativ for den yngre garde – om den ikke kom med en IQ-test. Hele konseptet med å pumpe ut isen er et garantert bunads-uhell. En is skal tross alt ikke behøve sikkerhetsinstrukser.

Smaken imponerte heller ikke panelet. Den ble stemplet som kunstig og litt ekkel i smaken. Haribo-bjørnene hevet smaken litt, men de var både litt små og litt for få, og var derfor ikke nok til å døyve miljøsamvittigheten fra all plastemballasjen.

Twister-is: Catfish-is

PRIS: 24

Twister-isen var for mange en fast følgesvenn i barndommen, og har vært en gjenganger på mange all-inclusive ferier. Forventingene var derfor store når vi skulle smake denne isen 15 år senere. Men dette var dessverre en klassisk «Catfish-is». Innpakning fremkalte gode barndomsminner, men isen i seg selv har en veldig lite innbydende gusjegrønn farge.

Men, vi dømmer selvfølgelig ikke basert på utseende, og isen smaker faktisk veldig godt! Dette er et bombesikkert friskt avbrekk fra både pølser og kaker på nasjonaldagen. Og på bunads-søle-faktoren, kommer Twister faktisk seirende ut blant røkla. Her skal det godt gjøres å søle.

Dyrepark isen:

Gammel klassiker i ny drakt

PRIS: 24,90

Den neste isen er en gammel klassiker, som geniene i Hennig Olsen konkluderte med at de måtte forandre på. Hvorfor, lurer vi på? Hvorfor? Det er den selveste Dyrepark-isen! Dette har skapt sterke reaksjoner, folket var faktisk sjokkert, ifølge Dagbladet.

Alt vi tenkte på da vi spiste denne, var hvor god den gamle Dyrepark-isen var. De nye saftis-smakene lever ikke opp til de gamle, og uten vaniljeisen mister isen en viktig x-faktor.

Nytt er nødvendigvis ikke alltid bedre, altså. Her kreves det boikott frem til Hennig Olsen tar til fornuft.

Nude exotic fruits:

Ettersmak av 18. mai

PRIS: 26,90

Nude exotic fruits kommer dårligst ut i testen. På nasjonaldagen har du muligheten til å unne deg hva enn du ønsker av godsaker. Dette bør ikke være en av de tingene.

Denne isen er faktisk symbolet på at den nasjonale ortoreksien har gått for langt. Det er ikke nødvendig å reklamere for antall kalorier på et is-papir. Og når det først skal være et sunnere alternativ, er det dumt at den smaker som Coops billige tropisk juice, med en dårlig ettersmak av 18. mai. På den positive siden, er det en trygg is å spise dersom du vil garantere null søl på bunadsskjorta.

STUDVEST 14 KULTUR 10. MAI 2023
I panelet: Amalie Røstbø Emily Dishington Håkon Kummermo Inger Blom Huus Selma Turiddatter Vilde Alstad Håkon Kummermo (tekst) kummermo@studvest.no Emily Dishington (foto) dishington@studvest.no

SUSANNE SUNDFØR LOUIS COLE GAYE SU AKYOL CARMINHO

NELLY MOAR TRIBINO ELIADES OCHOA OF BUENA VISTA SOCIAL CLUB

ELEPHANT9 TREVERKET AMALIE HOLT KLEIVE

ANJA LAUVDALS COSMIC RIVER SELMA FRENCH STANLEY CLARKE

STIAN CARSTENSEN & ROMKAMERATENE MOLVÆR-AARSET-HENRIKSEN-BANG

MATHIAS EICK QUINTET SPIRIT IN THE DARK & TORUN ERIKSEN

KENNY GARRETT RACHEL ECKROTH EYOLF DALE TRIO RKDIA

MARIAM WALLENTIN & VESTNORSK JAZZENSEMBLE HARALD LASSEN

SIMIN TANDER NEW QUARTET SNORRE KIRK EUROPEAN QUARTET LOTUS

TUVA HALSE QUINTET ALL GOOD NEWS IS NEW BUS BLÅSER I FLIFLET/HAMRE

WARRIORS OF WATER AKSEL RØED’S OTHER ASPECTS SKARBØ SKULEKORPS

HÅKER FLATEN & NILSSEN-LOVE’S GUTS AND SKINS OCTET

HÅVARD WIIK TRIO SIMON TOLDAM TRIO ROLANDO LUNA TRIO

EIVIND AUSTAD TRIO BAJAZZ: CHRISTINE SANDTORV CROSSROADS

JAZZ I SIKTE: BANKVELV BETONG

STUDENTPRISER PÅ ALLE BILLETTER

GRATIS ÅPNINGSKONSERT MED GYEDU-BLAY AMBOLLEY I HALLEN USF - FREDAG 26 MAI! - HENT BILLETT PÅ NATTJAZZ.NO

FRIVILLIG@NATTJAZZ! VIL DU BLI MED SOM FRIVILLIG? OPPLEV FESTIVALEN FRA INNSIDEN - REGISTRER DEG PÅ NATTJAZZ.NO I DAG!

26.MAI – 3.JUNI 2023 USF VERFTET BERGEN
ABOVO KÅRE THOMSEN • ORIGINALMOTIV 1973 BJØRN RYBAKKEN

Pop your 17th of May cherry

The 17th of May is definitely not a day one wants to miss out on – as we are told by many Norwegians. But what’s actually the deal with Norway’s constitutional day?

Processions, champagne, good vibes: It’s almost time for the biggest party of the year in Norway! But for those who are about to experience the festivities for the first time, many questions about traditions, customs, and how to have an overall good time might arise. The English section of Studvest went out on a mission to explore this hyped-up day and figure out if it’s worth it to get up at 6 in the morning to wave a flag all day.

– What is it?

On our 17th of May journey, we first met Maxime Blondel from Canada at Fantoft. Maxime is an exchange student in Bergen, and very curious about what the 17th of May is about.

– Like, what is it, like what will happen on the day?

Good question! We went to some of the student hotspots in Bergen to get some answers from experienced Norwegians and a real 17th of May expert.

Breakfast, mimosas, music

Our search led us first to two Norwegian students, Iris Jakobsen and Oscar Lunde.

– How do you usually start the 17th?

– Kick off with some mimosas and a traditional Norwegian breakfast with lots of eggs and salmon, Oscar proposes.

– Maybe put on some of the traditional 17th of May songs in the background while you get ready to sort of

16 STUDVEST 10. MAI 2023 ENGLISH

get a feeling of what the day will look like, is what Iris’ perfect start of the celebrations looks like.

She recommends the song «17. Mai er vi så glad i» – but the party version. Look it up!

Get out early!

When it comes to the 17th of May, the early bird catches the worm. Iris repeatedly comes back to the fact that one must get out early. But how early is early enough?

tent, explains Liv Cecilie and points out Bergen’s 176-year-old 17th of May traditions. And to catch all of this wonderful and traditional content, you gotta be out early!

You will be rewarded with experiencing the famous procession that makes its way throughout all of Bergen’s city center; probably the most prominent tradition of the city during this day.

– You don’t mess with the procession. It’s holy, Liv Cecilie says and smiles.

And Bergen doesn’t have just one, but two of these processions.

– One of them is a little like a carnival, while the other is more traditional with children waving their flags.

Pro tip: Ideally you’ll want to find a place where you can see both processions meet each other for maximum fun. Liv Cecilie recommends finding a spot in thenational theater’s park, Ole Bulls plass, or Torgallmenningen.

Dance, dance, dance

For those of you who are looking for a party, though, Festplassen is the main attraction of the evening.

– Last year we had a really good atmosphere there. Very, very fun with all the jumping and dancing, says Liv Cecilie.

Here you will also have the best view of the highlight of the celebrations: A firework show. Perfect conditions to make the most out of your 17th of May.

The perfect day to be thankful

Above all Liv Cecilie highlights one little thing that people tend to forget about: What are we actually celebrating? Yes, Norway gained independence from Denmark on the 17th of May 1814 (but then Sweden took over for a while), so what’s actually the deal here?

– It is also important that we understand that we are doing well in Norway, and that this hasn’t just happened by itself, thinks Liv Cecilie.

– This is a day to be thankful for what we get in Norway, she continues and points out that this is where Norwegians derive their pride from.

Maybe there’s something you’re proud of that deserves celebration, too?

The 17th of May gives permission to be yourself completely, and go all out celebrating – from the moment you get out of bed. And if that’s not a reason to get up early, then we don’t know what else is.

Drinking games and chill

We continue our journey and meet Anna Leuding Rudeng and Sofie Iversen Kalvatn. Despite the rain, both of them are in a really good mood. They seem very knowledgeable on how to have a good time on the 17th of May. Their tip is to go to the park and play some «17th of May games.»

– Last year we stayed in Nygårdsparken. That was really nice, I recommend that, says Anna while smiling.

The game that first came to their minds was «ølkubb» (beer cube). You play «ølkubb» by throwing some sticks around. If you’re not familiar with it, we recommend you to find the nearest Norwegian and let them explain it to you. Chances are high that they will gladly do so on the 17th of May.

To make things even better, you don’t have to plan your 17th of May, because we already did it for you. Here comes what you’ve been waiting for: The schedule. Welcome to the joyous celebrations!

THE SCHEDULE

8:00 Get dressed up and grab a flag

8:30 Traditional Norwegian breakfast

10:00 Be in the city center

10:30 Watch the procession

cherry– You should absolutely be out in the city at 10:30 the latest, says expert Liv Cecilie Lycke.

Liv Cecilie knows her stuff about the 17th of May, and can boast 17 years of experience in the official 17th of May committee of Bergen. The past three years she has been the chair woman of the committee that plans and organizes the celebrations and activities in the center of Bergen.

– It’s a day with much, much con -

– Everyone’s waving flags and saying «happy birthday» to everyone, so it’s very easy to come in contact with people, says Ingeborg Frey Frøslie whom we met in the museum’s gardens.

– It’s very different for Norway, laughs Thomas Godø who is walking together with Ingeborg.

Ingeborg enjoys to just «drift around» outside and meet people, or cozy up in the park with good friends and lunch, and just relish in the energy of the city. Thomas thinks that the general vibe of Bryggen can’t be missed out on. Sometimes that’s all you need in order to have the perfect 17th of May celebration.

12:45 Listen to the speeches and watch performances at Festplassen

14:00 Have lunch in a park

16:00 Play 17th of May games

18:00 Just drift around

20:00 Join the concerts and disco at Festplassen

23:15 Watch the fireworks show at Festplassen!

17 STUDVEST ENGLISH 10. MAI 2023
«Like, what is it, like what will happen on the day?»
Maxime Blondel, exchange student
ILLUSTRASJON: Tilde Torkildsen

Drar Bergens studenter egentlig på jazzkonsert i 2023? Med et ønske om å avmystifisere jazz-miljøet i Bergen, og i jakten på svar, var det intet annet å gjøre enn å oppsøke stedene hvor stereotypiske jazzere kan tenkes å holde til, nemlig på dunkle kjellerkonserter.

18 STUDVEST 10. MAI 2023
Frida Måseidvåg (tekst) maseidvag@studvest.no Illustrasjoner: Nilda Miltell

Med utgangspunkt i min egen omgangskrets, er svaret et klart nei. Men disse vanedyrene er neppe representative for hærskaren bestående av 40.000 studenter vi kaller studentbergen.

De få jazzkonsertene jeg hadde vært på før denne jazzreisen begynte, dannet et bilde av jazz som høykulturelt og utilgjengelig. Musikken jeg har hørt har vært spennende og annerledes, men har samtidig fått meg til å føle at det er noe jeg ikke helt skjønner. Akkurat som om alle de andre i salen forstår musikken og det som skjer på scenen bedre enn meg.

Jeg har tatt turen gjennom jazzbergen for å forstå mer om sjangeren.

Men først: Finnes det i det hele tatt noe som heter studentjazz?

Halvdødt konsept, kanskje

Mannen med svaret er den langt over gjennomsnittet jazzinteresserte universitetslektoren Eivind Waage Austad. Han underviser i blant annet jazzhistorie ved Universitetet i Bergen. Studvest møter ham på Griegakademiet, de jazzintellektuelles høyborg i syvfjellsbyen.

– Er det noe som heter studentjazz?

– Det kan være kunstig å skille mellom jazz og studentjazz. Mye av jazzen i Bergen har sitt utspring i jazzmiljøet på Griegakademiet, men å kalle det studentjazz blir å dra det litt langt, svarer Austad.

Ok, kanskje studentjazzen er halvdød i faglitteraturen. Men stopper historien her?

Neppe. Austad rekker nemlig ut et halmstrå undertegnede gladelig griper:

– Det er en tørst og en vilje til eksperimentering i Bergen, slår han fast. Jazzprofessoren forteller også at dørene til jazzmiljøet er vidåpne.

Rundt runde bord satt studenter i fleng på klappstoler og oppdaterte hverandre om ukas siste nytt. Stemningen i rommet før konserten var energisk og vitnet om at Jazzå er et sted vennegjenger går sammen.

Ikke alle publikummerne kom presist, og noen minutter ut i konserten hadde det oppstått en slags skammekrok for forsentkommerne ved inngangen.

Føtter som trampet utålmodig i bakken rundt om i lokalet ga et inntrykk av at en del hadde kommet mer på grunn av venner enn musikken, men applausen fra salen innimellom vitnet om at det også var noen ekte jazzentusiaster til stede.

Noen ganger skjedde det noe uforutsett på scenen, som bandet løste på en ypperlig måte. Aksel Rønning trio oppfordret publikum til å skåle for Bergen. Og er det noe bergensstudenter kan, så er det nettopp det.

Fra jazzstudentens perspektiv

En av jazzentusiastene som også hadde tatt turen til konserten med Aksel Rønning trio var Didrik Berg (21). Han er student på første året ved Griegakademiets jazzlinje.

I likhet med Austad beskriver Berg jazzmiljøet i Bergen som åpent. Det er mange av de samme folkene på flere av konsertene og ofte spiller de selv også. Selv om det er mange som går igjen er det all slags mulige mennesker som kommer inn dørene på jazzkonsertene.

Et siste spørsmål meldte seg denne kvelden, nemlig om det finnes en mellomting mellom lavmælte jazzå og stilfulle Jazz:Potet?

Svaret var muligens Jazz i sikte, en kombinert minifestival og konkurranse på USF Verftet som arrangeres hvert år, og som er gratis for publikum.

Et spontant og tilfeldig høydepunkt Det å spontant og tilfeldig dra på Jazz i sikte viste seg å bli høydepunktet på oppdagelsesreisen. Jazz i sikte kan kalles et kræsjkurs i bergensjazz. Seks jazzgrupper spilte 30 minutter hver gjennom kvelden.

I starten var det lite folk i publikum, men heldigvis fylte salen seg med mange unge mennesker etter hvert. Blant publikummere og musikere var det to kjenninger fra tidligere konsertopplevelser. Det tar altså ikke lang tid å begynne og kjenne igjen jazzentusiastene. Det var mulig å få ikke bare ett, men to gjensyn med Didrik Berg som spilte i to grupper i løpet av kvelden. Også vokalisten fra Jazz:Potet var å se i publikum.

De tre første gruppene var imponerende, både på nivå og variasjoner i jazzuttrykket. Blant annet spilte den første gruppa, Fossekall, musikk som minnet om vindkast, og fraktet publikum til sommer og strandliv en grå aprilkveld.

Etter å ha snakket med en universitetslektor, en jazzstudent og vært på to konserter og en minifestival, kan det store spørsmålet endelig besvares.

Dommen

Jazzå – av studenter for studenter

For å sjekke ut om døren bare såvidt står på gløtt eller om de faktisk er vidåpne, går turen til Jazzå, Studentersamfunnets jazzkonserter som arrangeres en gang hver måned.

Denne gangen var det Aksel Rønning trio som spilte en mørk tirsdagskveld i vinter. Med elementer fra elektronikk vartet bandet opp musikk med et moderne preg. Den mørklagte salen på Kvarteret ga et stemningsfult bakteppe til musikken og det uforventede musikkuttrykket vakte et nytt nivå av nysgjerrighet for hva jazz kan være.

Helt ærlig hadde jeg forventet et noe labert oppmøte, men ble ved første øyekast overrasket over hvor mange som hadde møtt opp for anledningen.

Mer «voksent» på alle måter Er studentjazzen representativ for hele jazzscenen i Bergen? Jeg dro på Jazz:Potet for å finne det ut. Det er Bergens folkelige jazzklubbs konsertserie som arrangeres hver lørdag på Biblioteket bar.

De kaller konsertserien for Jazz:Potet nettopp fordi man kan fylle magen med en bakt potet mens man nyter jazztoner med utsikt mot Zachariasbryggen og Vågen.

Scenen er plassert under en gigantisk lysekrone og klappstolene fra Jazzå-konserten var erstattet med beige, myke stoler i velour. De mange hvit- og gråkledde hodene fikk meg til å speide etter andre på min alder. Etter litt kikking fant jeg en håndfull jevnaldrende.

De bakte potetene som ble båret ut noen minutter ut i konserten og fylte rommet med en himmelsk lukt skapte på toppen av det hele et dilemma for studentlommeboka.

Selv om musikken var nydelig, var det jeg fikk høre her den jazzen som passet best med bildet mitt av jazz på forhånd.

Kanskje jeg i fremtiden vil føle en større dragning mot Jazz:Potet, men for øyeblikket foretrekker undertegnede mørke rom uten lysekroner og konsertopplevelser på klappstoler. Stemningen var rett og slett ikke helt for meg.

Så hvordan står det egentlig til med jazzen for studenter i Bergen?

Dersom vi tar oss friheten til å bedømme hvordan det står til med jazzscenen for studenter i Bergen basert på hvor mange som møtte opp konsertene, kan man konkludere med at det står bra til. Det skal lite til for å la seg sjarmere av det åpne og eksperimentelle miljøet både Austad og Berg har beskrevet. Og å dra på oppdagelsesferd i jazzbergen kan anbefales på det varmeste.

Variasjonen er enorm, men en liten smakebit av Bergens jazzmiljø kan inspirere alle og enhver.

19 STUDVEST 10. MAI 2023

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Når sex gjør vondt

Drømmen er at et samleie skal være som en dans på roser. Smertefritt, digg og behagelig. Dessverre er det ikke alltid slik i virkeligheten. Hva er det som egentlig gjør at vi får vondt under sex? Og kan vi gjøre noe med det?

For å ta det siste først: Ja, det kan gjøres noe med! Ikke aksepter piggtråd-sex når du kan få rosa sky-sex. Piggtråden er en metafor for smertefullt samleie, eller dyspareuni, som på fagspråk betyr smerter under eller etter sex. Smertefullt samleie rammer oftest dem med vagina, men både penis og rumpa kan by på smerter under sex. Det kan være mange årsaker til smertene, så å dra til legen er ofte en god idé.

Smerter ved starten av sex kan komme av at du ikke har varmet godt nok opp, altså at kroppen ikke er klar – enten fysisk eller psykisk. Ved vaginalsex kan det skyldes at det er trangt eller tørt. Tørr skjede er en vanlig årsak til smerter og kan komme av at du ikke er opphisset nok. Det kan i tillegg komme av en form for østrogenmangel. Bruk derfor god tid på å bli kåt og våt. Glidemiddel kan være et godt hjelpemiddel under sex som kan gjøre opplevelsen enda bedre. Også ved analsex er det viktig å varme musklene i rumpehullet godt opp, og ikke minst bruke en god mengde glidemiddel.

Det er flere sykdommer og tilstander nedentil som kan gi smerter ved sex. En av

de mest omtalte nå for tiden er endometriose, en sykdom som rammer hele ti prosent av kvinner. Endometriose gir betennelse, og under sex beskrives ofte smertene som støtsmerter, fordi betennelsen ligger innenfor vagina.

Infeksjoner i underlivet kan også føre til smerter under sex. Det er typisk seksuelt overførbare infeksjoner, urinveisinfeksjoner og sopp som gir slike smerter. Mange av disse kan behandles med antibiotika eller soppmidler, så ta en tur til legen for å få rett behandling. I tillegg kan det oppstå allergiske reaksjoner på for eksempel latex som finnes i mange kondomer.

Vaginisme og vulvodyni kan være andre årsaker til smerter under samleie. Vaginisme er ufrivillig sammentrekning av musklene rundt vagina som gjør at det blir trangere og smertefullt ved forsøk på penetrasjon. For å trene opp og utvide kan vi bruke en vaginadilator. Vulvodyni er kroniske smerter i vulva, og i likhet med vaginisme ses en ikke optimal funksjon av bekkenbunnsmuskulaturen. For begge tilstandene er en viktig del av behandlingen å unngå smertefull sex, da det kan være med å forsterke tilstanden og smertene.

Det er ikke bare vaginaen som kan være smertfull under sex, også penisen kan være årsaken til vondter. Det er derimot ikke like vanlig, og kalles penil dyspareuni. Smertene kan komme av for lite fuktighet ved samleie eller hvis man har for trang forhud.

Forhuden skal kunne trekkes tilbake forbi penishodet, men er den for trang kan det skape smertefull tøyning av forhuden under sex.

Det er med andre ord mange tilstander som gjør at du kan slite med smerter under sex, og vi har bare nevnt noen av dem. Sliter du med smerter kan det være lurt å snakke med en lege eller å ta en tur på helsestasjon. Seksuallivet er viktig for livskvaliteten, og uforklarlige smerter under sex må utredes på lik linje med andre smerter i kroppen. Og husk: Vi kan gjøre noe med de fleste av smertene!

Smask og dask, Magnus & Marie

20 STUDVEST MAGNUS & MARIE 10. MAI 2023
SEXSPALTEN
Marie Børmer Fast spaltist Magnus Hofbauer Fast spaltist Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.
Sex skal være digg, likevel er det flere grunner til at det kan være vondt for mange. Vi har samlet noen årsakene.
ILLUSTRASJON: Karsten Benjamin Ekhougen Larsen

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Vaffeldemokrati

Leder i Arbeidsutvalget (AU) ved Studentparlamentet ved UiB rørte i vaffelrøren til de besøkende på AUs «åpen dag» sist torsdag. Oppslutningen rundt studentvalget var – som i fjor – 13,5 prosent. Tallene er mer eller mindre de samme på HVL, UiO, NTNU – listen fortsetter. Skyllebøttene har blitt helt over ledelse, studentpolitikere og studenter. Med handlingsrommet elevrå.. unnskyld, studentpolitikerne har, er det få som kjenner feltet som er overrasket. Er dette studentdemokratiet? En halvklumpete røre, som ender i en vaffel ingen egentlig vil ta i?

21 EKSPONERT STUDVEST 10. MAI 2023
Truls Skram Lerø Fotoredaktør

WAYS TO HEAL

BIRGET; WAYS TO DEAL,

AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Akvariet i Bergen –

Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet er åpent 361 dager i året og her skjer det alltid noe.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook!

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

Tilbudsguiden

DANS

LYD- OG LYSUTLEIE

Studio Bergen

Bergenspremiere torsdag 25. mai | kl. 20.00

Forestillinger 25.—27. mai | 29. mai—3. juni

Samprodusert av Festspillene i Bergen, Den Norske Opera og Ballett, Nordic Next og BIT Teatergarasjen

Billetter carteblanche.no / fib.no

Vil du ha din mening på trykk i Studvest?

Typiske innlegg ligger på rundt 500 ord. I noen tilfeller kan lengre innlegg vurderes. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg.

Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakkaserende.

Send inn et debattinnlegg på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.

Lykke til med skrivingen!

AVIS

50 % studentrabatt på Morgenbladet

Bestill her: www.morgenbladet.no/student

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no

23 36 05 00

www.morgenbladet.no

BRILLER GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger

STUDENTBRILLER FRA kr. 1.890

Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

Alltid gode priser.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22

FESTIVAL

Bergen Lydutleie leier ut utstyr og tjenester innenfor lyd, lys, scene og video. Alt du trenger for et vellykket arrangement.

www.bergenlydutleie.no

Tlf 55909000

NATURTERAPEUT

FORENING

TANNLEGE

Velkommen til et hyggelig besøk hos oss. Vi tilbyr 20% studentrabatt på all behandling.

Tannklinikken i Dreggen Dreggsallmenningen 10- 12 5003 Bergen post@tannklinikken.nhn.no

Tlf: 55 31 72 10 www.tannklinikken -as.no

Bergen Tannklinikk

KULTUR

Bergen Filharmoniske Orkester

Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

Tlf. 55 21 62 65

www.harmonien.no

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester

Studentbillett kun kr 100

Husk gyldig studentbevis

LAGRING/FLYTTING

Rådhusgaten 4 Torgalmenningen post@bergentannklinikk.no

www.bergentannklinikk.no

Tlf 56123200

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling. Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

TILBUDSGUIDEN

GODE TILBUD TIL STUDENTER I BERGEN foto øystein haara design haltenbanken
Av Elle Sofe Sara & Joar Nango

1. Hva heter den tidligere Arbeiderpartiet-nestlederen, nå ordfører i Tana kommune, som skapte stor furore i partiet like før landsmøtet skulle sparkes i gang?

2. Tana kommune ligger for øvrig ved grensen til et annet land. Hvilket?

3. Til å være en kommune med knappe 3.000 innbyggere, har Tana oppfostret en hel haug med kjendiser. Hva heter for eksempel tanaværingen, rallycross-kjøreren og Frp-politikeren som blant (mye) annet presterte å uttale: «Jeg er omtrent like forberedt som ei jomfru som har slått opp telt i en militærleir»?

4. Den kvinnelige skiløperen vi skal fram til er født i Rana, oppvokst i Tana, sto øverst på pallen i Krasnaja Poljana, og tok OL-gull på stafett i 2010 (dog ikke i Astana eller Ljubljana, dessverre). Hun er gift med den kanadiske skiløperen Devon Kershaw, og la opp i 2015. I Sotsji-OL i 2014 tok hun bronsen bak Bjørgen og Johaug på tremila. Hvem?

5. Siden vi har utelukket Astana og Ljubljana, hvor ble egentlig vinter-OL i 2010 avholdt?

6. Norges største kommune i utstrekning er også Finnmarks sørligste. Hvilken kommune?

7. Hva heter regissøren som står bak den norske storfilmen «Kautokeino-opprøret» fra 2008? Han regisserte også «Veiviseren», hvis det hjelper.

STUDENTRADIOEN

8. Jeg lover at vi skal bort fra Finnmark nå. I hvilket land ligger elva Tana? Hehe. Det finnes nemlig to elver som heter Tana. Denne er den lengste elva i et folkerikt afrikansk land, som blant annet grenser til Somalia, Uganda og Tanzania. Elva renner ut i Indiahavet. Altså, hvilket land?

9. Ved hvilken enorm innsjø sies det at Nilen har sitt utspring?

10. Hvilket av de følgende landene renner Nilen ikke igjennom? Uganda, Sør-Sudan, Sudan, Eritrea eller Egypt?

11. Nilen ble representert i gresk mytologi gjennom guden Nilus. Men hvem spilte rollen som Nilus Langballe i filmene om Harry Potter? Han har fornavnet til en skuespiller med roller i «The Wolf of Wall Street» og «True Detective», og etternavnet til forfatteren bak Narnia-bøkene.

12. Like øst for Nilens utløp, i Suez-kanalen, ble det i mars 2021 stor ståhei. Da hadde nemlig et digert lasteskip satt seg fast, og blokkerte all trafikk gjennom kanalen i seks dager. Hva het skipet?

13. Karakterene Phileas Fogg og Jean Passepartout stopper innom Suez på sin reise. Hvilken berømt roman vil jeg fram til?

14. Og i hvilken romanserie, som kom ut over store deler av 1900-tallet, er kaptein Hastings og inspektør Japp gjentatte bikarakterer?

15. Finn fram historiebøkene fra VGS nå, folkens. I hvilket år sto slaget ved Hastings, hvor normanneren William overvant engelskmennene?

16. Den engelske kongen måtte beinfly for å i det hele tatt rekke slaget ved Hastings (som han altså tapte), etter å ha vunnet over en norsk konge i slaget ved Stamford Bridge tidligere samme år. Hvilken norsk konge?

17. Hva heter treneren til Premier League-klubben som spiller hjemmekamper på Stamford Bridge?

18. Hvor mange britiske statsministere (inkludert nåværende) har passert siden Labours siste til å holde posten, Gordon Brown, gikk av i 2010?

19. Det finnes fem tilfeller hvor to ulike amerikanske presidenter har delt samme etternavn. Du får ett poeng per etternavn!

20. Hva heter kona til Joe Biden, som altså er førstedame i USA?

SVAR:

VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB. Velkommen til resten av livet ditt! Om du ikke har hatt eksistensiell krise i det siste, er det på tide å øke krisenivået betraktelig denne uka.

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS

All good things must come to an end! Sad, but true. At least it sounds better in English – so you can embreace your international self while being sad!

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL

Det har vært bratt oppoverbakke i det siste, men husk hva Hannah Montana (spoiler alert: Miley Stewart) synger: «Ain’t about what’s waiting on the other side/It’s the climb». Bare å starte og klatre!

TYREN 21. APRIL – 21. MAI

Livet er som Tusenfryd: Det virker veldig fett, men når du står i det er det dyrt og ikke så fett. Prøv heller å berik hverdagen din med tusen fryder hver dag!

TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI Marcus og Martinus er glad for at du lever. Det bør du være også. La det stå til.

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI

www.srib.no • DAB & FM 107,8 mhz

1. Helga Pedersen.

2. Finland. 3. Martin Schanke. 4. Kristin Størmer Steira. 5. Vancouver, Canada. 6. Kautokeino. 7. Nils Gaup. 8. Kenya 9. Victoria-sjøen. 10. Eritrea. 11. Matthew Lewis. 12. Ever Given. 13. Jorden rundt på 80 dager. 14. Bøkene om Hercule Poirot. 15. 1066. 16. Harald III Hardråde. 17. Frank Lampard. 18. Fem (Cameron, May, Johnson, Truss, Sunak). 19. Adams, Harrison, Johnson, Roosevelt, Bush. 20. Jill Biden.

Du vet hva de sier, den som venter på noe godt, venter veldig lenge…

LØVEN 23. JULI – 23. AUG. SLAY!

JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP. Rigmor sier at latter er ett tegn på indre ubalanse. Ikke bli hjernevasket som Bud, le i vei! Den som ler sist, ler til slutt.

VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT. Hopp i havet! Den siste tiden har du vært plaget av både det ene og det andre, men løsningen finner du nok på havets bunn. Eventuelt på bunnen av flaska.

SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV. Den siste tiden har ikke næringsinnhold vært ditt hovedfokus. Men nå er det skjerpings! Husk: Drikk tran hver dag.

SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES. Du er lett å like, men kommer til å møte på utfordringer. Galileo Galilei angrer på at han oppdaget Venus, og planeten retter sitt sinne mot deg. Lykke til!

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN. Et semester nærmer seg slutten, og planetene vil gjerne benytte sjansen til å takke for et fint samarbeid. Stjernene gleder seg til fortsettelsen, men pass deg, de følger med…

23 STUDVEST
10. MAI 2023
MANDAG 00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Stemningsrapport 12:00 Røverradion 14:00 Premier Leauge og sånt 15:00 På(d) Moten 16:00 Radio Nova 17:00 Studcast 18:00 Crossfade TIRSDAG 00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 11:00 Spillmagasinet 13:00 Freddan før meddan 15:00 Krølla Laken 16:00 Respect the Queue 18:00 Misforstå meg rett 19:00 Verdensmusikkrommet ONSDAG 00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Stuck i Bergen 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Søsterselskapet 16:00 Radio Tamil 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd TORSDAG 00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 FOMO 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 14:00 Gleeklubben 16:00 Radio Nova 17:00 Livmødrene 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker) FREDAG 00:00 Nattsending 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Krenkelseskanalen 14:00 Bakrommet 15:00 Offside 16:00 Freddan før meddan 18:00 Respect the Queue 20:00 Klubb Karma
HOROSKOP
LØRDAG 00:00 Nattsending 08:00 Studcast (R) 19:00 Keep Kalmar (Nordljud) SØNDAG 00:00 Nattsending

APROPOS

Finst det liv etter studiet?

Betraktningar frå studietidas solnedgang

Før eg kleiv opp på Høyden og inn i akademia grubla eg mykje på det potensielle livet etter dauden. No tenkjer eg for det meste på om det finnes eit liv etter studiet.

Dei har det eigentleg lett no, dei som tuslar rundt på HF med tenkjetøflane på og kikkar ut på menneska og det dei føretek seg.

At dei ein dag skal ut i verda (og vêret) og vera menneske sjølv – nei, det er forståeleg nok lite hyggeleg å tenkje på.

For kva inneber livet etter studia? Skal livet då dreia seg om dei tinga me no gjer for å ha råd til å vere studentar? Skal deltidsjobben på Deli bli fulltid?

Eller er det starten på noko heilt nytt, eit paradis som me ikkje er i stand til å forstå før me er der? Slik uvisse om frelse og fortaping avlar uro i ein stakkar studentsjel.

Grublar ein for mykje på vaksenlivet kan det fort dukke opp spørsmål kring studentlivet òg. Kvifor er vi her? Kva er det eigentleg me held på med? Kan eg ta denne spisskompetansen på verdas snevraste interessefelt med meg i livet etterpå?

Og kva er det eigentleg som betyr noko? Målast studentlivet i klammatestar, kebabflekker og kanakkas-anekdotar eller i verv, vit og vitnemål?

Høyrest dette ut som rabbelet frå gamleheimen Siste Stasjon har det sin naturlege forklaring i at eg har blitt ein gamal student. Og eg kjenner på gikta at eg nærmar meg utstudert.

Ølen frå i går set djupare spor enn før, eg er mindre mottakeleg for intellektuelt fjas, og har begynt å interessere meg for skatteklassar og fuglekikking.

Eg har vener med trygge rammer og fast arbeid, og det virkar som dei har det heilt okei. Kanskje er det på tide at eg slår følge.

I så fall, eit siste råd til dei nye blanke:

Neste gang du står i dilemmaet og lurer på om du skal lese eller leve litt:

Hugs, du skal bli vaksen.

Kvarteret legges ned (R.I.P.)

Fem på Høyden om den triste beskjeden: –

Hæ? Hva er Kvarteret?

Som følge av de økonomiske utfordringene, må Kvarteret legge ned (R.I.P). Dustvest tok en runde på Leninhøyden for å høre hva studentene tenker om nedleggelsen.

– Hæ? Hva er Kvarteret? er NHH-student Amund Lande (25) sin første reaksjon. Han er på Studentsenteret, hvor venninnen og historiestudent Siv E. Riksen (24) følger hakk i hæl.

– Nå er jo russetiden godt i gang, så da har jeg ikke tid til å være på Kvarteret, sier Riksen – som innrømmer at hun er en ivrig «ruller», til tross for hun var russ for syv år siden.

Men historiestudenten sier at dersom hun skulle vurdert å henge med noen på sin egen alder, kunne hun kanskje vurdert Kvarteret.

– Jeg måtte i så fall sjekket vinlistene deres først.

På et rom ved siden av er studentene derimot mer entusiastiske. De vil ikke ha navnet sitt i avisen, men sier at vennegjengen går under navnet SuperParty (SP) i lokale kretser.

– Vi elsker å snakke om ting ingen bryr seg om, og det er jo Kvarteret perfekt for, sier vennegjengen. De tror likevel ikke at det blir et stort tap for dem at Kvarteret legges ned.

– Det er mange muligheter for billig øl der ute, så vi finner nok et godt alternativ, sier de og nevner blant annet Øygarden kommune som et sted det kan være hyggelig å pilse med venner.

Det bedrevitende beltedyret

Omforladels

Tønsbergs Blad skriver at nøtterøyrussen har en russeknute du kan få hvis du holder deg unna vold i russetiden og oppfordrer medruss til ikke-vold.

Studvest mener: BOOOOOOOOOOOORING!

OMFORLADELS

STUDVEST 10. MAI 2023 Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Berge n
24 BAKSNAKK
«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»
ILLUSTRASJON: Lukas Hauge Klemsdal
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.