Issuu on Google+

STUDVEST

Onsdag 5.10. Nr. 24, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

Sport

yvonne røysted

ØL

BODYBUILING

– Tid for sprøyterom

Starter eget bryggelag

På jakt etter drømmekroppen

SIDE 3

SIDE 24-25

SIDE 12

Skogens hemmeli gheter

Her ender boligjakten for den jevne student

Joakim valevatn

Tekst

linn helmich

Foto

pedersen

Foto: marie havnen

NYHET

Slår et slag for studentbarna Får Norsk Studentorganisasjon det som de vil i statsbudsjettet, skal studenter med barn få et økonomisk løft. Særlig tolv måneders studiestøtte er i fokus. side 8-9

Lav rente gjør det gunstigere enn noen gang å eie bolig fremfor å leie. Men den harde virkeligheten møtte raskt Studvests journalister da de testet drømmen om boligkjøp. Til og med 22 slitne kvadratmeter på Askøy er for dyrt. SIDE 4-5

Foto: eirin egge ryan

Foto: Jarle hovda moe

kultur

KRANGLER OM BY:LARM

Oslo kommune har kuttet all støtte til by:Larm. Sjefen for musikkfestivalen raser over forslaget. Kulturbyråden i Bergen vil nå ha by:Larm over fjellet. SIDE 22-23


2

5. oktober 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Loven skal være lik for alle, men er fengsel den beste straffen for

Leder.

Invester i kunnskap Statsbudsjettet legges frem torsdag 6. • oktober. Kravene fra forskjellige hold er

mange, men det er viktig at de fra studentene ikke blir glemt. Norske studenter har det jevnt over svært bra sett i et internasjonalt perspektiv. Dette bør gi seg utslag i at vi ser det som en utrolig sjanse til å satse på utdanning, og må ikke bli brukt som en hvilepute. Tora Aasland, forskningsog høyere utdanningsminister, har vist seg å være relativt anonym sammenlignet med de andre regjeringsmedlemmene. Da kunnskap blir slått opp som det Norge skal leve av i fremtiden, bør hun tre sterkere frem i den politiske offentligheten.

Det kan virke vanskelig for politikere • å satse på høyere utdanning. Studenter er

en flyktig gruppe – de som stemmer ved ett stortingsvalg, kan være ferdige som studenter ved det neste. Dermed er gjerne studentene tilsynelatende et dårlig satsingsområde. Denne holdningen må endres. Om kunnskap skal være fremtidens bærebjelke, må støtet settes inn på høyere utdanning. Det må som kjent satses for å vinne, derfor må Aasland og resten av regjeringen nå sette en god studiehverdag, og kravene dette fordrer, som et mål i seg selv. Vi trenger en forsknings- og høyere utdanningsminister som tør å tale høyt for studentenes sak, vi trenger at Aasland viser utdannings-Norge at hun er den rette for denne saken. Hun må vise at kunnskap og en god studiehverdag er verdt å kjempe for. Det må bli gjort mer enn kun å snakke om at studentene er fremtiden. Det må gjenspeiles i politikken – og statsbudsjettet.

skattefusk?

Nerdrum best i bur? ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

– De har vært ute etter meg siden jeg var tyve år, bedyret Odd Nerdrum da han var gjest hos Skavlan forrige fredag. Det er staten som er ute etter Nerdrum. Og byråkratene. Fordi han ikke er politisk korrekt, ifølge ham selv. De latterlige og usaklige utsagnene strømmer på, og en eventuell troverdighet i en rettssal kan bare med vanskeligheter forestilles. Mannen som for mange kanskje er best kjent for sitt oppsiktsvekkende selvportrett, der han blotter sin krumme, erigerte penis, er dømt til fengsel. – Det er et så lite beløp at det er helt komisk, sier Nerdrum, som i august ble dømt til to års ubetinget fengsel for å ha unnlatt å oppgi omkring 14 millioner kroner i inntekter. Han har anket dommen. Det er få som vil være enig i Nerdrums karakteristikk av 14 millioner, og han fortjener, på lik linje med alle andre skattesnytere, sin straff. Å sette mannen bak lås og slå, bør derimot nøye vurderes. Ikke fordi han er kunstner, ikke fordi han visstnok er dårlig med tall, og ikke fordi det angivelig vil være en tragedie for kunstnorge, men fordi fengselsstraff bør forbeholdes dem som er

en fare for seg selv og sine omgivelser. Dette kan neppe sies om kunstneren i kappe. Heldigvis har Nerdrum venner blant de kriminelle. Gregory David Robert, tidligere bankraner, best kjent som forfatter av boken «Shantaram», har søkt om å få sone dommen istedenfor Nerdrum. Dette noble tilbudet kommer fordi et geni som «maestro Nerdrum», som Robert kaller ham, ikke bør settes i fengsel. Heldigvis virker det som om denne særs noble mannen kjenner Norge godt nok til å vite at retten ikke driver med hestehandel.

Hvis Nerdrum blir dømt til fengsel også i neste omgang, vil det koste samfunnet dyrt Men Robert peker på hvordan et land som Norge bør være mer kreativ i forhold til straffer, og evne å finne alternativer til fengselsstraff for mange typer kriminelle. Straff skal være både avskrekkende og en lærepenge. Det skal også gi resten av samfunnet en følelse av trygghet. Det må være mulig å finne mer samfunnsøkonomiske straffemetoder for gi skattesvindlere en lærepenge.

Mange skattesvindlere har vist at de har et problem med å forholde seg til et regelverk, men de har også vist at de er fullt kapable til å arbeide. En del av dem evner også å vise kreativitet gjennom kriminalitet, hvorav i hvert fall det første kan ses på som positivt for arbeidslivet. Det er et seriøst lovbrudd å heve seg over loven og unnvike å bidra til fellesskapet, men hver for seg utgjør ikke skattesnikerne noe særlig trussel overfor samfunnet. Hvis Nerdrum blir dømt til fengsel også i neste omgang, vil det koste samfunnet dyrt. Ikke fordi kunstnere har rett på særbehandling, men det er generelt dyrt å ha kriminelle i fengsel. De som lever på brød og vann betaler ikke skatt heller. Det er en underlig måte å tilbakebetale samfunnet. Nerdrum avslutter hos Skavlan med å fortelle hvor grusom staten er: – De finner frem til én person, og er aldeles grusomme. Mange mennesker har fått ødelagt livene sine, de har fått kreft eller tatt selvmord. Samfunnet vil tape mer enn Nerdrum selv, ved å plassere ham i fengsel. Han får levd ut rollen som den martyren han tilsynelatende lenge har ønsket å være.

Norsk Studentorganisasjon (NSO) • sine statsbudsjettprioriteringer for 2012

er bedre utdanningskvalitet, elleve måneders studiestøtte og flere studentboliger. Særlig sistnevnte bør prioriteres. Boligmarkedet er et av de få områdene i det norske samfunnet der en fortsatt kan se et klasseskille. Akseptable boforhold er viktig for livskvaliteten, uavhengig om en er 20 eller 80. Studentene blir hvert år møtt av et rått boligmarked, både når det gjelder pris og kvalitet. Lavt stipend, dårlig kvalitet og høye leiepriser er ikke en akseptabel kombinasjon. Å prioritere boliger for studentene i statsbudsjettet vil bedre denne situasjonen.

Det er viktig at Aasland og regjeringen • ikke glemmer studentene. Valgkampen er

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: marie havnen

over, men det betyr ikke at kampen for å bedre studentenes hverdag er det.

Veka som gjekk. Fredag var siste arbeidsdag for Kari og Nils Dyrkorn som i 45 år har drive Kolonialen på Høyden. Studentorkesteret ved jussen dansa, song og spelte for å ære innsatsen, og Kari sette tydeleg pris på merksemda.


STUDVEST

5. oktober 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Byrådet i Bergen nekter å innse at et sprøyterom bidrar til økt livskvalitet hos de rusavhengige.

En by blottet for empati yvonne røysted Nyhetsjournalist

Bergensavisen skrev sist uke om hvordan Oslo opplever at flere har begynt å bruke byens eneste sprøyterom aktivt, og at åpningstidene vil bli utvidet på grunn av sprengt kapasitet. Til tross for dette står byrådet i Bergen fremdeles ved at et sprøyterom ikke er en del av deres ruspolitiske handlingsplan for de neste årene. Helsebyråd Hilde Onarheim (H) begrunner det med at «et sprøyterom er med på å opprettholde et rusproblem». Denne holdningen forteller om en manglende forståelse for de rusavhengiges livssituasjon. Framfor å leke moralens voktere blir byrådet snart nødt til å innse realitetene: Når situasjonen først er som den er i dag, med en narkotikatrafikk kommunen er fullstendig ute av stand til å få brukt med, må en se på alternative løsninger. Et sprøyterom bør være et selvfølgelig tilbud i rusomsorgen, spesielt i en by med et såpass stort rusmiljø som Bergen. STRAX-huset, kom mu nen s

lavterskeltilbud med helse- og sosialtjenester for rusavhengige, deler daglig ut rent brukerutstyr til alle som trenger det. Dette er et av de viktigste skadereduserende tiltakene som blir gjort, men er, i likhet med et sprøyterom, med på å opprettholde rusmisbruket. Hvordan byrådet

derfor kan støtte dette, virker uklart. Dette viser bare at de bedriver billig symbolpolitikk i sin argumentasjon mot sprøyterom.

kan være nyttig senere, hvis en bestemmer seg for å prøve å bli frisk.

Selv om målet skal være å hjelpe

sprøytenarkomane ut av avhenEt sprøyterom vil ikke bare gi de gigheten, betyr det ikke at vi rusavhengige fysiske helsege- ikke skal hjelpe dem mens de vinster. Ifølge Statens Institutt fortsatt er avhengige. For mange for rusmiddelhar rusen vært forskning oppden viktigste Et sprøyterom bør lever brukerne delen av livet være et selvfølgelig øk t t r yg g het deres i f lere når de for en tilbud i rusomsorgen år. De er nødt stakket stund til å få ta en slipper å uroe seg for forfølgelse eventuell avgjørelse når de selv av politi og vektere. Det vil også er klare, med den rette motivaetablere en kontakt mellom sjonen for et liv fullstendig fritt bruker og hjelpeapparat som for rus. Kun da vil det være en

reell sjanse for at de vil klare seg etter endt behandling.

Det er ikke sånn at et sprøyterom

vil bli tatt i bruk av alle heroinmisbrukerne i Bergen. Det ville vært et urealistisk mål. Men det vil i motsetning til nulltoleranse signalisere at myndighetene bryr seg om de narkomane, og ønsker å hjelpe dem i den situasjonen de befinner seg i idag.

Da Stoltenberg-utvalget i fjor sommer la frem en rapport med 22 konkrete forslag til hva som bør gjøres i narkotikapolitikken, var ett av rådene å utvide dagens sprøyteromordning til å bli en

del av et større og mer helhetlig hjelpetilbud. De mente hovedårsaken til at dagens sprøyterom ikke hadde f lere brukere var mangelfulle lokaler og begrensede åpningstider.

Her har Bergen en unik mulighet til å lære av Oslo, og bygge opp tilbudet på en bedre måte helt fra bunnen av. Likevel vil ikke byrådet gripe den muligheten til å gjøre hverdagen litt tryggere for de som lever i den farligste tilværelsen av oss alle. Kun den som overlever vil få sjansen til å bli frisk. Illustrasjon: nina bergheim daht

Sitert.

– Utøya skal igjen bli et sted hvor gode minner skapes

– Jeg er vant til å være den svake parten

– Jeg synes lavkarbo i dag har gått for langt

Barack Obama, som for tiden sliten på

Fedon Lindberg, er svært skeptisk til

Martin Henriksen, styreleder i Utøya AS

meningsmålingene, mener han sannsyn-

det han kaller ekstreme lavkarbodietter.

og tidligere AUF-leder, fortalte pressen at

ligvis blir den svake parten i presidentval-

(NRK)

de fysiske skadene på Utøya etter 22. juli

get neste år. (NTB)

kan repareres. (Aftenposten)

– Vi har ikke godt nok innsyn i politiets generelle ressurssituasjon, og spesielt ikke hvordan tilstanden er i PST

– Krisen i eurosonen er ikke bare en trussel mot seg selv, men også mot britisk økonomi og til hele verdensøkonomien

Erna Solberg, leder i Høyre, etterlyser

David Cameron, britisk statsminister,

svar på hvor godt rustet Politiets sik-

mener europeiske politikere snarest må

kerhetstjeneste (PST) er for å forhindre

få styr på banker og gjeld. (NTB)

terror i Norge. (VG)


4

5. oktober 2011

NYHET

STUDVEST

Kasta ut etter lik-tabbar

I ei årrekkje har Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) late studentane sine innan fysioterapi og • ergoterapi få tilgang til disseksjonssalen på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo

(UiO), også utanom undervisningstida. No er det slutt, etter at studentane vert skulda for gjentekne regelbrot, skriv Universitas. – Me har fått tilbakemelding om unødig slitasje på preparat, fortel leiar for Seksjon for makroskopisk anatomi ved UiO, Trygve Leergaard, til studentavisa. Preparat er det fagfolk kallar døde kroppar og kroppsdelar. – Våre tilsette har brukt tid på å rydda opp etter høgskulestudentar, seier han vidare.

1. VRIENT. Det er ikke lånekostnadene som hindrer deg i å få lån. — Det er totalutgiftene ved det å ha bolig, sier Britt Nyheim Mossestad i Sparebanken Vest. 2. SKOLEVEI. Kjøper du hus på Askøy tar det ti minutter med båt

Drømmen om boligkjøp: så nær, Med rekordlav rente er sjansen for studenter til å eie fremfor å leie større enn noen gang – i hvert fall i teorien. Tekst: VEGARD BERGHEIM Nils Henrik nilsen Foto: jarle hovda moe

I lokalene til Sparebanken Vest sitter banksjef Britt Nyheim Mossestad. – De aller fleste studenter som får lån hos oss har foreldre som står som kausjonister. Og bil kan du bare glemme, sier hun. I f ø l g e Mo n i c a H a f t o r n Iversen, privatøkonom i Fokus Bank, er dagens fastrente «årtusenets laveste». – Vi har sett på fastrenten tilbake til tidlig på nitti-tallet, og har ikke funnet lavere tall enn den vi ser nå, sier hun. Lav rente gir lave lånekost-

DETTE ER SAKEN

• Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at studenters medianyrkesinntekt var 76 000 kroner i 2008. • Fullt lån og stipend fra Lånekassen utgjør i år 90 800 kroner. • Med bakgrunn i disse tallene var banken villig til å gi et lån til en bolig som kostet 690 000 kroner. Da må man ha 50 000 kroner i egenkapital, samt leieinntekter. Lånekostnadene vil da være 4291 kroner i måneden. • På Askøy var det visning på en bolig en kunne kjøpt med lånesummen. Denne var 22 kvadratmeter og trengte total oppussing.

nader, noe som bør være godt nytt for studenter som ønsker seg inn på boligmarkedet. Men å få et boliglån er noe annet enn å håndtere det. Finanstilsynet foreslo nylig å øke kravet til egenkapital fra ti til femten prosent. Da blir det enda vanskeligere. Vi sjekket hva du kan få i

LAV RENTE OG VEKST

• Nominell rente hos Sparebanken Vest er for tiden på 3,55 prosent. • Så langt i 2011 har boligprisene i landet steget med åtte prosent. • Prisen per kvadrameter i Bergen er for tiden 30 100 kroner. • Nylig foreslo Finanstilsynet å øke kravet om egenkapital fra ti til femten prosent. Kilde: NEF, Finanstilsynet, Fokus Bank

lån, og hvilken boligstandard du kan få for pengene. Rødt lys Ifølge Statistisk Sentralbyrå tjener en gjennomsnittsstudent 76 000 kroner i året, i tillegg til lån og stipend på ca. 91 000 kroner. Det utgjør tilsammen

167 000 kroner. Mossestad drar gir startlån gjennom Husbanken frem kalkulatoren. Vi prøver som skal dekke egenkapital i et oss på et lån på 1,5 millioner. Et boliglån, men det gjelder ikke rødt lys dukker opp på skjermen enslige studenter. hennes, noe som foreløpig legger – De er ikke vår målgruppe, drømmen om sier Tor Jørgen boligkjøp på is. Dette er ikke et hus Tofte, leder for Mossest ad boligetaten i du flytter rett inn i f o r k l a r e r a t Ole Henrik Kongsvik, huseier.. Bergen kombankene opemune. rerer med en rente-risiko for at Mos sest ad for tel ler om lånetakerne skal være i stand hvordan enkelte finansierer til å håndtere lånet ved en evenboligen ved å leie ut et rom. tuell renteoppgang. – Hvis du har en leietaker – For å få lån hos oss må du som bor på mindre enn halvtakle en renteoppgang på fem parten av boligarealet er leieinnprosent, sier hun. tektene skattefrie, sier hun. Mossestad legger inn en Krav til egenkapital egenkapital på 50 000 kroner, Etter mye frem og tilbake får et langt mer realistisk beløp for Mossestad grønt lys ved et lån gjennomsnittstudenten, pluss på 690 000 kroner. Da trengs en skattefri leieinntekt på 2000 det riktignok 173 000 kroner i kroner i skjemaet sitt. Vi får egenkapital. grønt lys. Langt ifra alle studenter har et slikt beløp på konto. Kommunen


STUDVEST

5

5. oktober 2011

Kurs med sidersmaking

Forskingssiger til ekstremsport

Hardanger saft- og siderfabrikk, melder Bergen Student-TV. Totalt kom prislappen på 45 000 kroner. – I fjor hadde me seminaret på Studentsenteret, utan at nokon møtte. Difor såg me det som nødvendig å gjera det meir attraktivt, seier leiar for Velferdsstyret, Audun Kjørstad. Studentorganisasjonar reagerer likevel. – Eg synst det er mykje pengar, seier ansvarleg redaktør i NHH si studentavis K7 Bulletin, Hogne Ulla, til Bergen Student-TV.

stremsport, skriv bt.no. Han stakk dermed av med både pokal og reisestipend, delt ut av sjølvaste Tora Aasland, statsråd for forsking og høgare utdanning. I alt deltok ti kandidatar, to frå kvar regionale finale i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, der Hetland høyrer heime. Marte Jürgensen og Silje Mæland forsvarte UiB og Bergen si ære, men nådde ikkje heilt opp.

Då Velferdstinget i Bergen hadde oppstartsseminar for nye og gamle medlemmar i september, drog • dei til Brakanes Hotell i Ulvik. Ein del av programmet for turen var omvising, sidersmaking og lunsj på

Under Forskingsdagane i Bergen førre veke vart også den nasjonale finalen i Forskar Grand Prix ar• rangert. Vinnaren vart Audun Hetland, med sitt prosjekt om kvifor nokon personar vel å driva med ek-

til byen. I solskinn er turen idyllisk. 3. OPPNÅELIG. Dette har du råd til, men flytter du inn her bør du legge nytt tak. Det lekker. 4. HYBELHUS. Her har du 22 kvadrat å boltre deg på, men du må leie ut halvparten for å få råd.

r, men allikevel så fjern Grøftidyll Prisen per kvadratmeter i Bergen er for tiden 30 100 kroner. – Leiligheter utenfor byen er billigere. Det blir jo større kostnader til transport, sier Thor Kristian Johannesen, daglig leder i DnB NOR Eiendom Bergen. I en gjengrodd hage på Askøy ligger det et lite hus i grøften. Taket må skiftes, kloakkrørene må repareres og arealet er beskjedne 22 kvadratmeter. – Dette er ikke et hus du flytter rett inn i. Du må være nevenyttig, sier selger Ole Henrik Kongsvik. Han har bodd i huset siden 2004, men skal nå selge. Det lille huset som en gang var en blomsterbutikk passer godt til enslige, ifølge Kongsvik. – Det er et hus hvor man bor i noen år før man drar videre. Du stifter ikke familie her, sier han.

Huset gir en slags turisthyttefølelse: treveggene, de små rommene, den gamle komfyren som ikke virker lenger. Du kan til og med sitte i solveggen, en sliten og flassete mur. Riktignok med hovedveien tre meter foran deg. Her stopper boligjakten: I en 22 kvadratmeter liten enebolig på Askøy. For å kjøpe huset må du ha 50 000 kroner i egenkapital. I tillegg må du overbevise noen om å leie ti kvadrat for 2000 kroner. Det er dette gjennomsnittstudenten har råd til. Du som ikke har foreldre som kan stå som kausjonister. Bil kan du bare glemme.

– Problemet er egenkapitalen Peter Batta, leder i Huseiernes Landsforbund, tror små, lokale banker er mer fleksible til å gi lån. Hvorfor er det så vanskelig å få lån? For å unngå en ny boligboble stilles det krav til minst ti prosent egenkapital når man skal kjøpe bolig. Skal en inn på boligmarkedet i de store byene koster leilighetene opp mot to millioner kroner. Det betyr at en må ha 200 000 i egenkapital. Finanstilsynet foreslår nå å øke dette kravet til femten prosent. Hva kan det føre til? Jeg hadde ventet at Finanstilsynet kom til å foreslå en økning til 20 prosents krav om egenkapital.

De må dempe etterspørselen etter lån slik at vi ikke får en situasjon i markedet som tidlig på nittitallet, og det er forståelig fordi bankene trenger sikkerhet. Imidlertid burde bankene finne noe av sikkerheten sin i at boligene stadig stiger i verdi. Du har tidligere snakket om et Aog B-lag i boligmarkedet. Gjelder også dette de unge? Ja. En har dem som kommer inn på boligmarkedet og dem som ikke gjør det. Studenter betaler like mye i husleie som man vanligvis betaler i avdrag på huslån. Problemet for B-studentene er at de ikke klarer å skaffe seg egenkapital. Hva kan gjøres? For det første må det bygges

flere statlig subsidierte hybler og utleieboliger. Studenter burde også lempe litt på kravene til boligen sin. For det andre må det bli lettere å få statlig startlån. Det finnes bostøtteordninger i mange kommuner allerede. Det er ikke mange unge som setter seg inn i disse mulighetene når de er på boligjakt. I noen tilfeller kan en unngå kravet om egenkapital helt. Hva kan man gjøre som student på boligjakt? Ofte er det bare småting som hindrer en i å få lån. Små, lokale banker er mye mer smidige på dette punktet. Større banker kjører slavisk etter sine beregn i n g smo de l le r, s å je g v i l anbefale å sjekke prislisten fra kommunen du kommer fra.


6

5. oktober 2011

STUDVEST

NYHET

Studenter godkjenner eksamener på jussen

ANSVAR. Reidun Sæle Kongsvik er fornøyd med ordningen hvor studenter kvalitetsjekker eksamen. Selv er hun usikker på om hun ville tatt på seg jobben. – Det er et stort ansvar, mener hun.

Alle juridiske fakulteter i Norge bruker studenter til å kvalitetsikre eksamen. Ingen andre fakulteter ved UiB gjør det samme. Tekst: NORA LINDTNER CAROLINE VICTORIA VåGE Foto: hanne kristin lie

– Jeg har inntrykk av dette er en god ordning. Det var mer uro og misnøye rundt eksamen før den ble lansert, sier Knut Martin Tande, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen (UiB). Siden 2005 har frivillige studenter vært med på å vurdere en foreslått eksamensoppgave. Eksamen blir avlagt i atskilte rom og deretter diskutert med kursansvarlig. Dette er også vanlig praksis på den juridiske utdan-

DETTE ER ORDNINGEN • Studentene som kvalitetsikrer eksamen skal sørge for at oppgaven er klart og entydig formulert, at den kan løses innen tidsrommet for eksamen og at den ligger innenfor kursets læremål • Kvalitetsikringen er betalt og det stilles krav til studentene som blir utvalgt. For eksempel kan ikke de som skal sitte i oppgaveutvalget ha en nær relasjon med noen som skal ta eksamen. I tillegg skal minst én i utvalget ha oppnådd karakteren A, B eller C. • Studentene som utfører kvalitetsjekken blir holdt anonyme.

nelsen i både Tromsø og Oslo. Kontrollerte forhold Før en kvalitetsjekk blir det på forhånd underskrevet en arbeidskontrakt som binder studentene til taushetsplikt. – Om taushetsplikten blir respektert er ikke noe vi kan

sjekke 100 prosent. Men det samme gjelder for alle taushetsplikter i samfunnet, den er bygget på gjensidig tillit, forteller leder for Juridisk Studentutvalg (JSU), Erling Kristoffer Ravnanger. På Det juridiske fakultet ved UiB har de ingen eksempler på at denne ordningen har blitt misbrukt. – Det er ikke sånn at eksamen blir sendt ut på mail, sier Tande. JSU bekrefter dette og forteller at det er under kontrollerte forhold eksamen bedømmes. Overvurderer Reidun Sæle Kongsvik studerer juss i Bergen. Hun mener forelesere ofte har en tendens til å overvurdere studentenes kunnskaper. – Det er viktig at eksamen blir sett gjennom av en som nylig har vært i situasjonen som student selv og ikke bare av professorer med høy utdannelse. Jeg tror studentene i utvalget vil bidra

til å trekke nivået ned, forteller Kongsvik. Selv om Kongsvik er positiv til ordningen, kan hun forstå at andre er skeptiske. – Studentene som vurderer eksamen er som regel bare ett år lenger frem i studiet. De kan derfor ha dårlig grunnlag til å vurdere hvilke krav som bør stilles. Uvanlig ordning Det er ingen andre fakulteter ved UiB som lar studenter kvalitetssjekke eksamen før den blir gitt til andre studenter. Ragna Valen, fakultetsdirektør ved Det psykologiske fakultet er usikker på om det å la studenter evaluere eksamen er en god ordning. – De som har ansvar for undervisningen i emnene, vil være de som best kjenner pensum og hva som skal måles av læringsutbytte ved de forskjellige emner, forteller hun.

Uenig Studvest skrev i nr 17, 2011 om feil og unøyaktigheter ved PSYK100eksamen. Dette resulterte i ny sensur og ny frivillig eksamen. Tidligere har eksamensformen vært multiple choice. – Denne høsten skal PSYK100 foregå som essay-eksamen. Så vidt jeg vet har det ikke vært diskutert å la tidligere studenter kvalitetssikre selve eksamensoppgavene, sier Valen. Tidligere psykologistudent, Ingvild Brandstal tok PSYK100 i fjor høst. Hun er positiv til en ordningen hvor studenter får mer å si. – Jeg er ikke helt enig med Valen, jeg synes det skal være et samarbeid mellom fagpersoner og studenter. Studentene kan være med å evaluere eksamen etter at den har blitt laget.


STUDVEST

7

5. oktober 2011

NYHET

forsinkelser. – Pasientene våre må noen ganger vente en time midt i behandlingen fordi vi må vente på lærerne, sier Tuva Nergård Rønne (t. h.) Også medstudentene Per Christian Tronesvold og Eline Redner Tverran er oppgitt over situasjonen.

Krever flere veiledere Tannlegestudenter lider under mangel på faglig ansatte på Odontologisk universitetsklinikk. – Universitet driver rovdrift på de som er her, mener student. Tekst: kristine næss thorsen Foto: jarle hovda moe

– De faglig ansatte har ikke tid til å gi oss den veiledningen og de forklaringene de ønsker å kunne gi, sier Tuva Nergård Rønne, tannlegestudent ved Universitetet i Bergen (UiB). Hu n ha r pra k sis ved Odontologiske universitetsklinikk. Studvest skrev ved årsskiftet at det er for få faglig ansatte ved klinikken, noe som igjen går utover det faglige arbeidet til studentene. Flere medstudenter av Rønne forteller at de får skriftlige advarsler om å måtte hoppe bak et studieår om de ikke får godkjent de praktiske kursene. Dette

fordi lærerne ikke har tid til å gi to lærere på 46 studenter. Jeg den veiledningen de behøver. overhørte den ene instruktøren Rønne er ikke overrasket som sa «dette er uutholdelig», sier over at På Høyden skriver at han. Odontologisk universitetskli– Nok faglig ansatte nikk viser seg å ha høyere sykeKarine Røttingen, klinikksefravær blant de faglig ansatte kretær ved Odontologisk univerenn Haukeland sykehus og sitetsklinikk, tilhører den yrkesUniversitetet i Bergen. Hun mener gruppen med høyeste sykefravær, årsaken er arbeidspresset på og er enig med Rønne. grunn av for få ansatte på jobb. – Vi har ingenting å gå på hvis – Vi arbeider med pasienter noen er borte her, og må få her. De som er godkjent steg Vi har ingenting igjen må jobbe for steg fra veile- å gå på hvis noen mer. Det er derne gjennom er borte her ikke sånn det hele behand- Karine Røttingen, klinikksekretær ved skal være, sier lingen. På fre- Odontologisk universitetsklinikk. hun. dager skal det Hildur Søhoel, avdelingsdivære fire lærere på 46 studenter. rektør ved Odontologisk univerDet er altfor få, sier hun. sitetsklinikk, mener det er nok Per Christian Tronesvold, faglig ansatte på jobb. også tannlegestudent, mener – Vi har et bemanningsnivå mangelen på ansatte sliter ut de som er lagt opp slik at det som som er tilstede. hovedregel er seks studenter – Universitet driver rovdrift på per hver faglig ansatt. Det er de som er her, og det er helt klart sånn føringene fra instituttet er. grunnen til fraværet. Og når noen Dessuten jobber fakultetet og blir syke, blir det enda mer slit for instituttet nå med å lage en klar de andre. Sist fredag var det bare

plan for hvor mange ansatte vi trenger, hvor både ansatte og tillitsvalgte får delta i diskusjonen, sier hun.

Vikarmangel

Både Røttingen og Rønne mener det nye systemet er for sårbart. – Det hadde vært flott hvis det faktisk var seks studenter per ansatt, men det er sjelden tilfellet. Det er veldig ofte noen som ikke er her, sier Rønne. Sørhoel innrømmer at det trengs flere vikarer. – De ansatte er noen ganger syke eller i permisjon, og disse er en utfordring å erstatte. Det hadde vært ideelt med flere man kunne ringt til, sier hun.

– For lite lønn

Studentene mener årsaken til rekrutteringsproblemet er klart. –A rbeidsplassen er ik ke attraktiv nok. De som jobber her er her fordi de liker å jobbe i et faglig miljø, men de trenger mer lønn hvis flere skal ønske seg hit, sier Tronesvold.

dette er saken • I 2008 ble daværende Det odontologiske fakultet slått sammen med Det medisinske fakultet. • På grunn av sammenslåingen ble Universitetsklinikken skilt ut fra det daværende fakultetet. • For å spare inn har man vært nødt til å redusere antallet vitenskapelig ansatte. • Bemanningsnivået er i dag seks studenter per faglig ansatt. • På Høyden skriver at ved Haukeland har fraværet variert mellom 6,6 og 7,8 prosent de siste 10 kvartalene, mens tilsvarende tall for Odontologisk universitetsklinikk har variert mellom 9,6 og 12,8 prosent.

Søhoel er enig. – Jeg ønsker at tannhelsesekretærene får et lønnsløft. Men det er ikke ressursene til klinikken dette går på, men forhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, sier hun.


8

5. oktober 2011

STUDVEST

NYHET

Når sandkasse møter Låne Kjære Tora Aasland. Tolv måneders studiestøtte, takk. Hilsen Marijana Raznovic (21), europastudierstudent, og Adam (3), barnehagegutt. Tekst: sofie gran aspunvik Foto: MARIE HAVNEN

Marijana var 17 år da Adam kom til verden, en aprildag for tre og et halvt år siden. Siden den gang har hun fullført videregående og jobbet som kokk, journalist og danser, før hun i høst begynte på europastudier ved Universitetet i Bergen. Da Marijana i sommer fikk beskjed om at hun va r tildelt studieplass, søkte hun om familieleilighet gjennom Studentsamskipnaden i Bergen, men fikk avslag. Alt var utleid. Etter flere visninger endte hun opp i en toroms på Sletten til 10 000 kroner måneden. Hun tok opp forbrukslån for å betale depositumet på 20 000 kroner, forlot familie og venner i Haugesund, og tok med seg Adam til Bergen – en til da ukjent by full av ukjente mennesker.

Jeg må spare opp penger i forkant for å klare meg gjennom sommeren Marijana Raznovic (21), student og mor.

– Det var panikkartet. Jeg hadde aldri vært her før, og hadde fire uker på å finne et sted å bo. Men jeg er fornøyd her altså, man må jo begynne et sted, sier hun, og ser seg rundt i stua med barnetegninger på veggene og labyrinter av togskinner på gulvet. Her er Gordon, Thomas og Percy, bøker om europeisk historie og politikk, og et innrammet vitnemål for fullført videregående skole.

– Ferien er verst

Marijana mener bestemt at hun er heldigere enn de fleste. – Norge er det landet i verden som legger best til rette for at unge aleneforsørgere skal få en utdanning. Lånekassen er en positiv ordning, sier hun entusiastisk. Nesten motvillig medgir hun at det finnes hull i systemet. Om hun hadde fått ønske seg én ting i årets statsbudsjett, måtte det blitt tolv måneders studiestøtte for studentforeldre.

på skinner. – Man må være motivert for å få det til å gå rundt. Rent økonomisk er hverdag bedre enn ferie, sier Marijana Raznovic. Adam dirigerer togtrafikken.

krav fra NSO • Forlenget barselpermisjon, fra 44 til 47 uker. • Tolv måneders studiefinansiering. • Endre krav om å måtte være studielånberettiget fra seks til tre måneder før fødselen. • Ta økonomisk ansvar for de som faller mellom NAV og Lånekassens støtteordninger, dvs. de som får barn etter endt studium, men før opparbeidelse av seks arbeidsmåneder. • Prioritere studentforeldre i køen på studiesteder nær hjemsted, evt. dekke én hjemreise per uke.

– Feriene er i grunnen verst. Jeg må spare opp penger i forkant for å klare meg gjennom sommeren. Da er barnehagen stengt, og alternative dagaktiviteter for Adam og meg koster noen kroner. Vi er jo en familie. Jeg drar ikke nødvendigvis «hjem» og jobber og bor gratis om sommeren, som mange andre studenter. Det er oss to.

Soria Moria – et luftslott?

Får Norsk Studentorganisasjon (NSO) det som de v i l, bl i r Marijanas ønske en realitet 6. oktober. Da legges statsbud-

sjettet frem, og Soria Moriavedtektene om bedre vilkår for studentforeldre kan muligens endelig materialiseres. NSOleder Kim Kantardjiev forteller at det er flere årsaker til at organisasjonen i år prioritererer studentforeldrene. – Studentforeldre har noen ekstra utfordringer i hverdagen, særlig knyttet til fleksibilitet. Det å følge opp et barn krever både ekstra tid og økonomiske ressurser. Til tross for at regjeringen i år har varslet et stramt budsjett, mener Kantardjiev at NSO-

kravene er realistiske. – Vi får nok ikke gjennomslag for alle kravene, men har grunn til å tro at regjeringen kommer til å satse på noen av dem. Dette har vært et mål lenge, og kravene er ikke urimelig kostbare, sier han.

– Dyster statistikk

Tilbake på Sletten har Marijana og Adam kommet til enighet om at barne-TV skal snurres i gang straks besøket har dratt. Marijana forteller engasjert om målet med studiene; det handler åpenbart om mer enn å få en jobb.


STUDVEST

9

5. oktober 2011

NYHET

kasse

vakne. Student Eirik Werge hadde møtt sjølv om forelesninga byrja klokka 08.15. – Men eg hadde kanskje mista litt fleire forelesningar, vedgår han. Etter at undervisninga vart utsett to timar, har iallefall tilhøyrarane blitt fleire.

Foreles for halvtom sal Instituttet meiner historiestudentane taper på å ikkje følgje undervisninga. Dei håpar no at endra tidspunkt vil få fleire til å stille.

– Statistikken over unge, enslige mødre som tar høyere utdanning er dyster. Jeg ønsket ikke å bli en del av det tallet. Mange alenemødre vet for lite om eg ne rettigheter, ingen kommer til deg og forteller hva du har krav på. Du må finne det ut selv, forteller hun. I tre år har Marijana mottatt en NAV-finansiert overgangsstønad som nå forlenges til endt bachelorgrad. Masterfremtiden er derimot mer usikker. – På lang sikt tror jeg velferdssamfunnet ville tjent på å gi overgangsstønad også under

master utda nningen. To å rs støtte for å generere arbeidskraft og verdiskapning i kanskje femti? Opplagt! Men først skal bachelorgraden fullføres. Med trykk på «skal». – Å hoppe av er uaktuelt. Jeg gjør ikke dette kun for meg selv, jeg vil gi Adam en bedre fremtid. Det går hvis man er mentalt innstilt på hva som må til. Men man må virkelig ville det.

melder seg opp i emna når dei dei går glipp av ein del ved å ikkje ikkje er interesserte i å vere der. følgje forelesingane, seier dei to. Dei blir verande i systemet, men Instituttleiar Hoffmann trur det er mange som ikkje møter til det kan vere ulike årsaker til at eksamen. Dette gir ein dårleg sta- studentane ikkje kjem på foreletistikk for strykprosenten til faget, singane, blant anna at dei ikkje seier instituttleiar Christhard er heiltidsstudentar. I tillegg er Hoffmann. det lett å melde seg opp i fag med Han legg til at dette også er mange studentar dersom ein Tekst: vilde grimelid oppedal synd for dei tilsette som bruker berre vil ha studentstatus for å få Foto: MARIE HAVNEN mykje tid på å lage forelesingane lån og rabattar. best mogleg, og instituttet bruker På forelesinga i Oversyn over eldre store ressursar på å perfeksjonere Ikkje obligatorisk Instituttet vurderer likevel ikkje historie har ein god del studentar undervisningstilbodet. møtt opp. Det er likevel langt frå – Dette er populære og store å gjere undervisninga obligatoalle som er der. Auditoriet som tek fag, og det er i gjennomsnitt kring risk. 250 studentar 120 studentar – Det er ingen tradisjon for er i k k je ei n som møter på obligatorisk oppmøte på forelegong halvfult. Vi må kunne forelesing. Det singar her i landet. I tillegg ville Oversiktsemna forvente at folk sjølve er store for- det gått med mykje ressursar til i historie har tek ansvar når dei har ventningar til kontrollmekanismar og eventulenge slite med meldt seg opp i faget forelesarane og elle sanksjonar, seier Hoffmann. d å r l e g o p p - Christhard Hoffmann, instituttleiar ved Institutt med tre forele- Studentane Werge og Dahle møte på fore- for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap singar i veka trur fleire ville møtt opp dersom lesingane, og e r de t o g s å det var obligatorisk. Institutt for arkeologi, historie, krevjande å undervise i faga. Vi – Ein del av forelesingane kultur- og religionsvitskap under- syns derfor det er dumt at mange kunne vore obligatoriske, då ville søkjer no kvifor. studentar ikkje nyttar seg av til- nok mange komme på dei. Men ikkje alle, for det er nok vanskeleg – Det ser ganske bra ut i dag. bodet. Eg har telt i overkant av 80 stu- Studentane Eirik Werge og for folk når det er tre forelesingar dentar så langt, av 198 som er Sindre Dahle er blant dei som har i veka. Hoffmann meiner studentane melde opp til faget, seier førstea- møtt opp i forelesingssalen. manuensis Geir Atle Ersland som – Vi er her for å få mest mogleg sjølve må ta ansvar. – Vi må berre foreles denne dagen. ut av f a get. prøve å gjere For første gong på kring 25 år F o r e l e s a r e n det freistande å startar forelesingane kl. 10.15 i s e i e r m y k j e Det ser ganske komme på forestaden for 08.15. ein ikkje finn i bra ut i dag. Eg har lesinga r og – Under eva luer i nga av pensum, som telt i overkant av 80 fortsette evaluOversyn over nyare historie i vår, det er nyttig å studenter så langt eringsarbeidet. var det tidspunktet på forelesin- k u n ne, seier Geir Atle Ersland, historieprofessor. Vi må kunne gane dei fleste oppgav som årsak W e r g e og forvente at vaksne folk sjølve tek til at dei ikkje møtte opp, seier før- Dahle. steamanuensis Frode Ulvund som Dei veit ikkje kvifor mange ansvar når dei har meldt seg opp var ansvarleg for evalueringa. ikkje går på forelesingar, men i eit fag. meiner dei taper på det. Problematisk – Det kan vere ein del tek – Det er eit problem at så mange emnet som privatist, men vi trur


Gode avtaler for deg som er student Som studentmedlem i et LO-forbund vil du få tilgang til produkter og tjenester som vil gi deg en tryggere studietid. Vi har blant annet en egen studentforsikring til en gunstig pris. Denne og mange flere fordeler finner du på lofavør.no/ung


STUDVEST

11

5. oktober 2011

AKTUELT

Den grenselause lova Eksperten ERLING JOHANNES HUSABØ • Professor i strafferett ved Universitetet i Bergen. • Forskningsfelt innan strafferett, statsrett og folkerett.

SEXKJØPSLOVA • Frå og med 01.01.2009 blei det kriminelt å kjøpe seksuelle tenester i Norge. Dette gjeld også i utlandet for norske statsborgarar og personar heimehøyrande i Norge. • Straffa for å kjøpe sex kan vere bøter eller fengsel på inntil seks månadar, i nokre tilfelle fengsel i opptil eit år.

komplisert. – Forbodet mot sexkjøp er svært vanskeleg å handheve fordi dei involverte partane ikkje er interessert i å anmelde forholda, seier professor i strafferett, Erling Johannes Husabø.

Kjøp av sex er forbode både innanfor og utanfor Norges grenser. Professor Erling Johannes Husabø meiner dette er ei viktig lov. Tekst: inger marie lien Foto: linn helmich pedersen

Kvifor er det viktig med ei sexkjøpslov?

Lova har blitt mykje omtalt i det siste på grunn av Hoksrudsaka, kvifor har denne saka fått så mykje merksemd?

Grunnen til det er nok at han er ein politikar og stortingsrepresentant. Når personar frå Stortinget ikkje overheld lover dei sjølv lagar, blir det sjølvsagt reaksjonar. Legitimiteten blir jo skadd med dette. Politikarane b ø r g å f ø re me d e it go dt eksempel og følgje norsk lov.

Det blir rekna som umoralsk å Men kva er så spesielt med kjøpe sex, men før ein fekk på sexkjøpslova? plass lova i 2009, var det ikkje For oss som bur i Norge er mogeleg å straffeforfølgje dette. regelen spesiell fordi forbodet Med kriminaliseringa av kjøp også gjeld i utlandet. Det vil av sex, tok ein opp kampen mot seie at sjølv om sexkjøp er lov i prostitusjon og menneskehandel landet ein oppheld seg i, kan ein bli straffa fordi på ei n hei lt ein er norsk. anna måte. Dei Gr u n ne n t i l p r o s t i t u e r t e Heller ikkje Sverige, at forbodet er ofte fattige, som var modell for og s å g jeld i u t a n a n d r e den norske sexkjøpsutlandet er at i n ntek t smoglova, har strekt lova s æ r l e g s e xlegheiter og har handelen har ikkje sjanse til å så langt blitt internakome seg ut av systemet. Fordi det i dei fleste sjonalisert, såkalla trafficking, tilfelle er kvinner som er offeret, og den aukar i omfang. Både FN, blir sexkjøp også gjerne sett på EU og Europarådet har jobba for i eit feministisk perspektiv som å få bukt med problemet. Når det norske forbodet også gjeld kvinneundertrykkande.

når nordmenn oppheld seg i utlandet, er det for å gjere lovgjevinga meir effektiv i kampen mot menneskehandel og internasjonal prostitusjon.

Kvifor er dette eit vanskeleg problem å få løyst?

Handlingane rundt sexkjøpet forblir skjult. Verken den prostituerte eller sexkjøparen er interessert i å anmelde forholdet. Den prostituerte skil seg derfor frå offer i andre overgrepssaker. Det er heller ingen tydelege teikn på at dette skjer, slik som ved andre straffbare handlingar som promillekøyring eller eit bombeangrep. Forbodet mot slike handlingar blir derfor svært vanskeleg å handheve, særleg i utlandet, der regelen først og fremst blir av symbolsk verdi. Norsk politi har jo ikkje myndigheit til å drive spaning og etterforsking i utlandet.

Har andre land same type lovgjeving?

Eg kjenner i alle fall ikkje til at noko anna land har gjort det slik. Heller ikkje Sverige, som var modell for den norske sexkjøpslova, har strekt lova så langt.

Finnast det andre lover i Norge som også gjeld i utlandet?

Ja, det er fleire lover der norske statsborgarar kan bli straffeforfølgt i utlandet. Dette gjeld brotsverk mot rikets sikkerheit og offentlege myndigheiter som til dømes terrorisme, penge- og dokumentforfalsking, mishandling av familiemedlemmer og oppbevaring av barnepornografi. Når ein snakkar om sexkjøpslova er det ein interessant parallell med forbodet mot kjøp av su r rogat mor i ut la ndet. Innanfor Norge er ikkje dette lov, men det finnast ikkje noko forbod mot å kjøpe i utlandet. Begge forholda g jeld sal av kropp, men kjøp av surrogatmor i utlandet er enn så lenge ikkje k riminalisert. Denne ty pen handlingar er mykje tydelegare å oppdage fordi ein jo kjem heim med eit barn. På den andre sida gjer omsynet til barnet det problematisk å ta i bruk strafferetten mot dette. ­


12

SPORT

5. oktober 2011

STUDVEST

Tips oss om studentrelaterte sportssaker på tips@studvest.no

UNDER KONSTRUKSJON. Thomas ligger i hardtrening frem mot NM. - Det er en periode med sjarmerende galskap og noe jeg kan se tilbake på når jeg er 80-åring.

Jakten på perfeksjon Noen studenter ofrer venner, karbohydrater og mangfoldige timer i søken etter den ultimate kroppen. Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: ida andersen

Det er fredagkveld i Lehmkuhlhallen. Blodårene pulserer under tettsittende tightser, svetten skinner fra brune overarmer. To unge menn står foran speilet og løfter kilo etter kilo med sammenbitte tenner.

– Kom igjen, en til. Dempede stønn etterfølges av klaprende vekstenger som legges på plass. Lufta er fuktig av salt og parfyme. De siste fire månedene har Thomas Nag og Vegar Prestegård brukt 15 timer i uka på treningssenteret. NM i kroppsbygging og fitness er kun dager unna. –Det er en av de tøffeste sportene i verden, sier Thomas før han begynner på kveldens siste sett. Leve og ånde 8. oktober skal Thomas konkurrere i NM-grenen Athletic

PLENTY PROTEINER. For å komme i form til konkurransen går Thomas og Vegar på diett. - Vi spiser masse proteiner og alt som har puls. Det er kjedelig å telle kalorier, men det må gjøres, sier Thomas.

Fitness for første gang. Det har står prosessen. Å være så disiplinert hele tiden er tøft, og da må ikke vært enkelt. – Det blir min første og sann- vi pushe hverandre, sier Vegar, synligvis siste gang i NM. Dette som går på ingeniørstudier ved halvåret har gått kraftig utover HiB. livskvaliteten. Jeg er egentlig Mens Thomas søker den baveldig sosial, men jeg har ikke lanserte fitnesskroppen, har hatt tilstrekkelig overskudd til Vegar hatt planer om å konkurrevenner på mange måneder. Det re i klassisk kroppsbygging. Selv er sosial kastrering, slår han om han har svettet vekk 25 kilo, er fettprosenten fortsatt for høy. fast. Til vanlig studerer Thomas – Jeg startet treningen to uker ve i le d n i n g s p e d a go g i k k p å for seint og da viste det seg at Høgskolen i Bergen (HiB), men løpet var kjørt. Kroppsbygging den siste tiden har forberedelse- handler utelukkende om den visuelle fremtoningen på scenen ne til NM vært altoppslukende. og da kan – Jeg har levd man ikke tilpå 2000 kalorier late seg å og to treningsøk- Det er sosial møte opp ter per dag. Da kastrering m e d o v e rgår man ganske Thomas Nag, deltaker i NM i kroppsbygging f l ødig fet t saftig i minus på og fitness på kroppen. energ i f ronten. Jeg får prøve Det er ikke sunt når kroppen begynner å komme igjen neste år, sier Vegar. så lavt i kroppsfett, men for å hevde seg må man leve og ånde Hodet på rett sted For å oppnå kroppslig perfekfitness 24 timer i døgnet. sjon må de to studentene trene, spise og sove riktig. Øl og fotPusher hverandre Hver morgen klokken 08.00 løf- ballspilling er strengt forbudt ter Thomas vekter med sin fas- på grunn av kalorier og risikoen te treningsmakker Vegar. De to for skader. møttes i Lehmkuhlhallen for to – Det psykiske er en viktig del år siden, og fant umiddelbart av denne idretten. Man må samtonen gjennom lidenskapen for arbeide med sinnet for å makte å holde ut. Den indre motivastyrketrening. – Det er greit at vi har hver- sjonen og tankekraften er jo det andre, fordi ingen utenfor for- viktigste her, sier Thomas.

– Når man først har valgt denne tilværelsen er det viktig å tenke positivt, hvis ikke vil man få problemer med å rettferdiggjøre alt man må ofre på veien, supplerer Vegar. Begge mener at alle månedene de har lagt igjen på treningssenteret er verdt det. – Det er en merkelig glede i smerten, og en tilfredsstillelse i å være tung og støl. Det er lykken over å sette seg et mål og faktisk fullføre det. Man får testet seg selv til det ytterste. Selv om det er hardt hadde jeg gjort det igjen, forklarer Thomas.

KLASSISK KROPPSBYGGING

• Deltakerne står ved siden av hverandre og utfører obligatoriske poseringer. • Spraytan brukes for å få frem musklene og skape skygger i kroppen.

ATHLETIC FITNESS

• Består av tre runder: En symmetrirunde hvor deltakerne viser fire poseringer: Front, venstre, bak, høyre. En styrkerunde med chins og dips. En hinderbane med enten løping eller roing. • Utøverne kan bli dømt ned for å inneha for stor muskelmasse.


Skogens hemmeligheter

Joakim valevatn Tekst

linn helmich pedersen Foto


m

14

Gastronomisk gåtur Tema. Bergen er omkranset av skog, og velsignet med regn, hvilket medfører gode turmuligheter, og ikke minst, gratis matopplevelser.

Olav Johan Sopp – entusiasmen drev ham til å skifte navn fra Johan Oluf Olsen – var en pioner innen norsk og internasjonal soppforskning, og den første som slo fast at soppen hverken er plante eller dyr, men tilhører et tredje rike: fungi. Man har sopp rundt seg overalt – brød, vin og øl er eksempler på produkter som ikke kunne ha blitt til uten sopp, gjærsoppen. I hverdagen unner man sjelden sopp en tanke. Utenom på høsten, når man oppsøker den; i sin reneste og mest velutviklede form, struttende opp fra en mosegrodd skogbunn, et barnålsbelagt nettverk av røtter, eller en gulnende løvverksallmenning.

Guidet sopptur

En busstur ut av sentrum, sørover og mot Arboretet, finner man Nordens største samling av Rododendron – og idag, en forsamling soppentusiaster og nysgjerrige. Det er høst, og Soppforeningen i Bergen skal gi en innføring i soppsanking. Stemningen på parkeringsplassen er smått absurd. Her står et knippe mennesker, omtrent 25 i tallet – en variert forsamling – et eldre venninnepar, en små-

barnsfamilie, et par yngre damer og et par i femtiårene, som alle skal på sopptur sammen, uten å noengang ha møttes før. De soppsakskyndige, Knut Geelmuyden og Terhi Pousi, geleider de oppmøtte innover stien, mot soppskogen. Ved et stiskille deles gruppen i to, og den ene gruppen følger Terhi videre, en særdeles entusiastisk gartner og soppentusiast, opprinnelig fra Finland. Terhi stopper opp og peker på skogbunnen, her er det flust av traktkantarell. Sankingen starter, og gruppen spres utover et stort område. Jaktinstinktet skjerpes idet man gjennomsøker skogbunnen for gråbrune hatter på stilk. En blir mer oppmerksom på omgivelsene, og ser skogbunnen mer detaljert, med alle dens små finurligheter blant mose og barnåler. – Det er mye som er uoppklart i soppens verden. Man har ikke en fullstendig forklaring på under nøyaktig hvilke forhold soppen trives. De fleste trives best når det er fuktig, men allikevel har man iblant uår, hvor noen arter så godt som forsvinner, og enkelte år der noen arter er i overflod. Sopp er ofte en interesse som blir sådd

i barndommen. Terhi er vokst opp med soppsanking i Finland, og siden barndommen har hun vært interessert i natur. Da er sopp et interessant felt å spisse naturinteressen mot.

Skattejakt

Skogen i seg selv er avhengig av sopp for å eksistere, og det finnes mange sopparter som danner samarbeid med trærne, hvor det bedrives næringsutveksling som begge drar nytte av. Til og med en av de mest giftige soppene i Norge, spiss giftslørsopp, har en viktig funksjon: Ifølge soppforsker Klaus Høyland er soppen giftig fordi den absorberer giftstoffer fra skogbunnen, og sørger med det for at de andre vekstene i skogen kan overleve. Om matsoppen kan man gjøre en forenklet sammenlikning, og tenke seg at de er der for å absorbere de beste smakene fra skogbunnen, og med det konsentrere dem i en bærbar kapsel man kan ta med til kjøkkenet. Terhi har vært med i Soppforeningen i Bergen i 15 år – den eldste soppforeningen i Norge – som ble stiftet i 1905 under navnet «Norden- og Vestenfjeldske Sopforening».

– Sopplukkingen er som en slags skattejakt for meg. I tillegg driver jeg med kartlegging av sopp, for det oppdages stadig nye typer og varianter av sopp, sier hun. Gruppen beveger seg gjennom skiftende skog. Fra løvtrer og myrgrunn, til bartrær og lodden, grønn mose. – Kan isje eg og få nokke sopp? Eg har bare null! utbryter en av de yngre i gruppen. De to gruppene forenes etterhvert. Den andre gruppen er like entusiastisk, og kurvene deres bugner. Den norske, sosialdemokratiske skogen fordeler sine skatter rettferdig på alle som vil ha. – Jeg er vant til å plukke de mest vanlige soppene, men jeg ønsker å utvide repertoaret, og da er det greit å ha noen eksperter rundt seg, sier en av deltakerne, Petter Kjellsen.

Hemmelighetsfulle entusiaster

Turen ender i lokalene til Soppforeningen i Bergen, og da det blir gitt beskjed om at det ikke er lov å ha sko på inne, klasker våte føtter inn på kjøkkenet. Sopp veltes utover aviser og enkelte begynner rensingen her, mens andre tar frem matpakke og kakao.


m

Soppsakskyndig, Knut Geelmuyden, går rundt og kontrollerer dagens fangst for eventuelle uønskede giftsopper. På spørsmål om han har noen hemmelige soppsteder, bekrefter Knut oppfatningen om at soppentusiaster er hemmelighetsfulle. Hans favoritt, svart trompetsopp, kan man finne hvis man «går langs sjøkanten og ser etter osp» – mer vil han ikke si. Enkelte legger greiner over, og kamuflerer funnene sine, i påvente på at de skal vokse seg større. Knut har drevet med avansert sopplukking i 15-16 år.

– En meningsfull naturglede, vil jeg si. Og i tillegg blir det god mat av det! For nybegynnere anbefaler han at man begynner med kantareller. Deretter kan man etterhvert bevege seg over på de sikre artene, og videre kan man utvide. Han bemerker at det er viktig å kontrollere soppen dersom man er ny, og det kan òg være lurt å gå på kurs for å lære inngående om de forskjellige artene, og farene som kan oppstå idet man plukker sopp. Akkurat i år er det litt sent å skulle begynne med soppsanking, ettersom en del av artene ikke er tilstede lengre. Men

traktkantarellen finnes stadig i skogen, og kan plukkes frem til det begynner å snø. Den tåler frost, og kan til og med plukkes «ferdigfryst». Men hvor finner man soppen? Hvor gjemmer den seg? I skogen, er det enkle svaret. Bønes, Alvøen, Totland og Lysøen er eksempler på steder – foruten Arboretet – som bugner av sopp i høst. Med kurven full av sopp går turen tilbake mot sentrum. Fangsten fordeles i skåler, og med soppen ferdig rensket, er det i grunn nå moroen begynner.

Soppsmørbrød

Risotto

Ingredienser

Ingredienser (2 porsjoner)

• Skogsopp • Parmesanost • Brød • Smør • Salt og pepper

• 150 gram bacon • Skogsopp etter eget ønske, omtrent to håndfuller • 2 dl risottoris • 1,5 dl tørr hvitvin (til nøds halvparten vann og halvparten hvitvinseddik) • 3-4 sjalottløk (to stk. dersom de er store) • 5 dl kyllingkraft/-buljong • 3-4 sjalottløk (to stk. dersom de er store) • Parmesanost • Smør • Salt og pepper

For å få en smakebit av hva vi har sanket med oss

skogssmak. Den saftige soppen er en fin kontrast

fra skogen, lager vi først en enkel og grei rett.

til det sprø brødet, og smaken sender en tilbake til skogen – man kan nærmest kjenne lodden mose

Stek sopp i pannen uten smør, og la mesteparten av vannet fordampe. Tilsett deretter smør, og la

under føttene igjen.

15

PLUKKING AV SOPP • Anbefalte soppguider: «Norske sopper» (Gyldendal) og «Sopphåndboka» (Tun). • Ikke plukk sopp du er usikker på. • Få soppen kontrollert av en soppsakskyndig. • Mattilsynet foretar kontroll av sopp i arbeidstiden. • Kantarell, traktkantarell, piggsopp og steinsopp regnes som de sikreste soppene for nybegynnere. • Soppforeningen i Bergen holder kurs hver høst.

dig rører om. Slik holder man på i omtrent femten minutter, og man kan etterhvert begynne å smake på risen. Den skal være myk, men ha litt tyggemotstand. Dersom man går tom for kraft, kan man fortsette med vann til risen er ferdig. Når risen kjennes

det frese litt, mens det kvernes pepper og salt over

Stek først bacon til det er sprøtt, deretter sopp, og

riktig, skrur man av varmen, og vender inn sopp

det hele.

legg disse til side inntil videre. Kyllingkraft kokes

og bacon. Man blander deretter inn ost og en solid

opp, og sjalottløk freses på lav varme en stekepan-

klump smør, hvorpå man lar risen hvile i et minutt

Litt smør på skiven, og over legges en solid por-

ne. Når løken er blank, tilsettes risen, og den varmes

eller to. Gjerne med lokk på.

sjon nystekt skogsopp. Et lett dryss med par-

videre til kornene begynner å bli noe gjennomsiktig.

mesanost og pepper, og man har et nydelig og

Deretter helles vinen over; det freser opp, og man

Etter dette, øser man herligheten på en tallerken,

enkelt måltid i seg selv. Den aromatiske og skar-

rører i pannen til den har blitt absorbert. Videre øses

drysser over med parmesan og gjerne litt mer pepper.

pe peppersmaken blander seg med soppens dype

kyllingkraft, en liten øse om gangen, mens man sta-

Litt bladpersille eller timian gjør seg godt her.


m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Tidløs Anne Frank

1. Fra hvilke land kommer dagens pave, Benedikt 16., og den forrige paven, Johannes Paul 2.? 2. Hva kalles de beryktede oppgjørene mellom Glasgow Rangers og Glasgow Celtic? 3. Hva heter palestinernes president, som også kalles Abu Mazen? 4. Hvorfor kalles 2011 for NansenAmundsen-året? 5. Hva heter hovedstedene i de amerikanske delstatene Oregon og Nevada? 6. Hodene til hvilke fire presidenter pryder Mount Rushmore? 7. Hva heter det walisiske rockorkesteret med James Dean Bradfield som vokalist, kjent for låter som «A Design For Life» og «Tsunami»? 8. I hvilken fjernsynsserie følger vi strabasene til Ari Gold og Vincent Chase? 9. Hva heter forfatteren som er kjent for bøker som «Julemysteriet» og «Kabalmysteriet»? 10. IRA er en beryktet terrororganisasjon, men hva står IRA for?

Denne uken snakker vi med:

MARI SOFIE ANDREASSEN

Utdanning: Lærer ved Lærerhøgskolen i Tromsø, film-, TV- og sceneproduksjon ved Handelshøyskolen BI. Aktuell som: Regissør for «Anne Franks dagbok» som blir satt opp av Immaturus. Stykket har premiere 8. oktober.

Hvem står bak ideen? – Ideen kommer fra meg. Det fine med Immaturus er at hvem som helst kan sende inn en prosjektbeskrivelse. Man trenger ikke å være medlem, ha erfaring med teater eller ønske å ha regien på sin egen idé. Har man en god idé er det bare å sende denne til ledelsen som avgjør hvilke det skal satses på. Hvorfor «Anne Franks dagbok»? – Stykket er perfekt for scene! Handlingen foregår i ett og samme rom, og scenen er jo et rom som publikum har innsyn i. Historien har også store psykologiske aspekter og er innom hele følelsesspekteret. I tillegg er det en historie som de fleste har kjennskap til. Rett og slett alle regissørers drøm. Hvilket budskap ønsker dere å formidle gjennom dette stykket? – For det første er vi interessert i å endre fokus fra andre verdenskrig til de mellommenneskelige relasjonene. Vi har for

eksempel kuttet momenter som jødestjerner og Gestapo for å gjøre historien tidløs og gjeldende for all type forfølgelse og krig. Ofrene under andre verdenskrig hadde ikke monopol på angst, klaustrofobi og frykt. Dette er følelser som mange opplever i dag, og det er dette vi ønsker å sette fokus på. Hvilke utfordringer følger med et slikt stykke? – Den største utfordringen er å få tiden til å gå. Vi har to timer til å fortelle en historie som spenner seg over flere år. Det er også utfordrende at skuespillerne befinner seg i rommet hele tiden. Det innebærer at mange er på scenen samtidig og over lang tid. Dette krever mye av skuespillerne, spesielt når det kommer til å huske tekst og tre inn og ut av fokus. Hva har til nå vært det beste og vanskeligste med å være regissør? – Det beste har vært samholdet som oppstår i gruppen og at det råder et sterkt

felles ønske om å skape et knallgodt produkt. Det forekommer selvfølgelig kunstneriske uenigheter innad, og det har vært vanskelig å være selektiv overfor mange ulike visjoner og meninger. Hvor aktuelt er stykket i dag? – De menneskelige relasjonene som preger stykket er alltid aktuelle. Følelser som angst, depresjon og klaustrofobi er universale og vekkes av kriger og konflikter. Også i dag finnes det mange som er i lignende situasjoner som Anne Frank, men det er få som får sin historie like godt dokumentert. Hvorfor bør byens studenter se dette stykket? – Først og fremst tror jeg det vil bli en god teateropplevelse. Jeg håper stykket kan få publikum til å tenke litt og selv trekke paralleller til nyere tid. Tekst: ØYVIND FOSSUM Foto: ida andersen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1: Tyskland og Polen 2. «The Old Firm» 3. Mahmoud Abbas 4. Fordi det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen nådde Sydpolen 5. Salem og Carson City 6. George Washington, Thomas Jefferson, Abraham Lincoln og Theodore Roosevelt 7. Manic Street Preachers 8. Entourage 9. Jostein Gaarder 10. Irish Republican Army

Mandag


m

STUDVEST

EKSPONERT

Ida Andersen Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Mer enn gatelyktens dunkle lys behøves ikke for å få øye på kjærligheten.


«En mastEr fra BI vIsEr at du Er klar for komplEksE oppgavEr» Anne Røren Andreassen – storEBrand les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc TYNGDEN DU TRENGER


annonse@studvest.no

Annonsere her?

Design by granDpeople

OnsDAG 12.Okt CAt mArtinO (us) mArissA nADler (us/box of CeDar) tOrsDAG 13.Okt JOhn VAnDersliCe (us/DeaD oCeans) kinG CreOsOte & JOn hOpkins (uK/Domino) FreDAG 14.Okt little GAnG (se/Control freaK Kitten) AnnA JärVinen (se/universal) BAsiA BulAt (Ca/rough traDe) the hiDDen CAmerAs (Ca/arts&Crafts) DJ ØyVinD rOnes (groove/inDieseKsuell)

DESIGN

www.orangeriet.no |

LAYOUT

Reaktor |

FOTO

Erik Berg

lØrDAG 15.Okt ACtiVe ChilD (us/vagrant) telephOnes liVe (De/no/full pupp) Dirty BeAChes (Ca/Zoo musiC) hAnDsOme Furs (Ca/sub pop) GOlD pAnDA (uK/ghostly international) BlOksBerG DJs

CARTE BLANCHE «CORPS DE WALK»

4. OKTOBER KL 20:00 GRIEGHALLEN

Billetter: 55 60 70 80 | dns@dns.no | Student kr 140/180 www.carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx

Billettpriser

ons 12.okt: 160,tors 13.okt: 200,fre 14.okt: 290,lør 15.okt: 320,-

Fre 4.nOV

Perfect Sounds Forever Etterfest (i samarbeid med ira ira)

säkert! live (se/raZZia)

CC: 160,- (forsalg Apollon)

Våre spesialdesignede billetter selges på Apollon og Robotbutikken. I tillegg har vi noen få Ticketfast billetter til salgs på billettservice.no


Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi


STUDVEST

21

5. oktober 2011

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Hva tror du på? religion PETTER L. ESPELAND OG TOR CHRISTIAN BJELLAND BERGEN KRISTELIGE STUDENTLAG

Samtalegruppene Bergen Kristelige Studentlag (BKS) arrangerer dette semesteret har – noe overraskende – hatt lavere deltakelse enn forventet. BKS forsøker å legge til rette for gode, uformelle diskusjoner rundt det å tro. Temaene, som mirakler,

synd og evig liv, burde vekke interesse for langt flere enn de dypt religiøse. Konseptet kalles «Onsdagssamtalen» og finner sted i Speilsalen på Kvarteret noen onsdager klokken 19.00, og er åpent og gratis for alle.

le vektleggingen av logisk tenkning gjort temaene uinteressante for mange? Har det at vi i dag lever i et overflodsamfunn gjort oss mindre åndelige? Behøver vi å tro på noe som helst?

Hvorfor så lav interesse?

Det kan hende at vi har vært for dårlige til å markedsføre oss, og det kan hende at plakater og annonser i Kulturuka her i Studvest ikke er nok. Målet med dette innlegget er også nettopp at du som leser dette

Er det slik at disse temaene er mindre aktuelle i dagens samfunn? Har det at BKS er arrangør hatt betydning? Har den generel-

fatter interesse. Vi i BKS vil oppfordre studentene til aktivt å oppsøke kunnskap og diskutere disse temaene. Selv om studietiden ofte er hektisk og krevende, håper vi flere av dere vil se nytten av å bli med i samtalegruppene. Det skal sies at samtalene ofte går utover det kristne budskapet, og vi håper at alle som er åpne og nysgjerrige finner veien til Kvarteret på onsdagskveldene!

stageway presenterer

Opptatt av barn, kultur og integrering?

tirsdag 15. nov.

Lørdag 8. Oktober kl.20:00 USF verftet

usf verftet

AMERIKANSK STANDUP

Lyst til å gjøre en forskjell? Verden i Bergen er en aktivitetsleir for barn på asylmottak og barn fra skoler i nærmiljøet. Leiren er i høstferien, fra mandag 10. til søndag 16. oktober. CISV søker ledere som kan være med deler eller hele uken. Arbeidet er på frivillig basis, som gir deg en god attest og nyttig erfaring. For mer info: cisv.no/vib Prosjektkoordinator: vib@no.cisv.org, tlf 957 05 916

STEVE-O 9. nov. ricks

building global friendship

20. nov. ricks

BILLETTER: WWW.BILLETTSERVICE.NO (81533133) NARVESEN, POSTEN & 7ELEVEN

F

G

50- 80% rabatt på utvalgte titler!

fagbøker skjønnlitteratur

B

salG

K

3.-22. oktober i alle studias butikker studentsenteret - nhh - bi - hib landås - hib nygård - haukeland universitetssykehus - www.studia.no


22

5. oktober 2011

KULTUR

STUDVEST

OMLEGGER PÅ HØYDEN

På Høyden, avisen for ansatte ved Universitetet i Bergen, vil etter et styremøte sist fredag gjennomføre • større endringer. Avisen skal nå ansette en ansvarlig redaktør, denne stillingen skal lyses ut så raskt som mulig.

Styret består nå, fra 1. oktober, av professor Stein Kuhnle, førsteamanuensis Margareth Hagen, professor Ernst Nordtveit og professor Hans Petter Sejrup. På Høyden gis nå egne lokaler, og for å utvikle en ny identitet er styret bedt om å vurdere nytt webdesign og nytt navn på avisen.

Byrådsflørt etter by:Larm-kran by:Larm raser over Oslo kommunes forslag om å trekke den økonomiske støtten. Nå stiller Bergen seg til rådighet — hvis de flytter. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: eirin egge ryan

– Hvis det skulle bli aktuelt å flytte arrangementet hit, stiller vi gjerne med den nødvendige finansieringen. Men vi har full forståelse for at de ønsker å løse ting i Oslo først, før det blir aktuelt å snakke om å flytte, sier kulturbyråd i Bergen kommune, Harald Victor Hove. Sist by:Larm var i Bergen, stilte kommunen med 300 000 kroner i støtte. Kulturbyråden er innforstått med at arrangementet har vokst siden den gang, og er villig til å ta ekstrakostnadene. – Nå er det halvannen million striden står om, så det er et naturlig sted å starte. Det er viktig å ha i bakhodet at dette er et stort arrangement med mye bransjefolk, så det hadde vært fint å fått bekreftet Bergen som den musikkbyen den er, sier Hove.

På sett og vis føler jeg at by:Larm hadde kommet hjem til Bergen Harald Victor Hove, kulturbyråd, Bergen.

Krass kritikk by:Larm-sjef Erlend MogårdLarsen er oppgitt over Oslobyrådets ønske om å kutte støtten til arrangementet. – Det er ikke så mye penger i vårt totale budsjett, men det er veldig viktige penger i en likviditetssammenheng. Det betyr at vi må revurdere ambisjonene våre, og se hvilke alternativer vi har, sier han, men presiserer at de først må få klarlagt saken med Oslo kommune før de eventuelt vurderer flytting. Da Studvest snakket med Mogård-Larsen på fredag, hadde han prøvd i to dager å få til et møte med kulturetaten for å finne ut hvor skoen trykker — uten hell. Han er ikke nådig i kritikken av kulturbyråd Torger Ødegaard og hans etat. – De kommer med veldig rare påstander. De påstår at vi ikke har levert søknader og regnskap som avtalt, men vi kan søke opp

BY:LARM • Årlig konferanse for den norske musikkbransjen. • Startet som ambulerende konferanse i 1998 i Trondheim. • Var blant annet innom Bergen i 2000 og 2004, før Oslo ble valgt som fast tilholdssted fra 2008 til 2011, da lokaliseringen skulle tas opp til ny vurdering. • Avholder normalt rundt 50 foredrag, debatter og workshops, i tillegg til rundt 350 konserter.

DETTE ER SAKEN • Onsdag 28. september la kulturbyråd Torger Ødegaard frem byrådets forslag til kulturbudsjett i Oslo for 2012. • Etter tre år med støtte fra kommunen, ble by:Larm nå «nullet», og mistet dermed 1,5 millioner kroner i støtte. Dette er anslått til å utgjøre omtrent 12 prosent av det totale by:Larm-budsjettet. • Budsjettet skal opp til endelig vedtak i bystyret i desember.

i vår logg nøyaktig tidspunkt for når vi oversendte papirene. Vår del av avtalen er holdt. Ødegaard og kulturetaten farer med løgner. Jeg forstår ikke hvorfor de motarbeider oss, sier Mogård-Larsen. Fortsatt ønsket Torger Ødegaard, kulturbyråd i Oslo kommune, er på sin side opptatt av en ryddig prosess videre. – Jeg registrerer at det er uenigheter mellom min fagetat og by:Larm rundt aspekter ved tildelingen, så jeg har nå bedt om et møte. Jeg opplever det som den riktige måten å gjøre ting på, sier Ødegaard om Mogård-Larsens uttalelser. Han mener by:Larm fortsatt hører hjemme i Oslo. – Nå var det jeg som tok initiativet til å ha by:Larm fast i Oslo, og fikk på plass avtalen som strakk seg frem til i år. Jeg ønsker fortsatt at by:Larm skal være i Oslo — det er bra for både arrangementet og byen. 90 prosent av bransjen holder til her, så hvor ellers skal de være, spør Ødegaard. – Skal takle det Selv om by:Larm nå har vokst siden sist de bersøkte byen, mener kulturbyråd Harald Victor Hove at Bergen fint kan takle et så stort arrangement. – Alt ligger til rette for at vi kan ta i mot by:Larm med åpne armer, med tanke på scener, over-

PÅ FRIERFERD. Kulturbyråd i Bergen, Harald Victor Hove, mener by:Larm og Bergen hadde vært bra for hverandre. — Det hadde vært fin

natting og så videre. Vi har mye kompetanse i byen, og med gode støtteordninger er det attraktivt å etablere seg i Bergen. Det har kommet mye herfra de siste årene, så på sett og vis føler jeg at by:Larm hadde kommet hjem til Bergen, sier han. Leder for Aktive Studenters Forening, Jon Hågan Fjelland, er enig. – Jeg har vært på by:Larm flere ganger og er ganske sikker på at vi hadde taklet det fint. Det har vært i mindre byer enn

Bergen før, sier han. Fjelland tror en flytting hadde vært bra, både for byen og hans organisasjon. – Jeg mener jo at de burde reist rundt hvert år. Men hvis det nå skulle vise seg at de kommer til Bergen, hadde det vært veldig positivt for oss. Vi hadde selvfølgelig stilt det vi har av scene og folk til disposisjon. Dessuten hadde vi fått bransjefolkene ut av Oslo, slik at de kunne sett litt av hva vi har her også, sier han.

Frykter ytterli Festivalsjef for GranittRockfestivalen mener synkende kommunal støtte til musikkfestivaler er en trend. Tekst: ØYVIND FOSSUM

– Det er mindre penger i kommunen og det er lettere å kutte støtten til musikkfestivaler enn


STUDVEST

23

5. oktober 2011

HER ER ÅRETS RADIONAVN

FØRSTE MGP-VINNER VIL PRØVE SEG PÅ NYTT

Under Radiodager 2011 fra 29. - 30. september ble Ronny Brede Aase og Live Nelvik fra P3morgen kåret til «Årets radionavn» og «Årets programledere». P3morgen overtar tittelen etter Radioresepsjonen, og NRK P3 beholder dermed den ettertraktede tittelen i egen avdeling, melder Kampanje.com. P4 var den kanalen som vant flest priser med sine fem Prix Radioer. De vant kategoriene for «Årets sendeflate», «Årets direktesending», «Årets nyhetsbulletin», «Årets radioøyeblikk» og «Årets humorinnslag». Alle prisene er vurdert av fagjuryer med representanter fra de ulike radiomiljøene i Norge.

hjemlandet Sveits i neste års MGP-finale. 86-åringen, som slo alle rivalene i den aller første internasjonale finalen i 1956 med låten «Refrain», har sørget for skikkelig drahjelp mot målet. Hun har alliert seg med ingen ringere enn den kjente, tyske låtskriveren Ralph Siegel, som har bidratt med låter hele 18 ganger opp gjennom MGP-historien.

Sveitsiske Lys Assia vant Melodi Grand Prix (MGP) i 1956. Får 86-åringen det som hun vil, går hun på • scenen igjen i mai, skriver VG Nett. Lys Assia har søkt om å få være med i konkurransen om å få representere

ngel

Kulturkommentar.

Kom til oss KJETIL AKSNES Kulturjournalist

Det er dessverre mer i by:Larmsaken til at champagnen kan settes til kjøling riktig ennå. Kulturbudsjettet for Oslo kommende år som har blitt sendt ut er bare et forslag, og dette skal ut på høring senere. Byrådet i Oslo kan komme på andre tanker etter mediedekningen, men etter sakens natur å dømme synes de uenige med by:Larm i hva som har skjedd med regnskapene, og det ser ikke ut til å endre seg. Dermed bør Bergen kaste seg

inn i kampen. Det var en suksess sist byen arrangerte bransjetreffet, og det bør kunne bli det igjen. Det er et etablert og populært konsept blant både tilskuere og musikere. Hadde Oslo kommune gitt dette tilstrekkelig omtanke ville de diskutert det med by:Larm for å komme til bunns i problemene med regnskapene. Det ser ikke ut til å ha skjedd. I Bergen kan vi forhåpentligvis behandle dem bedre. Byråd Hove er positiv til å få by:Larm over fjellet, selv om det skulle bli dyrere å arrangere det her enn i hovedstaden.

I tillegg er det ikke avgjørende for by:Larm å arrangere i Oslo. Tidligere år har vist at det er interesse for dem ikke bare i Bergen, men også i andre norske byer. I Stavanger og Tromsø gikk imidlertid konsertene med underskudd, slik at arrangørene tok med seg konsertene til Oslo. Ikke bare for å redde økonomien, men også for å bli mer internasjonale og nå ut til et større publikum. Men tidene forandrer seg. I

nt å fått bekreftet Bergen som den musikkbyen den er, sier han.

gere kutt til lovpålagte støtteordninger, sier Rune Madsen, festivalsjef for GranittRockfestivalen i Oslo. I kulturbyrådens budsjettforslag for 2012 er det foreslått å støtte GranittRockfestivalen med 500 000 kroner, mot 600 000 kroner i 2011. – Vi er en gratisfestival og genererer i så måte ingen inntekter. Støtten fra Oslo kommune er alfa og omega når det

kommer til gjennomføringen av festivalen. Festivalsjefen frykter ytterligere kutt av støtte til musikkfestivaler i årene som kommer og mener en utnulling av kommunal støtte vil medføre total omstrukturering av gratisfestivalen. – Vi ville blitt tvunget til å øke inntektene fra private sponsorer, kreve inngangspenger og se på

muligheten for alkoholsalg. Det er tungt å endre en struktur uten en trygg økonomisk plattform i bunnen. Øyafestivalen mottar og s å st ø t te f ra O slo kommu ne. P res set a l sm a n n for Øyafestivalen, Jonas Prangerød, mener driften av Øyafestivalen ikke er like sårbar for støttekutt. – Vi mottar støtte så lenge

Kulturdepartementet ønsker at vi skal være en knutepunktfestival. Dersom ordningen avvikles er vi imidlertid nødt til å kutte prosjekter som skal fremme kompetanseheving i vår del av bransjen.

Bergen sitter en bråte artister som har vist at Oslo er én vei til utlandet, men at Bergen er en annen. Da by:Larm først ble startet var målet at platebransjen skulle komme seg ut av Oslo en gang i året. Det er mange skjulte gevinster i å vise frem musikk i andre hjørner av landet. Med Bergen som arrangør kan man få i både pose og sekk.


24

5. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR

Brusende bryggeentusiasme Interessen for gamle ølbryggetradisjoner blomstrer blant studentene. Nå har de fått sitt eget bryggelag. Tekst: BJøRNHILD VIGERUST Foto: anders helgerud

Mens oktobersøndagen er kald, grå og lite innbydende, fylles kjelleren på Alrek studentboliger av en varm, søtlig duft av nybakt flatbrød og fremkaller minner fra bestemors bakstekjeller. Innerst inne i det som en gang var et mørkerom sitter beboer Håvard Grønnevik og passer en rykende varm kjele, mens fem andre virrer rundt ham med målebeger, beholdere, oppskriftsbøker og flasker med rare etiketter. Grønnevik lukter på «flatbrødkjelen» og smiler fornøyd: – Nå er jeg glad!

1.

Det er jo et paradoks at mange studenter som bruker så mye tid på å drikke faktisk ikke vet hva det inneholder Anders Utbø Sakseid, medlem Alrekstadir studentbryggelag.

Økende medlemstall Det er likevel noe ganske annet enn flatbrød det lages på Alrek denne søndagen. Leder i bryggelaget, Kurt-Rune Bergset, forteller om den tilfeldige ideen som oppstod i et lystig lag på baren Kontoret i vår, og som senere skulle vise seg å bli Bergens første studentbryggelag. – Vi var en liten gjeng som hadde bodd i Bergen en stund, og etter hvert fått smaken på ulike typer øl barene her hadde å by på. Vi tenkte at det hadde vært moro å lære å brygge vårt eget øl. Plutselig stod vi på Fløyen og feiret underskrevet kontrakt. Etter litt administrativ t arbeid, innkjøp av råvarer og utstyr, samt tilegning av bryggekunnskap, var Alrekstaðir studentbryggelag et faktum. Tidligere i høst startet kursingen av medlemmer, og siden da har medlemstallet bare vokst, forteller Bergset. Svart som bek I det kongeblå mørkerommet som nå er bryggerom observerer han og en av hans medgrunnleggere, Henrik Emil Greve, dagens bryggeøkt. Sammen med kje-

2.

1. GJENBRUK. Renhold er svært viktig under ølbrygging. Her blir det vasket ølflasker til tapping av brown ale. 2. BELGISK BRYGG. - Formålet med bryggelaget er å gjøre folk mer be 3. SMAKSPRØVE. Det er tid for å smake på det første ølet som ble brygget i studentbryggelaget, en hveteøl. - Masse kullsyre! Det er positivt, sier leder Kurt-Rune Bergset fornøyd.

lepasser Grønnevik er Anders Utbø Sakseid lærer for dagen, og forklarer nøye prosessen for de to ferske medlemmene som er på opplæring. Ideen er at de to skal kunne lære opp to nye medlemmer på neste bryggedag. Dagens brygg er planlagt å bli en såkalt trappistøl, og mens maltkornene godgjør seg i kjelen under oppsyn av Grønnevik, skal en dunk med brown ale, brygget for to uker siden, tappes på flasker. Desinfisering, tapping

og korking settes i gang i riktig samlebåndstil, mens det diskuteres «fun facts», overtro og virkningen av ulike typer maltkorn. – Sva rt ma lt g jør veldig mye ut av seg: Ha i litt for mye, og «woof» så ser du ikke lyset lengre; ølet blir svart som bek. Det ble opphavet til den første stouten vi lagde her, som derav fikk navnet Svartediket, utdyper Bergset.

Eksprimentering Entusiasmen og kunnskapen er stor i det vesle rommet, men hva er det som gjør ølbrygging så interessant? – Det er gøy å kunne eksperimentere litt; prøve seg frem til hvilke ingredienser som gir godt øl, sier Greve. – Således kan man prøve å kjenne dem igjen når man smaker på ølsorter senere, skyter en av dagens elever inn. Sakseid mener det gir en egen

mestringsfølelse å kunne brygge sitt eget øl. – Man lærer om prosessen bak det man har i seg, og det er jo et paradoks at mange studenter som bruker så mye tid på å drikke faktisk ikke vet hva det inneholder. Brygget i kjelen har en lang og sirlig prosess foran seg, og tiden vil vise om det til slutt blir en trappist eller en «fail ale». For anledningen blir derimot et par ferdige flasker av det aller første


STUDVEST

25

5. oktober 2011

KULTUR

i kjelleren

3.

evisste på hva de drikker, forklarer bryggelagets leder, Kurt-Rune Bergset. Anders Utbø Sakseid heller her knuste maltkorn i bryggekjelen - mon tro om det blir belgisk øl til slutt?

ølet brygget på Alrek hentet frem. Hveteølet deles ut og smakes nøye på, og gjennom faguttrykk og fornøyd humring konstateres det at ølet er godkjent.

Økende trend Hjemmebryggermiljøet vokser både i Bergen og ellers i landet.

Birger Storaas i hjemmebryggerbutikken Vestbrygg, som åpner på Danmarksplass i oktober, er svært fornøyd med at studentene har startet eget bryggelag. – Før jeg fikk vite om dette fablet vi faktisk om å starte bryg-

gelag for studenter, men nå har de jo ordnet det selv, og det er kjempebra. Han mener trenden for hjemmebrygging øker, og at etterspørselen etter noe annet enn butikkpils har blitt større de siste årene. Gahr Smith-Gahrsen, informasjonsansvarlig i norsk hjemmebryggerforening, Norbrygg,

kan bekrefte dette. – Det er et absolutt økende miljø, ikke bare i Bergen, men i hele landet. Folk virker mer opptatt av god mat og drikke enn før, og fokuserer mer og mer på kvalitet enn på kvantitet når det kommer til øl, sier han. Landsrådet for Norges barneog u ngdom sorga n i s a sjoner (LNU) har støttet Alrekstaðir

studentbryggelag, samt studentbr yggelagene i Oslo og Trondheim. – Norsk matkultur er viktig å opprettholde, og ølbrygging er en tradisjon som det er viktig at holdes ved like, blant annet gjennom studentbryggelagene, sier Martin Østerdal, generalsekretær i LNU.


26

5. oktober 2011

STUDVEST

KULTUR Fem på kino 1. Hva synes du om prisnivået på kinobilletter i Bergen? 2. Ville studentrabatt ført til at du gikk oftere på kino eller vært en måte å spare penger på?

Uaktuelt med studentrab Studentrabatt på kino i Stavanger gir bedre besøk enn før. I Bergen er det fortsatt fullpris som gjelder hele uken. Tekst: Charlotte m. s. Karlsen kjetil aksnes Foto: eirin egge ryan

Alexander Eikenes (25) markedsføring 1. Forferdelig høyt. 2. Om du ser bort fra geografiske utfordringer, så ville jeg gått oftere.

Kjetil Sunde (23) maskinteknikk 1. Jes synes det er litt dyrt. Det skulle vært rabatt for studenter, som har mye annet å prioritere penger på. 2. Om det hadde fantes en slik rabatt, ville helt sikkert flere studenter funnet veien til kinoen.

Kristine Øvstetun (19) Elev 1. Det er litt høyt. 2. Det er flere grunner til at jeg går sjelden på kino i utgangspunktet, men jeg ville kanskje sett noen flere filmer.

Susanne Maubach (19) grunnskolelærer 1. Jeg synes det er veldig dyrt. Billettprisen har steget mye på kort tid. 2. Å gå på kino blir som å unne seg noe, så jeg ville nok sett muligheten til å spare inn litt.

Hos SF Kino Stavanger har de registrert at studenter er hyppige kinogåere. Derfor er kino billigere for studentene i ukedagene. – Med såpass mange studenter i byen, er de en naturlig viktig målgruppe for oss. I helgene er pågangen særlig stor, men for å trekke folk og fylle saler også i ukedagene, tilbyr vi studentbilletter til 70 kroner mandag til og med torsdag. Våre vanlige billettpriser er fra 95 kroner og opp til 150, så studentene har gode muligheter til å spare noen kroner her, forteller film- og informasjonssjef Stig Pedersen ved SF Kino. – Studenter vi har vært i kontakt med sier de sannsynligvis ville sett flere filmer dersom det var rabatter. I hvor stor grad tror du dette er realiteten hos dere? – Det stemmer nok med virkeligheten. Selv om studentene ikke renner ned dørene hos oss, så er det helt sikkert mange som øyner muligheten for å gå flere ganger med en såpass solid rabatt som vi opererer med, mener Pedersen. Akseptert helgenivå Til tross for hverdagsavslaget er det i helgen de fleste velger å gå på kino. – Det er utelukkende for å øke besøket de dagene det er dårligst at vi henvender oss til en gruppe vi anser som svært aktuell, og vi benytter studentenes arenaer for å henvende oss til dem, forteller

Vi kan ikke kontrollere hvem som faktisk ender opp med å få disse billettene

Elisabeth Halvorsen, administrerende direktør ved Bergen Kino.

Ingelin Andresen (18) førskolelærer 1. Altfor dyrt. Det har økt mye, prisene går fra 100 kroner og oppover. 2.Jeg hadde gått oftere. Nå er det sånn at jeg må spørre meg selv om jeg har råd til å gå på kino.

informasjonssjefen. SF Kino Stavanger har hatt rabattordninger for studenter siden 2006 og har alle intensjoner om å videreføre den. De mottar ingen subsidier for å hjelpe ordningen økonomisk, men opplever heller ikke det som noe problem.

En dyr kveld. 25 000 studenter i Bergen får ingen støtte når de skal betale ved kinoene. – Nei, og vi betaler ordinær filmleie av den rabatterte billettprisen, men med godt besøk i helgene utgjør det ingen utfordringer, sier Pedersen. – Viktig med tilgang Informasjonssjefen forteller at rabattordningen er tatt godt imot av Stavanger-studentene, og han anser det som viktig å gi den aktuelle samfunnsgruppen et slikt tilbud. Da særlig mediestudenter som skal utforske og lære i kinosalen. – Det er absolutt viktig at disse studentene har lett tilgang til filmvisninger. Jeg kjenner personlig mediestudenter som er flittige brukere av kinoen i sammenheng med sine studier, sier Pedersen. Ingen studentrabatt i Bergen Også hos Bergen Kino er besøkstallene lavere i ukedagene enn i helgene. Administrerende direktør, Elisabeth Halvorsen, sier de ikke har noen tilbud rettet

mot studenter. – Vi har et gratis medlemskort som gir rabatt på ti kroner for hver film, men det er ikke noe krav til å være student for å få dette kortet, forteller Halvorsen. Bergen Kino synes ikke opplevelsene i Stavanger samsvarer med hva de ser i Bergen. – Vi har ikke sett av andre

ordninger at besøket øker av å ha lavere priser, og kan dermed ikke se at slike rabatter har noen effekt, sier Halvorsen. Det er heller ikke aktuelt for Bergen Kino å forsøke en ordning for studenter lik den i Stavanger, heller ikke for å gi studenter lettere tilgang. – Vi kan ikke kontrollere hvem som faktisk ender opp

– Demokratisk tilgang på Universitetsmuseet i Bergen har fri entré for studenter. Sjef for publikumsseksjonen er tilfreds med tilslutningen av studenter. Universitetsmuseet, som forrige fredag byttet navn fra Bergen Museum, har studentene som hovedmålgruppe.

– Som statlig institusjon har vi en demokratisk tilgang på kunnskap, fordi kunnskap skal være tilgjengelig for alle uten å koste. Derfor prøver vi også å lage arrangementer som interesserer både studentene og de andre publikumsgrupperingene, forteller Kari K. Kristoffersen, sjef for publikumsseksjonen ved museet, og presiserer at mange studenter går på museum for å lære.


STUDVEST

27

5. oktober 2011

KULTUR

batt i Bergen

Tøft val. Det var høgt nivå under NM i kokkekunst. Her vurderer dommarane på ein av dei fleire eksklusive rettane som vart servert.

Mat som kunst og konkurranse med å få disse billettene, mener Halvorsen. Psykologisk grense Ole Petter Bakken, daglig leder ved Cinemateket i Bergen, mener studentenes innflytelse blir større dersom de slutter å gå på kino på grunn av prisene. – I realiteten går studenter fortsatt på kino. Bergen Kino

har hatt en økning de siste ti årene, med unntak av i år, hvor det mangler de store blockbusterne, sier Bakken. Han tror likevel kinoprisene begynner å nærme seg smerteterskelen for det akseptable. – Så fort prisene er tresifrede nærmer man seg en psykologisk grense. Selv synes jeg prisene er altfor høye allerede, sier Bakken.

å kunnskap – Særlig zoologi- og kulturstudenter. Våre utstillinger blir deres analyseobjekter, og museumspublikummet er en ressurs for dem. Vi ønsker at studentene skal bruke museet til å bli rustet for egen fremtid, og fokus er derfor på faglig formidling i tillegg til interesse. – Har du inntrykk av at mange studenter går på museum av egen interesse? – Ja, men kanskje mest på de

mer spesielle arrangementene, slik som Halloween og Natt på museet. Kristoffersen er usikker på hvor mye studentrabatter har å si, men utelukker ikke at lavere priser vil gi større deltagelse. – Der er jeg litt i tvil, men i noen sammenhenger er det garantert ikke prisen det står på. Det kan godt hende studentene hadde tatt del i mer dersom prisene ble lavere.

Fredag blei landets beste kokk kåra i Bergen. - Heilt utruleg, fortel vinnaren, som også er historiens yngste norgesmeistar. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: andreas kleven rasmussen

Norgesmeisterskap i kokkekunst

• Vart arrangert for 22. gang i Grieghallen 29. og 30. september på vegne av Bergens Kokkenes Mesterlaug, som ligg under Norges Kokkemesteres Landsforeining (NKL) • Tolv finalistar konkurrerte om den gjeve prisen som Norgesmeistar i Kokkekunst. • Vinnaren vil representere Noreg i «Nordic Chef of the year» i 2012.

Det var første gang Christian A n d r é P e t t e r s e n d e lt o k i Norgesmeisterskap i Kokkekunst. Vinnaren synest det er godt å endeleg få lønn for strevet. kokkevinnaren. – Noko av det beste er all den lærdommen som ein får, og at ein Husmannskost får betalt for det ein kjempar for. Den ferske norgesmestaren er Dette opnar der i mot i k k je mange dører he i lt ny i n nfor meg, sjølv Ferdigmat er ikkje a n f o r ko k k e om eg berre noko eg sjølv et, faget. Både far er 22 år, seier kanskje i nøden om eg og læremeistar Pettersen. har vore hans hadde vore på fjellet Sjølv om Christian André Pettersen, norgesmeister i store i n spi radet er viktig kokkekunst. sjonskjelder der for han å lage husmannskost mat som skil seg ut, er det også var ein viktig del. andre kvalitetar ein god kokk må – Eg har ein far som også er ha. kokk, og i studenttida fekk eg – Ein må like yrket sitt godt og og ein kompis alltid mat enten skikkeleg brenne for det. Ein må heime av oss eller av han. Me i tillegg ha ein heilt vill fantasi lagde alltid heimelaga mat, seier og vere positiv og ydmyk, fortel han og legg til:

– Ferdigmat er ikkje noko eg sjølv et, kanskje i nøden om eg hadde vore på fjellet, ler den ferske kokkemeistaren. – Kva for nokre tips vil du gi studentar når dei skal lage mat? – Det enkle er ofte det beste. Ikkje lag noko fancy, men prøv å lage noko nytt. Tenk ting som går godt i lag, og husk å smake undervegs, seier Pettersen. – Høgt nivå Thorbjørn Thorsen, leiar for NM i kokkekunst, seier at valet om kven som får vere finalist under NM er ein avansert prosess. – Kokkane sender inn søknad som blir behandla av ein hemmeleg komité som ikkje veit om kvarandre. Tilslutt samlast alle når nokre er trekt ut og demokratiet bestem. Alt blir heilt tilfeldig, og det er derfor me hadde sju finalistar frå Trondheim med i år, seier Thorsen. Kristine Hartviksen, president i Norges Kokkemesteres La ndsforeining og dom ma r under årets NM, er særs nøgd med årets arrangement. – Det var eit kjempehøgt nivå i år, og fleire av desse kjem me nok til å sjå igjen, seier ho.


28

5. oktober 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Noe mangler Film psykologisk

«Babycall» Regi: Pål Sletaune bekymret mor, og tør ikke å la sønnen sove på eget rom. Helge på Expert-butikken hjelper henne med å finne en løsning: en babycall. Men babycallen fungerer ikke som den skal, og samtidig begynner Anna å se uvanlige ting: Et lik og en innsjø som ikke er der. Helge er snill og vil hjelpe henne, og samtidig må han ta farvel med sin gamle mor på sykehuset. Pusting i andre enden av en babycall plutselig avbrutt av noe

helt annet får deg definitivt til å hoppe i stolen. Når dette skjer flere ganger i løpet av filmen, bygger det opp en forventning om at noe forferdelig skal skje, og for en skrekkfilmelsker finnes det ikke noe bedre. I dette tilfellet blir det dog bare med forventningen. Kanskje man må se filmen flere ganger for å forstå den. Til tross for at handlingsforløpet er paranoid nok til å holde spenningen oppe, blir den også såpass

forvirrende at man faktisk ikke får lyst til å vite mer. Man sitter ikke igjen med spørsmål, bare med frasen «dette stemmer jo ikke». Noomi Rapace, kjent fra Millennium-trilogien, gjør dog en enestående innsats som en stadig mer paranoid mor, og fortvilelsen hun bærer på er nærmest til å ta og føle på. Kristoffer Joner har som Helge for en gangs skyld ikke en «bad guy»-rolle, og det kler ham godt.

Det jeg trodde skulle bli «pute foran ansiktet»-skummelt, blir til en trist historie om en kvinnes sorg, og således en fin tankevekker. Dessverre føles det som om noe er utelatt underveis, og det trekker ned. BJøRNHILD VIGERUST

Foto: PRESSE

Man glemmer ikke Pål Sletaunes forrige psykologiske thriller med det første. Med «Naboer» friskt i minne forberedte undertegnede med lett skrekkblandet fryd seg mentalt på nok en schizofrensk adrenalineksplosjon av en film. Anna og hennes åtte år gamle sønn Anders flytter inn i en leilighet på Linderud i Oslo. De er der for å starte et nytt liv, i trygghet for mannen som prøvde å skade Anders. Men Anna er en

Scene teater

«Knutsen & Ludvigsen på teateret» Regi: Arvid Ones, DNS

Barnslig nostalgi

Så sitter man der, 22 vintre gammel, omringet av barn som knapt har sett snø komme og gå. Alle er de pakket inn av foresatte, som sammen deler en nærmest familiær tilknytning til Øystein Dolmen og Gustav Lorentzens

surrealistiske barneunderholdning. Det er naturligvis visse forventninger knyttet til dette stykket. Lokale myndigheter er ikke videre begeistret for at Knutsen og Ludvigsen holder hus i Klostergarasjen. På jakt etter nye tunneller tar trubadurene seg til å grave oppover i taket, ledsaget av en viss grevling. Når de kommer gjennom scenegulvet på Den Nationale Scene (DNS), blir de tatt imot av en bekymret teatersjef som venter besøk av viktige

mennesker fra hovedstaden. Disse menneskene har ytret krav om god underholdning på sin visitt. I all hast inngås det et improvisert samarbeid mellom trubadurene og teaterledelsen for å bake sammen et show viktige mennesker verdig. Kanskje kommer kongen også? Stykkets første kvarter preges av usikkerhet både fra skuespillere og publikum. Jeg begynner å tvile på formatet. Har ikke skuespillerne tiltro til konseptet? Kanskje var det ikke så lurt å flytte trubadurene fra tunnelen til teateret?

Etterhvert ser man likevel at det hele beveger seg inn mot et kledelig musikaluttrykk. Med kjente sanger som motor, oppstår det en trygghet og et genuint humør hos skuespillerne, som straks smitter over på publikum. Knutsen og Ludvigsen er mange ting, men fremfor alt er de absurditet, frigjort barnslighet og en unik følelse av at ting alltid ordner seg. Det gleder meg derfor at mange rekvisitter og replikker er fullstendig blottet for logikk, at voksne mennesker på tro-

verdig vis lykkes i å hente frem sin indre femåring og at alle problemer gjengen måtte møte, løses gjennom tull og tøys i uforutsigbarhetens navn. DNS lykkes i å skape en lekende historie hvor sangene er grunnmur og det hele blir en verdig hyllest til Knutsen og Ludvigsen slik vi kjenner dem. Et titalls vintre er glemt og det er ikke lenger bare barna i salen som er barn. øyvind fossum


29

5. oktober 2011

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Spill sport

«Fifa 12» EA Sports

Leksenes nemesis

«Jeg ble ikke helt enig med Playstationen min på torsdag, så kom jeg for sent på trening BOK roman

fredag, og det skal ikke skje igjen», sier Strømsgodset-keeper Adam Larsen Kwarasey til TV 2 Sporten. Konsekvens: Benking mot Odd Grenland og tap. Var det verdt det? Er «FIFA 12» så trollbindende som Adam Larsen Kwarasey skal ha det til? Det første man legger merke til med «FIFA 12» er at kampene virker mer ekte enn tidligere utgaver. Player Impact Engine gjør at spillerne beveger seg mer naturlig og duellspill er mer fremtredene. Vendinger, bevegelser og pasninger flyter bedre og får

tidligere FIFA-spill til å virke stakkato og hakkete. Precision Dribbling gjør det mulig å komme forbi forsvarspilleren hvis man setter inn driblingen på rett tidspunkt. En annen nyervervelse med «FIFA 12» er at CPU-en, de datastyrte spillerne, er blitt betraktelig bedre. Pro Player Intelligence gjør at de til stadighet utnytter feil, og at både spillere og scoringer i større grad er mer variert. Spillets desidert største nyervervelse er måten man forsvarer seg på. Tactical Defending legger

vekt på posisjonering, samspill og bryting av ballbane like mye som selve taklingen. Tidligere FIFA-spill har i stor grad kun hatt fokus på selve taklingen. Der man før kunne ruse ut og trykke på takleknappene gjentatte ganger uten særlig konsekvens, vil man nå befinne seg helt ut av posisjon og forsvaret bryter sammen. Spillets singelplayer-funksjoner er også blitt videreutviklet, funksjoner som førstepersons spillerfunksjon og tredjefunksjons manager er med på å utvide spillets varighet av spillglede. En

annen artig funksjon er å gjenspille tidligere kamper og endre resultatene på dem. Selv om singelplayer-funksjonen har utviklet seg er «FIFA 12» først og fremst et multiplayerspill. Det er her spillets styrke ligger. Mye av spillgleden ligger utenfor spillet, det å kunne slå kompisene sine og krone seg selv til FIFA-kongen er nesten like viktig som selve ektheten av spillet.

Han opplever arbeidet som unaturlig, kjærligheten som unaturlig, og tap av kjærlighet som aller mest unaturlig. Gjennom livets ulike faser – fra ung arbeider på fabrikk til eldre, alkoholisert forfatter, settes dette naturlige og unaturlige opp mot hverandre uten klare skillelinjer. Spørsmålet om tabu berører grenselandet mellom de to motpolene. Hva som er naturlig er relativt. Når fortelleren sier «jeg har alltid vært mest lykkelig innendørs» og «jeg har aldri hatt et forhold til naturen», etterfulgt av en historie

om at det første dyret han så var en skilpadde i en boligblokk, belyses utvilsomt de ulike oppfatningene av naturlighet. Espedal er barn av vår selvbiografiske tid og i boken glir forteller og forfatter over i hverandre. Forfatteren er ikke redd for å lene seg på kjent materiale, og for å referere til litterære storheter. Også lokale storheter refereres til, i en humoristisk samtale møter vi Apollons «Engelen». Den ellers høytsvevende boken blir med ett akkurat passe håndfast.

Det er utvilsomt språket som bærer Espedals romaner. Innholdet får sin mening gjennom dette særegne språket – kroppslig og kunstnerisk. Setningene som bare sier det essensielle, og som gjentar det. Setningene som nærmest messer avgårde, og tar deg med i dragsuget uten anelse om hvor det bærer. Når det er over vet du heller ikke hvor stormen bar, men den var vakker og stygg på samme tid, og det må vel kalles et naturlighetstegn.

sterkt og samtidig herlig enkelt. Ikke minst er det smittsomt, og setter forventningene om påfølgende låter på samme nivå – «en god gladplate» tenker man for seg selv. Suksesslåta «Homeless» er neste ut i løypa, etterfulgt av «The art of forgiveness», hvor refrenget, med bruk av strykere, nesten gir litt filmmusikk-vibber. Det kan likes, men etter å ha hørt gjennom den et par ganger begynner man å tenke at Maria – eller Viktoria – har veldig mye hun skulle ha sagt, og resultatet

av litt for mange ord i litt for høyt tempo blir en smule kaotisk. Dessverre går dette aspektet igjen i flere av de neste låtene. Tekstene er solide, personlige og typisk Mena, men melodi- og instrumentvalg gjør dem hakket mer melankolske enn det føles nødvendig. Er ikke dette en gladplate likevel? Jeg greier ikke å bestemme meg for om låtene er triste, sinte eller stolte – «Secrets» er et eksempel på dette, og det blir en smule forvirrende. Melodi satt til velskrevne historier er

kere som supplement. Resten kommer litt i bakgrunnen, uten at det nødvendigvis behøver å være noe feil med akkurat dét. Dessverre for Morrisons del blir det denne gangen fort litt kjedelig i lengden. Tidvis er han innom noe interessant, men øyeblikkene avgrenser seg som regel til et refreng, et brudd eller noen verselinjer. Borte er kraften fra de mest fengende låtene fra førsteskiva, og det store hitpotensialet vi så i låter som «Broken Strings», duetten med Nelly Furtado fra for-

rige album som var overalt en periode. Tilbake står en glimrende stemme, en brukbar håndverker og et uutnyttet potensial. Han er dog i nærheten av gamle høyder med låter som «Up» og «Slave To The Music», men noen enslige svaler gjør som kjent ingen sommer. Nå er det ikke krise, for dårlig er det ikke. På ingen måte. Det hele blir bare noe intetsigende. Det er hyggelig, men forglemmelig. Du hører gjennom, og legger skiva tilbake på hylla. Det er lite som fester seg.

jin sigve mæland

«Imot naturen» Tomas Espedal (Gyldendal)

Styggvakker og selvbiografisk «Hva er naturlig», spør Tomas Espedal i sin nyeste roman. Et nærmest umulig spørsmål å besvare, og det er han også bevisst, for han spør så: «Hvorfor trekkes fortelleren mot det umulige?» Det er problematisk, ja nærmest umulig, å gjengi hva Espedals historier omhandler. Forsøksvis: En mann som i utgangspunktet overlever på fysisk arbeid og kjærlighet, som ønsker å leve et liv i samsvar med samfunnet og naturen, men som ser at han er iferd med å bli en av dem som lever imot naturen. CD pop

SOLVEIG HELENE LYGREN

«Viktoria» Maria Mena (Sony Music)

Forvirrende gladtrist

Det er en stund siden oslojenta med fløyelsstemmen ga lyd fra seg på plate. Tre år etter at

CD pop

«Cause and Effect» solgte til gull i tre land, er hun tilbake med det hun selv beskriver som et roligere album – en hyllest til en nyoppdaget side av henne selv og følelsen av seier over fortidens feider. Maria har blitt voksen. Seiersalbumet starter godt, med tittelsporet «Viktoria» som nylig fant sin vei inn på norske hitlister. «I have let go of my demons», synger hun til lette, nærmest frigjorte toner, og budskapet om beseiring og det å sakte, men sikkert vokse opp, er

alltid velkommen, og selv om lydbildet på sin måte er variert er det et eller annet som gjør at låtene føles mer og mer repeterende jo lenger ut i leiken man kommer. Å beskrive hver og en av de beseirede demonene blir litt i overkant, og dessverre litt kjedelig. Det er synd, for det starter så bra, og vi vet at hun kan. bjørnhild vigerust

«The Awakening» James Morrison (Universal)

Ingen vekkelse

Etter fem år som internasjonal plateartist er James Morrison ute med sin tredje skive, «The Awakening». Litt eldre, og en del mer moden. Etter å ha mistet

sin far, og samtidig selv fått sin førstefødte, skal tekstgrunnlaget for et album være i orden. Morrison har sågar sagt at han opplever denne utgivelsen som sin første ordentlige utgivelse, og at de to første var som øvelser å regne. Han er utlært. Denne gangen har Morrison lagt seg på en mer pop-linje enn tidligere. Likevel skinner hans særegne stemme gjennom, og gir det hele et umiskjennelig soul-preg. Det er tydelig at han best trives i tospann med sin egen gitar, med noen stry-

Stemmen husker du, men ikke sangene. Morrison fortjener bedre, men denne gang ble det litt for enkelt, litt for ofte. ole magnus mostad


FRISTER

29.9 MÅ SENDES INN SAKER TIL HØRING

11.10 TALERØRE VERV I KVARTERSTYRET TIL VALG: ØKONOMI-, PROSJEKT- OG PR-ANSVARLIG

SE KVARTERET.NO/KVAST FOR MER INFORMASJON OM VERVENE

20.10 SVAR PÅ HØRING

20.10 INNSENDING AV ORIENTERINGSSAKER

SAKER SENDES TIL

ORDFORER@KVARTERET.NO


STUDVEST

31

5. oktober 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Tidsklemma

Vålerenga markerer Det hersker forvirring rundt hvilke situasjoner Vålerenga Supporterklubb finner gyldig for markering. Baksnakk gir deg et eksklusivt innblikk i Klanens markeringsstatutter: «En tid for markering». § 1. Dersom en fotballspiller får et barn med downs syndrom skal ikke dette markeres i noen slags form eller sammenheng med mindre a) barnet ikke er født med downs syndrom, b) barnets dåpsdag blir kalt downsdag. § 2. Dersom en fotballspiller blir rullestolbruker etter en yrkesskade skal dette markeres med trampeklapp, samt veiving av proteser og den klassiske hymnen «These boots are made for walking» . §3. Dødsfall kan markeres med et minutts stillhet, med mindre den avdøde har downs syndrom eller innehar en annen form for kronisk lidelse. Jmf. § 1.

§ 7. Glutenallergi skal aldri, under noen omstendigheter, markeres i noen slags situasjon eller sammenheng. § 8. Hemoroider burde markeres med salve, fortrinnsvis på resept fra apoteket. § 9. Giftemål kan markeres såfremt ektepakten er inngått mellom et menneske og et etnisk norsk dyr. § 10. Markeringstusj kan brukes til å markere disse markeringsstatuttene. Mennsker med downs syndrom anbefales imidlertidig å avstå fra bruken av markeringstusj, samt alle offentlige samlingsplasser.

§ 4. Markering på lyktestolper, brannhydranter og kvinnfolk er godtatt etter loven om fri bepisselse og uhemmet flyt av Vålerengalle.

§ 11. Høysnue og AIDS skal markeres med å ta bølgen.

§ 5. Medfødte hjertefeil er ens egen feil, og slike tilfeller skal tradisjon tro markeres med tilrop som «Vi håper du dør» og «Kan du ikke dø snart?» og «Du er død».

§ 13. Alle eventuelle uttalelser angående markering fra supporterklubbens formann fordrer alkoholpåvirket tilstand.

§ 6. Laktoseintoleranse burde alltid markeres med drikking av melk i enorme kvanta.

§ 12. Markering må ikke forveksles med maskering.

§ 14. Dersom i tvil, følg talsmannens leveregel og markeringsparagraf: Så lenge ingen er døde, er det meste tillatt.

Ricks presenterer: www.standupbergen.no

STANDUP

JULESHOW 2011

GRIM

AND UP LIVE ST G 21.000 ONSDAG 20.3 FREDA Dørene åpner 20.00 cc: 130,- inkl avgift

MOBERG

CHRISTOFFER SCHJELDERUP

RUNE

TOMAS

LOTHE

Quiz night with

Anthony Hill

NESSE

PREMIERE 3. NOVEMBER

PRIS: 250,- ALDER: 20 ÅR

SPILLES FREDAG OG LØRDAG HELE NOVEMBER OG HALVE DESEMBER!

Hver torsdag Hver fredag KL 20.30

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

I Sogn og Fjordane søkes det mest etter porno på nettet, melder BT. – Noe må man gjøre når sauene er på fjellet. OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helene Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Nora Kristina Eide

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Kjetil Aksnes

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Neslihan Cin

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Bjørnhild Vigerust

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Ann Helen Paulsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Charlotte M. S. Karlsen

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Inga Nesheim

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Joakim Valevatn

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Lars Finborud

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

Øyvind Fossum

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

Jeg hater mandager. Hver mandag starter med at jeg må ta igjen alt jeg ikke orket å gjøre i helgen. I utgangspunktet har jeg ikke en veldig hektisk livsstil, men av og til blir det mye å gjøre på kort tid. Denne uken hjelper jeg til på en sak, skriver en kulturkommentar, anmelder et album og altså denne ukens Apropos. Ingen av disse tingene var jeg kommet skikkelig i gang med innen mandagen. Samtidig har jeg eksamen på fredag, og innlevering av endelig utkast i det ene faget mitt mandagen etter. Det er bare ex.fac., men likevel. Førsteutkastet ble dårlig, så jeg må sitte i helgen med det, om jeg da ikke ombestemmer meg og tar det hele mandag morgen heller. Det kan være greit, siden jeg har en magasinsak til neste nummer, men det er vel ingen krise om jeg heller leverer på tirsdag? Normalt jobber jeg hver tirsdag, men siden det dukker opp ting hender det at jeg jobber andre dager. Jeg har en jobb som tillater meg å ringe dem tirsdag klokken ni for å si at jeg ikke har tid til å møte tirsdag klokken ti. Når jeg tenker meg om er det lenge siden jeg faktisk jobbet på tirsdagen som avtalt. Akkurat nå sitter jeg på fakultetet mitt og skriver dette mens jeg kopierer opp eksamensoppgaver og forelesningsnotater. Det er tirsdag, og Apropos skulle vært inne til mandag klokken 14. Men jeg må på fakultetet en tur. Verken Kark eller Studentportalen fungerer hjemme eller andre steder enn her. Burde tatt det opp med Glasshuset snart, men det kan jo vente litt, det er ingen krise. Tror jeg tar det neste uke. Egentlig er Internett i seg selv en ugreie. Kan vi ikke skrive for hånd og levere direkte til sensor? Ville gjort det mye lettere for sånne som meg, som leser om de republikanske presidentkandidatene i timesvis heller enn å lese en eneste side av pensum, enda pensum gjerne er mer spennende. Sånn, da tror jeg vi er i mål med Apropos. Nå må jeg bli ferdig med kultursaken og etikkurset i kveld som jeg meldte meg på i forrige uke, slik at jeg etterpå kan fokusere på skole frem til mandag. Neste uke skal jeg sørge for å gjøre det lettere for meg selv. Jeg lover.


ONSDAG: Otis Gibbs Garage, 2100.

TORSDAG: Trivelig torsdag Folk og Røvere Pub.

Honeytraps Hulen, 2100.

1982 Sardinen USF, 2100.

Ole Paus Madam Felle, 2100.

Thom Hell Kvarteret, 2100.

Jamsession Café Opera, 2200.

FREDAG: Elephant9 Sardinen USF, 2200.

Deathcrush Hulen, 2100.

Dengue Fever Hulen, 2230.

Hunee & Telephones event Café Opera, 2300.

Quireboys Madam Felle, 2230.

Tom Roger Aadland Kvarteret, 2230.

Leif and the Future Garage, 2230.

LØRDAG: Vin & Vise Cafe Capello, 1800.

Menn med ærlig arbeid Garage, 2000.

The British Pink Floyd Show Grieghallen, 2000.

Mannskoret Arme Riddere Ridderlosje: Allsang og festlig kameraderi Kvarteret, 2200.

Studinekoret Sirenene – Sirenenes Matchpoint Kvarteret, 2200.

Pirate Love (oppvarming Knekklectric) Kvarteret, 2230.

Retrorocket Hulen, 2100.

Katzenjammer USF Verftet, 2100.

Os Rock City goes Garage Garage, 2200.

Boka DJs Kvarteret, 2300.

SØNDAG: Ingen konserter denne dagen.

mandag: Voksne Herrers Band Logen Bar, 2100.

TIRSDAG: Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG: Hayseed Dixie Hulen, 2100.

Perfect Sounds Forever Bergen Kjøtt, 2000.

The Grascals Garage, 2100.

Sivert Høyem

USF Verftet, 2100.

filmklubb: Ingen filmvisninger denne uken.

samfunnet: Hva var vel livet uten deg? Fem år på Facebook Kvarteret, ons (05.10) 1900.

Islam og demokrati Kvarteret, tors 1900.

Kvantefysikkens mysterier Kvarteret, tirs 1900.

Against the Grain: Et manifest for romlig musikk Bergen Arkitektskole, ons (12.10) 1900.

scene: Klubbkveld

Rick`s, ons (05.10) 2000. Grim Moberg, Anders McAuley, Anders Nykås, Lars Skaarud, Jan Tore Kristoffersen.

Raske menn show 2&3

Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Gengangere DNS, til 22.10.

UTSTILLING: Ways of Losing Oneself in an Image Hordaland Kunstsenter, til 09.10.

Space – utstilling om verdensrommet og romfart VilVite, til 16.10.

Livsformer – åtte riker Bergen Museum, til 31.12.

Size Matters – eller å gjøre det usynlige synlig Bergen Kunstmuseum, til 13.11.

5. oktober - 12. oktober 2011

Lunsjseminar: «Kunnskap og utvikling» Studentsenteret, ons (05.10) 1415.

Forfattersleppet – Litterær samtale

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (05.10) 1800.

Inside Quiz

Inside Rocke Café, ons (05.10) 2000.

Forfattersleppet – Opplesning og samtale Landmark, ons (05.10) 1900.

«Kjeften går» med Oddbjørn Hesjevoll Kafe Magdalena, tors 1700.

Studentsenteret, tors 1900.

Seminar: «Education under attack» Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 31.12.

Studentsenteret, ons (12.10) 1400.

Statoil-dag på UiB

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Bryggen Kunstskole, fre 1900.

FredagsAkademiet

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Quiz Night m/Anthony Hill Pil og boge – Midt i blinken Hordamuseet, til 31.03.12.

Utstilling med 11 ulike kunstnere: 11 Galleri s. e., til 16.10.

Young & Loving! 2011 Galleri s12, til 06.11.

Nikolai Astrup

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Details

Bergen Kunsthall, til 30.10.

Per Helge Hansen

Galleri Neptun, til 13.10.

Trudi Jaeger

Galleri Langegården, til 08.10.

Ting, tang, trash - samtidskeramikk

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

The Maids

Studio USF, til 08.10.

Fragment fra fortida

Annet:

Faglitterær salong: Veiledning av nye lærere

Kvarteret, ons (05.10) 1900.

Onsdagssamtalen: «Bibelen - kildemateriale og troverdighet»

Victoria Café og Pub, ons (05.10) 2030.

Pub Quiz

Bergen Museum, til 31.12.12.

Klubbkveld

Rick´s, fre 2000. Sigrid Bonde Tusvik , Grim Moberg, Anders Nykås , Lars Skaarud , Jan Tore Kristoffersen.

Knutsen og Ludvigsen DNS, til 22.12.

Ordet

DNS, til 22.10.

Førstereis

DNS, til 15.10.

Klubbkveld

Rick`s, ons (12.10) 2000. Bob MacLaren , Christoffer Schjelderup, Olav Haugland , Eivind Salen , Daniel Simonsen.

Det psykologiske fakultet, ons (05.10) 1800.

Helsefabrikkene - medikalisering og markedstenking i helsevesenet Bergen Offentlige Bibliotek, ons (05.10) 1900.


Studvest 2011 24