Issuu on Google+

STUDVEST

JOURNALIST / FOTOGRAF ? Kom på infomøte torsdag 30.8 kl 18. Opp trappa ved studentkontoret på Studentsenteret.

VEKE 35

ONSDAG 29. august 2001 - NR. 17 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.NO

SLÅST MOT LÅNEKASSEN

LØFTEBROT FRÅ GISKE Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) må droppa bygginga av 150 nye studentbustader på Gyldenpris. Årsaka er at utdanningsminister Trond Giske gir langt mindre penger enn forventa til hybelbygging i Bergen.

Styreleiar i SiB, Sveinung Fjose, er svært skuffa over dette. – Eg skjønar ikkje kva Giske held på med, og det gjer han kanskje ikkje sjølv heller, seier styreleiaren.

SiB søkte i utgangspunktet om støtte til 300 nye hyblar, men får berre 113. Dette trass i at Bergen har færrast hyblar i høve til talet på studentar av alle universitetsbyane i landet.

SIDE 5 Lånekassen krev Martha Steensnæs skal betala tilbake lånet sitt. Dette trass i at ho er student, og at det er over eit år sidan ho avslutta studiepausa si.

SIDE 5

BILLIG BARNEHAGE

foto: Lars Myhren Holand / headplanet_photos@hotmail.com

Barnehagane til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er dei billegaste studentbarnehagane i landet. Frå i haust vil foreldre kunne spara opptil 2880 kroner i året samanlikna med i fjor. SIDE 4

LANG NATTS FERD MOT DAG

I OG UNDER BYEN Immaturus mobiliserte stort for å kunne by nye studentar eit mystisk og spennande undergrunnsbilete av byen.

SIDE 20

MIDTEN


2

SIDE 2 29. august 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOANSVARLEG: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Kristin Støle

Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Siri Åbergsjord KULTURJOURNALISTAR: Trond Anders Fossum Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen Karoline Haugsvær

Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Åge Avedal Mia Gill FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Lars M. Holand

Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Dang Nguyen NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

SEKSUALOPPLYSNING. Se hvem som koser seg. Like greit å ha bind for øynene

ÅÅ SØSTER DA...! Hva er det som gjør at tilsynelatende skikkelige jenter trer kondomer på gulrøtter og gjør andre usømmelige ting i Bergen sentrum en vanlig torsdag kveld? Tekst: HALVOR DANNEVIG halvor.dannevig@student.uib.no@ Foto: ÅSTA YTRE OG ANNE ORHEIM astaloco@yahoo.no

Som vanlig ved semesterstart er det fadderuka som er anledningen for all ståheien. Nærmere bestemt for sykepleiestudentene fra Høyskolen i Bergen. De blivende sykesøstre- og en håndfull brødre, samt en rekke andre studentgrupper satte sitt preg på Bergen sentrum denne torsdags kvelden. At seksualopplysning er en del av en sykesøsters virke var tydelig understreket i kveldens rundløype. De fleste av postene innebar ulike former for aktiviteter som nok fikk noen av deltakerne til å rødme kledelig. Men etterhvert som medbrakt tøysevann ble fortært,

HELLO BABES! Alt for å vinne faddernes gunst 2

forsvant også hemningene. Ved Lille Lungegårdsvannet fant vi en post hvor hele fire faddergutter (og ingen jenter) arrangerte påtredning av kondom på gulrot uten hender. Med en hel mengde fnising og biting klarte den første gruppen å løse oppdraget, til stor forlystelse for faddergutta, Studvests utsendte og andre skuelystne. Forbipasserende til Den Nasjonale Scene kunne denne torsdagskvelden komme til å se unge lovende sykepleiestudenter i tildels meget uanstendige stillinger. For her fant vi en post hvor oppgaven var «undervisning i fantasifulle samleiestillinger». Og mange mulige og umulige stillinger ble vist. Riktignok med klærne på, men vi nenvte jo fantasi. For å få poeng var det viktig for de ulike gruppene å løse oppgavene på en underholdende måte. Videre var det viktig at deltagerne smisket med fadderne. Skulle man bli fadder på sykepleieskolen til neste år tro? S


L LEIAR

29. august 2001

KOMMENTAR

FORTSATT BEST Å VÆRE GAMLIS

FALSKE PROFETER

Vil du ta bussen er det fortsatt best å være gamlis. Studenter får 35 prosent rabatt på månedskort men må fortsatt betale full pris på alle andre billetter og verdikort. ERIK MARTINUSSEN

REDAKTØR

Mens pensjonister får 50 prosent rabatt på enhver kollektiv reise må alle studenter fremdeles punge ut full pris. Det er ikke holdbart. En helttidsstudent i Norge lever allerede på et minimum, hvorav store deler går til å bo. Da kan det ikke forventes at vi skal betale like mye for å reise kollektivt som en person som er i full jobb. Hvordan er det politikerne tenker at studentene skal overleve. Jobbe ræva av seg bak skranka på Rimi hele sommeren? Det er vel det som er svaret? For en ukes tid siden vedtok miljøutvalget i Hordaland fylkeskommune å utvide rabatten på det såkalte studentkortet fra 25 til 35 prosent. Det er et løft for studenter som trenger månedskort på buss, men på langt nær ett tiltak som monner. For studenter som bor på Fantoft innebærer prisreduksjon omtrent 60 kroner. Det som var bra med vedtaket var at ordningen nå

blir utvidet til å gjelde for hele fylket, og ikke bare for Bergensområdet. Da er det endelig slutt på

«Det som trengs er en skikkelig rabattordning som gjelder alle kollektivreiser og alle studenter.» en rabattordning som diskriminerte folk på bakgrunn av hvor de var bosatt. At det i det hele tatt lot seg gjøre å utvide ordningen skyltes imidlertid at det var så få studenter som hadde kjøpt studentkortet. Det sier litt om markedsføring og om prisnivå. Det som trengs er en

skikkelig rabattordning som gjelder alle kollektivreiser og alle studenter. Norsk Studentunion, Natur og ungdom og Norges Kommuneforbund er noen av organisasjonene som har slått seg sammen i det de kaller Kollektivkampanjen. Denne kampanjen krever en nasjonal takstreduksjon for studenter på 50 prosent. Det er klart at hvis en skal få til ett slikt løft vil det også kreve nasjonal finansiering. Mens pengene til riksvegene gis som rammebevilgning fra Stortinget, må hver enkelt fylkeskommune selv finne penger til bussen. Dette har også gitt utslag for bussen. Mellom 1987 og 1997 ble den nasjonale støtten til kollektivtrafikken redusert med en tredjedel.

Bergen mistet alene 75 prosent av tilskuddene. I takt med synkende tilskudd til kollektivtrafikken har fylkene økt billettprisene i et forsøk på å opprettholde tilbudet. Skal en kunne endre trenden må det bli slutt på at tilskudd til kollektivtrafikken konkurrer med helse og skole. Sett i dette perspektivet er vi svært fornøyd med at Hordaland fylkeskommune likevel har innsett verdien av å innføre en rabattordning for studenter. I rushtida tilsvarer en buss omtrent 40 biler. Det er derfor transportbesparende og miljøvennlig at folk reiser med buss. Å lære folk å reise kollektivt er imidlertid ikke noe en kan gjøre med en moralistisk pekefinger. Undersøkelser viser at hvis en først har vent seg til å benytte bil skal det svært mye til føre en setter seg inn i en buss igjen. Nettopp derfor er det viktig at akkurat unge og studenter prioriteres når en tilrettelegger for kollektivtrafikken. Og nettopp derfor er det så viktig at det innføres en studentrabatt som monner. S

Han kom, han så, han talte og han dro tilbake. Og mange var de som kom for å høre ham tale og få sole seg i hans glans den stakkede stund han kunne tilgodese oss med sitt nærvær. Og det han sa var godt, så godt at vi våget å håpe på framtiden. For han kom ikke til oss med tørre tall, men med komplette visjoner om en bedre verden. Men nå har profeten dratt, og hverdagen er over oss. I dagene som gikk etter at han dro var det hans ord vi levde på, helt til det overraskende budskapet nådde oss: 113 nye studentboliger var alt vi fikk. Så falt skjellene fra våre øyne igjen. Visjonene var ikke visjoner, de var et skalkeskjul for brødsmulene vi unnes. Han talte til oss som var vi hans egne, men behandler oss som naboens drittunger. For han vet hvem hans egne er. I Trondheim har de nemlig over de to siste årene samlet sett fått et 50-talls flere nye studentboliger enn i Bergen. Jeg er egentlig ikke misunnelig. Vær så god, Trondheim, dere har sikkert bruk for dem dere også. Men det er ikke til å underslå at behovet i Bergen er en del mer prekært enn i Trondheim, spesielt når du tar prisutvikling på leieboliger og topografi i betraktning. Men det er ikke i Bergen at Giske skal gjenvelges til Stortinget, det er i Trøndelag. Desto mer patetisk blir det da når regjeringspartiets fremste talskvinne i vårt eget fylke støtter så spyttslikkersk opp om sin statsråd, når hans disponeringer har en slagside som ville ha fått en hvilken som helst supertanker ut av kurs. Ikke at det er noe nytt, hverken i Norge eller arbeiderpartiet. Distriktspolitikk har alltid betydd mye i valgtider, og vil nok alltid gjøre det. Men neste gang Giske har tenkt å komme hit for å hente støtte, bør han tenke seg om. Nå vet vi hvor vi har ham, og hva visjonene hans betyr. Som barn lurte jeg fælt på hva ‘falske profeter’ kunne være for noe. Siden har jeg tenkt lite på det. Men nå lurer jeg ikke lenger. Kanskje gamle Johannes med åpenbaringen ganske enkelt prøvde å beskrive politikerne våre, slik at han kunne advare oss mot dem. Advarlselen er herved tatt til etterretning.

S ERLING GARATUN/

erling.garatun@student.uib.no Er kulturredaktør i Studvest

3


N

FÅ INNVANDRERE I HØYERE UTDANNING

KAOS FØR KOFI ANNAN BESØK

Bare halvparten av ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn fullfører videregående skole. Manglende studiekompetanse gjør at innvandrerungdom er underrepresenterte ved Universitetet i Oslo. Bare 67,5 prosent av minoritetsungdom begynte i 1997 i videregående skole- mot 95,5 prosent av den med majoritetsbakgrunn. Det skriver Universitas.

Bare 110 plasser var satt av til studenter da FNs generalsekretær Kofi Annan sist mandag holdt foredrag for et overfylt auditorium i Universitetsbiblioteket i Oslo, skriver Universitas. Dette til tross for at nærmere 170 studenter hadde fått invitasjon og bekreftet sin interesse for foredraget. Det oppstod kaos utenfor studentinngangen, mens VIPene spaserte rett inn.

NYHENDE 29. august 2001

LANDETS BILLIGSTE STUDENTBARNEHAGER Studentforeldre i Bergen vil fra i høst spare opptil 2880 kroner per barn i året sammelignet med sist semester. Dette gjør SiB barnehagene til de billigste i landet. Tekst: SIRI ÅBERGSJORD sirikiri@online.no Foto: ÅSTA YTRE astaloco@yahoo.no

– Dette er jo veldig positivt, sier studentparet Arve Johansen (24) og Maren Thomassen (21) om prisreduksjonen. Døtrene Enya (4) og Iris (2) går i Opigård studentbarnehage, mens far studerer fysikk og mor går på voksengymnas. VI ER PRIVILEGERTE

Arve og Maren betaler nå 1035 kroner til sammen i måneden for begge barna, mot tidligere 1365 kroner. Paret sparer dermed over én husleie i året, og de er enige om at det faktisk utgjør en del penger. – Vi føler oss privilegerte over prisnivået i studentbarnehagen her allerede, understreker Arve. Selv om han er nyutdannet ingeniør var det mer fristende å beholde studentboligen på Nattland enn å begynne og jobbe. Løsningen ble et ekstra år på UiB til Maren blir student, og dermed på eget grunnlag får mulighet til å søke om studentbolig og barnehageplasser til døtrene. – Vi ville ikke fått det noe bedre økonomisk om jeg hadde begynt å jobbe nå, slår Arve fast. KARITA BETALER

Grunnlaget for reduksjonen er at regjeringen tidligere i sommer økte statstilskuddet til barnehagene. Hensikten var at dette skulle komme

FORNØYDE: Både Arve Johansen, Maren Thomassen og døtrene Enja og Iris er fornøyde med den billige SiB- barnehagen. foreldrene til gode i sin helhet. SiB valgte, som Bergen kommune, å følge opp intensjonen fra Barne- og familiedepartementet. – Vi bruker hele ekstratilskuddet fra staten til å redusere egenandelene, sier barnehagekonsulent Rune Fitje i SiB. De nye prisene fra 1. august

gjør at par med en samlet inntekt i året utenom lån og stipend på under 150.000 kroner, nå betaler 690 kroner for ett barn. Tidligere var den laveste satsen på 910 kroner. For foreldre med inntekter over 235.000 har prisen blitt redusert fra 3110 til 2870 kroner. Som tidligere gis det en søskenmoderasjon på 25

prosent per barn. DYREST I TROMSØ

Etter en kjapp prissjekk kunne Studvest konstatere at ingen av samskipnadene i de andre universitetsbyene hadde lavere barnehagesatser enn SiB. Dyrest var prisene i Tromsø, med 2545 kroner

for ett barn, uansett hva foreldrene tjente. SiB driver idag 6 barnehager og har I alt 325 plasser. De jobber nå sammen med Bergen kommune for å opprette flere plasser. S

SVINDYRE PENSUMBØKER Mens studenter på engelsk grunnfag betaler 4879 kroner for pensumbøkene må vernepleierstudenter ut med hele 11.189 kroner. En undersøkelse Studvest har gjort av prisene på pensumbøker avslører store forskjeller. Tekst: Rolf Eldevik postrolfen@yahoo.com

For ordens skyld, du får 5500 kroner fra Lånekassen til innkjøp av pensumbøker. For mange fag er dette tilstrekkelig, men for en del 4

fag må studentene selv dekke store mellomlegg. Lånekassen ønsker ikke å gi ekstra bevilgninger til studenter med dyre pensumbøker. – Dette er standardsatser som justeres hvert år. Vi er opptatt av å forenkle regelverket og derfor kan det også bli mindre likhet på noen områder, sier informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merlie. OVERRASKET

Studieleder for vernepleie ved HiB, Knut Simonsen er overrasket over at pensumlisten er så dyr, men understreker at flere av bøkene også brukes i de øvrige årene. Vernepleierstudentene har også et bibliotek

med pensumbøker, men det er på ingen måte nok til alle. – Det er et mål å begrense utgiftene. Jeg vet at studentene også låner og kopierer bøker og vi vil også gjerne øke kompendieproduksjonen, sier Simonsen. HÅRREISENDE

Leder i NSU Bergen, Brynjar Thorgersen er klar over forskjellene. – Hårreisende, er likevel hans karakteristikk av situasjonen. Han mener mange studenter rett og slett tar prisene for gitt og etterlyser bedre kommunikasjon mellom forelesere og studenter i fastsetting av pensum. S

FAKTA OM BØKER SÅ MYE KOSTER DET Vernepleier 1.studieår: Psykologi grunnfag: Sosionom 1.studieår: Jus 1. avdeling: Jus 4. avdeling: Sam.pol grunnfag: Engelsk grunnfag:

kr kr kr kr kr kr kr

11189.4573.- (med forbehold om emnevalg) 9707.5925.7938.7408.4924.undersøkelsen er gjort på Studia 14.08.01

-

SLIK BLIR PENSUMLISTEN BILLIGERE: Spør foreleser om det finnes alternativ litteratur Se etter brukte bøker på oppslag og i aviser. Hør med venner og kjente. Sjekk også nettbokhandlere (bokkilden.no, amazon.com) Ofte trenger du bare noen sider i hver bok. Kopier eller lån. Ikke kjøp. Sjekk bibliotekene på UiB, Høgskolen og de offentlige bibiliotekene. Søk også på nettet og i elektroniske tidsskrift. Ofte kan du finne hele tekster på nettet. Noen institutter har også oppført slike søkesteder på hjemmesiden


NYTT NETTSTED

LOVAR PENGAR TIL UTDANNING OG FORSKING

Det nye nettstedet til Samskipnaden blir nå lansert med en prislapp på 5,4 millioner kroner. Nettstedet student.no er et samarbeidsprosjekt mellom de 25 studentsamskipnadene i Norge, og skal tilby studentnyheter, informasjon fra samskipnadene, epost-tjenester og diskusjonsforum. – Vi har en fordel fremfor andre lignende nettsteder fordi vi gir informasjon om både studenthybler og velferd, sier redaktør Ida C. Linchausen til Universitas.

Alle politikarane lova at dei ville løyva meir pengar til forsking og utdanning under valmøtet ved Universitetet i Oslo 23.august. 250 personar personar møtte opp på debatten, som blei leia av medieprofessor Knut Lundby. Mest konkret var Marit Nybakk frå Arbeidarpartiet som kunna avsløra at det ville bli auka løyvingar til forsking og utdanning på framlegget til statsbudsjettet for 2002, skriv Uniforum.

GISKE SVIKTER BERGEN Bygging av 150 studentboliger på Gyldenpris blir lagt på is. Til tross for at Giske lovet å prioritere boligbygging i Bergen, får Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) langt mindre penger enn forventet. Roald Ramsdal rramsdal@hotmail.com

– Jeg aner ikke hva Giske holder på med, og det gjør han kanskje ikke selv, sier Sveinung Fjose, styreleder

i SiB. Han hadde forventet støtte til langt flere boliger etter at Trond Giske i fjor lovet å prioritere nye studenthybler i Bergen. I januar søkte SiB Kirke, utdannings og forskningsdepartementet (KUF) om støtte til bygging av 300 boliger. Etter at (KUF) har somlet i over et halvt år, får ikke Bergen mer enn 113 nye hybler. Det betyr at flere byggeprosjekter blir utsatt. På Gyldenpris vil 150 studentboliger bli lagt på is. – Kommunen har gitt oss en

billig tomt, men nå ryker den, sier Fjose. DÅRLIGST I NORGE

Bergen har færrest studentsamskipnad hybler i forhold til antall studenter. I behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble studentboligbygging i Bergen prioritert. Til tross for dette får Bergen kun tildelt 113 av 1000 hybler. – Det er fullstendig inkonsekvent at Oslo lenge har fått langt mer enn Bergen, samtidig som antall studenter øker i Bergen og går

ned i Oslo, sier Fjose. I forhold til i fjor har Universitetet i Bergen fått en vekst i antall søkere på 8,5 prosent. Dette er høyt sammenliknet med Universitetet i Oslo som kun har en økning på en halv prosent. MÅ PRIORITERE

Direktøren i SiBs boligdivisjon, Ivar Henriksen, ser ikke bort i fra at den lave støtten fra KUF kan gå ut over flere planlagte boligprosjekter. Blant annet kan 70 hybler som SiB planlegger å kjøpe i Sverresgaten havne

på det private boligmarkedet. – Sannsynligvis vil økningen i studentmassen føre til at SiBs tilbud i fremtiden vil dekke en mindre andel av studentene, hevder Henriksen. I dag bor mellom 11 og 12 prosent av studentene i SiB-hybler. Universitet i Bergen har en stor økning i antall studenter, så selv om det blir bygget 113 nye hybler, vil andelen som får bolig av SiB gå ned. Alle hyblene til SiB er nå fylt opp. Først over nyttår vil de første av hundre nye SiB-hyblene stå ferdig i Damsgårdsveien. S

HVEM HAR DEN BESTE STUDENTPOLITIKKEN? AP Er du fortsatt usikker på hva du skal stemme til valget? Studvest har skilt klinten fra hveten og hjelper deg i partimylderet. Dette er første del av en partipresentasjon med fokus på studentpolitikken. Neste uke presentrerer vi SV, Venstre, Sp og RV.

ROLF ELDEVIK postrolfen@yahoo.com

KRF

Generelt: Lik rett til utdanning. Vil få studentene raskere gjennom studiene. Ønsker å forlenge studieåret. Tilpasning til internasjonale gradsstrukturer. Studiefinansiering: Heltidsstudenten skal etableres. Årlig studiestøtte (kr 80 000) utbetales som lån. Etter bestått eksamen omgjøres kr 31800 til stipend. Bolig: Vil bygge 1000 studentboliger årlig, både for leie og eie. Det offentlige og private utbyggere bør sammen bidra. Forskning: Forskningsnivået må heves. Privat og offentlig sektor må i fellesskap bidra. Kvinner: Vil utjevne kjønnsfordeling til enkelte studier.

HØYRE

Generelt: Vil sikre lik rett til utdanning. Gjøre det mulig å studere på heltid og begrense lånebyrden. Studiefinansiering: Vil øke stipendandelen til 40 prosent. Støtten bør følge prisutviklingen. Bolig: Ønsker 20 prosent dekning på studentboliger. Vil prioritere funksjonshemmede. Forskning: Vil styrke forskningen. Understreker etiske retningslinjer. Både offentlig og privat sektor må bidra. Langsiktig forskning er viktig, men vil også kommersialisere forskning. Vil styrke rekrutteringen. Kvinner: Styrke kvinnerepresentasjon i vitenskapelige stillinger. Tilrettelegge bedre for å gjøre stillingene mer attraktive.

Generelt: Høyere utdanning er en offentlig oppgave. Vil få studenten raskere gjennom studiene Studiefinansiering: Ønsker å tilrettelegge for heltids-studenten. 80 000 kr årlig der 40 prosent omgjøres til stipend etter bestått eksamen. Studenter med tillitsverv eller syke skal ikke lide økonomisk. Bolig: Vil bygge flere studentboliger. Kommune og stat bør dele denne oppgaven, men private kan bidra. Satser både på utleie- og eierboliger. Forskning: Vil sikre uavhengig forskning. Både grunnforskning og anvendt forskning må styrkes. Bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Kvinner: Kvinneandelen bør økes, men det er institusjonenes eget ansvar å tilrettelegge for dette.

5 OM VALGET 1. HVA ER VIKTIG FOR DEG I VALGKAMPEN? 2. HVA KOMMER DU TIL Å STEMME?

FRP Generelt: Alle har rett til utdanning, men ikke til lik utdanning. Etterspørsel bør bestemme fagtilbud. Høgskoler bør overta all undervisning mellom videregående og hovedfag. Studenten bør fritt kunne velge utdanning, men må selv bære kostnaden. Studiefinansiering: Gjenreise heltidsstudenten. Flinke studenter må belønnes. Markedsrente på lån. Økt stipendandel. Fradrag på selvangivelsen for studielån. Bolig: Private bør bygge flere studentboliger, men staten må pålegges å gi tilskudd. Fjerne skatter og avgifter slik at utleier kan sette en billigere utleiepris. Forskning: Et offentlig ansvar, men priva-te bør bidra. Grunntanken er at forskning bør omsettes i salgbare produkter. Vil belønne gode forskere. Kvinner: Har ingen utjevningstiltak. Dersom kvinner er faglig kvalifisert skal de likestilles. Mener kvoteordninger er diskriminerende.

Tekst: KRISTIN JANSEN kristin.jansen@student.uib.no Foto: HILDE LILLEJORD hildelillejord@hotmail.com

Trude Vikestrand, 22 år,

Eirik Hjardeng, 25 år,

Ida Fauskanger, 19 år,

Christoffer Pedersen, 25 år,

Kristel Høgslett, 23 år,

psykologi grunnfag

folkekultur og massekultur

ex.phil og forprøve

kulturvitenskap hovedfag.

3.avd. jus

1. Jeg ønsker i hvert fall ikke skatte-og avgiftspolitikken til Ap. Det er viktig å ikke bare fokusere på penger til oss selv. 2. Krf. Jeg ønsker Bondevik som statsminister

1. Bedre studielånsordninger, og mindre eldrepolitikk. De gamle har det så bra fra før. 2. Ubesvart

1. Naturvern og miljøpolitikk er utrolig viktig. Det samme er fritidstilbud for ungdom. 2. Jeg har ikke bestemt meg.

1. Egentlig gidder jeg ikke å følge med i valgkampen. Jeg holder meg til det jeg vet om partiene fra før. Det viktigste for meg er en seriøs miljøpolitikk. 2. Det vil jeg ikke si

1. Distriktspolitikk er viktig. Det fins utrolig masse ressurser i bygdeNorge som ikke blir brukt. Politikerne har lett for å glemme at det bor folk nord for Dovre. 2. Har ikke bestemt meg ennå 5


N

REKTOR ØNSKER GJENVALG

ØKT STUDENTRABATT VEDTATT

Kirsti Koch Christensen ønsker å fortsette i tre nye år som rektor ved Universitetet i Bergen. Fristen for å foreslå kandidater til rektorvalget er 13. september. Foreløpig er den kun kommet forslag om å gjenvelge den sittende rektoren. 61 år gamle Koch Christensen er professor i lingvistikk og ble første gang valgt som rektor høsten 1998.

Forrige onsdag ble økt studentrabatt i Bergen vedtatt i komiteen for miljøog samferdsel etter forslag fra Høyre. Dette innebærer at rabatten økes fra 25 til 35 prosent, og at den skal gjelde i hele Hordaland. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Den nåværende studentrabatten har kostet mindre enn forventet. Dette gjør at det ikke er nødvendig å bevilge mer penger for å gjøre bussen enda billigere for studentene.

NYHENDE 29. august 2001

BLIR IKKJE TRUDD AV LÅNEKASSA Eit heilt år har det tatt for student Martha Steensnæs å prøve å overbevise Lånekassen om at ho faktisk er student. For medan Steensnæs på nytt tok fatt på studiane hausten 2000, etter eit års pause, fortsette Lånekassen å sende betalingskrav. Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: DANG NGUYEN lun_dang_n@hotmail.com

Martha Steensnes er student ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet. Ho har tidlegare studert ved ein privat høgskule, eit år som student i utlandet, før ho tok eit år i arbeidslivet. – Det første kravet om tilbakebetaling av studielån kom frå Lånekassen, saman med at eg fekk meg jobb. Så langt såg alt fint ut. Men så tok eg til att på studiane, hausten 2000, men det fekk tydelegvis ikkje Lånekassen med seg, sukkar Steensnæs. STUDENT ELLER IKKJE STUDENT?

– Eg søkte ikkje om studielån då eg tok til ved Høgskulen Stord/Haugesund (HSH) hausten 2000. Eg hadde vore i arbeidslivet eitt år, men

Lånekassa trudde tydelegvis at eg enno var i arbeid. Derfor fekk eg stadig krav, med påfølgjande purrebrev, frå Lånekassa. Dette fortel Martha Steensnæs, som tok kontakt med sitt regionkontor, for å fortelje at ho var student att. Men innbetalingsblankettane frå Lånekassa fortsette å strøyme på. – Kvar tredje månad kom det nye krav, sjølv om eg hadde dokumentert at eg var student ved HSH. Då var det berre å innstille seg på nye telefonkøar, sukkar Martha Steensnæs. – For meg verkar Lånekassen både treig og byråkratisk. Det er tydelegvis problematisk at folk tar ein stopp i studia, seier ho. TELEFONKØAR

Marta har også opplevd å sitje i timesvis i telefonkø. – Det er vannvittig vanskeleg å kome i gjennom, meiner ho. Dagleg leiar ved Lånekassen sitt regionkontor i Hordaland, Jonny Saltnes, vedgår at ein burde ha meir ressursar på kontoret, særleg om hausten. Det faktum at Lånekassen berre har telefontid kvardagar frå 12 til 15, er heller ikkje tilstrekkeleg akkurat for tida, innrømmer Saltnes. – Vi arbeider for å forbetre telefontilgangen og vi har utvida

VENTAR: Martha Steensnæs ventar på svar på årets søknad hos Lånekassen, etter at Lånekassen har gjort det siste året svært plagsomt for henne. kapasiteten ved semesterstart ved å tilsette fleire medarbeidarar. Men sørvisen kan alltid bli betre, spesielt den vi yter ved direkte kontakt, slår Saltnes fast, og viser til at Kassa-

fonen og Internet kan hjelpe studentane langt på veg. – No ventar eg på svar på lånesøknaden min, og satsar på at eg blir sett på som fullverdig student

denne gongen, avsluttar Martha Steensnæs, som håpar at Lånekassen blir mindre plagsomme i året som kjem. S

er klar over problemet, men tror ikke på en snarlig løsning. – Det er vurdert mange ganger om SiB kan kvalifiseres som en næringslivskunde. Det gjeldende regelverk åpner ikke for det, men det er en mulighet når den nye forurensingsloven trer i kraft i 2004, sier hun.

betaler etter hvor mye søppel man produserer og ikke etter hvor mange som bor i hver husstand, sier han.

KOSTBART AVFALL Studentene i Bergen betaler dyrt for å kvitte seg med søppelet. I steden for å betale for avfallsvolum betaler studentene for hvor mange som bor i hver husstand. – Dette er en usosial og urettferdig ordning, sier nestleder i velferdsstyret Eivind Kildal. Silje Dyregrov Dyregs@hotmail.com

I Bergen må man betale fast reno-

vasjonsgebyr for alle selvstendige bruksenheter. For hybelhus kan bare inntil to hybler med felles kjøkken dele et gebyr. Det betyr at hvis fire studenter deler kjøkken må de betale renovasjonsavgifter for to husstander, mens en familie på fire bare betaler for en husstand. Informasjonssjefen i Bergenssområdets interkommunale Renovasjonsselskap (BIR), Kjersti Kildahl, ser likevel ikke problemet i dette. – Gjennomsnittet per abonnement i BIR er to personer. På denne

bakgrunnen er det ikke urimelig at maksimalt to hybelenheter kan dele et renovasjonsgebyr, sier informasjonssjefen. DYRE SIB HYBLER

Privatkunder og næringslivskunder prises forskjellig. Næringslivskunder betaler etter mengde, mens privatkunder altså betaler en avgift for hver bruksenhet. Studentskipnaden i Bergen (SiB) blir foreløpig karakterisert som en privatkunde, og forskriftene åpner dermed ikke for betaling etter mengde. Kjersti Kildahl

FOR DÅRLIG

Eivind Kildal mener at denne forklaringen ikke holder mål. – Man kan ikke forklare alt med statistikk. Det må være slik at man

DYREST I LANDET

I Oslo betaler studentene renovasjonsavgift ut fra hvor mye avfall de produserer. I gjennomsnitt betaler de 286 kroner pr hybel, mens man til sammenligning må ut med 787 kroner i Bergen. Dette gir Oslo en klar førsteplass av storbyene i en oversikt utarbeidet av Studentsamskipnadene, mens Bergen får jumboplassen. S

MEDIEKONFERANSEN 2001 Fredag arrangerte hovedfagsstudentene ved Institutt for medievitenskap «Mediekonferansen 2001» for tredje gang. Tittelen for konferansen var «Spillet om oppmerksomheten - mediestrategier i offentligheten».

De rundt 80 som var tilstede på konferansen på fredag fikk oppleve et fyldig program med foredrag fra representanter fra TV2, Bergens Tidende, Kommuniké AS, partiet Venstre, samt ansatte ved Institutt for medievitenskap. JAGLAND OG SPONHEIM

Silje Dyregrov dyregs@hotmail.com

6

Tilhørerne i salen fikk denne dagen

høre om hvordan media og lekfolk må forholde seg til den nye hverdagen som har overskudd på informasjon, men underskudd på oppmerksomhet. Foredragene var også spesielt knyttet opp til det forestående valget. Lars Sponheims uttalelse om at han ikke slipper til i media var et mye debattert utsagn. Det var også blesten rundt Torbjørn

Jaglands avtredelse som Statsminister i 1997, og det følgende mediesirkuset rundt hans person. FORNØYD

Instituttstyrer Martin Eide var svært fornøyd med arrangementet. - Dette var storveies. Det er enestående at det kommer så mange studenter som er ferdig utdannet, og

at de fortsatt bryr seg om instituttet. Jeg synes også at vi hadde et godt program, der vi både hadde akademiske og praktiske infallsvinkler på temaet, sier Eide. Dagen ble avsluttet med debatt og påfølgende slipsseremoni for årets uteksaminerte hovedfagsstudenter. S


T TEMA

29. august 2001

LÆRLING I NÆRINGSLIVET

NEWS PROMISES, PROMISES!

The construction of 150 new student-housing units has been postponed. Although the minister of education, Trond Giske, had promised to prioritize the building of student housing, far less funding than expected was allocated to the Student Association in Bergen (SiB). – Bergen has the lowest ratio of association provided units per student in all of Norway. Even though the building of new student housing was given priority in the 2001 state budget, Bergen was only allotted funds for 113 of the 1,000 new units to be put up. It doesn’t make any sense that Oslo is getting a much larger share of new units, since the number of students has increased in Bergen and decreased in Oslo, says board director at SiB, Sveinung Fjose. Presently between 11 and 12 per cent of housing is provided through SiB. The University of Bergen is experiencing a huge influx of students. Consequently, 113 new units will do very little to offset the demand for housing. All of SiB’s units are rented out, and the first of 100 new units to be built in Damgårdveien will not be ready until the beginning of next year. AFFORDABLE DAY-CARE

Er du en av dem som kunne tenkt deg en traineestilling i næringslivet, men som ikke har økonomiutdanning? Ikke bekymre deg! Nå ønsker flere og flere bedrifter både samfunnsvitere og humanister. Tekst: Silje Dyregrov dyregs@hotmail.com Tegning: Christian Bergheim cbergheim@hotmail.com

Studvest har vært i kontakt med noen av de største bedriftene i landet; Orkla, DNB, Storebrand, Statoil, Hydro og Kredittkassen. Av disse bedriftene var det bare Kredittkassen og Statoil som fortsatt i hovedsak ønsket folk med bakgrunn fra NHH og BI. Ellers var alle bedriftene svært opptatt av å rekruttere folk med ulik bakgrunn. Personal- og organisasjonssjef i

Orkla, Åse Skadsdammen, mener dette er utrolig viktig for bedriftens utvikling. - Ulike utdanningsbakgrunner sikrer organisasjonen tilstrekkelig mangfold og idétilfang. Våre traineer har den bredeste bakgrunnen av alle traineeprogram i Norge. Dette er nødvendig i en så diversifisert organisasjon som vår. Hos oss er alle yrkesgrupper representert unntatt helse og sosialfag, sier Skadsdammen. GODT FORDELT

Også DNB er svært opptatt av å tenke bredt. Av de 22 traineene de har idag har 11 av dem utdannelse fra Universitetet. Traineekordinator i DNB Lasse Espelid mener at dette ikke er en tilfeldig sammensetting. - Vi ønsker å ha bredde fordi vi har et så stort konsern der det er så veldig mye annet som skal skjøttes

enn økonomi. Dessuten er det utrolig viktig med forskjellige typer oppfatninger og synspunkter for å skape utvikling i organisasjonen i både inn- og utland, sier Espelid. SAMFUNNSVITER

Morten Skauge er en av de 11 traineene I DNB med Universitetsutdannelse. Han er utdannet cand. polit. ved Universitetet i Bergen, med hovedfag i adm.org., og mener at hans bakgrunn er en viktig tilføying til bedriften. – Jeg synes det er viktig å sette sammen grupper der folk har forskjellig bakgrunn, utdannelse, erfaring og personlige egenskaper. Jeg kan ingenting faglig om økonomi, men jeg kan mye om andre områder der jeg kan bidra, sier Skauge. Han regner med å jobbe med informasjon i bedrifen når han er

ferdig med læretiden, men foreløpig ser han bare frem til en spennende læretid. – Jeg anbefaler virkelig at universitetsstudenter om å søke på traineejobber i næringslivet. Det er utrolig interessant, sier Skauge. S

FAKTA FAKTA OM TRAINEE

En trainee er en person som er i opplæring i en bedrift for å få en helhetsforståelse av hvordan virksomheten fungerer. Traineen får prøve seg i ulike deler av bedriften for å få bredest mulig erfaring. Læreperioden varer som regel mellom et og tre år og medfører fast stilling etter endt periode.

Bergen students with children in day-care will save up to NOK 2,880 per child annually, compared to last semester. – This is really positive, says student-couple Arve Johansen and Maren Thomassen. Their two daughters, age 2 and 4, are in SiB-provided day-care while their father studies physics and their mother completes high school. Increased government subsidies for day-care have made this price decrease possible. The intention was that this subsidy should directly benefit parents. SiB chose, as did Bergen County, to carry this intention through. After a brief check, Studvest could verify that that SiB provides the most affordable day-care of any student association in Norway. For parents with a total income less than NOK 150,000, not counting loans and grants, the monthly price per child is NOK 690, with a further 25 per cent reduction for additional siblings.

S RUSSELL SHULER

7


1.pdf


Tundraannonse.pdf

2.pdf Valg av styreleder og nestleder til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) På Velferdstingsmøte 3. September skal det velges styreleder og nestleder til (SiB). Kandidatene har fremstillingsplikt på møtet som finner sted i Personalkantinen på Dragefjellet skole (Jussbygget) kl. 18:00. For ytterligere informasjon: Kontakt leder Erik Sandquist på mobil: 91 33 66 49 eller mail: erik.sandquist@student.uib.no Velferdstinget er det politiske organet for Studentsamskipnaden i Bergen. Velferdstinget organiserer studentene ved Universitetet i Bergen, Høyskolen I Bergen, Norges Handelshøyskole, Den Polytekniske Høyskolen, Kunsthøyskolen i Bergen og Bergen Arkitektskole i alle velferdssaker.


SV.pdf


T TEMA

29. august 2001

KJØNN VISER VEGEN MED TVERRFAGLEG SAMARBEID MELLOM LITTERATURVITSKAP OG FILOSOFI HAR EIT NYTT SEMESTERFAG FÅTT PLASS PÅ HF FAKULTETET. Ellen Mortensen, professor ved seksjon for litteraturvitskap, har saman med Vigdis Songe-Möller, professor ved filosofisk institutt, gått nye vegar for å kunna tilby studentane oppdatert kunnskap på eit i Noreg underprioritert forskningsfelt: Kvinne- og kjønnsteori. Faget er delt opp i to modular, kvar på 5 vekttal, der den siste er ein påbyggjingsmodul med fordjuping i feministisk filosofi og litteraturteori. - Kva betyr eigentleg feminisme i ein slik samanheng? - Det er ikkje berre politisk meint. Det handlar om å problematisera omgrepet kjønn, og kva tyding det har i ulike samanhengar. Ellen Mortensen meiner at vi kanskje ikkje veit nok om kva kjønn er, og at slik problematisering difor er viktig.

NYE TEORIAR FRAMFOR GAMLE Men det er ikkje likestilling faget handlar om.

Det er sentrert omkring kjønnsteori og problematisering. Eit emne som ofte endar opp som eit knippe obligatorisk pensumfyll som i røynda ikkje vert diskutert på førelesingane. Ei av årsakene til dette kan kanskje vera at emnet er nytt, og fag med lange tradisjonar kan ha tungt for å rydda plass til nye teoriar. - Dei vil bevara faget slik det alltid har vore. Paradokset er at dei er nøydd å omstilla seg for å overleva, trur ho. - Kva vert skilnaden når de no set opp dette som eit fag? - Litteraturlistene på ulike fag kan av og til vera konservative, spesielt gjeld dette språkfaga. Med dette faget vil me kunna by studentane oppdatert teori og eit moderne perspektiv på teoriar som før har hatt mykje å sei. Som til dømes Freud. Skal me forstå dei ulike syna på kvinnekjønnet som finst idag, er det ingen veg

utanom både Freud og andre forfattarar som har eit heller frynsete omdøme i tradisjonelle feminist-kretsar, meiner Mortensen. Sjølv om kjønnsteori frå før 70-talet er representert i pensum, ligg hovudtyngda på det som har kome seinare, særs på 90-talet. Tema som vert tekne opp er korleis kjønn vert sett i scene, kvifor visse teoriar dominerer til visse tider og kva spørsmål som vert stilt ved kjønn i ulike kulturretningar.

NOREG I BAKLEKSA – Ute i verda er ikkje kjønnsteori noko nytt. Dei siste ti åra har dette fagfeltet hatt stor innverknad i den vestlege akademiske verda, opplyser Mortensen. – Du meiner at Noreg er seint ute med dette emnet? – Dette er i tida no. At eit stort internasjonalt forskingsområde er nytt i Noreg seier mest om tilhøva her. Det akademiske miljøet her er veldig forandringsresistent. – Har det vore vanskeleg å skapa forståing for at faget er naudsynt? – Det har teke nokre år. Men med dei strukturendringane som er i gang har det

vorte lettare å få ressursar til tverrfaglege tiltak, om ein berre veit å orientera seg. Blant anna hjelp det med den store interessa for faget blant studentar frå mange studieretningar.

STUDENTANE MEIR Å SEIE Fag som studentane sjølve viser stor interesse for er i ferd med å verte prioritert, fordi gjennomstrøyminga er høgare på slike fag, og desse faga vert tilgodesett med meir pengar enn fag i tilsynelatande stagnasjon. Interessa for semesterfaget i kvinne- og kjønnsteori har vore stor, og dei som tek faget kjem hovedsakleg frå dei tre fakulteta HF, SV og psykologi. - Det er tydeleg at desse modulane er relevante for mange fagområde, meiner Mortensen.

S ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no

11


foto: Hilde Lillejord / hildelillejord@ehotmail.com

TELTGJEST. En god natts søvn gjorde underverker for Kjartan.

foto: Hilde Lillejord / hildelillejord@ehotmail.com

TELT, PØLSER, MUSIKK OG ALLSANG. BOLIGLØSE LAGER TELTLEIR PÅ TORGALMENNINGEN. FRIVILLIG ARBEIDER. Christoffer Kårevik trakterte pølseklypene gjennom hele natten.

LANG NATTS FERD MOT DAG


FORAN VALGBODENE på Torgalmenningen virrer det en gruppe frivillige rundt. De har utstyrt seg med en stor scene fra kommunen og hektisk lydsjekk pågår. Oppe på scenen sitter to musikere med cello og keyboard klare til å spille. De skuelystne sitter tilbakelent og ser på arbeidsmaurene. Det er ikke en Breivik-benk ledig. – Vi må ha tak over lydanlegget i tilfelle regn!, roper lydmannen. Fire menn iler til for å hjelpe og en stor sommerduk blir satt opp. Grillmester Christoffer Kårevik tar fram pølseklypen. I løpet av natten skal 800 pølser settes til livs. MENS DET GRILLES pølser stiller gateprest Thor Brekkeflat fra Bymisjonen seg opp foran mikrofonen. – Det er mange som har hjemlengsel. Mennesker som lengter etter et eget sted å bo. Dette er en markering for de hjemløse. Hjemløshet er et skjult problem med store mørketall. Jeg skal nå holde en gudstjeneste og jeg håper at så mange som mulig vil være med på nattverd. En student har trukket seg litt vekk fra gatemessen. Lasse Sorgendal sitter ved Den Blå steinen og er lett gjenkjennlig husløs med sovepose og liggeunderlag. – Jeg er imot å bruke 25.000-30.000 kroner i året for å bo. I går fikk jeg et tilbud om et rom i bofellesskap på Danmarksplass.

Rommet var på åtte kvadrat til en pris av 2750 kroner i måneden. Det er ikke jeg interessert i. Sorgendal kan fortelle at det er fullt på Fantoft og Alrek. – Jeg har sjekket absolutt alt og bor jeg langt utenfor byen må jeg bruke 500 kroner på buss. Det blir for dyrt. Nå sover jeg på sofaer hos kamerater, men i kveld skal jeg muligens prøve teltene på Torgalmenningen. På scenen spilles det musikk til nattverden. Det er mange som stiller seg i kø for brød og vin, mens andre nøyer seg med å lytte til musikernes versjon av «Gabriels Obo». Thor-Inge Lone i Studentenes Leieboerforening er med på å arrangere aksjonen. Han synes boligsituasjonen for studenter er helt uholdbar. – Jeg kjenner få studenter som bruker under 60 prosent av det de får utbetalt i lån og stipend på boligutgifter. Men selv om det nå ved semesterstart er mange husløse studenter, regner ikke Lone med at så mange av dem vil møte opp. – Som student skal man klare seg på egen hånd, gjerne for første gang i sitt liv, og så får man det ikke til. Det er forbundet mye skam med det å ikke ha et sted å bo, sier Thor-Inge Lone.

- VI LIGGER LITT ETTER TIDSSKJEMA, så nå må vi få satt opp teltene, sier Stig Høisæther fra Leieboerforeningen i Bergen. Myndig styrer han troppene. Skiferstenene på Torgalmenningen er ikke ideelt underlag for teltleiren. Men boligaksjonistene vet råd. De har anskaffet seg betongklosser til å feste bardunene i. På kort tid er tre av de syv teltene fra Sivilforsvaret oppe og står. Med tepper og presenning blir underlaget noe mykere. Kort tid etter innfinner den første overnattingsgjesten seg, som kaller seg Kjartan. Musikeren og poeten Julian Misic gikk tilfeldigvis over Torgalmenningen og dermed ble han hanket inn til å framføre egne dikt og sanger. I et heseblesende tempo fyrer han avgårde navnet på de fleste former for dop. Så tar han opp gitaren og synger om en jente han kjente. Trist og inderlig. Misic har selv vært på kjøret og kjente da ofte boligmangelen på kroppen. – Så lenge man har stoff, kan man ordne seg et sted å bo, men ellers er det verre. Da er man prisgitt forståelsesfulle sosialkuratorer. Selv har jeg for det meste vært heldig, men jeg kjenner flere personer, både med og uten rusproblemer, som er blitt satt på gaten fordi kommunen ville ha markedspris for leilighetene sine, sier han etter opptredenen. Det er langt fra alle boligløse som får egen leilighet. Julian Misic forteller om en 19-årig venninne som ble plassert på pensjonatet i Skivebakken. – Der samler de opp narkomane, og pushingen pågår åpenlyst. Tar man ikke stoff før man flytter inn, er det garantert at man begynner med det. DET BLIR I LØPENDE TEMPO holdt appeller fra representanter fra Frelsesarmeen, Sosialistisk Venstreparti og Leierboerforeningene for å synliggjøre bolignøden i Bergen. Det blir stadig færre folk som lytter og spiser pølser. Ved midnatt er det fremdeles kun Kjartan som sover i ett av teltene. Under sommerduken grilles det fremdeles. De blå flammene skinner mot mørket rundt. To ildsjeler, pølsemesteren

Kårevik og Eva Senesvik har bestemt seg for å holde seg våkne hele natten. – Kom og sett dere her. Vi har pølser. Vi har masse pølser, oppfordrer Kårevik til Studvests utsendte. Kameratene Truls og Leif, som er to narkomane, hygger seg rundt de små bordene med en kaffekopp. – Det å bli husløs det kan skje alle. Det kan skje i morgen. Jeg kommer fra et velstående hjem og jeg hadde et sted å bo i Kalfaret. Så fikk jeg smaken på heroin. Det gikk greit en stund, men så gikk det ikke lenger, forteller Truls som nå bor på hospits. – Det eneste kommunen gir penger til er til hospits. De sponser kun husrom til 2500 kroner måneden. Det er det ikke lett å finne, så i stedet kaster de vekk 10.000 kroner i måneden på hospits, nevner Leif. En Svartemarja kjører inn på Torgalmenningen. Politimennene inni titter ut av vinduet. - De må ikke kjøre videre. Vi må få de hit så de kan smake på pølsene, sier pølsemester Kårevik, som vinker de bort til leiren. - Dere kan få gratis pølser, men siden det er dere får dere en pølse for halv zpris. Nei da, dere skal få de gratis. – Har dere hatt en rolig natt?, spør Truls politiet. – Jada, svarer politimannen. – Da får vi gjøre noe jævel, så dere får noe å gjøre, sier Truls leende. Politimennene kjører avgårde, Truls og Leif har natten foran seg, og ildsjelene Kårevik og Senesvik håper flere finner veien til teltene på Torgalmenningen. Det er mandag morgen og frokost for de ti overnattingsgjestene. – Jeg har sovet som en stein, men jeg måtte legge mange ulltepper under meg. Det var hardt å ligge på bakken, men det var ikke kaldt, forteller Kjartan som har egen bolig. – Jeg er her i solidaritet. Vi trenger ikke flere telt, men boliger, mener Kjartan. En lang natt er over. RUHS/camillaruhs@hotmail.com S CAMILLA EGIL G. SKOGSETH/egil.skogseth@student.uib.no

foto: Hilde Lillejord / hildelillejord@ehotmail.comz

foto: Hilde Lillejord / hildelillejord@ehotmail.com

BOLIGLØS STUDENT. Litt unna forkynnelsen vurderer Lasse Sorgendal fasilitetene.

DE HJEMLØSES NATT. Under aksjonen for de hjemløse var det mange som var møtt opp i solidaritet.


hsd.pdf


3.pdf


4.pdf


PROGRAM

HELSE UTEN GRENSER 2 0 0 1 TID

Fred 24. aug

Lør 1. sept kl. 10:30

Søn 2. sept kl. 17:00 og 21:00

Man 3. - Søn 9. sept

ARRANGEMENT

STED

Homecoming / Grillfest Grilling, African Lounge, utepils og brune mennesker, lykkelige tilbake i Bergen....

PKI, Millionplassen

Åpningsshow og Bamsesykehus Trolig første og siste gang du får se Statsministeren operere små bamser.....?!

Torgallmenningen

HUG-revy Medisinerstudentenes best-of forestilling, med inntekter direkte til aksjonsformålet. Billett kr 100,- Selges ved døren.

Ricks

Hele Bergen!!! Dør til dør aksjon, kinoinnsamling Alle medisinstudenter ut på tur med bøsser og smilende fjes!!

Man 3. sept kl. 19:00

Filmklubb fra Afrika «Livet på Jorda», en liten perle av en film fra Mali, Nigers naboland. Fransk.

Cinemateket USF

Tirs 4. sept kl. 19:00

Fotoutstilling fra Niger Fantastiske bilder av Morten Krogvoll fra Dan Issa, Maradi fylke i samarbeid med CARE og HUG

Galleri Nygaten

Tirs 4. sept

Veldedighetskonsert Bergensband stiller opp til inntekt for HUG!

Teglverket, Kvarteret

Ons 5. sept, dag kl. 11:00 - 15:00

Høyskoledag Vi har stands på alle institutter og høyskoler med bøsser, info, evnt vaffelsalg osv.

Alle fakulteter i Bergen

Ons 5. sept, kveld kl. 21:00

Stand - Up show Komikere fra Stand-Up Norge stiller opp til inntekt for HUG. Billett kr. 50,- Selges ved døren.

Café Clue

Tors 6. sept

Kvarter-kveld Debatt, cafe, og DJs som lager god HUG stemning utover kvelden

Storelosjen, Kvarteret

Fre 7. sept kl. 19:00

Filmklubb fra Afrika «Livet på Jorda», en liten perle av en film fra Mali, Nigers naboland. Fransk.

Cinemateket USF

Lør 8. sept

Hovedaksjonsdag Medisinere dominerer bybildet med vaffelsalg, dans, sædcellemikroskopering, rullestolløp og andre ymse innslag Avlutningsfest

Lør 8. sept

Søn 9. sept

Vi takker for denne gang med en kjempefest, med premiering til beste innsamler osv. Brann - Lillestrøm Noen heldige utvalgte får med seg et toppoppgjør mens bøssene blir fullere og fullere....

Hele Bergen

Brann Stadion


STUDVEST

ER DU INTERESSERT I STUDENTMEDIA? Studvest sitt styre trenger to nye styremedlemmer med bakgrunn fra studentorganisasjoner eller fra studentpolitikk. Studvest er avisa av og for studentene i Bergen. Vi trenger nå to nye styremedlemmer med bakgrun fra studentorganisasjoner eller fra studentpolitikk.

Styret i Studvest arbeider etter statutter, gitt av Velferdstinget i Bergen. Innenfor disse rammene, er styret det øverste styrings- og ansvarsorganet for Studvest. Styret skal kun diskutere innholdet i avisa når de mener det strider imot, eller er i ferd med å stride imot, ansvarlig redaktør sitt program, eller Studvest sine statutter. Styret ansetter redaktører i Studvest.

Interesserte kan kontakte styreleder Paul Sigve Amundsen på telefon: 98 67 12 32.


K

KULTUR 29. august 2001

HELSE UTEN GRENSER

TURNÉAVSLUTNING

Medisinstudentane slår til igjen, med Best of - revy, bamsekirurgi, sædcelle-mikroskopering, rullestolstafett , fotoutstilling og stand-up show. Alt dette og meir til kan du få med deg under HUG - kampanjen 1. - 9. september. Inntektene går i år til vassboring i Niger, som er det nest-fattigaste landet i verda, ifylgje FN, seier Kjersti Pileberg i HUG.

The Reel Ones er tilbake fra Canada, og skal avslutte Europa- og Nord Amerika - turnéen på kvarteret fredag kveld. – Det har gått veldig bra her borte. Vi har spilt på alt fra rock- til folkemusikkfestivaler, og mottagelsen har vært veldig god, sier Ivar Vogt , bandets talsmann, som mener det kanadiske publikummet er annerledes, men artige.

foto: Lars Myhren Holand / headplanet_photos@hotmail.com

KJÆRLIGHET. Mia Andersson illustrer en bergensk tilstand.

I OG UNDER BYEN

PUBCRAWLING TOMBOY

– Time to be free, folkens!, roper en animert Torill Sivertsen, til vanlig kjent under navnet Vibeke Tangen, til sin lydige gruppe tyske utenlandsstudenter. Så halser hun avgårde for å dra dem med på pub. På veien forteller hun i både langt og bredt format om sin unike betydning for det bergenske kultur20

og kjendisliv. Vi forlater dem før de dukker inn i den første puben på runden, i visshet om at de er i kompetente hender, og at rundt i byen vandrer et drøyt dusin tilsvarende grupper under lignende ledelse. FLØYELSUNDERGRUNN

Men det var mer enn drikkekultur som skulle presenteres, og til en litt tyngre seanse ble Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskaps vedlikeholdstunnell under Torgallmennings-området tatt i bruk. Her ble det rigget opp svart fløyel og andre tekstiler, og et betydelig antall mennesker installert i ulike roller som på et eller annet vis var knyttet til mennesker eller

tilstander som hører Bergen til. Her var uskyld, kynisme, kjærlighet og entusiasme, en annen installasjon inneholdt diverse stereotyper du treffer på enten i byen eller oppi hodet ditt. – Dette var utrolig gøy, sier Rune Hjalmar Espeland, leder i Immaturus. Han er også nøye med å takke alle utenfor Immaturus som har hjulpet til. Han understreker at Immaturus fortsatt blir å finne på Kvarteret, men må også innrømme at det å ha byen som scene ga mersmak.

PEOPLE GET MOVING! Torill Sivertsen, alias Vibeke Tangen vet hva som skal til for å få fart på rekruttene.

S ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no

BRYSOM? Bryske laboratorievakter geleider en utvalgt publikummer gjennom undergrunnen.

foto: Lars Myhren Holand / headplanet_photos@hotmail.com

Med henholdsvis pubcrawl og undergrunnsvandring har Studentteatret Immaturus i år latt seg engasjere til å ta imot nye studenter på en spesiell måte. I samspill med andre organisasjoner og en del individuelle aktører har de på oppdrag fra Utdanning i Bergen dramatisert byen på to ulike måter.

foto: Åsta Ytre / astaloco@yahoo.no

STUDENTTEATRET IMMATURUS HAR SPILT EN SENTRAL ROLLE I MOTTAGELSEN AV NYE STUDENTER . OVER OG UNDER JORDEN HAR DE OG ANDRE SKAPT BILDER SOM SKAL ILLUSTRERE BYEN.


TRO OG ERFARING

KORKFEBER PÅ PLASS

Bergen Kristelige Studentforbund (Forbundet) har i høst et gjennomgående tema for sine møtekvelder. Først ut er ‘Tro og erfaring som student’ i Storelosjen, Kvarteret, 29. august. Problemstillingen er troens møte med studier og vitenskapen. Innleder er studentprest ved UiO, Inger Anne Naterstad. Andre temaer for høsten er tro og erfaring som henholdsvis mann, kvinne, kropp og seksuelt vesen og som forbruker.

Om ikke FeBer i sin helhet står klart ennå, er iallefall kordelen på plass. Gjestende kor og orkestre kommer fra Åbo, Heidelberg, Bologna og andre steder. I tlllegg opptrer de lokale studentkorene, og spennet går fra Mozart og Fauré I Håkonshallen og Domkirken til løssluppen underholdning på Banco Rotto.

foto: Petter Franer / petter.franer@student.uib.no

- EN ESTETIKERS REISE EN REISE I BILDER Motivene er hentet fra svært så forskjellige deler av verden, alt fra Old Zimbabwe til Sola strand. Det er likevel ikke stedene som er det viktige. For Kjetil Sørås er det i første rekke snakk om å formidle sine helt personlige fascinasjoner. Og han legger ikke skjul på at han lar seg tiltrekke av det vakre. Han finner skjønnhet overalt i sine omgivelser, i det menneskeskapte som i naturen. Mønstrene i en mur, en grens buktende form, krusningene i en buddistisk renselseskilde, er alle små utsnitt av særegen skjønnhet, fanget av Sørås´ kamera. Vann er også et motiv som går igjen i de fleste av bildene.

UINSPIRERENDE HJEMLAND

KUNSTPRAT. Kjetil Sørås (nr.3 fra venstre) kan ha det bra i Norge, selv om han ikke tar bilder her.

GALLERIKOMITEEN PÅ KVARTERET INNLEDER HØSTEN MED EN UTSTILLING AV KJETIL SØRÅS’ FOTOGRAFIER. DET BLIR FØRSTE GANG DEN UNGE FOTOGRAFEN STILLER UT ARBEIDENE SINE. Det er en 22- åring med en noe uvanlig bakgrunn som presenterer bildene sine i Stjernesalen. Kjetil Sørås er født i Japan og har bodd der største delen av sitt liv. Først i voksen alder har han vendt tilbake til sine røtter i Norge, hvor han har hatt sin hovedbase i Stavanger.

Der har han blant annet jobbet som frilansfotograf i en del aviser. Det var da Sørås kom i 6. klasse på en japansk internatskole, at interessen for alvor fikk sitt utløp. Tiden var kommet for at hormoner i gryende opprør skulle stagges, og skolen mente derfor at et praktisk valgfag

kunne ha en sunn og siviliserende effekt på elevene. Valget stod mellom håndarbeid eller mørkerom. Sørås fikk et Pentax- kamera av sin far, og lot seg sivilisere. Siden den tid har han reist rundt i flere avkroker av verden med kamera og et årvåkent øye, noe utstillingen bærer preg av. Sørås har likevel vært usikker på om han for alvor vil satse på fotograferingen. Press fra venner skal ha vært det som til slutt fikk ham til å kontakte Gallerikomiteen på Kvarteret. Når bildene nå henger der virker han fornøyd.

Bare noen få bilder er tatt i Norge. - Norge er det eneste stedet hvor jeg ikke blir inspirert. Selv om jeg stort sett har bodd i Japan, føler jeg meg likevel mest norsk, og det norske er på en måte for kjent til å vekke interessen, sier Sørås. Alle bildene er svart/ hvitt-fotografier, noen med blånyanser. Utstillingen henger til 20. september og bildene er til salgs.

OM GALLERIKOMITEEN Gallerikomiteen, som arrangerer utstillingen, er til for at unge, uetablerte kunstnere, kan få muligheten til å vise frem arbeidene sine. Den får midler fra Kvarteret til å organisere alt det praktiske rundt en utstilling. Så hvis noen sitter på egne arbeider de kunne tenke seg å stille ut, er det bare å ta kontakt. Mailadressen er: gallerikomiteen@hotmail.com S MIA GILL / miagillk@online.no

FEBER I RUTE? DET ER I UNDERKANT AV TO MÅNEDER TIL FEBERFESTIVALEN 2001 GÅR AV STABELEN I BERGEN. ENNÅ MANGLER DET STYREMEDLEMMER TIL STYRET. Studentfestivalen som ble første gang avholdt i 1999, ser fremdeles ikke ut til å ha kommet seg ut av startgropen siden planleggingen av årets festival startet i mars i år. Styret i festivalen teller fortsatt bare tre medlemmer, og de skulle gjerne vært flere. Ifølge styrets leder Marita Monsen er ikke dette noe stort problem: – Det er flere personer som jobber i stillingene, men de er ikke formelt valgt inn som styremedlemmer. Vi regner med at dette kommer i orden på representantskapsmøte den 29. august. Det ble også avholdt representantskapsmøte onsdag 15. august hvor man ble enig om hvordan den videre kursen skal stakes ut. PROGRAM SNART KLART

Styret står ikke som arrangør av festivalen, men legger forholdene til rette for de ulike studentorganisasjonene i Bergen, og koordinerer de ulike arrangementene under en felles PR.

– Vi regner med å slippe programmet i midten av september, og håper på midler fra Kulturstyret, men disse vil ikke komme før det formelle med styremedlemmene er i orden, sier Monsen. - Vi har i hvert fall endelig fått oss kontor på Verftet, og vi har fått driftsmidler fra Bergen kommune og av BRAK forteller hun videre, men sier at de gjerne skulle vært flere frivillige til å sitte i arbeidsgrupper under styret. Både Kvarteret og Hulen har lagt av FeBer datoene i programmet sitt og det jobbes med å få til dels store navn til festivalen. I tillegg har studentkoret Sirenene lagt sin internasjonale kor - og orkesterfestival inn under studentfestivalen under navnet KORK FeBer. Dermed er det bare å vente i spenning til programmet blir lagt frem om en måneds tid. S RAYMOND TUNGESVIK/raymond.tungesvik@student.uib.no

KLART FOR TANGOFESTIVAL BERGEN TANGOFESTIVAL KAN BY PÅ BÅDE KURS OG FRAMFØRINGAR, MEN FYRST OG FREMST MYKJE DANSEGLEDE NESTE HELG. – Det er kjekt å kunna presentera ein festival med så mykje publikumsdeltaking, seier festivalleiar Nina Lauvsnes. Med det siktar ho til at det vil verta rikeleg med høve til å dansa tango, både for dei som kan det frå før, og for dei som har lyst å læra. BY OG LAND – HAND I HAND

Festivalen opnar med ein pre-festival i Nordheimsund, der tanken er å spreie den urbane, argentinske tangoen til norske bygder. – Sjølv om tango óg har vore påverka av impulsar frå landsbygda rundt, er det likevel i storbyen Buenos Aires at den argentinske tangoen har sine røter, seier Lauvsnes. At tango ikkje er eit nytt fenomen i bygde-Noreg er ho klar over, men ho meiner at den argentinske forma har eit stort

breiingspotensiale der. – Heile Europa er no med og utviklar denne tangoforma vidare, meiner ho. Ein grunn til dette trur ho kan ligge i at tango er ein improvisasjonsdans med rom for nyutvikling, noko som gjer det endå meir attraktivt å vera aktiv, enten som amatør eller profesjonell. TANGO FOR EIN KVAR SMAK

– Det vert eit breidt spekter arrangement spreidd utover byen frå torsdagen til sundagen, med utetango, historisk tango, undergrunnstango og konsertar og framsyningar med både amatørar og profesjonelle, seier festivalleiaren. S ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no

21


Y

YTRINGAR 29. august 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.00 Aggresso 19.30 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

ÅPENT BREV TIL DE POLITSKE PARTIER Vi i DION (Doktorgradskandidatenes Interesseorganisasjon ved NTNU) representerer ca. 1250 av landets omlag 4500 dr.gradskandidater, og er ved siden av «stipendiatene» ved Norges Veterinærhøyskole, den eneste sammenslutning av dr.gradskandidater i Norge. I løpet av de siste 5-7 år har den økonomiske og sosiale situasjonen forverret seg betydelig for dr.gradskandidater, noe som gir seg utslag i at mange sliter økonomisk, og som en følge av dette velger mange å avslutte påbegynte prosjekter. Rekruttering er også vanskelig innen enkelte fag av samme årsak. På 1990-tallet forsvant renteog avdragsfritaket for dr.gradsstudenter på studielån i stipendperioden. I år mistet vi studentstatus og

medlemskap i studentsamskipnadene som følge av endrete forskrifter til lov om studentsamskipnader. Det første har vi beregnet tilsvarende et lønnstap på kr. 50.000.- /år, det siste mer varierende, men i størrelsesorden kr. 5 - 20.000.-/år, avhengig av hvor mange av studentsamskipnadens goder (bolig, barnehage, helse og sosiale tjenester) og hvor mange reiser en gjennomfører (studierabatt på buss, tog og fly er falt bort). I tillegg til dette er inngangsbilletten til et dr.gradsstudium en høyere grad. Dette koster over 1.500.000.- dersom en tar med tapt inntekt i fem år (200 000.-) samt tilbakebetaling av studielån med renter. Mange opplever også et «inntektstap» på over 100 000.-/år som stipendiat dersom de sammen-

STEM! FØREHANDSRØYST!! Så var det stortingsval igjen. Folk flest er jo igrunnen fornuftige, men like forbanna stemmer vi inn nikkedukker, karrieristar, hestehandlarar, velfødde førtiåringar og jaglandske svadaistar ved kvart bidige val. Vi får vel dei politikarane vi har fortent. Eller kanskje ikkje har fortent? Studentar er blant dei som i stor grad vegrar seg overfor å bruke røysteretten sin. Kjipt. Så gjer noko med det då, folkens. Stem! Eventuelt førehandsrøyst, men stem no i alle fall.

HALLGEIR LØLAND TORPE, FØREHANDSRØYSTAR

ligner seg med medstudenter som tar arbeid i næringslivet. Som om ikke dette var nok å opplever vi at kombinasjonene høy studiegjeld/lav lønn gjør oss til tapere på boligmarkedet i de store byene (hvor universitenene ligger), da vi ofte ikke får låne mer enn 500.000.- til bolig på egen inntekt. (De fleste banker vil vegre seg for å gå så langt, lån på 3 ganger inntekt, dersom en har studiegjeld på 250.000.-) Det ser ut til å være en sammenheng mellom de stadig økende problemene med å rekruttere de beste studentene til dr.gradsstudier og de stadig dårligere lønnsog sosiale goder som tilbys denne gruppen. Kombinasjonen av relativt sett dårlige lønnsbetingelser, betydelig aldersavgang og sviktende rekrutteringsgrunnlag kan medføre

alvorlige konsekvenser for store deler av universitets- og høgskolemiljøet. DION ønsker derfor å få svar på nedenforstående spørsmål, slik at landets dr.gradsstudenter kan få vite hva deres parti mener om spørsmål som opptar oss. Vi ber dere om å svare innen 1. september. Svarene vil vi publisere på egen webside, samt søke å formidle dette gjennom landets universitetsaviser før valget.

skal etablere oss). Hvor stor andel av BNP mener ditt parti bør brukes til forskning? Eventuelt hvilke andre tiltak vil ditt parti gjennomføre for å stimulere til økt rekruttering til dr.gradsstudier og forskning? (Barnehager, boliger ...) Med vennlig hilsen

ROLF ANDRÉ BOHNE, LEDER DION

dion@stud.ntnu.no http://www.stud.ntnu.no/studorg/dion/

Bør utdanning lønne seg i Norge? Hva mener ditt parti at en dr.gradskandidat bør ha i årslønn? (Pr. i dag starter vi på ltr. 34, kr. 256 200.-, og stiger et ltr. i året). Hva mener ditt parti at bør gjøres med studielånsrenten for dem som allerede er ferdig med studiet?( Pr. i dag har vi allerede tapt 1 500 000.- i forhold til en ufaglært når vi

SEMESTERSTART OG INFORMASJONSKAOS Fadderuken er over for denne gang. 4500 nye studenter har fått smake på baguetter i muséhagen, drikkevarer på byens diverse utesteder, eller simpelthen det som nå kommer: studietiden ved Universitetet i Bergen. Spørsmålet er så kanskje i hvor stor grad de ferske studenter har fått svar på alle de spørsmål de har om semesterkort, forelesninger og byens student-sosiale miljø. Det er her viktig at man ikke er redd for å

spørre, enten det er foreleser, personer på studentkontoret, medstudenter, fagutvalget på instituttet eller oss i Norsk Studentunion. Er det noe som preger informasjonsstrømmen ved UiB er det at denne til tider kan være noe kaotisk. Det har bedret seg de seneste årene, men det er stadig langt igjen til nye studenter kan komme hit og føle seg velkommen – ikke som inntrengere i et lukket system som kanskje helst vil sitte for seg selv.

Vårt råd til alle studenter er: Ta kontakt dersom dere lurer på noe. Det er viktig at man får utnyttet de muligheter som er der ute, enten dette gjelder studentlegater, potensialet for ytterligere involvering i grunnfaget man tar, eller studier i utlandet.

RAYMOND M. KRISTIANSEN, NESTLEDER, NSU-BERGEN

STUDVEST JOURNALIST / FOTOGRAF ? Kom på infomøte torsdag 30.8 kl 18. Opp trappa ved studentkontoret på Studentsenteret.

22


UKAS ALBUM

UKAS LÅT

FAD GADGET: «The best of Fad Gadget»

CIRCULAR: «Sweep»

(Mute/Playground)

(Beatservice)

Synhologen Frank Tovey’s 80-talls eskapader blir her servert på sølvfat på en samleplate så full av smågodt at du ikke kan klare deg foruten. Stappet med mørke skumle spor med slem mørk vokal men også barne-tv polkadansende synth-melodier som er en perfekt humørkatapult. Fad Gadget - «hvis synth er viktigst»

Denne melodien er hentet fra samleren Artic Circles 3 og Bergens-ambient duoen Circular leverer ukas låt med et glis om munnen. Råraff bassgang, rytme og melodi, men klarer alikevel å beholde roen en framifrå ambient låt skal ha.

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Tanker omkring Kofi Annans tale i Oslo, av Tor Kinsarvik Engen, cand.polit i sammenlignende politikk.

FN, GLOBALISERING OG INTERNASJONALT DEMOKRATI Annan tok den hyppig omtalte globaliseringen som utgangspunkt, idet han understreket at vi i dag ikke bare lever i våre egne lokale og nasjonale samfunn, men i verden som helhet. Uten å legge skjul på globaliseringens negative sider, fremhevet han kommunikasjonsrevolusjonens konfliktforebyggende potensiale. Han pekte på at kommunikasjon har en demokratiserende effekt, og at demokrati i sin tur er en forutsetning for utvikling. Kommunikasjon må imidlertid kombineres med styre ved lov for at demokrati skal oppnås, påpekte Annan. Hans utfordrende budskap var imidlertid at kommunikasjon og styre ved lov ikke bare må gjennomføres på det statlige plan, men også etableres på det interstatlige nivå. Han argumenterte dermed for en demokratisering av internasjonal politikk - eller med andre ord en globalisering av demokrati. FN blir dermed et skritt på veien mot realisering av dette målet. Til tross for innrømmelse av store forskjeller mellom medlemslandenes innflytelse, understreket Annan at landene er mindre ulike når de møtes i FN. Generalsekretæren påpekte at de som hevder å representere de fattige ikke alltid gjør det i realiteten. Et

viktig tiltak for å demokratisere FN ville ifølge ham være å kreve at FNdelegatene er legitime representanter for sine land, og et slikt krav om at representantene skal være demokratisk valgt er allerede blitt innført av OAU. Siden et mindretall av FNs medlemsstater kan sies å være demokratiske, ville dette være en radikal reform, og Annans ytring er dermed et kraftfullt signal. Hans budskap hadde to hovedelementer, nemlig at FN kan brukes til å demokratisere det enkelte land og at organisasjonen kan bidra til en mer demokratisk verdensorden. Dette henger naturligvis tett sammen.

sliter med til daglig. Et annet helt fundamentalt poeng er at det ganske enkelt kan være lurt å kommunisere med tvilsomme regimer til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – at de ikke kan kalles demokratiske. Isolasjon av udemokratiske regimer er en strategi med meget blandede resultater, og kan i mange tilfeller bidra til å forverre situasjonen. Problemene med budskapet om å demokratisere internasjonal politikk er – til tross for dets store intuitive appell – både mange og store. Definisjonen av demokrati er naturligvis avgjørende, men generelt kan man si at jo strengere

I en slik situasjon er man minst av alt tjent med naive forestillinger om at «alle» er tjent med internasjonale kjøreregler. Imidlertid vil kravet om at bare demokratiske land skal representeres møte vesentlige problemer. For hvordan skal man egentlig avgjøre hvem som er demokratisk valgt? Mange regimer vil ligge i en gråsone mellom det demokratiske og det udemokratiske, og det å avgrense begrepet «demokratisk regime» er et problem statsvitere

definisjon, desto større problemer. For det første er det meget problematisk å avgjøre hvorvidt stater eller individer skal tillegges mest vekt i internasjonale organer. Skal man følge prinsippet «Èn stat = Èn stemme = Èn verdi», eller skal en stats stemme vektes i forhold til folketall? Gode argumenter kan føres for begge løsninger, og her vil

det være en klar interessekonflikt mellom store og små land. For det andre er det et vesentlig problem hvilke saksområder et slikt internasjonalt demokrati skal dekke. Uten å gå i detalj om dette, har man i eksisterende internasjonale organisasjoner sett at det kan være stor uenighet om hvorvidt bestemte saker hører hjemme på dagsorden. Et aktuelt eksempel er jo hvorvidt USAs CO2-utslipp bør være gjenstand for internasjonale vedtak. For det tredje er det helt sentralt hvorvidt vedtak som gjøres er bindende eller ei, og hvilke sanksjoner som er forbundet med overtredelse. FN kan som kjent i dag bare i liten grad sette makt bak sine krav, til tross for at vedtakene ofte tillegges stor vekt. For det fjerde forutsetter ethvert demokratisk system en viss grad av fellesskapsfølelse. Det kan hevdes at demokratiet ikke kan fungere dersom ikke alle grupper har en toleranse for nederlag, med andre ord at man tør å tape for øvrige samfunnsgrupper. En slik tilstand kan i dagens verden synes fjern. Det femte og avgjørende punktet er imidlertid at det internasjonale samfunn er preget av en rekke grunnleggende interessekonflikter. Etter Annans tale hevdet

utenriksminister Jagland at «En bedre organisert verden er i alles interesse». En mer diskutabel påstand er vanskelig å finne. Det er ingen tvil om at en rekke aktører, både statlige og andre, har en klar interesse av en uorganisert verden. Spesielt gjelder dette de sterke statene, som har midler til å nå sine mål uten hjelp av internasjonale organisasjoner. Satt på spissen kan det hevdes at de sterke aktørene kan skape demokrati, men ikke ønsker det. Motsatt kan man si at de svake trenger demokrati, men ikke kan skape det. Til tross for at man ser tegn til at verden i økende grad preges av felles normer, vil en utbredelse av demokratisk organisering på interstatlig nivå møte enorme utfordringer. I en slik situasjon er man minst av alt tjent med naive forestillinger om at «alle» er tjent med internasjonale kjøreregler. Et realistisk forhold til utfordringene er en forutsetning for å nå generalsekretærens høyverdige mål: å få globaliseringen til å fungere for alle.

LYSTEGNING: JEG VILLE IKKE DØ... OG AV ERFARING VISSTE JEG HVOR FORT TIDEN GIKK NÅR MAN HADDE DET GØY. Foto: LARS MYHREN HOLAND

23


KULTURVEKE

MØTE

APROPOS Jeg har hatt en fantastisk helg. Ja, egentlig har hele uka vært en eneste stor triumf. Endelig har jeg kunnet stå fram som den jeg virkelig er. Og vidunderlig nok har jeg oppdaget at jeg ikke lenger er alene. Det er slutt på å gjemme seg bort, lese blader i smug og se blygt i gulvet når temaet blir diskutert på fest. Det er slutt på å skamme seg, slutt på å tenke at jeg som er student, radikal student til og med, ikke burde være opptatt av slikt. Jeg er ekstremrojalist. Jeg elsker kongelige bryllup, begravelser, barnedåper, konfirmasjoner, ordner, titler, smykker, familieforhold, navn og skandaler. Kort sagt jeg elsker kongelig glitter, stæsj og stas. Helt siden tolvårsalderen har denne svakheten vært en svært viktig del av livet mitt. Mens klassevenninnene mine leste Starlet og Romantikk, dro jeg på biblioteket og leste bøker om europas kongelige. Jeg slukte alt om barndommen til Dronning Elisabeth. Pugget navn, arverekker og slektforhold. Visste du forresten at kronprinsesse Märtha sitt fulle navn var Märtha Sofia Louisa Dagmar Thyra? Som trettenåring hadde jeg allerde lest historien om storfyrstinne Anastasia Romanov tre ganger. Jeg visste alt om Christian den syvendes galskap, Kong Olav sin ensomhet og Gustav den femte sine seksuelle tilbøyeligheter. I motsetning til venninnene mine som etter en stund fikk andre interesser enn Starlet, klarte jeg aldri å rive meg løs fra kongebøkene og ukeladene. Ja, jeg har faktisk enda ikke klart det. Jeg prøvde å stå imot ganske lenge, men så kom MetteMarit og gjorde det helt umulig. MetteMarit som kommer fra samme sted som meg, som gikk i parallellklasse med storebroren min og som har gitt svogeren min en klem. Plutselig var kongefamilien nær meg igjen, og jeg fikk et kjempestort tilbakefall. Jeg var faktisk den første i landet som visste om forlovelsen mellom Krompen og Mette- Marit. Natten før det ble kjent, drømte jeg nemlig at de holdt en pressekonferanse der de fortalte at de skulle forlove seg. Det var det første jeg sa til kjæresten min da vi våknet, og hun bare lo. Men noen timer senere ble det bekreftet fra slottet. I helgen satt jeg klistret foran TVskjermen sammen med prinsessekledde venninner i nesten 10 timer. Og da bestemte jeg meg; jeg skal aldri mer skamme meg over den jeg er. Selv om bryllupsfeberen legger seg, skal jeg aldri mer inn i skapet. Mette-Marit, Haakon, Sonja, Harald, Martha, Victoria, Madeleine. JEG ELSKER DERE!

S

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kultveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12:00.

ALTERNATIV OMVISNING I BERGEN. arr. ROSSO ONSDAG 29. AUG Tid: 1700 Sted: Oppmøte ved posten på Studentsenteret.

«SHOPPING PÅ UNIVERSITET» semesterstartsmøte ROSSO. ONSDAG 29. AUG

Forbundet TRO OG ERFARING SOM STUDENT Innleder: Studentprest ved UiO Inger Anne Naterstad

TID: ONSDAG 29.8 Tid 1930 Sted: Speilsalen på Kvarteret

Miljøgruppa INFOMØTE ONSDAG 29/8 Tid: 19.00 Sted: Allégt. 36, 4 etg.

UgleZ FREDAG 31. AUGUST Tid: 19.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret

NY GENERASJON STUDENTER KICK-OFF ONSDAG 29. AUGUST

STUDENTMÅLLAGET MANDAG 3. SEPTEMBER Tid:19.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret

Filmklubben

Cinemateket SØNDAG 2. SEPTEMBER Tid 19.00:

EASY RIDER TORSDAG 30.AUGUST Tid 19:00

PI (Aronofsky) Tid 21.00

DEN STORE LEBOWSKI (COEN) Cinemateket ONSDAG 29/8

Tid 21.00:

TRE KVINNER (ALTMAN) Filmklubben MANDAG 3. SEPTEMBER kl 19.30:

HARRY BIT FOR BIT (ALLEN) Cinemateket MANDAG 3.SEPTEMBER

Tid 19.00

Tid: 1900 Sted: Støy 3.etg Kvarteret

Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Det Akademiske Kvarter

FILM

MIDNIGHT COWBOY (SCHLESINGER)

kl 19.00:

LIVET PÅ JORDA (SISSAKO)

Tid 21.00

ASFALTJUNGELEN (HUSTON)

MUSIKK

Cinemateket FREDAG 31. AUGUST Tid 19.00:

EASY RIDER (HOPPER)

PSYCHO-PATH

Tid 21.00:

Kvarteret

MIDNIGHT COWBOY

30.8.2001 kl 20:00 Pris: 30/60 www.psychoz.com

UKAS FJES – Hvordan har du det akkurat nå?

- Har det ganske bra. Jobbet mye med filmklubb-programmet, og er spent på å fyre i gang høstens visninger. Det er ett godt program i år og vi håper det kommer masse folk. – Hva er det som opptar deg for tiden?

- Jeg intervjues som representant for filmklubben antar jeg, eller er det privat du mener? - Begge deler. - Jeg er selvfølgelig opptatt av å promotere filmklubbprogrammet, og så er jeg opptatt av valget. Kulturpolitikken, som jo er det vi driver med til daglig, er nesten fraværende i debatten. Det syns jeg er dumt. Spesielt i valgkampen. De eneste som har flagget kulturpolitikk er Høyre, og de vil jo bare at vi skal drive bussines. – Hva har du på nattbordet?

- Hmm. Det er jo et slikt DN-spørsmål. Ja, hva ligger der? - Det ligger en bok om .....Han generasjon X- fyren. Husker ikke helt hva han heter.

Navn: Baste Christiansen Aktuell fordi: Bergen Filmklubb fyller 40 år. Baste sitter i styret. - Hva handler den om da? - Den handler egentlig om en jente som er plaget av at hun måtte delta i missekonkuranser som barn, og så treffer hun en filmregisør etter et flykræsj. De har begge meldt seg ut av samfunnet, og har på et vis noe til felles i det. Boken lefler med konvensjoner om livet i filmbransjen og i Hollywood. Anbefales. - «Miss Wyoming», heter den. Det er mitt nattbord for tida.– Pluss mobiltelefonen som er stand by selvfølgelig og «Site´n Sound», det beste film-magasinet. – Hva syns du om Kaia Huse?

Latter– Er det hun Jan Eggum dama? – Du kan kanskje si det sånn. – Jeg syns ikke noe særlig om henne. Tror ikke jeg hadde kjent henne igjen på gata en gang. Er hun en bergens celebritet? Det sier kanskje noe om hvor mange celebriteter vi har her. – Hvor var du da Norge slo Brasil i fotball VM i 1998?

– Teglverket. God stemning der. Det fløy en god del plastkrus gjennom lufta da Kjetil Rekdal scårte det andre målet. Tekst: Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no Foto: Baste Christiansen

S KRISTIN JANSEN kristin.jansen@student.no

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206


Studvest 2001 17