S TUDVEST
Studentene som har kommet på innsiden av et nabolag preget av eventyrlyst og tette bånd
S.16—17
Vi er ikke farlige, vi har bare deadline
Studentjournalister biter
Studvest merker det gang på gang: Når vi kontakter studenter for å belyse problemer, møter vi stillhet. Ikke fordi dere mangler meninger, de flommer over på TikTok, i kommentarfelt og i lukkede grupper. Ikke fordi dere ikke bryr dere. Tipsene sendes til NRK og TV2, ofte lenge før vi får nyss om saken. Men når vi spør, en studentavis med begrenset rekkevidde, blir det plutselig skummelt.
Unge har vokst opp i en mediehverdag der man kan redigere, velge utsnitt og styre hvem som ser hva. På sosiale medier eier man fortellingen sin. I møte med redaksjonelle medier må man derimot gi fra seg litt kontroll. En journalist stiller spørsmål og velger hva som er relevant for saken. Selv om hensikten er å gjøre saken tydelig og troverdig, kan det føles som om man mister makten over sin egen historie.
Det er forståelig at mange heller velger å «snakke ut» i egne kanaler. Der får man applaus og støtte, i alle fall fra dem som allerede er enige. Men sosiale medier er også et sted der nyanser forsvinner, fakta sjelden blir sjekket og stemmer som utfordrer overdøves av algoritmer. Den oentligheten belønner det korte, det sterke og det polariserte. Den fanger engasjement, men ikke nødvendigvis sannheten.
Noen velger å gå rett til riksdekkende medier, og det gir mening. De har større plattformer og mer gjennomslag. Men verdien av de mindre redaksjonene er lett å glemme. Vi kjenner studenthverdagen, ser hvordan små problemer vokser og kan følge sakene over tid, ikke bare gjennom et nyhetsdøgn.
Mønsteret er tydelig: Det er lett å få folk i tale når temaet er hyggelig. Nye arrangementer, studentliv og fest. Men når det gjelder vanskelige saker – kritikk mot universitetet, dårlige boforhold, psykisk helse eller interne konflikter, da blir det stille. Kanskje fordi man ikke vil «skape bråk», eller er redd for reaksjonene. Likevel er det nettopp disse historiene som virkelig trenger å bli fortalt.
vi lover.
Redaksjonell journalistikk handler ikke om å «ta» noen, men om å forstå og forklare. Den gir rom til stemmer som ellers ikke slipper til, og viser at vanskelige temaer kan behandles med respekt, ikke bare bli til underholdning. Slik bygges et fellesskap basert på innsikt, ikke på klikk.
Neste gang du vurderer om du skal poste en video på TikTok eller snakke med oss, tenk over hvor du vil at historien din skal leve. Hos oss får du ikke full kontroll, men du får trygghet, etterrettelighet og muligheten til å bli forstått.
Å stille opp krever mot. Det vet vi, men Studvest er studentenes egen avis, laget for å løfte deres stemmer. Døra står åpen. Det eneste som gjenstår, er at du tør å banke på.
Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.
ANSVARLIG REDAKTØR Tuva Solem ansvarligredaktor@studvest.no 978 22 298
NYHETSREDAKTØR
Ingrid Lund Hovden nyhetsredaktor@studvest.no 938 02 273
KULTURREDAKTØR
Aurora Kallevåg kulturredaktor@studvest.no 986 519 52
FOTO OG LAYOUTREDAKTØR
Siri Angvik fotoredaktor@studvest.no 403 35 321
DAGLIG LEDER / ANNONSER Lars Jacob Ruland Jacobsen dagligleder@studvest.no 468 64 024
GRAFISK UTFORMING
Stella Sofie Dahle
Mira Foust
Sigve Tillier
Elisabeth Musk
Julia Haveland
ILLUSTRATØRER
Preben Sævartveit Henningsen
Ingunn Viken
Nora Haukedal Hammerstad
Ea Eidslott
Øyvår Mortenvoll
NYHETSJOURNALISTER
Martin Larsen
Cathinka Ghosh Maisey
Lea Trong Johansen
Sofie Skumsnes
Hannah Blom
Ida Skrunes
Malene Langeland Sulen
Andrea Victoria Horne
Edon Zeqa
Bendik Eliassen
Maria Louise Falck Bjerk
Helena Haakerud
Mats Frisk-Olsen
Trym Larsen
Mariann Beausire
Elise Vermedal
KULTURJOURNALISTER
Giulia Veroux
Hanny Øiamo-Holsen
Helle Abrahamsen
Hild Una Stefansdatter
Håp Haugen Viken
Håvard Hjelmervik
Ingeborg Trovik
Johan Odfjell
Johanne Tufto
Johannes Tyler
Ole Litlabø Eikenes
Pia Fjeldstad
Sigve Haugseng
Sofie Vassnes
Solveig Tufto
Tiril Werring
FASTE SPALTISTER
Mira Thune Munthe-Kaas
Simon Hole
FOTOJOURNALISTER
Neri B. Shaw
Julie Elise Elefsen
Anders Røysset
Daniel Andres Gutierrez Revelo
Petter Sjøli
Ona Bovollen
ENGELSK
Gregorio Ferreira
Hannah Clark
Julie Castan
Karina Chawla
Mae Carroll
Olivia Sutton
Zuzanna Janeczek
ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no
TRYKK Schibsted Trykk Bergen
«Redet» under Egget på Studentsenteret ble formelt åpnet i september. Mange prominente mennesker var med på åpningen og hyllet de nye leseplassene.
Det er klart at studentene i Bergen har behov for enda flere steder å lese.
Det har vært stor mangelvare, spesielt i eksamensperioden.
Hvor ellers kan studentene finne koselige plasser, der de kan finne fyldige svar på fagenes største spørsmål, samtidig som de får en plastikkplante kilene i nakken.
INNHOLD
Kommentarer
Nyhetssidene
Når ytterpunktene møtes
Student reagerer på at UiB samarbeider med Kongsberg Discovery
– Universitetet trenger ikke være noe bedre enn en høyskole
Fagfolket forklarer
Studentpolitikerne sine skuer
Tidligere NHH-er: – Student får jeg være i et annet liv
Mystiske plakater på Studentsenteret
Kultursidene
Studentene som fulgte livet på vannet
– Det er bare «ass in chair»
Norges farligste komikere
Kunsten bak koppen
Kulturbyggerne
Anmeldelser: musikk og vin
Utenriks: Oktoberfest slik du (kanskje) ikke kjenner den
Psykologispalte: Motivasjon, hvor er du?
English
Eksponert
Dårlig folkeskikk i selvomsorgens navn
Edon Zeqa Nyhetsjournalist zeqa@studvest.no
Mange unge prioriterer seg selv foran venner, og kamuflerer det som mental helse. Resultatet? Dårlig folkeskikk og svekkede relasjoner.
TV2 publiserte en artikkel om unge som er frustrert over at mange venner stadig kansellerer planer i siste liten. Dette er ikke bare noe intervjuobjektet Thea Dørum opplever, men også jeg. Altfor ofte lages planer som avlyses med beskjeder som: «jeg er sliten» eller «jeg kan ikke».
Mange forklarer kanselleringene med «self care». Sosiale medier har gjort oss unge mer bevisst på mental helse og egenomsorg. Dette er positivt – til en viss grad. Det er viktig å lytte til kroppen og hodet når man trenger en pause. Men konstant avlysning av planer med venner er ikke «self-care». Det er dårlig folkeskikk.
Altfor mange undervurderer verdien av relasjoner. Sosiologi-professor Aksel Tjora ved NTNU påpeker at unge ofte prioriterer aktiviteter som har et «formål», fremfor tid med venner. Det kan være trening, hobbyer, kurs eller annet som oppleves som meningsfullt. Selvfølgelig er det bra å ha mål og ambisjoner, men hvis dette går på bekostning av relasjoner, kan det føre til ensomhet og tap av sosial støtte. Å ta seg tid for seg selv noen dager er nødvendig, men å stadig nedprioritere vennskap sender et tydelig budskap: «du og dine behov er ikke viktige for meg».
Vennskap og sosialt fellesskap er like viktig for mental helse som egenomsorg. Forskning viser gang på gang at mennesker med et aktivt sosialt liv trives bedre, og sliter mindre psykisk, sammenlignet med de som isolerer seg. Sosiale relasjoner gir både glede og trygghet, og er en form for omsorg som ikke kan erstattes av Netflix, TikTok eller alene-tid.
Skole, jobb og andre forpliktelser kan slite på mange, men det er ingen god grunn til å stadig avlyse planer med venner. Det viser liten respekt for andres tid og innsats, og det er ikke sånn at de også har de samme forpliktelsene. Å kansellere handler sjelden om ekte «self-care». Det handler ofte om latskap, forkledd som selvomsorg. I stedet for å si «orker ikke i dag», kan man være ærlig: «jeg prioriterer egen mental helse i dag».
Dette er ikke kritikk for kritikkens skyld, men en advarsel: den som stadig avlyser, risikerer å miste venner. De som planlegger og stiller opp, vil alltid finne nye venner, men for dem som stadig trekker seg blir det vanskeligere. Det er ikke mulig å bygge dyptgående relasjoner med mennesker som kun møter opp når det passer for dem. Mental helse krever både egenomsorg og ekte, vedvarende kontakt med andre mennesker.
Å møte opp er derfor ikke bare et spørsmål om høflighet, men også om å ta vare på egen sosial helse. Små handlinger som å delta på en middag, en kae eller en liten utflukt styrker relasjoner, gir minner og skaper støtte i både gode og vanskelige tider. Å investere tid i andre er samtidig en investering i seg selv. Det handler ikke om å ofre seg, men om å finne balansen mellom egenomsorg og omsorg for andre.
Hvis du er en person som faktisk prioriterer din egen mental helse, så møter du opp.
ILLUSTRASJON: Julie Castan.
Bergen stenger ute de yngste fra utelivet
Giulia Veroux Kulturjournalist veroux@studvest.no
For mange unge er 18-årsdagen en milepæl – man blir myndig og får del i voksenlivet. Forestillingen om at dagen åpner døren til musikk, dans og fellesskap er sterk. Likevel blir entusiasmen ofte erstattet med frustrasjon: I Bergen er det nesten umulig å gå ut før man fyller 20. Mange utesteder med 18-årsgrense har lagt ned, og tilbudet som en gang eksisterte, er borte.
Bergen profilerer seg som en levende kulturby med ungdommelig driv og pulserende uteliv, men for 18- og 19-åringer er realiteten en annen. Byen gjør rett og slett ikke nok for å gi ungdom under 20 en ordentlig møteplass. Mange havner i limbo: for gamle for ungdomsklubber, for unge for de fleste utesteder. Problemet handler ikke om retten til å kjøpe en drink, men om å ha et sted å være en del av et fellesskap.
Flere etablerte møteplasser har forsvunnet: først Downstairs, så Duggfrisk tidligere i år. Nå står bare Kvarteret, noen studentbarer, Hulen og enkelte utesteder som slipper inn 18- og 19-åringer på torsdager igjen. De tilbyr konserter, quiz og sosiale kvelder, men dekker langt fra behovet. Når møteplassene forsvinner én etter én, krymper valgmulighetene for unge voksne stadig mer.
For 18- og 19-åringer i Bergen er utelivet stort sett stengt, og mange står uten møteplasser akkurat når de søker fellesskap.
Konsekvensene blir særlig tydelige sosialt. Venner splittes etter alder: tidlige 20-åringer får adgang til utelivet, mens desemberbarna fortsatt står utenfor. Fellesskapet rakner, og følelsen av å gå glipp av noe blir tydelig. Helgene tilbringes ofte hjemme, akkurat i en fase der man søker nye relasjoner og arenaer for å utforske hvem man er.
Problemet gjelder ikke bare 18- og 19-åringer. Flere utesteder har hevet aldersgrensen til 23 25 år, og ekskluderer dermed også mange over 20. Utelivet snevres inn til en smal aldersgruppe, mens store deler av unge voksne står utenfor. Selv som lovlig voksen anses man ikke som «gammel nok». Mange 20-åringer vil ikke ha 40-åringer på de samme stedene, og omvendt, men det betyr ikke at mulighetene deres skal ernes. Bergen må ta hensyn til dem også.
Mangelen på ansvarlige møteplasser svekker tryggheten. Når slike arenaer forsvinner, øker risikoen for at unge trekkes mot uformelle miljøer uten rammer. Bergen mister samtidig muligheten til å inkludere en gruppe som ønsker å delta i bylivet på en ansvarlig måte.
Høye aldersgrenser reiser også prinsipielle spørsmål. Lagmannsretten slo i 2024 fast at en 23-årsgrense ikke var diskriminerende, så lenge den hadde et saklig formål. Juridisk er det greit, men politisk og sosialt står dilemmaet igjen: lovlig betyr ikke nødvendigvis klokt. Når terskelen for deltakelse stadig heves, snevres byens sosiale rom inn.
Bergen liker å se seg som åpen og ungdommelig. Men så lenge unge myndige stenges ute, lever ikke byen opp til ryktet sitt. Skal Bergen være tro mot sitt image som kulturby, må også de under 20 få en plass i utelivet.
ILLUSTRASJON: Øyvår Mortenvoll
Når ytterpunktene møtes
I årets valg fikk både FrP og Rødt rekordmange stemmer. Det tyder på at velgere beveger seg mer mot ytterpunktene i politikken. Stemmer det at man kan være venner med hverandre, til tross for at man stemmer ulikt?
VICTORIA HORNE Nyhetsjournalist horne@studvest.no
TRYM LARSEN
Nyhetsjournalist tlarsen@studvest.no
NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no
– «Du er altfor snill til å stemme FrP».
Dette får ungdomspolitiker Tiril Ekrem Hausken ofte høre. Sunniva Andresdottir fra Rødt møter derimot fordommer om at hun går i strikkegenser og røyker rullings.
På en solrik høstdag møtes de to politiker-studentene for første gang i Muséhagen utenfor Universitetsmuseet. Etter en varm hilsen setter de seg på en benk for en samtale som både kan bygge og brenne broer mellom politiske motstandere.
Når man står på helt motsatte sider av politikken, kan det være lett å ha fordommer mot hverandre.
– Som FrP-velger synes jeg det er kjipt å bli møtt med mange fordommer, så jeg prøver å være åpen, sier Ekrem.
– Den eneste fordommen jeg kommer på er på enkelte politiske felt, sier Andresdottir.
Splitta vennegrupper
Praten mellom Andresdottir og Ekrem, som står på vidt forskjellige sider av politikken, går videre til om deres egne
vennegjenger er homogene, eller om det finnes politisk uenighet blant dem.
– Jeg vil si at vi har felles meninger fordi vi deler de samme kjerneverdiene, som engasjement for klima, Palestina og kvinners rettigheter. Jeg tror man tiltrekker seg folk som ligner seg selv, sier Andresdottir.
– Mine vennegrupper er mer splittet. Det er både mange sosialister og antisosialister, så i min sirkel er det variert politisk, sier Ekrem.
De mener likevel at når det kommer til valg av kjæreste, står verdier enda mer sentralt.
– Det er viktigere med like verdier i et partnerforhold enn vennskap, sier Ekrem.
– Det handler mer om verdiene dine, enn politiske saker. Jeg kunne ikke vært sammen med noen som var imot homofilt ekteskap eller som vil forby abort, sier Andresdottir.
Felles mål – ulike løsninger
Til tross for partipolitisk ulikhet, opplever de at mange unge deler bekymringer:
– Mange er enige i problemene, men partiene har ikke nødvendigvis de samme løsningene, sier Andresdottir.
– Målet er et Norge som er godt å leve i for alle, og det er vi enige om, legger Ekrem til.
Begge peker på at unge i dag er mer opprørske og ønsker å utfordre eldre generasjoner, og at både Rødt og FrP prøver å sette vanlige folks problemer på dagsorden.
– Folk føler seg ofte ikke hørt fordi de store partiene har blitt for like, mener Ekrem.
– Polariseringen i Norge påvirkes også av amerikansk politikk, men man skal være forsiktig med å stemple Norge som dypt splittet, sier Andresdottir.
SPLITTA: Politikerne er både uenige og enige i mye.
YTTERPUNKTER: Tiril Ekrem Hausken fra FrP og Sunniva Andresdottir fra Rødt slår av en prat.
ANDREA
Ulike algoritmer
Ekrem poengterer at radikale holdninger spres raskere i sosiale medier enn før. Hun frykter at dette er med på å normalisere ekstreme politiske meninger.
– I tillegg gjør ekkokamre og algoritmer at vi ikke får opp den samme informasjonen lenger, utdyper Andresdottir.
– Jeg ser Trump på en daglig basis, sier Ekrem.
– Jeg gjør ikke det, skyter Andresdottir inn.
Selv om de unge har ulike politiske standpunkt, kommer de frem til en enighet om hvilke likheter som finnes mellom de to partiene.
– Vi er enige om at de fattigste skal betale minst skatt, at maten bør bli billigere og at frikortgrensen bør opprettholdes, sier Andresdottir.
– Ja, vi ønsker at det skal bli billigere å leve, supplerer Ekrem.
Venner eller fiender? Andresdottir og Ekrem mener at typiske Frp- og Rødt-velgere er likere enn man tror.
– Vi har kommuner i Norge der Rødt og Frp samarbeider. Selv om vi åpenbart er på hver vår side, så kan partiene samarbeide om de sakene som vi er enige om, sier Andresdottir. Begge er enige om at de kunne vært venner selv om de er meningsmotstandere.
– Demokratiet er avhengig av meningsbrytning. Bare fordi man er uenig, betyr det ikke at man hater hverandre, sier Ekrem.
– Jeg har flere venner under 25 fra ulike partier, enn på min egen side som er eldre, sier Andresdottir.
Ekrem mener at unge i politikken må stå sammen uavhengig av partiet man stemmer på.
Økonomi og identitet splitter unge Ifølge Nordø handler mye av høyredreiningen blant unge menn om økonomi.
– De opplever at de har fått det dårligere, og er mindre opptatt av omfordeling. De er opptatt av personlig økonomi, og føler at de taper økonomisk, forklarer hun.
– Dette er med å forklare økt støtte til partier som Frp, som har styrket seg i takt med økonomisk usikkerhet og høy prisvekst i samfunnet.
På den andre siden av spekteret finner vi unge kvinner som i økende grad uttrykker en mer radikal holdning til likestilling og feminisme, sier Nordø.
– Det er en endring vi ikke har sett før, mens kvinner tidligere har vært mer opptatt av likestilling mellom kjønnene enn menn, er det nå tydeligere radikalisering blant yngre kvinner sammenliknet med de eldre, forteller hun.
Sosiale medier styrker ytterkantene
Sosiale medier spiller en stadig større rolle i hvordan unge orienterer seg politisk. Ifølge en rapport fra Medietilsynet oppsøker halvparten av 16 24åringene ikke-redaktørstyrte medier direkte i sitt daglige nyhetskonsum.
– Hvordan sosiale medier påvirker politiske holdninger er noe vi vet alt for lite om, men som vi tror vil få mer oppmerksomhet i forskningen fremover, sier Nordø.
For at unge skal unngå å havne i ekkokamre, mener Nordø at løsningen handler om å møtes ansikt til ansikt.
– Det er viktig å tørre å si hva man mener, og ikke være redd for å gå inn i en debatt selv om man har forskjellige utgangspunkt.
– Man burde lære av hverandre, støtte hverandre og heie hverandre frem, selv om man er fra ulike partier, sier hun.
Unge trekkes mot ytterkantene – Vi ser at de yngste voksne trekker mot ytterkantene på hver sin side, sier Åsta Dyrnes Nordø, statsviter ved Universitetet i Bergen. Ved hjelp av Norsk medborgerpanel studerer hun nordmenns politiske holdninger.
Nordø viser til data fra medborgerpanelet som dokumenterer et tydelig kjønnsgap: unge kvinner trekkes mot venstresiden, særlig SV, mens unge menn i større grad orienterer seg mot høyresiden.
Hun understreker betydningen av det hun kaller for et «uenighetsfelleskap» – evnen til å være dypt uenig, men samtidig respektere andres synspunkter.
– Det tillater en oentlig samtale der ulike syn kommer til overflaten, og det er veldig viktig i et demokrati, sier Nordø.
Hun påpeker også at på universitetet blir uenigheter normalisert. Gjennom forelesninger og seminarer lærer studenter å tillate at ulike syn kommer til overflaten.
– Det å stå i uenigheter og ta del i debatten er noe vi må tørre, også som voksne, avslutter Nordø.
IKKE SÅ ULIKE: Selv om man stemmer på hver sin kant, betyr det ikke nødvendigvis at man er så forskjellige likevel.
– Studentene må også få en stemme i det som skjer
EDON ZEQA
Denne sommeren ga Energidepartementet 70 millioner kroner til Universitetet i Bergen (UiB) for at de kunne skae seg en Hugin AUV undervannsrobot fra Kongsberg Discovery. Hugin AUV er en autonom undervannsrobot som kan operere selvstendig. Den skal bli brukt til dyphavsforskning.
Rektor ved UiB, Margaret Hagen, hyllet kjøpet og sa at det stadfester UiB som en av de fremste institusjonene for dyphavsforskning.
Skeptisk til innkjøp
Ikke alle er like imponert over dette kjøpet, blant dem er andreårsstudent i geovitenskap, Linnea Holmquist Aarvik. Hun mener denne avtalen går imot det bærekraftige budskapet som det geofysiske instituttet står for. – Dette virker å gå imot alt det jeg har hørt frem til nå. I dag pågår det mange kriger i verden. Det er krig i Ukraina, det er konflikt i Midtøsten –mer enn det har vært på mange, mange år. Grupper som Kongsberg, tjener på at det er krig.
Kongsbergsgruppen er en gruppe som utvikler teknologi innenfor den maritime industrien, samt at de har en gruppe kalt Kongsberg Aerospace and Defence, som er ansvarlig for å utvikle våpensystemer. Gruppen som var ansvarlig for å utvikle Hugin AUV-en tilhører Kongsberg Discovery, som fokuserer på dyphavsforskning. Kongsberg Discovery informerer om at de opptrer uavhengig av de to andree gruppene, men dette er noe Aarvik er skeptisk til.
Hun påstår at Discovery samarbeider med Aerospace- og Defence-gruppen, for å utvikle våpensystemer.
Studenter var ikke involvert Studvest har tatt kontakt med rektor Margareth Hagen, som henviste oss videre til instituttet.
Dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Gunn Mangerud, svarer i en mail til Studvest at innkjøpet av AUV-en ble gjort for å tilfredsstille UiB sitt forskningsbehov.
– Kongsberg Discovery som leverandør av AUV ble valgt etter en faglig vurdering knyttet til UiBs forskningsbehov av tilgjengelig utstyr i markedet på verdensbasis, samt mulighet for utvikling og samarbeid i Norge.
Når det gjelder kritikken om at Kongsbergsgruppen produserer våpen, svarer Mangerud at UiB har utført en kartlegging av Kongsberg Discovery, der det til slutt ble bestemt at man skulle gå til innkjøp.
– Hverken Kongsberggruppen eller Kongsberg Discovery er listet i noen av de kjente databasene over selskaper som bryter grunnleggende etiske normer gjennom sine produkter eller sin adferd, svarer Mangerud.
Videre forklarer Mangerud at studentene ikke har vært en del av prosessen.
– Studenter tar ikke del i anbudskonkurranser på store investeringer til forskning, som styres av lov om oentlige anskaelser.
– Stopp samarbeidet Selv om Aarvik anerkjenner at denne ubåten kan lede til bedre dyphav forskning, så synes hun ikke at det er verdt det.
– Roboten kommer ikke hovedsakelig til å bli styrt av studenter. Kanskje det er noen PHD-kandidater som får bruke den, men det aller meste av dataen som kommer inn fra den, kommer til å være på egne oppdrag gjort av UiB-ansatte. Det finnes mange andre muligheter for å gjøre forskning.
For henne er det veldig klart hva UiB bør gjøre.
– Jeg vil at vi skal stoppe å ha et samarbeid med Kongsbergsgruppen. Jeg synes at all fremtidig samarbeid med andre selskaper må skje på en 'case by case basis'.
På spørsmål om hva Aarvik vil si til Margareth Hagen, forteller hun at universitetet ikke er noe uten studentene.
– Vi må også få en stemme i det som foregår på UiB. Jeg håper avtalen kan bli tatt opp igjen til debatt innenfor instituttet.
Universitetsstyret svarer
Sigrid Vorland, studentrepresentant i universitetstyret, forteller at hun og hennes medkollega, Styrk Garang, ikke var med i prosessen med kjøpet av Hugin. – Dette har vært en prosess før min og Styrk sin tid, sier hun.
Grunnlaget for hvorfor UiB har valgt å lage avtale med Kongsberg Discovery, har ikke Vorland svar på, utover at det er teknologien som passet best til forskningen, forteller hun.
– På generell basis tror jeg man alltid er tjent med innspill fra flere kanter i slike beslutninger, inkludert studenter, forteller hun.
KRITISK: Linnea Aarvik mener at UiB ikke burde kjøpt forskningsutstyr fra Kongsberg Discovery. FOTO: Petter Sjøli
IKKE MED: Universitetsstyret har ikke vært deltagende prosessen, kan Sigrid Vorland melde. FOTO: Siri Angvik
KARTLEGGING: Gunn Mangerud, dekan på NTfakultetet, forteller om vurderingen før innkjøpet av undervannsroboten. FOTO: Eivind Senneset/UiB
– Universitetet trenger ikke være noe bedre enn en høyskole
Høgskulen på Vestlandet håper å bli universitet i 2026.
MATS FRISK OLSEN
Nyhetsjournalist frisk@studvest.no
Høgskulen på Vestlandet (HVL) sendte sin første søknad om å bli universitet allerede i 2024. Den rakk imidlertid ikke å bli behandlet før en ny universitets- og høyskoleforskrift ble iverksatt i august 2024.
Nå har HVL derimot sendt en ny søknad om å bli universitet.
Hva mener studentene?
HVL-student Sanna Bergsland tror det kan bli sett på som litt kulere å gå på et universitet:
– Det å gå på et universitet høres litt kulere ut. Å gå på en høyskole høres litt mer ut som å gå på videregående, enn det er å gå på universitetet.
Sykepleierstudenten ser likevel ikke helt for seg de store endringene om HVL skulle bli et universitet:
– Om det kommer til å bli noen store endringer vet jeg ikke, og heller ikke hva forskjellen ville vært, annet enn navnet.
Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som skal behandle søknaden til HVL. De startet arbeidet med søknaden i september i år. Den forventes å bli ferdig behandlet i april 2026, før en eventuell godkjenning av søknaden høsten 2026. Fra 1. januar 2025 ble det gjort endringer på kravene for å kunne bli et universitet. Den største endringen handlet om at utdanningsinstitusjonen nå kun trenger ett doktorgradsprogram, der de før trengte fire.
Tror ikke det blir store endringer Lærerstudent Mina Ali tenker ikke at HVL blir bedre av å være et universitet: – Universitetet er ikke nødvendigvis noe bedre enn en høyskole. Jeg studerer det jeg vil, og det er ikke så farlig om det skjer på en høyskole eller et universitet. Noen endringer i undervisningsformen kan lærerstudenten se for seg med den eventuelle overgangen til et universitet:
ANDERS RØYSSET
Fotojournalist roysset@studvest.no
– Det kan hende vi blir litt likere Universitetet i Bergen om vi blir et universitet. Litt mer selvstendig form for undervisning og mindre obligatorisk oppmøte, uten at jeg skal være helt sikker på at det er sånn det blir.
HVL-student Bård-Halvor Risa Bakke ser heller ikke for seg de store endringene om HVL skulle bli et universitet.
– Rent praktisk for meg som student, så vet jeg ikke om det har så mye si om jeg går på et universitet eller en høyskole. Men andre kan kanskje se mer positivt på det, og det er bra for meg. Bakke tror at HVL ønsker å bli et universitet for å kunne få bestemme mer selv:
– Ved å bli et universitet så får de større frihet. De kan opprette egne studieprogram og har en større autonomi. Samtidig ligger det nok også litt prestisje i det. Det er kulere å være et universitet enn en høyskole.
HVL: – Overgangen blir ikke stor for studentene
Prorektor for utdanning ved HVL Anne-Grethe Naustdal skriver i en e-post til Studvest at studentene neppe kan vente seg en stor overgang, om HVL skulle bli Universitetet på Vestlandet. – Om studentene opplever endringer når vi blir Universitetet på Vestlandet, skal det være gjennom høyere kvalitet. Vi arbeider etter de samme kravene i dag som gjelder universitet. Så overgangen blir nok ikke stor for studentene.
Naustdal skriver videre at HVL skal fortsette å være arbeids- og profesjonsrettet, selv om de skulle bli et universitet:
– Det vil si at vi skal fortsette å være nær praksisfeltet vårt, avslutter hun.
USIKKER: Sanna Bergsland ser ikke for seg de store endringene.
ANNERLEDES: Mina Ali ser for seg noen få endringer ved å bli et universitet.
POSITIV: Bård-Halvor Risa Bakke tror andre kan få et bedre inntrykk av HVL.
MARIANN BEAUSIRE
Nyhetsjournalist
beausire@studvest.no
Nyhetsspalten «Fagfolket forklarer» er en fast spalte der Studvest spør fagpersoner om temaer som kan engasjere og interessere.
Verdensbildet preges av uro og usikkerhet, men hvordan påvirker det som skjer i andre deler av verden, egentlig norsk økonomi? Postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi ved Norges Handelshøyskole, André Wattø Sjuve, gir oss svar.
– Har det som skjer i resten av verden betydning for norsk økonomi?
– Absolutt. Norge har en liten, åpen økonomi som er veldig avhengig av utlandet. Derfor påvirkes vi i stor grad av det som skjer utenfor våre grenser.
– Hvordan påvirker internasjonal politikk norsk økonomi?
– Det er sammensatt, men handel med utlandet er en viktig faktor. Hvis et land for eksempel innfører toll, vil det gjøre at utenlandske kunder må betale mer for det vi eksporterer. Det kan igjen føre til at de vil kjøpe mindre av oss. Vi påvirkes også av økonomien til våre handelspartnere. Hvis det går dårlig, kan det føre til at etterspørselen deres etter norske varer reduseres, som betyr at vi får solgt færre varer til utlandet. I tillegg påvirker global usikkerhet den norske kronen.
– Hvordan henger global usikkerhet og den norske valutakursen sammen?
– I tider med mye usikkerhet, vil det ikke være like attraktivt for utenlandske investorer å kjøpe den norske kronen fordi de gjerne ønsker mer trygghet. Derfor selger mange seg ut av det de har i Norge og går heller inn i andre valutaer, som de tenker er tryggere, for eksempel euro og dollar. Det vil kunne
Hvordan storpolitikk og norsk økonomi henger sammen Fagfolket forklarer:
Postdoktor ved Norges Handelshøyskole, André Wattø Sjuve, forklarer hvordan norsk økonomi påvirkes av det som skjer utenfor våre landegrenser.
føre til at kronen svekkes, som vi ser den har gjort de siste årene.
– Hva betyr det at kronen styrker og svekker seg?
– Når vi snakker om at kronen styrker og svekker seg, er det relativt til en annen valuta, typisk euro eller dollar. Valutakursene er priser på andres valutaer. Så når kronen svekkes, har prisene på andre lands valuta gått opp, og det blir da dyrere for oss å kjøpe andre land sine penger. En direkte konsekvens av det, er at vi må bruke flere norske kroner for å kjøpe den samme mengden utenlandsk valuta, som gjør at det blir dyrere for oss å handle i utlandet. Det motsatte skjer når kronen blir sterkere. Da kan man kjøpe mer valuta for samme pris, og har dermed mer penger å bruke i utlandet.
– Er det bare når man er i utlandet at man påvirkes av at kronen er svak?
– Nei, for når kronen er svak, fører det også til at det som importeres blir dyrere. For at bedriftene skal opprettholde lønnsomheten, øker de prisene. Det merker vi som forbrukere når vi handler i butikken.
– Samtidig fører en svak krone til at oljefondet vokser. Oljefondet er kun investert i utlandet og i utenlandsk valuta, så når vi veksler det vi eier i utenlandsk valuta om til norske kroner, blir oljefondet mer verdt når kronen er svak. Så en svekket krone gjør at oljefondets verdi i norske kroner blir større. Det gjør igjen at politikerne kan bruke mer penger over statsbudsjettet, gjennom handlingsregelen.
– Hvordan ser du på framtida for norsk økonomi?
– Jeg er grunnleggende optimistisk til norsk økonomi. Vi er i en situasjon som veldig mange misunner oss for, med et sterkt demokrati og en stabil
politisk situasjon. Alle partiene på tvers av spekteret er i stor grad enige om de store linjene for hvordan vi skal drive landet. Vi har høy grad av tillit, et godt arbeidsmarked og høyt utdanningsnivå. I tillegg har vi Oljefondet, som gjør at vi har en god sikkerhetsmargin om situasjonen blir ustabil og urolig.
– Er det noe som kan true norsk økonomi?
– Vi er som jeg sa innledningsvis, en liten, åpen økonomi. Dersom det som har virket positivt inn på norsk økonomi den siste tiden, som høye råvarepriser og oljefondets vekst, over tid reverserer seg, kan det utgjøre usikkerhetsmomenter for økonomien. Hvis Oljefondet faller kraftig, vil det umiddelbart innskrenke hvor mye penger vi kan bruke i statsbudsjettet gjennom handlingsregelen. Da blir det beløpet vi kan bruke, mye mindre enn det vi er vant til å bruke i dag, og det igjen vil kunne få negative konsekvenser for økonomien.
VI SPØR CHAT-GPT:
– Hvordan påvirker storpolitikken norsk økonomi?
– Storpolitikken påvirker norsk økonomi gjennom olje- og gassprisene, som gir store svingninger i statens inntekter, gjennom handel og eksportavtaler som avgjør markedsadgangen for norsk næringsliv, og via internasjonal rente- og valutautvikling som styrer kronekurs og kjøpekraft. I tillegg bidrar geopolitisk uro og klimakrav fra EU og FN til å forme rammevilkårene for norsk økonomi på lang sikt.
Handlingsregelen:
Slår fast hvor stor del av Oljefondet regjeringen hvert år kan bruke over statsbudsjettet. I dag er grensa satt til tre prosent av fondet.
Kilde: Store norske leksikon.
ILLUSTRASJON: Ingunn Viken
(For å høre hvor nærme eller langt unna chat er fagfolket.)
ILLUSTRASJON: Ingunn Viken.
Studentpolitikernes kontorer: Kondomer, skammekrok og «hall of fame»
Hvem er egentlig folkene som tar beslutninger på vegne av studentene? Vi åpner studentpolitikernes roteskuer, og prøver å finne svaret.
SIRI ANGVIK
BENDIK ELIASSEN
Nyhetsjournalist eliassen@studvest.no
«Vis meg skuen din, og jeg skal fortelle deg hvem du er», heter det kjente ordtaket. Eller – det gjør det egentlig ikke. Vi bestemte oss likevel for å sjekke ut hva som skjuler seg i skuene til studentpolitikerne.
Er de bare en flokk karrieretørste mini-byråkrater, eller rommer skrivebordene deres mer enn post-it-lapper og markeringstusjer?
Sover tungt
Vi finner Velferdstinget Vest innerst i korridoren i tredje etasje på Studentsenteret. Kontoret ser ut til å ha forberedt seg på besøk, med ett unntak. Bare to av tre er på plass.
Nestleder Siver Myksvoll-Rannestad har visstnok forsovet seg, og blir ikke å se i dag, kan leder Liva Tørneng Gjeldvik fortelle. Heldigvis ligger det ikke til familien å hoppe over vekkerklokken, for søster og leder av kulturstyret, Synne Myksvoll-Rannestad, er på plass.
Foto- og layoutredaktør fotoredaktor@studvest.no
Jordbærsmak favoritt blant studentene
De gjøres oppmerksom på at det er forsvinnende lite rot på kontoret og de forsikrer oss om at de nettopp har ryddet opp i masse panteflasker – som vel og merke tilhørte Siver.
Det står også en stor pappeske med kondomer på gulvet. Selv om boksens plassering virker å være strategisk plassert før intervjuet, er Studvests utsendte ikke mer komplekse enn at det vekker interesse.
– Er de til eget bruk?
– De er til bordet som står utenfor kontoret, sier Liva og peker oss i retning den halvfulle esken utenfor døren.
– Det har vært litt pågang. Spesielt de med jordbærsmak er populære, forteller hun.
GODT BESKYTTET: Det skal ikke stå på mengden med kondomer på Velferdstingets kontor.
MEMENTO
Velferdskunst
Hun går raskt videre for å vise oss kontorets motivasjonsvegg, som har fått det klingende navnet «Velferdskunst». På ett av bildene har noen av Velferdstingets medlemmer blitt portrettert som karakterer fra «Succession».
Hva bitter maktkamp og dysfunksjonelle familieforhold har å gjøre med Velferdstingets interne organisasjonsstruktur, forblir uklart. Liva og Synne er enige om at det er gøy.
– Det er «funny»
Internhumor med uavklart symbolikk viser seg å være en gjenganger hos studentpolitikerne. Vi står og ser på et bilde hvor samtlige av arbeidsutvalget til Studentparlamentets medlemmer er «morphet» inn i Siv Jensens ansikt.
– Hva betyr det?
–Ingenting annet enn at det er «funny», sier leder Kaja Sandvik.
Arvid Fauskanger Ekberg og Kristian Birkeland, begge medlemmer i arbeidsutvalget, nikker bekreftende.
– Vi liker sterke personligheter, påstår Arvid, med et lurt smil.
Dersom statsministeren skulle dukke opp
Det er imidlertid ikke veggpryden vi kommer for – det er skuene. Hva er det som gjemmer seg på Arbeidsutvalgets kontorplasser?
– Jeg har ikke skoene mine hjemme, humrer Kaja, og viser til penskoene hun har plassert i hyllene.
– Hvis jeg møter Jonas Gahr Støre, vil jeg helst ikke gå i joggesko.
– Det er viktig å være beredt på kort varsel, skyter Arvid inn.
Studentpolitikernes skammekrok
Innerst i hjørnet er det plassert et lite tre, med påskriften «Woke corner».
– Er det viktig å være «woke» på kontoret?
– Det er mest for humoreekten, en slags studentpolitisk skammekrok, kan Arvid fortelle.
– Men det er ikke noe problem her, den er så og si utfaset, er han rask med å tilføye.
Det er imidlertid usikkert om han sikter til skammekrokens funksjon, eller politisk korrekthet.
Universitetsstyrets «hall of fame»
Noen dager senere møter vi Sigrid Vorland, én av to studentrepresentanter i universitetsstyret. Hun kommer springende fra en fysikkforelesning.
– Vi har jo begge fast leseplass på våre institutter, så vi sitter mest der og jobber, forteller Sigrid, som forklarer hvorfor kontoret ser så «sterilt» ut.
Hun er likevel snar med å vise oss rundt, og også her er det noe veggpynt. En hel vegg er tilegnet tidligere universitetsstyre-representanter.
– Denne burde vi kanskje ta ned, sier Sigrid, holdende i valgkampplakaten der hun selv og hennes tidligere samarbeidspartner Victor Botnevik er avbildet. Hun forteller oss at det er en tradisjon at de som kommer inn i universitetsstyret, får plakaten sin på veggen.
– Så var det bare det at jeg vant på den kvinnelige siden, og Styrk Garang vant på den mannlige siden. Kanskje vi river plakatene i to og limer dem sammen.
God utsikt til svømmehallen
Foruten en samling ølbokser på bordet ved siden av kontorpultene, er det lite som tyder på studentaktivitet. Etter at journalisten har fått en god gjennomgang av styrets rolle og ansvar, er det etter hvert supbrett-opplæringen i Sammens svømmehall som opptar alles oppmerksomhet.
Slik forlater vi studentpolitikernes innerste gemakker. Ikke mye klokere, men overbevist om at studentpolitikerne er som studenter flest. Selv om de av og til flyter litt rundt på måfå.
WOKE CORNER: Latteren sitter løst når Kaja Sandvik, Kristian Birkeland og Arvid Fauskanger Ekberg viser oss den studentpolitiske skammekroken.
VEGGPRYD: Sigrid Vorland viser ivrig frem hva som be nner seg på kontorets vegg.
I SKJØNN FORENING: Du nner bare de viktigste remedier på kontoret til universitetsstyret.
–Student får jeg være i et annet liv
Ole André Sævild er kun 22 år gammel, men skal åpne flere hotell de neste årene.
INGRID LUND HOVDEN
Nyhetsredaktør nyhetsredaktor@studvest.no
Det hele startet for omtrent tre år siden, da Sævild investerte i en leilighet etter å ha arvet penger. Planen gikk ikke helt som forventet.
– Jeg bestemte meg for å satse mer på Airbnb, og slo meg sammen med flere. Etter rundt et år startet vi Bergen Beds, som tilrettelegger utleieprosessen for dem som ønsker å leie ut gjennom Airbnb.
Fikk ansvaret for hundre nøkler Etter hvert begynte han å leie ut for andre, og så tra han Calmar Eiendom. De ga ham ansvaret for en bolig de ville ha utleid. Eventyret hadde så vidt begynt.
Da et av selskapets budget-hoteller ikke gikk etter planen, fikk den unge gründeren i tidlig 20-årene ansvaret for å drifte hotellet videre.
– Hun som hadde hatt jobben tidligere sluttet på dagen og ga meg et nøkkelknippe med hundre nøkler, som hun la over nakken min. Da begynte det for alvor, forklarer han.
Han tok over hotellet og begynte å tenke nytt:
– Jeg tok over budget-hotellet, men hadde hele tiden en plan om å utvikle det videre og skape mitt eget konsept, inspirert av erfaringene mine fra Airbnb-drift. Dette konseptet blir Breeze – med kjernen «everything you need, nothing you don’t».
På få måneder bygget de opp Breeze Hotel Victoria i Kong Oscars gate, som Sævild beskriver som en stor suksess.
– Vi har fått grønt lys til å fortsette videre og nå skal vi bygge to-tre hoteller de neste årene. Calmar Eiendom har også kjøpt opp 50 prosent av Bergen Beds, så nå er det Breeze som eier det. Jeg er på en måte daglig leder i begge selskapene, legger han til.
Skryter av teamet
Å ha så mye ansvar i ung alder kommer med press, innrømmer Sævild.
– Jeg kan ikke huske sist jeg sov til ni, det er alltid noe som skjer. Det er over 30 ansatte, og det medfører ansvar. Gjestene slutter aldri å komme, så det er et konstant kjør.
SIRI ANGVIK
Foto- og Layoutredaktør fotoredaktor@studvest.no
Likevel trekker Sævild frem at han har et godt team rundt seg, som sitter på mye kompetanse.
– Folkene rundt meg har gjort det mulig for oss å nå dit vi er i dag, uttrykker han.
Lært mer enn på NHH
Sævild gikk en periode på Norges Handelshøyskole (NHH), men måtte avslutte studiene, fordi jobb og studier ble for mye å kombinere. På spørsmål om han har opplevd utfordringer knyttet til at han ikke fikk studert ferdig, forteller han at ingen har spurt han om det.
– Jeg synes det var veldig gøy å være student, men jeg får gjøre det i et annet liv. Nå har jeg lært mer det siste året, enn det jeg tror jeg hadde gjort i fem år på NHH.
Han forteller videre at han kun var på høyskolen rundt ti ganger i løpet av sine 1,5 år.
– Det var ikke helt valget mitt å slutte på NHH, det var bare så åpenbart at det var det smarteste valget. Jeg er veldig interessert i å lære, men jeg tror ikke man nødvendigvis er avhengig av å studere, for å tilegne seg kunnskap. Det er gøy å studere og jeg vet at studier er det riktige for veldig mange, men i min situasjon så fikk jeg ikke mulighet til å prioritere det.
Satser stort
Sævild har alltid interessert seg for eiendom og design. Det har lagt mye av grunnlaget for oppstarten av Bergen Beds.
– Mye av veien har blitt til ved tilfeldighet og ved hjelp av flaks. Jeg har alltid vært heldig som har vært mye ute å reist, samtidig som jeg har bodd både i Asia og USA. Så bransjen har interessert meg lenge.
– Dette var ikke planen, men veien blir til mens man går. Jeg har alltid hatt lyst til å skape og bygge noe, sier Sævild. 22-åringen har flere karrieredrømmer, men fremover er det Breeze Hotels som står i sentrum.
– Først og fremst ønsker jeg å kopiere suksessen vår i Skandinavia og videre i Europa.
Mystisk plakat på Studentsenteret – sporet førte til «Åndelig tenketank»
HELENA HAAKERUD
Nyhetsjournalist
haakerud@studvest.no
DANIEL ANDRES GUTIERREZ REVELO Fotojournalist revelo@studvest.no
Etter at Studvest oppdaget merkelige lapper på toalettene ved UiB, viste det seg at de stammet fra en samfunnsøkonomistudent med planer om å bygge en ny samfunnsmodell.
TOALETT: Plakatene har hengt på ere steder rundt om på campus.
Da en Studvest-journalist gikk på toalettet på Studentsenteret, ventet et uvanlig syn: En hjemmelaget plakat med en QR-kode og teksten «Bli med å grunnlegge Åndelig tenketank –formål: å stifte himmel på jord gjennom vitenskap».
Sporet ledet til samfunnsøkonomistudent Peivend Ghayori (28).
Lever for fyll og tilfeldige hook-ups
– Vi baserer hele livet vårt på å tjene nok penger til å kanskje bli fulle på byen og få oss et «One night stand», sier Ghayori, som møter Studvest på Studentsenteret.
Han forteller at plakatene er første steg i å rekruttere medlemmer til en ny studentorganisasjon; «Åndelig tenketank», som han håper skal legge grunnlaget for en helt ny samfunnsmodell.
– Jeg tror vi trenger et system basert på åndelige verdier, ikke de materielle som verden er basert på.
Et «hellig tempel» i sentrum av modellen
– Hva er åndelige verdier for deg?
– Det er flere ting. Det handler om at mennesker skal kunne utfolde seg selv fritt, og at fri vilje er hellig.
For å kunne utnytte den frie viljen, må alle overlevelsesbehov være dekket, sier Ghayori.
I kjernen av Ghayoris idé står det han kaller «Det hellige tempel» – en institusjon styrt av demokratiske representanter, såkalte konsuler, valgt av akademikere og fagforeninger.
– Konsulene skal lage planer for hvordan menneskers grunnleggende behov kan sikres. Målet er at alle skal ha dekket overlevelsesbehovene sine slik at de kan bruke den frie viljen fullt ut, forklarer han.
Finansieringen skal skje gjennom arbeiderstyrte bedrifter som gir 51 prosent av overskuddet til tempelet, mens 49 prosent deles mellom de ansatte.
– Når du jobber for en annen manns bedrift, gir du bort den frie viljen din, sier Ghayori.
Høste fruktene av eget arbeid
– Prosjektet ditt virker teknokratisk med akademikere på toppen. Idéen om fremmedgjøring av eget produkt gir assosiasjoner til Marx. Er dette bare et teknokratisk prosjekt med en marxistisk vri?
I modellen til Ghayori får alle med bachelorgrad mulighet til å bli leder –samfunnets representanter i tempelet.
– Jeg vil ikke at dette skal være teknokratisk. Hvem som helst kan utdanne seg. Dette handler ikke om venstre eller høyre, jeg tror både på konkurranse og på Marx’ idé om fremmedgjøring, sier han.
En global visjon
– Det høres jo ut som en slags utopisk fellesskap av småbyer. Er tanken at dette skal skje på bekostning av de statlige strukturene som eksisterer?
– I Norge skal det utfylle det statlige. Visjonen er å skape en modell som kan skaleres og brukes på et globalt nivå. Da kan kirker overalt adoptere modellen og starte det hemmelige tempelet. Dette kan skje hvor som helst.
– Men unnskyld, hva er rollen til kirkene i denne sammenhengen?
– Kirken har ingen makt i denne samfunnsmodellen, men det er viktig at alle trossamfunn kan enes om prosjektet. De er viktige av mange grunner, ikke minst fordi de har et enormt nettverk.
Inspirert av religion og politikk
Mange elementer skal altså inngå i denne modellen for å få det hele til å gå rundt, og Ghayori lar seg ikke stoppe av litt motstand.
Foreløpig har han ikke fått svar fra noen av organisasjonene han har sendt manifestet sitt til. Nå håper han å samle et studentstyre for å formelt stifte «Åndelig tenketank».
– Er det noe spesielt som har inspirert deg til å utvikle denne modellen?
– Jeg var marxist i mange år, men for to år siden leste jeg Koranen – og det føltes som Gud veiledet meg. Da skjønte jeg at jeg måtte realisere ideene mine, sier han.
Han erkjenner at ideene kan virke i overkant merkelig, og legger til avslutningsvis:
– Det er jo meningen, men det høres helt sinnsykt ut. Synes du det høres sykt ut?
NY IDÉ PÅ HØYDEN: Peivend Ghayori har utviklet en samfunnsmodell som han håper skal kunne bli en realitet innen 10 år.
Studentene som fulgte livet på vannet
Et unikt flytende nabolag i Puddeorden er tema for en studentdokumentar som nå vises på Bergen Internasjonale Filmfestival.
SIGVE HAUGSENG
Kulturjournalist haugseng@studvest.no
I skarp sol og frisk bris ligger det flytende nabolaget i Solheimsviken som hovedperson i en ny dokumentar, laget av studentene Jonas Leithe, Sofie Duvold, Maria Byrt og Adam Andersen. Tre medstudenter har også deltatt i produksjonen, og sammen har de fulgt livet på bryggekanten gjennom nesten ett år. Etter at filmingen var ferdig har personene bak dokumentaren «Det flytende nabolaget» nådd et stort mål: en visning på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF).
BREDE TOLO HAUGLAND
Kulturjournalist haugland@studvest.no
Fra idébordet til båtlivet
Inpsirasjonen for filmen kom da Leithe leste en NRK-artikkel om det unike båtmiljøet i Bergen. Den ga studentene et ønske om å utforske Puddeorden på egenhånd.
– Det hender jeg går forbi uten å tenke over at det finnes et helt nabolag her. De har et utrolig samhold, med så mange morsomme og interessante mennesker, forteller Duvold.
Her lever de i et fellesskapet som hjelper hverandre, også når det oppstår
SKIP O' HOI: Filmstudentene har laget en lm om dem som bor på havet. FOTO: Brede Tolo Haugland
feil på båten. Flere av beboerene er helt ferske til båtlivet.
– Bryggen fungerer som «en gang» til forskjellige rom, sier Byrt.
Leithe legger til:
– Når vi filmet, så kunne man plutselig høre fra nabobåten at middagen snart var klar, og at naboen skulle komme over og spise, sier Leithe.
En av dem som kunne finne på å invitere til middag er hovedrolleinnehaveren Kalle. Han hilser på gjengen på bryggen, og er i et strålende humør. Til filmskaperne forteller han om sitt siste seilas fra Finnmark og tilbake til Bergen igjen.
Fra sommerfest til julefeiring – et helt år med filming
Den observante Bergensbeboer har kanskje lagt merke til at mastene i «nabolaget» forvandles til lysende juletrær i orden rundt juletider. For å gi et helhetlig bilde av livet på vannet har filmskaperne valgt å følge beboerne gjennom et helt år, fra tenning av julelys til sommerfest.
– Målet er å fortelle en autentisk historie og vise et nabolag hvor noen tør å leve litt annerledes, sier Leithe. Filmen fremhever også fellesskapets eventyrlyst, og de tette båndene mellom beboerne.
– I dagens samfunn er det uvanlig å kjenne naboen sin. Men her finnes et fellesskap hvor man passer på hverandre og er glad i hverandre. Det er vår hovedhistorie, sier Leithe.
Saken er Bi
Helt fra starten av var det klart for studentene at de ønsket å satse høyere enn kun å få en god karakter på studiet. Målet var å komme inn på BIFF. Det var en stor lettelse når de endelig fikk bekreftelsen.
– Alle timene brukt på bryggen, frem og tilbake med utstyr, føltes verdt det, sier Byrt.
Hun legger til:
– Jeg hadde akkurat laget middag, men meldingen om at filmen var tatt opp på BIFF tok all oppmerksomhet. Maten ble kald før jeg rakk å spise, sier hun med et smil.
Det går sjeldent knirkefritt
Overgangen fra idé til produksjon var langt fra enkel. Flere praktiske utfordringer måtte overvinnes før filmen kunne ferdigstilles.
– Rent praktisk var det et helvete. Utstyret måtte transporteres fra universitetet og ned på kaien, for deretter å filme ombord på en trang båt. Til tider var det ekstremt kronglete, forteller Leithe.
Andersen, som sto for filmingen, beskriver hvor krevende det var å filme under seilas. Vind og temperaturer gjorde arbeidet tungt, og mange av båtene var smale med lite plass til et filmsett. Resultatet ble at enkelte filmstativer endte i sjøen, men det er prisen man betaler for et godt resultat, mente professoren deres.
Etter å ha filmet i nesten et år var det ikke bare filmskaperne som møtte på utfordringer med filmen.
– Lærerne våre sa at vi måtte kjøpe nye harddisker og legge over materialet. Vi hadde tatt opp 75 prosent av alt materiale på hele skolen. Å følge disse folkene i nesten et år hadde gitt oss ekstremt mye råmateriale, sier Leithe.
Til sammen satt de igjen med ni terabyte med data før de begynte å klippe.
Mye kom ikke med Med enorme mengder råmateriale måtte mange deler kuttes.
– Vi hadde i utgangspunktet noen få karakterer. Men etter hvert som flere dukket opp, måtte vi raskt velge hvem som skulle med og hva de representerte, sier Duvold.
– Det virket nesten som om de hadde et behov for å vise seg frem, sier Leithe. Resultatet ble en film hvor ikke alle karakterene og karaktertrekk fikk være med i sluttproduktet.
– Selv om enkelte scener fungerer godt alene, må helheten fungere, sier Andersen med et bekreftende nikk fra Leithe.
– Det er synd at vi ikke kunne gå mer i dybden med hver karakter, for de er virkelig interessante mennesker, sier Duvold.
Veien videre
Nå som gjengen er ferdig med første storprosjekt, har de planene klare for hva de ønsker å gjøre videre. Neste semester skal de holde på med et prosjekt over flere måneder, og da får de for første gang et ekte budsjett å jobbe med.
– Det skal være fiksjon, men vi satser jo selvfølgelig på å lage noe jævlig bra, sier Leithe.
Hva de har på gang videre, holder de for seg selv, men ambisjonene er tydelige: mer komplekse historier, større prosjekter og film som virkelig setter spor.
SPENT: Klare for BIFF. FOTO: Brede Tolo Haugland
STOLT: I forgrunnen vises Kalle, en av hovedpersonene i dokumentar lmen. FOTO: Brede Tolo Haugland
– Det er bare «ass in chair»
Den unge forfatteren av romanen Ruby Baby, April Alexandersdottir, møter oss på Det lille kaekompaniet for en prat om skriveprosessen, og mottakelsen av debutromanen.
HÅP HAUGEN VIKEN
Kulturjournalist viken@studvest.no
Forfatteren er født i Oslo, men vokste opp på Nesodden. For tiden tar Alexandersdottir et emne i litteraturvitenskap på Universitetet i Bergen (UiB).
Vi begynner på begynnelsen:
Alexandersdottir gikk på skrivelinjen på Nansenskolen før hun begynte på Skrivekunstakademiet i Hordaland.
– Men før alt dette bodde jeg et halvt år i Berlin, hvor jeg egentlig skulle ta mange studieforberedende fag. Det endte med at jeg brukte mesteparten av tiden på å skrive, legger en lattermild Alexandersdottir til.
Disiplinert skriving
Alexandersdottir begynte å skrive på romanen Ruby Baby mens hun gikk på Nansenskolen.
– Det var veldig intenst å skrive bok samtidig som jeg gikk på Skrivekunstakademiet. Jeg kom i kontakt med forlaget i april 2024, men jeg begynte likevel på skolen.
Alexandersdottir forteller at dette året reiste hun mye mellom Bergen og Oslo, for å delta på møter med redaktører.
– Har du en fast skriverutine?
– Før skrev jeg når jeg fikk en impuls til det, men nå må jeg sette meg ned hver dag og jobber som om det er en ni-til-fem-jobb. Man kan ikke vente på å komme i siget.
Alexandersdottir peker på et «teit» råd hun fikk en gang:
– Det er bare «ass in chair». Tør å være i det, selv når det ikke skjer noe, også når det er dårlig.
– Et annet tips er å skrive der det brenner. Mange tenker: hva med karakterer og plot? Skriv heller ut det du synes er virkelig interessant i teksten, og finn ut av resten senere.
Sex selger?
Tittelen Ruby Baby er inspirert av et Björk-cover av sangen «Ruby Baby», originalt av The Drifters, som er viktig i boken.
– Hovedkarakteren het egentlig noe annet, men så byttet jeg navn til Ruby, og da fikk hele prosjektet plutselig mer kraft.
HANNAH CLARK Fotojournalist clark@studvest.no
Ruby Baby handler om nitten år gamle Ruby som jobber på Kaebrenneriet. Hun har nettopp flyttet inn med typen sin, Jonas. Romanen utspiller seg over to måneder av livet hennes. Boken tar opp temaer som indre behov, oppmerksomhet og hvordan pornokulturen påvirker unges seksualitet.
– Det har vært mye fokus på det seksuelle elementet i boken din, er dette et riktig fokus å ha?
– Jeg føler at de som ser dette som hovedtema har hatt en veldig over fladisk lesning av den. Det blir jo ofte sånn i media at sex selger. Den handler om sex som noe helt eksistensielt, og hvordan hun bruker det destruktivt og internaliserer et mannlig blikk på seg selv.
– Jeg har brukt sex som kapital for å vise hennes behov for grenseoverskridelse. Det har vært litt frustrerende at sex har vært hovedfokus, selv om det trekker oppmerksomhet. Jeg setter veldig pris på de lesningene som har fokusert på andre aspekter.
Alexandersdottir understreker at Ruby er hverken oer eller «Wonder Woman», men et vanlig menneske med mangler og motstridende behov – Jeg har definitivt fått noen spørsmål hvor jeg har tenkt: hadde en ung mann fått de spørsmålene?
Den vanskelige bok nummer to Det er ikke bare bare å begynne å skrive bok nummer to, men Alexandersdottir er alt i gang.
– Ja, jeg holder på med noe, men det er tidlig ennå. Det er i en annen form og med et annet utgangspunkt.
Alexandersdottir forteller at det å skrive bok nummer to blir annerledes med tanke på at det er flere øyne i skriverommet.
– Jeg tenker på det når jeg skriver nå, hva det har stått i anmeldelsene og hva folk forventer. Samtidig prøver jeg å huske at jeg ikke skylder noen å skrive på en bestemt måte.
Alexandersdottir forteller at det økte
fokuset på henne som forfatter er merkelig.
– Da jeg skrev, har det jo ikke handlet om meg og min rolle som skrivende i det hele tatt. Når jeg skriver føler jeg ikke at jeg finnes.
– Men det er vel en del som drar paralleller – protagonisten er en ung kvinne, og du er en ung kvinne?
– Ja, man bruker jo det erfaringsgrunnlaget man har, men romanen er hovedsakelig fiksjon.
Historien bak forsiden
Beinene på omslaget er Alexandersdottirs egne. Hun var misfornøyd med forslagene redaktørene hadde til coveret, så hun prøvde på egen hånd (og bein).
– Jeg gikk hjem og fikk kjæresten min til å ta bilde med filmkameraet sitt. Linoleumsgulvet i kollektivet er et veldig «ungt gulv», så jeg følte det passet godt.
– Det er gøy å ha sine egne bein på sin egen bok.
Alexandersdottir forteller at å gi ut en bok er en test i integritet; man må være flink til å si nei.
– Noen av redaktørene ville endre på slutten.
Noe av det jeg har fått kritikk for er slutten, men den står jeg i. Den måtte være sånn.
– Mange av redaktørene har nok mer peiling enn meg på mye, men det er jeg som skal stå for debuten min hele livet.
Vi avrunder med å snakke om hvorfor den nye romanen av den unge forfatteren er relevant for studenter å lese.
– Den tar opp følelsen av å ikke vite hva man vil, og selvhjelpskultur i Norge nå. Ønsket om å bli sett.
BØLGER: Den unge forfatteren har laget bølger med debutromanen.
BOKEN: Ruby Baby handler om 19 år gammle Ruby som ytter inn med typen Jonas
Norges farligste komikere
Lars Berrum og Martin Beyer-Olsen kan nesten litt om alt, eller hvert fall om DJ-ing, meditasjon, pusteteknikk, filosofi, humor og litt alminnelig livsvisdom.
PIA FJELDSTAD
Kulturjournalist
eldstad@studvest.no
Det er mye med komiker- og podkastduoen Lars Berrum og Martin Beyer-Olsen som er fascinerende. En av dem er at det finnes en DJ i Beyer-Olsen, og enda mer fascinerende er det at han spilte på Hjørnet en novemberdag i 2024. Det var på vei hjem klokken fire i regnet at tanken om det som nå har blitt City Totale dukket opp.
– Hadde det ikke vært kult å gjøre 24 timer med forskjellig show i Bergen, forteller Beyer-Olsen om ideen.
– Jeg noterte ideen før jeg sovnet, og reagerte med sjokk og vantro dagen etter, at det går an å finne på en så ambisiøs idé når jeg er så sliten. Lars bet på, og fikk ideen om at dette bør utvides til flere byer. Studvest må vite at det var Bergen som var opprinnelsesbyen, det er Beyer-Olsen tydelig på.
To ringrever med utdanning Berrum og Beyer har mange år og konsept bak seg.
– Vi har hatt null publikummere og få publikummere. Så har vi vært veldig populære. Man skal aldri tenke at noe er fast, vi gjør dette for de som vil komme, og for oss selv, sier Berrum.
– Våre fans er jo de beste. Vi har jo noen av de aller mest lojale og smarte tilhengerene. Der er vi ekstremt privilegerte, svarer Beyer-Olsen. På sin vandring har guttene observert en endring i humorbransjen. Til tross for lojale fans, påstår de at bransjen generelt fortsatt lider av etterdønninger fra koronatiden. Publikumsmassen har ikke kommet tilbake til salen, og prisen på billetter lokker dem nok heller ikke inn.
Samtidig er det flere muligheter i bransjen nå. Folk vil ha nye es og det
er mange lette tog å hoppe på. BeyerOlsen anbefaler sten-på-sten-strategien. – Det er alltid bra, i hvert fall i standup-komikken, å ha erfaring fra studier eller jobb. Studietid og utdannelse er ikke bare det faglige, alt rundt er i praksis en mye større del av det du sitter igjen med, og som du kan lage humor av. Berrum anbefaler også alle å studere. – Bare det å se mennesker åpner mange dører. Man må være med mennesker og ta del i livet, og ikke bare i et fiktivt liv som det komikerlivet litt er, sier Berrum.
Studiepoeng for eksistenstielt skrik 15. november skal altså de to meritterte komikerne gjennomføre 10 show i Bergen. Programmet denne dagen inneholder lite av det du vanligvis ser i et komishow. Det blir blant annet frokost-
DUO: Guttene samarbeider både på scenen og inne i ørene dine. FOTO: Ida Bjørvik / pressefoto
seminar, den «Politiske partybussen» og «Gongbad og lokal perkusjon».
Spesielt for studenter er kanskje arrangementet «Lære og leve», hvor Berrum og en filosof skal gi instruksjoner om hvordan den helgen, dagen og påfølgende skal leves basert på filosofien til Søren Kierkegaard.
– Det er rett og slett en samtale forkledd som et eksistensielt skrik, forklarer Berrum.
Han beskriver det som en motpol til generelle råd man kan hente ut fra sosiale medier, podkaster og andre informasjonskanaler.
– Nå har ikke jeg helt oversikt over studiepoeng og sånn, men jeg tror du får 60 studiepoeng av å delta her, sier Beyer-Olsen.
– Jeg tror faktisk du får en bachelorgrad hvis du møter opp, kommer det fra Berrum.
Berrum og Beyers dagsfestival utforsker og håper å levere nye inntrykk og opplevelser til publikum. For de av oss som ikke umiddelbart forstår hva «Gongbad og lokal perkusjon» er, forklarer duoen at
– Dette er en meditativ reise ut i verdensrommet og så langt inn i deg selv som du aldri har vært før.
RINGREV: Komikerne har vært i bransjen i mange år. FOTO: Helene Michaelsen / pressefoto
– Det er det nærmeste jeg kommer ayahuasca uten å noensinne ha tatt det, sier Beyer-Olsen. Videre forklarer han at det er et dop fra Mexico hvor man kaster opp i 24 timer, ser døden og finner deg selv etterpå.
En komikers plikt
Det er klart at spørsmålet om Berrum og Beyer-Olsen er mer kreative enn den øvrige befolkningen må stilles etter å blitt presentert for en smakebit av innholdet i City Totale.
– Vi har stor gjennomføringsevne, svarer Beyer-Olsen ydmykt.
– I humorbransjen under ett, er vi nok i toppsjiktet av gode og dårlige ideer forteller Berrum.
– Spesielt det konseptualistiske liker vi godt. Greia med City Totale er at det er et såpass dumt konsept, at vi må gjennomføre det.
De opplever begge to at det er mange som setter pris på det litt dumme og klønete.
– Det kjedeligste er å gjøre noe som er 100 prosent bra eller behagelig. Vi liker å holde oss på 50 50, forteller Berrum. – Vi vil at publikum skal få opplevelsen med å tenke «hvordan skal dette gå». Det er mye humor i risiko og farlige ideer. Norges farligste komiker, kan du si, supplerer Beyer-Olsen. Begge to sier at det å utfordre og tørre å ta risiko er en slags plikt de har når de har vært så heldige at de kan leve av å være komikere.
Berrum anbefaler også alle å studere.
– Bare det å se mennesker åpner mange dører. Man må være med mennesker og ta del i livet, og ikke bare i et fiktivt liv som det komikerlivet litt er, sier Berrum.
Regnskap og åpen skjorte
Med mye erfaringer, har duoen fått god tid til å legge mønster for samarbeidet. Begge to er ja-typer og lar seg rive med av hverandres sprø forslag. Beyer-Olsen forteller likevel at det er typisk at Berrum kommer på noe han selv anser som en glimrende idé rett før, med helt manglende økonomiske forståelse på hva forslaget kan komme til å koste.
– Jeg kan godt si at det er jeg som kommer til å knipe igjen på de absolutt dummeste ideene, sier Beyer-Olsen. Men det er ikke uten grunn duoen har fungert i lang tid.
– Hadde vi vært en businessduo hadde Martin tatt seg av regnskapet i dress og tenkt langsiktig, mens jeg hadde hatt åpen skjorte og forklart grafer med gestikulering og gøts, sier Berrum.
Kunsten bak koppen
Nyt den rykende varm, utvannet med isbiter, med melk, matcha, pumpkin spice, eller i sin rene, mørke tilstand. Denne drikken som for mange har blitt et viktig hverdagshjelpemiddel. Hva er så spesielt med kae? Vi besøkte en barista for å løse gåten.
JOHANNE TUFTO
Kulturjournalist
jtufto@studvest.no
I kollektivet sitt i Marken har musikkstudenten Annika Vanderkooij snart nok utstyr til å starte sitt eget lille kaebrenneri.
Kaeentusiast
På veggen henger et hjemmelaget smakshjul — et fargerikt kart over kaens mange aromaer. En god illustrasjon på hvor sterkt engasjementet til Vanderkooij har utviklet seg til å bli. I dag er Vanderkooij både konkurransebarista og kaeentusiast på heltid. Det hele begynte på den første kaféjobben i Lillestrøm.
– Det er grunnen til at jeg ikke drikker vanlig kae, mistenker hun.
For Vanderkooij er kae mer enn en oppkvikker som du får i deg for å holde ut arbeidsdagen. På tross av all tiden hun bruker på kae, anser hun seg ikke som avhengig.
– Jeg prøver å ikke ha noe vane på det, men jeg drikker kanskje én kopp om dagen.
Hva er egentlig kae?
Kaeånden blåser forbi Marken, til Litteraturhuset sitt kaeforedrag holdt av matanmelder og kaeekspert, Madeleine Joys. Her blir det servert informasjon like nerdete som Vanderkooijs sitt utstyr. Med en kopp svart kae på kjøpet. Joys stiller det retoriske spørsmålet «hva er egentlig kae?»
– Kae er i bunn og grunn en steinfrukt, et bær på en busk, forteller Joys.
At det som smaker så bittert og beskt egentlig er en slags varm smoothie, kommer som en aha-opplevelse.
– Du kan gjenkjenne denne fruktigheten i selve kaen. Det hele spørs hvilken prosess som er brukt til å fremhever disse smaksopplevelsene.
Fruktsmaken i kaen som tidvis kan få den til å minne om en slags te avhenger av brenningsgraden og tilbredningen. Brenner du bønnene lengre og over høyere temperatur blir de mørkbrent, og har en hardere smak enn bønner som er mindre brent, eller lysbrent, som det kalles.
SPRÅK: Hjulet hjelper til med å sette ord på hva som skjer på tungen. FOTO: Aurora Kallevåg
STUA: Et eget hjørne er dedikert til kaffekvernene som ikke kk plass på kjøkkenet
FOTO: Aurora Kallevåg
Pulverkaens identitetskrise
Tidlig i foredraget lover Joys å svare på påstanden om pulverkae faktisk er kae.
– Det er bare kae som har fått skikkelig juling. I form av at bønnene har blitt dehydrert, pulverisert og frysetørret etter brenning. Så det er uten tvil 100 prosent som den kaen du drikker her også, forklarer hun.
Hos Vanderkooij er det ingen pulverkae å finne. Hun byr heller på en kopp med lysbrente bønner, et skalkeskjul for å egentlig vise frem hvordan maskinen funker.
– Det er lettere å skjule de vonde smakene når du brenner dem sterkt. Hvis du brenner dem lyst, så vil kaen få sin egen art.
Men spørsmålet om hennes kaepreferanser går dypere svarer hun:
– Det kommer også an på hvem som står i kaebaren. For det er jo et håndverk.
Kae som hobby
Vanderkooij hadde ikke jobbet lenger enn et par måneder på kaféen før hun deltok i regionsmesterskap (RM) i baristakunst. Der kom hun videre til Norgesmesterskapet (NM).
– Sjefen min spurte meg: «Du skal ikke være med i kae-RM, da?» Skal jeg det, liksom? Så ble jeg med, og det gikk veldig bra.
Det var kanskje da hun begynte med kae som hobby.
Underveis i intervjuet, dukker det opp mer og mer «stæsj» som brukes til å lage en perfekt, balansert kae. Håndkvern, kaetrakter, flere maskiner og en «dripper» som brukes til håndbrygg. Nå er hun på utkikk etter en kaebrenner for å fullføre samlingen.
Hvem er du i kafédisken?
Utenom å få lov til å jobbe med hobbyen sin, byr også livet bak kafédisken på en innsikt i andres menneskers valg og vaner.
– Det er litt gøy å tulle med kollegaene: «Å, der kommer det noen som liker kae latte.», fordi det er så veldig gruppert, synes jeg.
Selv om kae konsumeres av alle og enhver, har Vanderkooij observert «typer» knyttet til preferanser om mengde melk i koppen.
– Jenter og damer velger ofte latte. Vil ikke si Beverly Hills Housewives, men den alderen. Er de blonde også, da er det garantert en latte.
Den gjennomsnittlige mannen derimot, drikker heller en cappuccino. Samtidig har statistikken bak «personlighet beregnet ut fra kaekjøp» flere variabler enn latte og cappuccino.
– Drikker man cortado (som har sterkere kaesmak enn cappuccino), da er man kul, ler Vanderkooij.
– Hvis noen kjøper espresso, så kikker jeg litt ekstra på dem. «Hvem er det, liksom?».
Mer enn gode og dårlige bønner Utstyr som koster skjorta (baristaforkleet) er lett å rettferdiggjøre når det handler om lidenskap. For Vanderkooij er det tydelig at det er det baristahåndverket har utviklet seg til å bli.
For det finnes ikke bare gode og dårlige bønner, alt fra kverningsgrad til hvor dråpene treer kannen påvirker smaken. På samme måte som det finnes vinsmaking, finnes det en kaeversjon kalt «cupping», en test hvor smaksevnene utvikles i fellesskap.
Vanderkooijs verden kan virke ern for mange, de færreste tenker nok over brenningsgraden i koppen de drikker. Om du får i deg koeinet tankeløst, uten språk for smak og balanse, har hun gode nyheter:
– Det er fullt mulig å trene opp smaksevnen, forklarer hun.
Da kan det hjelpe å ta frem hjulet. Der får man hjelp til å sette ord på det som skjer på tungen.
VALG: Melkepreferansen avslører mye om et menneske. FOTO: Aurora Kallevåg
SNIFF: Det ligger mye håndverk bak hver bønne. FOTO: Aurora Kallevåg
Bli med verden rundt når BIFF fyller Bergen med store filmopplevelser. Kun 85 kr per studentbillett.
e er o k b etter b . o
Drømmer stort med små midler
Som leder for Bergen student-TV må Jonas Leidland Høiby (23) navigere i en hverdag preget av stadig mer klikkdrevet medievirkelighet – og stadig strammere budsjetter.
SOLVEIG TUFTO kulturjournalist stufto@studvest.no
Kulturbyggerne
SIRI ANGVIK Foto- og layoutredaktør fotoredaktor@studvest.no
I denne spalten møter vi studenter som har valgt å bruke sin tid på frivilligheten i Kulturbergen. Her får du bli kjent med lederne bak ulike studentgrupper som bidrar til å skape og styrke kulturlivet mellom de syv ell.
Dypt nede i kjelleren under SV-fakultetet ligger TV-studioet til Bergen student-TV – bedre kjent som BSTV. To kraftige lamper lyser opp et lite sofaområde, mens teknisk utstyr er spredt utover bordet. Ved siden av ruver en stor greenscreen -skjerm, selve kjernen i studentkanalens hovedkvarter.
Bergen Student-TV er et relativt ungt studentmedium i Bergen, etablert i 2003. Til tross for sin korte historie har organisasjonen allerede fostret frem profilerte TV-personligheter som Christian Mikkelsen og Maria Stavang. Organisasjonen vil gi et lavterskeltilbud til studenter om å skape TV-innhold som distribueres på egen nettside og diverse sosiale medium.
Jonas Leidland Høiby (23) er ansvarlig redaktør i BSTV for andre år på rad. Motivasjonen er eget ønske om å jobbe i mediebransjen, samt en kjærlighet for organisasjonen:
– Det å hjelpe BSTV og se at det går framover, det gir meg mye.
Erfaring slår teori
Ved siden av ledervervet skriver han også master i medier og kommunikasjon på Universitetet i Bergen. Høiby skryter av studiet, men mener at erfaringen fra BSTV kan være vel så nyttig, om ikke nyttigere.
– Medier og kommunikasjon er et bra studie, men det er ikke så veldig praktisk. Så for meg handler det mest om å bare ha en utdanning. Det er klart at dette vervet har gitt meg verdifull erfaring jeg kan ta med meg videre i arbeidslivet.
Å være fulltidsstudent samtidig som man leder en studentorganisasjon er ikke lett. Når tiden ikke strekker til, setter Høiby BSTV først. Da han stilte som redaktør for andre gang, var han til og med villig til å utsette masteren om nødvendig. Mandager er han i «BSTV-sonen»: – Jeg klarer ikke gjøre noe på skolen på mandager. Vervet tar jo litt tid, særlig når jeg har en annen jobb på siden også. Nå gleder jeg meg bare til å bli ferdig med studiet.
Kjemper for høyere budsjett
Alle studentmediene i Bergen er avhengig av støtte fra Velferdstinget Vest. Mediepotten er på 1 915.000 kroner, hvor BSTV fikk utdelt 90.000 kroner for 2025. Det tilsvarer 4.7 prosent av tilskuddet til studentmediene.
Høiby tror støtte-forskjellene henger sammen med at BSTV er mindre etablert, og har holdt på i kortere tid enn både avisen og radioen. Han mener likevel BSTV trenger mer for å kunne stimulere til faglig utvikling og heve det journalistiske nivået. Videre påpeker han at det ikke er engasjement eller kompetanse fra de frivillige det står på: – Jeg tror at mange kommer inn med en visjon om hvordan første sak skal være, og så ser man at det blir litt for ambisiøst, nesten bare på grunn av utstyret. Vi har jo dyktige folk som setter ned mye tid, og folk blir veldig flinke, men utstyret er ikke det beste. Han mener at både kameraene og lysene er utdaterte, hvilket gjør det vanskelig å få det profesjonelle preget på produksjonene de ønsker.
I or søkte BSTV om tilnærmet det samme tilskuddet de andre Bergensstudentmediene får, men da ble søknaden omtalt som «useriøs». I år søker de om langt mindre, men de vil likevel fortsette å kjempe for et høyere budsjett.
– Vi utdanner de neste kamerafolkene og de neste reporterne, og da trenger vi skikkelig utstyr.
Vil gjøre BSTV mer tabloide En annen utfordring som både BSTV og journalistikken generelt står overfor, er utviklingen mot stadig kortere videoinnhold – en slags «tiktokifisering» av journalistikken. For å nå ut til unge seere med stadig kortere oppmerksomhetsspenn, må innholdet kuttes ned og engasjere umiddelbart. Høiby er ikke spesielt begeistret for denne utviklingen, men vil nødig klamre seg fast til fortiden:
– Det er dessverre sånn at hvis man kommer på TikTok og ser en fullskjerm-video så er sjansen for at man blar videre mye større. Alt skal gå fort. Jeg og mange andre opplever dette som dumt. Samtidig er det sånn folk vil ha det, og da må vi stille oss om etter det. Selv om han tror journalistikken som helhet taper på utviklingen mot mer kortformat, tror han formatet gjør det lettere å skape mer engasjement for student-TV, fordi de ikke har de samme ressursene til å gå i dybden slik som de større mediehusene uansett:
– Nå kan vi være litt mer tabloide. Jeg tror vi vinner på det, egentlig. Jeg håper at vi kan være enda mer tabloide.
Kverner om natten
Om natten kan Høiby ligge våken og tenke på saksideer og hvilke kjendiser de kan intervjue.
– BSTV legger jeg aldri helt fra meg, på godt og vondt. Det er jævlig kjekt å ha noe jeg brenner for på den måten, men det kunne vært digg å klare å koble helt av. Hver gang samboeren min ser på meg og spør meg hva jeg tenker på, så sier jeg: «Ja, det er bare noe BSTV-greier».
Redaktøren synes noe av det kule med vervet er risikoen som følger med: – Det er litt i min stillingsbeskrivelse at hvis det er noe som går galt, så er det jeg som tar støyten. Det er noe av det jeg synes er spennende med jobben, at jeg kanskje må ta en støyt. Det er i så fall jævlig kult å få prøve det.
Han anbefaler varmt BSTV til studenter som ønsker seg inn i mediebransjen. Mange i TV-bransjen har bakgrunn fra student-TV, forteller han, og mener erfaringen er verdifull.
– Plutselig kjenner du noen fra student-TV som har fått jobb i bransjen. Da blir terskelen for å ta kontakt mye lavere. Det er en veldig god vei inn i medieverdenen.
SKJULT: I kjelleren på samfunnsvitenskapelig fakultet utøver BSTV sin TV-magi.
FORNØYD: Høiby leder med glede organisasjonen for andre år på rad.
Nostalgi i samtiden
I overgangen fra sommerlyset til høstmørket, er dette et utvalg av hva musikk-Norge presenterer som sesongens nye sangtitler.
JOHAN ODFJELL Kulturjournalist
Kristi Brud«Tenk om de venter på oss» Med en intro på over ett minutt som for det meste består av rytmisk synth, fanger Kristi Brud oppmerksomheten til tross for at de tar sin tid. Kristis Brud «Tenk om de venter på oss» skaper en rolig atmosfære som blir mer intens jo lenger inn i sangen du kommer. Man blir nesten litt redd for at de venter på å ta deg når slutten kommer. Bandet har sin egen lyd som gir en følelse av nostalgi, samtidig som de fanger deg med god lyrikk. Den fem minutter lange, mørke, alternative rocke-låten er en god introduksjon til mer av musikken deres hvis du liker en nostalgisk mørk 90-talls indie-vibe.
Karakter: C
The Bundy Bunch«Bagatelle»
Denne låten hopper rett på med energi og rytme, og kan være din løsning på et lite pick-me-up om høstmorgenen. Til tross for god stemning gir den også raskt følelsen av å være en parodi på 2000-tallets indie-rock, uten noe større substans. Lyrikken forteller et greit nok narrativ, men når refrenget kommer klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn at det høres ut som at han synger «Burger town». Sangen funker godt nok som en oppkvikker til morgenkvisten, men hvis du leter etter et lyrisk og musikalsk mesterstykke, ville jeg fortsatt letingen. «Bagatelle» ender dessverre opp med å føles som en bagatell.
Karakter: D
Bikelane«GLUE MY EYES TOGETHER» Bikelane fanger inspirasjon fra 90-tallets og 2000-tallets grunge- og rockeband som Nirvana, Pavement og etter å ha hørt denne sangen, definitivt Pixies. Låten leverer en fin gitarrytme med en passende andregitar som leverer en forvrengt overtone og gjør et klart tilbakekall til grungens mer tunge og skitne lyder. «GLUE MY EYES TOGETHER» forteller mer eller mindre om hverdagens problemer, og kanskje en følelse av meningsløshet. Alle føler vel på noen eksistensielle bekymringer en gang i blant, men med denne sangen kan du iallfall tenke på noe annet. Låten ender opp med å føles relativt bra ut, spesielt hvis du er en grungefan eller setter pris på et tilbakekall.
Karakter: C
Sa G«GUNHILD» fra albumet «GUNHILD» Rap-låten «GUNHILD», som også er tittelsporet til albumet «GUNHILD», er et rått eksempel på bra «up and coming» samtidsrap. Sca G, også kjent som Gunhild Roel, viser frem sin ikoniske rytme når hun mikser opp lyrikken med å hoppe fra engelsk til norsk, og tilbake uten å skippe en beat. Hun har en rask og rytmisk flyt som funker godt for beaten. Hun viser virkelig at Gunhild rapper bedre enn deg. Denne låten er både god bakgrunnsmusikk og treningsmusikk. Eller til andre situasjoner hvor man ønsker energi og rytme. Anbefales for rapfans som er lei av den samme gamle rytmen og lyrikken.
Karakter: A
COVER: Robert Jønnum
COVER: Mathilde Sætre
COVER: Hentet fra pressemelding fra Banditt Media
FOTO: Willa Wathne
Når plastglass møter de kultiverte ganer
AURORA KALLEVÅG
Kulturredaktør
kulturredaktor@studvest.no
SIRI ANGVIK
Foto- og layoutredaktør fotoredaktor@studvest.no
Fire unge kvinner med redaktørtitler fikk sjansen til å delta på vinsmaking. En eksklusiv mulighet, og en fot inn døren til kultureliten vi alle strekker oss mot. Med fire flotte champagneglass i plast, og fire kaekrus, er redaksjonslokalet dandert til å ta i mot P.A Larsens utsendte vinformidler Mathias Kolberg Eriksen.
Det er en fnisete stemning i rommet. Vi samles rundt fellesskapsfølelsen av at dette ikke er noe vi er kvalifisert til å hverken si noe eller har kunnskap om. Samtalen går på rundgang for å vise frem den lille kunnskapen vi i fellesskap besitter. Joda, to har drukket vin i Italia og har noen tanker om det, mens en annen avskriver seg alt ansvar ettersom hun uansett er et ølmenneske. Eriksen derimot tenker dette er nøyaktig derfor han ville gi oss sjansen, fordi vin er både tilgjengelig, gøy og ikke nødvendigvis så vanskelig som man skal ha det til.
En amatørmessig vinsmaking.
Riesling Hock
Tre neser stappes ned i det høye plastglasset. Det snies, og konkluderes med at det er en god lukt, som rundes av til å bli noe fruktig. En redaktør er sterkt uenig, og lukten gir et tilbakeblikk til en svunnen russetid de helst ikke vil snakke mer om. Vonde minner er motsetningen til redaktøren som etter første slurk anser seg selv som inhabil; dette er allerede hennes favorittvin. De andre redaktørene tar over ansvaret, og hvor det er bred enighet om at første slurk er sur.
Når andre slurk konsumeres legges det merke til at noe skjer inni munnen. Ganen og munnhulen er rett og slett blitt nøytralisert, og det sure oppleves som noe mykt og rundt. Smakene som blir kastet ut i lufta er blant annet et umodnet eple, og vi ser alle spent mot Eriksen for å få bekreftelse på om vi har rett. Han smiler lurt. Det konkluderes med at dette er en tørr vin som er rund med snert.
COTEAUX BOURGUIGNONS BLANC
En hvitvin med druer fra hele vinområdet av Burgund, et område som har blitt populært, mye fordi de fostrer frem gode druer. Videre lærer vi at vin er en av få mat og drikkevarer det ikke pålegges å oppgi hvilke ingredienser den inneholder.
Derfor kan vi verken bekrefte eller avkrefte om vinen inneholder plommer, selv om en redaktør tidlig mener at hun finner en plomme nederst i glasset. Hvor den forrige var sur, er denne vinen rund og mild fra start. Slik man ser andre vinanmeldere jobbe, skal vinen surre rundt i munnen. For vår del var dette som å surre rundt på smeltet smør, det hele er mykt og rundt.
COTEAUX BOURGUIGNONGS 2022
Tross like navn, er dette ikke to like viner. De har mye til felles, med druer fra samme område, men det er en stor forskjell: nemlig at dette er en rødvin. Det presenteres som en såkalt Pop & Pour-vin, en slik som er god og lettdrikkelig for de fleste. Når premisset alt er satt, at dette er lettdrikkelig, tør også en redaktør å si at dette dufter litt likt som god gammeldags solbærsaft. Det innledes videre at man ikke trenger utrolige smaksløker for å påpeke det åpenbare, dette er en fruktig vin, som på tampen også er litt søt. Vi utfordrer hverandre til å kaste ut andre ord enn frukt. Det smattes og manes frem om en mineralsk ettersmak. Nesten som å sutte bittelitt på en liten spiker. Panelets antirødvinsdrikker tar uansett en frivillig slurk nummer to.
Alle tre vinene kategoriseres fra vinformidlern til å være i en studentvennlig prisklasse. Et sted mellom 190 230 kroner. Redaktørene reflekterer rundt at det ikke kvalifiserer til å inngå i prisklassen vorsj-vin. Tross at dette er tre lettdrikkelige viner, ofte det man leter etter i et førfest-konsumeringsvalg, lander alle på at prisen tilsier at dette er en vin man kjøper helgen stipendet havner i lommeboken.
VIN: Godt i (plast)glasset.
Fra kongelig bryllup til folkefest: Oktoberfest
slik du (kanskje)
ikke kjenner den
KARINA HONG ALBERTSEN Nyhetsjournalist albertsen@studvest.no
(Stuttgart, Tyskland) Oktoberfest forbindes ofte med dansing på bordene, store ølglass og festglade mennesker som har tatt én enhet for mye, ikke ulikt en lørdagskveld på Heidis i Bergen. Men festivalen er mye mer enn nordmenns stereotypiske bilde av en tysk ølfest.
Mer enn en drikkelek
Verdens største folkefest har røtter tilbake til oktober 1810, da kronprins Ludwig av Bayern giftet seg. Hele München ble invitert til et hesteveddeløp for å feire bryllupet, og festivalen vokste raskt til å bli en folkefest som samlet byens innbyggere i alle aldre. Selv om hesteløpene forsvant på 1960-tallet, er hester fortsatt et innslag under nåtidens Oktoberfest.
Festivalen har også beholdt elementer fra bryllupsfeiringen. Det er ikke uvanlig å støte på utdrikningslag blant besøkende, men Oktoberfest tilbyr langt mer enn enlitersglass med øl. Karuseller, utsalgsboder, tradisjonell tysk mat og livemusikk skaper en bred opplevelse, som minner mer om et gigantisk marked enn en ren drikkefest.
Oktoberfest er mer enn store ølglass og festing – det er en feiring av kultur, historie og fellesskap som samler millioner av mennesker hvert år.
Partytelt med plass til tusenvis
Selv om partyteltene, som mer ligner store lagerbygninger, er en kjent del av festivalen, oppleves de overraskende romslige. Under livemusikk fra storband eller DJ kan flere tusen mennesker samles uten å føle klaustrofobi. Over syv millioner liter øl konsumeres under festivalens 16 dager, men det er også mulig å nyte et skikkelig måltid midt i folkehavet.
Amelie og Mia som er deltakere på den store feiringen trekker frem maten som et av høydepunktene:
– Det tyske kjøkkenet er virkelig det beste med Oktoberfest, sier Amelie og Mia.
– Det er mange mennesker på ett sted samtidig, og det kan være vanskelig å bevege seg rundt, men det er verdt å oppleve, legger de til.
Oktoberfest er for alle
På Cannstatter Volksfest i Stuttgart, delstaten Baden-Württembergs versjon av Oktoberfest, understrekes det at festivalen er en opplevelse for alle. Søstrene Jill og Lya Hempel deltar hvert år, og fremhever
både musikken og stemningen i teltene.
– Den ekte festen skjer i partyteltene, sier Jill.
De anerkjenner at Oktoberfest kan være intens til tider, og at det naturlig nok er ukomfortabelt når noen blir for fulle.
– Forrige helg var det en mann som var fullstendig naken i et av teltene, forteller Lya.
De opplever likevel at det er mange som ikke har et helt korrekt bilde av Oktoberfest.
– Først og fremst handler det ikke bare om alkohol, men det er også folk som tenker at Oktoberfest er synonymt med Tyskland. Det er egentlig kun tradisjonelt fra delstaten Bayern og området Bavaria, forklarer Jill.
Selv i Stuttgart har festivalen tilpasset seg lokale tradisjoner, særlig når det gjelder mat, men den gir fortsatt et innblikk i tysk kultur. Hovedpoenget er å samle mennesker for å feire felles identitet.
Søstrene synes derimot det er gøy at andre land feirer Oktoberfest, og at de også får en bit av Tyskland.
Fra bryllup til nasjonalfølelse Oktoberfest startet ikke bare som kjærlighetsfeiring, men også med et politisk mål: å styrke samhold og nasjonalfølelse i det unge kongedømmet Bayern. Den gangen, i 1810, var Bayern kun fire år gammelt. Nåtidens Oktoberfest trekker rundt seks millioner besøkende til München hvert år og har også inspirert lignende feiringer over hele verden. For å beskytte festivalens unike kulturarv, fikk Oktoberfest juridisk status som immateriell kulturarv av EU i 2021. Dette sikrer at tradisjonene ikke kan kommersialiseres fritt, og understreker betydningen av festivalen for tysk kultur.
Oktoberfest er dermed langt mer enn en drikkefest. Den kombinerer historie, kultur og fellesskap – med øl.
I EKTE HEIDIS-STIL: Det var ere festglade mennesker som stod på benkene enn på gulvet. FOTO: Karina Hong Albertsen
BRATWURST: Amelie (t.v) og Mia synes den tyske maten er det beste med Oktoberfest. FOTO: Karina Hong Albertsen
WILKOMMEN: Til Oktoberfest. FOTO: Karina Hong Albertsen
GODIS: Dette er noe av det du kan få med deg på Oktoberfest. FOTO: Karina Hong Albertsen
PÅ FEST: Jill (t.v.) og Lya Hempel anbefaler sterkt partyteltene. FOTO: Karina Hong Albertsen
BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL
23. oktober
HONEY DON’T
En leken lesbisk detektivfortelling fra Ethan Coen og Tricia Cooke.
17. okt. 21:45 | 20. okt. 16:00 | 21. okt. 21:30 | 22. okt. 21:30 | 23. okt. 19:45 to o kk o t t . 85 k t t tt.
ERUPCJA
Et friskt og sjarmerende relasjonsdrama fra Warszawa med Charli XCX i en av hovedrollene.
17. okt. 19:15 | 18. okt. 16:30 | 19. okt. 18:45 | 20. okt. 18:15
SPLITSVILLE
En «uromantisk komedie» om utroskap og åpne ekteskap.
16. okt. 16:15 | 19. okt. 18:00 | 20. okt. 18:00 | 21. okt. 16:00 | 23. okt. 15:45
OBSERVER
En film som vil få deg til å se på det å se med nye øyne.
16. okt. 17:15 | 17. okt. 12:45 | 19. okt. 20:45 | 21. okt. 17:00
BLAME
En spennende dokumentar om covid, forskning og konspirasjonsteorier.
16. okt. 14:45 | 19. okt. 11:45 | 20. okt. 15:30
THE SHADOW SCHOLARS
Hvordan hadde vestlig akademia sett ut uten dårlig betalte kenyanske skyggeforfattere?
18. okt. 12:15 | 19. okt. 18:45 | 23. okt. 18:45
Motivasjon,
hvor er du?
Leter du etter noe som driver deg, eller mangler du motivasjon i hverdagen?
Hei!
Du som leser. Ja, du.
Hva skjedde egentlig med de målene du satte deg ved semesterstart? Skulle ikke du bli en superstudent? Du vet, en av de som jobber, leser alt pensum og sitter i styret til tre forskjellige studentorganisasjoner. På toppen skulle du vel også tre inn i rekken av de løpevestkledde? Vel, hvis du ikke har nådd det målet, er du ikke alene. For oss i Tankespinn er det et kjent fenomen at motivasjonen som bygde seg opp over sommerferien, ofte blir slått i stykker noen måneder inn i semesteret.
Men hva legger vi egentlig i begrepet motivasjon? Kjært barn har mange navn: driv, lyst, engasjement og initiativ, for å nevne noen. I bunn og grunn er motivasjon det som gir retning og driv til handlingene våre. Altså: Du får lyst på en kae fordi det smaker godt og gjør deg mindre trøtt (driv), og du vet at hvis du går til kantinen, kan du få tak i det (retning).
I psykologien skiller vi ofte mellom indre og ytre motivasjon. Enkelt sagt: Gjør du noe fordi du har lyst til å gjøre det i seg selv, eller fordi du vil oppnå noe annet? Ytre motivasjon er lett å identifisere. Alt man gjør for å få lønn, en god karakter eller et kyss på kinnet, drives til en viss grad av ønsket om å oppnå målet.
Indre motivasjon er derimot litt mer svevende. Når man gjør noe som i seg selv gir glede, er dette indre motivasjon. Hva dette ser ut for deg – om det er å synge karaoke med stamgjestene på Skipperstuen eller bli Norgesmester i rumpeldunk – skal vi ikke legge oss opp i.
Å bli motivert innenfra regnes gjerne som gullstandarden. Da er livet på sitt mest interessante og spennende, og tiden flyr av gårde. Dessverre kan livet til tider være både lite interessant og grusomt kjedelig. Her kan en god belønning være gull verdt, både bokstavelig og i overført betydning. For som oftest havner ting et sted midt imellom. Hvis man skal skrive en oppgave man syns er engasjerende, blir innsatsen styrt av dette – men også av ønsket om en god karakter. Å være bevisst på hva som motiverer innsatsen din kan være nyttig for å gjøre noe med det.
Slik kan altså motivasjon se ut, men det gjenstår fortsatt å forstå hvor den faktisk kommer fra. Her må vi ty til psykologiens yndlingsfrase: Det er komplisert. Eller, noen deler er ganske enkle. Grunnleggende behov som mat og drikke er åpenbart sterkt motiverende. Sult = ska deg mat. Det som blir mer krevende, er å finne ut hva som driver de store valgene i livet. Identitet, verdier, forventninger og mening blandes i en rotete, ofte selvmotsigende suppe. Ut fra dette oppstår behov og ønsker som driver handlingene våre i mange retninger, noe som ofte ender i indre konflikt. Drivkraften kan bli veldig sterk, men retningen vanskelig å finne.
Så hva kan man egentlig gjøre? Hvordan blir man motivert? Det finnes like mange svar på dette som det finnes coacher og treningsinfluensere, men vi prøver oss. Det er ikke revolusjonerende, men vi foreslår å bruke mål og delmål. Enten det gjelder trening eller studier, hjelper det å vite hva hovedmålet er og bryte det ned i konkrete steg.
Med det du nå vet om motivasjon, kan du spe på med litt ekstra belønning ved de stegene som ikke kommer naturlig. Her er det selvsagt viktig at du setter realistiske delmål.
Vi vil også foreslå å stille seg litt undrende til egen motivasjon. Kanskje grunnen til at du ikke klarer å bli superstudenten vi skisserte i starten, egentlig er at du ikke har noe særlig interesse av å være slik. Det er vanskelig å motivere seg til å passe inn i et ideal man egentlig ikke kjenner seg igjen i. Begynn derfor neste semester med å spørre deg selv: Hva er det jeg vil oppnå, og hvorfor?
Tankespinn
Mira Munthe-Kaas og Simon Hole er psykologistudenter og vil lære bort det de kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse.
Send spørsmål, ris eller ros til: kaas@studvest.no og hole@studvest.no.
ILLUSTRASJON: Preben Sævartveit Henningsen
Simon Hole Fast spaltist hole@studvest.no
Local Bergen businesses take a stand for Palestine
Several Bergen businesses have joined the Apartheid-Free Zone initiative, committing not to sell products linked to the Israeli government and expressing solidarity with Palestine.
HANNA CLARK
English journalist clark@studvest.no
In Bergen, several small businesses have chosen to publicly support Palestine by joining the Apartheid-Free Zone initiative. Shops and cafés displaying this sticker show that they do not sell products that support the Israeli government, taking an active stance in response to the ongoing conflict in Gaza.
Politics on the menu
At Møllendal Fetevare, this commitment is valued highly by sta, bringing their morals into the workplace. Head chef Stine Storksen explains the importance of their approach:
– Food and drink are deeply political. Individuals’ voices, principles, and money matter. We make sure that all produce used in the restaurant is not profiting the Israeli government, which is causing unfairness in Gaza.
The restaurant follows the Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) boycott list and has replaced Coca-Cola with Palestine Cola, which donates 100 percent of its profits to humanitarian eorts in Palestine. Storksen remembers a previous interaction with a customer:
– A group of mums and young kids came in asking for a Coke Zero. After explaining why we oer Palestine Cola, one of the mums exclaimed it was «snillcola», which means «nice-cola».
– Allyship is incredibly important, says Stine Storksen.
An easy decision
Heim, located near the harbor, joined the initiative over a year ago. Co-owner
Eirik Hitland Johannessen described the decision as straightforward:
– It was an easy decision. I hope the genocide and suering will soon come to an end.
Heim sells Scandinavian design and interior products and emphasizes both local craftsmanship and support for humanitarian causes.
Symbolic action
Nobel Bopel, a café and workspace in Bergen, joined the Apartheid-Free Zone initiative, making minimal changes to its stock. Co-owner Marte Teigen described the decision as a «no-brainer», noting that the only adjustment was stopping the sale of Coca-Cola, as the café did not carry other Israeli products.
The café’s sta express their solidarity with Palestine in several ways. Co-owner Lorena Bustos Reksten sells merchandise, including Stop the Genocide T-shirts and tote bags, with proceeds going to Palestinian aid. She is also active on social media, speaking out about the conflict.
– Our sta often wear these T-shirts at work to make our stance known, Teigen added.
Nobel Bopel is a popular spot for social gatherings and study sessions. Teigen highlighted the café’s atmosphere and oerings:
– It is important that we use our platform to bring awareness and action to what is happening in Gaza.
The businesses encourage customers to use apps such as No Thanks to check
which products are included on the BDS boycott list. Some also participate in events such as the annual Christmas market for Gaza in Bergen, which combines holiday shopping with fundraising for Palestinian humanitarian eorts.
SODA: Several shops show solidarity with Palestine by choosing Palestine Cola instead of Coca-Cola. PHOTO: Hannah Clark
SOLIDARITY: Eirik Hitland Johannessen thought it was important to show solidarity.
PHOTO: Hannah Clark
POPULAR: Nobel Bopel is a popular spot among students. PHOTO: Hannah Clark
EASY: For Marte Teigen, doing anything else was out of the question. PHOTO: Hannah Clark
«Scandi style» is taking over – but is it real?
Scandi style is trending worldwide, but many who try to copy it abroad just don’t get it right, Norwegians say.
On TikTok and Pinterest, «Scandi style» is everywhere. Hashtags like #StockholmStyle and #CopenhagenStyle appears in hundreds of thousands of posts, featuring pinstripe shirts, chunky knits, oversized totes, and endless layering. The look has become synonymous with chic minimalism in American media. But how accurate are these portrayals, and what do Scandinavians themselves think?
On a sunny afternoon in Bergen, it doesn’t take long to find women in tailored coats, wool scarves, and dark denim.
— It’s modern and simple, says Hanne Gill-Iversen, a Bergen local.
— Just a pair of jeans and a sweater, and you’re good to go.
Blind spots in the translation
But American attempts at «Scandi style» aren’t always accurate. A quick search on Pinterest shows most outfits have baggy jeans, even though Norwegians seem to prefer straight pants.
— They get the pants wrong. So many posts show baggy jeans, but that’s not really it, says Gill-Iversen.
Scrolling through Pinterest reveals «Scandi trends» that are unfamiliar to actual Scandinavians.
— I see a lot of posts with the hashtag «Scandinavian style», so I feel like Americans are picking up on the trends here, says Vera Folkestad, another Bergen resident.
Her friend, Margit Reikvam, disagrees.
— There’s a lot of labeling. It’s like, this is Scandinavian, and we’re just like, «What? I’ve never seen this before in my life». But online, it’s trending.
It’s about blending in with the crowd Observers argue that the trend reflects a Western homogenization of the «Scandi girl», flattening cultural nuance into a single aesthetic. Where Americans celebrate individuality, Scandinavians are known for their egalitarian sameness often summed up by «Janteloven»,
the social norm discouraging people from standing out.
The result is a paradox: while Americans seek exclusivity, in Norway it is common to see many people carrying the same bag. Louis Vuitton’s Neverfull tote in cerise, Longchamp’s Le Pliage, and UGG Tasman slippers are everywhere on Norwegian streets.
In the U.S. people want what no one else has. Here, it’s the opposite. Everyone ends up with the same things.
Universal seasons
Some aspects of Scandinavian fashion do overlap with global trends. Students Mille Morken and Maria Hartvigsen at the University of Bergen say their current favorites are tied to the season.
— We’re obsessed with brown, suede, and polka dots. Just fall fashion and colors, says Morken.
Hartvigsen adds:
— The colors are timeless. Every fall, it’s the same palette.
Indeed, seasonal wardrobe, reds, neutrals, and jewel tones are familiar worldwide.
Fashion shaped by climate
Scandi style is constantly evolving, making it dicult to define as a single look.
In a Vogue article titled What Is Scandi Style Today?, writer Lucy Maguire highlights how Scandinavian fashion adapts to both climate and lifestyle.
— Much of Scandi fashion is rooted in practicality, Maguire writes.
Things like biking in Copenhagen or rainy days in Bergen influence what people wear.
On the streets, this is evident in the prevalence of layered outfits. Many women, for example, wear skirts over jeans rather than skirts alone combining style with functionality in cold weather. But on a Saturday night, practically every girl is in a mini skirt, regardless of the weather.
The social media eect
The global surge in interest may have less to do with the clothes themselves and more to do with who’s championing the style. Swedish influencer Matilda Djerf helped define the «Scandi chic» aesthetic when she launched her brand, Djerf Avenue, in 2019. Her minimalist basics quickly went viral, though the company has since faced criticism for high prices and alleged workplace issues.
It’s clear that Scandinavians are well aware that their style is constantly under the social media microscope. Like everyone else, they follow trends, yet often, they are the trendsetters themselves. Despite the hype, certain classic pieces never go out of fashion, and perhaps that’s the essence of «Scandi style»: simple, timeless, and eortlessly chic.
The trend shows no signs of slowing in the U.S. Scandi style is here to stay, or at least, whatever version of it is currently going viral.
OLIVIA SUTTON
English journalist sutton@studvest.no
JULIE ELISE ELEFSEN Photographer elefsen@studvest.no
FALL: Mille Morken and Maria Hartvigsen are ready for this fall's trends.
FASHION: Vera Folkestad and Margit Reikvam disagree on whether Americans understand «Scandinavian style».
CLOTHES: Have Americans managed to understand how real Scandinavians prefer to dress?
EKSPONERT
Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.
Etter stormen
Anders Røysset Fotograf
AKVARIET
Nordnesbakken 4 www.akvariet.no
Dykk inn i en verden av magiske opplevelser! Akvariet i Bergen en av byens flotte attraksjoner.Her utforsker vi havets mysterier og lar deg bli kjent med fascinerende skapninger fra både nært og fjernt.
Vi er her for å skape LæreLyst om livet under havoverflaten – perfekt for både eventyrlystne studenter og nysgjerrige sjeler.
Student? Nyt rabatterte priser eller skaff deg et årskort og bli en del av Akvariet-familien.
Følg oss på Instagram, Facebook og TikTok for unike innblikk i livet på Akvariet.
Ekte dyr. Ekte opplevelser.
AVIS
NATTKLUBB
Arrangere fest?
Kapasitet til 550 gjester Mulig å booke hele uken, også som privat arrangement i ukedager eller frem til kl. 22.00 på helg.
Send oss forespørsel: booking@biblioteketbar.no eller ring oss: Tel. 55011885
Hva skjer på Biblioteket?
Hver lørdag kl. 16.00-18.00 Jazz:potetLive Jazz
https://www.jazzpotet.no/
Fredag & Lørdag 22.00-03.15
Dj lager fest og fyller vårt store dansegulv. https://biblioteketbar.no/
RESTAURANT
Avdeling: Bergen & Kokstad Tlf: 96 97 18 86
Deal for whole day: Offer is Butter chicken +one plain naan: 250 Chicken tikka masala + one plain naan: 250
Timing from 14:00 to 16:00 in restaurant. After 16:00 takeaway only.
Best Indian Restaurant in Bergen FRISØR
Adresser: Rodi Bergen Domkirkegaten 4 Tlf: 46156565 rodifrisor.no
Rodi Frisør Åsane Rollandslia 51, 5115 Ulset rodiaasane.no
Følg oss på Instagram/Facebook
STUDENTTILBUD 350kr
Vi spesialiserer oss på skinfade og skjegg, men vi klipper alle hår og fasonger!
Drop-in og timebestilling
HOROSKOP
Vannmannen
I løpet av oktober vil det tennes et lys. Fra den dag får du klarhet i det som har preget hjernen din i det siste.
v illin g en e
20. januar - 18. februar 21. mai - 20. juni
Hurtigkjøp med vipps på nett er ikke den beste taktikken til å takle stress. Et dypt pust er gratis.
Arbeidsmengden din for tiden er usedvanlig høy, kanskje snakk med en venn også. Det hjelper.
Du er ikke et overmenneske selv om du har årskort på bysykkel.
Et skjerf i halsen holder influensaen borte.
23. september - 22. oktober
En nær deg har lenge ønsket å få en klem fra deg.
Inni en god ullgenser gjemmer det seg et stort hjerte som er åpnet for deg.
Alt høres kulere ut om man sier det med eyeliner på.
Stjernene anbefaler deg å ta bybanen på morgenen den 15. oktober.
oktober - 22. november
Den telefonangsten kan du egentlig bare legge fra deg.
Vannet under sengen din burde være fra beredskapslageret ditt, alt annet er flaut.
desember - 19. januar
Familien din blir veldig glad om du ringer dem på søndag ettermiddag.
«STUDENTKOSTEN PÅ FULL MÅNE», Preben Sævartveit Henningsen
«RETT (STUD) VEST, VOL.2», Nora Hammerstad
1.
2.
Vi starter med et treningsspørsmål: Hvilket engelsk ord brukes om kuleformede vekter med bøyle over?
I hvilken by gikk byrådslederen av i begynnelsen av oktober?
3.
Hvor mange norske byer har et byråd?
4.
Og siste spørsmål om kommunepolitikk (jeg lover), hva heter denne styreformen?
5.
Til hvilket av disse landene har IKKE Norge en direkte strømkabel til: Nederland, Storbritannia, Finland
6.
Norge hadde et kullkraftverk som var i drift fram til 2023. Hvor?
Hvilke to aktører driver yr.no? 11.
Hvem ga ut albumet «The Life of a Showgirl» tidligere denne måneden? 12.
13.
I hvilket land, ikke så langt fra oss, er hele albumet spilt inn?
Hva kaller vi laget med denaturerte proteiner som legger seg oppå kakaoen når den har vært oppvarmet og blir kald? 14.
På Universitetet i Bergen er det ikke mulig å studere statsvitenskap. I stedet er faget oppdelt i to retninger og institutter, som heter hva? 15.
Hvem er det osielt som bestemmer om Norge skal boikotte Eurovision? 16.
7.
På hvilken halvøy i Trøndelag ligger vindkraftverket det viste seg at brøt menneskerettighetene?
8.
Hvem er programleder i TV 2-programmet «Spillet»?
9.
Hvem var gjest i høstens første episode av NRKprogrammet A-laget?
10.
Hvor mange bein hadde Odins hest Sleipner, ifølge norrøn mytologi? 17.
Hva er det som beveger seg 300.000 kilometer i sekundet? 18.
Hvilket grunnsto skal vi fram til? Det er et metall, flytende i romtemperatur og har et annet metall i navnet. 19.
Og vi avslutter med et treningsspørsmål: Hva kjennetegner «bikram yoga»? 20.
Liv Mari Lia Quizmaster
Resultater:
0 5: Du gjorde det ikke så bra, men du ble i hvert fall ikke tatt av et kvikkleireskred. Gratulerer!
6 10: Du krabbet deg opp på nest laveste nivå. Gratulerer!
11 16: Du vant ikke stortingsvalget, men fikk en ganske stor representantgruppe. Gratulerer!
17 20: Du er som en kvæordkake. Gratulerer! 1 2 3 4 5
Halloween
Vi har nettopp blitt kjent med uværet «Amy». Hvorfor har «hun» ikke et norsk navn? 9 6 7 8 10 11 12
Vannrett: 2. Engelsk ord for en gruppe hekser
5. Engstelig mesterverk
6. Stereotypisk halloweenkostyme
7. Morder med ishockey-maske
10. Harry Potter sin favoritt professor
11. Hunden til Jack Skeleton
12. Forfatter av "Frankenstein"
Loddrett: 1. Byen der "Twilight tar sted"
3. Mystisk vesen malt av Theodor Kittelsen
4. Gotisk filmskaper
8. Greven fra "Nosferatu"
9. Bekjente av Lilli Bendriss
SVAR: 1. Kettlebell. 2. Trondheim.
3. Tre (Oslo, Bergen og Trondheim). 4. Byparlamentarisme. 5. Irland. 6. Svalbard. 7. Fosen. 8. Ingen (programmet har ingen programleder,
9. bare et såkalt «ekspertpanel»).
10. Erling Braut Haaland.
11. Fordi stormen ble navngitt i Storbritannia, og vi er nå en del av en europeisk ordning med felles navn. 12. Metorologisk institutt og NRK. 13. Taylor Swift. 14. Sverige. 15. Snerk. 16. Sammenliknende politikk og Politikk og forvaltning. 17. NRK. 18. Åtte. 19. Lyset. 20. Kvikksølv.
21. Det foregår i et rom oppvarmet til 38 grader.
Faktasjekker'n Snoker'n
Ryktene svirrer som ild i tørt gress i Bergens studentmiljø – fra små, trivielle ting til saftig sto. Men hvordan skal man vite om historiene som sirkulerer er ekte?
I denne spalten tar Studvest på seg oppgaven om å sjekke sannheten. Vi vil avdekke hvilke rykter som holder vann, og hvilke som bare er luftige historier som har fått bein å gå på.
I forrige utgave lurte vi på om Noah Sellevoll i Vestland AUF er i slekt med artist og reality-profil Adrian Sellevoll. Vi ringte Noah Selevoll og spurte. Slik fikk vi bekreftet at de er i slekt – brødre faktisk.
Til neste utgave skal vi finne ut av om poeten Trygve Skaug sin hårfarge er naturlig?
TRUMP siden sist
Trump gir Det hvite hus Mar-a-Lago-makeover
President Donald Trump har bestemt at Det hvite hus trengte et «Mar-a-Lago-touch». Det ovale kontor er nå innhyllet i gull, så skinnende at besøkende trenger solbriller, og Rose Garden får hardscaping som minner om en luksusklubb i Florida.
Høydepunktet er en ny ballsal på 20.000 kvadratfot med plass til 900 gjester, nesten 40 prosent større enn opprinnelig plan. «Vi gjør det litt større. Det blir toppklasse, bedre enn noe annet sted i verden», sier Trump stolt.
Etter å ha slitt med stoppende rulle trapper og telepromptere som ikke vil le samarbeide i FN-bygget, håper han nå å trives bedre i sitt nye «hotell» i Washington. Sammenlignet med Mara-Lago, er det nye Det hvite hus nå nesten like glitrende, men med mindre sjøsprøyt og færre badekåper i gangen.
I denne spalten kan alt skje – her er ingen trygge. Vi ønsker oss det villeste du har overhørt på en stund. Send til redaksjonen@studvest.no. Hva sa han fyren på bussen for noen måneder siden, eller hun jenta på andre siden av lesesalen? Vi gleder oss til å høre.
En torsdag morgen utenfor Ulrikke Pihls hus ser en fyr skamfullt ned i bakken. Beskjeden han får er direkte:
– Du kan fortsatt bli invitert, selv om du drikker breezer... Men da må du drikke øl også.
Gregorio Ferreira Journalist ferreira@studvest.no
When a quesadilla costs more than your pride
The other day, after having my one (and only) class at the law faculty and realizing that the cafeteria there closes earlier than my will to study, I found myself starving. Too lazy to cook, yet cursed with a foreign phone number that won’t let me use delivery apps, I was left with the prehistoric solution: going outside.
After a dramatic internal debate, I picked «Los Tacos». With a name like that, what other cuisine could they possibly serve? It also felt timely: Mexico had just celebrated its 215th Independence Day. Surely, this was destiny, and an excuse to eat my feelings in tortillas.
I entered the restaurant like a celebrity and rehearsing my best Mexican accent for the big moment… only to realize there was no one to impress. Self-service only. Tragic. Still, the menu looked promising: burritos, quesadillas, «street tacos» (aka tacos). My heart said yes.
My wallet, however, said absolutely not. How Norwegians are okay with paying almost 200 kroner for A SINGLE quesadilla? Are you also thirsty? No worries! That would be an extra 70 kroner for an authentic Mexican soda.
And yet, I’ll confess the food was actually good. But will I ever emotionally recover from paying 250 kroner for what would’ve cost me 25 kroner back home in Mexico?
So, dear Norwegians let me tell you: you deserve better. Part of the beauty of Mexican food is that it is aordable, easy to make in most cases, and delicious. In my opinion, you guys should unionize or something considering it’s seemingly a part of your Friday culture.
But the story doesn’t end here, though. Much to my pleasure, and my bank account´s horror I´ve discovered TWO more Mexican restaurants in town. Rumor has it, one is even more expensive.
Stay tuned!
Drag-Erna og Drag-Sylvi tar hallovween
Ungdomspolitikerne sliter mer med halloweenkostyme enn partiprogram og ender opp med drag-duo, fruktfat og full kronikkfrykt.
Når ungdomspartiene inviterer til halloweenfest på Chateau Neuf, er spørsmålet ikke «hva skal du kle deg ut som?», men «hvordan unngår du å havne i en kronikk?». Ola Svindelby (Unge Høyre) og Simen Vræle (Fpu) har likevel bestemt seg for å satse alt: De går som drag-duoen «Erna & Sylvi».
– Jeg ønsker å gi «Big Erna Energy». Parykk, blå blazer med glitter og en veske fylt med aksjefond, sier Svindelby. Og midt på kvelden planlegger jeg en dramatisk «avgang» der jeg legger meg på gulvet og later som jeg trekker meg som partileder.
Vræle nikker og legger til: – Jeg blir «Sylvi Spice». Planen er å gå rundt med en Bibel i den ene hånden og en bøtte godteri i den andre.
Litt sånn «knask eller knep, men helst knep».
At de to partiene i utgangspunktet hater hverandre, ser de ikke som noe problem.
– Halloween handler om å være skummel, og hva er vel skumlere enn tanken på at Høyre og Frp faktisk samarbeider igjen? spør Svindelby.
Hos AUF prøver Gutte Skerpø å late som han er den fornuftige. Men ifølge kilder har han bestilt et gigantisk tutti frutti-kostyme.
– Han mener det symboliserer «det brede, fargerike fellesskapet».
Problemet er bare at det fremstår like realistisk som at Ap, SV, MDG, Rødt og Sp skulle bli helt enig i hvordan man løser klimakrisen.
Reaksjonene på duoen fra høyresiden lar seg ikke vente fra de andre ungdomspartiene.
– Dette er jo bare wokeamerikanisering, fnyser en representant fra Rød Ungdom, som selv skal stille som Karl Marx med glitter i skjegget.
Senterungdommen insisterer på å møte kollektivt som traktorer. – Vi vurderte å ta med ekte diesel, men arrangørene sa nei, sier en av dem oppgitt. Grønn Ungdom har snekret sammen kostymer av resirkulert gress og stiller som «smeltende isbjørner», mens KrFU har meldt totalboikott. – Halloween er djevelens bursdag, forklarer de i en pressemelding.
Arrangørene har for sikkerhets skyld avlyst prisen for «beste kostyme». I stedet deles det i år ut premie for «antrekk, minst sannsynlig å utløse kronikk». Hovedfavoritt: refleksvest.
Når vi rydder opp skadene etter Amy, bør vi allerede nå legge en beredskapsplan før den neste stormen fra Skottland.
Det meldes i langtidsvarselet om faren for at Steven ankommer den 23. oktober. Brannbøttehatten bør fylles med gråstein, for det meldes om vindkast opp mot likt antall fotballkamper Gerrard har spilt for Liverpool.
695 m/s for å være presis.
