Issuu on Google+

ULVEARBEIDET 90 ÅR 1916 – 2006

Heftet er laget av Ragnhild Hellstrøm 2006


.

JUNGELEN


ULVEARBEIDETS START I ENGLAND Ulvearbeidet var ikke med i Baden-Powells opprinnelige planer for speiderarbeidet. Treningsprogrammet for speidere var ikke beregnet på dem under 12 år. Omkring 1913 ble dette et problem, og noe måtte gjøres. BEHOV FOR ET ARBEID FOR DE YNGSTE Spørsmålet om hva en kunne gjøre for de yngre guttene kom opp mange ganger, og var ikke lett å besvare. En del år etter at arbeidet var kommet i gang, skrev Sir Percy Everett, Baden-Powells nære venn og medarbeider, at enkelte speiderledere ville senke speideralderen. Andre ønsket andre metoder til å takle guttene som var ni og ti år. Everett var medlem av en komite ved det engelske hovedkvarter som skulle løse dette problemet. Det viste seg at enkelte tropper tok inn gutter i 7 års alderen som maskotter. De ble utstyrt med en parodi av en speiderdrakt. INNLEDENDE FORSLAG - ”JUNIORSPEIDERE” I 1913 ba Baden-Powell Percy Everett å utarbeide et forslag om ”junior-speidere”. I november samme år sendte Everett forslaget til Baden-Powell: - Alderen må være mellom 9 og 12 år, men overføring til troppene kan skje når speideren er 11 år. - Speiderdrakten skulle være den samme som speidernes, men ikke hatt. Hatten skulle erstattes av en grønn lue med gule striper. - Et treningsopplegg skulle utarbeides fra Myklabb til en eller to stjerner. - En håndbok for trening av ”unge speidere” måtte utarbeides. Baden-Powell sendte sine kommentarer til Everett. Han var bl.a. ikke enig i navnet. Når det gjaldt hodeplagget var Baden-Powell enig. Ulveluen ble innført i 1914, og var i bruk fram til 2003 - i hele 89 år i England. Baden-Powell sendte også Everett de første utkast til et merke, hilsen og forslag til løfte, alt nedtegnet på et notatark. FRA UTKAST TIL VIRKELIGHET Everett forteller at opplegget ble samvittighetsfullt behandlet av komiteen ved hovedkvarteret. Prøvedrift ble godkjent som et eksperiment. I en artikkel i HQ Gazette fra januar 1914 får forsøket sin offisielle velsignelse. Løfte og prøver for 1. og 2. stjerne ble også sendt ut. Baden-Powells utkast 


Prøvedriften førte til en utstrakt korrespondanse. Spesielt mange kvinner så det nye arbeidet som en mulighet til å kunne hjelpe til. På grunn av den 1. verdenskrig var det dessuten mangel på mannlige ledere. Et stort antall flokker ble startet rundt om i England. KVINNELIGE PIONERER Vera Charlesworth Barclay (1893-1989) var datter av en prest i Church of England. Hennes mor, Florence Charlesworth var en anerkjent forfatter. Vera kom med i speiderarbeidet allerede i 1912 og var en av de første, om ikke den første, kvinnelige leder. I 1914 ble hun en av de første Akelaer. I 1916 ble hun ansatt ved hovedkvarteret i London som nasjonal ulvesekretær. Vera Barclay hadde meget stor innvirkning på BadenPowells revisjon av ulvearbeidet. Men hennes innflytelse gikk meget lenger. Hun var, bortsett fra Baden-Powells kone og søster, den mest framtredende kvinne i speiderbevegelsen på den tid. Hun åpnet veien for kvinner som ledere og administratorer,og fikk den katolske kirke til å sponse katolske grupper i speiderbevegelsen. Første gang Vera Barclay finnes i speiderlitteraturen er i januar 1915, da det blir offentliggjort en artikkel ”Hvordan kvinner kan trene ulvunger”. 16. juni 1916 var Vera Barclay tilstede på et møte i London hvor Baden-Powell la fram ulvearbeidets nye utseende. Baden-Powell hadde endret arbeidets struktur ved å innlemme Rudyard Kiplings ”Jungelboka” i arbeidet. Dette ville kreve utgivelsen av en ny håndbok, og Baden-Powell fikk Vera Barclay med i arbeidet på å utforme ”The Wolf Cubs Handbook”: Det å benytte Kiplings ”Jungelboka” i arbeidet ga nye og uanende muligheter. Kipling var på den tid en berømt forfatter i England. Han var dessuten en god venn av Baden-Powell. Begge hadde tilbrakt mange år i India og Sør Afrika. Kiplings sønn hadde dessuten vært med på oppfølgerleiren for Brownsea Island i 1909. Vera Barclay skrev i november 1916 en anmeldelse av den nye ulvehåndboka: ”Høytidlige mennesker som venter en omfangsrik manual om hvordan utdanne barn fra åtte til tolv år, dvs hvordan drille dem og få dem til å bli dumme små maskiner og hvordan knuse deres gode humør under et marerittaktig trykk av akademisk presisjon - disse mennesker vil bli smertelig skuffet. På omslaget vil de stå ansikt til ansikt med en ekte og pelskledd ulv, som, etter det B-P håper, ikke vil få dem til å forvente virkelig alvorlige ting mellom permene”. Da håndboken skulle settes sammen føyde jeg til ordene ”Ulvunge” og ”Flokk”. Spørsmålet om et eget motto for ulvungene kom opp. Vær Beredt ville kreve for mye av en ulvunge.


Alt vi diskuterte ble forkastet. Tilslutt, i fortvilelse, leste jeg løftet en gang til for å se om det kunne presses sammen til et motto. Da fant jeg noen ord som var nok et bevis for B-Ps sunne psykologiske sans. Både speider-og ulveløftet begynner med innledningsordene: ”Jeg lover å gjøre mitt beste” osv. Et mer absolutt løfte ville bli et for sterkt krav, et fåfengt strev fullt ut å leve opp til, en kilde til skuffelse. Å be en gutt ”å gjøre sitt beste”, selv om det kreves en del, gjør at resultatet ikke bør være opp til en helgen eller helts beste. Det er bare ”hans beste”. Her, med Baden-Powell egne ord klart for meg, sendte jeg ham et brev: ”Hva med ”Gjør ditt beste” som motto. Han ikke bare aksepterte med koblet det straks opp mot et annet inspirerende emne: ”Det store hylet”. Når en liten gutt er fornøyd med en ide blir han aldri trett av å gjenta den. Seremonier har apell til ham til et visst punkt, men ikke hvis den er for stille, for lang eller for høytidelig. Å springe fram, danne en sirkel, stå oppreist, sitte på huk, rope, hoppe opp og hilse, det er en seremoni for en ulvunge. (Dette sitat er hentet fra Vera Barclays bok: ”Jungle Wisdom”.) Det store hylet ble første gang offentlig fremført 16. desember 1916 i Caxton Hall, Westminster, London. B-P hadde innkalt til denne samling for å presentere sitt nye ulveprogram for 200 speiderledere, lærere og andre forenings-ledere. Denne dagen, 16. desember 1916, regnes som ulvearbeidets startdato. Under den første verdensjamboree i Olympia, London i 1920 ba B-P Vera Barclay skaffe 1000 ulvunger til fremføring av Det store hylet. Hun mente antallet ville gi for mange problemer, og foreslo isteden 500.

Nå hadde alle øvd inn hylet på samme måte, og vi fikk etter presentasjonen i Olympia, en standard for hvordan hylet skulle gjennomføres. Ulvehåndboka har siden vært retningslinjen for ulvearbeidet over hele verden. Noen land har etter hvert lagt mindre vekt på jungelen, men ”Det store hylet” brukes fortsatt i land som England, Canada og Australia, og sikkert mange andre land.


.

ULVEARBEIDET I NORGE Om starten av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, ”Glimt fra 75 år” (utgitt av NSF i 1982): ”Ulvungearbeidet var allerede i midten av 20-årene (1927) satt i gang av Arne H. Lae på Stabekk. Det ble offisielt godtatt under stor tvil fra de eldre ledere som ikke syntes vi burde drive ”barnehave”, men arbeidet vokste og ble et verdifullt tilskudd. Et nytt element kom inn i NSF, nemlig kvinnelige ledere. Det viste seg at det var de som best maktet oppgaven å drive denne arbeidsgren, som hadde Jungelboka som grunnlag og bakgrunn. Til å begynne med ble arbeidet drevet etter dansk forbilde, men etter hvert fant det sin egen stil. Egne Gilwell-kurs like før krigen hjalp til å utforme virksomheten”. 1932 1934 1937

8 flokker i drift. I 1935 var dette økt til 15. Wilhelm Retz utnevnt til ombudsmann Alert Horn overtok som ombudsmann

På dette tidspunkt var antallet flokker økt til 28 med 500 ulvunger. 1938

Første Ulvegilwell-kurs på Goplerud i Hedalen, Rolf Lykken var leder.

Speiderarbeidet forbudt av tyskerne i årene 1941 - 1945. 1945

Arbeidet tatt opp igjen etter krigen. På landsmøtet dette år var de tre flokkledere tilstede og disse ble innvilget stemmerett.

Vi tar igjen med et sitat fra Odd Hopps ”Speiding - Glimt fra 75 år”: ”Ulvungearbeidet utviklet seg og fikk økt tilslutning. Dette førte til at gjennomsnittsalderen i forbundet ble lavere. Det ble konstatert en tendens til at mange som hadde vært ulvunger, sluttet tidligere i speidertroppen. Dette kan skyldes at de etter det beskyttede miljø i flokken kom over i et barskt miljø i troppen, hvor ikke programmet alltid var like nøye og detaljert planlagt. De kvinnelige ledere i et gutteforbund fant etter hvert sin plass og ble anerkjent for det gode arbeid de drev”. 1945 1946 19451946 1948 1949 1952 1955 1958

Gruppesystemet innført dvs. at det i en gruppe burde være en ulveflokk, en speidertropp og et roverlag. Tipsbladet ”Jungelen” kommer, og dette varte til 1956. Antallet ulveflokker og ulvunger fordoblet. På landsleiren i Mandal 1948 var det 80 ulveledere med. Wolf Cubs Handbok utgitt på norsk. Gunvor Bjørke ny ombudsmann. Dagny Stålesen etterfulgte Gunvor Bjørke som ombudsmann. Heftet: ” Vi starter en ulveflokk” utgitt. Dette året ble det holdt ulvelederleir på Sverveli.


1959 1960 1961 1961 1961 1962

1964 1965

Forbundet arrangerte landskonkurranse for ulvunger med 72 flokker som deltakere. Her ble 2. Lysaker vinner. På landsleiren på Brunlanes var det 80 flokkledere som deltakere. Tipsbladet FLOKK utkommer. Gunvor Bjørke tildeles Sølvulven som den første fra ulvesektoren. Forbundet har 339 flokker med 677 ledere og 5533 ulvunger Nå var tiden inne til å samle ulvelederne fra hele landet og det ble startet denne sommeren . Det første KROMS (kretsombudsmannssamling) ble holdt på forbundets leirsted Tredalen utenfor Fredrikstad Ledere her var Dagny Stålesen, Tora Morstang, Ruth Jacobsen og Aud Sæbø. Det var 20 deltakere. Sverveli med Dagny Stålesen, Ruth Jacobsen og John Messell som ledere. Samlingen var på Nøtterøy (bilde nr. 4) og her hadde vi mange ledere med: Odd og Eva Hopp, Tora Morstang, Dagny Stålesen, Ruth Jacobsen, Eva Kaldager og Aud Sæbø, samt 16 deltakere.

Det ble her bestemt at vi skulle ha KROMS annet hvert år. 1967 1969 1970 1971 1972 1974

Budor Ledere: Gunvor Bjørke, Dagny Stålesen, Ruth Jacobsen, John Messel, Eva Kaldager og Aud Sæbø. 16 deltakere. Samlingen igjen på Tredalen (22 deltakere. Speidersenteret på Sollihøgda, 24 deltakere. Det første felles KROMS avholdt på Jeløya, med 15 fra ulvesektoren. Røros Moss

23. april 1978 var sammenslutningen av Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikefor-bund et faktum. Norges speiderforbund starter her sin historie. 1979 1980

1981 1982 1985

1986 1987

Kongsberg Jeløya - den første etter sammenslåingen av forbundene. Nå var det igjen sektorsamling. Ledere her var: Kari Christophersen, Eva Bøhn, Inger Vi Gløersen, Wenche Håkonsen, Lita Jørgensen og Grete Viker. I tillegg 39 deltakere. Jeløya med 30 deltakere fra 21 kretser. Jeløya med 38 deltakere fra 26 kretser. Haraldvangen Denne gang var forbundsombudet: Eivind Strømman, Inger Hagen, Ingrid Frenning, Karin Kongsrud, Gudrun Steineger. I tillegg 40 deltakere fra 28 kretser. Skaugumåsen. Ledere; Gudrun Steineger, Bjørn Haraldsen, Torbjørn Aas, Karin Kongsrud, 32 deltakere. Moss . Ledere Gudrun Steineger, Elisabeth Evjen, Inger Sannes, Kine Klingberg. 28 deltakere fra 21 kretser.

Fra og med 1989 var samlingene felles for alle grener. 1989 Moss Ledere: Gjermund Stormoen, Inger Sannes og Kine Klingberg. 1990 Nøtterøy24 deltakere fra flokkene. 1991 Kristiansand 28 deltakere fra flokkene. 1998 Knattholmen, Sandefjord. 17 deltakere fra flokkene. 2000 Arendal 10 deltakere fra flokkene.


Etter 2000 gikk man over til å ha KROMS bare for lederombud, og kretsenes flokkledere mistet dermed kontakten med forbundet, noe arbeidet har vært sterkt skadelidende av. Det mest tragiske som hendte var at forbundet avskaffet grenombudene. Som man ser ble det en sterk økning av deltakelse på KROMS etter sammenslåingen. Det ble arbeidet hardt for å få lederne sammensveiset. Programarbeidet var en viktig del. Det var enighet om å ta det beste fra begge program og endte opp med et omfattende prøveprogram som ble kalt Skal, Bør, Kanprogrammet. Det var litt av en overgang fra 10 obligatoriske prøver med dyktighetsmerker i tillegg. Hvis en ulvunge ikke klarte et punkt var man vant til å erstatte dette med et annet. Nå fikk man en mengde punkter å forholde seg til, men flokklederne klarte i hvertfall å bli enige. Så var det navnet som ble diskutert. Pikelederne ønsket ikke å bli ulveledere. For ulvelederne var småspeiderordet ikke akseptabelt, fordi det var nettopp dette – småspeidere – Baden-Powell ikke ville at vi skulle ha. Navnet kom inn ved en ”arbeidsulykke” hos pikespeiderne på slutten av 60 tallet. Begge pikeforbundene hadde en revisjon og valgte å dele speidertiden i to, den første ble kalt for Stifinner og den andre for Vandrer. De var da på jakt etter et ord som kunne være starten før Stifinner og brukte ordet småspeider som et arbeidsnavn. Da beslutningen skulle tas, var det ikke dukket opp et annet ord, og dermed ble det. (Opplysninger fra leder av pikenes struktur- komite). På speidertinget i 1981 mistet vi Jungelen som obligatorisk ramme. I de siste årene før sammenslutningen ble vi fratatt våre særpreg med ulvelov, ulveløfte, hilsen, ulvedrakt og lue. Daværende speidersjef fortalte oss flokkrepresentanter på speidertinget at man hadde arbeidet hardt for å fjerne disse særpregene. Det ville gjøre ulvearbeidet likeverdig med speiderarbeidet. Vi fra flokkene forsto ikke at det måtte være likt for å være likeverdig. På Kroms i 1982 ble navnet diskutert i forbindelse med at det skulle opp på tinget Det ble framsatt et navn ”Myklabb”, som var et kjent begrep internasjonalt ”Tenderpad”, ømpote osv. Dette kunne da sees i sammenheng med både jungelen og skogen som pikene hadde som ramme .Lederne på KROMS kunne gå for dette navnet. Men nok en gang ble flokksektor overkjørt av speiderledere på tinget, som vesentlig besto av tropps- og lagledere, og navnet offisielt ble dessverre ”småspeider”. Men navnene småspeider og ulvunge er begge korrekte navn for medlemmene i flokkene, og er i bruk side om side. Sist bekreftet på KS møte i 2003 av både daværende speidersjef og generalsekretær.


ULVEARBEIDET I GRENLAND KRETS Ulvearbeidet i Grenland krets ble først tatt opp av Metodistkirkens speiderkorps. 4.Porsgrunn MS startet opp 1. november 1945. Den første Akela var Snefrid Notodden (gift Bremdal), men flokken gikk dessverre ut i 1947. Nr. 2 i rekken var 5. Skien MS med start 15. januar 1946. Den første Akela var Ingebjørg Gundersen (f. Pettersen). Ingebjørg var for øvrig flokkleder fram til 1986. År 1945 1946 1947 1947 1949 1950 1955

Dato 01.11 15.01 16.10 13.12 01.03 05.01 12.09

Flokk 4. Porsgrunn MS - ut 1947, inn ny i 1959 5. Skien MS 2. Skien 1. Heistad 3. Skien 7. Skien FA, ut 01.01.1962. 8. Skien

Interessen for ulvearbeidet økte og målet var ”Hver gruppe sin flokk”. I perioden 1958-1970 arbeidet ulveombudet aktivt for å oppfylle målsettingen og det ble startet hele 21 flokker. 1958 1958 1959 1959 1959 1959 1962 1962 1962 1964 1966 1966 1966 1967 1968 1969 1969 1969 1969

02.12 31.01 01.02 okt. 04.02 02.09 22.01 17.09 09.04 01.12 01.04 02.10 06.09 19.09 19.09 05.05

5. Porsgrunn 1. Herre 9. Skien 6. Skien 4. Porsgrunn MS - gjenopptatt 2. Solum 1. Brevik 1. Ulefoss 3. Porsgrunn 1. Nystrand 1. Bøle 1. Solum 1. Borgestad 1. Skien 7. Porsgrunn BSK 1. Kragerø 3. Kragerø 1. Herøya 1. Heistad, gjenopptatt

Etter 1970 hadde ulvearbeidet fortsatt stor framgang i kretsen. På begynnelsen av 80-tallet var det 47 flokker fordelt på 35 grupper. En del av gruppene hadde flere flokker. Antall ulvunger var da ca. 550. Pr. 1. januar 2006 har kretsen 19 flokker. Antall medlemmer ukjent.


AKELA-MØTENE Man ble tidlig klar over behovet for et nært samarbeide lederne imellom. Det ble enighet om å samle lederne i de flokker som var i drift for å drøfte hvordan arbeidet skulle legges opp videre. Dette møte ble avholdt 17. oktober 1947. Det ble vedtatt å holde Akela-møter (alle ledere i flokk) en gang i måneden. Møtene ble lagt opp som flokkmøter og man tok for seg leker og merkeprøver. Flokkene hadde hver sin gang ansvar for møtet. Etter et 1½ times møte hadde man kaffespleis og samtale om aktuelle ting i arbeidet. Akelamøtenes opplegg har senere fulgt det samme spor, bortsett fra at det i de siste årene - stort sett - har vært ombudet som har hatt ansvar for opplegget for hvert enkelt møte. Stedene gikk i den første tiden på omgang, men etter hvert ble Porsgrunn-speidernes hus det naturlige møtestedet. Da kretsen flyttet inn på Elverhøy flyttet vi dit, etterpå sto Kjølnes for tur, siden 1. Solums speiderhus. I de siste årene har møtene vært lagt til lokalene til Skien KFUK og KFUM. Det var tradisjonelt med avslutningstur i juni og grautfest i desember. Dette holdt man på med fram til 1994. I perioden 1995-1997 ble det holdt sporadiske møter. I 1998 avholdt 2 møter og fra 1999 4 møter i året. OMBUDSMENN Etter hvert som de ble flere flokker i Skien avdeling, ble det oppnevnt en ombudsmann for ulvearbeidet. Den første avdelingsombudsmann var Finn Wahlberg, 2. Skien. Det gikk ikke lang tid før kretsen også fikk behov for ombudsmann, og Finn Wahlberg påtok seg dette hverv (1947-1948). Fra årsmøtet i 1949 overtok Ingebjørg Gundersen (f. Pettersen), 5. Skien MS, som kretsombudsmann. Videre ombudsmannsliste, se nedenfor: 1947-1948 Finn Wahlberg 2. Skien 1949-1956 Ingebjørg Gundersen 5. Skien MS 1957-1962 Ragnhild Hellstrøm 8. Skien 1963-1967 Carsten I. Albretsen 1. Brevik 1968-1971 Sonja Husby 1. Ulefoss 1972-1978 Berit Jensen 9. Skien 1979-1980 Åse Bjørnstad 5. Skien MS 1981-1982 Ragnhild Hellstrøm 8. Skien 1983-1984 Ingen ombudsmann, men ombud 1985-1988 Ragnhild Hellstrøm 8. Skien 1989-1990 Marit Haukenæs 1. Skotfoss 1991 Jorun Ørvik 1. Stathelle 1992 Wenche Pedersen 1. Solum 1993-1994 Grethe Moen 10. Skien BSK 1995-1998 Ingen ombudsmann, men ombud 1999-2000 Ragnhild Hellstrøm 8. Skien 2000-2001 Kurth Knutstad 4. Porsgrunn MS 2002-2005 Ragnhild Hellstrøm 8. Skien 2006Trine Bakken Porsgrunn FA


ULVESAMLINGENE Disse samlingene begynte som arrangementer for Skien avdeling. Det var fellesturer for flokkene som avslutning om sommeren eller ski/aketurer om vinteren. Som program var det lagt inn leker og konkurranser. Fra 1957 kom dette arbeid inn i mer organiserte former. I 1960 ble samlingen for første gang lagt utenom Skien. Det var 5. Porsgrunn som sto ansvarlig og samlingen var på Breidablikk i Porsgrunn. Siden ble det satt opp en turnusordning mellom avdelingene. I 1963 ble trofeet ”Shere Khans skinn” innført. Fra 1962 til dags dato har det vært arrangert kontinuerlige samlinger med unntak av 1998 og 2004. År 1957 1957 1958 1960 1962

Sted Hyggelia, Gulset Sp.hytta Heivannet Stubbesletta, Sk. Breidablikk Stubbesletta, Sk.

Ramme

Arrangør

Fl.

Delt.

Vinner

8 2. Skien 5. Porsgrunn 110

Trofeet ”Shere Khans Skinn” innført. 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979

Borgeåsen Brevik Solums gml.sp.hus Bjørkedalen Sandøya Gåshølen Borgåsen Ulefoss Sandøya Geiteryggen Røra Kragerø Hundesletta, Sk. Ulefoss Brevik Eidanger Berg, Kragerø

1980 1981

Rugtvedt skole Moflata skole

1982 1983 1984

Kollmyr skole Heistad u.sk. Isola, Eidanger

1985 1986 1987 1988

Berg, Kragerø Krogshavn, L.sund Solum kirke Sneltvedt

1989 1990 1991 1992

Bjørkedalen Jarseng Sjesevn. Skole Gåshølen

1993 1994 År 1995

Moflata skole Skifjell Sted Brønnstad

1996 1997 1998

Herre Heistad Avlyst

7 Skien

Eventyr Jungelboka

På jakt i jungelen

Jorden rundt

Regnbuen Morgendagens verd.

Norge rundt Hakkebakkskogen Jorda rundt Sanger Ramme

55 92

12

Porsgrunn Brevik Skien Porsgrunn Ulefoss Brevik Skien

90 150 200 200 265 332 300 170

Kragerø Solum Ulefoss Brevik Porsgrunn Kragerø

200 500 180 400 500

Bamble Solum

460 400

Skien Eidanger Porsgrunn

35 37

Kragerø Bamble

17 20

Solum Skien

16 16

Eidanger Porsgrunn Bamble Gml. ulveombud Solum Skien Arrangør Porsgrunn

Bamble 1. Heistad

370

225 140

15 18

96

15

125 100 Delt.

Fl 10

100 100

1. Brevik 1. Heistad 1. Nystrand 3. Skien 1. Brevik 3. Porsgrunn 3. Porsgrunn 8. Skien 1. Bøle 5. Porsgrunn 5. Porsgrunn 1. Kragerø 1. Solum 1. Ulefoss 1. Langesund 3. Skien 1. Langesund 1.og 3. Kragerø 1. Langesund 1. Herøya, 2.flokk Sundby 1. flokk 1. Heistad 1. Herøya, 2.flokk 3. Porsgrunn 8. Skien 1. Nystrand 1. Solum 8.Skien 1. Stathelle Kragerø MS

-

Porsgrunn MS 1. Stathelle 1. Borgestad Vinner 1. Langesund3. Porsgrunn Vold-og Kilebygda 1. Borgestad 1. Borgestad


1999 2000

Moflata skole Bølehøgda skole

2001

Jarseng

2002

Solum sp. Hus

2003 2004 2005

Jarseng Avlyst Moflata skole

Jorda rundt 0-2000 år

Pocahontas

Grenland rundt

Solum Skien + 1. Skien St.G.G Porsgrunn + St.G.G. Ombudet

9 10

100 106

7

41

Porsgrunn FSK

8

Porsgrunn FSK

Heistad

11

92+ 33 100

Skien

8

1. Borgestad 3. Skien

Porsgrunn FSK 1. Solum

I februar 2005 arrangerte vi en filmkveld med den gamle filmen ”Jungelboka” nyinnspilt på DVD. 130 småspeidere og ledere var samlet i Porsgrunn FA’s lokaler, og vi fikk en uforglemmelig kveld.


KURSVIRKSOMHET Det ble tidlig klart at kyndig veiledning måtte til om en skulle få fart i arbeidet, og henvendelse ble sendt Norsk Speidergutt-Forbund. Forberedende ulvelederkurs ble arrangert i 1948 med Alert Horn fra N.S.F. som instruktør. I 1949 og 1952 holdt forbundsinstruktør Rolf Lykken kurs og i 1958 kom Ann Birkeland. 11 gjennomførte kurset. I 1959 hadde forbundet endret kursstruktur, og gått over til grunnkurs og videregående lederkurs. John Messel holdt det første kurs i vår krets. 9 fullførte kurset. Etter dette klarte lederne i Grenland seg med sine egne instruktører. Ragnhild Hellstrøm ble i november 1961 godkjent av N.S.F. som kursleder, og det første grunnkurs i kretsregi ble så gjennomført av Ragnhild med Berit Jensen og Astrid Pedersen som assistenter. 24 fullførte dette kurs. Det har vært avholdt grunnkurs i 1963, 1965, 1966, 1967, 1969 og 1978. Videregående kurs ble arrangert for første gang i 1966 siden i 1968 og 1972. Forbundet endret så igjen kursstrukturen til å bli Lederkurs og Spesialkurs. Lederkurset var felleskurs for alle grener. Spesialkurset var grenkurs. Forbundets nye Spesialkurs ble arrangert i 1972, 1975, 1977 og 1978. I 1986 la Grenland krets opp et eget lederkurs i påvente av endringer i forbundets kurs. Flokksektoren gjennomførte sitt kurs med 4 kurskvelder og 1 langweekend. I 1986/87 skjedde det noe uvanlig. Kretsen hadde i 1986 egen ledertur til Gilwell Park i London. På denne turen fikk Arvid tilbud om å være deltaker på kurslederkurs for Gilwell-kurs i Gilwell Park samme høst. Ved avslutningen av dette kurs ble han bedt om å assistere på Gilwell-kurs året etter. Da han på det tidspunkt var kretsleder og hadde kretsleiren i 1987 foran seg, måtte han dessverre takke nei til Gillwell Park. Men så kom tanken opp: Hvorfor ikke arrangere et Gilwell-kurs i kretsen? Mange ville sikkert være med når det ble holdt i nærmiljøet. Speidersjefen ga dispensasjon for å holde et ”gammeldags Gilwellkurs for ulve-og speiderledere” I 1987/88 ble kurset for Grenland krets avholdt med daværende generalsekretær Jens Døvik som leder. Assistenter på ulvekurset var Ragnhild Hellstrøm og Anne Kin Pfister og på speiderkurset Arvid Hellstrøm og Bjørn Slettene. Dette kurset resulterte i at 13 ledere fra ulvesektoren fullførte sitt Gilwellkurs. I 1989 ble det arrangert felles kurs for ledere i flokk og tropp, men med grendelte aktiviteter. Av emnekurs har det vært holdt følgende: Dramatikk: 1973 Tauverk: 1974 Blomster: 1977 Natur: 1981 Planlegging: 1999 Jungelkurs: 1980, 1984, 1985, 1991, 1992, 1995, 1998 og 2004.

DELTAKERE PÅ KROMS FRA GRENLAND KRETS 1962 1964 1965 1967 1969 1970 1971 1972 1974 1979 1980 1981

Ragnhild Hellstrøm Ragnhild Hellstrøm Ragnhild Hellstrøm Sonja Husby og Ragnhild Hellstrøm Sonja Husby og Ragnhild Hellstrøm Sonja Husby, Berit Jensen og Ragnhild Hellstrøm Sonja Husby og Berit Jensen Sonja Husby Sonja Husby og Berit Jensen Marit Haukenæs og Ragnhild Hellstrøm Torill Stordalen og Ragnhild Hellstrøm Marit Haukenæs og Ragnhild Hellstrøm


1982 1985 1986 1987 1989 1990 1991 1998 2000

Liv Oseberg og Ragnhild Hellstrøm Wenche Pedersen, Anne Kin Pfister og Ragnhild Hellstrøm Anne Kin Pfister og Ragnhild Hellstrøm Anne Kin Pfister og Ragnhild Hellstrøm Liv Oseberg og Jorun Ørvik Ragnhild Hellstrøm Liv Oseberg, Jorun Ørvik og Ragnhild Hellstrøm (instruktør - jungel) Ragnhild Hellstrøm Kurth Knutstad og Ragnhild Hellstrøm

Akela Akela Hathi Wontolla Baloo Raksha Akela Akela Bagheera Baloo Kaa Akela Hathi Baloo Wontolla Akela

ÆRESULVER i ”Det frie folk i Grenland” 16.12.1986: Ingebjørg Gundersen, 5. Skien MS Eva Hopp, Oslo Odd Hopp, Oslo Arvid Hellstrøm, 8. Skien Tom Johnsen, Skien MS 10.10.1987 Ragnhild Hellstrøm, 8. Skien 03.10.1989 Sonja Husby, 8. Skien 13.04.1999 Wenche Pedersen, 1. Solum Jan Erik Bøch, 3. Porsgrunn Arnhild Larsen, 1. Langesund sjø 30.09.2004 Sissel Pihl, 8. Skien Margit Fjellhøy, 1. Solum Sverre Glasø, 3. Porsgrunn 09.11.2004 Inger Lunden, 3. Skien 22.11.2005 Rune Solli, 2. Solum TLB 17.01.2006 Trine Bakken, Porsgrunn FA

Dette heftet ble gitt samtlige flokker i kretsen i februar i 2006 i forbindelse med at kretsen skulle ha jubileumsfeiring ”Ulvearbeidet 90 år”.

Om forfatteren: Ragnhild Hellstrøm har bidratt til ulvungearbeidet i en årrekke. Hun har sin speiderbakgrunn i Røa og i Skien.

Les mer om Ragnhild Hellstrøm her.

Les mer om ulvungearbeidets historie her


Ulvearbeidet 1916 - 2006