Studvest nr. 5 2025 by Studvest

S TUDVEST

Når meninger får konsekvenser

Jeg har ingen planer om å reise til USA, så jeg kan tillate meg å skrive dette med fullt navn.

Se for deg en travel campus. Studenter haster mellom forelesninger, kafeer og lesesaler. Det summer av diskusjoner og ideer. Men i et hjørne av biblioteket sitter en journaliststudent, blikket festet på skjermen, ﬁngrene nølende over tastaturet. Navnet hennes står øverst på artikkelen hun har jobbet med i ﬂere uker. Likevel vet hun ikke om det kan bli stående. For få år siden ville dette vært en absurd frykt. Å signere sitt eget arbeid var en selvfølge – et uttrykk for stolthet. I dag er det en risiko.

I USA, landet som i generasjoner har kalt seg selv «the land of the free», vokser nå en ny og urovekkende frykt. Redaktøren for studentavisen The Stanford Daily, Greta Reich, har mottatt nærmere to dusin forespørsler om å erne sitater, bylines, bilder og meningsartikler – fra både nåværende og tidligere kilder og skribenter, og hun er ikke alene. Kilder trekker seg. De tør ikke lenger stå frem. I stedet for å være en trygg arena for debatt og meningsutveksling, har mange universiteter blitt til et minefelt.

Bak denne utviklingen ligger et stadig mer polarisert samfunn. Det handler ikke lenger om teoretiske farer. Ifølge undersøkelser gjort av Associated Press har nærmere 1 000 internasjonale journaliststudenter fått visumene sine inndratt etter innvandringsinnstramninger innført av Trump-administrasjonen.

Et eksempel: Rümeysa Öztürk, en student ved Tufts University fra Tyrkia, ble arrestert i mars etter å ha skrevet en kritisk kronikk om universitetets håndtering av propalestinske protester. Journalistikken – som burde være en frisone for kritisk tenkning – har blitt et sted der unge stemmer frykter å bli kneblet. Men hva betyr dette – også for oss?

Hilsen Tuva Solem.

Tenk deg en norsk utvekslingsstudent i et amerikansk seminarrom. Hun har spørsmål, men sensuren ligger ikke bare i ordene. Den ﬁnnes i blikkene, i pausene, i vissheten om at én feil ytring kan få konsekvenser. Selv om hun kunne skrevet en kommentar i studentavisen, lar hun det være. Navnet hennes kan kobles til meningen. Meningen kan kobles til trusler.

Flere norske studenter i USA kjenner på denne frykten. TV2 intervjuet i april en anonym norsk student som fortalte at han ikke turte å stille med navn og bilde – fordi det ville være som «å be om å bli deportert». Universitetene råder nå studenter til å være forsiktige med hva de skriver på sosiale medier, og til å bli værende i landet i feriene.

I tillegg møter mediene et annet dilemma: Når skribenter og kilder anonymiseres i stadig større grad, tvinges også redaksjoner til å fravike grunnleggende presseetiske prinsipper. En av de viktigste forutsetningene for troverdig journalistikk er åpenhet om hvem som sier hva, og hvem som har skrevet hva. Anonym journalistikk – uten byline og uten identiﬁserbare kilder bryter med Vær varsom-plakatens krav om åpenhet og etterrettelighet. Det skaper usikkerhet hos leserne. Hvis vi ikke vet hvem som snakker, hvordan kan vi stole på det som sies?

Dette handler ikke bare om journalistikk – men også om akademisk frihet. I mars demonstrerte over 100 personer på Muséplassen i Bergen mot det de kalte en krig mot vitenskap og forskning, ført av Trump-administrasjonen. «We’re standing up for science – because science is for everyone», lød parolene. Når forskere i USA trues eller sensureres, taper hele verden.

Sensur og press fra styresmaktene har også skjedd andre steder. I Ungarn ble det liberale Central European University tvunget til å ﬂytte til Wien etter politisk press. Ungarske myndigheter kalte universitetet «falskt». Utenfor landets grenser regnes det som et av Øst-Europas beste. Autoritære strømninger forsøker å strupe meningsmangfoldet – og lykkes ofte.

Også Forskerforbundet har advart mot at akademisk frihet står under press i deler av Europa. Som professor Jill Walker Rettberg sa på demonstrasjonen i Bergen: «Foreløpig har vi jo et godt demokrati her, men det trodde man også om USA inntil veldig nylig». USA var lenge symbolet på ytringsfrihet og frie institusjoner. Når landet som pleide å være «land of the free» nå setter munnkurv på studenter, forskere og journalister, er det et varsel – også til oss.

Derfor må vi vende blikket hjem. I Norge skriver Studvests unge journalister kritisk om politikk, samfunn og studentliv. De graver, undersøker og signerer med stolthet. Det er en frihet vi kanskje tar for gitt. Men den er ikke garantert. Hva om det ikke var slik? Hva om Studvests journalister måtte skrive anonymt, unngå bestemte temaer, eller frykte for konsekvensene av en kritisk sak? I det øyeblikket vi begynner å sensurere oss selv, mister vi noe fundamentalt.

Derfor må vi verne om den akademiske og redaksjonelle friheten. Ikke bare i USA, men også her hjemme. Forskerforbundets forslag om å grunnlovsfeste akademisk frihet er mer enn symbolpolitikk – det er en nødvendig forsikring om fri tanke og ytring. Norsk Redaktørforening ønsker det samme for redaksjonell uavhengighet. Begge deler handler om å beskytte det frie ordet – i akademia, i pressen og i samfunnet.

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

ANSVARLIG REDAKTØR

Tuva Solem ansvarligredaktor@studvest.no 978 22 298

NYHETSREDAKTØR

Ingrid Lund Hovden nyhetsredaktor@studvest.no 938 02 273

KULTURREDAKTØR

Maria Mjaavatn Haug kulturredaktor@studvest.no 413 83 143

FOTO OG LAYOUTREDAKTØR

Lukas Hauge Klemsdal fotoredaktor@studvest.no 911 09 824

DAGLIG LEDER / ANNONSER

Nadim Lahlahi dagligleder@studvest.no Telefon: 479 43 180

GRAFISK UTFORMING

Stella Sofie Dahle

Stine Knutsen Nikolaisen

Siri Angvik Mira Foust Sigve Tillier

ILLUSTRATØRER

Silje Fauskanger Ottesen

Preben Sævartveit Henningsen

Bianka Maria Szczypka Filip Bøe Ingunn Viken

NYHETSJOURNALISTER

Karina Hong Albertsen

Martin Larsen

Erik Hem Reidarsen

Ingrid Theminda Larsen

Iben Longva Sofie Skumsnes

Hannah Blom

Ida Skrunes

Daniel Aarvik

Minda Marie Godal

Malene Langeland Sulen

Andrea Victoria Horne

Edon Zeqa

Bendik Eliassen

Pernille Lie

KULTURJOURNALISTER

Emil Holmsen

Aurora Kallevåg

Maria Louise Falck Bjerk

Maria Heier

Alva Ims

Ane Flatebø

Giulia Veroux

Øyvind Myklatun

Sofie Vassnes

Lovise Espeland

Johan Odfjell

Håp Haugen Viken

Mari Sporkland Pettersson

Hild Una Stefansdatter

Ole Litlabø Eikenes

Pia Fjeldstad Mira Munthe Kaas

FOTOJOURNALISTER

Alva Christinsdatter Mitchell

Neri B. Shaw

Julie Elise Elefsen

Anders Røysset

Alexandra Lunstøeng

Daniel Andres Gutierrez Revelo

Anna Caroline Fladby

Petter Sjøli Paula Zwolenski

ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

20. mai kunne regjeringen melde om at rekordmange fullfører masteren på normert tid. Samtidig ble 50 prosent ﬂere tatt opp til toårige masterutdanninger i 2024, enn i 2015.

Det er også ﬂere norske studenter

som reiser på utveksling. 36 prosent ﬂere reiste på utveksling i 2024, sammenliknet med for ti år siden.

Tallene viser at ﬂest norske studenter reiser på utveksling til Australia.

Denne utviklingen er underlig i

undertegnedes øyne, som ikke forstår hvorfor disse studentene gjennomfører studiene på normert tid – hva skjedde med å bare nyte snorkling, kengeruer og en drink på Bondi Beach?

INNHOLD

Kommentarer

Nyhetssidene

Studielivet med barn

Fagfolket forklarer

140 000 dyrere med studielån

På sporet av Studvests fortid

På innsiden av Sjøkrigsskolen

Kultursidene

Muslimske studentar mellom sosiale forventingar og bønetider

Kultursommaren i Bergen

Studentkulturens variabler og konstanter

The Clumps – ubundet og uforstoppet

Anmeldelser

Baristaen redder eksamensperioden

Tankespinn: Hjelp, har jeg ADHD?

Anbefalinger

Eksponert

Moro for studentene: Quiz og horoskop

Baksidene

Å strekke strikken for langt

Pernille Lie

Nyhetsjournalist

lie@studvest.no

Eksamensperioden er i gang. Lesesalene fylles, stressnivået stiger, og kalenderen tettes. For mange studenter handler det ikke lenger om å komme seg gjennom eksamen – det handler om å være best på alle arenaer.

Det holder ikke lenger å ha en bachelorgrad; nå er det master som gjelder. Men utdanning alene er ikke nok. Vi skal også bygge en imponerende CV full av verv, deltidsjobber og frivillig arbeid. Karriererådgiver Heidi Hansen i Karrierehuset har uttalt til Aftenposten at «det holder ikke lenger bare å ha en god CV». Hun mener at CV, søknad og LinkedIn-proﬁl må henge sammen og fortelle en helhetlig historie om hvem du er og hva du kan bidra med. Dette skaper et konstant press på studenter. Vi må være mer enn bare ﬂinke – vi må være perfekte.

Denne utviklingen gjenspeiles også i arbeidslivet. I Frankrike har myndighetene implementert en lov som gir ansatte rett til å ignorere jobb-e-poster utenfor arbeidstid. Loven, som skal beskytte de ansattes rett til fritid, understreker et viktig prinsipp: Vi trenger tid borte fra jobb for å ha et sunt liv. Men for mange unge starter presset allerede under studiene. De bygger ikke bare CV-er – de bygger en identitet av prestasjon.

Forskning fra OsloMet viser at ansatte som ofte logger seg på arbeidet i fritiden – for eksempel ved å sjekke e-post eller bruke jobbrelaterte apper – i større grad opplever utbrenthet. De som var mest pålogget, rapporterte også oftere om konﬂikter mellom jobb og hjem. Når skillet mellom jobb og fritid forsvinner, mister vi også muligheten til å koble av.

LinkedIn deﬁnerer vår generasjon. Stadig ﬂere fra Generasjon Z strømmer til plattformen, og allerede på studiet oppfordres lærere til å dele meritter og

Studentlivet har blitt en konkurranse, der vi ikke bare kjemper om karakterer, men om CV-punkter, nettverk og en perfekt fasade – og strikken strekkes stadig lengre.

bygge nettverk. Kjente navn som Erna Solberg, Nikolai Tangen og andre maktpersoner bruker plattformen aktivt –det er ikke lenger bare for rekruttering, men for personlig merkevarebygging. En NRK-artikkel viser til og med at jobbsøkere med idrettserfaring på toppnivå har større sjanse for å bli ansatt i store selskaper og advokatﬁrmaer.

Men bak fasaden bærer mange studenter blå ringer under øynene og en dyp følelse av utilstrekkelighet. Søvnen forsvinner ikke bare i takt med økende stress – den blir en stadig sjeldnere luksus. Reseptregisteret viser en dramatisk dobling i bruken av sovemedisiner blant unge voksne mellom 20 og 24 år siden 2019. Søvnforsker Linn Nyjordet Evanger peker på stress og store livsendringer som hovedårsaker til denne utviklingen. Studietiden, som ideelt sett skulle være en tid for læring og personlig vekst, preges ofte av en ustrukturert hverdag og sene kvelder med skolearbeid, noe som forsterker problemene med å koble av. Tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i 2021 viser at nesten én av tre studenter sliter med søvnproblemer – et høyt og bekymringsfullt tall som understreker alvoret i situasjonen.

Samtidig viser SHoT at ﬂere enn noen gang sliter psykisk; over 30 prosent rapporterer om alvorlige psykiske plager. Det konstante jaget etter å prestere gjør noe med oss. Muligheter mister nyansen og blir til gråtoner. Forventningene er sterke, samtidig som frykten for å feile øker. Studentlivet trenger ikke å være en konkurranse, og presset kan ikke bli så stort at det går på bekostning av helsen.

Vi går rundt med en strikk rundt håndleddet – en som kan slå tilbake og tree oss hardt hvis vi drar den for langt. Strikken må ikke ryke. Men hvis alt skal være perfekt, hvor skal det da

være plass til å feile? Hvordan skal vi lære å håndtere feil i arbeidslivet når vi allerede i studietiden trenes til å skjule dem?

Kanskje er det på tide å ta et mer realistisk blikk på hva vi forventer av studenter – og av oss selv – både i studietiden og i arbeidslivet. Vi må bli ﬂinkere til å akseptere at det ikke alltid går på skinner, og at det å gjøre feil er en nødvendig del av læringsprosessen.

ILLUSTRASJON: Preben Sævartveit Henningsen

Er studentkulturens skjebne i feil hender?

Maria Mjaavatn Haug Kulturredaktor haug@studvest.no

Siden Det Akademiske Kvarter åpnet i 1995, har tanken om å slå sammen Kvarteret med studentorganisasjonene på huset, vært diskutert. Sist var i 2022, men arbeidet stanset fordi Kvarteret gikk på en stor økonomisk smell. Det ble bestemt at fusjon skulle diskuteres på ny denne våren.

Det Akademiske Kvarter eier og drifter lokalene hvor ﬂere uavhengige studentorganisasjoner, som kalles driftsorganisasjoner (DORGer), lager kulturelle arrangementer. Blant disse er Studentersamfunnet, Bergen Realistforening, Aktive Studenters Forening, Studentteateret Immaturus og Bergen Filmklubb. Har du hørt om alle disse? Neppe.

hemmelighet at Kvarteret ikke har status som det naturlige, kule samlingspunktet for studentene. Flere av DORGene forteller at de ikke vil assosieres med Kvarteret, til tross for at de gir dem tak over hodet og øl i

DORGene har en egen identitet de ønsker å bevare. Etter utallige timer med frivillig innsats i studentorganisasjonenes skyttergraver, utvikler det seg et slags krigens brorskap. De har mye å være stolte av. Men som en stolt løvemor som nekter å tro at hennes barn kan gjøre noe galt, er resultatet en bortskjemt drittunge som alltid vet best.

Det kan diskuteres om DORGene har entlig identitet å bevare i dag.

Svært få studenter vet hva DORGene egentlig driver med, spesielt blant nye studenter som skal integreres i studentkulturen. Det overrasker kanskje at foreninger som «Aktive Studenters Forening» eller «Realistforeningen» arrangerer konserter? Det er ikke bare Kvarteret som trenger en rebranding, men det virker som DORGene mangler selvinnsikt.

Nå kan du være med å avgjøre om Bergen skal ha et samlet studentkulturhus. Andre studiebyer har klart det, så hvorfor ikke Bergen? Svaret er stolthet, fordom og studenter som gir fullstendig faen.

I 2022 var alle DORGene med i fusjonsforhandlingene, denne gangen er det kun Studentersamfunnet og Kvarteret. En av DORGene vil avvente avgjørelsen, mens resten har svart blankt nei.

Representanter fra Kvarteret og Studentersamfunnet har utarbeidet et fusjonsforslag som skal behandles på ekstraordinære generalforsamlinger 31. mai og 1. juni.

Kvarteret sliter med å rekruttere frivillige og har økonomiske vansker. De trenger en fusjon for å overleve, likevel ﬁnnes det store interne uenigheter. Studentersamfunnet har sprengt kapasitet, og trenger omstrukturering og mer plass. Deres økonomiske situasjon er heller ikke ideell, til tross for at de ikke nevner dette som et argument for fusjon i forslaget.

Styret til Kvarteret er innstilt på store endringer, og å gi slipp på noe av egen identitet. Forslaget inneholder mulige navn på det nye studenthuset, som alle involverer å hete Studentersamfunnet. Det er klokt . Et velkjent navn fra andre,

mer vellykkede studentkulturhus er god markedsføring. La oss ellers droppe intern strid om pinnsvin eller pingviner og starte med blanke ark.

Det har større gjennomslagskraft å ta med seg de som i utgangspunktet er positive til fusjon i forhandlingene. Det er likevel viktig å gi de andre DORGene en sjanse til å tenke seg om. Til tross for interne utfordringer er det Kvarteret og Studentersamfunnet som har best kort på hånden. Studentersamfunnet er mangetallige og har best omdømme, mens Kvarteret har eiendommen, og dermed det ultimate esset i ermet. De viser manipulerende tendenser ved å true DORGene med utkastelse dersom de ikke vil fusjonere, når ingen vet hva det vil innebære. Spesielt Studentteateret Immaturus vil slite dersom de ikke får bruke Kvarteret, som vil være et stort tap for kulturbyen. DORGene har unike kulturtilbud og erfaringer som et vellykket studentkulturhus er avhengige av. Delvis fusjon er en god start, men for å lykkes må det fremover arbeides mot at resten av DORGene skal ønske å bli med. Det krever at de frem-

ILLUSTRASJON: Ingunn Viken

deles har spillerom.

Det er harde tider. Verken Kvarteret eller DORGene kan hvile på gamle tradisjoner som ikke appellerer til nye studenter. Det er mangelen på ønsket om endring som gjør at kulturtilbudet står i fare for å visne. Det er på tide at gamle pamper legger egoet til side og tenker på de som skal drive organisasjonene videre.

Fusjon vil styrke studentmiljøet i Bergen. Et sterkere fellesskap i en felles organisasjon kan sammen drifte det røde huset i Olav Kyrres gate og skape et levende, attraktivt kulturhus hvor studentene faktisk ønsker å være.

Medlemmer av Studentersamfunnet har mye å vinne på å stemme for fusjon på sin generalforsamling 31. mai. For studentenes og egen skyld håper jeg DORGenes medlemmer stemmer ja til fusjon på Kvarterets ekstraordinære generalforsamling 1. juni. DORGene burde belønnes og anerkjennes ved å få forhandle seg med senere. Alle studenter i Bergen som har betalt semesteravgift har stemmerett, og burde også engasjere seg nå.

Hvis det går til helvette, har du heldigvis ikke så lenge igjen i styreverv eller som student.

Å gi slipp på identitet og prinsipper svir, og det er skummelt å gå inn i noe ukjent. Likevel er det like fatalt å ikke utvikle seg. Snart er studietiden over, og vi må heller bekymre oss for tilbakebetaling av studielån og bleier. Da kan vi se tilbake på at vi var med på å styrke studentkulturen i Bergen. Det er det som burde være målet.

Studielivet med barn: Møt Jesper 27 år senere

Det er ikke alle studenter som må hente barna i barnehagen – det måtte likevel foreldrene til Jesper for nærmere tre tiår siden. Studvest har pratet med studentforeldre og fått et innblikk i hverdagen til dem som sjonglerer barn og eksamener.

Høsten 1998 intervjuet Studvest studentforeldrene Camilla Normann Justnes og Pål Edward Raw Aspeslåen om deres nye tilskudd Jesper på ett år. Utfordringene knyttet til å håndtere både studielivet og småbarnslivet samtidig er et evig aktuelt tema.

I den tid saken var skrevet var oppfatningen at det var så mange støtteordninger for foreldre at det nærmest lønte seg å få barn for studentene. Ifølge Camilla Justnes var ikke dette tilfellet den gang:

– De siste månedene har vi nesten ikke hatt råd til annet enn å sitte inne, fortalte hun.

Tilværelsen som forelder kan virke fremmed for de ﬂeste studenter som bruker mesteparten av tiden sin på lesesalen og på byens uteliv.

Hva skjedde med Jesper?

– Akkurat nå skriver jeg forordene mine på masteroppgaven som skal leveres i morgen.

Det sier den nå oppvokste Jesper Justnes over telefonen – 27 år etter at foreldrene hans ble intervjuet av Studvest om hvordan studentlivet med barn var.

Vi hørte med Jesper om hvordan det egentlig var å ha studentforeldre.

– Det har egentlig vært veldig kjekt på mange måter. Det jeg husker fra da jeg var barn setter jeg pris på i dag. Da jeg var yngre hadde jeg ikke noen særlig formening om at foreldrene mine var så veldig unge. Jeg tenkte at det var helt vanlig.

Justnes tenker tilbake på minnene fra barndommen:

– Jeg har mange minner fra da faren min jobbet i barnehage, at han alltid var veldig aktiv og var ute og gjorde ting. Det har sikkert mye med at han var så ung, fortsetter han.

Å ha unge foreldre kan være veldig positivt, ifølge Justnes.

– Jeg tenker på moren min – at hun er så kul og ikke så typisk gammel på et vis. Det er vel slikt jeg har lagt merke

til, når foreldrene til kjæresten min nærmer seg 70 år.

– Og da slår det meg at ja, de er ganske unge, forteller han.

Du må ha orden i sysakene – Jeg holder på å legge en baby, forteller Nora Loland Braa over telefonen. Braa forteller at man blir en svært rutinert student av å ha barn i studietiden.

– Det er en fordel å ha en åtte-til-tre hverdag. Så satser jeg aldri på å måtte jobbe på kvelden. Målet mitt er å få gjort unna alt jeg trenger. Du får fortsatt de sosiale fordelene av å være student, du kan lese med de andre på dagen, forteller hun.

Braa undres over sine medstudenters fascinasjon over at hun er mor, for henne er det helt naturlig.

– Folk blir veldig imponert når jeg sier at jeg er mamma. Jeg føler jo egentlig ikke det er så veldig imponerende, men

MARTIN LARSEN Nyhetsjournalist larsen@studvest.no

ALEXANDRA LUNSTØENG Fotograf lunstoeng@studvest.no

det er egentlig bare den reaksjonen jeg møter.

Livet som mor er ikke helt uten utfordringer. Et sykt barn kan snu opp ned på dagen – også på uønskede tidspunkt. – Til vanlig er det egentlig ikke noe problem, fordi jeg har et så fritt studie. Går jeg glipp av en forelesning så kan jeg få notater av noen andre. Det var en eksamensperiode hele familien hadde omgangssyke på innleveringsdagen og da tenkte jeg «vet du hva, nå får jeg bare være ferdig» og leverte det jeg hadde skrevet.

Det krever også god økonomisk sans å være studentforelder.

– Jeg opplever at det går veldig ﬁnt. Men nå har jeg aldri vært student uten barn, så jeg må forholde meg til det. Vi kan ikke bruke mye penger på tull, forteller hun.

Braa er positiv og kan anbefale å bli studentforelder.

– Hvis du er klar for å få barn og ten-

INGEN HASTVERK: Selv om Jesper Justnes var storfornøyd med sine unge foreldre vil han vente litt før han får barn selv. FOTO: Privat

TILBAKEBLIKK: I Studvest sin utgave 14. oktober 1998 møter vi foreldrene til Jesper på ett år. FOTO: Studvest (Arkiv)

STUDENTMOR: Nora Loland Braa er tobarnsmor og gledes over å være mamma. FOTO: Privat

BARNEHAGEPLASS: Isak Hystad ringte til et titalls barnehager, da paret søkte etter barnehageplass til datteren Johanna. FOTO: Privat

JEKTEVIKEN BARNEHAGE: Bergen huser svært mange studenter, men byens studentforeldre er en gruppe man sjelden hører fra.

ker at du må bli ferdig med studiet først, så tenker jeg at nei, det må du ikke. Det du ikke får igjen økonomisk, får du igjen i tiden du får med barnet.

Det er nok ikke for alle Soﬁe Hystad går barnehagelærerstudiet på Høgskulen på Vestlandet (HVL), men ulikt de ﬂeste andre studentene, er hun mor til datteren Johanna på samme tid. Hun deler ansvaret med mannen sin Isak Hystad, som også studerer på HVL. Hystad forteller at det er masse læring, men også utfordringer som kommer med livet som forelder:

– Jeg har lært mye om økonomi og det som har med barn å gjøre. Jeg har også lært at man må lete etter informasjon, du må grave litt og litt etter det du trenger. Noen steder er det kanskje ikke informasjon i det hele tatt.

Det er lett å tro at det sosiale livet påvirkes av å få barn, men Hystad har en annen opplevelse.

– Det sosiale livet har ikke blitt så påvirket, jeg har egentlig fått ﬂere venner. Samtidig har jeg også fått ﬂere relasjoner til folk som er i samme situasjon som oss.

Hystad forteller at hun ikke har opplevd fordommer på fest, tvert imot har hun mottatt forståelse.

– Min opplevelse er at folk egentlig er veldig støttende. Jeg opplevde ikke at jeg ble påvirket til å måtte drikke.

På spørsmål om foreldrelivet virkelig er mulig for alle studenter som ønsker det, svarer Hystad at svaret er komplekst:

– Jeg tror ikke det er for alle. Det er mange faktorer som spiller inn i forhold til barnehageplass, om du har familie rundt deg, er du alenemor og så videre. Jeg vil likevel si at hvis man har økonomien til det og lyst til det, så kan det anbefales. Har du ikke råd eller en bolig som passer for et barn å vokse opp i, ville jeg ventet. Jeg klarer ikke å gi et klart ja eller nei.

Tilbudet er der, men hvor er etterspørselen?

Utenfor Sammen sin barnehage i Jekteviken ved Juridisk fakultet blir vi møtt av et knippe barn fra barnehagen som klargjør seg for dagens utﬂukt. Her møter vi Sjur Selsvik, styreleder i Sammen, for å snakke om studentforeldrene i Bergen.

Sammen har en rekke tjenester spesielt rettet mot studenter med barn.

– Det er studentbarnehagene og familieleilighetene Sammen tilbyr. Vi har blant annet mer ﬂeksible åpningstider

og eksamensgaranti dersom foreldrene har eksamen, forteller han.

Selsvik legger til at det er mulig for foreldrene å låne barnehagenes lokaler for å feire bursdager.

– Det er ikke alltid det enkleste å få til i en hybel, forteller han humoristisk.

Siden 2011 har antall plasser i studentbarnehager falt fra 5056 til 3429 i 2023, ifølge delrapporten til Fødselstallsutvalget. Samtidig har andelen barn av studenter i studentbarnehagene falt fra omtrent 70 til 40 prosent.

Også Sammen har opplevd denne

– Det er vanligere å få barn senere i livet

nedgangen, forteller Selsvik:

– I dag er det mange av barna i barnehagene som ikke har studentforeldre. Det er også mange foreldre som har vært studenter, men som nå er i arbeid og fortsatt har sine barn i barnehagen. Utviklingen har også endret priorite-

ringene deres. Behovet for nye familieboliger i boligporteføljen har avtatt.

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt og er i dag 30,2 år, ifølge utvalgets delrapport. Utviklingen har skjedd samtidig som at studentforeldrene har fått bedre tjenester og ytterligere økonomiske ytelser.

Selsvik tror svaret på hvorfor færre studenter får barn er komplekst.

– Hvis jeg hadde svaret på det, så tror jeg statsministeren ville ringt og bedt om tips. Det er en veldig vanskelig problemstilling. Denne delrapporten har foreslått økte ytelser til studenter med barn, så jeg tror det kan være en økonomisk barriere. Samtidig er det mer vanlig i dag å få barn senere i livet.

Selsvik må tenke seg om en stund, før han svarer på om han kjenner noen studentforeldre.

– Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen studenter som har barn, men jeg kjenner noen relativt nyeksaminerte som har barn, forteller han avslutningsvis.

PRIORITET: Selsvik forteller at Sammen sine barnehager prioriterer studenter med barn og at de har oftere opptak.

EDON ZEQA

Journalist og Fotograf zeqa@studvest.no

Nyhetsspalten «Fagfolket forklarer» er en fast spalte der Studvest spør fagpersoner om temaer som kan engasjere og interessere.

2025 er et valgår. Det er stortingsvalg i et år med krig i Europa, økonomisk ustabilitet og Trump, noe som muligens gjør dette valget mer uforutsigbart enn tidligere valg.

Studvest har pratet med jussprofessor ved UiB, Johan Giertsen, som sammen med Lars Øy, er ansvarlig for nettsiden Poll of polls. Siden tilbyr antatte nasjonale valgresultat basert på lokale partimålinger. I tillegg er Giertsen medlem i Høyre.

– Hvor mye har studentenes stemme å si for dette valget?

– De har mye å si, fordi antallet studenter i Norge er kjempehøyt. Valgdeltakelsen blant studenter er også høyere, enn valgdeltakelsen til den aldersgruppen studentene tilhører.

Fagfolket forklarer: Stortingsvalget 2025

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Johan Giertsen forklarer de politiske tendensene før det kommende valget.

SILJE FAUSKANGER OTTESEN

Illustratør ottesen@studvest.no

– Fremskrittspartiet (FrP) er nå landets nest største parti, ifølge målinger. Når du først begynte å engasjere deg i politikk, hadde du sett for deg at de skulle bli så store?

– Det er veldig spennende. Av alle partiene, er FrP størst blant aldersgruppen 20 30 år. FrP er også vesentlig større blant menn under 30, enn for kvinner under 30.

– Partiet er også mer populære blant ikke-studenter, enn hos studenter. Studenter er i snitt mer på rød side, men også blant dem har FrP økt. Det skal også sies at partiet har økt betydelig blant alle velgergrupper siden 2021, så det er ikke et veldig spesielt fenomen at også de har økt blant studenter.

– Miljøet har alltid vært en fanesak for studenter, men også for ungdommen generelt. Likevel har Miljøpartiet De Grønne (MDG) oppslutning på kun 3,7 prosent. Hvorfor tror du det er slik idag?

– MDG sitt problem er at klimasaken ikke har den oppmerksomheten i oentligheten og i mediebildet som den hadde for ti år siden. Det rammer MDG i alle aldersgrupper. Skal partiet komme over sperregrensen, så er studenter gruppen der de må øke i popularitet. MDG ble også rammet av Stoltenberg-eekten (referanse til Stoltenbergs tilbakekomst som ﬁnansminister i Støre-regjeringen i 2025).

– Så du ville ha sagt at Stoltenberg stjal litt av MDGs velgere?

– Ja, men han stjeler jo fra alle.

– Hva tenker du om Arbeiderpartiets comeback – de lå såvidt på 17 prosent og nå er de landets mest populære parti?

– Mange begivenheter falt sammen for Ap. Senterpartiet gikk ut, Trump ska-

per usikkerhet, og deretter får de inn en minister som har ti års erfaring hos NATO og har vært statsminister i ni år. Velgerne har tillit til Stoltenbergs sikkerhetspolitiske og økonomiske vurderinger.

– Sosialistisk Venstreparti (SV) har alltid hatt sin tradisjonelle valgbase hos studenter, men i siste måling har de gått ned og ligger under FrP. Hvorfor tror du det har skjedd?

– Også SV rammes av Stoltenberg-effekten. Etter at Stoltenberg kom tilbake som ﬁnansminister, er det ﬂere SV-velgere enn sist valg som går over til Ap. Det har igjen å gjøre med Stoltenbergs kompetanse. Han danner tillit, og det er ikke overraskende, gitt hans bakgrunn.

– Sammenlignet med valget i 2021, hvordan tror du valget blir i år?

– Det blir mye jevnere. Sist gang vant rød-grønn side med god margin. Nå blir det mye jevnere, men det er ikke mulig å si hvem som vinner.

– Kan du spå valget 2025?

– Jeg spår ikke! Jeg kan bare si at det blir jevnt. Det er mye som er uforutsigbart, og mye som Norge ikke har kontroll på. Hva vil Trump ﬁnne på? Ukraina og Grønland – hva skjer der?

– Det som har skjedd i Norge er at velgerne er mye mer ﬂyktige. I gamle dager, ble man nærmest født inn i et parti, også stemte du det partiet til du lå i graven, men det er ikke sånn lenger. Det gjør at de ytre begivenhetene får mye mer betydning enn før.

Kan du spå valget 2025?

– Stortingsvalget 2025 (mai): Ap: 28,8 %, Frp: 20,3 %, Høyre: 18,9 %, SV: 6,8 %, Sp: 6,0 %. Ap leder klart, Frp passerer Høyre. Venstre, MDG, KrF og Rødt under sperregrensen (4 %).

Disse tallene gir et øyeblikksbilde av velgernes preferanser i mai 2025. Det er fortsatt ﬂere måneder igjen til valget, og mye kan endre seg. For oppdaterte tall og detaljerte analyser, kan du besøke NRKs meningsmålinger og Poll of polls. (Selv KI bruker Poll of polls.)

VI SPØR CHAT-GPT:

Har blitt 140 000 kroner dyrere å betale ned studielånet

Er du snart ferdigutdannet og skal begynne å betale ned studielånet?

Det kan bli betraktelig mye dyrere enn det var for fem år siden.

INGRID THEMINDA LARSEN

Nyhetsjournalist larsen@studvest.no

I 2024 mottok 432 000 studenter utdanningsstøtte, fullt stipend, eller både lån og stipend fra Lånekassen. I tillegg har omtrent 800 000 tidligere studenter lån hos Lånekassen.

Lånekassen sine renter er markedsregulert, og settes basert på gjennomsnittet til de fem beste tilbudene på boliglån på markedet, minus 0,15 prosent. I mai 2025 ligger lånekassen sin ﬂytende rente på 5,156 prosent. Dette er over 2,5 prosent høyere enn renten på samme tid for fem år siden.

Ifølge Studvest sine beregninger har det blitt nesten 140 000 kroner dyrere å betale ned et femårig studielån i 2025, enn det var i 2020.

Tre ting Lånekassen vil at du skal vite Hanne Bjertnes, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, forteller at ordningen med å regne ut renten for studielån gjennom satsene for boliglån, er politisk bestemt.

Bjertnes sier også at det er viktig for Lånekassen at kundene deres skal ha et bevisst forhold til sin egen gjeld.

På spørsmål om hva Lånekassen mener om rentehevingen på studielån de siste par årene, og påvirkningen dette kan ha på studenter og nyutdannede, har vi ikke fått svar.

Til studenter som snart skal begynne å betale ned studielånet sitt, har hun tre hovedbudskap:

• Rentene løper fra første dag etter at du ikke lenger mottar støtte. Rundt fem måneder etter det mottar du betalingsplan fra Lånekassen, som viser hvor mye gjeld du har og hvordan det skal betales tilbake. Du får første regning rundt sju måneder etter at du sist mottok støtte. Hvis du ønsker, kan du alltid betale tilbake ekstra på studielånet ditt også før vi sender første regning.

• Omgjøring for det siste studieåret og for grad skjer først året etter at du fullførte utdanningen din. Lånekassen justerer for renter som har påløpt i mellomtiden slik at du ikke betaler mer enn du skal.

• Det er viktig å betale regningene sine, det kan bli dyrt å ikke gjøre det. Kan du ikke betale, kan du søke om betalingsutsettelse – merk da at nedbetalingstiden blir lengre, og det blir lagt til renter for de månedene du utsetter betalingen. Man kan søke om betalingsutsettelse inntil 36 ganger, tilsvarende tre år. I tillegg til muligheten til å utsette betalingen, har Lånekassen ordninger for sletting av gjeld for ulike forhold.

NSO om økningen

På spørsmål om hva Norsk studentorganisasjon (NSO) mener om situasjonen, svarer leder av NSO, Kaja Ingdal Hovdenak at den er utfordrende:

– Vi vet at vi studenter og nyutdannede opplever økonomien som vanskelig. NSO sin viktigste sak er at alle skal ha like muligheter til høyere utdanning, og det må studiestøtten

sikre, både i størrelse og utforming, forteller hun i en mail til Studvest.

– Unge i dag må oppleve at vi kan komme oss inn i boligmarkedet innen rimelig tid etter endt studie. Når dette ikke er dagens realitet så frykter vi at ﬂere kan velge bort høyere utdanning på grunn av gjeldsvegring.

Hovdenak avslutter med å utfordre fagbevegelsen til å ta kampen for å bedre arbeidstakeres økonomi, inkludert redusert lånebyrde.

BEKYMRET: Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon frykter at færre velger høyere utdanning. FOTO: NSO/Skjalg Bøhmer Vold

DYRTID Lånekassen sine renter har gått kraftig opp de siste årene. FOTO Lånekassen

SLIK HAR STUDVEST REGNET UT KOSTNADEN PÅ STUDIELÅN:

En student som startet utdanningen sin høsten 2015, og avsluttet våren 2020, kan ha mottatt opptil 556 715 kroner i basisstøtte. Dersom studenten besto alle sine eksamener og grad(er), samt har hatt formue og inntekt under grensene, vil 40 prosent av lånet bli omgjort til stipend.

Dette betyr at studenten satt igjen med 334 029 kroner i lån.

I juli 2020 lå fastrente med bindingstid på ti år på 2,0 prosent*. Dersom studenten betaler ned hele lånet sitt i løpet av ti år, vil dette utgjøre en månedlig sum på 3 284 kroner, og en totalsum på 371 048 kroner.

En student som startet utdanningen sin høsten 2020, og avslutter våren 2025, kan ha mottatt opptil 668 360 kroner i basisstøtte. Dersom studenten har bestått alle sine eksamener og grad(er), samt har hatt formue og inntekt under grensene, vil 40 prosent av lånet bli omgjort til stipend.

Dette betyr at studenten sitter igjen med 401 016 kroner i lån.

Per i dag ligger fastrente med bindingstid på ti år på 4,7 prosent*. Dersom studenten betaler ned hele lånet sitt i løpet av 10 år, vil dette utgjøre en månedlig sum på 4 521 kroner, og en totalsum på 510 843 kroner.

Forskjellen på kostnaden av lånene er dermed 139 795 kroner. I det første lånet vil rentene ligge på 37 019 kroner av totalbeløpet, og i det andre blir rentene 109 827 kroner av totalbeløpet.

*Renter avrundet til nærmeste første desimal.

Tall for basisstøtte er hentet fra Lånekassen.

HVA ER RENTER?

Renter: Hvor mye det koster å låne penger. Norges Bank setter det som kalles styringsrenten, og ut fra denne bestemmer hver bank seg for hvordan de ønsker å regulere sine rentesatser.

Fast rente: Rentesatsen låses i enten 3, 5, eller 10 år, gjerne etter en mer gunstig sats enn den ﬂytende renten. Beløpet du betaler er stabilt fra måned til måned, og betalingene dine påvirkes dermed ikke av rentehevinger eller eventuelle rentenedganger.

Flytende rente: Renten justeres etter markedet, og beløpet du betaler kan derfor variere fra måned til måned.

Nominell rente: Rentesatsen, altså prosenten som renten ligger på.

Eektiv rente: Nominell rente pluss ekstra gebyrer knyttet til lånet. Eektiv rente blir altså den faktiske prisen på lånet.

Kilde: DNB

På sporet av Studvests fortid

Kva har redaksjonssjefen i NRK Vestland og kommunikasjons- og påverknadssjefen i Plan Noreg til felles? Jo, ei delt fortid som redaktørar i Studvest. Dei kan fortelle om Knausgård, ferske avisar og demokrati-optimisme.

MALENE LANGELAND SULEN

Nyhetsjournalist sulen@studvest.no

I anledning Studvests 80-års jubileum fortel dei tidlegare redaktørane nokre historier om deira tid, og kva som engasjerte studentane før TikTok og X.

Fekk jobb av ein tidlegare nabo

Anders Sætra byrja som nyheitsjournalist i Studvest i 2012, og vart raskt nyheitsredaktør året etter.

Engasjementet for journalistikk og formidling vart eit resultat av eit tilfeldig jobbtilbod frå ein nabo i Smaalenenes avis, som han i dag er takknemleg for.

– Eg hadde ikkje tenkt at eg skulle bli journalist før det, men det var eit miljø som passa meg veldig godt.

Med ein bachelorgrad i samanliknande politikk frå Universitetet i Bergen og mastergrad i politisk økonomi frå London School of Economics, glei Sætra sakte, men sikkert over i kommunikasjonsbransjen.

Erfaringa frå Studvest, samt Studentparlamentet, Raftostiftelsen og Bergens Tidende vart nyttig for vegen vidare. – I dag er eg leiar for kommunikasjon og påverknad i Plan Norge. Og bur på Korsvoll i Oslo, med to barn og kone.

Populistiske partiar og demokratioptimisme

På spørsmål om kva som engasjerte studentantene i 2013, påpeikar han at det er mykje av det same som i dag. – Samtidig fekk vi eit større inntog av einsakslister og populistiske listar i Studentparlamentet, som jobba for enkle løysingar som tacotirsdag og mindre bråk frå St.Pauls barneskule utanfor Ulrike Pils Hus.

IBEN LAUVLAND LONGVA

Nyhetsjournalist longva@studvest.no

Sætra skildrar også studietida i 2013 som eit av dei siste åra med demokrati-optimisme i verda, i motsetnad til den urolege verda vi ser no. I etterkant trur han at studentar er har vorte meir engasjerte, når dei får sjå kva som står på spel.

– Det var ein lang periode da ting vart betre og betre, men i etterkant har det skjedd meir dramatiske ting i verda.

På vegen vidare er det ikkje tvil om kor viktig tida i Bergen har vore for Sætra. – Eg fekk leiaransvar i ein alder av 22. Eg fekk utfordre meg sjølv og lærte meg å prøve ting eg synast vart skummelt. Det er noko eg har forsøkt å fortsette med heile tida etterpå.

Han er dermed ikkje i tvil om at det er mykje frå hans noverande karriere som kan sporast tilbake til tida i studentavisa.

– Etter det har den ballen berre rulla, kan du sei.

Rekkrutert av Knausgård

Linda Olin Reite starta i Studvest for 30 år sidan. I dag er ho redaksjonssjef for NRK Vestland

Reite starta i Studvest i 1995 som nyheitsjournalist, før ho vart ansvarleg redaktør i 1996.

– Eg var veldig nervøs på intervjuet mitt for å bli med i Studvest. Det var nemleg Karl Ove Knausgård som skulle rekruttere. Eg hadde ikkje ei veldig god kjensle etter intervjuet, men eg fekk heldigvis jobben.

Ho fortel vidare at Knausgård var ein streng styreleiar, men ei stjerne i studentmiljøet.

BBB BERGENS BESTE ANDERS SÆTRA

Bar: Kvarteret

Busstopp: Sandvikstorget

Begivenhet: 17 mai!

Bydel: Sandviken

Byell: Fløyen

Babe: Ingvard Wilhelmsen

BBB BERGENS BESTE LINDA OLIN REITE

Bar: Legal

Busstopp: Møhlenpris

Begivenhet: Tøm Tankene på Hulen

Bydel: Møhlenpris

Byell: Fløyen

Babe: Eirin Eikeord

2013: Dei trivdes godt på kontoret også for 12 år sida, til venstre i bilete er Anders Sætra.

Ikkje ta seg sjølv så høgtidleg

– Kva engasjerte studentane på 90-tallet?

– På mange måtar var det mykje av det same som studentar er opptekne av i dag. Nemleg karakterkrav for å kome inn på studie, stipend, lån og bustadskrise. Det var også veldig stort engasjement kring statsbudsjettet. Vi jobba mykje opp mot regjeringa og statsråd for å få tydelege svar. Det var også ﬂeire studentdemonstrasjonar på grunn av statsbudsjettet.

Reite fortel at det var kjekkast å skrive «Leiarar» som ansvarleg redaktør.

– Denne forma for skriving var veldig lærerikt. Det er viktig å lære å tørre å meine noko. Eg har blant anna skrive leiar om at eg meinte vi skulle bruke «Noreg» i staden for «Norge» når vi skriv om landet vårt, altså på nynorsk.

Vidare fortel Reite at det er viktig å lære seg å tole kritikk frå andre og eit tips ho sjølv har fått frå ein tidlegare redaktør er å ikkje ta seg sjølv så høgtideleg.

– Dette tipset har eg i grunn tatt med meg inn i jobben i Studvest og vidare i livet.

Vegen frå Studvest til NRK

– Etter Studvest jobba eg i ﬂeire lokalaviser før eg byrja i NRK. Ved å jobbe i

lokalavis får ein veldig brei erfaring og ofte stor tillit og mykje ansvar. I NRK har eg jobba med alt frå radio, nett og tv, til å no vere redaksjonssjef.

Reite fortel at det kan vere lurt å vere villig til å ﬂytte på seg og prøve nye plassar.

– Jobben eg hadde i Studvest har absolutt vore relevant for der eg har enda opp i dag. Ansvarleg redaktør i Studvest var mi første leiarstilling. Eg lærde mykje om skriving, men også om personbehandling og korleis ein skal løfte fram folk.

– Kva er ditt beste studentminne frå Bergen?

– Ein av dei beste minna eg har må vere dei seine kveldane på Studvest-kontoret på Studentsenteret. Då sat vi i redaksjonen til langt på natt, for å arbeide for å bli ferdig med avisa.

Ho avsluttar med å seie at det er lite som slår kjensla av å jobbe til seint på kveld, for å så komme på kontoret neste dag og sjå at avisa låg ferdig trykt og klar til å delast ut.

OVERSKRIFTAR: Eit knippe sakar skrivne i 1996.

TIDLEGARE SJEF: Noverande redaksjonssjef i NRK Vestland, Linda Olin Reite arbeida som redaktør i Studvest i 1996.

På innsiden av Sjøkrigsskolen

Forsvaret skal styrkes kraftig de neste årene etter regjeringens planer. Det betyr også at skoleplasser ved militære utdanninger må utvides. Økende søkertall ved Forsvarets utdanninger viser til at unge i dag ikke lar seg avskrekke av de urolige tidene vi opplever når de velger utdanning.

PERNILLE LIE

Nyhetsjournalist lie@studvest.no

ANNA CAROLINE FLADBY Fotograf ﬂadby@studvest.no

SJØKRIGSSKOLEN: Simen Granberg, Stephan Plessas og Veronika Klinkenberg studerer i Forsvaret.

PÅ VEGGEN: Kongen pryder veggene på Sjøkrigsskolen.

VALKYRIEN: Kadettforeningen ved Sjøkrigsskolen er viktig for det sosiale livet.

SPENNING: Selv i en usikker tid, har kadettene valgt å utdanne seg i Sjøforsvaret.

SJØLIVET: Kadettene kan fortelle om gode opplevelser og godt samhold.

En solfylt mai-dag møter Studvest kadettene Stephan Plessas (23), Simen Granberg (22) og Veronika Klinkenberg (23) på Sjøkrigsskolen i Bergen. Disse studentene velger å ta to av Forsvarets utdanninger som skal styrkes betydelig de kommende årene: logistikk og navigasjon.

– Hvorfor valgte dere å ta en utdanning i Forsvaret nå?

– For meg var det et naturlig valg, siden jeg allerede hadde jobbet i Forsvaret et par år. Jeg har tenkt på at det kunne vært kult å bli med i utenrikstjenesten. Etter å ha vært med litt i Forsvaret, innså jeg at det vi gjør i Marinen på mange måter er å reise rundt og representere Norge, sier Plessas. Kultur, samhold og et oppdrag større enn seg selv, er hovedgrunnene til at kadettene har valgt å ta en utdanning i Forsvaret. For Granberg og Klinkenberg var det sivilperioden etter førstegangstjenesten som overbeviste dem om at en utdanning i Forsvaret var riktig for dem.

– Jeg savnet tilhørigheten og ville jobbe med noe som er større enn meg selv, sier de enstemmig.

En urolig verden

I en tid med økende geopolitiske spenninger og krig i Europa, er det naturlig at kadettene gjør seg opp noen tanker om dagens situasjon. Kadettene forteller om økt reﬂeksjon rundt tematikken etter at de startet sin karriere i Forsvaret.

– Det er på en måte sunt å bli tvunget til å ta stilling til det, forteller Plessas.

– Krigen i Ukraina har gjort meg mer bevisst på mitt ansvar og rolle i Forsvaret. Man må ta noen runder med seg selv, sier Granberg.

Selv om det ﬁnnes ulike oppfatninger blant medstudentene, mener kadettene at holdningsgrunnlaget de er selektert på ligger til grunn for tiltro og samhold, selv i en anspent tid.

Kvalitet over kvantitet

– Reklameres det for å ta en utdanning i Forsvaret når man er i førstegangstjenesten?

– Ja, det har de siste årene vært en betydelig økning innad, samtidig som jeg tror det viktigste er å prate med folk som studerer her og andre ansatte i Forsvaret, sier Plessas.

– Vi kan nå bredt på sosiale medier, men det er ikke alle aspekter av hva det betyr å jobbe i Forsvaret kommer frem på slike plattformer. For å komme inn på Forsvarets utdanninger må man delta på opptak, hvor man blant annet må reﬂektere over betydningen av å jobbe i Forsvaret.

– Det er ﬁnt og ﬂott at det er Norges beste lederutdanning og alt som blir reklamert for, men det er jo til syvende og sist en profesjonsutdanning som i det ytterste handler om å ta liv og forvalte statens voldsmonopol, forteller Granberg.

– Folk må vite hva de takker ja til, fortsetter Plessas.

– Hva tenker dere om økende studieplasser?

– Vi må ruste opp, men det tar tid. Det er en kjempestyrke at det blir mer penger og folk, men vi må sikre kvalitet over kvantitet. Det er viktig at man stiller de samme kravene og at man har noen grunnlag man selekterer på. Vi skal ha ﬂinke folk, påpeker Granberg. Praksis, personlig utvikling og samhold trekkes frem som de viktigste elementene av studiehverdagen.

– Det er en solid og tradisjonsrik utdanning, påpeker Granberg.

Forsvaret i endring

Kvinner i Forsvarets utdanninger er ikke en like lang tradisjon, men er ikke noe Klinkenberg tenker mye på. Andelen kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten og tar utdanning i Forsvaret øker. I 2023 var 20 prosent av ansatte i Forsvaret kvinner. Samtidig var det en kvinneandel på 33,2 prosent, som fullførte førstegangstjenesten i 2023.

– Jeg skjønner godt at det tradisjonelt har vært flere menn i Forsvarets utdanninger. Det er veldig fint at synet på Forsvaret er i endring. Menn og kvinner er flinke på forskjellige felt, noe som også gjør at vi får et bredere synspunkt. Jeg er glad for at praksisen har endret seg, forteller Klinkenberg.

En strukturert hverdag Kadettene forteller om høy oppmøteplikt og en litt stivere hverdag.

– Savner dere den «normale» studiehverdagen og muligheten til å være frie studenter?

– Litt, men det er også mye fordeler som kommer med. Vi blir godt kjent med medstudenter og det stilles litt høyere krav til deg som student, men du får også god oppfølging. Det er fordeler og ulemper med det, men for meg passer det godt, starter Plessas.

– Det er ikke så ﬂeksibelt, det yrket vi skal ha senere, så jeg synes det er en god trening til arbeidslivet, forteller Klinkenberg.

– Det er mange muligheter i regi av skolen. Det er ikke slik at du ikke kan reise på studieturer. Vi har blant annet mulighet til å reise til Italia og konkurrere i krigens folkerett, fortsetter Plessas.

Valkyrien er sentral Kaddettforeningen ved Sjøkrigsskolen, Valkyrien, er et organ som skal ivareta kadettenes sosiale behov.

– Vi føler vi får det vi trenger og ber om fra skolen og Valkyrien, sier Klinkenberg.

– Det skaper vel et godt studiemiljø? – Veldig! Valkyrien er viktig for tradisjonene vi har på skolen og er en trygg havn du alltid kan komme til. Det mangler ikke på idrett og sosiale sammenkomster for kadet-

tene. I motsetning til mye annen studentidrett er opptaket basert på ferdigheter, ikke det sosiale.

– Det viktigste for oss er å vinne konkurranser mot de andre krigsskolene, derfor er idrettsferdigheter og prestasjoner viktigst for oss, skyter Granberg ut.

Kan glemme privatliv Blant studentene på Sjøkrigsskolen er det en kombinasjon av sivilog forsvarsbakgrunn. Sivile starter med en rekruttperiode før den felles oppstarten i september. Førsteåret bor kadettene sammen to og to, og Granberg forteller at rundt 80 prosent av kadettene bor på skolen. Resten bor sivilt og får boligstøtte.

– Det er lite privatliv, men man ﬁnner smutthull her og der, sier Klinkenberg lattermildt.

– Hva er det dere føler dere har lært mest av å være her?

– Man blir kjent med styrker og svakheter, forteller Klinkenberg. Kadettene forteller om en god, men direkte tilbakemeldingskultur. Ærlighet sparer mye tid og er kritisk for deres utvikling. En felles forventningsavklaring blant kadettene gjør dette mulig.

– Vi skal ikke gå rundt grøten eller skjule noe, og jeg skal heller ikke ta ansvar for hvordan den andre mottar tilbakemeldingen og føler seg, sier Plessas.

– Det er en vanskelig situasjon i verden og det er mye kjipt, så det er er ﬁnt at vi kan klare å legge det bak oss og ha det gøy også.

Lever i Lehmkuhl-boblen

– Hva er det beste minnet så langt i utdanningen?

– På førsteåret dro vi på to måneders seilas rundt Gran Canaria, Storbrittania og Shetlandsøyene. Vi sov i hengekøye og var tett på hverandre. I starten var det litt sånn «Shit, vi skal være ute i to måneder». Så var tiden gått og man var ikke klar til å vende hjem, forteller Klinkenberg.

– Man skrur av telefonen og lever i Lehmkuhl-boblen. Det skaper en «Oneship mentalitet». Det er ikke mulig å rømme fra uoppgjorte ting når man er på en båt, tilføyer Granberg.

– Mitt beste minne må være 17. mai! Da får førsteåret marsjere i toget og vi har kapproing i Vågen, før vi drar hjem til skolen og har grilling og fest her. Det var en veldig bra dag, forteller Plessas.

– Jeg tror mitt beste minne er en helt perfekt dag på skolen. Vi hadde skalldyraften på skolen, fagpolitisk foredrag og sosialt på kvelden i vår egen bar, Vallhall, avslutter Granberg.

Muslimske studentar mellom sosiale forventingar og bønetider

Kven er den typiske bergensstudenten? Kven veit. Likevel er det nokre som skil seg meir ut enn andre. Religiøse reglar og sosiale normer er ikkje alltid samstemde, og nokre må strekkje seg langt for å få kvardagen til å gå opp, ifølgje Nusrat Hossain (21).

ØYVIND MYKLATUN

Kulturjournalist

myklatun@studvest.no

NERI B. SHAW Fotograf shaw@studvest.no

– Eg kan ikkje vere så mykje med folka frå studiet mitt på fritida, når alt dei gjer er omringa av drikking. Eg er ven med dei, og eg les med dei, men dei har respekt for at eg ikkje kan delta på alt dei er med på, seie Hossain, som er muslim og informasjonsansvarlig for studentorganisasjonen Muslimske Studenter i Bergen (MSIB).

Ho kjende behov for ein annan sosial møteplass, med andre som deler denne opplevinga.

– Det norske samfunnet har fått litt meir forståing for mangfaldet vi har, som gjer det enklare å balansere mellom tru og studentliv. Likevel så er det ikkje slik at vi alltid kan gjere dei same tinga som andre studentar.

Midt i dette står MSIB, ein studentorganisasjon som sidan 2012 har arbeidd for å skape eit inkluderande fellesskap for blant anna muslimske studentar i byen. Gjennom sosiale samlingar, religiøse markeringar, hytteturar og idrettsaktivitetar har MSIB blitt ein sosial arena for dei som ønskjer å kombinere studentliv og religion.

– Det er mange studentar som fell utanfor studentmiljøet, når dei ikkje drikk alkohol. Vi opplever at ﬂeire arrangement, slik som fadderveka, ofte handlar mest om drikking, seier Hossain.

– Vi har prøvd i ﬂeire år å arrangere ei alternativ fadderveke, slik at vi kan vise at det er rom for alle i Bergen, seier Aysha Ahmed (19), som er økonomiansvarlig i MSIB.

Eit skjult fellesskap

Studvest blir invitert inn i moskeen på Drageellet, der vi får ein kort omvising av herreavdelinga. Moskeen er svært open og gjestfri, og vi er ikkje dei einaste som får ta turen innom. Skuleklassar og andre grupper kjem jamleg på besøk for å lære meir om islamsk tru og praksis.

Trass i denne openheita er moskeen godt skjult der den ligg. Frå utsida ser bygget ut som eit vanleg kulturhus. Det er først når ein kjem inn at ein blir møtt av teppelagt golv og vakre inskripsjonar på veggene.

– Muslimar er kanskje ikkje like synlege her i Bergen som vi er i Oslo. Eg føler dei har litt ﬂeire moglegheiter enn oss, som eg trur kjem av at det er litt meir ﬂeirkulturelt der, fortel Ahmed.

For få bønerom

Studentar ﬂest skal først og fremst studere. Det gjelder også Hossain og Ahmed. Likevel kan religion gjere at ein må prioritere tida litt annleis. Jentene fortel at for nokre muslimske studentar er bøn ein del av kvardagen, men på Høyden møter dei ei utfordring: Mangelen på bønnerom gjer det vanskeleg å få kvardagen til å gå opp.

– Ein utfordring eg har merka er å halde oss til bønetidene våre. Det er ikkje lett å følgje trua si når ein må rekke førelesningar og kome seg til bønnerommet for å be, fortel Ahmed.

DIGITALT: Bønnetidene vert viste på denne tavla i moskeen.

VEIVAL: Det er ikkje alltid lett å vere muslim og student.

Det er nemleg berre eitt rom på Universitetet i Bergen (UiB) som er tiltenkt bruk som bønerom. Det er eit relativt lite rom som ligg ved kantina i tredje etasje av studentsenteret. Rommet er eit livssynsrom.

– Det er jo positivt at det er opent for alle trussamfunn, men du forstår at det kan bli trongt når ein presser ﬁre religionar inn i det vesle rommet, poengterer Hossain.

Avstanden mellom auditorium og bønerom kan bli lang, avhengig av kva fakultet ein tilhøyrar. Det kan bli knapt med tid dersom ein berre har eitt kvarter pause mellom førelesningar.

– Eg har måtta springe for å nå bort til bønerommet og tilbake i pausen, som er ekstra utriveleg når det regner. Det er

heller ikkje alle som forstår kvar eg spring og kva eg skal, seier Hossain oppgitt. For ho blir dette ei praktisk utfordring i kvardagen, som gjer at dei ofte må ﬁnne alternative løysingar.

Fleire ønskjer også å vere åtskilde mellom kjønna når dei ber. Ei utfordring med å berre ha eitt bønerom er at ein ikkje alltid kan dele bønerommet. Dersom ein gut skal be, så må han vente til jentene i rommet er ferdige, før han kan gå inn.

– Vi kunne i det minste hatt eitt rom per bygg, seier Ahmed.

Ikkje kun muslimar

– Sjølv om vi heiter «Muslimske studenter» så er det ikkje slik at vi er lukka berre for muslimar, seier Ahmed

og fortel at dei er opne for alle som er interessert i organisasjonen.

For MSIB er det viktig å tilby noe sosialt med en låg terskel, der dei kan vise islamske verdiar.

– Folk kan ofte tenkje at Islam er veldig, på ein måte… radikalt. Men det er eigentleg det motsette. Vi er for alle, og dei sosiale arrangementa viser kor opne vi er, seier Hossain.

Ho fortel at det ikkje er uvanleg at folk blir overraska når MSIB ikkje er slik dei trudde.

Alkoholfrie samankomstar kan gagne studentar som opplevar drikkepress. MSIB tilbyr ein arena der ein kan delta i sosiale aktivitetar utan at alkohol står i fokus. Det var ein viktig faktor då jentene sjølve vart med i MSIB.

– Eg fekk først vite om gruppa allereie på vidaregåande, så eg såg lenge fram til å vere med på aktivitetane som MSIB tilbyr, seier Ahmed.

Hossain visste ikkje kva MSIB var før ho prøvde det ut.

– Etter eg var med på eit par arrangement så syntest eg det var så kjekt at eg blei eit medlem.

TRONGT: Hossain tykkjer det kan bli lite plass på bønerommet.

STOLTE: To medlem med ein misjon.

KULTURSOMMAREN I BERGEN

Bergens studentar forlèt snart skyttergravene for sommarferie i tørrare strøk aust for Hardangervidda. Kan ein klandre dei? For om vi skal vere realistiske, blir ikkje sommarvêret i Bergen noko å hamstre solkrem for. Dei fødde bergensarane og dei som ikkje klarte å skaffe sommarjobb andre stader har likevel ingenting å frykte. Her er ei oversikt over kva som skjer i kulturbergen og omegn når studentane ikkje dansar på bordet.

21. mai - 4. juni: FESTSPELA I BERGEN | SENTRUM

Ei tradisjonsrik kulturfest for alle.

22. mai: PLANTELOPPEMARKNAD | LYSTGÅRDEN

Har alle plantene visna etter ei heil eksamensperiode utan vatn og kjærleik? Her kan du skaffe deg nye stiklingar du kan kverke.

23. mai: NOSTALGI Y2K | HULEN

Rist deg laus til eurodance og boybands i skremmande låge jeans og blå glitteraugeskygge.

1. juni: BERGEN KERAMIKKFESTIVAL | BERGEN CAMPING

Prøv deg på å dreie eigne kafkoppar. Viss dei blir stygge kan du berre kjøpe nokre andre.

4. - 6. juni: EGGSTOCKFESTIVALEN | KVARTERET

Om fem år kan du skryte av at du oppdaga dei nye stjernene innan norsk musikk lenge før dei blei kjende. Du såg dei nemleg på Eggstockfestivalen i 2025.

11. - 14. juni: BERGENFEST | BERGENHUS FESTNING

Eit klassisk innslag i Bergenssomaren.

13. - 21. juni: BERGEN PRIDE | SENTRUM

Finst det ein betre grunn for å feire?

23. mai: STUDENTKVELD | BERGEN FLIPPERSPILLKLUBB

I ein kjellar på Nordnes nn du nokre av byens største nerder. Dei arrangerer innimellom ipperspillturnering for studentar. Du skal helst ikkje vere god for å delta.

23. - 31. mai: NATTJAZZ | USF VERFTET

Jazz er ikkje berre skatting og saksofon på ein mørk bar. På Nattjazz kan du utforske kva denne sjangeren eigentleg rommar.

25. mai: SYVFJELLSTUREN | BYFJELLA

Å toppe dei sju fjella står på bucketlista til alle Bergens studentar. Kvifor ikkje ta alle på ein gong og krysse det av lista?

14. juni: SOMMERNATTSLØPET | SENTRUM

For dei spesielt interesserte.

20. juni: NEIL YOUNG | BERGENHUS FESTNING

Ein legende spelar på Plenen. Truleg omgitt av fedrar på 50+ og unge vaksne < 30 med eit anstrengt forhold til eigen far.

22. - 29. juni: EKSTREMSPORTVEKO | VOSS

Ein kort togtur er ein liten pris å betale for å kjenne at ein lever.

2. juli: SOMMERLABORATORIET | BØRSKJELLAREN

Ein god latter forlenger sommaren. Bergen standup tek ikkje ferie og har show eire gonger i veka gjennom heile sommaren.

19. - 20. juli:

RALLARVEGEN MED DNT UNG | BERGEN TOGSTASJON

DNT arrangerer sykkeltur frå Finse til Flåm for unge under 26 med avgang frå Bergen.

24. - 26. juli: UTKANTFESTIVALEN | SKJERJEHAMN I GULEN

Ein knøttliten musikkfestival halvannan time frå Bergen. Du får både bygdesjarm og storbymusikk, med artistar som Ramón og Kakkmaddafakka.

30. juli - 2. august: BEYOND THE GATES | SENTRUM

Len deg inn i ein regntung bergenssomar på metalfestival.

Heile juli: «Det hun sa.» | KODE Få med deg den roste utstillinga av bergenskjære Lotte Konow Lund før den stenger 24. august.

AUGUST

2. august:

DRAGEFJELLET MINIFESTIVAL | DRAGEFJELLET

Ein idyllisk nabolagsfestival der studentar, eldre og barnefamiliar samlast i smale brosteinsgater.

6. - 8. august: NICK CAVE | GRIEGHALLEN

Endå ein legende kjem til Bergen i sommar, og det for heile tre kveldar på rad.

15. august: HALLAIEN | KOENGEN

Fadderveka blir feira med stor konsert. Er du ikkje førsteårsstudent eller fadder kan dette vere ei god veke å stikke til fjells.

16. august: KAIZERS ORCHESTRA | KOENGEN

Det blir sagt at dei som ventar på noko godt, ventar ikkje forgjeves.

22. - 23. august: FEELINGS | BERGENHUS FESTNING

Det kan verke som Feelingsfestivalen har kome for å bli. Har du kontroll på din rosa cowboyhatt?

29. august: GABRIELLE | KOENGEN

Denne raudhåra bergensaren kan ingenting om Neil Young, men er framleis noko av det kjæraste vi har.

Studentkulturens variabler og konstanter

I gryta som vi alle bor i, har studentene fått lov til å runge over byen. Nygårdshøyden gir studentene et overblikk over byen, og her får tankene løpe fritt. Vi tråkker i den samme stien som så mange andre har gått før oss, likevel føles det ikke som veien er lagt. Her er vi alle under utvikling.

AURORA KALLEVÅG

Kulturjournalist kallevåg@studvest.no

I kjelleren på Humanistisk fakultet er dørene åpnet til fortiden. Vi vandrer blant arkivene og får bla gjennom Bergens historie sammen med lederen for Universitetets Biblioteket sine spesialsamlinger, Bjørn Arvid Bagge. Selv beskriver han seg som et gammelt møbel her på Universitetet i Bergen (UiB).

Som et gammelt møbel har man kanskje en observerende funksjon, og vi stiller det åpne spørsmålet: Hva er kultur?

– Kort sagt betegner kultur all menneskelig aktivitet som er i samfunnet, til forskjell fra natur.

– Studentkulturen da, hva kjennetegner den?

– Det er mange former for studentkultur hvis du begynner å grave i dette, så det kommer tilbake til at man gjør ting sammen. Det er i hvert fall sånn jeg tenker på det.

En tidskapsel på Høyden Bagge mimrer og reﬂekterer rundt studenten og kulturen som omgir dem. Det viser seg at drømmen om sentrale boliger alltid har vært aktuell.

– Det viktigste i min tid var å være nær byen. Det er det vel sikkert ennå. Kronstad er jo også egentlig sentralt, bare 25 minutter til Nygårdshøyden og 25 minutter hjem igjen. Akkurat den trimmen du trenger. Men hvis jeg hadde drukket seks-sju-åtte halvlitere, så hadde man kanskje savnet å bo mer sentralt.

ALEXANDRA LUNSTØENG

Fotograf lunstøeng@studvest.no

Det ﬁnnes noen studenter som har vunnet i utleiemarkedets lotto og kapret seg en plass på den sentrale høyden vi alle søker til. Her ﬁnnes det et hus som har blitt brukt som et studentkollektiv siden 80-tallet. Kollektivet fungerer som en tidskapel fra tidligere beboere, og interiøret er en salig blanding av humor og kaos.

I en stue med panoramautsikt utover Bergen henger det hjemmelagde girlandere, og på veggen et malt portrett av Trude Drevland. Tonette Hunsbedt, som studerer Film- og TV-produksjon ved UiB, har åpnet dørene inn til kollektivet som omtaler seg selv som familien Hest.

– Visste du hva du kom til da du ﬂyttet inn her?

– Nei, jeg vil egentlig ikke si det. Jeg overtok rommet til en bekjent, men jeg hadde ikke vært her før. Innsalget hennes var at det er billig og sentralt, og et kollektiv fra 80-tallet, så det er jo veldig kult. – Jeg ﬂyttet inn i januar. Det var iskaldt, men det er kanskje prisen å betale for å bo sentralt.

Sentrale boliger med store mangler og lange boligkøer ser ut til å være en tematikk som er like aktuell nå som da. I august 1996 var Studvest sitt hovedoppslag at det var rekordmange studenter som sto uten bolig i Bergen.

Tilbake i arkivet forteller Bagge om litt andre forhold enn dagens standarder.

– En god del bodde i kollektiv, en god del bodde i studentbolig på Fantoft.

PÅMINNER: Glem ei at vi alle er i samme båt, det er iallfall greit med litt kjøleskapsmotivasjon for å minne seg selv på det.

Boligsituasjonen er sånn sett ikke så veldig annerledes. Det er standarden som er den store forskjellen. Jeg skal ikke si det var normen, men jeg husker jeg hadde venner som heller valgte å bo i en råtten leilighet på nedre Nygård med utedo, men med kort vei til «Garage», enn å bo i en torommer i Åsane med dusj og toalett.

«Garage» holdt til i et sagnomsust barlokale, som de ﬂeste av oss i dag kjenner bedre som høstens mest populære uteplass: «Hjørnet».

Husfester

Familien Hest har både dusj, toalett og et tørkeloft. Her henger det et laken langs en vegg, og noen gamle madrasser er omgjort til en slags kinosofa.

– Det jeg liker veldig godt er at vi er veldig mange forskjellige folk som bor sammen. Det er ikke en vennegjeng som har ﬂytta inn. Vi er alle plukka fra forskjellige ting. Det føler jeg er veldig studentete. Alle er litt forskjellige, men kan komme sammen og ha det hyggelig, som når vi arrangerer kinokveld.

Foruten en hjemmelagd kinosal er tørkeloftet utstilt med et traﬁkkskilt og et maleri av en djevel. Ukonvensjonelle interiørvalg er gjennomgående i hele huset.

– Hvem er det som velger hvilke dekorasjoner som henges opp?

– Interiøret er ikke særlig gjennomtenkt. Jeg føler at ting bare blir tatt opp litt av seg selv. Det meste er etter husfester.

– Arrangeres det ofte husfester?

– Det pleier å være en temafest i semesteret. Da kommer det som regel en del folk. Det er en som har bodd her i ti år, og det har iallfall vært sånn siden han ﬂyttet inn. Sist var temaet de syv dødssynder, så nå står vi i helvete.

Under bakken på Humanistisk fakultet smiler Bagge når han beskriver den levende studentkulturen i gatene på Nygårdshøyden.

– Studentkulturen i seg selv utvikler seg blant studenter ved et universitet eller en høyskole, og rommer masse. Slik som sosiale ting og måten å feste på.

– En endring fra før til nå er byens raushet i forhold til fredagsstøyen. Det er jo alltid minst fire-fem private diskotek på Møhlenpris. Det er jo halloi. Jeg elsker det, det er puls. Det hadde ikke gått før, da hadde politiet vært der med en gang.

Selv om studentene har fått rausere naboer, er det kanskje også en ukultur i fremvekst. Høsten 2024 var forsiden av avisen prydet av saken om innføring av vektere på studentenes vannhull, Legal. Tidligere i år plukket også Bergens Tidene opp en apropos fra Studvest om en uønsket økning av antall studenter som oppholder seg i Nygårdsgaten. Med alkohol som hemmer frontallappen som fortsatt er i utvikling, kan man havne i situasjoner hvor dårlige valg blir tatt. Når det kommer til studentkultur og hva som preger den, understreker

Bagge at dette er formative år for oss alle. – Jeg tenker festlighetene også kanskje er en del av studentenes rolle, selv om det viktigste er at de skal tilegne seg kunnskap for å bli en del av samfunnet på en eller annen måte.

Flere jenter og eksamensangst

– En stor forskjell fra da og nå er heldagsstudentene. I dag virker studentene mye mer målrettede. De ﬂeste har jobb og verv ved siden av, og mange går hele løp. Vi shoppet fag og rotet vel mer rundt i studieløpet.

Blant målrettede studenter og mangel på surrete valg trekker også Bagge frem likestilling som en endring i studentkulturen.

– For 40 år siden var det studier hvor det var ekstremt mye gutter og lite jenter. Embetsstudiene er jo nå dominert av de ﬂinke jentene, mens før var det mye mer mannsdominert. Så her er det noe som har snudd.

– Hvilke likheter ﬁnner man i dag?

– I min tid var konstantene eksamensangst, det var musikk og øl. Kae og enorme mengder sigaretter i kantinen, med uendelige diskusjoner. Litt om faget, men også ekstremt mye om politikk eller samfunn som du egentlig ikke hadde peiling på i det hele tatt. Foruten sigaretter tror jeg mye er likt i dag.

Politiske vesener

– Vi lever i en veldig politisk verden i dag også, hvordan har studentengasjementet endret seg?

– Tidligere var folk politisk engasjerte med enormt sterke fronter. Det som var morsomst av alt, var at det gjerne var krig mellom ulike fraksjoner på samme side òg. Spesielt slutten av 60- og 70-åra. Det var studentstreiker og småmillitant engasjement.

Bagge forteller engasjert om våren i 1969. Studentene forlangte å ha med

KOSTYMER: Kunsthåndverksskolen i Bergen hadde i 1982 den store kakefesten som tema.

HUSFEST: På tørkeloftet hos familien Hest, hvor rester fra siste temafest fremdeles henger oppe.

HISTORISK: Mellom gamle og nye tekster og minner med Bjørn Arvid Bagge. FOTO: Petter Sjøli FRA ARKIVET: Forsiden av Studvest 1996.

FAMILIE: Beboere i kollektivet, Tonette Hunsbedt og Simon Morales, leter gjennom gamle postkort.

politiske paroler på 17.mai. Da Studentersamfunnet ble nektet dette utleverte de ikke en av feiringens viktigste faner, den såkalte Wergelandsfanen til 17. mai-komiteen.

– I ﬁre år så satt de på den, som førte til rettssak på rettssak, før fanen endelig ble gitt tilbake igjen til 17. mai-komiteen.

– Hvorfor?

– Fordi de mente at 17. mai-toget var noe kapitalistisk dritt.

Sextips på kjøkkenet

På vei ned fra tørkeloftet passerer vi både solkremreklamer og musikkplakater. I en retro sofa møter vi familien Hest sitt lengstboende medlem, Simon Morales, som i år har ti-årsjubileum.

– Har du et favorittobjekt i huset?

– Kanskje bladene i taket, faktisk? Det var vel det jeg la merke til først da jeg var her på visning.

– Har de hengt her i ti år?

– Ja, om ikke lenger.

– Vet du hva det eldste objektet er?

– Kanskje et av kortene på kjøkkenet, sier han spørende mens han ser på de andre beboerne.

Moralis ser mot Hunsbedt som nikker anerkjennende. På denne veggen ﬁnner man både politiske ikoner og klassiske feriemotiver. Sammen plukker de ned og leser bakpå kortene med gulnede kanter.

– Irriterende at ingen har skrevet dato, ler Hunsbedt.

På kollektivets kjøleskap henger det også et falmet gammelt avisutklipp fra Studvest.

Hunsbedt lener seg og leser på det.

– Dette må ha blitt hengt opp igjen, for noen i kollektivet ernet det før forrige husfest, fordi hun synes det var så ﬂaut.

– Kanskje det er min favoritting nå som noen har lyst til å ta den vekk, sier Moralis.

De er enige om at det er gøy med sjokkfaktoren når gjester oppdager et avisutklipp om sexstillinger på kjøleskapsdøra.

I studentkollektivet på Høyden er bladgirlander, Trude Drevland og vennskap konstanter.

Vi spør en siste gang om Bagge kan oppsummere studentbergen sine konstanter.

– Eksamensangst, studentfester, forelskelser og Hulen. Det er det som alltid har vært der tror jeg.

KAPITALISTISK DRITT: Studentene i 1969 brukte 17. mai-toget til å fremme sitt budskap.

DA: Ettersom regnet er standardtilstanden i Bergen er det ekstra nt å bo nært fakultetene. FOTO: arkiv

NÅ: Det er luksus å bo nært fakultet når det er nt vær. Da er det kort vei å løpe hjem om man savnet jakken likevel.

Te Clumpsubundet og uforstoppet

The Clumps forteller om reisen fra Sandnes til Bergen og fra kjeller til profesjonelt studio, men eventyret har så vidt begynt for de unge karene.

JOHAN ODFJELL

Nyhetsjournalist odell@studvest.no

Vi møter vokalist og gitarist Orri Backman Birgisson (21) fra The Clumps på en benk langs Høyden. Under en enkel samtale mens vi venter på trommis Simen Berge Kyllingstad (21), kommer Birgisson med en advarsel:

– Ikke tro at Simen er fra Sandnes, han er fra Bryne.

Følger etter damene Bandmedlemmene ser lurt på hverandre når de blir spurt om de har noen nye prosjekter på gang. De forteller at de nylig har vært i studio med produsent Eirik Marinius Sandvik, hvor de har jobbet med en ny musikk. De synes det er kjekt med profesjonell hjelp, men kommer alltid til å huske hvor de kommer fra.

– Vi er vant til å ta opp låtene i kjelleren eller den knøttlille leiigheten min. Det er digg å bare liksom kunne se «the magic happen». Vi bare sitter i sofaen og spiser youghurt mens vi ber om mer

bass, sier Birgisson med et glis

Tre av ﬁre bandmedlemmer er fra Sandnes, selv om det er viktig å poengtere at Kyllingstad er fra Bryne, som ligger 22 minutter fra Sandnes. Nå bor de i Bergen, hvor Birgisson studerer for å bli gitarlærer og Kyllingstad studerer arkeologi.

– Jeg tror jeg valgte arkeologi på grunn av drømmen om å bli Indiana Jones, sier Kyllingstad.

Studiene var ikke den eneste grunnen til at valget falt på Bergen.

– Vi endte jo egentlig bare opp med å følge etter damene våre, sier Kyllingstad.

– Men jeg digget også musikkmiljøet i Bergen, slenger Birgisson på.

Musikkmiljøet i byen har tatt guttene godt, med hyggelige samtaler backstage, meldinger fra musikere eller en øl med Slomosa. Birgisson er godt fornøyd med det.

ANDERS RØYSSET Fotograf røysset@studvest.no

Rocker oppover

Det unge bergensbaserte bandet fra Rogaland rocker i vei mot toppen av byens kulturscener i rekordfart. Fra å vinne Eggstockfestivalen og å spille på Høydenfestivalen i or sommer skal de nå spille på Bergenfest i juni. De forteller om det kommende oppdraget med spenning og kanskje litt skuelse over å ikke være startnummeret på festivalen. Likevel ser de frem til å rocke.

– Vi spiller ganske sent, det blir nok rundt klokken to, sier Birgisson. Bergenfest blir et stort steg i riktig retning, og prestasjonsnervene har begynt å melde sin ankomst. Guttene har egne ritualer for å best forberede seg før konsert. De gjør vanlige ting som å varme opp hendene for å spille trommer og stemmen for å synge. For trommisen Kyllingstad hjelper noe som ﬂere trolig kan relatere til.

– Jeg driter, det får i gang systemet. «Stress shitten», sier Kyllingstad alvorlig.

Drømmer videre

The Clumps er et etterlengtet innslag på musikkscenen i Bergen. Inspirert av rockelegender som Thom Yorke og Dave Grohl, fortsetter de med eksperimentell rock. Selv om om de ikke vil binde seg til en sjanger, har de en drøm om å spille på Glastonbury, en anerkjent festival for eksperimentell og alternativ kunst. Før det skal de fortsette å jobbe på, og slipper ny singel allerede i begynnelsen av juni. Den har fått navnet «Wothless», som er det kulturtilbydere i Bergen må føle seg som for tiden. The Clumps etterlater seg noen råd til andre som ønsker å drive med musikk, i disse tøe kulturtider:

– Det er bare å begynne egentlig. Ha det gøy, sier Kyllingstad.

– Ikke tenk at det skal være for perfekt, men bare få det ut og få folk til å vite at du ﬁns, avslutter Birgisson.

FOR KUL: Guttene i The Clumps rocker på scenen og i lærjakker og langt hår.

En litt virkelighets ern antologi

Det er lite som røper at denne antologien er skrevet i 2025.

ANE FLATEBØ Kulturjournalist

ﬂatebo@studvest.no

Det er en ydmyk Studvest-journalist og litteraturstudent som setter seg ned for å lese gjennom og anmelde årets antologi fra Skrivekunstakademiet, som består av 12 bidrag fra de 12 elevene på årsstudiet i skapende skriving. De er tross alt fremtidens forfatterhåp, som kanskje er en like stor motivasjon som det er en byrde.

Antologien fungerer som et vindu inn til studentene på Skrivekunstakademiet. Det er førsteinntrykkene tekstene gir, som jeg har forsøkt å vurdere. Etter å ha lest tekstene, alt fra dikt til romanutdrag på norsk og dansk, to og tre ganger, kan jeg meddele at tekstene som tra meg, har ﬂere av følgende komponenter: språklig ﬂyt, originalitet, evne til å holde på nysgjerrigheten og ga meg lyst til å lese det jeg leste, om igjen.

V for virkelighetsernt Årets antologi heter «Alt dette lyset vi vakner til». Tittelen gir umiddelbart positive assosiasjoner.

Etter å ha lest gjennom antologien, spør jeg meg selv: Lever jeg i samme virkelighet som disse studentene? Det føles ikke ut som om vi har våknet til mye lys det siste året. Krig i Ukraina, humanitær krise i Gaza, ensomme studenter, demokratiske verdier som trues, og er det noen som husker klimakrisen?

Tittelen ville gitt mer mening om den var ironisk ment, men tekstene gir meg ikke inntrykk av at den er det.

Akademileder Sivert Nesbø spør i forordet: «Hva har de sett? Hva har de lest? Hva tenker de litteraturen skal være?». Antologien er en boble fra Nordnes, på godt og vondt. Jeg heier på at unge skrivespirer har et akademi hvor de kan fokusere på én ting: Å skrive. Det språkmessige nivået er gjennomgående høyt, og tekstene er godt satt sammen. Det er likevel påfallende at ingen av tekstene i særlig grad gjenspeiler hvordan unge føler seg i møte med dagens verdenssituasjon, eller temaer som ensomhet. Har studentene sett dagsrevyen eller lest nyhetene? Jeg håper det, men det virker ikke som om de tenker at litteraturen spil-

ler noen rolle i verdensbildet. Majoriteten av tekstene har lite innholdsmessig dybde, ser mer innover enn utover og kjærlighet er et hyppig tema. Det er forståelig at man som ung forfatter tar utgangspunkt i eget liv, og at et bredere, mer dyptgående perspektiv kommer med tiden. På den andre siden skulle jeg ønske at ﬂere forsøkte å strekke seg ut mot leseren, i stedet for å bli værende i egen boble. Jeg bør føle at de skriver til leseren, ikke til seg selv.

D for drømmer, L for lettvint

Dessverre faller ﬂere av prosatekstene innholdsmessig igjennom. Handlingene er litt for tynne og motivene litt for enkle. Mens jeg leser, føler jeg at tekstene går på tomgang. De mangler kjøtt på beina, og jeg spør meg selv hva de egentlig vil fortelle meg.

Det gjelder for eksempel Ditte Hedevan sin prosatekst «Citroner». Hvorfor leser jeg en beretning om et vennepar på ferietur på Sicilia, som avsluttes med at vinbonden de bor hos tilbyr dem å røyke en joint med ham? Hedevan skriver med et ﬂott språk, men jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke vet hva den egentlig handler om.

Lisa Nordhaug sin «Metro» fanger meg aldri helt inn. Rammefortellingen er grei, men plottet er kjedelig. Som hos Hedevan, er formen og språket fint. I begynnelsen er det mange korte setninger uten komma, som oppleves litt anstrengende, men gjenspeiler protagonistens stressa situasjon fint. Handlingen males raskt opp, og vekslingen mellom nåtid og fortid fungerer godt. Det er flere fine skildringer, som «Han snakket søvnig inn i håret hennes, luktet tett dyne.» og «Han strøk to fingre over ryggen hennes, et mykt skispor i huden.».

Sandra Martine Eskeland sin «En hengebjørk og henne» synes jeg derimot har en bedre innholdsmessig dybde. Slutten på teksten er dessuten nydelig, og har noe av det jeg savner hos ﬂere, nemlig at ikke alt i livet handler om en selv.

Det samme gjelder Jógvan Helge Gardar og hans to korttekster. Handlingen i «Toget var i rute» beveger seg

forvirrende raskt frem, men jeg tolker det som et bevisst valg av Gardar, og helhetsresultatet er godt. «Emmanuel» er et godt eksempel på at budskap kan være tydelig, også i lettbeinte tekster. Bortsett fra at jeg får assosiasjoner til fortellermåten i «Reprise» av Joachim Trier, synes jeg den er original, og «Emmanuel» står igen som en personlig favoritt. Mikkel Grimstad sin tekst «Vårskrik» er også ﬁn, og tekstens ene avsnitt får meg til å smile og savne følelsen av å være barn. Guttenes tekster har heller ikke voldsomt dybde, men ser i større grad utover egne følelser. Det er forfriskende.

O for originalitet

Noen benytter muligheten til å prøve noe nytt, utforske språkets grenser og være mer kreativ med innholdet.

Det gjør Rigmor Bøgeluund-Jensen i «Sigrid og sneglen». Jeg er usikker på hva sneglen symboliserer, men Bøgeluund-Jensen gjør et godt forsøk på å vri og vende på virkeligheten. Det er gøy å lese.

Synne Grimsæth er den som tøyer språkets grenser mest. Hun balanserer det godt, fordi språket skaper en helhet og fungerer som en bærebjelke, og ikke kun som et enkeltstående virkemiddel.

Mira Hussain lar seg inspirere av skapelsesberetningen i kortteksten «Gud forlater festen». Den handler ikke om at verden skapes, men om forelskelse. Fallhøyden er stor når man prøver noe nytt, og helhetsresultatet er litt haltende. I likhet med mange av de andre tekstene, blir Hussains bidrag hakket for drømmende og urealistisk. Hussain har også valgt å ikke bruke stor bokstav etter punktum. Det stjeler mye av fokuset fra tekstens helhet, fordi jeg spør meg selv hvorfor hun har gjort det. Det kan tolkes i det uendelige, men jeg er usikker på om det var intensjonen. Likevel skal hun ha kudos for en kreativ idé.

L for

lyrikk

Ole Kristian H. Flåten er en av ﬁre som har skrevet dikt. Av diktsamlingen hans på åtte dikt i varierende lengde forstår

jeg noen, andre mindre. Dette gjelder alle av antologiens dikt. Jeg tror jeg forstår noe, så faller jeg litt ut, før de som regel klarer å hente meg inn igjen, enten i form av gjenkjennelige skildringer eller metaforer, som starten på siste strofe av nr. VII hos H. Flåten

Dikterne har i større grad enn prosaen forsøkt å gå inn på sårbare sider ved livet, som for eksempel Peter Schmidt Hagerup sine dikt, men mye blir litt vagt.

T for terningkast seks

Det er enkelt å være kritisk, og jeg har lite til overs for dem som leser en bok eller ser en ﬁlm, for så å si «den var bra», uten videre forklaring. Når det er sagt, så heier jeg på alle årets skrivekunststudenter. De har fylt tomme ark med ord og setninger, som gir meg bilder i hodet. Det er magisk. Det språklige nivået er gjennomgående høyt, og sånn sett vil jeg gi karakter A til alle. Men, så godt som de ordlegger seg kunne ﬂere utfordret seg selv innholdsmessig og sett mer utover, enn innover.

FORFATTERSPIRER: Skrivekunstakademiets studenter har bidratt til ny antologi. Det de kommer med er virkelighetsfjernt for vår anmelder..

SOFIE VASSNES

Kulturjournalist

vassnes@studvest.no

Lyden av sommer?

Studvests anmelder har hørt igjennom noen nye plater, akkurat i tide for ferie og kurasjon av spillelisten «sommer 2025».

ALBUMOMSLAG: Jagjaguwar

Bon Iver - SABLE, fABLE

Bon Iver, best kjent for sine melankolske, akustiske «høst»-sanger, fortsetter sin påbegynte moderniseringsprosess med dette albumet. Det er fremdeles den samme myke og sårbare vokalen, bare at her eksperimenteres det også med litt teknologiske lyder, og til og med litt robotaktig stemmeforvrenger. På sitt verste (låten «Walk Home») føles det litt som når en 50-åring prøver å vitse på en måte som appellerer til ungdommen nå til dags. Man savner det akustiske og organiske, på samme måte som man savner gode, gamle pappavitser. Dette albumet er kanskje mer oppmuntrende og ikke like sippete, men nettopp derfor kan det tidvis gi opplevelsen av å være i en håpefull, men corny Netﬂix-original montage.

Karakter: C

ALBUMOMSLAG: Smalltown Supersound/Su Tissue

Jenny Hval - Iris Silver Mist

Det er vanskelig å si om det å høre på dette albumet vil lindre eksamensstresset eller gi en eksistensiell krise. På den ene siden er det beroligende, som å sitte på et svaberg og høre bølgene plaske. På en annen side er det storartet og reflekterende med en slik «verdens ende»-stemning man finner i musikk som spilles i slutten av en film. Låtene er atmosfæriske, drømmende og har sømløse overganger mellom hverandre. Det kan minne om Susanne Sundfør, med synth som også gir litt assosiasjoner til Vilde Tuv. Personlig favoritt, og helt tilfeldigvis også den mest dansbare av låtene, er «The Artist is Absent».

Karakter: A

ALBUMOMSLAG: UB Records

UNDERGRUNN - Memoarer

Man kommer ikke foruten en obligatorisk nevnelse av UNDERGRUNNs nyeste album, Memoarer. Låtene er kanskje hakket mer samfunnsbevisste, dype og ærlige - med andre ord mer alvorlig enn tidligere. Det er på en måte litt mer modent enn tidligere utgivelser, men i samme stund kanskje litt mindre hitverdig og litt mer selvhøytidelig. Det er variasjon i både stil, stemning og kvalitet på låtene, men med konsekvent gjenkjennbare referanser er det kult, tidsaktuelt og originalt som alltid. Låten «Ok» er kanskje den som minner mest om de gamle UG-favorittene.

Karakter: B

ALBUMOMSLAG: Independent

Men I Trust - Equus Caballus Men I Trust sitt nye album byr på mer av det gode gamle. Hvis man er fan av bandet fra før av, vil nok dette albumet også falle i smak, fordi det er veldig klassisk Men I Trust. Albumet består for det meste av nye, men noen restaurerte gamle låter. De nye låtene er like myke, svevende og rolige som de tidligere. Det at albumet står så i stil med tidligere musikk fra bandet, gjør imidlertid at det kan risikere å være forglemmelig. Favorittlåten i albumet, og den som kanskje skiller seg mest ut stemningsmessig, blir «The Better Half». Karakter: B

Ka2 - FULL FYR

Bergensduoen sin nye LP er sommerlig, lystig og sprudlende, som en god slurk av årets første utepils. Disse låtene passer perfekt til det strålende ﬁnværet Bergen har blitt velsignet med i det siste. Særlig låten «Et glass til» vil nok oppsummere studenttilværelsen for bargatens faste besøkende. Ka2 byr på nøyaktig den gnisten av positivitet som trengs for å ledsage oss ut av eksamensperiodens kalde mørke. De er ikke redde for å være ærlige om vanskelige tanker og følelser, men letter samtidig på stemningen med energi og dansbarhet.

Karakter: B

Damiano DavidFUNNY little FEARS

«Rock’n’roll never dies!» ropte han en gang ut over et Eurovision-publikum. Kanskje ble rocken alt for levende for Måneskins vokalist – såpass levende at han så seg nødt til å gå over til sjelløs og generisk listepop. Naturligvis er skuffelsen uunngåelig når David verken har tatt med seg kulheten, tøeten eller sexyheten fra Eurovision-opptredenen med seg inn i solokarrieren. I en tid med mye bra pop føles dette albumet som et steg tilbake – som om det ble laget i 2016, men først ble utgitt nå. Ved alle aspekter er det ubemerkelsesverdig og klisjé. En av låtene heter bokstavelig talt «Solitude (No One Understands Me)». Karakter: D

ALBUMOMSLAG: Tjommi Records

FOTO: Sony Music

Adam redder eksamensperioden

Adam lager landets beste studentkae i kantinen på HF-biblioteket.

Adam Szalai (37) er barista på Sammen Mat og Drikke sin kafé Biblioteket kaebar. Nylig vant han tittelen som årets barista under Studentmatkonferansen 2025. Szalai vant også i 2022, men i år tok han tilbake tittelen. Studvest tar en prat om livet som barista på en av Høydens mest populære kaebarer og smaker på hans berømte latte.

Szalai har bedt Studvest om å møte ham når lunsjrushet er over. Han forteller at nøkkelen til å takle rushet er å ha gode kolleger.

– Vi har jobbet sammen i ﬁre år, og maskinen går som smurt.

Vi får ta en titt der få andre studenter har vært før, nemlig bak kaebaren, Szalai lager i stand en latte.

Kontinental smak

Szalai forteller at Studentmatkonferansen bedømmer baristaer etter en hel del kriterier.

– Du bedømmes både på kunnskap om kae og mer teknisk kaemaking, tekstur, kreativitet, temperatur og lattekunst. I tillegg må man klare å identiﬁsere forskjellige typer kae i forhold til hvor de er fra.

Szalai klarte å identiﬁsere alle de forskjellige typene kae. Han forteller at kae fra Brasil er veldig balansert og har litt sødme, som er den typen som serveres på HF-biblioteket.

– Kae som kommer fra Kenya eller

Etiopia er mer syrlig og har sitrustoner. Guatemala har også fruktige toner. Det er hovedsakelig jorden som gjør at smaken blir deretter, pluss måten man bearbeider den på. Det er veldig tydelig forskjell fra område til område.

Hvit sjokolade-vanilje-islatte

En bit av konkurransen er også å basere en kae på egen oppskrift. Szalais oppskrift imponerte dommerne, og den kan du kjøpe på HF-biblioteket.

– Det er en hvit sjokolade og vaniljeislatte. Det er litt rart siden jeg selv drikker lite melk. Jeg drikker vanligvis cortado og vanlig kae.

Baristaen har også noe han ikke liker å lage.

– Americano, bare vann og espresso er litt basic.

Szalai forteller litt vemodig at det er svart ﬁlterkae det går mest av, men at studentene og de ansatte heldigvis elsker sine sporadiske melkebaserte kaer også. Det går mye i cappuccino og latter, dermed kan Szalai briljere med både lattekunst- og teknikk.

Etter mange år som barista er det én ting studentene som handler hos ham kan gjøre annerledes.

– Bare det å si hei. I stedet for å si; «En kae!» Høelighet rett og slett.

Selvlært mester

Szalai har jobbet som barista i 13 år, men startet som bartender. Så ﬁkk han barn.

– Jeg kunne ikke lenger jobbe på nattestid og har alltid vært veldig glad i å lage kae.

Karriereendringen endte dermed i det beslektede yrket.

– Det er stor forskjell på å jobbe mye med folk som drikker mye øl og folk som drikker mye kae. Det er en positiv endring. Det er veldig gøy å tree de som kommer inn her, både studenter, ansatte og turister som har gått seg bort.

Szalai forteller at du må være litt glad i både mennesker og kaffe for å bli barista.

– Jeg har ikke tatt noe kurs, og jeg tror ikke du må det selv om det ﬁnnes. Jeg jobbet litt i restaurant og så har jeg en interesse som gjorde at jeg har lest og sett mye på YouTube om kae.

Szalai er selvlært og forteller at hvis du kan grunnteknikkene og begynner å jobbe med det, og samtidig får litt rom til å leke deg faller det meste på plass etterhvert.

Verdens dyreste og ekleste

Szalai ser frem til konferansen World of Coee i Genève senere i år, med både kaeutstyr og bønner fra hele verden. Dette får oss inn på verdens dyreste kae, Kopi Luwak, som koster rundt 1000 kr kiloet og krever tilgang på kattedyret asiatisk palmesivett.

HÅP HAUGEN VIKEN

Kulturjournalist viken@studvest.no

ALEXANDRA LUNSTØENG Fotograf lunstoeng@studvest.no

– Det er en katt som spiser bønnene og bæsjer dem ut igjen, før kaffen blir samlet og brent. Det er likevel en liten drøm om å smake en dag. Verdens dyreste kae blir nok aldri å ﬁnne på menyen til kaebaren på HF-bibliotekt. Det kan likevel være verdt å prøve Szalais kaelatte når man trenger en belønning etter en lang dag med studier. Den som Studvests utsendte ﬁkk smake var i alle fall ti av ti.

NATURLIG: Adam Szalai er selvlært barista og har et talent for kaffe

Mira Munthe-Kaas Fast spaltist kaas@studvest.no

Er du en av dem som synes det er vanskelig å møte opp i tide? En av dem som løper nedover fortauet for n-te gang, med sekken halvåpen og svetten rennende nedover pannen? Du synes kanskje det er krevende å følge med på hva folk sier? Du ser leppene deres bevege seg, mens de gestikulerer som om innholdet er svært viktig. Du har selvfølgelig lært deg å «følge med», så du nikker og smiler og later som at hvert ord fordøyes grundig, men i virkeligheten er du et helt annet sted. Har du en kokende hjerne, en dirrende kropp og et rastløst blikk? Har du vanskeligheter for å forstå hvordan andre mennesker bare får ting gjort?

Uavhengig av hvor mye du strever, planlegger og forsøker, går det ikke. Om du kjenner deg igjen, kjære leser, har du kanskje ADHD, men det er langt ifra sikkert.

Verden blir mer og mer kaotisk, og det blir dessverre hodene våre også. Det er ikke et godt tegn at «brainrot» var årets ord i 2024. Oppmerksomheten vår har blitt like skjør som et vissent blad i vinden. Det sies at det er umulig å ha ﬂere tanker i hodet samtidig, likevel er det akkurat sånn det føles.

Kontinuerlige plingelyder fra telefonen, dundrende musikk fra hodetelefonene og apokalyptiske nyheter døgnet rundt. Kappløp med tiden og tankesjonglering kan anses som ekstremsporter. Det er ikke rart at ﬂere og ﬂere kjenner seg igjen i ADHD-diagnosen. Men husk at å kjenne seg igjen i en diagnose ikke betyr at man har den.

Så hva er egentlig denne ADHDdiagnosen alle snakker om? Kort forklart innebærer ADHD konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Årsaken til ADHD er ikke fullt kjent, men kan ha noe å gjøre med lavere nivå av dopamin i hjernen og arv og miljøpåvirkninger. Noen forskere mener at ADHD-trekk kan ha vært gunstig for våre forfedre. Argumentasjonen for dette er at dersom trekkene ikke hadde vært fordelaktig i visse tilfeller, hadde evolusjonen selektert dem vekk.

Hjelp, har jeg ADHD?

Stadig ﬂere får ADHD-diagnosen. Kan ADHD være grunnen til at du ikke mestrer hverdagen?

I dag ser vi at en forholdsvis høy andel av befolkningen likevel har diagnosen.

Vanskene assosiert med ADHD kan bringe med seg ﬂere tilleggsvansker. For eksempel kan skole og jobb bli krevende. Da er det ikke uvanlig å føle seg dum og utilstrekkelig, selv om dette ikke er tilfellet. Det er ikke uvanlig for dem med ADHD å streve med selvfølelsen og tro på egen mestring. Dette kan påføre en sårbarhet for utvikling av andre psykiske plager og lidelser. Det er en høy forekomst av depresjon og angst hos denne gruppen.

Til dere som er overbevist om at dere har ADHD. For at diagnosen kan settes, må symptomene være sterke nok til at det går betydelig utover hverdagen. Det er forskjell mellom ADHD-«tendenser» og diagnose. Det hjelper ikke at TikTok sier at du har det, det skal foregå en utredning. En diagnose kan gi deg rettigheter, hjelp og en forklaring på hvorfor du strever slik du gjør. Likevel ﬁnnes det et dilemma. For noen vil ADHD-diagnosen oppleves som en lettelse, for andre som et begrensende stempel i pannen. Noen ganger er ikke ADHD diagnosen svaret, andre ganger er den til stor hjelp. Konsentrasjonsvansker kommer ikke nødvendigvis av ADHD. Det ﬁnnes et hav av andre mulige årsaker.

I dag ser vi at diagnostisering av ADHD hos barn og unge skyter til værs. Ifølge FHI har økningen vært spesielt høy etter korona. Dette gjelder for begge kjønn, men spesielt hos jenter og kvinner mellom 12 24 år. Hva skjer? Skyldes det at vi rett og slett har mer kunnskap om diagnosen, eller foregår det en overdiagnostisering og sykeliggjøring? Kan vi skylde på korona, foreldre eller kanskje vårt skyhøye nivå av daglig skjermbruk? Hva med det trange skolesystemet, koeinen vi drukner i eller nattens søvnløse timer? Kanskje

økningen av ADHD-diagnostisering har oppstått som en naturlig konsekvens av samfunnet vi beﬁnner oss i? Ingen vet helt sikkert. Som mye i psykologien, er det nok ganske sammensatt.

Det er viktig for hver enkelts psyke at samfunnet ikke ender opp et sted der alt som ikke er innenfor «normalen» blir «sykt». Menneskers tankestil og hjerner er ulike, og vi har ulike styrker og svakheter. Noen er distré, andre er energiske og noen er begge deler på samme tid. Det er viktig at vi omfavner disse mangfoldighetene. Samtidig som vi må hjelpe dem som strever, bør vi også dyrke variasjonene våre. Variasjon er naturen og biologiens største rikdom. Det må vi huske, uavhengig av diagnose eller ei.

Så ADHD, eller ikke ADHD? En ting er i hvert fall sikkert: Verden har for øyeblikket noen påfallende ADHD-symptomer. Det er vel ikke så rart om vi føler alt dette kaoset også inni oss selv.

Tankespinn

Mira Munthe-Kaas er psykologistudent og vil lære bort det hun kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse.

Send spørsmål, ris eller ros til: kaas@studvest.no.

ILLUSTRASJON: Ingunn Viken

Pampens anbefalinger

Etter fem år som student i Bergen har man lært litt av hvert. Ja, noe om organisk kjemi og Newtons lover, men mest om overlevelse, kjærlighet og kulturell kapital. Dette er kulturredaktørens anbefalinger til et godt studentliv i Bergen.

MARIA MJAAVATN HAUG

Kulturredaktør kulturredaktor@studvest.no

BOK: Min Kamp 5 av Karl Ove Knausgård

Historien om Karl Ove som ﬂytter til Bergen for å begynne på Skrivekunstakademiet på 90-tallet er den eneste boken (i tillegg til pensum) du må lese i studietiden i Bergen. Som mange andre unge voksne møter han sine indre demoner for første gang mellom fargerike byhus og brosteinsgater. Den er vond, nostalgisk og samtidig romantiserer den livet i Bergen. I tillegg kan den gi høy status blant HF-guttene.

SPORT: Bordtennis

Du burde investere i ditt indre barn ved å kjøpe bordtennisrekkerter og benytte deg av Bergens mange oentlige bordtennisbord. Det er en lavterskel måte å komme seg ut på, og du trenger bare én venn. Riktignok er værforholdene sjeldent ideelle.

BRUKT: Vel Bevart

Dette er min mest velbevarte hemmelighet, og jeg vil egentlig ikke røpe den nå heller. Bruktbutikken på Landås rommer mange skatter til gode priser. Her ﬁnnes få irriterende kule folk som napper alt det ﬁne rett foran nesa på deg. Du burde dra hit før du vurderer IKEA og Gina Tricot. Ta deg en tur innom byens mest undervurderte park, Christieparken, på vei hjem.

MUSIKK: Linni og Fjorden Baby! Det er ikke høykultur, men det er veldig Bergen. Linni med sin nasale bergensdialekt, åpner dørene til byens solide rapmiljø. Det er noe trivelig med å høre på musikk som forteller om ulovligheter i våre brosteinsgater og ikke bare Oslos. Fjorden Baby! driver med en sjanger som Bergen lenge har behersket bedre enn storbyen. Bergensmusikk passer så klart best til Bergens gater en regntung dag på vei til lesesalen.

KLASSIKER: I Min Kamp 5 forteller Karl Ove Knausgård om studietiden i Bergen. FOTO: Alva Christinsdatter Mitchell (Arkiv)

LINNI: Låtene til erkebergenseren Linni kan brukes til å øve inn bergensk slang. Foto: Alva Christinsdatter Mitchell (Arkiv)

MAT: Soltrøket tomat fra First Price og Café Spesial

Det evige spørsmålet om hva du skal spise til middag har en enkel løsning. Det koster rundt 20 kroner, og alt du tar det på blir på magisk vis sykt digg. Det er soltørket tomat fra First Price. Jeg vet ikke om det er så sunt som det høres ut, men jeg bryr meg heller ikke.

Om man likevel ikke gidder å prøve, så er studentfavoritten Kafé Spesial på vei ned fra Høyden et perfekt sted for en rask middag i farten, når mor og far er på besøk, halvromatisk date eller for å trøstespise etter eksamen. De har alt på menyen, det smaker ikke verst og er fornuftig priset.

FILM: Into the Wild

Dette er en klassisk ﬁlm om å erne seg fra byens mas og ﬁnne seg selv i naturen etter fullførte studier i midten av 20-årene. Den er basert på en bok om virkelige hendelser. Den er veldig vakker, men ikke ta for mye inspirasjon av den før du har sett den ferdig, han dør nemlig til slutt.

HELSE: Psykolog

Dette er en ekte investering i fremtiden, tro meg. I en tid hvor alle er så opptatt av selvforbedring, er det overraskende få som vurderer psykolog. Sammen Psykisk Helse har dessuten ﬂere kurs for å mestre ulike psykiske og studierelaterte utfordringer. Det er også mulig å snakke med helsepsykepleiere og andre fagfolk, som kan være til stor hjelp når man skal prøve å ﬁnne seg selv og det der.

PÅ SCENEN: DNS Ung

Alle vet at de som går på teater er bedre enn alle andre. Studenter og unge får mye billigere billetter på Den Nationale Scene (DNS), som senker terskelen for å oppleve teater. Noen forestillinger er fantastiske, noen er ikke så fantastiske, men det er sunt å prøve nye ting for så å tenke litt over hva man synes om det man har sett. Det er en viktig del av å ﬁnne seg selv i 20-årene.

NØDVENDIGHET: Å nne seg

TUR: DNT hyttene Når man trenger pause fra buekorps og innpåslitne romkamerater er det mange turer i nærheten av Bergen som inkluderer overnatting på en selvbetjent DNT-hytte. Det er veldig billig å overnatte, spesielt som DNT-medlem. Jo lenger unna folk desto bedre, så jeg kan anbefale Stovegolvet turisthytte på Stord, Kiellandbu i Stølsheimen, Skålatårnet på Skåla og Breidablikk Turisthytte i Folgefonna for en sporty helgetur i ro og mak.

STUDENTVENNLIG: Fettuccine Salsa Rosa på Kafé Spesial er billig og god. FOTO: Maria Mjaavatn Haug (Arkiv)

GULL: Soltørkede tomater kan redde enhver middag. FOTO: First Price

KLASSIKER: «Into the Wild» er en tidløs historie om å nne seg selv i naturen. FOTO: Paramount Vantage

selv er mentalt krevende, men det nnes hjelp. FOTO: Arkiv

UTSIKT: Breidablikk turisthytte byr på nydelig frihet fra byens mas og kjas. FOTO: DNT

HØYDEPUNKT: DNS har stor bredde i oppsetningene sine. I fjor høst satt de opp «Nokon kjem til å kome» av Jon Fosse. FOTO: DNS v/ Sebastian Dalseide

EKSPONERT

Hver utgave presenterer Studvests fotografer egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Reis kollektivt

Anna Caroline Fladby Fotograf

SONDRE LERCHE DEE DEE BRIDGEWATER SIVERT HØYEM SOFI O JUDITH HILL KINGA GŁYK

OLA KVERNBERG & KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER SOUND STORIES WHY KAI

GORAN KAJFEŠ TROPIQUES HEDVIG MOLLESTAD TRIO FLAMMER DANCE BAND GUTU ABERA

OS LOUCOS BERGEN BIG BAND & SHANNON MOWDAY ALOGTE OHO & HIS SOUNDS OF JOY

IN THE COUNTRY MED SOLVEIG SLETTAHJELL & KNUT REIERSRUD FREDRIK SVABØ

ELLEN ANDREA WANG CLOSENESS DET SKANDALØSE ORKESTER BUILDING INSTRUMENT KLEIVE/STORLØKKEN/AARSET POESIDIGG MARC RIBOT IMMANUEL WILKINS

AMARO FREITAS ALFREDO RODRIGUEZ TRIO MØSTER! WAJDI RIAHI TRIO HILDÁ LÄNSMAN & TUOMAS NORVIO ANTHONY JOSEPH SUPERSPREDER ROHEY TAALAH & MARTIN MYHRE OLSEN SONDRE MOSHAGEN LIGHTNING TRIO VENTER/GRÖNBERG/VÅGAN/NILSSEN-LOVE REICHE RØED QUARTET

HÅKON KORNSTAD TRIO ERLEND SKOMSVOLL TRIO DANIEL HERSKEDAL TRIO BERGEN UNGDOMSSTORBAND PAAL NILSSEN-LOVE-GONG

PHØNIX MAGNE THORMODSÆTER QUARTET LINDA FREDRIKSSON JUNIPER GARD NILSSEN ACOUSTIC UNITY PEDERS HODE BAJAZZ

JAZZ I SIKTE: ERLE FONNELAND KVINTETT / BYGE

GRATIS ÅPNINGSKONSERT I HALLEN USF (egen gratisbillett) OLE HAMRE - FOLKOFONI

HALLEN USF PRESENTERER

KJØP BILLETT

LYSE BRYGG FOR LYSE DAGER De beste norske håndverksbryggerier & Europeiske debutanter i Norge! 30 & 31 MAI 2025

ILLUSTRASJON: Preben Sævartveit Henningsen

HOROSKOP

Vannmannen

20. januar - 18. februar

Neste gang noen spør hva du heter burde du ikke si Torleif. Ellers kan det ende stygt.

Det er mye å leve opp til, men frykt ikke. Med pannelugg, strikkegenser, skjørt over buksa og fantastisk musikksmak er mye allerede gjort.

Roser er røde, fioler er blå. Du er eksemplarisk på å ikke bestå.

Det har vært en reise, men eventyret er over. Stjernene liker å ha deg hjemme.

21. mai - 20. juni

Husk: Du vil ikke forbli creme de la creme uten solkrem. Ellers vil du se mer ut som Mars innen fyllte 50

Glem hot girl summer. Det vil bli en legendarisk pikk- og pøffelsommer du vil huske for alltid.

Du vil miste noen både til høyre og venstre. Pass på at du ikke mister deg selv i prosessen.

23. september - 22. oktober

Noe etterlengtet kommer snart hjem. Hold ut.

oktober - 22. november

Det er flottsesong. Husk å sjekke i lysken og mellom tærne, men ikke glem speilet. Der finner du den aller flotteste.

Et viktig kapittel er snart avsluttet. Livet ditt er en skikkelig sidevender. Venus kan nesten ikke vente med å lese om alt det dumme du vil gjøre fremover.

Hadde ikke trengt stjernene for å skjønne at du er jomfru, det er jo åpenBART.

Du har endelig funnet kjærligheten. Det tok sin tid. Stjernene så den komme allerede i 2021, men er likevel glade på dine vegne.

ILLUSTRASJON: Bianka Szczypka & Lukas Hauge Klemsdal

Hvem ga for noen år siden hele kunstsamlingen sin til Kunstsilo i Kristiansand?

Til hvilken by kan du ta danskebåten fra Kristiansand?

Hva heter papirbedriften karakterene i «The Oce» jobber i?

I midten av mai dukket det opp en kontroversiell reklame på kollektivtransporten i Oslo fra det lille partiet FOR. Hva står forkortelsen FOR?

Hva er hovedgrunnen til at denne reklamen ikke ble framvist i Bergen?

Hva heter teateret i Bergen som utelukkende setter opp stykker på nynorsk?

Kode har ﬁre museumsbygg i Bergen sentrum: Permanenten, Stenersen, Rasmus Meyer, og … ?

I tillegg drifter Kode to kunsterhjem: Siljustøl, og … ?

I hvilket søramerikansk land er Medellín nest største by?

Liv Mari Lia Quizmaster

I hvilken Disney-ﬁlm heter to av hovedkarakterene Pongo og Perdy (Perdita på engelsk)?

Hva er verdens hardeste materiale?

Hvilken sang er artisten Gabrielles mest spilte på Spotify?

Hvilket år deltok hun i sangkonkurransen Idol?

Hva heter partiet Else Kåss Furuseth har startet?

Hvor mange nobelpriser i litteratur ble gitt til norske forfattere i løpet av prisens 30 første år.

Hva er dette en deﬁnisjon av: «en bevegelsesidrett der man har som mål å kunne komme seg fra punkt A til B på den mest eektive måten som mulig»?

Hva heter sesongkortene som selges på Brann stadion

Hva er Norges nordligste by?

Hvilken kreftdiagnose har Joe Biden blitt diagnostisert med? 1. 3. 6. 7. 5. 9. 2. 4. 8. 10. 11. 13. 16. 18. 19. 20. 12. 15. 14. 17.

Hvilket ord følger «engelsk», «irsk» og «gordon» for at det skal gi mening?

Resultater

0 5: Du gjorde det ikke så bra, men du har(sannsynligvis) ikke prostatakreft.

6 10: Du har ikke akkurat knukket Koden.

11 16: FOR en god innsats.

17 20: Du er et idol!

Vannrett: 1. Ønsket om å utforske og nyte seksuelle opplevelser

3. Høydepunktet av seksuell stimulering

4. Kunst og kultur som fokuserer på erotikk

6. Fysiske berøringer som gir nytelse og intimitet

7. Beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner og uønsket graviditet

9. Å tiltrekke og friste noen seksuelt

10. Følelse av misunnelse og bekymring for partnerens seksuelle interesse

Loddrett: 2. Seksuell aktivitet mellom to personer

5. Nærhet og tillit mellom partnere i et forhold

8. Følelsen av velbehag og glede under seksuelle aktiviteter.

SVAR:

1. Nicolai Tangen.

2. Hirtshals.

3. Dunder in.Mi

4. Fred og rettferdighet.

5. Bergen har forbud mot reklame i entligo rom.

6. Det vestnorske teater.

7. Lysverket. 8. Troldhaugen. 9. Colombia. 10. Setter (hunderaser).

11. 101 Dalmatinere. 12. Diamant.

13. «Fem ﬁne frøkner». 14. Ensomhetspartiet. 15. 2006. 16. Tre.

17. Parkour.

18. Partour-kort. 19. Honningsvåg. 20. Prostatakreft (med spredning).

STUDVEST

Studentenes sommerkaos

Sommeren er her, og studentene har endelig tid til å overarbeide seg selv i sollys.

Sommeren nærmer seg, og mens sol, bad og festivaler frister de dødelige, har studentene i Bergen selvsagt lagt helt andre, ekstremt ambisiøse planer.

Jusstudenten Juridicus Tynnslips (23) har satt seg fore å sjonglere fire praksisplasser samtidig i ulike advokatfirmaer, inkludert et internasjonalt firma som forventer at han er tilgjengelig 24/7. «Det er viktig med variert erfaring,» sier Juridicus, mens han bokstavelig talt dobbeltsjekker Outlook-kalenderen for å forsikre seg om at han rekker både møter, sene kvelder på kontoret og en liten svipptur til Ibiza for å legge ut Instagram-stories av dyre drinker og falsk lykke. «Man må jo også kunne slappe av litt,» legger han til, mens øyet hans nervøst rykker.

På den andre siden har HF-studenten Livsnyter Idylia (24) planlagt en episk roadtrip i en ombygget varebil, der hun skal utforske alle kriker og kroker av Norge.

«Jeg skal spise svele med brunost i hver eneste ordbygd og legge ut bilder på Instagram med hashtaggene #EkteNorsk og #VanLife,» forteller hun, mens hun allerede har laget en Spotify-liste med bare indie-rock. Vanen er selvfølgelig ikke forsikret, men det «gir jo bare litt ekstra spenning».

Lege- og slaveristudenten Hjelp Medisinsson (25) har funnet sommerens nirvana i hjemmesykepleien. «Jeg skal jobbe seks dager i uken, ti timer hver dag. Jeg trenger jo erfaring – og gjeldsreduksjon,» sier Hjelp, som allerede har begynt å drømme om åtte timers sammenhengende søvn. «Jeg vurderte ferie, men etter seks år på studielån må jeg bare innse at min ferie heter hjemmetjenesten».

Og så har vi selvfølgelig den tapte sjelen av en student, Festus Verveglipp (22). Etter en vår fylt med verv, fester, og en mild avhengighet til quizkvelder, har

Festus innsett at han egentlig ikke ﬁkk lest til eksamen. «Men sommeren er jo en perfekt tid å lese på,» sier han optimistisk, mens han allerede har booket seg inn på tre festivaler, en hyttetur og en «rooooolig» ferietur til Hellas som «ikke skal gå ut over lesingen».

Dustvest ønsker alle studentene sine en riktig god sommer, uansett om de tilbringer den på et overfylt advokatkontor, en svele-stappet varebil, i hvite frakker på jobb eller i en desperat kamp mot eksamenspanikk.

Gratis luksusﬂy fra Qatar?

Ikke engang Trump kan si nei til det.

Da Donald Trump landet i Qatar, var det ikke uten sin karakteristiske blanding av smiger og stormannsgalskap. Trump hyllet emiren av Qatar både som person og for hans forkjærlighet for hvit marmor – et materiale Trump påsto at han, som en selvutnevnt marmorkjenner, visste var «vanskelig å få tak i».

Men det var mer enn bare komplimenter. Qatar tilbød nemlig USA et luksuriøst Boeing 747 8 som en gave for å midlertidig erstatte dagens aldrende Air Force One. En gest Trump omtaler som «hyggelig», men som har fått kritikk fra begge sider av amerikansk politikk.

– Jeg kunne vært en dum person

og sagt nei, vi vil ikke ha et gratis ﬂy, sa Trump, og skrøt av Qatar for den generøse ideen.

Ikke alle deler hans begeistring. Eks-diplomat og politisk kommentator Eirik Bergesen beskriver det hele som «ﬂyvende korrupsjon».

– Jeg har aldri sett et så tydelig eksempel på sammenblanding av pengeinteresser og politisk makt, selv i Trumps presidentskap, enn dette, sier Bergesen til NRK.

Men hei, hvorfor skulle noen takke nei til et luksusﬂy fra en oljesjeik? Tross alt, for Trump handler politikk kanskje mest om å ﬂy høyt – på alle måter.

Pia Fjeldstad

Kulturjournalist

eldstad@studvest.no

Drømmen om å være evig student

Mai. Tid for vår, pollen og den store, kollektive eksistensielle krisen blant studenter som har levert bachelor- eller masteroppgaven. For bak de stramme smilene på Instagram-bildene der de stolt viser frem oppgaven, lurer en brutal realitet: studentlivet er over. Den evige friheten var visst ikke så evig likevel.

Da jeg selv var en fersk student, så jeg med en blanding av skepsis og overbærenhet på de eldre studentene som hastet mot å bli ferdige. Hvorfor skynde seg inn i arbeidslivet? Hvordan kunne noe være bedre enn å være student?

Et liv der du, bortsett fra eksamensdagen, aldri trenger å møte opp noe sted til et bestemt tidspunkt. Der du uten skrupler kan ta på deg et ulønnet verv

som gir deg ansvar du overhodet ikke er kvaliﬁsert for. Der vennene dine ikke bare er venner, men hele nettverket ditt – og alle alltid er fem minutter unna en spontan utepils.

Dumme valg på fest blir ikke skandaler, men morsomme «debriefer». Ingen HR-samtaler, bare billedlige gjenfortellinger med et smil. Hvem ville ikke holdt fast ved det?

Men årene gikk. Eksamenene ble flere, sommerjobbene mange, og deltidsjobbene enda flere. Livsgnisten fikk seg et par riper i lakken, og jeg begynte å forstå dem jeg en gang fnyste av. Jeg har startet å lengte etter møter hvor jeg kan sitte og tenke «dette kunne ha vært en mail».

Denne endringen er utvilsomt omveltende og etterlater en følelse av svik etter nesten syv år som student. Det er betryggende å tenke at arbeidslivet også vil by på perioder hvor livsgleden er tilsvarende null. Forskjellen? Da får vi i det minste betalt for det.

Det bedrevitende beltedyret

I mai ble det avslørt at FpU-leder Simen Velle ikke dukker opp. Aftenposten forteller at ﬂere omtaler det som en «snakkis» at Velle stadig dropper debatter, panelsamtaler og studieturer, ofte uten å si fra.

Typisk! Beltedyret har invitert Velle til jubileumsfeiring.

Når incelen først får et så ﬂott tilbud, så er han for kul til å møte opp.

Omforladels!

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»