Page 1

.s w tu t.

gl

no

En

es

in

dv

s

is h

Anmeldelse

Grilldress og facebook

– Kan man sammenligne kuken med en knyttneve?

SIDE 25

w

SIDE 3

ew

– Adam Smith lever fortsatt

Kultur

SV-REVYEN

w

Kommentar

MAGNUS GRØNN REITEN

N

STUDVEST

Onsdag 25. FEBRUAR 2009 Nr. 7 , årgang 65 Uke 9 www.studvest.no

«VOLDTEKT & ROMANTIKK»

SIDE 29

CASIO:LARM

Bokglipp ga Uib 114 000 kroner •Tjente penger på en bok de aldri var involvert i. •– Ekstremt slurvete, sier studenten som skrev boken.

Tema: side 5

Bandnettverket i Bergen

Folkemord i Kambodsja Ansvarlige stilles endelig for retten. side 16 og 17

NYHET

Ny rektorkandidat Rolf Reed utfordrer sittende rektor Sigmund Grønmo. side 9

kultur Studvest gir deg oversikten i studentbandjungelen

«Wall street» på filmklubben

side 22 og 23

Turbokapitalistisk film i krisetid. side 26 og 27


2

25. februar 2009

Synspunkt.

Den glemte plassen THOMAS COOK Kulturjournalist

Fra tid til annen kan det være fruktbart å ten-

ke over sine omgivelser, student som menigmann. Universitetet i Bergen disponerer arealer som enhver norsk by kan misunne; et i stor grad samlet campus-område på Nygårdshøyden som inbefatter en flora av eiendommer. Den eldste bygningen er fra 1700-tallet og Studentsenteret er den nyeste representanten fra vår egen tid. Blant alle bygningene finnes også plassdannelser av forskjellig slag. Muséhagen frister til såvel lesing som rekreasjon (men hvorfor er hagen omringet av et gjerde med piggtråd?). Et steinkast fra denne studentenes lekegrind, på Humanistisk fakultet (HF), ligger en urealisert mulighet. Mellom HF-bygget, biblioteket for humaniora og Sjøfartsmuseet ligger det som en gang var en trivelig plass. Her var benker, her gikk foreldre på tur med barnevogn og her kunne studenter sitte utendørs med kaffekoppen sin og vente på neste forelesning. Sist var plassen okkupert av brakker, som heldigvis ble flyttet da det nye studentsenteret var ferdig. Men det betyr ikke at plassen er tilbakeført til sin gamle glans. Igjen på plassen finner en containere, paller, veltede betongpotter, kasserte steiner av forskjellig slag og stabler av heller. Mange av plassens heller er for øvrig knust, og det er asfaltert en vei på tvers av den hellebelagte plassen.

Hva er vitsen med en plass som ikke brukes? Hva er vitsen med en plass som ikke brukes? Slik området står i dag fortoner det seg i alle fall som en dårlig vits. Georg Jensens skulptur «Helios Borealis» ble antagelig oppført på en plass hvis hensikt var å bli brukt. I dag fremstår skulpturen som et fremmedelement der den søker oppmerksomhet blant uønskede uhumskheter. Noen skritt i retning inngangen til HF-bygget finnes enda flere elementer av tilsynelatende midlertidig karakter. Rekken på fire brakker med terasse, en container og den gule person- og godselevatoren er med på å ødelegge det potensielt vellykkede uteområdet. Det finnes imidlertid planer for plassen. Heldigvis. For noen år siden fikk gårdsplassen i Sydneshaugen skole seg en sårt trengt ansiktsløftning. Ifølge eiendomsavdelingen ved Universitetet er plassen ved HF-bygget den neste på listen. Den har stått til forfall lenge nok. Godt er det at noe forhåpentligvis endelig skal gjøres, men er det nødvendig at ting forfaller før en tar seg bryet med vedlikehold? Til våren håper eiendomsavdelingen at arbeidet er i gang. Kanskje vi, før våre dager på universitetet er talte, kan ta vår kaffepause her og ta det verdifulle bygningsmiljøet i øyne fra en ny vinkel. Det hadde vært fint.

Leder. Vi har danset på roser i mange år. På tide å trå ut i grøfta.

Helt krise? Vi lever i gode tider. Klager vi, er det over detaljer, små skjevheter og forskyvninger i et system og et samfunn som generelt sett fungerer knirkefritt. Ingen pekefinger her, for har man det bra bør man jobbe for at det blir enda bedre, men når vi roper «ulv» er det som regel mindre truende dyr som egentlig lurer i skyggene. Vår generasjon har ikke opplevd de store utfordringene eller de vanskelige kampene. Er det da bare negativt at vi får nedgangstider å bryne oss på?

gata av finanskrisa, selv om du må ta noen søkerrunder før den mest attraktive stillingen blir ledig.

Unge på vei ut i arbeidsmarkedet i dag, eller om noen år, vil møte mer reelle hindre. Arbeidsledigheten skal gå opp med over to prosent, fra 2,6 til 4,7 prosent de neste to årene, spår Statistisk sentralbyrå (SSB). Professor i samfunnsøkonomi Rolf Jens Brusnstad sier i denne ukens avis at «det blir nok enda verre enn SSB anslår». Så får vår generasjon endelig en fjelltopp å klatre, etter unnakjøring i alle år.

Flaut av Universitetet

Noen ting vi har tatt for gitt er ikke lenger en selvfølge. Man kan ikke håndplukke jobber fra øverste hylle fordi man har lest seg gjennom noen år med høyere utdanning. Arbeidsgiverne ligger ikke med fiskesnøret ut for å få tak i nyutdannet og nytt blod. Men hvor ille er det? At studenter nå faktisk må gå aktivt ut og jobbe for den gode jobben er nok ikke den verste forberedelsen for et krevende yrkesliv. Som med resten av befolkningen i den vestlige verden tar heller ikke studentene skade av å bruke krisen til å revurdere den luksusen vi har regnet som en selvfølge i flere tiår. Det er ikke nødvendigvis sunt å surfe til drømmestillingen uten å måtte svette litt i forkant. Høyt utdannede arbeidstakere vil uansett være den gruppen med minst arbeidsledighet. Du ender ikke opp på

Kom deg på karrieresenteret, orienter deg i markedet, skaff deg erfaring som gjør at du ikke blir en av de få prosentene unge som ikke får jobb. Vi er tross alt fortsatt en dessertgenerasjon. Det blir bare litt mindre kake.

I ukens Studvest kan du lese om Hallvard Hølleland, student ved Universitetet i Bergen (UiB) som i en alder av 23 år står oppført som Professor Emiritus (pensjonert professor) i Frida, et system for forskningsdokumentasjon. Her står også boken hans «På vei mot Kunnskapsløftet» oppført, selv om denne ikke var tilknyttet hans studier ved UiB. Ettersom UiB får statlige midler for vitenskapelig aktivitet som publiseres, fikk Universitetet 114 000 kroner som følge av den feilaktive oppføringen. Hølleland kaller det hele «ekstremt slurvete» og universitetsrektor Kari Tove Elvbakken beklager selv feilen. At dette er flaut for Universitetet er det ingen tvil om, og det vitner åpenbart om slurv, slik Hølleland påpeker. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at dette er noe annet enn et enkelttilfelle fra Universitetets side. At det ligger noen økonomiske motiver bak er heller tvilsomt for en utdanningsinstitusjon med et budsjett på nærmere 2,2 milliarder. UiB må ta sterk kritikk for dårlig oppfølging, men noen utbredt virksomhet er det ingen grunn til å tro at det er. Bare en meget stygg, men ensom tabbe.

Foto: EMIL W. BREISTEIN

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Uken som gikk. Marit Larsen holdt konsert i Logen.


STUDVEST

3

25. februar 2009

Kommentar. Finanskrisen har ført til påstander om at både kapitalismen og etablert økonomisk teori nærmer seg dødsleiet. Det er selvsagt bare tøys.

Systemet er ikke av MAGNUS GRøNN REITEN Kulturjournalist

heter over hele verden kommet med krisepakker som skal hjelpe sine respektive økonomier. Statlig refinansiering av banker, pumping av kapital inn i markedene, økt offentlig etterspørsel etter varer og tjenester: Omfanget av det offentliges inngripen er enormt. Samtidig ropes det etter mer regulering av finanssystemet som skapte krisen vi er inne i. Har kapitalismen blitt utrydningstruet? Selvsagt ikke, og her er grunnen: Kapitalismen er ikke så mye en ideologi som den er et vanvittig pragmatisk system. Det har blitt sagt at en kapitalist ville solgt deg tauet du skal henge ham med. Sagt annerledes, blir det noen gang væpnet revolusjon, kommer våpenindustrien til å tjene seg søkkrike. Klesindustrien har allerede tjent milliarder på å masseprodusere t-skjorter med bilde av antikapitalistikonet Che Guevara. Slik er kapitalismens grusomme og geniale logikk. Det som skjer i disse krisetider er en systemtilpasning, ikke en svekkelse av systemet, selv om elementer på både mørkeste røde og blå fløy gjerne mener noe annet. Kapitalistene kan eksempelvis godt leve med statlig kontroll av noen banker og et tak på banksjeflønninger på kort sikt når det pøses milliardbeløp inn i systemet. Krisetiltakene er naturligvis

også helt i henhold til økonomipensum. Teori sier: Lavere rente gjør at folk låner, forbruker og investerer mer; økt offentlig pengebruk gir økt etterspørsel i samfunnet generelt. Aktiviteten i økonomien øker. Virker dette? Ja. Svaret er ment mindre som en trøst enn presentasjon av historisk empiri. «Gå ut og shop», oppfordret Kristin Halvorsen i høst, fullstendig i tråd

Illustrasjon: CHRISTER M. L. BENDIXEN (fortelle.no)

De siste månedene har myndig-

med all teori om etterspørsel og økonomisk vekst. Sosialøkonomen Jens Stoltenberg må ha hvint av fryd av finansministerens utspill, som stadfestet både SVs avradikalisering og hvor sterkt nyklassisk teori står.

Kapitalismen er ikke så mye en ideologi som den er et vanvit­tig pragmatisk system.

Finanskrisen har imidlertid aktualisert en sentral svakhet i teoriene, en svakhet som riktignok var

åpenbar lenge før krisen, nemlig forutsetningen om rasjonelle aktører som tar optimale beslutninger til sitt eget beste. Økonomer er selvsagt fullstendig klar over akilleshælen, men liker best å ignorere den. Det finnes heldigvis folk som arbeider med å bøte på dette, innenfor feltet som kalles behavioral economics, som nettopp tar høyde for de psykologiske faktorene i økonomiske beslutninger. Dette er ikke noe som foregår ute i den radikale, akademiske periferien, men tvert imot et stort forskningsfelt, og flere mener at fremtidens økonomipensum ligger her. Det er ikke slik

at dette egentlig er noe nytt heller, de klassiske økonomene på 1700og 1800-tallet var svært opptatt av koblingen mellom økonomi og psykologi. Adam Smith gav i 1759 ut «The Theory of Moral Sentiments», et verk om psykologi og moralfilosofi. Smith er selvsagt mest kjent for å ha grunnlagt moderne samfunnsøkonomi med «Wealth of Nations», men skal selv ha ment at førstnevnte bok var mye bedre.

Det er viktig at regjeringen gjør noen tydelige grep for å sikre at en eventuell økning i studenttallet følges av en økning i bevilgningene.

I forskermiljøet ler vi av den. Den inneholder ingenting som har noe med vitenskapelig dokumentasjon å gjøre.

Det har visse likhetstrekk med mellomkrigstidens frykt for andre minoriteter, i dette tilfellet jøder.

Mattias Gardell, professor i religions-

Per Kristian Foss fra Høyre har tilsva-

Øistein Svelle, leder i Studentenes

vitenskap ved Universitet i Uppsala,

rende lite til overs for Jensens skrem-

Landsforbund, om at finanskrisa fører til

slakter Siv Jensens islamiseringsrapport.

selskampanje. (VG)

økning i studenttallet. (Din Side)

(VG)

Både det kapitalistiske system og økonomipensum trenger kontinuerlig revisjon og oppdatering etter hvert som samfunnet endres og

nye begivenheter og fenomener tvinger seg frem. Finanskrisen er unektelig en situasjon som har fordret et kritisk blikk på hvordan deler av det økonomiske systemet fungerer. Men spranget derfra til å erklære både systemet og dets relaterte fagfelt fallitt er langt og definitivt drevet mer av ideologi enn logikk. I kjølvannet av krisen har visstnok salget av Karl Marx’ bøker gått til himmels. Det er jo litt søtt. Man kan imidlertid vente med å vekke ham fra de døde, for nevnte Adam Smith lever i beste velgående.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det er strålende å være her i ... Trondheim. Nå holdt jeg på å si Tromsø.

Vi må voksengjøre ungdommen. Nils Christie, UiO-professor, i skoledebatt med Kristin Clemet og Jorunn

Desmond Tutu er på besøk hos ISFiT,

Møller, mener det er «mer i livet enn fag,

og talte på Studentersamfundet i

og andre arenaer for læring enn skole».

Trondheim. (Adresseavisen)

(Dagsavisen)


4

25. februar 2009

STUDVEST

FORBIT T STUDENT KREVER 36 MILLIONER

NYHET

NHH-student Lars Rune Føleide krever 36 millioner kroner av en medstudent etter at han ble bitt i øyet på et nachspiel i fjor, meldte BA på fredag. Bittet har ifølge Føleide selv ført til at han frykter for at han ikke klarer å fullføre mastergraden sin. Dette har han regnet seg til at han vil tape omlag 15 millioner kroner på i tapte arbeidsinntekter. Pluss på 20 milloner i oppreisning og gigantkravet er et faktum. – Tøver du nå? var aktors reaksjon i retten. – Det er umulig for meg å sette en kronepris på helsen min. Derfor tok jeg rett og slett et tall, sier Føleide til BA.

Lena Kokab-saken.

– Ekstremt naiv vurdering av situasjonen i Bergen og NHH sendt et brev til UNE hvor de utrykker sin støtte til Kokab. Det har imidlertid ikke hjulpet. – Det må være likebehandling mellom den som står alene og den som samler tusenvis av støttespillere, det vil si at det er det faktiske innholdet i sakene som er avgjørende, sier informasjonssjef i UNE, Bjørn Lyster,

Egeland, opplyser at et nytt inspill fra ham selv og hans klient kan føre til en oppklaring av saken, men vil ikke utdype. Saken er nå oppe til vurdering på nytt.

Arkivfoto: NHHS

FASTLÅST

STØTTEKAMPANJE. NHH-studentene samlet inn over 2500 underskrifter til støtte for Lena Kokab. Her blir de overlevert til Utlendingsnemnda.

Det mener Kjernestyrets leder om Utlendingsnemndas tredje avslag på NHHstudent Lena Kokabs oppholdstillatelse.

Lena Kokab. Det var tydeligvis ikke en vanskelig beslutning: «Omgjøringsanmodningen er avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet, da saken ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål», kunngjør vedtaket fra UNE.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRøM

INGEN FORSTÅELSE

Utlendingsnemnda (UNE) har opprettholdt sin tidligere beslutning om å utvise den iranske NHH-studenten

Det har leder av Kjernestyret på Norges Handelshøyskole (NHH), Hege Grøndahl, vanskelig for å begripe.

– Vi har ingen forståelse for UNEs behandling av denne saken. De utviser en ekstremt streng form for skjønn, sier hun. Grøndahl og tidligere fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Glenn Michael Jonassen, jobber sammen med Kokabs advokat for at hun skal få bli i Norge. I høst samlet «La Lena bli»-kampanjen inn over 2500 underskrifter fra NHHs studenter. I tillegg har rektorene ved Universitetet i Bergen, Høgskolen

Opprettholdelsen av utvisningsforslaget er låst rundt mangelen på identifikasjonspapirer fra Kokab. Utlendingsloven er klar på dette punktet og åpner ikke for slingringsmonn. – Til tross for gjentatte oppfordringer har Kokab ikke bidratt til å dokumentere sin egen identitet ved å søke om pass fra hjemlandets myndigheter, sier Lyster. Grøndahl mener dette har en klar grunn, men vil ikke utdype det. – Hun er asylsøker i Norge, og da ligger det i sakens natur at hun ikke kan ta kontakt med Irans ambassade. Vi mener UNE krever urimelige ting av Lena, sier hun. Kokab har tidligere opplyst at hun frykter for sitt eget liv hvis hun blir sendt tilbake til Iran. UNE hevder derimot at «iranske myndigheter har evne og vilje til å gi henne nødvendig beskyttelse», som det står skrevet i vedtaket. – Det er nettopp dette som viser at de har en ekstremt naiv vurdering av Lenas reelle situsjon, sier Grøndahl. Kokabs advokat, Karstein

Faksimile: Studvest 22.10.08

Her er saken:

• Lena Kokab kom til Norge som asylsøker fra Iran da hun var 14 år gammel. • Mens asylsøknaden var til behandling giftet hun seg med en nordmann. • Søknaden hennes ble dermed endret til en familiegjenforeningssak, noe som skjerper kravene til identifikasjon av søkeren. • Moren og broren til Kokab fikk oppholdstillatelse på sine asylsøknader. • Et nytt innspill fra Kokab har ført til at saken er oppe til vurdering enda en gang.

Søknadssvikt.

Etterlyser studentengasjement Springbrettleder Marit Asheim fortviler over manglende vilje til å søke på Karriereutvalgets fond på 75 000 kroner. Hittil har foreningen bare mottatt én søknad. Tekst: HENRIK WIEDSWANG HORJEN Foto: EMIL BREISTEIN

fagutvalg som trenger midler til å få gjennomført prosjekter eller arrangementer i tilknytning Bergens studentliv. To ganger i året gis det mulighet til å søke på de øremerkede 150 000 kronene som er spesielt påtenkt karrierefremmende studenttiltak.

Det er både rart og overraskende. Marit Asheim, leder av Springbrettet

– Det naturlige ville jo være å tro at fondet bare blir mer og mer kjent, og hvertfall ikke mindre. I høst mottok vi sytten søknader, mens vi hittil i år foreløpig bare har mottatt én. Det er både rart og overraskende, sier Springbrettleder Marit Asheim. Springbrettfondet er en økonomisk gullgruve for studentrelaterte grupper, enkeltpersoner og

– Vi ser jo behov for karrierefremmende tiltak slik arbeidsmarkedet fremstår i dag med økende ledighet og vansker med å få jobb. Man skulle jo tro at flere ville søke, sier Asheim, som oppfordrer alle engasjerte studentsjeler til å søke på fondet før fristens utløp 1. mars.

MANGLENDE MARKEDSFØRING En av grunnene til de lave søkertallene til fondet kan skyldes manglende informasjon til de aktuelle studentgruppene. Flere foreninger Studvest har vært i kontakt med var ikke klar over at det fantes et slikt fond. Tidligere utdelte midler har blitt brukt til å holde foredrag og bedriftspresentasjoner relatert til forhold mellom arbeidsliv og bergensstudenter. – Man må huske på at flere foreninger og studentorganisasjoner skifter styre og leder ved hvert semester. Det er helt klart et godt tiltak, men jeg som nyvalgt leder hadde ikke hørt om dette, sier Therese Drivenes, leder for den sosialfaglige interessegruppen Informatica som holder til ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. – Det rare er at vi har fulgt sam-

me prosedyre som tidligere, og da har søknadene strømmet på, forteller Asheim.

– POSITIVT TILTAK I løpet av de to tidligere tildelingene av fondet er det Idrettsdagen som har fått tildelt mest midler. Springbrettfondet delte våren 2008 ut 16 000 kroner til det årlige idrettsarrangementer som arrangeres på tvers av byens universitetet og høyskoler. – Vi kommer helt klart til å søke i år også. Det er positivt at vi får midler til å krysse bånd på tvers av Bergens studentliv gjennom idretten, sier Sjøkrigsskole-student og leder for Idrettsdagen, Olav Hagtvedt. – Forhåpentligvis får vi tilsendt noen velbegrunnede søknader før fristen løper ut, avslutter Marit Asheim.

OPPGITT. Leder av Springbrettet, Marit Asheim, håper at studentorganisasjoner skal få somlet seg til å søke på Springbrettfondet. Aldri før har det vært så få søkere til fondet.


STUDVEST

5

25. februar 2009

BILLIG K AFFE FARLIGERE ENN DYR K AFFE

MER MAK T TIL NHH-STUDENTENE

Stockholmsavisen Dagens Nyheter har studert det som er viktig, og funnet ut at lavpriskaffe kan være et skummelt alternativ når budsjettet presser på. Den billige kaffen inneholder ikke bare dobbelt så mye koffein som dyrere produkter, men sju ganger så mye av tungmetallet nikkel har forskningslaboratoriet Eurofin avdekket. – Ulikheten i koffeininnhold skyldes trolig at de billigere kaffesortene inneholder en stor andel såkalte robustabønner. Disse har et høyt innhold av koffein, sier Calle Åkerstedt i bransjeorganet Svensk Kaffeinformation.

Forrige uke vedtok Styret ved Norges Handelshøyskole (NHH) at studentobservatøren i Programutvalget for bachelor- og masterutdanningen blir et fullverdig medlem med stemmerett, melder K7 Bulletin. To av seks i utvalget blir dermed studenter. Rektor ved NHH, Jan I. Haaland, stemte imidlertid imot forslaget, men måtte se seg nedstemt. Han gir ikke noe sterkt inntrykk om å øke andelen studentrepresentanter: – Loven sier minst 20 prosent, og det er en grei regel å forholde seg til, sier han. – Med dette vedtaket blir NHH et foregangssted for studentdemokrati, sier Kristoffer Erikstad, studentrepresant i Styret ved NHH.

Publiseringsrot.

KONTROVERSIELT. Boka «På vei mot Kunnskapsløftet» står oppført på Frida som et UiB-prosjekt. Forfatter Hallvard Hølleland hadde i arbeidsprosessen ikke noe samarbeid med UiB. Hølleland hadde selv ikke anledning til å stille på bildet.

Fikk penger de aldri skulle hatt UiB-rot har ført til at Undervisnings­ departementet har tilkjent universitetet over 100 000 kroner de ikke hadde rett på. Tekst: HENRIK WIEDSWANG HORJEN Foto: ERLEND RONOLD

– Dette er spinnvilt. For meg høres dette helt utrolig ut. Jeg har aldri hørt om dette før, men det er i så fall veldig beklagelig, sier instituttleder for sammenliknende politikk, Lars Svåsand. I en alder av 21 år ble Hallvard Hølleland Nordens yngste fagbokredaktør da han i 2007 ga ut boka «På vei mot Kunnskapsløftet». Samtidig som Hølleland arbeidet med boka, gikk forfatteren andre året på sammenliknende politikk (sampol) ved Universitetet i Bergen (UiB). Under arbeidet med boka hadde Hølleland ingen tilknytning

til hverken UiB eller instituttet for sampol. Likevel står han oppført på Frida, et system for forskningsdokumentasjon, spesielt beregnet på universiteter og høyskoler, som professor emeritus (pensjonert professor) ved instituttet for sampol. Et paradoks i forhold til at kontaktadressen til Hølleland er en helt vanlig studentmail. – Vi kan ikke utelukke at det er skjedd en systemsvikt. Dette er noe vi må undersøke nærmere, uansett er det beklagelig hvis det har oppstått en feil, sier undervisningsdirektør ved UiB, Kari Tove Elvebakken. – Ekstremt slurvete. Man kan nesten ikke kalle det slurvete engang siden det tydelig er gjort så aktivt. Noen har vært inne og laget en profil om meg, sier Hølleland, som selv ikke har muligheten til å redigere sin egen profil på grunn av at han ikke har status som forsker.

TILKJENT STATLIGE MIDLER UiB får hvert år statlige midler basert på hvor mye forskning og dokumentasjon av vitenskapelig aktivitet som publiseres. Nasjonale universiteter og høyskoler deler på en bestemt kvote som fordeles mellom de ulike utdanningsinstutisjonene. Forskningsaktiviteten måles i publiseringspoeng, som igjen avgjør hvor mye midler hver instutisjon tildeles. – Man sammenlikner antall publiseringspoeng mellom universiteter og høgskoler, og de instutisjonene som øker mest i publisering får også mest bevilgninger fra staten. Disse midlene går til instutisjonene, ikke til enkeltpersoner, forteller Ragnar Edgren Pettersen, systemansvarlig ved Universitetet i Oslo og forskningssentralen Frida. – Boka gir totalt tre publiseringspoeng i forhold til oppmeldingen til departementet, bekrefter førstekonsulent ved forskningsav-

delingen ved UiB, Anne Asserson. – Det er en fordeling fra undervisningsdepartementet på instutisjonsnivå, sier Pedersen som estimerer et publiseringspoeng til en verdi på 38 000 kroner. Det betyr at Høllelands bok, «På vei mot Kunnskapsløftet», har en publikasjonsverdi på 114 000 kroner

– EKKEL PRAKSIS UiB fikk i 2007, året «På vei mot Kunnskapsløftet» ble publisert, totalt anerkjent over 16 000 publiseringspoeng, og selv om Høllelands verk kun dreier seg om tre publiseringspoeng er det hele et prinsipielt spørsmål. Samtidig kan dette ene eksempelet på uvøren publiseringspraksis være et varsel på større mørketall. – Jeg har ikke meldt fra til UiB at jeg har skrevet denne boka, men de har vel registret det på en eller annen måte. Jeg synes det er en ek-

kel praksis, sier Hølleland som i disse dager holder på med en ny bok om utdanningspolitikk.

Dette er saken:

• Samtidig som Hallvard Hølleland tok bachelorgrad i sammenliknende politikk ga han i 2007, uten bistand fra UiB, ut boka «På vei mot Kunnskapsløftet». • Boka som ble gitt ut av Cappelen, ble uten varsel meldt opp på forskningsentralen Frida. Forfatter Hølleland er oppført som professor emeritus ved institutt for sampol. • Ved oppmelding til undervisningsdepartementet blir publiseringspoengene fra Høllelands verk tilkjent UiB.

• Boka har en verdi på tre publiseringspoeng. Hvert publiseringspoeng har en estimert verdi på 38 000 kroner.


6

25. februar 2009

STUDVEST

NYHET Grønneviksøren.

Arbeidsmarkedet.

Ramm SSB spår en arbeidsledighet på 4,7 prosent innen to år. Og ledigheten går hardest utover de unge, mener NHH-professor Rolf Jens Brunstad.

Illustrasjon: 3RW

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO Foto: ERLEND RONOLD

Vant arkitektkonkurranse. 3RW har laget en modell med åpen struktur, der sosiale forhold vektlegges.

Bygger uansett Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) vil starte grunnarbeidet på Grønneviksøren i juni. Ingen vet om kostnadene kan dekkes. Tekst: EVA MYKLEBUST

– Det er en diskusjon om den felles tekniske infrastrukturen som området trenger. Kostnadene ved dette må utbyggerne selv betale, siden det er de som skaper behovet, forteller Geir Haveraaen som er seksjonssjef i byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling i Bergen Kommune. Dette skal blant annet gjelde vei, fortau, plass og grøntareal.

Vi har lagt til grunn at SiB kan dekke disse kostnadene selv. Dersom de ikke kan det må det diskuteres videre. Geir Haveraaen, seksjonssjef i byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling.

KOSTNADSDISKUSJON SiB og kommunen diskuterer nå betingelsene rundt overtagelsen av tomten og gjennomføringen av studentbolig-byggeprosjektet. SiB blir de første utbyggerne i området, og møter utfordringer med oppstarten av arbeidet. SiB vet ikke om de kommer inn under kostnadsram-

men til prosjektet. Dessuten er det rapportert betydelig forurensning i området. – Prosjektet må i verste fall stoppes dersom vi må betale disse kostnadene selv, men vi har oppfattet at det er stor vilje hos kommunen til å gjennomføre prosjektet. Dersom alt går etter planen er vi ferdige i 2011, opplyser boligdirektør i SiB Thorbjørn Haug. Derfor vil SiB starte utbyggingen selv om ikke de endelige kostnadene er klare før til høsten. – Vi har lagt til grunn at SiB kan dekke disse kostnadene selv. Dersom de ikke kan det, må det diskuteres videre, er Haveraaens svar. Forurensningsrapporten bekymrer ikke Thorbjørn Haug. – Tomten vi skal bygge på ligger over den opprinnelige strandlinjen, så omfanget av forurensning vil være mindre her, sier han. Espen Rahlff som er daglig leder i 3RW og leder for planleggingen i arkitektkonkurransen, mener det er synd dersom prosjektet ikke kan gjennomføres.

BOMILJØ VIKTIG. 3RW har vektlagt sosiale forhold i planleggingen av studentboligene. – Når man kommer som student til Bergen er det viktig med et sosialt miljø. Derfor har vi i stor grad lagt opp til felleskjøkken som kan være et samlingspunkt, forteller daglig leder i 3RW og sjef for prosjektet Espen Rahlff. Thorbjørn Haug er begeistret

for forslaget fra 3RW. – Dette er et knallforslag. Det er et spennende prosjekt og det er bra for bomiljøet. Dessuten har de tenkt veldig fremtidsrettet. Det er veldig fint at vi har muligheten til å bygge i tre og legge opp til lavenergi-bygg, sier Haug. Studentboligene vil bli laget i modulbygg. Det vil si at hybelenhetene kan bygges et annet sted for så å fraktes inn. De vil være på 20 kvadratmeter og skal kunne kombineres. – At det bygges i modul kan redusere både byggetid og kostnader, sier Rahlff.

Utbyggingen på Grønneviksøren

• Det planlegges 500 nye studentboliger. • Tomten som skal bygges ut har en verdi på mellom 50 og 80 millioner kroner. SiB overtar denne gratis fra kommunen. • Området er meget omdiksutert på grunn av den korte avstanden til Møllendal krematorium og Norsk Luftamulanses helikopterplass. Dessuten er det rapportert betydelig forurensing i området. • Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om hvem som skulle planlegge studentboligene. Fire arkitektfirmaer deltok, og på onsdag ble 3RW annonnsert som vinner.

– Inntil 15. september i fjor var etterspørselen unormalt høy. Nå vil den bli unormalt lav. Det kan ta trefire år før vi kommer tilbake til noe normalt, sier Rolf Jens Brunstad, professor i samfunnsøkonomi ved

Det er ikke sunt å få kastet jobb etter seg. Finn K. Harung, leder i Næringslivsutvalget ved NHH

Norges Handelshøyskole (NHH). Statistisk sentralbyrå (SSB) spår en arbeidsledighet på 3,7 prosent i 2009. En økning fra 2,6 som var gjennomsnittet i 2008. I 2010 og 2011 vil ledigheten øke ytterligere til 4,7 prosent, mens den forventes å synke til 4,2 i 2012. – Da snur konjunkturutviklingen og bedrer seg noe, sier Roger Hammersland, forsker i SSB.

krisen i studentmassen. Studenter må forvente at konkurransen blir tøffere, sier Rønnaug Tveit, daglig leder i Karrieresenteret.

– INGEN ER IMMUNE Leder i Næringslivsutvalget (NU) ved NHH, Finn K. Harung, bekrefter at krisen også merkes på NHH. Jobbene kastes ikke lenger etter studenter som fortsatt er under utdanning, noe som tidligere ikke har vært uvanlig. – Man er ikke immun mot nedgangskonjunkterer uansett hvilken skole man har gått på. Det har nok vært veldig gode tider de siste årene. Nå er det arbeidsgiverne som kan velge, mens de som søker må arbeide mer for å få jobb, sier Harung. Finanskrisen preger også bedriftspresentasjonene på NHH. Som ikke blir færre, men mindre ekstravagante. – Vi har like mange bedriftspresentasjoner i år som i fjor. Forskjellen ligger i antall stillinger bedriftene har å tilby, sier Harung. NU-lederen kan også opplyse om at flere som tidligere leide eksterne lokaler for presentasjonen, i dag holder seg på skolen, og at det nok er en viss forskjell på maten som serveres.

– DYP OG LANGVARIG Økonomiprofessor Brunstad mener det er slettes ikke er sikkert at man får en bedring allerede i 2012. Ifølge Brunstad har vi ikke sett en liknende situasjon siden verdenskrisen i 1929. Den gang tok det fire år før bunnen var nådd. – SSB har revidert dette mange ganger det siste halve året. Det blir nok enda verre enn det SSB anslår. Nå ser det svart ut. De fleste økonomer er enige om at krisen blir dyp og langvarig, sier Brunstad. Arbeidsledigheten vil trolig gå hardest utover unge jobbsøkere. – Det første som skjer er at bedrifter stopper nyansettelser og så nedbemanner etter omvendt ansiennitet. I tillegg vil fagforeninger motsette seg nyansettelse for å beskytte egne medlemmer, sier Brunstad. Pa n i k k e n h a r i m i d l e rtid ikke nådd studentmass e n . K a r r i e r e s e n t e r e t ve d Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) hadde forventet større pågang som følge av finanskrisen. – Jeg er forbauset over at ikke flere har begynt å orientere seg mot arbeidsmarkedet. Det synes å være en langsom reaksjon på

– SUNT MED KRISE Harung påpeker at krisen ikke er utelukkende negativ. – Det er ikke sunt å få kastet jobb etter seg. Jeg tror det er sunnere for studenter og arbeidstakere å bli nødt til å gå ut i arbeidsmarkedet og virkelig jobbe for å få jobben, sier Harung. Arbeidsledigheten vil alltid være lavest blant de høyt utdannede. Samtidig som arbeidsmarkedet for deltids- og sommerjobber trolig er lite påvirket av krisen, ifølge Karrieresenteret. – Helsesektoren og restaurantbransjen i byen ville gått nedenom og hjem hadde det ikke vært for studentene. Når det gjelder sommervikariater er det slik at de som hadde ferie i fjor også skal ha ferie i år, sier Tveit. Hun vedgår imidlertid at noen bedrifter som tar inn ekstra arbeidskraft om sommeren, sannsynligvis ikke gjør det i år. Mediebransjen er blant dem som pakker sluttpakker i stedet for å ansette nye. Se også leder side 2.


STUDVEST

7

25. februar 2009

NYHET

er unge hardest

MER UTDANNING. På grunn av jobbtørke skulle ingeniørstudent Carl Inge Wathne gjerne gått videre på master. – Hadde HiB hatt masterlinje for bygg er det veldig mange av oss som ville benyttet oss av det. Mastergraden er et stort savn i Bergen, sier Wathne.

Kan ikke lenger velge og vrake Ferske ingeniører får større konkurranse på arbeidsmarkedet. Men i det offentlige er det fortsatt ingeniørmangel, ifølge NITO. – Ingeniørstudenter som uteksamineres i år vil ha større vanskeligheter med å få jobb enn de som gikk ut i fjor. I 2008 var arbeidsmarkedet ekstremt godt for ingeniører, sier Marit Stykket, president i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO). 95 prosent av dem som ble uteksaminert fra ingeniør- og teknologiutdanninger i 2008 var i jobb fire måneder etter at de var ferdig med utdanningen, viser en årlig undersøkelse NITO har gjennomført.

FORTSATT INGENIØRBEHOV Ifølge Stykket er det for tidlig å si hvor store konsekvenser krisen vil få for de nyutdannede, selv om antall arbeidsledige ingeniører vil stige noe. – Blant våre medlemmer er arbeidsledigheten nå 0,6 prosent, opplyser Stykket.

Det offentlige sliter med rekrutteringen Marit Stykket, president i NITO

En spørreundersøkelse NITO har gjennomført viser at i snitt 54 prosent av arbeidsgivere fortsatt har problemer med å rekruttere nok ingeniører. – Svarene på undersøkelsen tolker vi dit hen at arbeidsmarkedet vil bli like stramt etter at krisen har lagt seg, som det var i fjor, sier

NITO-presidenten. I krisetid er det imidlertid det offentlige som har flest stillinger å lokke med. – Det offentlige sliter med rekrutteringen. Spesielt i kommunesektoren er det mye spennende som de unge ikke helt har sett. Her har kommunene ikke markedsført seg godt nok, mener Stykket.

BEKYMRET Carl Inge Wathne er ferdig utdannet konstruksjonsingeniør ved Høgskolen i Bergen (HiB) om få måneder. Han er bekymret. – Jobb vil det alltid være. Men jeg er redd for at jeg ikke får den stillingen som gir meg den karrièren jeg ønsker. Nå må man fire ikke bare litt, men ganske mye på kravene. Det vil forplante seg ut i resten av karrièren, sier Wathne. Han har begynt å lukte på mar-

kedet, men stillingsutlysningene er det ikke flust av. – Dersom antall utlysninger tilsvarer antall ledige stillinger sliter vi ganske mye alle sammen, sier Wathne. Ingrid Bjørge Pedersen går i likhet med Wathne siste året på bygglinjen ved HiB. Hun bekymrer seg ikke for arbeidsmarkedet. – Jeg er ikke pessimistisk. Når krisen er over er det fortsatt mangel på ingeniører. Jeg har søkt jobb i Statens vegvesen og vil også søke kommunalt, sier Pedersen og understreker at en interessant jobb er viktigere enn lønn.

Slik unngår du arbeidsledigheten

• Orienter deg tidlig • Følg med på arbeidsmar-

kedet, les stillingsutlysninger, bruk NAV

• Legg ned tid og arbeid i jobbsøknader og forberedelser til intervju Arbeidsmarkedet i krisetid Minst krise

• Offentlig forvaltning, akademiske yrker • Helse og pleie • Utdanning, lærer • Olje- og gassektoren Mest krise

• Bygg og anlegg • Industri (bil, møbel og fis-

keri)

• Reiseliv • Forretningsmessig tjeneste-

yting (konsulent, IT, megler og finans) Kilde: Karrieresenteret ved SiB


8

25 februar 2009

STUDVEST

NYHET Rektorvalget.

Fire år med Grønmo I mars er det duket for nytt rektorvalg ved Universitetet i Bergen. Studvest har oppsummert Sigmund Grønmos fire år.

LIKESTILLING OG PROFILERING

Grønmos periode har vært preget av at UiB har hatt en tenkepause. På flere felt kunne jeg sett at vi nå gikk videre. Dag L. Aksnes, professor UiB, universitetsstyret.

SAVNER KONKRETISERING Før rektorvalget i 2005 skrev Studvest om Grønmos kampsaker. Disse gikk ut på en styrking av rektoratet, forskningskvaliteten og likestillingsarbeidet. Professor Dag L. Aksnes, representant for de vitenskaplig ansatte i Universitetsstyret, sier at Grønmo i stor grad har gjennomført det han varslet. Dette har likevel først og fremst vært utredninger, og så langt mener han det vanskelig å peke på konkrete utslag. – Grønmos periode har vært preget av at UiB har hatt en tenkepause. På flere felt kunne jeg sett at vi nå gikk videre, sier Aksnes, og sikter blant annet til en pågående diskusjon om instituttledere skal ansettes eller velges. Forskningsmessig savner Aksnes at Grønmo konkretiser hva som skal til for å bli et forskningsuniversitet, og hva som innebærer å være det. Men Aksnes har ros å komme med også: – Grønmo påtok seg en lederposisjon i prosessen med å påvirke regjeringen til å tilbakeføre det såkalte hvileskjæret, sier han.

sittende. Sigmund Grønmo har vært rektor siden 2005 og er klar for fire år til hvis han blir gjenvalgt.

GODT SAMARBEID Både sittende og tidligere leder i NSU-UiB, Helene Christiansen og Ben Holan, er svært fornøyde med Grønmos fire år. – Grønmo er åpen og samarbeidsvillig, og behandler studentene som medspillere, sier Christiansen. Et eksempel er kampen for å skrinlegge Stjernø-utvalgets innstilling om å slå sammen alle de store institusjonene for høyere utdanning på vestlandet. – Her samarbeidet NSU og rektor, og vi bidrog sammen til at dette ikke ble noe av, forteller Holan.

sAMLER. Han begynte å samle i 1969 og har omtrent 60 dukker, fortalte Grønmo Studvest i 2006.

Foto: ANNIKEN C. MOHR

– Det har vært en interessant og spennende periode. Vi gikk til valg på et klart program, og vi har fått utrettet stort sett alt vi planla å gjøre siden 2005, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.

Foto: MARTE VIKE ARNESEN

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT og KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

I forrige valgkamp var likestilling en av Grønmos kampsaker. Fire år etter kan han vise til likestillingsprisen universitetet fikk fra Kunnskapsdepartementet i 2008. – Dette er et uttrykk for at UiB er et foregangsuniversitet i forhold til likestilling, presiserer Grønmo, som tidligere har uttrykt at han var overrasket over prisen. Leder i Sosialliberal liste, Sveinung Rotevatn, savner likevel fokus på et bredere likestillingsperspektiv. – På UiB lever fortsatt de gamle oppfatningene om at likestilling bare dreier seg om kjønn. Men likestilling er mye mer, for eksempel likestilling for funksjonshemmede og ulike nasjonaliteter, mener han. Rotevatn er også misfornøyd med Grønmos profilering i media, sammenlignet med andre universitetsrektorer i Norge. – Dette går ut over rekrutteringen av studenter, mener Rotevatn. Leder i Norsk Student Union Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Helene Christiansen, er uenig, og sier Grønmo har synliggjort UiB på en god måte, både nasjonalt og internasjonalt. – Han har også vært flink til å satse på styrking av internasjonale relasjoner, tilføyer Christiansen. og sikter til at UiB har avansert med nesten hundre plasser på The Times rangering av verdens beste universiteter.

VINNER. Før rektorvalget i 2005 utfordret Studvest kandidatene til en runde bowling. Grønmo vant både bowlingturneringen og rektorvalget. Her sammen med Rune Nilsen.

Grønmo som rektor 2005: Sigmund Grønmo valgt til

2006: Grønmo satte igang

2007: Kjønnskvotering innført

2008: Universitetet stod imot Stjernø-utvalget sin instil-

2009: I løpet av fire år har UiB klatret over

ny rektor ved Universitetet i Bergen

prosjektet

«Kvalitetsrefor-

ved universitetet., noe Grøn-

ling om sammenslåing av høyere utdannings-institusjo-

100 plasser på The Times rangeringsliste

med over 53 prosent av stemmene

men under lupen», og øn-

mo har vært pådriver av siden

ner. Grønmo blir angrepet av Bergens Tidende for å være

over verdens beste universiteter. Det kom-

etter å ha slått Rune Nilsen og Leiv

sker seg flere studentboli-

2005. Grønmo varsler at UiB vil

både styreleder og rektor. Grønmo kaller inn til hemme-

mer til forlik med Rommetveit. UiB får like-

Sydnes i første runde.

ger. Kåre Rommetveit går

legge ned flere såkalte «trend-

lig styremøte der det blir foreslått en avtale for å avslutte

stillingspris.

av som universitetsdirektør.

fag».

Rommetveits arbeidsforhold ved UiB.


STUDVEST

25 februar 2009

9

NYHET

Tar opp kampen Lenge såg det ut til at Sigmund Grønmo ikkje fekk nokon motstandar i rektorvalkampen. Det sette Rolf Reed ein stoppar for. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: Berit bye

– Me stakar ut ein ny kurs, forklarar Rolf Reed, instituttleiar for biomedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Sist fredag vart det klart at Reed stiller som kandidat til rektorvalet.

Me vil ikkje at fakulteta skal mura seg inne. Rolf Reed, ny rektorkandidat.

Med seg har han Ernst Nordtveit, dekan ved Det juridiske fakultet som prorektorkandidat, og Lise Øvreås, førsteamanuensis ved instituttet for biologi, som kandidat til stillinga som viserektor for utdanning og rekruttering. Reed har dermed valt å gå tilbake til den tidlegare modellen, med ein viserektor i staden for to. – Tittelen viserektor for utdanning og rekruttering vitnar om den nye retninga me vil ta, seier han. Team Rolf. Den nye rektorkandidaten Rolf Reed brukar den gamle modellen med berre to medspelarar; Ernst Nordtveit og Lise Øvreås.

ROLF REED • 55 år

• Styreleiar i Unifob 2005-2007

• Instituttleiar for biomedisin ved UiB.

• Ekspedisjonssjef ved Utdannings- og forskningsdepartementet 2003-2005

• Tidlegare prodekan og dekan ved Det medisinske fakultet

• Professor i fysiologi frå 1991

• Æresdoktor ved Uppsala Universitet i 2005

Stiller krav

NSU-UiB vet hva de vil ha av rektorkandidatene. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN

– Hvordan rektoratene stiller seg til kravene våre danner et bilde av kandidatene, og spiller en rolle for hvordan studentene stiller seg til de ulike alternativene, sier leder i Norsk Studentunion-Universitetet i Bergen, Helene Christiansen. Ved rektorvalget som går av sta-

belen fra 27. mars til 2. april, teller studentenes stemmer 25 prosent, noe som kan ha betydning for hvilken kandidat som blir valgt. I den forbindelse kan studentenes ønsker bli viktige. Studentparlamentet har derfor vedtatt en liste med krav over hva som forventes av de ulike rektorkandidatene. – Kravene vi stiller til rektorkandidatene skal vise hva studentene forventer av rektor i kommende periode, forklarer Helene Christiansen. Ønskelisten fra Student-

parlamentet fokuserer på studentenes makt i forhold til rektoratet. – Kravene går på studentdemokratiet, utdanning og studentenes hverdag, forklarer Christiansen, og understreker at det viktigste er hvordan og på hvilken måte de ulike rektorkandidatene vil imøtekomme kravene. På det ekstraordninære studentparlamentsmøtet 9.mars skal det fattes vektak om, og eventuelt hvem, studentenes representanter skal støtte i rektorvalget.

TILKNYTING TIL SAMFUNNET Dei tre stiller til val med slagordet: «Et dynamisk og fremtidsrettet universitet.» Eit av hovudpunkta i programmet deira er å auka fokuset på karriereløp for studentar. – Når ein student er ferdig utdanna ynskjer me betre dokumentasjon på kva han eller ho faktisk kan. Kva dokumentasjon som er mest høveleg, ynskjer me ein debatt på gjennom

dialog med studentar og arbeidsgjevarar, seier Reed. Han forklarar at dei ynskjer å knyte universitetet nærare til samfunnet omkring, og at dei er særskilt opptekne av å skapa ein lettare tilgong til den akademiske arbeidsmarknaden.

BREI KOMPETANSE Reed og laget hans er også opptekne av å sikra ein meir stabil økonomi gjennom å skaffa nye inntekter. Dei nye inntektskjeldene vil dei finna i forskingsråd, EU og i samfunns- og næringslivet. – Det er utruleg viktig å poengtera at me ikkje er ute etter å selgja universitetet til næringslivet. Me vil sikra fundamentet for kjerneområdet til universitetet, understrekar Reed. Eit anna viktig punkt i programerklæringa til Rolf Reed og laget hans, er fokus på det tverrfaglege. Dette ser dei som viktig for å løyse store internasjonale problem, som til dømes klimakrisa. – Me vil ikkje at fakulteta skal mura seg inne. Ein skal ha ein brei kompetanse ved UiB, forklarer Reed. – Me skal ta vare på det me er, men me må og kunna plukka opp det som rører seg ute i verda, og bringa det hit, seier han.

TO ULIKE KANDIDATAR Noverande rektor Sigmund Grønmo, som og stiller til val i mars, er ikkje avskrekka over å ha fått ein ny utfordrar. – Eg er tilhengjar av å ha valt rektor, og då er det bra at me faktisk får eit reelt val, seier han. Sjølve valkampen trur Grønmo vert spennande. – Me er jo to ulike kandidatar, så det vert nok ein interessant universitetspolitisk debatt. Den kjem nok og til å ta opp mange viktige spørsmål, spår han.

NOEN AV STUDENTPARLAMENTETS KRAV. Studentdemokratiet Rektoratet skal jobbe for: • At studentmedvirkning sikres i alle prosesser ved UiB Utdanning Rektoratet skal jobbe for: • Å sikre prinsippet om lik rett til utdanning. • Å sikre forskningsbasert undervisning, og å bedre integreringen av studenter i universitetets forskning. • At studentenes kompetanse synliggjøres og styrkes, også i fohold til arbeidslivet.

• Evaluering av innholdet i og oppbygging av det studietilbudet UiB tilbyr. Studentenes hverdag Rektoratet skal jobbe for: • At universitetet skal være inkluderende overfor alle. Et utvidet likestillingsbegrep og en handlingsplan basert på dette. • At det legges til rette for et levende studentengasjement på fakultetene. • Et godt læringsmiljø med et tilstrekkelig antall studentarbeidsplasser som holder tilfredsstillende standard.


10

25 februar 2009

STUDVEST

NYHET Nybygg.

Slik blir det nye odontologibygget Tegningene av det nye odontologibygget på Haukeland er klare. I januar 2010 starter endelig byggingen.

Snaut seks år etter prosjektstart for byggingen av det nye odontologibygget nærmer det seg omsider de første spadetakene. Etter en kort anbudsprosess starter rivingen av det gamle Preklinisk institutt-bygget (PKI) i begynnelsen av mai. Tomten skal gi plass til det sårt etterlengtede nybygget på Årstadvollen. Prosjektet med en kostnadsramme på 672 millioner kroner førte til begeistring da nyheten ble sluppet i fjor. – Vi er lettet over at Universitetet i Bergen endelig får nye lokaler til glede for studenter og ansatte ved odontologi, sa rektor Sigmund Grønmo da det ble klart at regjeringen i første omgang bevilget 60 millioner kroner til det nye bygget. PKI-bygget ble oppført på midten av 1960-tallet og inneholder store mengder farlige materialer og stoffer som asbest og PCB. Dette

Foto: KRISTIN JARMUND ARKITEKTER AS, SJUR MOE OG STATSBYGG.

Tekst: CHRISTER BAARDSEN

STORSLÅTT. Her er prosjekttegningen av det nye odontologibygget på Haukeland. Der skal tannlegestudentene få hele 11 500 kvadratmeter å boltre seg på.

vanskeliggjør rivingen, som er ventet å vare til utgangen av 2009. I januar 2010 legges etter pla-

nen grunnsteinen til det nye bygget, etter flere års ventetid. Allerede i 1991 ble det vedtatt at det gamle

PKI-bygget var utgått på dato. Studentene som startet i fjor høst kan dermed ta det nye bygget

i bruk på det siste året av deres femårige grunnutdanning.


Høy kvalitet – lav pris!

– Det som er en motsetning for de fleste, er for oss helt naturlig!

Flere lave priser

Kaffe/Te 8,Grovbrødskiver - brunost 14,Ostehorn 33,-


12

25. februar 2009

STUDVEST

SPORT BSI dans.

INGEN KOLLISJONER. Selv om det ikke er nok at gutten kan føre, er det Tore Kristiansen som har ansvar for at ikke han og Sandra Kerek kræsjer i de andre parene.

Sprelsk sjørøversving Det var mange pirater og lite livsfarlige svev da BSI arrangerte karnevalsdans. Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: BERIT BYE

– Det var mest fordi vi hadde lyst til å kle oss ut, og da var fastelavensfeiringa en god unnskyldning, ler Ingrid Myrtveit. Hun danser fast med BSI svingdans, og denne gangen var hun en av to som bestemte karneval som tema for denne sosiale dansekvelden.

– Jeg danser Sving, Salsa, Cha Cha, Rumba, Vals, Tango, Samba og Wienervals. Sandra Kerek, danser.

også var et mål at temaet skulle være litt useriøst denne gangen. – Vi hadde lyst til å ha litt leker og aktiviteter som gjorde at alle fikk danset, og da er det kanskje enklere hvis det allerede er litt humor inne i bildet.

– POSITIV BONUSEFFEKT Arne Pareli Pedersen er kanskje kveldens ferskeste deltager. Han har aldri danset med BSI før, men er så langt positivt innstilt. – Dette er herlig. Kjempegøy, sier han entusiastisk. – Og han er kjempeflink! legger Ingrid Myrtveit til. De to har mange grunner til hvorfor de liker å danse. – Det er kjekt å gjøre noe annerledes, som er sosialt. Og så er det jo en behagelig form for trening, sier Myrtveit. – Og det liker vi, sier Pareli Pedersen fornøyd.

– ALLTID LIKT DET I tillegg til kurs og egentreninger arrangerer BSI dans sosiale kvelder med musikk og fri dans cirka hver tredje uke, og oppslutningen er stor. – Det er noe med det å bare danse, ha det gøy og være sosial, det er jo det dans egentlig handler om, forklarer hun. Ingrid Myrtveit forklarer at det

Litt mer drevne enn Arne Pareli Pedersen er Sandra Kerek og Tore Kristiansen. De har danset i ett og et halvt år, og er også med i konkurranser sammen. – Jeg danser Sving, Salsa, Cha Cha, Rumba, Vals, Tango, Samba og Wienervals, ramser Sandra Kerek opp, mens hun teller på fingrene.

– Åtte, ja, det var vel alle. Både Sandra Kerek og Tore Kristiansen har alltid likt å danse. – Til slutt var det vel på tide å bli mer seriøs enn å danse på byen, ler Kristiansen. Nå danser de så ofte som de kan. – Det går ikke an å ikke bli dritglad av dans! Se deg rundt, ser du ikke hvor glade alle er? smiler Kristiansen retorisk.

LITE SKADER Katja Barca har danset siden høstesemesteret. Hun mener man fort blir god nok til å danse fritt. – Det er jo morsommere jo mere man kan, men man trenger ikke gå så veldig mange ganger før man blir flink nok til å ha det gøy på sosialdans. Kanskje et par måneder? spør Barca seg selv. På tross av farten på dansegulvet, er det visstnok lite skader i denne idretten. – Jeg har jo blitt kasta i taket og veggen et par ganger, men det har alle som driver med dette, forklarer hun. Men hvorfor er det ingen som kaster hverandre opp i været og spriker med beina, slik man har sett på film? – Det er så enkelt at det er litt kjedelig, er det skuffende svaret.


CASIO:LARM


14

25. februar 2009

Magasin

STUDVEST

Reportasje. Casiokids er NME sitt nye favorittband. Sist lørdag trosset de tungt snøfall og livsfarlige istapper for å vise seg frem for by:Larm og Den Dominikanske Republikk.

Hyp HÅVARD RINGEN Kulturjournalist

De på bordet ved siden pratet bare om pikk, det var utrolig slitsomt. Omar Johnsen, Casiokids.

ADRIAN B. SØGNEN Fotojournalist

Oslo viser seg fra sin mest vinterlige side denne lørdagskvelden. Det er et slik vær som gjør at en verdsetter gode vintersko og forede jakker; det er kaldt, det er vått og det er livsfarlig. Langs alle hustak henger det enorme istapper klare til å angripe når som helst, så her må man være på vakt. Dette været, det verste snøfallet på lenge, er også årsaken til at Casiokids ikke er å se. – Hei, Casiokids er forsinka, de har kjørt bil fra Brussel og har ikke kommet frem enda, men de skal være på Blå klokken syv, forklarer manager Chris Wareing via telefon. Det er bare å innfinne seg. Ingen er herre over været.

SLITNE Kvart over syv ruller en litt sliten bandvan, med litt slitne bandmedlemmer, inn på parkeringsplassen på Blå. Casiokids har tatt en avstikker fra en omfattende europaturné for å spille konsert på by:Larm. – Jeg fikk ikke sove i natt, sier en tydelig preget Omar Johnsen. Sammen med bandkollega Ketil Kinden og sjåfør Clement har han de siste to døgnene kjørt bandvanen fra Belgia. – Det er vanskelig å få sovet noe når du er på veien, og på ferja til oslo var det klin umulig. Vi ble sittende i en kafeteria full av dritings mennesker rundt oss, og de på bordet ved siden pratet bare om pikk, det var utrolig slitsomt. Kinden mener søvnmangelen er en vanesak. – En kan vende seg til det meste, også det å mangle søvn. Det er stress, men du blir faktisk vant til det.

OFRER INGENTING

Sceneshow. Casiokids legger vekt på det visuelle og Fredrik Vogsborg er her iført pappmasjémaske.

Casiokids er en litt løst sammensatt konstelasjon for tiden, de faste medlemmene på turnéen er trekløveret Ketil Kinden, Oma Johnsen og Fredrik ‘Feddi’ Vogsborg som deler på å traktere casioene i bandet, og Einar Olsson på trommer. Bassisten, Kjetil Aabø, valgte å bli hjemme på denne turnéen. – Det var ganske greit egentlig, jeg hadde valget mellom å bli med på turné eller bli singel, og jeg ville ikke bli singel. Da er det jævlig kult av resten av bandet at de gir meg muligheten til å bli hjemme. Og nå er jeg forlovet! – Du skulle heller blitt med på turné da, skytes det inn. – Da hadde vi hatt en sak her: Ofret alt for banddrømmen! – Hah, mer som: Ofret ingenting for banddrømmen! Der har du en overskrift!


STUDVEST

Magasin

15

25. februar 2009

pe og snøvær KAOS Casiokids er ganske kaotiske. Det er alltid mye som skjer rundt dem, derfor er det vanskelig å få pratet ordentlig med bandet. Ketil Kinden begynner å fortelle om turnéen de er midt oppi, om å spille for massevis av barn på Oscar Niemeyer-plass i Le Havre, om å opptre på barne-tv og i lilla varebiler i Paris. Plutselig farer han opp. – Jeg har bilder! sier han opprømt og rigger raskt opp mac’en for å vise lysbilder fra bortimot hele turnéen. Han viser bilder av gigantiske ballonger, storslåtte, men falske landskap, øl og ekstatiske folkemengder, mens han forklarer entusiastisk. Hele tiden ramler det mennesker inn og ut av backstagen på blå. – Armhevinger, Ketil? Vi blir avbrutt igjen. Det er dags for Casiokids faste oppvarmingsrituale. Kinden forklarer senere at de syns armhevinger er den perfekte måten å varme opp på foran en konsert. – Du trenger ikke ta så mange, bare bli litt varm liksom, få opp tenningsnivået. Ofte er det så mye mas backstage at det blir fåfengt å prøve og varme opp stemmen, så da funker det bra med en liten treningsøkt. Kinden har rett. Det funker. I hvert fall for Casiokids i kveld, på publikumsresponsen å dømme.

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK Det har sluttet å snø. Oslo har fått et mildt drag av vår i luften, men byen er enda farligere enn kvelden før, for i mildværet løsner

Styr. Det er mye styr rundt Casiokids backstage.

istappene. Kinden kommer seg helskinnet til møtestedet, pressis denne gangen. Vi tar opp tråden fra kvelden før, oghan forklarer hvorfor Casiokids har tatt en avstikker fra turnéen for å spille på By:Larm. – Det er veldig viktig med slike konserter, det er utrolig mange bookingagenter her. Og hvis de liker det de ser så er sjansene større for å bli booket til andre festivaler. Så selv om det er tungvint å dra fra Belgia til Sveits via Oslo, er det verdt det.

Orden. Med så mye utstyr gjelder det å ha orden.

By:Larm. Casiokids viser seg frem fra sin beste side.

– Det er sjelden vi merker en umiddelbar effekt av slike konserter, men i går fikk vi faktisk tilbud om å spille en festival på Den Dominikanske Republikk. – Skal dere dra? – Det må vi se på, men det virker jo veldig interessant.

wichen sin, men hans forhold til musikken er likevel veldig avslappet. – Vi har en strategi, til en hvis grad, men det er vanskelig å forutse reaksjoner. Vi vil bare spille mye og vi vil spille med band vi liker. Som når vi turnerte med Of Montreal, det var veldig viktig for oss. Hvilken strategi Casiokids enn har, så funker det bra for dem om dagen. De siste par ukene har de vært favorittbandet til NME og de har blitt mye nevnt i bloggosfæren. – Det finnes en nettside som heter Elbo.ws som overvåker mange tusen blogger, og som fører topp ti lister over de mest bloggede artistene, forteller manager Wareing som har kommet til. – Og hver gang jeg sjekket sist uke, så var «Fot i Hose» nummer to eller tre på listen over mest posta videoer.

REFLEKTERT Kinden reflekterer over sin egen musikalske gjerning mens han sitter og spiser sand-

VENTER MED ALBUM Til tross for hypen så vil ikke Casiokids forhaste seg med å få ut et album. – Hvis du ser på markedet i dag, så er det fryktelig merkelig og vanskelig å forholde seg til. Si at noen skal sjekke ut et nytt band i dag, hvordan gjør de det da? Kanskje de hører litt på myspace, kanskje de laster ned et par låter fra nettet, plukker opp noen låter her og der. Det er det vi vil med singelutgivelsene våre, at publikum kan bli gradvis kjent med materiale vårt, og at vi kan vokse sammen med publikum. Og så kan vi oppsummere med et album senere. Casiokids har ikke hastverk med å lykkes, det er kanskje derfor de holder på å gjøre det. De lar ting skje i sitt eget tempo. Kinden er ferdig med sandwichen sin, noe som har tatt en liten time. Snart skal han intervjues av britiske Radio1. Det går sikkert strålende, om han ikke blir truffet av en istapp på veien, da.

Lydsjekk. Casiokids har lydsjekk på Blå under By:Larm.


25. februar 2009

Magasin

STUDVEST

Tema. Folkemordet i Kambodsja har sett djupe spor i befolkninga. No blir omsider nokon av dei ansvarlege stilt for retten. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN og HENNING STEPHAN

Etter år null Tusen på tusen av foto heng på rekke og rad

i den avlange murbygninga i Phnom Penh. Frå dei stirrar tomme blikk ut i rommet. Det er kambodsjanske barn, kvinner og menn i fangenskap. Bilda er tatt like før eller like etter tortur. Mange er utmagra. Dei ser redde ut. I dag, 30 år etter, vitnar fotografia om nokre av dei 14 000 menneska som vart torturert i «tryggleikssenteret» Tuol Sleng mellom 1975 og 1979. Hendingane i Tuol Sleng var ein del av Raude Khmer sin plan om å

gjere Kambodsja til eit klasselaust utopia. 1,7 millionar menneske, over ein femtedel av den kambodsjanske befolkninga, døydde i løpet av desse åra.

I Tuol Sleng var tortur satt i system. Hanne Sophie Greve, tidligare menneskerettsdommar

Tragedia som har prega Kambodsja si nyare historie får i desse dagar ei ny ven-

ding. Nokre av dei ansvarlege for folkemordet i Kambodsja vert omsider stilt for retten. Kommandant for Tuol Sleng, Kaing Guek Eav, også kjend som Duch, er fyrst ut. – Duch hadde ikkje ansvar for dette åleine. Han var ein lakei for andre som trakk i trådane, fortel dommar og Kambodsja-ekspert Hanne Sophie Greve, som tidlegare har jobba som dommar ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Duch er den fyrste av fem tidlegare Raude Khmer-leiarar som skal

stillast for FN sin spesialdomstol for Kambodsja. Dei fire andre er leiarane Nuon Chea, tidlegare Raude Khmer-president Khieu Samphan, Raude Khmer sin utanriksminister Ieng Sary og kona hans, tidlegare


STUDVEST

Magasin

17

25. februar 2009

RAUDE KHMER-TRIBUNALET • er ein internasjonal ad hoc-

domstol etter forbilde av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligare Jugoslavia

• skal etterforske og straffeforfølgje dei ansvarlege for forbrytelsane utført av det kommunistiske Raude Khmer-regimet i Kambodsja frå 1975 til 1979. • Domstolen er eit samarbeid

mellom Kambodsja og FN, og består både av kambodsjanske og internasjonale dommarar. Kjelde: www.cambodiatribunal.org

sosialminister Ieng Thirith. I motsetnad til desse fire har Duch allereie erkjent seg skyldig etter tiltalen, som går ut på folkemord, krigsforbrytelsar, drap og forbrytelsar mot menneskeheita. – Dei fem som no er tiltalt er heilt sentrale, men skal rettsoppgjeret fylgje retningslinjene om at alle toppleiarar skal på tiltalebenken, burde tiltalen rettast mot 50-60 personar, meiner Greve. – Både den noverande statsministeren Hun Sen, utanriksministeren Hor Namhong og finansministeren Keat Chhon si del taking i Raude Khmer var såpass alvorleg at dei burde blitt tiltalt. Hanne Sophie Greve, som i dag er lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen, avla i 1988 juridisk doktorgrad ved Universitetet i Bergen på ei avhandling om kambodsjanske flyktningar. – Det store spørsmålet blir kva dei som sit ved makta i Kambodsja i dag kjem til å gjere for å forsøka å forhindre at fleire blir tiltalt. Fram til no har det vore ein hard dragkamp mellom FN og dagens leiarar i Kambodsja, seier ho. – Kva tyder rettsaka mot Duch og dei fire andre for folk i Kambodsja? – Det tyder mykje. I Kambodsja er det

verkeleg nødvendig for folk å vite kva som skjedde. På denne måten kan ein skrive historia rett og eintydig vise at det ikkje er ofra det er noko gale med. Greve meiner det er særs viktig at rettsaka følgjast frå det internasjonale samfunnet. – Spor må kunne følgjast. Det kan vere farleg for rettstryggleiken i Kambodsja om dette ikkje vert gjort, seier ho.

I Kambodsja er det verkeleg nødvendig for folk å vite kva som skjedde. Hanne Sophie Greve, tidligare menneskerettsdommar

Målet med Raude Khmer sitt styre var å forvandle Kambodsja til eit ruralt klasselaust samfunn utan rike folk, fattige folk eller utnytting. For å oppnå dette avskaffa dei pengar, den frie marknaden, vanleg skulegang, privat eigedom, utanlandske klesstilar, religiøse praksisar og tradisjonell khmer-kultur. Offentlege skular, religiøse bygg, universitet, butikkar og regjeringsbygningar

vart stengt eller bygd om til fengsel, stallar, omskoleringskampar eller kornkammer. Raude Khmer etablerte 1975 som starten på ei ny tid, og kalla det år null. All gammal kunnskap skulle bort og erstattast med ny. Idéen om år null gjekk særleg utover intellektuelle og lærarar, som formidlarar av den gamle kunnskapen. I løpet av dei neste tre åra vart hundretusenvis av intellektuelle fengsla og drepne. Medlemmer av ulike minoritetsbefolkningsgrupper og mange av Raude Khmer sine eigne soldatar og partimedlemmer vart også hardt ramma, skulda for å vere forrædarar. – Leiarar innad i Raude Khmer var ueinig om korleis dei skulle definere sitt forhold til Vietnam. Dette førte til store interne stridigheiter. Mange av dei som enda i Tuol Sleng var samfunnstoppar innan Røde Khmer sitt regime, fortel Hanne Sophie Greve. Den strenge overvakinga av menneske strekte seg til alle delar av samfunnet. Det var ulovleg for folk å gå utanfor kooperativet sitt og det var heller ikkje lov å samlast for diskusjon. Om tre eller fleire personar samlast og snakka, kunne dei bli beskyldt for å vere fiendar av revolusjonen og dermed arrestert eller henretta. Familierelasjonar vart

også sterkt kritisert. Under Raude Khmer sitt styre skulle alle vere kameratar. Då Raude Khmer tok kontroll over Phnom Penh, tvinga dei om lag to millionar menneske til å forlate byen for å jobbe på landsbygda. Tusenvis av menneske døydde under evakueringa. Hanne Sophie Greve besøkte Phnom Penh for fyrste gong i 1981, to år etter at Raude Khmer hadde mista makta. Då var gatene framleis tomme for folk på grunn av tvangsflyttinga. – Raude Khmer hadde eit veldig rått menneskesyn. Dei var også veldig klar over at tortur var eit verkemiddel som fungerte både på dei som vart torturert og dei som torturerte. I Tuol Sleng var tortur satt i system, forteller Greve. I dag er Tuol Sleng eit folkemordsmuseum. I tillegg til dei tusentals fotografia av fangane som venta på å bli drept på Dødsmarkane, står torturinstrumenta framme for å minne folk om kva som skjedde. Ute på gardsplassen heng ein plakat av «tryggleiksreglane», oversatt til engelsk. Regel nummer seks seier: «Når du får piskeslag eller elektrosjokk, må du ikkje gråte i det heile.»


18

STUDVEST

25. februar 2009

Foto fra arkivet.

medisinrevyen. Aggressivt spill på scenen.

Studentradioen. UKAS ALBUM

SPILLELISTEN Project Jenny, Project Jan with Fujiya and Miyagi Pins And Needles

Vapnet Döda Fallet

UKAS LÅT Project Jenny, Project Jan with Fujiya and Miyagi Pins And Needles

The National So Far Around The Bend

3OH!3 Im Not Coming To Your Party Girl Ingeborg Selnes Artificial Plan

Vapnet Inga Frågar

PELbO Is This Your Life

The Maccabees No Kind Words

Bishop Allen The Ancient Commonsense Of things

Beirut My Night With A Prostitute From Marsielle

Ungdomsskulen IDUNNO

www.srib.no • 107,8 mhz

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Student-TV. TV Norge, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00. Vår programleder Cathrine utforsker ølets verden i ukens BSTV-sending. I tillegg tar vi en nærmere kikk på SV-revyen og vi snakker med en student

som vant bronsemedalje i fjorårets Paralympics i Beijing. Sist men ikke minst får du se mer av plateaktuelle Marit Larsen og lære litt om hva hun

egentlig har i bagasjen.

4. Hvem står oppført som den eldste Oscarvinner?

7. Hva heter den eneste kvinnelige amerikaner nominert for beste regi?

2. Hva heter kvinnen som har vunnet flest Beste skuespillerinne-priser?

5. Titanic var nominert til 14 priser. Én annen, regissert av Joseph L. Mankiewicz, har hatt like mange nominasjoner. Navnet?

8. Hvilken film vant prisen for beste film på Oscarutdelingen i 1975?

3. Hvilken enkeltperson har vunnet flest Oscarpriser?

6. Hvilken regissør har blitt nominert flest ganger for beste regi?

Studquiz 9. Hvem vant prisen, med sin film fra 2005, for beste regi under Oscarutdelingen 2006,? 10. Hvilken film og tv-personlighet ledet Oscarutdelingen hele 19 ganger?

Svar: 1. «Ben-Hur», «Ringenes Herre: Atter en konge» og «Titanic». 2. Katharine Hepburn (fire). 3. Walt Disney, med 26 priser. 4. Jessica Tandy, for «Driving Miss Daisy» 5. «All About Eve» 6. William Wyler 7. Sofia Coppola («Lost in Translation») 8. «Gudfaren 2» 9. Ang Lee («Brokeback Mountain») 10. Bob Hope.

1. Oscarutdelingen har kommet og gått. Hvilke tre filmer har vunnet så mye som 11 Oscarstatuetter?


STUDVEST

19

25. februar 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

EMIL w. BREISTEIN Fotojournalist

18. desember, 17:56. Manhattan, New York.


20

25. februar 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Sprøyterom handler om verdighet ERLEND A. HORN LEDER, BERGEN LIBERALE STUDENTER

Studvest har i det siste satt fokus på problematikken rundt det faktum at narkomane bruker Studentsenteret til å sette skudd, og hvorvidt det nå er på tide å opprette et sprøyterom i Bergen. Byråd for helse- og omsorg Liv Røssland sier at erfaringene fra sprøyterommet i Oslo tilsier at dette

ikke er noe godt virkemiddel mot overdosedødsfall. Det stemmer at evalueringsrapporten fra SIRUS (Statens Institutt mot Rusmiddelforskning) ikke gir noe entydig indikasjon på at sprøyterommet har ført til nedgang i overdosedødsfallene i Oslo, men datagrunnlaget er allikevel, som det påpekes av forskningsleder ved SIRUS, Astrid Skretting, for tynt til å konkludere med noe som helst. Det man derimot kan konkludere med er at den samme rapporten sier at brukerne

opplever økt verdighet og større trygghet etter at sprøyterommet ble etablert. Verdighet for narkomane er tydeligvis ikke noe helsebyråden setter i høysetet når hun kategorisk avviser et sprøyterom i Bergen. Det er helt naturlig at narkomane går inn på Studentsenteret i vinterkulden for å sette seg et skudd, og når disse blir jaget ut uten noe annet sted å gå, er det på grensen til umenneskelig. Tiden er blitt overmoden for et sprøyterom i Bergen, men det er viktig at dette tiltaket

blir sett i sammenheng med en helhetlig ruspolitikk basert på omsorgstilbud med lav terskel, økt satsing på substitusjonsbehandling og et bedre tilpasset helsetilbud. Målet er at rusomsorgen skal være en sammenhengende tiltakskjede, og ikke en rekke enkelttiltak som ikke er koordinert. Sprøyterom må sees i denne konteksten, ikke som en symboldebatt.

Leserbrev.

SAIH Bergen Congratulates Prize winner ANNE BRITT KJæRVIK & IRMELIN KALAND SAIH BERGEN

Norwegian Students’ and Academics’

International Assistance Fund (SAIH) in Bergen is happy to congratulate the Student Peace Prize winner Elkouria “Rabab” Amidane. She is a human rights activist who has been fighting the Moroccan government and its occupation of Western

Sahara for many years. Rabab has always fought for human rights using peaceful means, but this have never prevented her or her fellow activists from being arrested and even tortured by the Moroccan authorities. Still, Rabab has continued documenting the violations of the Human Rights against the Saharawi people and spread this information to organisations and people around the world. Among these are solidarity organisa-

tions – like SAIH – and political youth parties in Norway. Her contribution is of great importance, considering the fact that the conflict is barely recognized and acted upon internationally. Information is therefore the first step required to broaden the political and diplomatic attention to this serious conflict. Awarding Rabab the Student Peace Prize

will hopefully give new hope to all the occupied inhabitants of Western Sahara and the 165 000 Saharawis living in refugee camps. We will encourage all students in Bergen to expand their knowledge about the conflict, and to join us in welcoming and supporting Rabab during her visit to Bergen this week, after receiving the Student Peace Prize in Trondheim.

Leserbrev.

Svar fra Bergens underverden «CHRISTIAN»

Dette leserb revet er et tilsvar til «Kristoffer» som fikk et ublidt møte med Bergens underverden. For det første vil jeg selvsagt beklage at Kristoffer fikk lørdagskvelden avbrutt av et slikt kjedelig uhell, men siden han skriver innlegget sitt så ensidig og med en slik forakt for nevnte nattklubber, ønsker jeg å svare på noen av beskyldningene og meningene han kommer med. Kvelden begynner med at en forbipasserende kvinne mister mobilen sin ned i vannristen i begynnelsen av vaskerelvsmauet. Hun får hjelp av noen til å løfte dette opp, for å se om hun kan se den. Når de skal legge ned igjen lokket, ramler dette ned i kummen. Denne gjengen forsvinner raskt fra stedet, og det ender opp med at vakten

på Privaten ringer til Vann- og avløpsetaten. De lover å se på saken umiddelbart. I mellomtiden setter vi på Studenten opp køordnere som vanlig, for å unngå at hele smauet blir ufremkommelig, og samtidig er med på å hindre at noen faller ned i kummen. I tillegg har disse køordnerne den funksjon at de får folk til å gå litt saktere gjennom smauet, noe som man skulle tro var en fordel denne kvelden, da det var glatt, et hull i bakken og folk måtte se seg for. I tillegg legger vi en bjelke over hullet, både for å hindre at folk ramlet nedi og for at folk skulle se det. I mellomtiden har en annen ansatt fra Studenten fått i oppdrag å finne noe mer solid å dekke hullet med. Bjelken sparket byens glade fugler vekk flere ganger, selv om vi la den tilbake. Etter noen minutters jobbing med å finne et alternativ til bjelken så fant vi en palle som blir lagt over hullet. Dette resulterer i at Studenten med iherdig

innsats klarer å lage en god nok løsning slik at dette ikke var et stort problem lenger. Kristoffer har tydeligvis en annen oppfatning av hva som er rikelig med vakter, for sannheten er at det befant seg totalt tre vakter i smauet da han ramlet nedi, to på Studenten, deriblant meg, og en på Privaten. Vi bemanner kvelden med tanke på at vi skal ha kontroll inne i lokalet, samt ute i køen.Vi kan derfor ikke prioritere slåssing på Torgallmenningen, folk som sklir på isen ved teateret eller biler som er feilparkert i Kaigaten. Dette er ikke vår oppgave. Likevel prøvde vi å advare folk som gikk forbi med «vær forsiktig» og lignende, og til tross for at flere hundrede mennesker gikk forbi i smauet denne kvelden, var det bare de tilfellene som Kristoffer har referert til som gikk gale. I lys av samtalen med min kollega på

Studenten, som Kristoffer av en eller annen grunn mener så grisk ut, (grisk og grisk fru blom, nå kan barmenyen til Studenten besiktiges på fasaden) synes jeg det er gledelig å se at Kristoffer har klart å formulere et så fint leserbrev. Etter lørdagskvelden trodde jeg at dette var en person som ville få problemer med å uttrykke seg uten å rope høylytt og gestikulere med armene. Kommunen kom for øvrig til slutt og tettet hullet med et nytt vannrist. Den hyggelige mannen som utførte arbeidet beklaget at det hadde tatt litt tid, men det viste seg at denne størrelsen på lokk var gått ut av produksjon for mange år siden. Han måtte derfor ta dette fra et annet sted. Det vil si at det fremdeles er et kaldt, mørkt og skittent hull en plass i Bergen. Vi får bare håpe at ikke Kristoffer finner dette også.


Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

Ricks presenterer:

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Fredag 03.04

Torsdag 30.04

Konsertstart 22.30 Dørene åpner 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

VASSENDGUTANE INGENTING

up d n a St r onsdag hve ks c i R på For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no

INNT

IL

80%

L AG AVS

OVER 800 TITLER • 1,4 MILLION BØKER

STARTER

M A N D A G I BOKHANDELEN www.studia.no 2.–14. MARS 2009


22

25. februar 2009

KULTUR

STUDVEST

BAKMENN SL ÅR SEG SAMMEN

På mandag ble tre bergenske musikkselskap ett. Mikal Telles House of Tellé, som står bak The New Wine, John Olav Nilsen & Gjengen og Fjorden Baby!; Chris Wareings PAPPAS! Management, med Casiokids i stallen; og Jan-Petter Bratlands Heroes for Hire, selskapet til Ida Maria og Karin Park, ble til Umbrella Music. Jan-Petter Bratland tror sammenslåingen vil komme artistene til gode. – Når artistene vokser og får større fanskare, blir produksjon deres dyrere. De kan ikke lenger komme drassende med kompisens lånte trommesett. Men vi som jobber rundt artistene må også vokse og utvikle oss, sier han til BT.

Musikk.

Her er bandnettv Bergens musikk­ miljø har i det siste fått mye oppmerk­ somhet. Men hvor­ dan henger det hele egentlig sam­ men? Tekst: ANNA OFSTAD og KARI-ANNE JAKOBSEN Illustrasjon: ÅSE HOLTE

De fleste vet at musikkmiljøet i Bergen er svært forgrenet og at veldig mange musikere spiller i mer enn et band. Vi har tatt et dykk i nettverkets tråder og forbindelser og her er den lille oversikten. Vi er selvfølgelig klare over at ikke alle bandene i Bergen er med i denne oversikten, heller ikke alle musikere som spiller i mer enn et band, men dette er et forsøk på å få med noen av de aller mest aktive.

Bandnettverk i Bergen.

– Et åpent kjærlighetsforhold Gitarist i ett band, og trommis i et annet. Studvest har snakket med fire musikere som er med på å ut­ gjøre bandnettverket i Bergen. – Det krever en del planlegging å være med i mange band, men det pleier å gå fint. Det er så god bandkultur i Bergen at det blir aldri dårlig stemning, forklarer Einar Olsson som er trommis.

Jeg fikk sparken for et par år siden, det var helt supert. Raymond Tungesvik, musiker

Han spiller blant annet for Casiokids og Matias Tellez, og tilsammen er det ni band på listen hans. Men han er bare en av mange som velger å dele på seg selv. – Folk hjelper hverandre, og det skaper et stort bandnettverk. Et stort nettverk betyr kontakter, og man får tilgang til konserter og blir klubbmedlem.

– IKKE ET BEVISST SAMARBEID Raymond Tungesvik fra blant annet Team Blitzkrieg var på det meste med i syv band. Men han påstår likevel at det ikke er mangel på musikere i Bergen: – Det er helt vanlig at mange av de samme spiller i flere band. Man kjenner kanskje noen som starter et nytt prosjekt så blir man med på det, og sånn fortsetter det. Denne kontakten er med på å skape et sterkt bandnettverk i Bergen. Selv om noen av musikerene kan spille i opptil ni og ti band, blir det sjelden overlapping eller dårlig stemning. – Hvis det ikke skulle fungere, sier man bare ifra at dette var ikke det man tenkte seg, og så blir man sparket eller trekker seg. Det blir aldri dårlig stemning, og man tar det ikke personlig. Jeg fikk sparken for et par år siden, det var helt supert, forklarer Tungesvik.

MANGE SMÅBAND, FÅ STORE Tungesvik er ikke den eneste som ser positivt på nettverksbyggingen. Ben Nerdal spiller blant annet i SYME og Kathinka, og mener nettverket i Bergen er sterkt. – Jeg tror det kommer av at vi har et felles mål, og det er musikk

man vil vise til alle. Nettverket er ikke et bevisst samarbeid, men alle kjenner hverandre og fordelen er at man får mange ulike typer musikk. Han tror imidlertid ikke det er bare positive ting med det store nettverket. – Ulempen med bandnettverket er likevel at man får 50 småband, istedenfor fire-fem band som det satses hardt på. Det kunne vært interessant å sett hva større band kunne fått til hvis alle i gruppen satset på kun det bandet, forklarer Nerdal. Et av bandene som har satset stort i det siste er Casiokids. Fredrik

Vogsborg er en av dem som er på turne med Casiokids for øyeblikket. – Det er kommet en ny generasjon det siste året og det har blitt lettere å samarbeide på tvers av genrene. Jeg har aldri sett på bandnettverket i Bergen som konkurranser, man bytter og låner, og blir god venn med de man har spilt med tidligere, forklarer Vogsborg.

UNNER HVERANDRE DET BESTE Nerdal spiller i SYME, med to av dem som også er med i Casiokids, deriblant Vogsborg. Nå har

Vogsborg valgt å satse på Casiokids foran SYME. – For min egen del er det jo dumt at de heller vil satse på Casiokids enn SYME, men på samme tid er det bra at de kommer seg fremover. Kjærlighetsforhold i det virkelige liv mye å lære av bandnettverket i Bergen: det er som et åpent forhold uten dårligere «break ups», og god stemning selv om noen blir sparket eller slutter i et band, sier Nerdal.


STUDVEST

23

25. februar 2009

• Trompetist og jazzmusiker Mathias Eick fikk årets StatoilHydrostipend på 800 000 kroner under by:Larm lørdag. Prisen skulle gå til en

MADCOM UTSOLGT

• Billettene til Madcon-konserten til Midtukefesten på NHH 21. mars har blitt

SAMLES MOT TINITUS

norsk artist med internasjonalt potensial. – Vi satte opp ønsker og visjoner da vi skrev prosjektbeskrivelse til StatoilHydro. Det innebærer reiser til London, Paris, Japan og New York med showcaser for å vise oss frem, hvor vi kan lage produksjoner med lys og lyd, sier Eick til BT. Også bergenske The New Wine og Annie var nominert til stipendet, som har fått kritikk både for kontrakten vinneren må inngå og habilitetsspørsmål.

revet bort på to uker. Midtukefesten arrangeres i de årene hvor det ikke arrangeres UKEN, som i år. Ved siden av konsert, settes revyen fra forrige UKEn opp igjen, etterfulgt av fest på NHH, under Midtukefesten.

Under helgens by:Larm lanserte 16 musikkorganisasjoner en felles holdningskampanje for å hindre hørselsskader som følge av for høy musikk, skriver Bergen Rockeaktører (Brak) på sine hjemmesider. Under by:Larm arrangerte Norsk Rockforbund, Norgesnettet og Norsk musikkråd seminaret «Grenser for lyd» som tok for seg hørselskader i musikkbransjen. I etterkant samlet flere norske organisasjoner seg rundt temaet og resultatet ble www.plugin-turnon.com. Nettsiden henvender seg til publikum, artister og arrangører med nyttige tips til hvordan du kan unngå hørselsskader som en følge av langvarig eksponering for musikk og støy.

STATOILHYDROSTIPENDET TIL TROMPETIST

verket i Bergen utveksle erfaringer fra andre er viktig. Den ene drar med seg noe fra ett band, den andre fra et annet. Det resulterer i forskjellige uttrykksformer og originale artister.

LITEN VERDEN Engelstad ser på artistenes bidrag i hverandres prosjekter som tegn på et godt miljø. Han mener det virker styrkende på musikkmiløet og har aldri oppfattet miljøet som ekskluderende.

Ting er ikke så strengt lenger.› Torgrim Øyre, musikkskribent

– Litt klikker vil en jo alltid finne, men Bergens rockemiljø er veldig inkluderende. Det er klart det er lettere å spille med folk en kjenner. Vet du om en god trommis så setter du ikke ut en annonse i avisen. Bergen er litt som «the family that prays together, stays together», og så til de grader én for alle og alle for én, forteller Engelstad. – Det er en liten by og folk går automatisk opp i hverandre. Terskelen for å spille blir dermed lavere, legger Øyre til.

IKKE UPROBLEMATISK

– Resulterer i originale artister Musikkskribentene Einar Engelstad og Torgrim Øyre mener at de tette båndene har ført til et sjangeroverskridende musikkmiljø.

– Før hadde musikksjangrene egne miljøer. En gikk ikke så mye fram og tilbake. Nå har musikkmiljøet i veldig stor grad blitt et sjangerløst miljø, noe som gjør at musikere går på tvers av hverandre, forteller musikkjournalist og Apollon-eier, Einar Engelstad.

NY KODEKS Musikkskribent Torgrim Øyre sier

seg enig i at dagens artister står tettere sammen og er mer tilbøyelige til å variere mellom band og musikksjangrer de utøver musikken i. En country-musiker kan spille i rockeband og en jazzmusiker kan spille i et countryband. – Det er inn i tiden å være åpen for det meste, ting er ikke så strengt lenger. Folk spiller med et åpent sinn, der alt er lov. På en måte kan

en si at det er anarki i musikkverdenen, forteller han. Effekten av det tette miljøet og artistenes sidesprang er ifølge Øyre først og fremst positiv. Han avslår tanken om at kreativiteten blir innsnevret i et lite miljø, men mener derimot at det bidrar til flere spennende prosjekter. – Inspirasjonen kommer fra flere sider, muligheten til å lære og

På tross av de positive effektene som miljøet har, ser Engelstad og Øyre likevel noen utfordinger. – Det å spille i ni band, kan jo bli som å ha ni forskjellige damer. En kommer ikke i havn med noen av de. Men så lenge det er noen i bandet som drar lasset tror jeg det går. Alle band trenger noen til å dra lasset, konstaterer Øyre. – Motstridende interesser og kommersielle utfordriner vil alltid være et problem. At en artist må velge hvilket band som skal satses på. Men det er også det eneste jeg kan se som problematisk med et tett miljø, føyer Engelstad til. Han mener det ikke er noe nytt at band spiller på tvers av hverandre. – Ta rockemiljøet i San Francisco som eksempel. Hvis en ser historisk på det, er det ofte de samme navnene som går igjen og igjen, sier Engelstad.


24

25. februar 2009

STUDVEST

KULTUR Byutviklingskonferanse.

URBANIST. Jason Prior var blant foredragsholderne på den årlige byutviklingskonferansen NUDC som ble avviklet i Grieghallen fredag 20. februar.

Vil redde verden med arkitektur

Kjøtthus og intelligente biler var blant tiltakene som ble lansert for å unngå miljøkrise i Grieghallen på fredag.

fremtidsplaner; biler må designes for byen, og ikke omvendt. Og hus som er laget av kjøtt, såkalte in vitro meat habs. Her er det benyttet celler fra griser for å dyrke frem huset.

Tekst: THOMAS COOK Foto: BERIT BYE

– I love «Wall-E», proklamerte den amerikanske professoren Mitchell Joachim på den fjerde årlige Nordic Urban Design Conference som ble avholdt i Grieghallen i forrige uke. Animasjonsfiguren Wall-E fra Disney-filmen med samme navn legemliggjør Joachims ambisiøse ideer. En maskin som går rundt av seg selv og plukker søppel er fremtiden. Dessuten, roboten er nærmest en arkitekt i miniatyr, der den stabler kuber av komprimert avfall.

– Vi benytter teknologi som er kjent fra medisinens fagfelt, forklarte han. I hans visjoner eksisterer mennesker og kjøretøy i fullstendig harmoni. Inspirert delvis av legendariske utopiske byplanleggere ser han for seg en by som er konstruert ut fra en helhetlig plan; bygninger og transportnett – alt – skal være bundet sammen i en helhet. Her kan bildesignere lage skyskrapere – det er viktig å bytte hatter. – Eller å bruke alle hattene på en gang, fortsatte amerikaneren.

BYTTE HATTER

DOMMEDAGSSTEMNING

Biler som kommuniserer med hverandre og som kan parkere på en tiøring er blant amerikanerens

Det var bærekraftig utvikling som var denne fredagens røde tråd i Grieghallen. Foredragsholderne så

Det kommer til å bli verre. Jonathan Smales, foredragsholder fra Beyond Green.

også ut til å enes om at vi er på vei i feil retning. – Det kommer til å bli verre, advarte Jonathan Smales. Briten med fortid i Greenpeace fremkalte dommedagsstemning i alt sitt snakk om finanskrise, miljøkrise, befolkningskrise og matkrise. Kanskje er det også det som trengs for å illustrere konsekvensene av vår livsførsel. Byråd for klima, miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen (KrF), aner også dommedagen lure i horisonten. – Hvis ikke vi forandrer oss har vi ingen fremtid, sa byråden.

– INSPIRERENDE Blant de fremmøtte i Grieghallen var studentene Martin Larsen og Sverre Uhnger, som begge går første året på møbel- og romdesign ved Kunsthøgskolen i Bergen. – Dette er inspirerende, og absolutt relevant i forhold til våre studier. Dersom man ikke er miljøbevisst når man ingen steder, forteller Uhnger. En viktig del av studiene er nemlig å lære seg å produsere mest mulig effektivt. Larsen kan fortelle at et av kursene ved skolen dreier seg om å benytte seg av søppel til å designe

bruksgjenstander av. Dette er også en problemstilling som er viktig ved Bergen Arkitekt Skole (BAS). Den amerikanske arkitekten Michael Reynolds som har holdt kurs på BAS bruker blant annet flasker, aluminiumsbokser og bildekk til å bygge med. – Det er viktig å bruke ting på nye måter. Utrolig mye byggematerialer går rett på dyngen, forklarer Ina Sem-Olsen.

KONSERVATIVE BERGEN Sem-Olsen er fjerdeårsstudent ved BAS, og var blant de som hadde tatt turen fra Sandviken til Grieghallen for å delta på konferansen. Studenter var blant konferansens erklærte målgruppe, i tillegg til arkitekter, politikere og arealplanleggere. – Bergen er forholdsvis konservativ når det gjelder byplanlegging. Byen trenger inspirasjon, mener Sem-Olsen. Ifølge studenten er ordet «bærekraftig» et ord som forstås på mange måter. – Er det en teknisk term eller økologisk term, eller skal det forstås som at folk skal kunne bo der i frem-

tiden også, spør studenten retorisk. Viktigheten av bærekraftig arkitektur, enten det forstås på den ene eller andre måten, er uansett viktig. – BAS er veldig klar på det ansvaret arkitekter har. Det er jo tross alt vi som skal bygge samfunnet.

NORDIC URBAN DESIGN CONFERENCE • Den fjerde i rekken, avholdt i Grieghallen. • Arrangert av Nordic Urban Design Association (NUDA), med samarbeidspartnere. • Setter fokus på bærekraftig utvikling på tvers av miljøer som arkitektur, design, byplanlegging m.m. • En rekke prominente foredragsholdere fra Nederland, Storbritannia og USA. • Målgruppen er arkitekter, planleggere, eiendomsutviklere, designere, politikere og beslutningstakere, arealplanleggere, landskapsarkitekter og utdannelsesinnstitusjoner.


STUDVEST

25

25. februar 2009

SV-revyen.

På stigende kurs

MATPRAT. Marianne Høgalmen og Sandra Hasselknippe Dahl-Hansen synger om tomme skap og bakfullsult.

FJESBOKA. Revysjef Nicolai Løvvik og resten av SV-revyens kreative hjerner har latt seg inspirere av Facebook.

SV-erne lager revy for tredje gang. Det går hardest ut over dem selv. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

Revyen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er relativt ny og liten i forhold til flere andre studentrevyer, men regissør  Tonje Holm Sandnes er positiv. – Revyen utvikler seg for hvert år. I begynnelsen var det bare 10-15 studenter som lagde den. Nå er vi mellom 50 og 60. Folk er entusias-

tiske og vil være med, både i kostymegruppe og kosegruppe. Da er det veldig kjekt å jobbe.

Vi gjør stort sett bare narr av oss selv Nicolai Løvik, revysjef.

De seks skuespillerne som står på scenen på Verftet ble valgt ut på audition. – Det er første gang vi har hatt audition, så de som står på scenen er veldig flinke. – Det er mange nye med i år, men revyen holder et høyt nivå. Alle i bandet er erfarne musikere, legger revysjef Nicolai Løvvik til.

EN GLAD GJENG. Fem foran, fra venstre: Kaspar Tjeldflaat Steudel, Ingrid Hellum, Annika Hagstrøm, Hanne Louise Åkernes, Lisa Marie Smiseth. Øverst og ned: May-Tone Eikum, Tonje Holm Sandnes, Sandra Hasselknippe Dahl-Hansen, Marianne Høgalmen, Nicolai Løvvik og Rikke Askersrud

FJES DET! To av dem som kom gjennom det meget berømte nåløyet var skuespillerne Marianne Høgalmen og Hanna Louise Åkernes. – Det har vært intensiv jobbing de siste månedene. Det blir ikke mye tid til studier. Men det er absolutt verdt det, sier Høgalmen. Revyen har fått navnet «Face it», og logoen ligner mistenkelig på logoen til vår alles kjære Facebook. – Folk stopper opp og lurer når de ser logoen for revyen. Men vi driver ikke reklame for Facebook, heller tvert imot, sier Åkernes. – Jeg husker i begynnelsen når det kom, da var det alltid noen som skulle være litt kulere og ikke ha Facebook, men så kom de snikende

etterpå likevel, sier Åkernes. – Facebook er rammen rundt, men revyen handler ikke om Facebook. Men det er morsomt å se i samfunnet vårt i dag, at det som skjer i livene våre, også skjer på facebook, sier regissøren.

SELVIRONI – Målet har vært å lage en tradisjonell revy, der de ulike numrene ikke har noe særlig med hverandre å gjøre. Dermed har det blitt lettere å skrive sketsjer, og jeg har kunnet velge ut de beste, sier en fornøyd Holm Sandnes. Det blir både grilldresser, parodier og mobbing av stereotype studenter. Ett av numrene handler om hvordan SV-ere kan skaffe seg en

sikker økonomisk fremtid. Svaret er enkelt: Gift deg rik. Med de kjedelige økonomene og jusstudentene. – Vi gjør stort sett bare narr av oss selv, det er jo nok å ta av på SV, sier Løvvik.

SV-revyen

• Det samfunnsvitenskapelige fakultets egen revy. • Satte opp første revy i 2007. • Fra cirka ti aktive studenter før-

ste året, er de nå over 50.

• Årets revy har premiere onsdag 25. februar, og spilles på USF Verftet.


26

25.februar 2009

STUDVEST

KULTUR Kommentar.

Film i finanskrisa.

Kulturstyrets harde bud

– Grådighet er k

HalvOR RIPEGUTU Kulturredaktør For tiden jobber Kulturstyret i Bergen med å fordele penger til studentorganisasjonene i byen vår. Godt over én million av pengene generert av semesteravgiften skal fordeles videre til studentkulturen. En ekstremt viktig jobb, der ingenting kan overlates til tilfeldighetene. Det er imidlertid noe ved driften som kan tåle litt nærmere tilsyn, nemlig statuttene.

Det er ikke noe paradoksalt i å kreve litt belønning for frivillig insats.

Flere av paragrafene i Kultur-

styrets statutter, som er skrevet av Velferdstinget, organet med hovedansvaret med å fordele semesteravgiften, er problematiske. Som 4.2, hvor det står at «reisevirksomhet, mat og drikke» ikke er støtteberettiget. Det vil si at ingen form for sosiale arrangementer kan få støtte av Kulturstyret. Videre, i 4.3., står det at «støtte til investering i varige verdier» bare kan gis under svært spesielle tilfeller (oppstart av ny virksomhet, og for å «bevare organisasjonens egenart»). Med andre ord er datamaskiner, møbler og fotografiapparat ikke støtteberettiget. Spørsmålet enhver budsjettsansvarlig da vil spørre seg er: Hvor skal man da få penger til sosiale arrangement? Hvor skal man da få penger til den nye datamaskinen man trenger sårt? Noen k an få penger gjennom

billettsalg, noen andre gjennom sponsorer. Men dette er inntekter som først og fremst er reservert større organisasjoner. For mindre organisasjoner, uten et kjent produkt å selge til studenter eller

sponsorer, er slike inntjeningsmetoder så godt som utelukket. De fleste organisasjoner får også støtte fra andre enn Kulturstyret, for eksempel en utdanningsinstitusjon. Men også dette er ofte knyttet opp til betingelser. Det er ikke nødvendigvis lettere å få sosialpenger eller utstyr av instituttlederen. Hva jeg etterlyser i Kulturstyrets statutter, er en utvidet forståelse av hva som trengs for å styrke kulturen. Når man jobber 20 timer frivillig i strekk for en organisasjon, er det da for mye å forlange at man kan få en matbit på organisasjonens regning? Bør man ikke kunne få støtte til utstyr som kanskje ikke er nødvendig for å sikre organisasjonens videre drift, men «bare» vil lette arbeidet betraktelig? Er det for mye å kreve at man kan få penger til sosiale tiltak når sosialisering, slik alle med kunnskap i hvordan studentkulturen fungerer vet, er en av grunnpilarene for en velfungerende studentorganisasjon? Nei, det er det ikke. Statuttene bør i alle fall la muligheten til slik støtte være åpen. Så får man heller vurdere behovet i hvert enkelt tilfelle, bare man ikke stenger døren helt som idag. Uten noen frynsegoder, spesielt knyttet til sosialgoder, blir det tross alt langt mindre lukrativt å jobbe frivillig i studentbergen, noe som naturlig nok gjør det enda vanskeligere å rekruttere til studentorganisasjoner. Vi har allerede sett problemene med å rekruttere til Kvarteret etter at størsteparten av sosialpengene forsvant. Det er ikke noe paradoksalt i å kreve litt belønning for frivillig insats.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

Denne uken vises «Wall Street» på Bergen Filmklubb. Det er ikke tilfeldig. Tekst: BENJAMIN STRANDQUIST

Bud Fox er en aksjemegler med store ambisjoner. Han øyner sitt livs sjanse når han får jobbe for finanskjempen Gordon Gekko, en litt under middels rederlig fyr med sans for lukrative investeringer krydret av en god porsjon snusk. Oliver Stones kultklassiker «Wall Street» fra 1987 er mer relevant nå enn på lenge.

TURBOKAPITALISME Aksel Kielland i Bergen Filmklubb bekrefter at det ikke er tilfeldig at filmen settes opp nå. – «Wall Street» er en åpenbart relevant film i disse finanskrisetider, og dessuten en veldig god film, sier han.

Michael Douglas som Gordon Gekko er fortsatt på moten. Morten William Knudsen, høyskolelektor ved BI.

Dette synet støttes også av Morten William Knudsen, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI Bergen. – Filmen skildrer jo 80-talls turbokapitalisme. Denne tok man offisielt farvel med da jappetiden var over, men det vi ser i dag er at den epoken egentlig aldri gikk over. Michael Douglas som Gordon Gekko er fortsatt på moten, sier Knudsen.

GEKKO=BUSH? Bergen Filmklubb øynet dermed en gyllen mulighet til å belyse problemene i den økonomiske verdensordningen. – Man har i veldig liten grad tatt tak i den ideologiske holdningen som på mange måter er lik den vi så i jappetiden. Man har revet ned den brautende atferden og de brede bukseselene, men ideologien likner fortsatt, mener Kielland. Knudsen sier seg enig i at vi kan ha god nytte av å se en film som «Wall Street». – Absolutt. Samt «American Psycho» og «Fight Club», for å nevne noen. Oliver Stone lagde «Wall Street» som et kritisk blikk på finansmarkedet, men filmen er også fullt mulig å misforstå. Det er

Kapitalist. Michael Douglas som Gordon Gekko i «Wall Street».

nok en del som ikke ser det kritiske aspektet i filmen så godt. Slik politikk som Gordon Gekko i «Wall Street» representerer har jo for eksempel vært linjen til både Reagan

og Bush.

K R E AT I V

DESTRUKSJON

Mange er opptatt av å danne seg sin personlige mening om dagens øko-


STUDVEST

25.februar 2009

27

Ukens navn.

kommet for å bli

Regissør i unntakstilstand

Schumpeter snakket i sin tid om kreativ destruksjon, det vil si at vi blir kreative i nedgangstider og prøver å skape noe bedre enn det som var før. Derfor er det logisk at kapitalismekritiske utgivelser vil være ekstra populære i slike tider, sier Knudsen. Han tror imidlertid ikke at finanskrisen vil føre til at folk blir mindre grådige. – Grådighet og frykt er kommet for å bli, akkurat som sex. Vi ser nå at det på G8-møtet blir foreslått å avskaffe hedgefond, men det er bare en liten bit av systemet. Det finnes fortsatt rom for snusk. Man kan legge om systemet, men man kan ikke legge om menneskets natur, mener Knudsen.

FORFØRERISK IDEOLOGI Fremtidens ledere er en viktig målgruppe når Bergen Filmklubb nå viser «Wall Street». – Vi håper å tappe inn i NHHpublikummet, derfor legger vi opp til litt markedsføringsvirksomhet der. Filmen er så bra på det den gjør at den blir forførerisk i sin ideologi. Det ville vært lett å programmere en åpenbart kapitalismekritisk film, men «Wall Street» har en stilighet som i sin tur kan gjøre den tvetydig, sier Kielland. Han er imidlertid sikker på at langt fra de fleste har kritisk sans til å tolke filmen slik den var ment. – Myten om NHH-studenter er at de er virkelighetsfjerne pengeglade svin, sier Kielland og henviser til saken om NHH-studenten som saksøker en medstudent for 36 millioner kroner. – Men dette stemmer vel bare et stykke på vei. Enkelte av dem er oppegående, rasjonelle mennesker. Vi tror de vil se på filmen slik andre ser den, avslutter Kielland.

Denne veka snakkar vi med:

Tore Vagn Lid Alder: 35 år Sivilstand: Sambuar Studerer: Avlegg doktoravhandling, samt jobbar som regissør og underviser ved mellom anna UiB Aktuell med: Oppsetjing av stykket «Embargo» på Hordaland Teater

Kva handlar stykket ditt «Embargo» om? Heile førestillinga er basert på sju ulike øvingar i kunsten å lykkast, med utgangspunkt i teater, musikk og video. Det moderne dramaet er meir enn det tradisjonelle dramaet som vanlegvis vert presentert på scena. For ungdommane i stykket vert teateret ei øving i livet for ope publikum. Dei øver seg på å vere naturlege på ei scene, men dramaet ligg i røynda. Ta til dømes ein talentkonkurranse på TV. Kvifor trur du dei har kameraer bak scena? Det er der det ekte dramaet gjeng føre seg.

I tillegg jobbar du med ei oppsetjing til Festspela i Bergen i år. Fortel litt om den.

Foto: BERGEN FILMKLUBB

«WALL STREET»

nomiske systemer, og dette gjenspeiles av endrede kulturtrender. – Det man ser nå er at folk faktisk bruker mer tid på kultur, og da gjerne ting som har med økonomi

å gjøre. Karl Marx' bøker er blant de mest lånte på biblioteket, og folk ser gjerne filmer som nettopp «Wall Street» eller «American Psycho». Den økonomiske tenkeren Joseph

• Regissert av Oliver Stone, hadde premiere i 1987. • Hovedrollene Gordon Gekko og Bud Fox spilles av henholdsvis Michael Douglas og Charlie Sheen. • «Greed is good», som ytres av Gordon Gekko i en tale i filmen, er et av filmverdens best kjente sitater.

• «Wall Street» vises på Bergen Filmklubb onsdag 25.2. klokken 21.

«Elephant Stories» handlar om eit drama som vil kome, det at mennesket er natur. Menneska vil få sett sjølvforståinga si på prøve. Oppsetjinga er todelt, der eine delen er ei uroppsetjing av eit samarbeid mellom Transiteateret Bergen og Nationaltheateret, initiert frå Festspela si side, basert på ein tekst av Elfride Jelinek. Den andre delen er ei uroppsetjing av mitt eige arbeid. Desse to delane er sett saman i form av ein musikalsk dialog.

Du held òg på med ei doktoravhandling. Kva handlar den om? Eg har ikkje noko anna enn ein milelang undertittel på den førebels, men utgangspunktet ligg i teateret som kritisk erfaringsrom, og kva moglegheiter som ligg i utvekslinga mellom scene og musikk.

Kvifor ville du starte på eit så stort prosjekt som ei avhandling er? Først og fremst fordi den vert ein del av eit praktisk teoriarbeid. Eg får høve til å teste det eg skriv om, og skrive om det eg prøver ut. Det å byte ut regisseringa med skrivearbeid om kvelden vert ei gjensidig bru mellom akademisk teoriarbeid og praksis. Forholdet mellom musikk og scene er dessutan alt for lite undersøkt, så kanskje det eg har gjort vil bli produktivt for andre?

Men korleis i alle dagar får du tid til både doktoravhandling, teaterjobbing og undervisning? Førebels har eg det under kontroll, sjølv om eg jobbar med avhandlinga og Festspela parallelt. Men det har jo vore litt unntakstilstand, spesielt det siste halve året. Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND Foto: Adrian b. søgnen

Se anmeldelse av «Embargo» på side 29.


28

25 .februar 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Skyfri

himmel CD. pop Matias Tellez «Clouds» (Sony/Columbia)

Et skritt i riktig retning. Da Matias Tellez i forfjor slapp debutalbumet «Tamias Mellez», var han bevæpnet med lite annet enn en teft for gode melodier, en ganske brekete stemme og en ubestridbar hit i «Brand New Kicks». Resten av albumet var ikke så interessant. Derfor er det gledelig å melde at hans andre forsøk, «Clouds», er en god del bedre. Tellez har ikke blitt spesielt mye bedre til å synge siden sist, men det enorme talentet han har for å skrive gode poplåter er til de grader mer perfeksjonert denne gang. «Clouds» er full av hits. Best er Tellez når han er på sitt mest solskinnslekne, som i åpningssporet «You», en låt som kunne vært skrevet av Flaming Lips tidlig på nittitallet. Siden sist har han utvidet lydbildet med flere instrumenter og mer svevende stemninger, og det passer låtmaterialet hans godt. Dette blir best eksemplifisert gjennom de tre siste låtene, trekløveret «Head In Cloud», «Call Me Back» og «Dreams», som flyter i

hverandre på Abbey Road-ambisiøst vis. Spesielt sistnevnte er Tellez på sitt beste og viser en enorm forståelse for popfaget. At «Convicted» er en singel er derimot nokså uforståelig, og kvasi-rockeren «Hahaha!»

kunne Tellez også spart seg for. «Clouds» er et skritt i riktig retning, men den lider av litt av det samme som debuten gjorde – som vokalist kommer Tellez til kort, og han bør utøve litt mer hardhåndet kvali-

tetskontroll på hvilke låter som egner seg for et album og hvilke som ikke gjør det. Likevel, «Clouds» er et bra album som egner seg for både solskinn og overskyet vær. SVERRE Ø. EIKILL

Irrelevant gamling CD. rock Morrissey «Years Of Refusal» (Polydor/Universal)

Nok nå. Jeg er glad i Morrissey. Veldig glad. Eller, jeg har i alle fall vært det til nå. Først og fremst på grunn av The Smiths, men det

hører fortiden til. Spørsmålet som stiller seg når jeg hører gjennom denne plata er: Hvor lenge skal jeg fortsette å dømme Moz for hva han gjorde og begynne å dømme han for hva han gjør? Jeg tror vi sier nå, jeg. Det første som slår meg med denne plata er hvorfor Morrissey synger som om han nettopp har trukket visdomstennene på høyre side? Spesielt på singelen «I'm Throwing My Arms Around Paris» høres det faktisk ut som om han sikler over mikrofonen, og det er fryktelig irriterende.

Det andre er hvor gammel han høres ut. Gammel på den krampaktige måten, av den typen som nekter å innse faktum, at han blir eldre. Moz serverer utdatert og kjedelig alt-rock, intetsigende pop-rock som aldri er i nærheten av å være betydningsfull. Det er ikke grusomt, det er bare mye svakere enn det har pleid å være. «Years Of Refusal» minner ganske mye om forrige plata, om den hadde vært strippet for hits. Men plata kommuniserer i hvert fall. Som på første låt, «Something Is Squeezing

My Skull». Det er akkurat slik jeg føler det. Dette er ikke bra. Men det er kanskje som Moz sier på spor syv: «That's How People Grow Up», i så fall burde han aldri «grow up». Men da kan jeg trøste meg med det spor åtte lover, «One Day Goodbye Will Be Farewell». Spor nummer ti oppsummerer det i grunnen best: «You Were Good In Your Time». Ja, det var du Moz, men du er ikke så veldig god lenger. HåVARD RINGEN


25 .februar 2009

STUDVEST

29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Den vanskelige andre CD. indiepop Jenny Wilson «Hardships» (Gold Medal)

Comeback. Det har gått noen år siden Jenny Wilson slapp sitt sterkt overhypede debutalbum «Love & Youth». Det var et album preget av enkeltlåter som bar det hele. Nå er hun tilbake med den akk så vanskelige andreplata, og der debuten var preget av enkeltlåter, er dette albumet preget av mangelen på dem. La meg gjøre det klinkende klart, først som sist, at selv om dette albumet mangler de store låtene, så er det langt i fra noe makkverk, det er kanskje til og med bedre enn debuten. Og det vokser. Jenny Wilson er og blir en indie-chanteuse i absolutt toppklasse og det er stemmen som er hennes beste våpen i kampen mot det mediokre. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva det er med denne stemmen, men den har definitivt noe fortryllende ved seg. Den er litt som en mutet trompet. Den hinter om så mye, men så kveles, eller stanses lyden i halsen. Det gjør at stemmen blir slentrende og tilbakelent samtidig som den er intensiv og tilstedeværende. Låtene derimot, har ikke samme spisskompetansen. Selv om det er mye bra her også. Jenny Wilson har en sterk fascinasjon for moderne amerikansk r'n'b, og hun er best når hun blander denne fascinasjonen med den tradisjonen hun kommer fra (indie­pop). Resultatet blir en slags kritthvit indie-r'n'b. Og akkurat det funker overraskende bra. Låter som «Bad Waters» og «Like a Fading Rainbow» er strålende eksempler. Noen ganger blir det litt for mye r'n'b og da funker det ikke, som på «Pass Me The Salt». Men det er et godt album dette. Det har en rød tråd igjennom det hele. Det mangler de umiddelbare hitsene, men som sagt, det vokser. HåVARD RINGEN

Strålende i høyden FILM. dokumentar «Man on Wire» Regi: James Marsh

Sublim linedans. Denne filmen er noe så sjeldent som et lite mirakel. Utfra en litt tørr sjanger (dokumentaren) og en i beste fall eksentrisk historie, har regissør James Marsh ikke (bare) laget en god dokumentar, men et skjellsettende filmatisk drama. En film som holder deg på kanten av setet i spenning selv om du vet at det går bra, en film som får deg til å le, til å gråte, som tar deg gjennom hele følelsesregisteret i løpet av halvannen time og som får deg til å bry deg inderlig om noe du aldri har tenkt på som vakkert, eller betydelig, eller interessant i det hele tatt, nemlig linedans. Vel, sånn var det for meg i alle fall. «Man on Wire» var allerede litt forhåndshypet gjennom sin visning på BIFF i høst, og enda litt mer etter Oscar-nominasjon og nå også vinner. Hypingen kan imidlertid ikke

beskrive hvor god denne filmen egentlig er. Den tar for seg et litt merkelig tema. Den handler om en mann, en ung mann, franske Phillippe Petit, som hadde en drøm om å gå på line over World Trade Center (dette var på 70-tallet, selvfølgelig før 9/11). Ikke bare er dette livsfarlig, det er også strengt ulovlig og praktisk sett så godt som komplett ugjennomførbart. Gjennom blanding av intervjuer, gamle filmopptak og rekonstruksjoner fortelles imidlertid den utrolige historien om hvordan Petit, ved hjelp av gode venner, likevel klarte det umulige, nemlig å gå fra det ene tvillingtårnet til det andre på en vaier. Og hvis det skulle være noen tvil, denne filmen handler ikke bare om linebalansering, men på en diskret måte om noe mye mer allment, noe nesten litt klissete, nemlig om å nå sin største drøm. Som en moderne Don Quijote, oppnår Petit det umulige gjennom en blanding av vågemot, dyktighet og galskap. Det er dette som løfter filmen opp fra en god dokumentar til et aldri så lite mesterverk. Godt hjulpet av noen fantastiske intervjuobjekter – ikke minst Petite selv som tydeligvis er like entusiastisk som for 35 år siden – har regissør James Marsh laget en rett og slett helt uforglemmelig film. HALVOR RIPEGUTU

Animert selvransakelse FILM. dokumentar/drama «Vals med Bashir» Regi: Ari Folman

Ok, ny krigsfilm. Israelsk. Bla gjennom omtaler og du finner de kjente adjektivene: «Viktig». «Sterk». «Rystende». Les oppsummeringer og du blir ikke nødvendigvis trygg på hva filmen er: Den beskrives som en animert dokumentar om opplevelser fra Lebanonkrigen i 1982, og Sabra og Shatila-massakren av palestinere. Jo, jo, et nytt perspektiv på krig, den månedlig hypen av denslags film, tenker kanskje mange (og jeg, før). La meg heller gjenfortelle observasjonene som gikk gjennom hodet mitt den første halvtimen av «Vals med Bashir»: «Fy ....», «wow», «ok, dette var ikke helt som forventet.». Jeg har en følelse av at du vil tenke det samme. Åpningsscenen er av den gamle «boksehanske i fjeset»-varianten, et slag i trynet av utenomjordlig animasjon og overveldende musikk. Den generelt flotte komponisten Max Richter har satt sammen et soundtrack bestående både av hans tidligere materiale og nydelige nykomposisjoner, brutt av svært begrensede og dermed svært effektive innslag av poplåter fra tiåret. Dødens farge er ikke rød i denne filmen, men gul, et gult skjær som gløder i hver krigsscene. Mange av disse bildene kommer til å brenne seg inn i hukommelsen. Noe av det som fører til at «Vals med Bashir» gjør så sterkt inntrykk er kombinasjonen av regissør Folmans intervjuobjekter, som rolig og avbalansert snakker om sine opplevelser, og bildene, som er så in-your-face, følelsesladde og abstrakte. Man får både den avmålte refleksjonen og de direkte sanseopplevelsene, og det føles dobbelt så sterkt. Det er et resultat av det lykkens valg å gjøre fortellingene til animasjon at filmen blir drømmende og svevende og samtidig overbevisende konkret.

Ari Folman er selv med i filmen, og var selv med på hendelsene, men klarer ikke å huske noe. Ettersom hans venner forteller om sine minner, begynner han å drømme seg tilbake til massakren, og i løpet av filmen kommer han nærmere og nærmere selve hendelsen. At «Vals med Bashir» klarer å leke med minnenes uforutsigbarhet på denne måten blir bare en bonus for en allerede gjennomarbeidet unik opplevelse. MATIAS HELGHEIM

Forglemmelig kakofoni SCENE. teater «Embargo» Regi: Tore Vagn Lid. Hordaland teater.

Vals med Bashir.

Kvinne, du er voldtektsbar BOK. prosa Katrine Kielos «Voldtekt & romantikk – en

For mye. «Embargo» er pulserende, innehar en fragmentarisk fortellerstil, et nytt, ungt skuespillerteam, og tør å satse på noe som for den gjengse publikummer åpenbart opplevdes som «annerledes». Hva nå enn «annerledes» måtte bety. Dette siste var i alle fall undertegnedes oppsummering ut fra medtilskuernes summing ved forestillingsslutt. Rundt regnet tjuefire timer senere skulle en anmeldelse forfattes. Minner skulle fremkalles. Noe som vanligvis ikke er et problem. Teateropplevelser pleier normalt sitte det jeg antar er unormalt lenge: Jeg får ofte søvnproblemer, selv av middelmådige stykker som ikke engang er særlig triste. Men hva angikk «Embargo» var det først og fremst oppsummeringen ovenfor som satt igjen. Samt en smånostalgisk tanke til de omreisende teatertruppene som i min barndom besøkte den lokale gymsalen for å presentere oss bygdebarn for litt kultur. Følelsen av å ikke forstå var i den tida utbredt. Sitte på gulvet måtte vi også. Slik man også måtte det på Ole Bull Scene, denne gangen med skuespillere som løp fra den ene siden av salen til den andre, og vekslet mellom tre forskjellige scenerom. Hvis man da ikke bare skal nøye seg med å si at hele salen var et eneste stort scenerom, slik stykket på sett og vis kan sies å handle om verden som et scenerom. Om hvordan man gjør seg til og vil imponere. Vil tilfredsstille. Vil vinne konkurransen. Og om hvordan det mest interessante gjerne er det som skjer på bakrommet. I og for seg et interessant tema. Særlig parodien over «Idol» var overtydelig til det pinlige. Samtidig som det var vanskelig å trekke noe viktig og nytt ut av det. Bedre var åpningssekvensen hvor fire personer befinner seg i en auditionaktig setting og besvarer spørsmål fra en fiktivt tilstedeværende eksaminator. Skuespillerprestasjonene er det dessuten jevnt over lite å utsette på. Man kunne sågar ha trekt frem flere som direkte lovende. Men så var det altså allikevel ikke spesielt bra. Her er vi tilbake ved haken ved det hele: Det var for mye. På for kort tid. Som ikke hang sammen. Som ikke gav en meningsfull helhet. Et regimessig kaos. «Annerledes» er tross alt ikke nødvendigvis godt. HILDE SOFIE PETTERSEN

fortelling om kvinnelig seksualitet» (Cappelen Damm)

Men hvorfor? Katrine Kielos har skrevet en viktig bok. Debatten har lenge vært mye sterkere frontet i vårt naboland Sverige enn hva tilfellet er i Norge, og for norske forlag er det mye man kan velge å oversette. Kielos har man funnet verdig, og dermed har hun fått bidra til å puste liv i debattens plass på vår dagsorden. I kraft av dette er bidraget kjærkomment, og håpet er at det følges av flere. «Voldtekt & romantikk» er en nokså underlig miks av fiksjon og analyse. Det fortelles i jeg-perspektiv om en fiktiv voldtekt, om det som skjer forut, imens og i ettertid. Samtidig analyserer jeg-et det som skjer, både egen reaksjon og voldteksmannens motivasjon for å voldta. Denne historien kommer vi tilbake til gjennom hele boken. Den brytes opp av kapitler med kjønnsteori-referanser i fleng og en mer akademisk betont tekst. «Kvinnen gjør alle seksuelle valg ut fra en virkelighet der voldtekt er en faktor. Hun vet hva voldtekt er. (...) Å være voldtektsbar blir en del av hennes kjønnsidentitet», skriver hun. Nettopp det med at kvinnen vet hva voldtekt er kan selvsagt diskuteres. Kan man egentlig vite det før man har vært utsatt for det? Kielos har selv fått en del kritikk i hjemlandet for å skrive som om hun har opplevd noe hun faktisk ikke har opplevd. Så mye betydning trenger man imidlertid ikke tillegge disse spørsmålene rundt rot i virkelighet ved lesning av boken. Fiksjonsdelen er uansett ikke den mest interessante når det gjelder voldtekt som samfunnsproblem. Kan man sammenligne kuken med en knyttneve? Nei, sier Kielos. Kan kvinner og menn skape seg en seksualitet helt fritt i dagens samfunn? En bisarr tanke, mener Kielos. Det er viktige spørsmål hun stiller, og hun skriver generelt godt. Noen problematiske forhold støter man imidlertid på: Når hun siterer andre er det ofte uklart hvorvidt det hun presenterer er et direkte sitat eller hennes egen tolkning. At hun dessuten generaliserer i utstrakt grad gjør det som antageligvis er ment som viktighetsunderstrekende grep til provokasjon. Samtidig stemmer det hun sier for alt for mange. Det er absolutt et problem at så mange voldtektsofre skylder på seg selv. Kielos har bidratt til å tegne et bilde av hvorfor, men det er langtfra fulltegnet. HILDE SOFIE PETTERSEN


Supertilbud til deg:

ChessEasy Ringepris, SMS og oppstart:

Du får

100 gratis SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

En 4oåring som fortsatt rocker ! 13.02 Supersuckers & Nashville Pussy 20.02 Ronny Pøbel 21.02 Den Store Pønkefesten Vol III 27.02 UK Subs 04.03 The Cumshots (ASF) 05.03 Backstreet Girls 13.03 Black Debbath 18.03 Zeromancer (ASF)


STUDVEST

25. februar 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Vil jeg bli 40?

Fæshion.

Moteløver undertrykkes Mens vingleminister Knut Storberget har satt en stopper for hijabdebatten, avdekker Baksnakk intoleransen i øvrige samfunnslag. For mens Siv Jensen advarer mot snikislamisering må akademikerne bero seg på snikbekledning av selve utdanningsinstitusjonen. – Vi får ikke uttrykke oss gjennom klærne i like stor grad som vi helst vil, mener UiB-rektor Sigmund Rødgrønn. – Helst ville jeg jo vist mine rødgrønne sympatier dagen lang gjennom en spesialsydd klovnedrakt, men slikt blir altså ikke tolerert her i Norge. Bakvendtland! Også studentene er misfornøyde. – Det er jo ikke slik at jeg vil gå med drainpipes, mariusgenser og grønn armycap hver eneste dag, sier en SV-student som foretrekker å være anonym. – Men slik er nå reglementet, med klare retningslinjer for hvert fakultet. Potetland! Ko-ko! TRADISJONSRIKT

Retningslinjene er mange generasjoner gamle og tradisjonsrike, og bunner i et feilslått forsøk på å homogenisere akademikerdemografien i årene etter andre verdenskrig. \»En Akademiker skal vejre en Akademiker, det vejre sig om han ere Fascist, Patriot, Nationalist eller Overgriber. Følgelig skal hans Tøj ikke skilde sig ud\», het det i en hvilende grunnlovsparagraf som kun kan leses om man holder lovsamlingen opp ned, stirrer på høyre

nedre hjørne av bokryggen i tjue minutter og deretter sier «candyman» fem ganger foran speilet. Paragrafen ga likevel tolkningsrom for ulik bekledning for ulike fakulteter og akademiske stillinger: for eksempel skal en førsteamanuensis ha formløse bukser, høyhalset ullgenser og til nøds en beige blazer, mens en professor skal stille til forelesning i skjorte og pensko hver eneste dag (slips er dog valgfritt). En masterstudent som leder seminarer skal kle seg ekstremt likegyldig og laidback, med tegneseriemotiver på t-skjortene, langt hår og skjegg og nedslitte sko som ligner på Adidas, men ikke er det. JOURNALISTER BLE UNDERTRYKKET

Også innad i studentmedia har man merket tendensene. – Da jeg foreslo et samlingsarrangement på samedagen for fakultetet, fikk jeg beskjed om at det kun var greit dersom vi ikke brukte «de latterlige hattene» da de «forstyrrer forbipasserende», sier Dustvest-journalist Nora Hætta oppgitt. Ukulturredaktør Alvor Snikegutu kaster seg inn i samtalen: – Aldri i min tid som redaktør har jeg hatt lov å ha på meg crocs.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Siv Jensen liker ikke å bli sammenlignet med Adolf Hitler. – Han hadde sikkert ikke likt sammenligningen han heller, Siv.

OMFORLADELS

STUDVEST

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Stian Anderdal Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Mari-Louise Uldbæk Stephan Jannike Gottschalk Ballo Anine Dedekam Moldskred Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli Henrik Wiedswang Horjen Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen Nora Hjelmbrekke Benjamin Strandquist Thomas Cook

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ann Kristin Stølan Åge Petterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth Arne Vegar Pedersen

Jeg har endelig skjønt meg på ukeblader. Ukeblader som ingen kjøper, men som alle har lest. Hvis dette er fremtiden - hjelp. Målgruppen synes å være typiske middelaldrende trebarnsmødre, eller dem som oppfører seg som middelaldrende trebarnsmødre. Er du gladkristen i tillegg, er disse bladene perfekt for deg. Her er det mindre stoff om sex og alkohol enn i «Familie og Barn». Oppskriften i hver utgave er skremmende lik hverandre. Nå kan du neste tannlegebesøk stirre i veggen, skrive et dikt, eller klippe negler istedenfor. 1. Redaktøren hilser, og skriver om da hun forleden handlet fioler til sin svigermor. Kommentar om Fiol-temaet fra Blomsterfinn. 2. Etterfølgeren er en åttesiders-reportasje om hvordan du kan lese drømmene dine med drømmetyder Alf. 3. Ti sider er selvfølgelig viet til strikking/ hekling/brodering. Variasjonen på strikking/ hekling/brodering er tydelig sesongbasert: «Vårfrisk hekleduk» eller «Lun strikkegenser til en guffen høst». Også patchwork kan forekomme. 4. Blar man forbi de legendariske kryssordsidene, bedre kjent som midten, serveres det en ny revolusjon i hver utgave. «Bli syltynn med ny, sveitsisk laserbehandling». Alternativer: «Slank på ti dager med krem fra Himalaya» / «Stålrumpe med Askil». 5. Dobbeltmoralen oser. For en god og rund firebarnsmor som gjerne vil komme inn i brudekjolen, er hver utgave like lite motiverende. På kanten til å være hyklerisk. Rett etter tips om rumpeknip kommer nemlig den frekke guiden «66 Saftige sjokoladekaker». 6. Kakene kan nytes til et knippe av lesernes sanne historier, små eventyr fra virkeligheten: «Svigermor tvang seg med på bryllupsreisen» og «Roar var homofil og utro med søsteren min». 7. Etter tolv sider troverdige tragedier, er det på tide med mer mat. Denne gang en fast spalte, som har navn av typen «Hjørdis’ Grytevott». Hjørdis skriver engasjerende om ulike typer kålstuing.

8. Neste nummer: «14 fargerike strikkejakker», «Slank med magebelte, Cottage Cheese og Weetabix» og et ekstrabilag med temaet «Fredag: Tid for ost og kjeks». La meg være ung.


Fredag Bart (akustisk) Bergen Jazzforum: Kjetil Møster Sessions Josefin Winther

EPMD Rick’s teater, 23.59. Erick Sermon og PMD.

Klubb: Karnival Hulen, 22.30.

Nabovarsel Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00. Feat. Colsfoot (Oslo).

DJ Dr. Boogie Garage, 22.00. Rocksteady, R&B og gammelpunk. Baren.

funk U at Strædet Strædet, 22.00.

Digitalo Edvard, 23.00. Skatebård & Annie.

Søndag Grieghallen, 14.00. Søndagsserien for familier.

Forsvarets Musikkorps Vestlandet

Fincken, 23.00. DJ Cyber Puppy 007 og DJ Foxy Mulder.

Mandag

UK SUBS. Hulen, fredag, 22.30

Logen bar, 21.00. Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe og Thomas Dahl med venner.

Voksne Herrers Orkester

Skrivergaarden, Hotell Augustin, 20.00. Ole André Farstad.

Columbi Egg: Farstads flygende teppe

Syng med Bjarte DNS, 18.00.

Lørdag Swing’n’Sweet: Jan Ove Nordeide Band Kari Bremnes Vapnet (S)

Ploink presenterer: Luke Slater (UK)

Madam Felle, 22.00.

Yoyo Band

Wessel Bar, 22.00. Robert Smith-Hald.

Lørdagskos

Teknikerkroen, 22.00. Som oppvarming spiller Avantgard, Thomas Urv og Mostly.

Garage, 22.00. + DJs: Henning Tomren & Håvard Ringen + Line Ira.

Logen teater, 18.30.

Klar Bar, 14.00. Med Wenche Gausdal.

Sardinen USF, 13.00. Konsertserie for ny musikk.

Avgarde

USF Verftet, 23.30. DJ Rotekopf. Tilbygget bak Sardinen USF.

Musikk på roterommet

Cool Party part 3: DJ BFGF

Café Opera, 23.00. Teddy Touch og venner hver fredag.

Soul City: Teddy Touch og Bjørn Torske

Klubb:

Madam Felle, 22.30.

Bergen Blues & Roots Club: Nobody’s Business Bluesband

Garage, 22.30.

Katzenjammer

Hinsides, 22.00.

Sardinen USF, 22.00.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 01.00.

Hulen, 22.30.

UK Subs (UK)

25.februar - 4. mars 2009

Madama Butterfly

Forum Scene, ons (4.3.) 19.30. Av Giacomo Puccini. Opera Bergen.

Rick’s, ons (25.2) og ons (4.3.) 21.00.

Kriminell økonomi

Kafeen, Studentsenteret, tir 19.15. Innleder: Siri Gedde-Dahl- Journalist i Aftenposten og forfattar av boka «Korrupsjon i Norge».

Imperialistisk feminisme

Logen bar, ons (4.3.) 19.15. Innledere Lise Widding Isaksen- Professor, Sosiologisk institutt, UiB

Scene Embargo

Ole Bull Scene, lør 14.00. 7 små øvingar i kunsten å lykkast. Av Tore Vagn Lid. Hordaland Teater.

Fredrik Steen

Rick’s Teater, fre 19.30 og lør 20.30. Steen i glasshus.

Hope - Breivik t/r

Ole Bull Scene, ons (4.3.) 19.30.

Guttene i skyggen

DNS- Småscenen, ons -fre 20.00, lør 18.00. Av Lars Norén. Regi: Stein Winge. Se anmeldelse på www.studvest.no

Hedda Gabler

DNS – Hovedscenen, ons- fre 20.00, lør 18.00, tir-ons 20.00. Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria H. Meirik. Se anmeldelse på www.studvest.no

Kristian Valen: Raskere enn sitt eget beste!

Ole Bull teater, tor 19.00, fre 19.00 og 21.30, lør 19.00 og 21.30. Musikere: Ole Morten Aagenæs og Egil Clausen. Regi: Vemund Vik. Se anmeldelse på www.studvest.no.

Lars Hertervig

Rekstensamlingen, til 1. mars. «10 miniatyrer fra Stavangerområdet».

Miro Soares

Galleri 3,14, til 8. mars. «Imprecise Itineraries». Videoinstallasjon.

Peter Cusack

Galleri 3,14, til 8. mars. «Istanbul Soundscape». Lydverk i samarbeid med Lydgalleriet.

Prosjekt Atopia

Galleri 3,14, til 8. mars. «Dreams of not-belonging» Screening program kuratert av Atopia. 5 kunstnere.

Galleri Format, til 1. mars. Søm.

Utstilling

Stephen Prina

Siri Ensrud

Galleri Neptun, til 28. mars. «Ansikter fra Asia...subjektivt utvalg». Fotografi.

Galleri No. 5, til 3. april.

Annet

Kjetterne og kirken

Studentsenteret, tor 14.00. Studia Fagbokhandel presenterer boken «Kjetterne og kirken. Fra antikken til i dag», skrevet av Tomas Hägg på Spartacus.

Bergen (BSD and) Linux User Group

Matematisk institutt UiB, Auditorium PI, tor 19.00. Virtualisering med Xen og ESX. Ved Tor Lædre, UiB.

DNT Fjellsport Bergen Årsmøte

Turistlagets lokale i Tverrgaten, tor 19.00. Etter årsmøtet blir det foredrag av Sindre Sørhus.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag 19-23.

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

Sjakk

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Bergen Brettspillklubb

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Lille Atelier, til 26. februar. Akvareller, pastell, kull.

Galleri Parken, til 1. mars. Glass og lamper.

Kristin Johannessen, Manolito Qurios, Michal Peceny

Galleri Allmenningen, til 1. mars. Åpent tir-fre 11-17, lør 11-16, søn 12-16. «Store landskap og små turer». Grafikk.

Kristian Finborud

Janicke Akerø

Galleri M, til 21. mars. «Revolusjon og reiser i tid». Oljemaleri.

Ivar Jørdre

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 11-17. Maleri.

I Paul Klees magiske hage

Galleri 3,14, til 8. mars. «Trails of Water Behind a Passing Boat».

Farhad Kalantary

Galleri Gathe, til 8. mars. «If You Close the Door». Maleri/ installasjon.

Elin Melberg

Bergen byarkiv, Hansaparken, ut året. Einar Oscar Schou og Den Nationale Scene.

En arkitekt tegner et teater

Lydgalleriet, til 20. mars. Kunstnere: Phill Niblock, Eliane Radigue, Brian Eno, Jim O’Rourke, Jacob Kirkegaard, Merzbow, Leif Elggren, Maeror Tri, Steve Roach, Robert Rich, Stars of the Lid, Tangerine Dream.

Drones and Headphones

Bergen Kunsthall, til 3. april.

David Shrigley

Det Akademiske Kvarter – NG2, til 15. mars. Fotografier.

Dag Frode Tønseth

Asbjørn M. Olsen

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Filmklubb Hamsun

Tirsdag

Orfeus

Metoden

Neonbibelen

Filmskapere på vei

Nine Lives

Cinemateket USF, tir 19.00. Diverse, Norge, 2009

Cinemateket USF, søn 19.00 og ons (4.3.) 21.00. Regi: Terence Davies, Storbritannia, 1992.

The Long Day Closes

Cinemateket USF, tor 21.00 og ons (4.3.) 19.00. Regi: Terence Davies, USA/Storbritannia, 1995.

Magnus Barfot, tor 21.00. Regi: Marcelo Piñeyro, Spania/Argentina/Italia, 2005.

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.00. Regi: Jean Cocteau, Frankrike, 1950.

Magnus Barfot, ons (25.2) 21.00. Regi: Oliver Stone, USA, 1987.

Wall Street

Cinemateket USF, ons (25.2) 21.00. Regi: Terence Davies, Storbritannia, 1976-1983.

Terence Davies-kortfilmer X 3

Landmark, 21.00.

She’s Dead. Wrapped in Plastics. Logen bar, onsdag (25.2), 19.15

Rick’s teater, fre 21.30 og lør 18.00.

Naked Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Klubb: Garage, 22:00

Wineyard

Onsdag The Cumshots

Hulen, 22.30.

Dag Arnesen: «Norwegian Song»

Logen teater, 19.30. Arr.: Bergens Kammermiusikkforening i samarbeid med Swing& Sweet Jazzclub og Vestnorsk Jazzsenter.

Klubb: Gammelpopen Engelen, 22.00. Hver onsdag.

Timba Night

Pacific Bar, 22.00. DJs Casino & Charanga & Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Studentkro

Garage, 22.30.

Cinemateket USF, tir 21.00. Regi: Arne Skouen, Norway, 1957

Jurassic Park

Magnus Barfot, ons (4.3) 21.00. Regi: Steven Spielberg, 1993

Samfunnet She’s Dead. Wrapped in Plastics.

Logen Bar, ons (25.2) 19.15. Innledere: Audun Engelstad- Førsteamanuensis i film- og fjernsynsvitenskap, Høgskolen på Lillehammer og Alex Iversen- Medieviter, TV2.

Det «lovede» land

Egget, Studentsenteret, tor 17.00. Innleder: Nils A. Butenschøn- Professor og direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO.

Et blendahvitt Storting

Kafeen, Studentsenteret, tor 19.15. Innledere: Abid Q. Raja- Venstres andrekandidat i Akershus og

nemndleder i Utlendingsnemnda, Jon Rogstad- Post doc., Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO og Lubna Jaffery Fjell- Politisk rådgiver, Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Cinemateket USF, ons (25.2) 18.00. Regi: Jan Troell, Danmark/Sverige/ Norge, 1996.

Supersonic Rocketship

KulturUKEN Onsdag Daniel Thornhill Hulen, 22.30.

Richard Siegal Studio Bergen, 19.00.

Kwetzinsky & Skinner Griegakademiet, 19.30. Joachim Kjelsaas Kwetzinsky og David Arthur Skinner fremfører og improviserer over Rodion Shchedrins klavermusikk, preludier og fuger.

Klubb: Gammelpopen Engelen, 22.00. Hver onsdag.

Studentkro Garage, 22.30.

Torsdag Jam Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30.

Wildbirds & Peacedrums (S) Hulen, 22.30. Support: Pelbo.

Griegakademiets Barokkensemble Griegakademiet, 18.00.

Richard Siegal Studio Bergen, 19.00.

Musikk fra Latvia og Norge Domkirken, 19.30. Artis Simanis (saksofon) og Kristine Adamaite (orgel).

The Soundtrack Of Our Lives & Dungen Røkeriet USF, 21.00. Dobbeltkonsert.

Jam Sessions Vågen Fetevare, 22.00. Åpen scene for alle som vil komme og spille litt, møte likesinnede eller bare høre litt live musikk. PA-anlegg og to akustiske gitarer. Andre instrumenter er det bare til å ta med! Hver torsdag.

Mr. Jones & Karin Park Madam Felle, 22.00.

Årabrot Garage, 22.30.

Klubb: Don’t Believe The Hype Silver, 22.00. Teddy Touch & Max Million hver torsdag.

Checked Baggage Hinsides, 22.00.

Studvest 2009 07  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you