Page 1

GRENLAND KRETS av NSF 1918-2013 Nedtegnet av Ragnhild og Arvid Hellstrøm 8. Skien gruppe


Kretsens merke er tegnet av Pål Egil Tornholm, 1. Heistad. Vedtatt på årsmøte 30. november 1988.

Grenland krets 2013.

GRENLAND KRETSSANG Mel.: Gjest Baardsen

Vår krets vil du finne i nederste del av Telemark fylke, du kjenner det vel i farten vi nevner no’n navn son du kjenner så ser du vi har både sjø, skog og fjell. Ref.: Ja, her kommer Grenland, den krets som er vår, vi trives med speiding, her venner vi får. Som speid’re i livet, mot toppen vi går, og vil ikke gi oss før målet vi når. Ulefoss og Skotfoss med Skiens store flokk Borgestad og Porsgrunn, men det er ikke nok. Vi har jo Eidanger og Breviks store stad. I Langesund og Kragerø står speidere på rad. Finn Gossner, 1. Heistad


FORORD Det er i år 95 år siden speiderilden ble tent i Grenland og vi vil i takknemlighet minnes de som tok initiativet til å stifte kretsen. Når vi nå har tatt arbeidet med å nøste opp litt løst og fast av det som har hendt i disse årene er det ut fra tanken om at det er vel ikke så mange igjen som husker hva som ha skjedd i hvert fall de siste 50 årene. Det vil vel også kanskje forenkle saken litt om det er en eller annen som finner det aktuelt å skrive en 100 års beretning om fem år. Det er sikkert mange ting som kunne vært omtalt bredere enn hva vi har gjort, men vi håper og tror at vi har fått med noe av det vesentligste som har hendt i de 95 årene. Vi har med vilje utelatt de aller fleste personnavn i tekstene da det ofte kan skape misforståelser og det har ikke vært meningen. Vi ber også om forståelse om vi ikke har fått med en eller annen begivenhet som burde vært nevnt. Skien i august 2013. Ragnhild og Arvid Hellstrøm


STIFTELSEN AV GRENLAND KRETS Ved kretsens 50 års jubileum i 1968 skrev daværende overlærer Bjarne Kortner kretsens historie i boken «Flammer fra Bålet». På bokens første sider forteller Kortner hvordan speiderilden fenget i Grenland. Tatt i betraktning av speiderarbeidet startet i England i 1907 gikk det bare fem år før den første tropp ble stiftet i vårt distrikt, 1. Porsgrunn, i mars 1912. Iårene fram til 1918 var speiderarbeidet kommet så godt i gang på våre kanter at overlærer Heidenstrøm, Skien og pastor Qvigstad fra Porsgrunn mente det var på tide å få samordnet distriktets arbeide i en krets. I kretsstyreprotokollen fra den gang kan vi referere ordrett hva «Heiden» skrev i protokollen:

«Det hadde en tid været paa tale å danne en kreds ogsaa paa disse kanter av Norsk Speidergutt-Forbund. Overlærer Heidenstrøm hadde herom konferet med pastor Qvigstad i Porsgrund. Imidlertid fik man underhaanden høre at Sandefjords speidertrop skulde ha faat i opdrag fra hovedstyret at denne en kreds. Her avventet man resultat. Da man intet hørte, kom tanken her op igjen, og nu sterkere. Overl. Heidenstrøm fik nu en skrivelse fra S.fjord, undertegnet Halfdan Møller, om at danne kredsen. Den burde strække sig fra og med Kragerø til og med Holmestrand-Horten. H. skrev tilbake at Kredsen blev for stor, og mente at der burde være to kredsen, en Grenland kreds: fra og med Kragerø opover til og med Ulefoss og en Vestfold (?) kreds fra Larvik og østover. Sandefj. svarte at de der borte nødig kunde gaa med paa det. Vi her fastholdt vort standpunkt, og da forbundssekr. Brekke ved paasketider kom paa inspektion hit blev han sat ind i saken. Han var enig i vort syn, og paa en møte i Skiens Yngl.forening, hvor repræsentanter fra Langesund, Brevik og Porsgrund møtte, og hvor hr. Brekke var tilstede, blev kredsen stiftet den 26/3-1918. Kredsen fik navn av «Grenlands kreds» og skulle omfatte distriktet fra og med Kragerø til og med Ulefoss. Til det første kredsstyret ble valgt: 1. Overlærer Heidenstrøm, Skien, til kredschef 2. Pastor Fr. B. Qvigstad,l Porsgrund, Visekredschef og 3. Politibetjent Hansen, Langesund, som dog straks efter gik av». Så langt Bjarne Kortner om den historiske begivenhet da Grenland krets ble til og i år er det da 95 år siden dette hendte.


KRETSEN ADMINISTRASJON ÅRENE FRAM TIL 1972: Kretsens historie viser en stø og stabil ledelse av kretsen. I årene før og etter den annen verdenskrig hadde forbundet avdelinger som et organisasjonsledd. Med en administrasjon av avdelingene ga også kretstyrets sammen setning seg selv: avdelingslederne sammen med den årsmøte valgte kretsleder utgjorde kretsens styre. I tillegg hadde kretsleder en leder som frivillig påtok seg vervet som sekretær. Kretsen kasserer ble valgt av årsmøtet. Fram til 1972 hadde kretsen flg. avdelinger: Skien – Solum – Gjerpen – Porsgrunn – Eidanger og Kragerø. Grupper som ikke tilhørte en avdeling valgte i fellesskap en leder som sin representant til kretsstyret. Det samme gjaldt korpsgruppene. Styrets sammensetning gjorde at kretsleder til en hver tid hadde full oversikt over hvordan arbeidet gikk i de ulike deler av kretsen. Det var heller aldri noe problem å ha et godt arbeidende styre. I 1972 opphevet så Norsk Speidergutt-Forbund avdelingene som et organisasjonsledd. Vedtaket førte til mange diskusjoner og i vår krets ble vedtaket nærmest neglisjert. Fra forbundets side ble det anbefalt å opprette kontaktutvalg innen hver kommune men dette hadde ikke noe gjennemslag hos oss. «Avdelingene» fortsatte om enn uten avdelingsstyremøter og avdelingsråd. Enkelte steder ble det opprettet en rulleringsliste for formann og sekretær med et års funksjonstid for begge. Ettertiden har vel klart vist at det har vært vanskelig å få et kretsstyre sammensatt av ledere fra de ulike distrikter i kretsen så avdelingsprinsippet burde kanskje vært gjenopprettet. Etter 1945 ble ombudsvirksomheten intensivert og utvidet. Virksomme ombud var til god hjelp for gjennemføring av kretsens program. ÅRENE ETTER 1972 I starten hadde vi tre grenombud samt et lederombud. Lederombudet besto av ombudsmennene i de tre grenombud, en ombudsmann pluss en eller to personer i tillegg. Lederombudet sto for planleggingen av kretsens kurs og sørget for at kretsen til enhver tid hadde tilstrekkelig med kursledere og instruktører. Kurslederne fikk som regel sin opplæring på forbundskurs mens instruktørkursene ble arrangert av kretsen. I tillegg til de før nevnte fire ombud hadde kretsen Ombud for særstilte speidere, Ombud for internasjonalt arbeide, PR-ombud, Utvalg for radiospeiding (JOTA), Utvalg for kristen trening og Utvalg for sosial tjeneste. Ombud og utvalgenes størrelse var avhengig av behovet for hjelp. Så sent som i 1993 hadde vi fortsatt tre grenombud og et lederombud. Det har vel likevel – spesielt i de senere år vært vanskelig å få bemannet ombud og utvalg fullt ut.


Forbundet opphevet sine ombud og omgjorde virksomheten til komiteer. Senere ble disse slått sammen til Komite Speiding. I utgangspunktet var det meningen at arbeidsgrenene skulle være representert i denne komiteen. Dette har ikke vært gyldig i den senere tid. Forbundets avgjørelse om opphevelse av ombudene fikk også ringvirkninger til kretsene. Kretsens speiderombud ble lagt ned i 2000, og i 2002 var det meningen å omorganisere resten av ombudsvirksomheten. Arbeidsoppgaver skulle ut på prosjektbasis. Hvordan dette har fungert kan vel til en viss grad diskuteres. Etter sammenslåingen av de to forbund i 1978 fant kretsledelsen det nødvendig å foreta en deling av kretsstyret og samtidig styrke bemanningen. Det ble valgt to visekretsledere, 1.visekretsleder med ansvar for et Forretningsutvalg og 2. visekretsleder for et Programutvalg. Etter hvert viste det seg at ordningen ble noe «tungrodd». Det krevde flere villige til å ta styrehverv og det førte til mange flere møter. Ordningen ble avsluttet i 1984. SEKRETÆRORDNINGEN Som nevnt i innledningen var stillingen som kretsens sekretær en frivillig og ulønnet ordning. Etter at forskjellige ledere hadde innehatt stillingen påtok Kåre Christensen, Skien, seg jobben i 1965. Kåre gjorde en formidabel jobb for kretsen. I sin stilling som reklamemann på dav. NEBB i Skien hadde han ansvaret for trykking av firmaets kataloger. Jobben ble utført på en stensilmaskin og inntekten han hadde ble gitt til kretsen. Etter åtte år sluttet Kåre i stillingen – ingen hadde til da tjent kretsen lenger som sekretær. Kretsstyret forsto at med det økede arbeide som falt på sekretæren var det naturlig å gi en godtgjørelse for arbeidet. I lønnet stilling har kretsen hatt følgende ansatt: 1973-1976 1976-2008 2008-2012 2013

Torill Stordalen Åse Hermansen Dagfinn Holstad Anne Berit Bjørnstad

Fremheves spesielt må være Åse’s innsats for kretsen. Hun var med fra den tid da alle skriv og meldinger ble maskinskrevet, kopiert og lagt i konvolutter til samtlige grupper i kretsen. Frimerker skulle også klistres på brevene. Åse var også med inn i dataalderen og fikk gleden av å innvie kretsens datautstyr. En sekretær som Åse blir det vanskelig å få igjen!


KRETSLEIRER 1919-2011 År 1919 1923 1927 1930 1934 1938 1946 1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011

Sted

Kilebygda Rogn, Bamble Bærø, Kragerø Nomevann, Lunde Rogn, Bamble Nomevann, Lunde Nomevann, Lunde Solbakken, Eidanger Svarvarstrand, Seljord Gåshølen, Gjerpen Fjordglimt, Bamble Nesset, Siljan Timeland, Melum Tyrivann, Lunde Tyrivann, Lunde Tyrivann, Lunde Tyrivann, Lunde Tyrivann, Lunde Tyrivann, Lunde Fjone, Nissedal Fjone, Nissedal Fjone, Nissedal Sjöröd, Skåne, Sverige

Leirsjef Erling Hauger Erik Rasmussen Rolf Lykken Arnt Kjellsen Arnt Kjellsen Ingebret Øvrum Ingebret Øvrum Ingebret Øvrum Finn Kvarving Finn Kvarving Leif Boye Aksel Halvorsen Aksel Halvorsen Jonald Haukenæs Jonald Haukenæs Jarl Sanna Sonja Husby Nils Eie Pål Egil Tornholm Hanne Birte Hulløen Carl Magne Isaksen Carl Magne Isaksen Reidulf Tangen

* Gjester: 3. Skiens vennskapstropp 1. Gentofte ** Gjester: 8. Skiens vennskapstropp 1st/2nd Parkeston

.

Antall deltakere 70 ? 270 ? ? ? 525 350 400 * 200 400 500 Ca. 400 * 492 1041 1000 850 ** 609 575 528 528 740 474


KRETSLEDERE GRENLAND KRETS av NORSK SPEIDERGUTT-FORBUND 1918-1921 1921-1922 1922 1922-1935 1935-1951 1951-1953 1954-1959 1960-1964 1964-1972 1972-1978

John Heidenstrøm Fredrik Beichmann Qvigstad Erling Johansen Arnt Kjellsen, 1. Skotfoss Ingebret Øvrum, 3.Skien Arne Lundar, Skien avd. Finn Kvarving, Gjerpen avd. Leif Boye, 1. Porsgrunn Aksel Halvorsen, 1. Bøle Jonald Haukenæs, 1. Skotfoss

| John Heidenstrøm 1918-1921

Finn Kvarving 1954-1959

Fredrik B. Qvigstad 1921-1922

Leif Boye 1960-1964

Arnt Kjellsen 1922-1935

Ingebret Øvrum 1935-1951

Aksel Halvorsen 1964-1972

Arne Lundar 1951-1953

Jonald Haukenæs 1972-1978


KRETSLEDERE GRENLAND KRETS av NORGES SPEIDERFORBUND 1978-1982 1982-1984 1984-1988 1988-1992 1992-1997 1997-2003 2003-2007 2007-2013

Jonald Haukenæs, 1. Skotfoss Jarl Sanna, 1. Langesund Arvid Hellstrøm, 8. Skien Jan Rossvang, 5. Skien MS Einar Ramsli, Gjerpen MSK Carl Magne Isaksen, 1. Herøya Helge Uberg, 1. Helle Hanne Birte Hulløen, 3. Skien

Jonald Haukenæs 1978-1982

Jarl Sanna 1982-1984

Arvid Hellstrøm 1984-1988

Jan Rossvang 1988-1992

Einar Ramsli 1992-1997

Carl Magne Isaksen 1997-2003

Helge Uberg 2003-2007

Hanne Birte Hulløen 2007-2013


«LITT AV HVERT GJENNOM 95 ÅR» 1918 1920

1925 1929

1929

1929 1935 1936

1938 1941

1943

Allerede 17. juni – 3 måneder etter kretsens stiftelse - hadde kretsstyret utarbeidet regler for kretsens arbeide. Spesielle gradskrav: I siste punkt til 2. graden var det et krav at speideren skulle vise at han hadde Kr. 1,- i banken – tjent av ham selv. Tilsvarende for 1. graden var beløpet øket til kr. 2,-. og i årene framover – regelmessige pf. samlinger på Solbakken i Eidanger eller på speiderhytta ved Heivannet. I Skotfoss avis fra 20. april 1929 er et innlegg om feiring av St. Georgsdagen på Skotfoss. Grenlandsspeiderne – 400 i alt - samlet seg ved KFUMs lokaler i Skien og marsjerte samlet derfra til Skotfoss. På veien oppover møtte de speiderne fra 1. Skotfoss. Samlet gikk de til Skotfoss kirke. Etter gudstjenesten til bedehuset hvor det var speiderfest. Man var i sannhet spreke den gangen! Deltakere på verdensjamboreen i Birkenhead, England i 1929.

Første kretsbannerkonkurranse avviklet. Troppsledermøtene starter opp. En senere rover og leder i 1. Skien, Harald J, Hansen, utførte en dramatisk redningsdåd. Harald Hansen var mannskap på et norsk skip «Kings County» som forliste på New Foundlandskysten på høsten. Hansen svømte med en line rundt livet og kjempet seg til lands. Hans innsats resulterte i at hele skipsmannskapet på 36 mann ble reddet. Harald Hansen var den mest dekorerte sjømann i fredstid i Norge. I 2009 hedret Skien kommune hans minne ved å gi en strekning ved Bryggevannet navnet Harald J. Hansens brygge. Ved kretsens 20 års jubileum hadde kretsen 821 medlemmer fordelt på 21 tropper og 1 ulveflokk. Speiderarbeidet nedlagt av landets nye makthavere (11. september). Alle drakter og alt utstyr skulle innleveres til politiet. (Hvor mye som ble gjemt bort vites ikke.) På tross av forbudet mot speiderarbeidet stiftet Finn Gossner i hemmelighet 1. Heistad tropp.


1943 1944

Kretsens 25 års jubileum ble feiret med en privat fest i Skien. St. Georgsdagen ble feiret på «Fjelly» en hytte i Skiensdistriktet. I og for seg var det ikke så merkelig, men stor var overraskelsen da forbundssekretær Erik Rasmussen kom fra Oslo. På toget hadde han reist i full speideruniform. Det var 60 ledere tilstede på feiringen.

1951

Kretsleder Ingebret Øvrum trekker seg tilbake etter 16 år som kretsleder og til sammen 32 år i kretsens ledelse. Utnevnt til Æresspeider av Grenland. De to første kursledergodkjennelser i kretsen etter 1945: Leif Brynhildsen, 4. Skien og Arvid Hellstrøm, 8. Skien. Norsk Speidergutt-Forbund har meget dårlig økonomi og oppfordrer alle grupper til å gi en gave på kr. 2,- pr medlem til forbundet. (Resultatet er ukjent). Kretsstyret besluttet at Akelamøtene skulle betraktes som et kretsarrangement. Norsk Speidergutt-Forbund 50 år. Jubileet ble markert på forskjellige måter landet rundt. I Grenland ble det arrangert felles St. Georgsdag der KFUK-speiderne var innbudt. Flaggparade på Rådhusplassen i Skien etterfulgt av marsj til Skien kirke. Etter gudstjenesten videre til Stevneplassen hvor det var gjort klart til de ca. 1800 frammøtte i den store hallen. Her var det en riktig speiderkveld med allsidig og flott speiderunderholdning. På forhånd hadde medlemmene i 2. Skien St. Georgs Gilde (damegildet) gjort klar poser med mat til alle speiderne.

1959 1959 1960 1961

Fra oppmarsjen på Rådhusplassen i Skien En stilig forsamling.


1962

1965 1965 1968 1968 1968

1968

Etter forslag fra sokneprest og leder i 2. Solum, Harald Helberg, ble det startet med månedlige bibeltimer for ledere. Med i ordningen var også prestene Laland og Eeg. Det var tre samlinger på høsten og tre på våren. Ordningen fortsatte til våren 1964. En del av kretsens grupper deltok i registrering av krigsminnesmerker. Kåre Christensen ny kretssekretær. Kretsstyret besluttet å legge Pf.-treningen inn under Lederombudet. Ved hjelp av daværende Skolestyrer Bjarne Kortner fikk kretsen låne et ledig rom i Gymnastikkbygget på Bratsbergkleiva skole til kretskontor. Kretsens 50 årjubileum ble feiret med mange forskjellige arrangementer. Først ute var vardetenning og vardene brant fra Kragerø i sør til Lunde i nord. I mai ble det avholdt en weekendsamling med overnatting for 500 speidere og rovere på Gåshølen. 200 ulvunger sluttet seg til på søndagen. Det var i alt ca. 1000 tilstede under søndagsgudstjenesten. 175 ledere og gjester var tilstede ved jubileumsmiddagen på Høyers Hotell i Skien. Innbudt var fylkesmann og speidersjef.

I forbindelse med kretsens 50 års jubileum skrev Bjarne Kortner boka «Flammer fra bålet».


1969 1969

1969 1969

1970 1970

1971 1972 1972 1972

1973 1973 1974 1974 1976 1977 1977 1978

Kretsstyret berømmer alle de gode foreldrelag som finnes rundt i kretsen. Kretsstyret har positive erfaringer med det speiderarbeide som drives på Dagsrud (av Sonja Husby) likeledes speiderarbeidet som drives på Lillegården i Eidanger. Forbundet la fram ny organisasjonsplan. Vigleik Kleven ombudsmann for PR-ombudet. Han fikk som oppgave å sette opp en liste over personer som kunne benyttes som kåsører – rundt om i kretsen. Strukturkomiteens innstilling diskuteres, spesielt forslaget til gradskrav. Jørn Erik Øvald blir ny ombudsmann for PR-ombudet. «Det lille landsmøte» ble avholdt regionsvis. Grenland møtte i Drammen. Spørsmålet om firedeling var oppe til avstemning. Forslaget ble nedstemt. Strukturkomiteen fikk i oppdrag å legge saken fram igjen i 1972. Det ble fremlagt og vedtatt ny plan for omorganisering av ledertreningen. Forbundet bestemte ny drakt for ulvungene. Ulvungene skulle bruke speiderskjorta med gult skjerf. Avdelingene nedlagt som organisasjonsledd i Norsk Speidergutt-Forbund. Norsk Speidergutt-Forbund godkjenner kvinnelige troppsledere. Det kan også godkjennes kvinnelige gruppeledere hvis de rekrutteres fra kretsen – f.eks pensjonerte Akelaer. Kåre Christensen slutter som kretssekretær etter åtte års utmerket tjeneste. Torill Stordalen ny kretssekretær. Kretsens NMU-grupper inn i forbund og krets. Første kretsleir på Tyri. På leiren deltok for første gang en pikespeidergruppe (Skien 4. KFUK). Torill Stordalen slutter som kretssekretær. Åse Hermansen ansatt som kretssekretær. Speidere fra flere av kretsens grupper arrangerte «minileir» i forbindelse med Telemark Fylkes Handelsstevne.

Siste kretsting i den gamle kretsen

1978 1978

Etter dannelse av det nye fellesforbundet ble det foretatt en omorganisering og oppdeling av kretsens styre. Styret ble delt i to utvalg: Forretningsutvalg og Programutvalg under ledelse av hver sin visekretsleder. Etter noen år ble forsøksdriften avviklet da den viste seg tungrodd og lite hensiktsmessig. Kretsleir på Tyri – første fellesleir for gutter og jenter. Kjempedeltakelse med ca. 1000 speidere. Kretsen fyller 60 år. Arvid Hellstrøm utarbeider et hefte som bygger på Bjarne Kortners bok til 50 år jubileet i 1968.


1980 1980 1980 1981 1981 1981 1981 1982 1982

1982 1982 1982 1983 1983

1983 1983

1984 1984 1984

1984 1984 1985

1986

Kretsen henstiller til forbundet om å gjenopprette grendeling på TrekløverGilwell. 10 års tjenestetegn gjeninnført for lederne. Kretsen forlater Bratsbergkleiva skole og får nytt kontor, møte-og kurslokaler på Elverhøy i Porsgrunn. Kretskassereren sluttet og kretssekretæren fikk kassererjobben i tillegg. Ekstrordinært kretsting for å diskutere forbundets nye struktur. Det var mange sterke meninger, og de fleste ønsket at «det gamle» fortsatt skulle gjelde. På grunnlag av ledernes ønsker godkjente kretsstyret at Jungelboka skulle være ramme for yngste aldersgren – som før. Etter en del diskusjon i forskjellige møter besluttet kretsen å fortsette med vårt gamle arbeidsprogram. Stor uenighet om hva slags program kretsens enheter skulle drives etter. På kretsting i mai fremmet kretsstyret og ombud forslag om å opprettholde gamle lederkurs og arbeidsprogram. Avstemnings resultatet var klart: 73 stemte for styrets forslag – 1 stemte imot. På årets ulvesamling deltok 35 flokker med 450 deltakere. Jonald Haukenæs går av etter 10 års fremragende innsats som kretsleder. Blir etterfulgt av Jarl Sanna fra 1. Langesund. Kretsens lederombud arrangerer et meget godt besøkt naturkurs med ekskursjon rundt om i distriktet. Vesterlen krets foreslo et lovforslag overfor forbundet om gjenopprettelse av avdelingene. Stor støtte fra Grenland. Igjen et kretsting med programdebatt og stor uenighet. Foreligger nytt programforslag for alle enheter satt sammen av en gruppe ledere i kretsen. Etter hvert som programmet ble kjent ble det spredt over store deler av landet. Vellykket Gilwell-gjensyn i Eldhuset på Telemark Museum med besøk av Eva og Odd Hopp. På kretsting i oktober fortsetter programdebatten. Generalsekretær Jens Døvik representerte forbundet. Det ble foretatt en avstemning med flg. resultat: 77 ville forsøke forbundets nye program og 65 programmet som var lagt fram av en gruppe av kretsens ledere. Terje M. Hermansen, 1. Borgestad innvalgt i speiderstyret for to år. Opprettet utvalg for gammelt program for alle grener. Melding fra Porsgrunn kommune at vi måtte fraflytte Elverhøy da bygningen skulle brukes til andre formål. Kommunen lovte imidlertid å skaffe nye lokaler til kretsen. 21. november gikk kretsens utvalg inn som ombud. Kretsbannerkonkurransen gjeninnført. Porsgrunn kommune skaffet kretsen nye lokaler på Kjølnes. Husets første etasje ble disponert av bygartneren i Porsgrunn, Vi fikk disponere annen etasje. Her ble det innredet lokaler for kretsen, kontor, lager og to møterom. Leder og rovertur til England med 24 deltakere. Innkvartering i Gilwell Park og Besøk på Brownsea Island.


1986

1987

1989

Besøk fra Gilwell Park v/Roger Haywood. Besøket ble arrangert da Roger under vårt besøk i Gilwell Park hadde fått høre om det arbeide Sonja Husby drev blant handicappede speidere på Dagsrud. Hans «en-kveld-besøk» var en stor internasjonal anerkjennelse av det arbeide Sonja gjennom mange år hadde drevet på Dagsrud. På kretsleiren på Tyri dette året hadde 8. Skien besøk av sin engelske vennskaps-gruppe, 1st/2nd Parkeston. En av de engelske speiderne led av ryggmargsbrokk og hadde store problemer med å bevege seg i de sølete leirgatene. Hver bevegelse var en kraftanstrengelse. 8. Skien mente en slik innsats som Andrew Milne viste burde belønnes og det ble sendt en søknad til det engelske speiderforbundet om en utmerkelse til en så spesiell speider. Resultatet uteble ikke. Da 8. Skien gjestet England året etter fikk speiderne være tilstede da Andrew ble tildelt Jack Cornwell medaljen for tapper innsats. Dette er den høyeste utmerkelse en engelsk speider kan bli tildelt. Gilwell Park 70 år. Wenche og Magne Pedersen, 1. Solum og Ragnhild og Arvid Hellstrøm, 8. Skien representerte Norges speiderforbund som deltakere i årets Gilwellgjensyn. Arvid overrakte forbundets gave ved gudstjenesten under gjensynet – en never-lur med sølvplate og inskripsjon. Etter gudstjenesten hadde vi gleden av å bli presentert for Mrs. Betty Clay, Baden-Powells yngste datter og eneste gjenlevende barn. Fra overrekkelsen av forbundets gave

1990 1993 1993

Etter at fire ulveledere hadde besøkt Our Chalet i Sveits i 1988 fant ombudet ut at de ville arrangere tur dit i 1990. 9 ulveledere fikk en fantastisk opplevelse. Kretsen hadde tre godt besatte grenombud samt et lederombud. Kretsen 75 år. I den anledning ble det arrangert felles St. Georgs Dag i Skien med 530 deltakere. Gudstjeneste i Skien kirke og oppmarsj til Brekkeparken for konkurranser og bespisning. I samme anledning ble det arrangert kveldsbåttur fra Langesund til Porsgrunn. Magne Pedersen, 1. Solum hadde laget en kjempelilje som sto flombelyst på båtdekket. En tilsvarende tur ble arrangert med kanoer fra Skien til Porsgrunn. 75 års festen ble arrangert i Brevik med besøk av speidersjef Stein Løvold og fhv. generalsekretær Odd Hopp. Ønske om at deltakerantallet på Pf.-kurs ikke skal begrenses, men dette var det vanskelig å gjennomføre.


1995 1995 1996 1997

2000 2001 2002 2003 2003 2004 2004 2005

Grunntreningen revideres – innføring av prosjekter. Kretstinget i mai vedtar fortsatt bruk av Jungelboka. Inger Kirsten Thorstensen (Ramsli) innvalgt i speiderstyret for to år. Miljøaksjonen «Ta tak» ble arrangert i Skienshallen. Kretsen deltok med en stand sammen med 3. og 8. Skien og 1. Skien St. Georgs Gilde.

Stand under miljøaksjonen

Kretsens speiderombud nedlagt etter 28 års arbeide. Kretstingsvedtak at alle kretsens ledere hadde adgang og stemmerett på kretsting. Vedtaket ble gjort for to år. Omorganisering av kretsens ombudstruktur – gammel struktur på vei ut. Forslag fremmet om fylkeskretser – dvs. sammenslåing av Grenland og deler av Tele-Busk til Telemark krets. Vedtaket fra 2001 om adgang og stemmerett på kretstingene ble omgjort – heretter kvotering etter medlemstall. Ekstraordinært årsmøte til behandling av forslaget om fylkeskretser. Saken ble imidlertid «lagt på vent» og ble trukket høsten 2004. Hanne Birte Hulløen, 3. Skien innvalgt i speiderstyret for to år. Speiderutstilling på Telemark Museum. Utstillingen var i 2005 – et år forsinket – 90 års jubileum for speiderarbeidets start i Skien (3. Skien). Utstillingen fortsatte i 2006 – Ulvearbeidets 90 års jubileum og i 2007 – speiderarbeidet 100 år. Utstillingens hovedansvarlige og omvisere de tre sommersesongene var Ragnhild og Arvid Hellstrøm.

Fra utstillingen på Brekke


2005

2006 2007

2008 2008 2008 2011

2012 2013

2013

Grenombudene opphevet på forbundsplan og erstattet av komiteer for program, lederutvikling og organisasjon. Kretsene sto fritt om de ville beholde ombudsstrukturen. Roverombudet fikk i oppdrag å arbeide for å få til et laglederkurs. Det var en god stund siden forrige kurs var avholdt. «Trøkkturene» starter, ledet av gr.l. Knut Hansen, 1. Solum. Årets kurs – 2013 – er det 13. i rekken. Turene har vært et viktig programtilbud til speiderne i vandreralderen. Grenland krets 90 år. Jubileet ble feiret med leirbål ved Åletjern på Gulset i Skien. Speidermusikken deltok. Åse Hermansen slutter som kretssekretær etter 31 års utmerket tjeneste. Dagfinn Holstad ansatt som ny sekretær. Speiderarbeidets 100 års jubileum ble markert i Skien 25. mars med resten av kretsen innbudt. Samlingen startet i Skien kirke med gudstjeneste med løftefornyelse. På grunn av påsken ble det ikke vanlig St. Georg dags feiring dette året. Etter gudstjenesten marsjerte speiderne ned til bygarasjen på Landmannstorget. Her var det pølser og saft til alle. 1. Skien St. Georgs Gilde sto for bevertningen Dagfinn Holstad slutter som sekretær. Årsmøtet får ikke valgt ny kretsleder eller fulltallig styre. Visekretsleder Eva Pietschmann, 1. Sannidal overtar ledelsen av kretsen. Anne Berit Bjørnstad, 5. Skien, ansatt som ny sekretær. Forbundets landsleir i Stavanger samlet også mange deltakere fra Grenland.

Bjarne Kortners bok fra 1968

Arvid Hellstrøms hefte fra 1978


KRETSENS ULVE-/SMÅSPEIDEROMBUD Ulvearbeidet kom til Grenland først i november 1945 med 4. Porsgrunn MS. Den første Akela var Snefrid Notodden (gift Bremdal) men flokken gikk dessverre ut i 1947. Nr. 2 i rekken var 5. Skien MS i januar 1946 med Ingebjørg Gundersen (f. Pettersen). Hun var for øvrig flokkleder fram til 1986. Finn Wahlberg fra 2. Skien var Skiens ombudsmann fram til Ingebjørg Gundersen tok over i 1949. Ragnhild Hellstrøm ble innsatt som ombudsmann i 1956. På den tiden var det kun ulvearbeid i Skien og i 1. Heistad. Fram til 1960 økte tallet slik at vi var 12 flokker og da var det naturlig å forespørre kretsen om de ville ta utgiftene. Avdelingsombudsmannen ble da gjort om til kretsombudsmann. Fram til 1963 drev Ragnhild dette arbeid alene, men kretsen ga lov til å utvide ombudet. Carsten Ingar Albretsen, 1. Brevik, kom inn og overtok selve ombudsmannsjobben med Ragnhild som assistent. Fra 1968 har flg. vært ombudsmenn: Sonja Husby, Berit Jensen og Åse Bjørnstad. Marit Haukenæs, Jorun Ørvik, Wenche Pedersen, Kurt Knutstad, Ragnhild Hellstrøm og Trine Bakken. Ingebjørg Gundersen, «Nus», fra 5. Skien MS var også med som ombudsmedlem. Ombudsmennene sammen med sine medlemmer, gjorde en Marit går og Jorunn kommer ….

fantastisk jobb i alle år. De drev arbeidet med å utbre ulvingen og var til inspirasjon for mange. Alle hadde sine egne flokker, men også tid til å hjelpe andre og dra på lederturer. Starten på ulveledernes Akelamøter var allerede i 1947. Hensikten var å hjelpe hverandre med tips, og arrangere en årlig konkurranse for flokkene etter en turnusliste. Målsettingen for arbeidet var «hver tropp sin flokk». Fram til 1962, ble det startet 18 flokker. På begynnelsen av 1980-årene hadde kretsen 47 flokker fordelt på 35 grupper. Ulveombudet fortsatte med månedlige møter til inspirasjon og hjelp og dette gikk på omgang. Arrangerende flokk la opp programmet. Vi hadde også bibliotek med utlån av bøker. Sommeren 1957 ble det innført konkurranse for ulvungene, først bare i Skien, men etter hvert som kretsarrangement. I 1963 ble konkurransen omdøpt til «Kampen og Shere Khans skinn «og et vanlig banner var premien. Siden fikk man tak i et «tigerskinn», og dette ble et vandretrofee, men med et «miniskinn» til vinnerflokken.


Helt fram til og med 1994 ble det arrangert 10 medlemsmøter i året, grautfest og sommertur. I tillegg var det lederkurs, og Akelaturer. Deretter bestemte lederne at fire møter i året var mer akseptabelt, for siden å havne på to møter. Da var «tidsklemma» kommet inn i kretsen. Det første ulvelederkurset her ble holdt i 1961 av forbundssekretær Ann Birkeland over tre kvelder. Fra 1961 fikk Ragnhild Hellstrøm godkjenning som kursleder. I tillegg til forbundskursene ble det arrangert kurs i dramatikk, tauverk, blomster, natur, og planlegging. Jungelkurs i kretsens regi har vært holdt 1980, 1984, 1985, 1991, 1995, 1998, 2004, 2007 og 2008. I 1982 hadde vi et fantastisk naturkurs med hjelp fra ekspertene lektor Johs. Førland om dyr og planter og geologi av lektor Hans Gustav Kullerud. ALT var i ulveombudets regi, men andre ledere fikk også lov til å være med. Så kom en turbulent tid fra 1980 etter sammenslåingen av forbundene. For flokksektor gikk det greit. Ledere fra flokk og ring hadde felles KROMS (kretsombudsmanns-samling). Lederne var helt enige at den nye strukturen som ble foreslått var høyst uakseptabel. Speiderstyret la fram forslag om at inndelingen i arbeidsgrener skulle falle bort. Hver enkelt gruppe kunne bestemme inndelingen, bortsett fra at det måtte være to aldersgrupper i hver enhet. Fra 6 års alder til 17 kunne man ha 7 enheter. Dessuten skulle arbeidet drives med prosjekter slik at i virkeligheten falt progresjonen da bort. Forslaget gikk ikke igjennom og vi fikk beholde arbeidsgrenene. I 1981 ble Jungelboka som helt siden 1916 hadde vært ledetråden i arbeidet ble nå satt ut til frivillig bruk. Flokkene kunne få velge om de ville ha guttenes Jungelbok eller jentenes ramme som var blomster/skogen. Men kretsene ble bedt om å velge en ramme for sine kretsarrangementer. Kretsen fattet derfor vedtak i 1982 at de ville fortsette med jungel. Dette ble bekreftet i 1995.Det var ikke noe stort problem her, vi fikk ingen «jentekrets» inn i vår krets, kun noen få «blå» fra korpsene. De aller fleste jentegrupper i Grenland tilhørte KFUK. Ved en spørreundersøkelse fra forbundet i 1985 viste det seg at 26 flokker drev jungel, bare ti hadde ingen ramme, og dette var for en stor del de nye korpsgruppene, som aldri deltok på Akelamøtene. Arbeidet i Akelaflokken gikk som vanlig, noen ganger var det få på møtene og andre ganger mange. Den høyeste deltakerandelen var sommeren 1981 med 43 deltakere. Ellers var 80-årene en fantastisk tid for flokklederne med mange nyttige og inspirerende tiltak. Takket være kretsens Gilwellkurs for ulv og speider i 1987/88 fikk vi 13 ledere med fullført Ulve-Gilwell.


I 1986 var det 70 års jubileum for ulvearbeidet. Lederfesten ble arrangert i Metodistkirken i Skien med besøk av tidl. generalsekretær Odd Hopp og fru Eva. Da ble det også utnevnt de første æresulver i «Det frie folk i Grenland», som vår Akelaflokk het. (Etter Mowgli’s flokk i Jungelboka.) Disse to hadde vært store inspiratorer for ulvearbeidet her. Ingebjørg Gundersen, Arvid Hellstrøm og pastor Tom Johnsen i Metodistkirken ble også utnevnt for deres innsats i forskjellige oppdrag. Dette året ga det engelske forbund ut sitt Regnbueprogram. Det ble gitt tillatelse til oversettelse og distribusjon til landets kretser, delt ut via KROMS. Grenland krets var for øvrig deltakere på alle KROMS. I 1988 reiste fire ulveledere på tur til jentenes verdenssenter i Adelboden i Sveits. Dette var så vellykket at ombudet arrangerte også en tur dit i 1990, og da var det med ni kvinnelige ledere. Dette var en uke med bare ledere fra mange kanter av verden og veldig inspirerende. Da forbundet oppløste sine grenombud, ønsket KL å gjøre det samme her og innføre prosjekter, men dette ønsket ikke flokklederne. Så her gikk det noen tid før ombudet ble lagt ned. Et ombud har ansvar for å følge opp ledere i sin arbeidsgren, gi støtte og gi inspirasjon. Blir oppgaven for et møte satt ut på prosjektbasis opphører denne omsorgsoppgaven Flokklederne ønsket derfor å beholde ombudsvirksomheten i motsetning til kretsstyrets ønsker. Etter et par år uten ombud påtok – etter «påtrykk» - Ragnhild Hellstrøm å starte opp igjen. Og møtene gikk som før med treningsarbeid og med spesialmøter/rammer.

Deltakere på Jungelkurs i 2004


I februar 2005 viste ombudet den gamle filmen» Jungelboka» fra 1947. 130 småspeidereulvunger, fikk se denne fantastiske filmen og koste seg med boller og saft. En mor som skulle hente, trodde hun hadde gått feil, da hun ikke hørte en lyd fra salen.

Filmen «Jungelboka» vises

Høsten 2005 ble Ragnhild Hellstrøm, som da var ombudsmann, syk, og spurte om en av de unge i ombudet kunne bytte plass med henne, overta ombudsjobben. Dette betød bare en omstrukturering innen ombudet. Fra januar 2006 tok Trine Bakken over som ombudsmann. Vi var også midt inne i forberedelsene til ulvejubileet i 2006, og arbeidet var fordelt mellom gammel og ny ombudsmann. Feiringen gikk som planlagt med lederfest og fest for småspeiderne. Begge deler godt besøkt. Den nye ombudmannen var ikke fortrolig med rammebruk og spurte KL om hun kunne slippe å ha rammer rundt arbeidet. KL og kretsstyret kjente ikke til konsekvensen av dette og svarte ja. Men et kretsvedtak om jungelramme måtte omgjøres av et nytt kretsting og denne saken ble så tatt opp på tinget på høsten 2006. På grunn av mye rot, fordi kretsstyret aldri har vært interessert i hva flokklederne drev med, ble saken pga. feil i saksbehandlingen utsatt til årsmøtet i februar 2007. Innstillingen til opphevelse om bruk av rammer/jungelen kom opp. Begrunnelsen fra kretsstyret var at det var mange ledere som drev uten ramme og ikke ville komme på flokkledermøtene av den grunn. Nå ville man bruke andre rammer. Rammebruk i arbeidet for yngste aldersgren er noe som Grenland var kjent for landet over via KROMS. Kretsen har alltid brukt andre korttidsrammer (spesialmøter) ved siden av langtidsrammen, Jungelboka. Mange av disse er lagt inn på Speiderbasen.


Om kretsstyret hadde tatt seg bry med å undersøke saken, kunne de fått se to referatbøker med fullstendige referater med detaljer fra alle møter og turer siden 1956 og programmet for møtene. På flokkledermøtene, var det ingen som ble presset til å gå over til jungel. Det var alltid til stede ledere - både de som drev jungel og de som ikke hadde noen ramme. Å gi deltakerne hjelp til treningsprogrammet, hadde helt siden 1947 vært hovedemnet. Når det var snakk om jungel var det for å vise i praksis hvordan en seremoni kunne være, og for å trene på «det store hylet» som fortsatt er åpningsseremoni i småspeiderkonkurransen. Det ble gang på gang uttalt i skrift og tale at det var treningsprogrammet som stod i sentrum. Årsmøtet i 2007 stemte dessverre bort ramme til tross for at forbundet anser dette som viktig da det er et av de åtte punktene som er nedfelt i speidermetoden. Historien om «det frie folk i Grenland» slutter derfor her på årsmøtet i 2007. Men det nye ombud viste stor arbeidsiver og innførte karneval og potetopptaking for småspeiderne. Det nye ombud gjorde jobben sin og fortsatte å holde flokkledermøtene uten at det resulterte i flere ledere på møtene. Etter noen år ble ombudet lagt ned på grunn av for liten deltakelse på møtene. Dette støtter i høyeste grad opp om at det var «tidsklemma», og ikke jungel som holdt lederne hjemme.

ÆRESULVER i «Det frie folk i Grenland» Dato 16.12.1986 16.12.1986 16.12.1986 16.12.1986 16.12.1986 10.10.1987 03.10.1989 13.04.1999 13.04.1999 13.04.1999 30.09.2004 30.09.2004 30.09.2004 09.11.2004 22.11.2005 17.01.2006

Ulvenavn Akela Akela Hathi Wontolla Baloo Rahsha Akela Akela Bagheera Baloo Kaa Akela Hathi Baloo Wontolla Akela

Navn Ingebjørg Gundersen Eva Hopp Odd Hopp Arvid Hellstrøm Tom Johnsen Ragnhild Hellstrøm Sonja Husby Wenche Pedersen Jan Erik Bøch Arnhild Larsen Sissel Pihl Margit Fjellhøy Sverre Glasø Inger Lunden Rune Solli Trine Bakken

Gruppe 5. Skien MS Oslo Oslo 8. Skien Skien MS 8. Skien 8. Skien 1. Solum 3. Porsgrunn 1. Langesund 8. Skien 1. Solum 3. Porsgrunn 3. Skien 2. Solum TLB Porsgrunn FA


FLOKKENES PROGRAM GJENNOM TIDENE MED KOMMENTARER: Fra starten av ulvearbeidet i 1916 var programmet delt inn i 15 biter 1916 Program De første fem bitene handlet om jungelen. Ellers var det kunnskaper som sansetrening, knuter, helse, hjelpsomhet, nevenyttighet og førstehjelp. Etter å ha blitt myklabb (opptatt) var kunnskapen delt på 2 prøver 1. stjernen og 2. stjernen.. 1968 var det tre prøver Myklabbprøven, ulvungeprøven og ulveprøven, uten oppdeling. 1970 Prøvene er nå asp.pr. myklabbprøven. ulvungeprøven. og ulveprøven men delt opp i ti programområder: 1. Kristendomstrening, 2. Førstehjelp, 3. Friluftsliv, 4. Naturkjennskap, 5 Sanse-trening/fysisk trening, 6 Nevenyttighet, 7. Hjemstedslære, 8. Utsyn, 9. Jungel, 10. Opptrinn. 1976 I tre prøver Myklabbprøven, ulvungeprøven og ulveprøven. Samme 10 punkts inndeling. (FLOKKEN håndbok for ulveledere) 1978 Ved sammenslåingen hadde de to forbund flg: Småspeiderboka og Arbeidsbok for ulvunger. Ulvesektoren i Norsk Speidergutt-Forbund hadde siden 1964 hatt sine årlige/2-årlige samlinger med god kontakt fra kretsene i hele landet. 1979 Ulve- og småspeiderombudet i det nye forbundet satte seg ned og tok det «beste» fra ulveprogrammet og småspeiderprogrammet og lagde et nytt oppsett som ble kalt «Skal, Bør, Kan». Allerede i løpet av 1979 hadde de programmet klart og dette ble sendt ut til gruppene som ga tilbakemelding. 1981 ga forbundet ut heftet «Slik gjør vi det i ring og flokk.» Programmet var delt i de samme 10 programgrupper med to punket SKAL, to punkter BØR og to punkter KAN i hver programgruppe. Dette ga flokklederne positiv respons på. 1982 Da kom denne boka ut i revidert utgave etter forandringer gjort på speidertinget i 1982 under navnet Småspeiderboka. Flokkene beholdt sitt program, de overførte Skal-punktene til stammen, og bør og kan punktene ble til greiner.. 1982 De to andre grenene, speiderne og roverne hadde ikke kommet så langt. De startet med Speidertreet. Speidertreet startet i 1982 og varte til 1987/88. 1983 Småspeiderboka ble døpt om til «Småspeidertreet» men med samme innhold som i 1982. Etter at Grenlands-programmet i 1983 (Mitt ulveliv, Mitt speiderliv og Mitt roverliv,) ble kopiert opp, ble dette solgt over hele landet i flere tusen eksemplarer. Dette gjorde at forbundet måtte gå tilbake til 3, 2 og 1 grad (opplysning fra forb.kontoret – når det gjaldt troppene). 1987/88 kom så den nye inndelingen, felles for flokk og tropp. (Lederhåndboka av 1988.) Vi fikk på nytt tittelen Småspeiderboka Programmet ble delt inn i: Vi er sammen 1. Du som speider – 2. Speiderfamilien – 3. Du og menigheten 4. Du og Gud. Vi og verden 1. Der du bor, 2. den store verden


Vi er ute 1. Flokken på tur, 2. Naturvett – 3. årets gang i naturen Vi bruker hendene 1 Førstehjelp 2 knuter 3 Håndverk. Under hvert av programpunktene skulle man velge to eller tre av flere oppgitte punkter. Nå var boka laget i A-4 format,og med flere punkter, men en skulle ha minst to obligatoriske i hver av de fire områdene. 1985 FLOKKLEDERENS ARBEIDSBOK 1 inneholder bl.a. treningsprogrammet som er Speideridealene, samfunnsengasjement, friluftsliv, praktisk viten. FLOKKLEDERENS ARBEIDSBOK 2 inneholder bl.a. bruk av programmet, jungelen, andre rammer. Tilbake til «bitene». Disse bøkene var av enorm verdi for lederne som fikk mange gode tips. 2003 Jeg kjenner ikke til flere endringer i programmet før vi i fikk et program som var snudd på hodet. Speideren har alltid hatt et system som sier: Hva skal vi gjøre, hvorfor skal vi gjøre dette og hvordan. Nå fikk vi Hvorfor, hva og hvordan. Vi må først finne ut hvilken målsetting vi skal oppnå og deretter finne aktiviteten som fører fram til målet. Dette forandret hele tankegangen og det viser seg at det er vanskelig å finne overgang mellom hvorfor og hva, så ledere gir opp og tar det de kan fra før. Inndelingen er som følger: Friluftsliv, samfunnsengasjement, kreativitet, vennskap og livskvalitet. Her skal man ta for eks. 6 av 12 mulige osv. Har man tatt alt innenfor et arbeidsområde får man et merke på skjorta. Den negative siden er når lederne velge ett arbeidsområde over lengre tid. Da får man ikke den allsidigheten som arbeidet vårt er kjent for. Målsettingen er den samme for alle tre arbeidsgrener, og lederne må bestemme på hvilket trinn man ønsker å starte. Vil småspeiderne drive med klatring (før de hadde lært knutene) eller padling osv. er det opp til lederen. Om de tenker på at dette må følges opp på neste nivå, er opp til enhver. Skuffelsen for speiderne over at ikke ny arbeidsgren skal gi noe nytt ble tung for speiderne. Merknader Progressjon som fulgte arbeidet i flokk, over til tropp og lag etter tidligere retningslinjer fra verdensforbundene, er forsvunnet fra treningen. Progressjonen er nå flyttet over til speidermetoden – dvs. i flokk skal man legge vekt på Learning by doing, rammer og seremonier, I neste trinn (i troppen) kommer patruljesystemet og noen av de andre elementene i speidermetoden inn, slik at man ved veis ende har fått med seg alle de åtte elementene i speidermetoden.


2011 Treningsprogrammet ble revidert litt. For de som har tatt punkter før 2011 må man bruke en OMREGNINGSTABELL for å se hva verdiene er når de skal videre i treningen.

SPEIDING ER INGEN VITENSKAP MEN LEK! HVOR HAR VI DA PLASSERT B-P? Det ser nå som om forbundet endelig kan tenke alternativt og begynne med hva skal vi gjøre for så å gå til Hvorfor og Hvordan – i henhold til nye signaler.

Bøker vi har brukt:

1916

1968

1970

1976

1978

1978

1981

1982

1983

1983

1988

1988

1995

Grenland krets

1995


SPEIDEROMBUDET I GRENLAND KRETS Kretsen hadde i en god del år hatt et ulve-og roverombud. Ombud som sørget for gode tilbud til ledere og medlemmer i de to arbeidsgrenene. Så i 1972 fikk kretsstyret opprettet Speiderombudet med Bjørn Norli, 1. Skotfoss som den første ombudsmann. Med seg i ombudet hadde han Finn Granly, 1. Heistad og Steinar Brogeland fra daværende 3. Kragerø. Speiderombudet fikk fart i arbeidet for speidergrenen av vårt arbeide. Arrangementer for speidertroppene hadde fra til 1972 blitt gjennomført av komiteer valgt av kretsens årsmøte som f.eks. kretsbannerkonkurransene og pf.samlinger. Diskusjonen om kretsbannerkonkurransene og reglementet for konkurransene var alltid et «hett» tema på årsmøtene. En del pf.samlinger ble også arrangert lokalt. I Skien sto 1. Skien St. Georgs Gilde for en årlig samling for pf.er i Skien avdeling. Fra kretsens årsberetninger har vi tatt med en del av de samlinger som ble gjennomført fra troppene, deres ledere og medlemmer. I årene 1966, 1967, 1968 og 1969 var det årlige pf.samlinger. Samlingene fokuserte gjerne på et emne fra speidergradene. Førstehjelp, arbeidsfordeling i patruljene og arbeidsdisiplin var emner som ble gjennomført. Etter opprettelsen av ombudet ble det gjennomført regelmessige ombudsmøter med planlegging av kurs og aktiviteter. Spesielt populære var troppsledersamlingene. Litt samarbeid over kretsgrensene fant også sted. Et år utvekslet vi terminplaner med Sørlandet krets. I 1977 ble det arrangert kurs i vinterspeiding for pf.ene. I 1981 var det fokus på hvordan pf.treningen burde være og arrangement av en årlig «Speidernes Dag». Planene ble lagt fram for en troppsledersamling på våren og fikk bred tilslutning. Pf.kursene – bedre kjent som «Håøya-kursene» startet i 1981. Kursene var populære fra første stund og kurs på kurs ble fulltegnet. I store trekk fulgte kursene samme mal med to kveldssamlinger og en weekendsamling på høsten. På vinteren var det en kveldssamling før weekendturen. Det hele ble avsluttet med en kveldssamling på våren. Dessverre har det ikke lykkes oss å skaffe en oversikt over hvor mange av kretsen speidere som fikk sin «utdannelse» på Håøyakursene – men det var mange! Emnekurs var periodevis meget populære og førstehjelpskurs og tauverks-og pionerkurs var spesielt populære.


Det ble også holdt regelmessige tipskvelder for ledere i tropp. I 1980 ble arrangert en ledersamling: Speidernes Dag og en pf. samling på Fjordglimt. I 1981 ble ombudet reorganisert og det ble avholdt to ledersamlinger, Håøya-kurs samt Speidernes Dag på Jarseng med 250 deltakere. Påmeldingen til pf.kurset i 1982 sprengte alle rammer med 70 påmeldte. Kursstaben fikk da den lite takknemlige oppgave å måtte gå til «utsortering» for to kurs lot seg dessverre ikke gjennomføre. Pf. og tr.leder-samlinger fortsatte årlig. I 1984 ble det i tillegg til pf.kurset også arrangert to emnekurs i Tauvverk-og pionering samt Førstehjelp. 1985 var en spesielt aktivt år for ombudet. Det var gjennomført 11 samlinger med til sammen 429 deltakere. 1986 fulgte opp med Håøya-kurs, ledersamling, emnekurs i Førstehjelp med 43 deltakere og en førstehjelpsøvelse. Kretsbannerkonkurransen var også med som en vanlig innslag. Dette året gjennomførte ombudet ni samlinger med 367 deltakere. I 1988 presenterte NSF et nytt program. Programmet ble bl.a. diskutert på to troppsledersamlinger. På grunn av arrangements-problemer måtte kretsbannerkonkurransen utsettes til påfølgende år. I 1989 var det synkende interesse for troppsledersamlinger og vårens samling ble avlyst. Håøya-kurset, derimot, samlet 44 deltakere. Bannerkonkurransen ble gjennomført både dette og neste år. I 1991 ble det med stort hell gjennomført et temakurs med tittelen «Bedre troppsmøter». Kurset samlet 30 deltakere fra troppssektoren. Det ble arrangert to emnekurs for pf.er: Kart og kompass og Førstehjelp. På høsten ble det gjennomført en speiderhaik med meget god deltakelse. 1992 fulgte tradisjonelt opplegg mens 1993 fulgte opp med tre troppsledersamlinger. Bl.a. var drift av førerpatrulje et aktuelt tema. Speiderhaiken var også en samling som var kommet for å bli. Pf.treningen var en kjernesak for speiderombudet og i 1992 ble det igjen utarbeidet et grundig opplegg for kretsens pf.trening. I 1994 ble det arrangert en Internasjonal kveld og et kurs om Førerpatruljen. Kurs om Sambandsutstyr og nattorientering var også på programmet. I 1995 ble treningsprogrammet satt på kursplanen sammen med et kurs om Vinterspeiding. På en kveldssamling ute i naturen var det «Lytt til fuglene». Høsten innbød til speiderhaik og kurs i Tauverk og pionering. I de følgende år fulgte ombudet stort sett kjent opplegg men det viste seg etter hvert vanskelig å få fornyet ombudsstaben. I 2001 ble det gjort et tappert forsøk på å gjenopprette ombudet uten av det var noe særlig vellykket. I 2003 ble ombudet lagt ned fra kretstyrets side. Dette var selvsagt beklagelig at det ikke var noen som innså behovet for et speiderombud. Speiderdelen av kretsen er jo tross alt den største. Selv om forbundet hadde lagt ned ombudene hadde det vært fritt opp til kretsen å fortsette.


I de etterfølgende år har det likevel lykkes å gjennomføre pf.kurs og kretsbannerkonkurranser. Kretsbannerkonkurransen kvalifiserer til deltakelse i NM i speiding og dette er vel kanskje en «gulrot» for noen til å delta. Et problem ligger kanskje i forskjellen av det program troppene benytter, selv om en del emner vel hører hjemme under det vi kan kalle tradisjonelle speideremner. Kanskje bør dette være et emne for dagens ledere i troppene å ta en diskusjon på. Det mest positive for speiderne i vandrer-alder var tiltaket «Trøkk-turer» satt i gang av gr.l. Knut Hansen i 1. Solum i 2007. Regelmessig har varierte turer funnet sted og 2013turen er den 13. i rekken. Flott levert! Gjennom årene har det vært mange endringer i mønsteret speiderne skulle får sin opplæring etter og i det etterfølgende har vi forsøkt å lage en oppstilling av endringene gjennomårene.

SPEIDERGRADENES UTVIKLING: År: 1911 1924 1940 1949 1960

1968 1971 1976

1978 1982

1983

Innhold:

2 grader 3 grader 3 grader – nye krav fra 01.101940 3 grader Forsøksgrader. Tropper som ønsket å benytte disse grader måtte ha Forbundets tillatelse. Bakgrunnen for forsøksgrader og dyktighetsmerker var den sterke tilbakegangen i avlagte grader og merker. Forsøket svarte ikke til sin hensikt og ble trukket tilbake etter to år. 3 grader 4 grader – Aspirantgraden innført. 4 grader men troppene var åpnet for 4-deling, Stifinner og Vandrer. Ingen oppstilling av gradskravene i boka. 4 grader men ingen retningslinjer om grads-krav i boka. Innføring av Speidertreet med områdene OSP, BJØRK, FURU og GRAN. Hvert av områdene hadde 6 grader. Etter innføring av Speidertreet ble det en del frustrasjon blant noen av kretsens ledere. En komite ble satt ned av kretsens grenutvalg – og heftene «Mitt ulveliv» - «Mitt speiderliv» og «Mitt roverliv» ble utarbeidet og satt i produksjon. Etter hvert ble heftene kjent landet over og flere tusen hefter ble distribuert til alle landsender.

Kildehenvisning: Speidermuseet Speiderguttboka – utgave 1924 Speidern Speiderguttboka – utgave 1949

Speiderguttboka – utgave 1968 Speiderguttboka – utgave 1971 Speiderboka – utgave 1976

Speiderboka – utgave 1978 Speidertreet

Gradsheftene


1988

Forbundet trekker tilbake Speidertreet og gjeninnfører gradene. 1992 Grader med ny inndeling ( Lov og løfte – Verden og vi – Friluftsliv og Praktisk viten) 2003 Innføring av nytt program – dagens. Programmet ble revidert i 2011. Forfatterne har tilgjengelig samtlige kildehenvisninger.

Lederhåndboka 1988.

Speiderboka 1992 Speiderbasen, Les også om revisjonen i 2011.

Bøker speiderne har benyttet gjennomårene:

Speiderguttboken 1924

Speiderguttboka 1949

Speiderguttboka 1968

Speiderguttboka 1971

Speiderboka 1976

Speiderboka 1982

Speidertreet 1983

Grenlands programmet av 1982

Lederhåndboka 1988

Speiderboka 1992

Dagens utgave


ROVEROMBUDET Roverarbeidet har – naturlig nok – ikke hatt samme omfang som ulvearbeidet og speiderarbeidet. Periodevis har det imidlertid vært drevet et meget aktivt arbeide fra ombudets side med mange gode aktiviteter for kretsens rovere. Roverlaget i 1. Skien startet opp allerede i 1938. Det var forbundssekretær Rasmussen som «sparket» det hele i gang. Da arbeidet pgra. krigen ble lagt ned i 1941 gikk laget inn i Røde Kors og ble grunnstammen i Skien Røde Kors Hjelpekorps. Umiddelbart etter krigens slutt, i 1945, ble RS «Jotun», 4. Porsgrunn MS stiftet. Laget besto av en gjeng med ungdom rundt 18-25 års alderen De drev et meget aktivt arbeide og hadde sin egen roverhule på Bjørntvedt gård. Kretsens første roverombudsmann var Thorleif Bremdal, RS «Jotun», 4. Porsgrunn MS. På forbundsplan var det også stor «rover-aktivitet» og allerede i 1949 ble Rover Moot arrangert i Skjåk i Gudbrandsdalen. med 2500 deltakere fra over 30 nasjoner. «Jotun» deltok med en stor kontingent supplert med en speider fra Heistad og en fra Skien. Neste lag som kom til var «Troll», 3. Skien. «Troll» var i mange år et av kretsens sterkt profilerte lag. En av laglederne, Magne Kortner, var også en tid kretsens roverombudsmann. Magne hadde ikke minst ansvaret for en stor sommeraktivitet for «Troll». Dessverre finnes ikke noen Sagabok eller noen systematiske opptegnelser for roverombudet virksomhet. Den aktivitet som gjennom årene har vært drevet må vi derfor hente fra roverombudets årlige rapport i kretsens årsberetninger. Gjennom årene ble det arrangert forskjellige samlinger. I 1960 og 1970 årene ble Hallevannshaikene gjennomført. Dette var fellessamling med roverne i Vestfold. Litt av et syn må det ha vært når flere 10-talls kanoer la ut på Hallevannet fra parkerings-plassen på E18. Det ble arrangert regionale rover 5-kamper og O-løp for rovere. Jakketurene og Operasjon Villmark var også meget populære tiltak og godt besøkt. Det var dugnadsarbeider på Vealøskapellet og Akerøy Fort i Oslofjorden. Vinterleir for danske rovere på speiderhytta ved Heivannet. Om sommeren krysset rovere både Hardangervidda og Finmarksvidda i kano. I 1961 fikk roverne representasjon i kretsstyret. I 1966 arrangerte Grenlandsroverne 5-kamp finalen med 3. Porsgrunn roverlag som vinner. I 1968 var det 11 aktive lag i kretsen. Det var lag som arrangerte underholdningskvelder på pleiehjem og psykiatriske avdelinger i distriktet. I samarbeid med barnevernsnemda i Skien og Skien Telemark Turistforening ble det arrangert fjellturer for ungdom med tilpasningsvansker. I dette arbeidet var Hans Aaltvedt, Finn Arne Jørgensen og Per Ekmann aktive ledere. Av andre arrangementer kan nevnes Vinterturer, Snøhuleturer, Måneskinnsturer, Volley Ball cup, Telemark Sving kurs og møtene «Glør» og «Gnister». «Gnister» var ombudets


julemøte – gjerne på Kikuthytta - med vising av bilder og utdeling av trofeer fra årets samlinger. En meget populær samling. Sommerhaiker og kanohiker sto også på programmet. Her får vi da bare med spredte arrangementer fra roverarbeidet i kretshistorien, dessverre. Fra kretsens roverombud kan en i gamle årsberetninger lese om en allsidig virksomhet. Rovernes motto «Tjeneste» har ved mange anledninger vært viet en stor oppmerksomhet. Det berettes om kjøring av handicappede i forbindelse med julehandelen.Tilsvarende assistanse ble gitt til reumatikerne i forbindelse med denne forenings julemøter. I 1968 opplyser ombudet at det er 13 aktive lag i kretsen, men at det arbeides aktivt for å øke dette antallet. Og det lykkes! I 1969 er det hele 21 aktive lag i kretsen med 218 rovere. Opptatte og aspiranter. Når det gjelder rovernes program så har det i mange år vært overlatt det enkelte lag å utforme et opplegg for aspiranttiden. Det har heller ikke vært så mye roverlitteratur tilgjengelig. Norsk Speidergutt-Forbund ga ut en oversettelse av Baden Powells bok «Rovering to sucess» som var grunnlaget for arbeidet. Norsk tittel var «Veien fram». For mange lag var studier av denne boka en obligatorisk del av roverprøven. I tillegg valgte også mange «Speiding» (norsk utgave av «Scouting for Boys»). Til hjelp for lagenes ledelse sendte Norsk Speidergutt-Forbund ut «Roverhåndboka» og arbeidsopplegget «Kampen om den gyldne hestesko». Norges speiderforbund utgav i 1984 heftet «Aktiviteter i laget». I 1988 kom heftet «Hva er rovering» og «Treningsprogram for rovere». NSF har i dag flg. målsetting for roverarbeidet:

Rovering handler om samarbeid, ansvar og egenutvikling. Programmet skal være en hjelp til å oppnå dette. Grip fatt i det! Bruk de aktivitetene du finner i Speiderbasen eller finn på egne. Tap aldri av syne rovernes motto: «Tjeneste» !

Originalutgaven Norsk tittel: «Veien fram»

Medlemsbok Grenlandsprogrammet

Fordypningsmerker for rovere. Hentet fra Speiderbasen


LEDEROMBUDET Etter leting i gamle kretsårsberetninger virker det som om lederombudet ble opprettet i 1967 i organisert form. I tidligere år var kursene i alle tre grener arrangert av kretsstyret. Styret tok kontakt med sine kursledere og innbydelser gikk ut. Forberedende lederkurs var Norsk Speidergutt-Forbunds «Inngangsbillett» til Gilwellkursene. De forberedende kurs var grendelte. Forberedende lederkurs for ledere i tropp ble arrangert i 1953 med Finn Gossner som kursleder. Han var på den tid den eneste godkjente kursleder i kretsen. Kurset gikk over 4 kvelder á 4 timer. Deltakerne var delt inn i patruljer og levde et vanlig patruljeliv på møtene. Et meget utbytterikt kurs som ble avsluttet med en søndagssamling hos Gossner i hans hjem ved Eidangerfjorden. Kretsleder Lundar delte ut kursbevisene. Så var det stopp. Et par av lederne meldte seg etter hvert på til del 1 av Gilwell-treningen, den teoretiske. Denne delen tok vanligvis ett år. Deretter fulgte en uke på Sverveli før praksisdelen ble gjennomført i 4 måneder i egen enhet under kontroll. Det neste forberedende kurs var ulvekurset i 1958 under ledelse av Ann Birkeland fra NSF sentralt. Fra 1959 kom vi over på den nye kursplan til forbundet som startet med Grunnkurs innen hver gren. Forbundets Akela-leader, John Messel, kom fra Oslo og arrangerte Grunnkurs for ulveledere i to omganger, i april og november. For speiderledere ble det første grunnkurs også holdt i 1959 med Arvid Hellstrøm som kursleder og Jan Erik Bøch som assistent. Etter fullført Speider-Gilwell hadde Arvid fått forbundets godkjennelse som kursleder.

I 1975 hadde lederombudsmannen gleden av overrekke Gilwell-symbolene til kretsens dyktige og meget avholdte kretsleder, Jonald Haukneæs.

I årene som fulgte ble det holdt regelmessige kurs hvert eneste år både for ulv- og speiderledere. Alltid god deltakelse og ingen avlyste kurs. Ragnhild Hellstrøm fikk i 1961 forbundets godkjennelse som kursleder og sto for ulvekursene.


På roversektoren ble det også arrangert kurs, men med mer spredte intervaller. Magne Kortner sto som ansvarlig for disse kursene. I 1978 var det et sterkt ønske innen kretsen om å få arrangert et Gilwell-kurs for gruppeledere. Vi tok kontakt med forbundet og dav. forbundssekretær Rolf Nilsen var villig til å komme for å være kursleder. Innbydelsen omfattet også andre kretser enn Grenland siden dette var et forbundskurs. Selv om majoriteten kom fra Grenland var det også deltakere fra 4 andre kretser. Kurset gikk over tre langweekender og ble holdt på speiderhytta på Heivannet. Rolf Nilsen var kursleder med Ragnhild og Arvid Hellstrøm som assistenter. Etter etterfølgende praksisperiode resulterte det i 16 nye Gilwell-speidere i Grenland.

I solveggen på speiderhytta en deilig november-dag

I tillegg til de vanlige lederkursene ble det arrangert emnekurs. Spesielt ulvesektoren var meget aktive på denne fronten. Det henvises til ulveombudets rapport. Det ble gjennomført en del tauverks-og pionerkurs, spesielt må nevnes kurset på Elverhøy med Jens Gunne Johansen som en dyktig kursleder. Etter sammenslåingen av forbundene i 1978 var det turbulent også når det gjaldt lederopplæringen. Gilwell-kursene ble erstattet av Trekløver Gilwell og var ikke lenger et grendelt kurs. Mange ledere så det som en stor svakhet. Skulle man gå på kurs var man interessert i å lære om arbeidet i SIN arbeidsgren. En har hørt om ulveledere som har vært på programkurs og fått opplæring i planlegging av rovermøter. Våren 1981 tok Ulveombudet ansvar for et meget spesielt Naturkurs. Det var gått ut en «åpen» invitasjon til kretsens ledere og 21 deltakere var påmeldt. Kurset startet med en weekendsamling på speiderhytta ved Heivannet med lektorene Johs. Førland og Hans G. Kullerud som instruktører i biologi, botanikk og geologi. På speiderhytta var det biologi og botanikk som var hovedemnene. Kursavslutningen var en busstur som startet i Langesund og endte på Skrehelle i Gjerpen. Distriktets geologi ble da grundig forelest og gjennomgått. Et fantastisk kurs!


Grenland var meget aktiv når det gjaldt grunntreningskursene, spesielt for ulv og speider. I 1981 ble det gjort et meget spesielt eksperiment: Arrangement av Spesialkurs for alle grener. Det ble holdt to fredagssamlinger hvor fellesemner ble gjennomgått. Kurset ble så avsluttet med oppdeling i grener, ulv, speider, rover og gruppeleder i et weekendkurs på Langesund Bad. Et slikt kurs hadde aldri tidligere vært gjennomført, men etter deltakernes mening og vurdering var kurset meget vellykket. 55 ledere fullførte kursene. 13 instruktører var engasjert hvorav to spesialinviterte, Kari Christophersen fra Bærum og Magne Kortner fra Skien. Arvid Hellstrøm var kursleder og kursansvarlig sammen med lederombudet. Til både Naturkurset og Spesialkursene var det trykket opp 15 nye kursreferater og tipshefter. På samme tid var Grunnkurset også blitt omarbeidet og nye kursreferater laget. Sommeren 1986 arrangerte lederombudet i samarbeid med kretsstyret leder-og rovertur til England. Turen gikk med buss via Esbjerg/Harwich med 24 deltakere. Magne Pedersen, 1. Solum var en dyktig sjåfør på hele turen. Innkvartering skjedde i Gilwell Park. I løpet av turen var det utflukt til Brownsea Island. Besøket var meget populært blant ledelsen i Gilwell Park.

Turdeltakerne på Brownsea Island

Kretsleder Arvid Hellstrøm, 8. Skien, ble tatt opp på Videregående kursleder-kurs for ledelse av Gilwell kurs i Gilwell Park samme høst. Ved kursavslutningen ble han bedt om å komme tilbake til Gilwell Park i 1987 som assistent på speiderlederkurset. På grunn av kretsleiren måtte han avstå fra denne jobben. Det hadde i lengre tid vært et ønske fra mange ledere i kretsen om å få arrangert et Gilwell-kurs for ulveledere og ledere i tropp etter gammelt mønster. På kretsledermøtet høsten 1987 ble saken om et «annerledes Gilwell-kurs» (enn TGkurset) tatt opp med dav. generalsekretær. Han mente imidlertid at vi måtte følge ny praksis. Kretsleder tok så saken opp med dav. speidersjef Torunn Reinertsen og generalsekretæren fikk ordre om å arrangere «et slik kurs som Grenland ville ha». Det vi ønsket var en grendelt ulv-og speiderkurs. Kurset skulle være et «prøvekurs» for å se om


det var enklere å få kursdeltakere når kurset ble holdt på kretsbasis. I ettertid takker vi Torunn Reinertsen for hennes vidsyn og positive holdning til saken. Kurset ble arrangert over tre langweekender høsten 1987. Første samling var på Sverveli. De to andre i Skien. Kursleder var Jens Døvik med Anne Kin Pfister, Bjørn Slettene, Ragnhild og Arvid Hellstrøm som instruktører. Kurset var lagt opp med mange innspill fra kursene i Gilwell Park spesielt når det gjaldt emnet Sikkerhet i alle speidersammenhenger. 23 ledere fullførte kursene, hvorav 21 fra Grenland. I ettertid er – beklageligvis – de som fullførte og fikk tildelt sin Woodbadge blitt registrert på forbundets Trekløver-Gilwell liste. I denne beretning er imidlertid lederne ført opp på riktig sted. Tildelingen av Woodbadge ble gjort på Gilwell-gjensynet på Sverveli høsten 1989. Ikke alle som hadde fullført hadde anledning til å være tilstede der, og tildeling for dem fant sted på et senere tidspunkt.

Kursdeltakere og instruktører 1988-kurset

I det etterfølgende har vi valgt å legge til grunn kretsens årsmeldinger: I 1987/88 ble det avholdt flere gruppeledersamlinger med meget god deltakelse, noe som også fortsatte i sesongen 1988/89. Regionkretsarbeidet for lederkursene fortsetter. I 1989/90 ble det arrangert flere kurs med god deltakelse. I 1991 blir kretsens kursstruktur definert i årsmeldingen og Mimes brønn utgir et nummer av «Kretsnytt» som tar for seg kursvirksomheten. I 1992 tar lederombudsmannen opp et forslag om utvidelse av lederombudet. Ombudet skal i tillegg til repr. fra grenombudene ha to ledere hvorav den ene er leder for Mimes brønn. I 1993 ble det holdt Programkurs for alle grener. I 1994 kurset Lær å lede samt et Programkurs. I årene 1995 og 1996 var Carl Magne Isaksen ansvarlig for lederombudet. I 1995 arrangertes ledersamlinger med en del emnekurs. Ombudet arrangerte også sommerslutt til Sildevika. En ledersamling for gruppeledelsen ble avviklet med god deltakelse. To grunntreningskurs gjennomført. Etter en stor kursaktivitet ble det i 1996 besluttet å redusere antall kurs i Grunntreningen i kommende år.


I 1997 var Jan-Thore Øvrum ombudsmann. Deretter overtok kretsstyret for to år. Fra 1998 har Petter Gulbrandsen vært ombudsmann. I 1999 var det stor kursaktivitet om våren men i høsthalvåret derimot ble det en del avlyste kurs. På våren 2000 ble det holdt flere kurs med vekslende deltakelse. Sommerslutt gikk til Tangen fort i Langesund. 2001 melder om god rekruttering til Mimes brønn. Sommerslutt gikk til steinbruddene i Tvedalen. Ombudet melder i 2002 om kanohaik til Farris og sommertur til Norcemgruvene i Porsgrunn. I 2003 delte forbundet landets kretser opp i 8 kursregioner. Grenland skulle være sammen med Vestfold, Nedre Buskerud og Asker og Bærum. Det ble senere en omstrukturering av regionen. I 2006 trakk Asker og Bærum seg ut – senere Buskerud. Etter dette ble det bare Grenland og Vestfold igjen i regionen. I 2003 ble det arrangert fellesmøte/kurs sammen med Vestfold. Samarbeidet med Vestfold fungerer og ombudet ser fram til å arbeide også sammen med Buskerud. Sommerslutt til Skotfoss. Kretsstyret overtok lederombudets funksjoner. Det ble arrangert to kurs på våren. I 2004 kom det et nytt treningsprogram for Grunntreningen som besto av kurs i Førstehjelp og Sikkerhet samt Nyingen. Videre Programkurs, modul 1, 2, 3, veiledningskurs, to emnekurs og et Speiderledelseskurs. Jungelkurs på høsten i 2004. I 2005 ble det utlyst fire kurs – tre gjennomført. I 2006 ingen kurs. Sommerslutt i Brekkeparken med besøk på jubileumsutstillingen til Skiensspeiderne. I 2007 var det åtte kurs på planen, fire ble avlyst. I 2008 syv kurs tillyst, et avlyst. Spesielt stor deltakelse på Tipskurs Bever og Bever modul 1, 2 og 3. Dette førte til at mange fulgte opp og fikk tatt hele grunnkurset. 2009 fire kurs på planen. Emnekursene samlet mange deltakere. I 2010 var det fem kurs på planen men det var bare de to emnekursene i tauvverk som ble gjennomført. De tre øvrige ble avlyst. I 2011 var det 12 kurs på planen hvorav fem ble avlyst. I 2012 ble det arrangert to kurs samt sommerslutt til Gorningen i Siljan. I 2013 to kurs i januar på Speiderglimt i Oklungen. .

Petter Gulbrandsen


LEDERTRENINGEN I NORSK SPEIDERGUTT-FORBUND 1929-1958 Ulveleder Forberedende lederkurs 4 kvelder + 1 weekend

Speiderleder Forberedende lederkurs 4 kvelder + 1 weekend

Roverleder Forberedende lederkurs 4 kvelder + 1 weekend

Gruppeleder Forberedende lederkurs 4 kvelder + 1 weekend

NORSK GILWELL Ulveleder fra 1936 Del 1: Teori – 3 brev 18 spørsmål * Normaltid: 1 år Del 2: Praktisk del – 1 ukes kurs Del 3: Praksis 3/4 mnd. i egen enhet – etter godkj. program med kontrollør

Speiderleder fra 1929 Del 1: Teori – 3 brev 18 spørsmål * Normaltid: 1 år Del 2: Praktisk del – 1 ukes kurs Del 3: Praksis 3/4 mnd. i egen enhet – etter godkj. program med kontrollør

Roverleder fra 1945 Del 1: Teori – 3 brev 18 spørsmål * Normaltid: 1 år Del 2: Praktisk del – 1 ukes kurs Del 3: Praksis 3/4 mnd. i egen enhet – etter godkj. program med kontrollør

Gruppeleder fra 1970 Del 1: Teori – 3 brev 18 spørsmål * Normaltid: 1 år Del 2: Praktisk del – 1 ukes kurs Del 3: Praksis 3/4 mnd. i egen enhet – etter godkj. program med kontrollør

1970-1978 NORSK GILWELL Del 1: Praktisk del – 1 ukes kurs Del 2: Praksis 4 mnd. i egen enhet – etter godkj. program med kontrollør

Del 1: Praktisk del – 1 ukes kurs Del 2: Praksis 4 mnd. i egen enhet – etter godkj. program med kontrollør

Del 1: Praktisk del – 1 ukes kurs Del 2: Praksis 4 mnd. i egen enhet – etter godkj. program med kontrollør

Del 1: Praktisk del – 1 ukes kurs Del 2: Praksis 4 mnd. i egen enhet – etter godkj. program med kontrollør

NORGES SPEIDERFORBUND 1978 TREKLØVER-GILWELL Del 1: Praktisk del – 1 ukes kurs Alle grener Del 2: Praksis 4 mnd. i egen enhet – etter godkj. program med kontrollør

1986 Grunnkurs del 1 Alle grener Grunnkurs del 2 Alle grener Trekløver-Gilwell Alle grener

1959-1964 1964-1971 1971-1992 1992 2004 2013

Grunnkurs og videregående kurs, grendelt, ulv, speider og rover Grunnkurs og spesialkurs, grendelt som tidligere men kurs for ledere i gruppe var kommet i tillegg. Grunnkurset var et felleskurs for alle grener. Spesialkursene var grendelte som i foregående periode. Ny kursstruktur. Grendelingen var falt bort. Treningen var delt inn i Trinn 1 -2 og 3. Ny struktur Endret struktur


KRETSENS GRUPPER GJENNOM TIDENE: 1. Skien 2. Skien 3. Skien 4. Skien 5. Skien MS 6. Skien 6. Skien Sjø 7. Skien Skien FA 8. Skien 9. Skien Sjø 9. Skien 10.Skien BSK 11.Skien MSK Skien GKS Skien SDH 1. Solum 2. Solum 2. Solum TLB 1. Klosterskogen 1. Skotfoss Skotfoss NMU 1. Melum Melum FA Vold og Kilebygda 1. Mæla 1. Gjerpen 2. Gjerpen Gjerpen MSK 1. Gulseth 1. Bøle 2. Bøle MSK 1. Borgestad 1. Uthaugen 1. Sneltvedt 1. Siljan MSK 1. Porsgrunn 2. Porsgrunn 3. Porsgrunn 4. Porsgrunn MS 5. Porsgrunn 6. Porsgrunn FA Porsgrunn FA

06.12.1916 10.09.1917 14.04.1914 09.03.1919 16.09.1924 12.03.1928 1963 1936 03.05.1924 01.09.1945 1952 05.09.1958 05.06.1948 1973 ? ? 08.12.1953 17.02.1959 1996 1951 (?) 05.04.1922 ? 18.08.1949 1983 1993 1957 22.01.1951 16.11.1948 1967 05.10,1976 04.10.1951 1967 22.09.1932 ? 09.01.1967 14.08.1967 18.03.1912 21.04.1925 09.04.1920 07.05.1926 02.12.1957 08.09.1959 1989

Nedl. 2008 Nedl. 1971 Nedl. 1969 Nedl. 1993 Nedl. 1993 Nedl. 1938 Midl. nedlagt i 1968. Inn igjen 1983 Nedl. 1953 Nedl. Midl. nedlagt i 1960, gjenopptatt Midl. nedl. Nedl. 2001 Nedl. 2001 Nedl. 1983 Nedl. Nedl. 1953 Nedl. 2001 Nedl. 2001 Nedl. Sovende Nedl. 1969 Nedl. 1974

NSF stat. 1931 – 12.03.31 - 37 medl.

Gått over til KFUM

Nedl. Nedl. Nedl. Nedl.

NSF stat. stiftet 28.10.1919. KFUM-gruppe Midl. nedl. i 1969, gjenopptatt 1979.

Nedl. 2001 Nedl. Nedl. Nedl. 2001 Nedl. Nedl. Inn igjen 1983. Først godkj. i 1959.


7. Porsgrunn BSK 1969 Nedl. Porsgrunn FSK 1982 1. Herøya 25.09.1935 2. Herøya NMU 1992 Nedl. 1. Nystrand 29.11.1949 Nedl. 2001 1. Heistad 21.07.1942 2. Heistad ? Nedl. 1982 1. Brevik 19.02.1925 1. Herre 1977 1. Stathelle 03.02.1964 NSF stat. 1925 stiftet 27.02.1921. 1. Sundby 1980 Nedl. 1. Bamble 08.09.1976 1. Langesund 30.01.1922 2. Langesund ? Nedl. NSF statistikk 1935 – 24 medl. Langesund FA 1983 Nedl. 1. Kragerø 14.03.1918 Nedl. 2. Kragerø MS 28.09.1925 Nedl. 2001 Inn igjen 1980 3. Kragerø 01.02.1928 Nedl. 1935 NSF statistikk 1928/1931 Kragerø speidergr, 13.05.1958 Startet som 3. Kragerø 1. Skåtøy ? Nedl. NSF statistikk 1935 – 21 medl. 1. Sannidal 01.02.1938 2. Sannidal 04.12.1964 Nedl. Startet som 2. Sannidal 1. Helle 04.12.1964 Sovende 1. Drangedal 1960-årene Nedl. 1963 2. Drangedal 23.04.1966 Nedl. 1968 1. Neslandsvatn 02.05.1966 Nedl. 1969 1. Ulefoss 29.07.1919 Nedl. 2001 Midl. stopp – gjenopptatt i 1962 1. Lunde 26.06.1947 Nedl. 1. Tørdal 1970 Nedl. 1. Bjørkedal 1965 Nedl. 1969 Ledere Skoglund og Tråholdt 1. Nissedal Nedl. 1983 1963: Henvendelse om start av speiderarbeide i Luksefjell, men planene ble skrinlagt.


OVERSIKT LEDERTRENING OG HEDERSTEGN


Ledertreningen Norsk Gilwell Woodbadge ulv: Ingebjørg Gundersen, 5. Skien MS Ragnhild Hellstrøm, 8. Skien Jenny Flogstad, 1. Nystrand Else Raastad, 6. Skien Evy Reidun Nøklegård, 1. Nystrand Aslaug Aaltvedt, 1. Solum Dorothy Ulsnæs, 6. Skien Mentzine Amlie, 1. Langesund Anne Kin Pfister, 5. Porsgrunn Aase Bjørnstad, 5. Skien MS Anne Marit Haukenæs, 1. Skotfoss Sissel Pihl, 8. Skien Trine Stordalen Eriksen, 8. Skien Margaret Day Johansen, 8. Skien Sonja Husby, 8. Skien Lieneke Mellerud, 1. Skotfoss Wenche Pedersen, 1. Solum Sonja Jansen, 1. Solum Grethe Elsie Moen, 10. Skien BSK Liv Kimerud. Gjerpen NMU Åse Hermansen, 1. Borgestad Arnhild Larsen, 1. Langesund

Kast mig på bålet som ved, bare slægterne tændes derav. (Bjørnstjerne Bjørnson: Kong Olavs bønn på Stiklestad)


Ledertreningen Norsk Gilwell Woodbadge speider: Birger Grønn, 2. Porsgrunn (Woodbadge nr. 1) Reinert Rødland, Kragerø Torkjell Tande, 1. Drangedal Finn Wahlberg, 2. Skien Leif K. Brynhildsen, 4. Skien Arvid Hellstrøm, 8. Skien John Bjartveit, 6. Porsgrunn FA Aksel Halvorsen, 1. Bøle Sverre Eik, 1. Nystrand Thoralf Borgen Larssen, 1. Brevik Carsten Ingar Albretsen, 1. Brevik Thor Hans Østvedt, 1. Brevik Arne Møller Johansen, 6. Porsgrunn FA Arne J. Aasland, 9. Skien Elling Jonassen, 1. Brevik Terje Bjelland, 3. Kragerø Jan Stålhane, 8. Skien Tor Kjetil Gardåsen, 8. Skien Jostein Micaelsen, 6. Porsgrunn FA Terje Meyer Hermansen, 1. Bøle Jøran Eriksen, 8. Skien Carl Magne Isaksen, 5. Porsgrunn Kjell Klevjer Aas, 1. Herre Geir Borgan Monsen, 3. Porsgrunn Frank Robert Hübenbecker, 2. Bøle NMU Paul Olsen, 1. Bamble Kjersti Pedersen, 1. Solum Jan Thore Øvrum, 1. Skien Sverre Johansen, 1. Skien Tor Haugerud, 1. Skien Erling Svalbjørg, 1. Skien Tove Haugerud, 11. Skien NMU Arne Glenna, Gjerpen NMU Øyvind Krogh, Gjerpen NMU Runar Pedersen, Gjerpen NMU Terje Norschau, 1. Langesund sjø Kast mig på bålet som ved, bare slægterne tændes derav. (Bjørnstjerne Bjørnson: Kong Olavs bønn på Stiklestad)


Ledertreningen Norsk Gilwell Woodbadge rover: Finn Arne Jørgensen, 3. Skien Magne Kortner, 3. Skien Hans J. Aaltvedt, 1. Solum Jonny Sørensen, 1. Brevik Øystein Køhn, 8. Skien Grim Dahl, 2. Gjerpen Ragnar Olsen, 6. Skien Thor Furuvald, 1. Heistad Jan Kleppe, 1. Heistad

Kast mig på bålet som ved, bare slægterne tændes derav. (Bjørnstjerne Bjørnson: Kong Olavs bønn på Stiklestad)


Ledertreningen Norsk Gilwell Woodbadge gruppeleder: Olav Innleggen, 2. Gjerpen Helge Solum, 4. Porsgrunn MS Jonald Haukenæs, 1. Skotfoss Tore Wroldsen, 1. Heistad Hans Aaltvedt, 1. Solum Ragnhild Hellstrøm, 8. Skien Arvid Hellstrøm, 8. Skien Jøran Eriksen, 8. Skien Jan Magne Pedersen, 1. Solum Tor Hylland, 1. Skien Jan Rossvang, 5. Skien MS Knut M. Evensen, 8. Skien Lars Larsen, 1. Heistad Svein Hammer Johnsen, Grenland krets Tor Nævestad, 1. Bamble Anne Grethe Kronborg Alfsen, 8. Skien Bjørn Aage Lassen, 1. Bamble Hans Petter Johannessen, 1. Herre Jan Alfsen, 8. Skien Hans Johan Ødesneltvedt, 1. Sneltvedt Steinar Brogeland, Kragerø speidergruppe

Kast mig på bålet som ved, bare slægterne tændes derav. (Bjørnstjerne Bjørnson: Kong Olavs bønn på Stiklestad)


Trekløver-Gilwell treningen Woodbadge tildelt: 1980: Paul Olsen, 1. Bamble 1981: Randi Løyte, Skien 4. NMU 1984: Bjørn Slettene, 3. Porsgrunn 1986: Terje Michelsen, 1. Porsgrunn 1986: Even Høegh Kaalstad, 1. Brevik 1986: Thor Hans Østvedt jr. , 1. Brevik 1986: Anne Lise Aspheim, 1. Melum FA 1992: Ragnhild Clausen, Porsgrunn FA 1994: Inger Kirsten Thorstensen, 8. Skien 1994: Einar Ramsli, Gjerpen MSK 1994: Ingse Wathne Lilleaasen, 1. Herre 1995: Petter Gulbrandsen, 1. Herøya 1999: Terje Norschau, 1. Langesund 1999: Svein Hammer Johnsen, Siljan NMU 1999: Carina Bjønnes Borge, 1. Heistad 1999: Hanne Birte Hulløen, 3. Skien 2001: Hans Eide, 1. Heistad 2001: Trude Kausland Johannessen, 2001: Liv Grimsgaard Rødsvik, 1. Sannidal 2001: Odd Hilmar Rødsvik, 1. Sannidal 2003: Beate Tiocha Eriksen, 1. Heistad 2003: Helge Uberg, 1. Helle 2003: Einar Berntsen, 3. Skien 2003: Cato Knudsen, 3. Skien 2013: Kristina Evertz, 1. Solum


HEDERSTEGN TILDELT LEDERE I GRENLAND KRETS Sølvulven

1948: Ingebret Øvrum, 3. Porsgrunn 1974: Arvid Hellstrøm, 8. Skien

Svastika 1919: John Heidenstrøm, Skien avd. 1918 Erling Hauger, 2. Skien 1918: Fredrik B. Qvigstad, Porsgrunn avd. 1924: Bjarne Andersen, Skien avd. 1929: Arnt Kjellsen, 1. Skotfoss 1929: Ingebret Øvrum, 3. Porsgrunn 1930; Birger Grønn, 2. Porsgrunn 1933: Gunnar Aakhus, Kragerø 1933: Erik Krafft, Kragerø 1933: Arnt Haraldsen, 5. Porsgrunn MS 1936: Olav Skjellaug, 1. Brevik 1936: Johan Hansen, 1. Langesund (I 1936 ble Svastika erstattet med Den Hvite Hederslilje)


Den Hvite Hederslilje 1937: Hartvig C. Gjesdahl, 1. Borgestad 1937: Leif Boye, 1. Porsgrunn 1937: Edvard Dahle, 5. Skien MS 1946: Sverre Ingebretsen, 1. Skien 1946: Halvor Toreskaas jr., 1. Ulefoss 1948: Arne Lundar, Skien avd. 1948: Hans Larsen, 5. Skien MS 1950: Finn Gossner, 1. Heistad 1953: Gustav Klingberg, 2. Porsgrunn 1954: Erik Røed, 3. Skien 1954: Thoralf Borgen Larssen, 1. Brevik 1954: Torkell Tande, 1. Sannidal 1956: Jens Kristiansen, 7. Skien FA 1956: Gunnar Bjarne Dahl, 1. Herøya 1957: Bjarne Klaussen, 2. Kragerø MS 1957: Robert Hagen, 1. Kragerø 1957: Egil Kristensen, Kragerø avd. 1959: Arne Dahl, Gjerpen avd. 1959: Arne Solbakken, Gjerpen avd. 1960: Arvid Hellstrøm, 8. Skien 1960: Einar Karlsen, 1. Herøya 1960: Arne J. Aasland, 9. Skien 1960: Leif K. Brynhildsen, 4. Skien 1961: Harald Dahlgren, 2. Skien 1964: Per Gundersen, 3. Skien 1964: Gunnar K. Borgestad, 1. Borgestad 1965: Walter Storhaug Beier, 2. Skien 1965: Halvor Hørte, 1. Ulefoss 1966: Eigil Karlsen, 5. Skien MS 1966: Ingebjørg Gundersen, 5. Skien MS 1966 Aksel Halvorsen, 1. Bøle 1966: Trygve Solgaard, 1. Skien


Den Hvite Hederslilje 1966: Magne Kortner, 3. Skien 1966: Thorbjørn Rogstad, 1. Gjerpen 1967: Jan Erik Bøch, 3. Porsgrunn 1970: Ragnhild Hellstrøm, 8. Skien 1970: Jonald Haukenæs, 1. Skotfoss 1970: Kåre Christensen, Grenland krets 1972: Thor Hans Østvedt, 1. Brevik 1976: Finn Granly, 1. Heistad 1976: Hans Aaltvedt, 1. Solum 1977: Børre Baardseth, 6. Skien 1977: Jan Magne Pedersen, 1. Solum 1978: Sonja Husby, 8. Skien 1978: Berit Jensen. 9. Skien 1978: Thor Furuvald, 1. Herøya

Livredningsmedaljen 1927: Sigurd Nenset, 3. Porsgrunn (bronse) 1927: Arne Anthonisen, 1. Ulefoss Thorleif Nerman, Skien (sølv) Trygve Hofsten, Brevik (sølv) 1935 Odd Johnsen, 1. Brevik (Sølv) 1974 Geir Thoresen, 1. Nystrand 1975 Thor Østvedt, 1. Brevik


Den Røde Lilje 1930: Prost Heyerdahl, Ulefoss 1935: Lars A. Larsen, dirigent speidermusikken, 5. Skien MS 1940: Karl Jansen, 4. Porsgrunn MS 1948: Isak Oksum, 1. Heistad 1950: Stasjonsmester Haugen, 1. Sannidal 1950: Kr. Rogne, 4. Porsgrunn MS 1950: Kristian Rørvik, dirigent speidermusikken, 5. Skien MS 1951: Adolf Øvald 1951: Andreas Winje 1951: Thorkjell Aarstad 1951:Håkon Haugerød 1951: Prost Henrik Seip, 3. Skien 1951: Fru Seip, 3. Skien 1953: Ingeborg Svennungsen 1953: Alf Brynhildsen, Skien avd. 1954: Anne Amundsen, 4. Porsgrunn MS 1957: Erling Follegg, Skien avd. 1958: Sveinung Hoppestad, 2. Gjerpen 1958: Thorbjørn Holmbakken, 2. Gjerpen 1958: Herman Løvenskiold, 2. Gjerpen 1964: Thor Holmberg, 3. Skien 1965: Reidun Kleppe, 1. Heistad 1965 Randi Stålhane, 1. Gjerpen 1965: Marie Aas. 1. Gjerpen 1965: Bjarne Skilbred, 1. Gjerpen 1966: Helge Johansen, 1. Skien 1966: Kjell Strand, 1. Skien 1968: Thorbjørn Andersen, 1. Brevik 1968: Edel Tobiassen, 9. Skien 1968: Elisabeth Borgestad, 1. Borgestad 1968: Leopold Løvenskiold, Gjerpen avd. 1969: Aslaug Maria Toreskaas, 1. Ulefoss 1969: Nils Frederik Aall, 1. Ulefoss 1969: Didrik Cappelen, 1. Ulefoss 1969: Anders Kåsa, 1. Ulefoss


Den Røde Lilje 1970: Gunnar Evensen, 8. Skien 1970: Georg Høgli, 8. Skien 1970: Hans Ivar Lien, 8. Skien 1970: Nils Sigurdsen, 8. Skien 1970: Per Pihl, 8. Skien 1971: Gunnar Kleven, 8. Skien 1971: Synnøve Kleven, 8. Skien 1971: Lyder Nilssen, Skien Avdeling 1972: Odd Gjessing, 3. Porsgrunn 1972: Arne Gundersen, 3. Porsgrunn 1973: Willy Rohde, 1. Brevik 1974: Åse Pedersen, 1. Skotfoss 1974: Eilif Ulsnæs, 6. Skien sjø 1975: Ester Hellstrøm, 8. Skien 1975: Bertha Mjeltevik, 8. Skien 1975: Jan Torjussen, 5. Porsgrunn 1976: Ivar Grøstad, 4. Porsgrunn MS 1976: John B. Warren, England – v/8. Skien 1976: Tom Parrinder, England – v/8. Skien 1977: Edvin Karlsen, 1. Heistad 1977: Ole Jacob Oksum, 1. Heistad

Den Grønne Lilje 1934: Hans Tufte, Rogn, Bamble Aslak Lofthaug, Sannidal

Den Røde og Den Grønne Lilje falt bort ved sammenslåingen i 1978.


Carnegies Heltefond 1936:Odd Johnsen, 1. Brevik

Norges KFUM speideres hederstegn i sølv 1960: Ragnhild Hellstrøm 1960: Arvid Hellstrøm

Alle hederstegn ble avskaffet i starten av Norges speiderforbund. Noen hederstegn ble gjeninnført i 1987. Sølvulven ble gjeninnført i 1998.


Sølvulven 2000: Ragnhild Hellstrøm, 8. Skien

Norges speiderforbunds hederstegn 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1988 1989 1990 1990 1995 1995 1997 2003 2003 2004 2004 2004 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2008 2008 2009

Arvid Hellstrøm Anne Kin Pfister Jan Magne Pedersen Tor Nævestad Ragnhild Hellstrøm Terje Meyer Hermansen Sonja Husby Leif Gundersen Jarl Sanna Astrid Holst Per Gundersen Jan Alfsen Sissel Pihl Terje Pihl Inger Kirsten Thorstensen Bjørn Norli Knut Hansen Wenche Pedersen Berit Gundersen Inger Lunden Petter Gulbrandsen Jan Erik Bøch Helge Uberg Einar Ramsli Steinar Brogeland Hanne Birte Hulløen Stein Roar Høgli Åse Hermansen Odd Hilmar Rødsvik Lars Jacob Moe Hans Eide

8. Skien 3. Porsgrunn 1. Solum 1. Bamble 8. Skien 1. Borgestad 8. Skien 3. Porsgrunn 1. Langesund 10. Skien BSK 3. Skien 8. Skien 8. Skien 8. Skien 8. Skien 1. Skotfoss 1. Solum 1. Solum 3. Skien 3. Skien 1. Herøya 3. Porsgrunn 1. Helle Gjerpen MSK Kragerø 3. Skien 1. Heistad 1. Borgestad 1. Sannidal 1. Sannidal 1. Heistad


Norges speiderforbunds Æreskniv 1988 1990 1990 1990 1990 1990 1992 1992 1994 1996 1996 1996 1996 1997 1997 1997 1997 1998 1998 1998 2000 2000 2002 2002 2002 2003 2003 2003 2003 2003 2003 2003 2004 2004 2004 2004 2004 2004

Jan Magne Pedersen Terje Pihl Odd Morten Lund Margaret Day Johansen Jan Rossvang Arild Pedersen Turid Rossvang Gry Stavnes Per Gundersen Ellen Thorsen Grethe Pedersen Helge Palmgren Trond S. Olsen Erik Røed Einar Ramsli Jan Mæsel Ståle Kallåk Åse Hermansen Lars Jacob Moe Ellen Bjerva Johnny Sørensen Thor Hans Østvedt Leif Gundersen Sten Roar Høgli, Hans Kr. Furumo Carl Magne Isaksen Sondre Hansen Sigrunn Johnsen Arnhild Larsen Johnny Nilsen Dag Ottersen Kjersti Pedersen Hanne Birte Hulløen Bent Kvelland Anne Tveit Inger Thormodsrød Ragnhild Thormodsrød Trond Bjørnstad

1. Solum 8. Skien 8. Skien 8. Skien 5. Skien MS 5. Skien MS 5. Skien MS 5. Skien MS 3. Skien Porsgrunn MS Porsgrunn MS Porsgrunn MS Porsgrunn MS 3. Skien Gjerpen MSK 1. Skotfoss 1. Skotfoss 1. Borgestad 1. Sannidal 1. Sannidal 1. Brevik 1. Brevik 3. Porsgrunn 1. Heistad 1. Heistad 3. Porsgrunn 1. Solum 1. Langesund Sjø 1. Langesund Sjø 1. Solum 1. Solum 1. Solum 3. Skien 3. Skien 5. Skien MS 5. Skien MS 5. Skien MS 5. Skien MS


Norges speiderforbunds Æreskniv 2004 2004 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2009 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2010 2012

Ingse Wathne Lilleaasen Marit Arvesen Liv Nina Klausen Kristian Klausen Ellen Årøen Jostein Braathen Tor Severinsen Jan Terje Olsen Reidulf Tangen Ragnhild Pihl Jon Pihl Olav Odberg Espen Johannessen Per Ivar Aslaksen Oddbjørn Hermansen Bernt Jøntvedt Magne Svendsen Ragnhild Solberg

1. Herre 1. Helle Kragerø sp.gr. Kragerø sp.gr. Porsgrunn FSK Porsgrunn FSK Gjerpen MSK 3. Skien 3. Skien 8. Skien 8. Skien 8. Skien 8. Skien 1. Langesund sjø 1. Langesund sjø 1. Langesund sjø 1. Langesund sjø 8. Skien

Hederstegn til utenforstående 1985: Per Halvorsen, 1. Brevik 1985: Kristian Skauen, 1. Brevik 1985: Victor Eriksen, Tyri 1985: Liten Evensen, 8. Skien 1985: Torgunn Gurholt, 8. Skien 1985: Torbjørn Gurholt, 8. Skien 1985: Oddvar Lien Olsen, 1. Bamble


GRENLANDS GRØNNE PERLE Fylkesmann Tiedemann Evensen, Skien Speidersjef Bernhard Müller, Oslo Idrettskonsulent Konrad Eriksen, Skien Rektor Bjarne Kortner, Skien Jens Kjær, 1. Skien St. Georgs Gilde Omar Salomonsen, 1. Skien St. Georgs Gilde Erik Røed, 3. Skien Sigrid Høyseth, 2. Skien St. Georgs Gilde Elsa Jacobsen, 2. Skien St. Georgs Gilde Peder Sørensen, 1. Skien St. Georgsgilde (Nye statutter ble vedtatt av kretsstyret 13. mai 1980) 1976: Thoralf Borgen Larsen, 1. Brevik 1976: Sverre Ingebretsen, 1. Skien 1976: Ingebjørg Gundersen, 5. Skien MS 1980: Robert Hagen, 1. Kragerø 1980: Bjarne Klausen, 1. Kragerø 1980: Jonald Haukenæs, 1. Skotfoss 1980: Arvid Hellstrøm, 8. Skien 1980: Hans Aaltvedt, 1. Solum 1981: Ragnhild Hellstrøm, 8. Skien 1982: Mia Gundersen, 11. Skien NMU 1983: Odd Hopp, Oslo 1984: Sonja Husby, 8. Skien 1985: Jarl Sanna, 1. Langesund sjø 1985: Jan Magne Pedersen, 1. Solum 1986: Jan Erik Bøch, 3. Porsgrunn 1989: Terje Meyer Hermansen, 1. Borgestad 1991: Hans Johan Ødesneltvedt, 1. Sneltvedt 1993: Jan Rossvang, 5. Skien MS


ANDRE HEDERSBEVISNINGER

H.M. Kongens fortjenestemedalje Ingebret Øvrum, 3. Porsgrunn 1983 Erik Krafft, 1. Kragerø 1995: Ragnhild Hellstrøm, 8. Skien 1995: Arvid Hellstrøm, 8. Skien 2001: Per Gundersen, 3. Skien 2004: Magne Kortner, 3. Skien 2005: Magne Pedersen, 1. Solum 2007: Jan Erik Bøch, 3. Porsgrunn

Skien Kommunes kulturpris 1992: Ragnhild Hellstrøm 1992: Arvid Hellstrøm 2004: Magne Kortner

Honorary Commissioner Of Essex 1976: Arvid Hellstrøm


KRETSENS MEDLEMSTALL 1921 1923 1925 1928 1931 1935 1938 1940 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975

325 450 500 617 727 839 821 773 1052 948 1162 1225 1337 1110 1105 1043 920 1039 1064 1176 1215 1343 1418 1355 1367 1351 1289 1362 1321 1363 1453 1413 1463 1439 1486 1423 1422 1550 1716

1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

1791 1903 2582 2442 2482 2447 2465 2359 2390 2274 2165 2039 1908 1989 2008 1882 1956 1910 1870 1772 1644 1672 1739 1622 1395 1329 1246 1270 1308 1190 1013 1058 1145 1107 1043 877 963 (864 bet.) -


KILDER:

Speidern - Diverse årganger 1920-1941 Norsk Speidergut Forbund 1911-1921, NSF’s 10 års beretning Speiderguttboken 1924 Speiderguttboka 1949 Speiderguttboka 1968 Speiderguttboka 1971 Speiderboka 1976 Speiderboka 1982 Speiderboka 1992 «Flammer fra bålet» - Grenland krets 50 år – 1918 -1968 Bjarne Kortner Grenland krets 1918-1978 – Arvid Hellstrøm 1.Skien speidertropp gjennom 50 år – 1916-1966 Kretsnytt – Diverse årganger Kretsstyreprotokoller Diverse bilder Diverse merker


Innhold: Omslag Kretsmerke og kretssang Forord Stiftelsen av Grenland krets Kretsens administrasjon Kretsleirer Kretsledere, Norsk Speidergutt-Forbund Kretsledere, Norges speiderforbund Litt av hvert gjennom 90 ür Kretsens ulve-/smüspeiderombud Flokkenes program gjennom tidene Speiderombudet Speidergradenes utvikling Roverombudet Lederombudet Ledertreningen i Norsk Speidergutt-Forbund og Norges speiderforbund Kretsens grupper gjennom tidene Forside Ledertrening og Hederstegn Norsk Gilwell Trekløver-Gilwell Hederstegn Norsk Speidergutt-Forbund Hederstegn Norges speiderforbund Andre hedersbevisninger til ledere i kretsen Kretsens medlemstall Kretsens medlemstall grafisk Kilder Innhold

Profile for Speidermuseet

Grenland krets av nsf 1918 2013  

95 årsberetning om Grenland krets av Norges Speiderforbund og tidligere Norsk Speidergutt-Forbund, skrevet av Ragnhild og Arvid Hellstrøm, 8...

Grenland krets av nsf 1918 2013  

95 årsberetning om Grenland krets av Norges Speiderforbund og tidligere Norsk Speidergutt-Forbund, skrevet av Ragnhild og Arvid Hellstrøm, 8...

Advertisement