Speiderpiken nr 3 (mars) 1929

E I D E R P I · K E N

ORGAN FOR NORSK SPEIDERPIKE-FORBUND

N R. 3 MARS 1929 4.ÅRG.

Solen gjør mig så glad.

«Solen gjør mig så glad,» skrev en liten 11-års pike til mig forleden Hun bor i en bygd, hvor høie fjell ste n ge r for solen, så den er borte 2 lange vintermåneder, og hvis det er ruskvær, tåke og re g n, må folket i denne trange dal undvære solen e nnu lenge r. Nu var den kommet igjen, efter en lang, streng vinter. «Det tiner og drypper, og alle er så glad,» således lød hennes ord videre.

«Solen gjør mig så glad,» skrev en ung 18-års pike i en liten by sydpå. «Jeg sitter og leser til tentamen f ø r artium, men idag er jeg visst dum, jeg leser s i de op og side ned, men opfatter ikke et ord av hvad det handler om! Det er visst solen! Jeg sitter ved vinduet og ser hvordan solen skinner, alt blir så vakkert, og jeg kommer i festlig humør.»

«Gid du var her og så solen skinne i mine stuer,» skrev en ung frue. Solstrålene har elsket frem en strålende rød geranium i mitt vindu. Innlagt sender jeg dig en eneste blomst, en bundt av solstråler!»

A, hvor de lyste, både «solstrålene» og de vakre ord.

«Då solen idag skiner klar, och det ka.nos så latt at leva» således begynte en hyggelig hilsen fra en finsk speiderfører for kort tid siden.

«Solen er herlig,» skriver en 23-åring, en ung forlovet pike, der bor på landet. «Det siler fra alle tak, og veiene begynner å bli reddsomme Men solen varmer og skinner så rent vidunderlig deilig. Vi setter kanskje ennu mere pris på den her på landet »

«Solen gjør mig så glad,» skriver en annen 18-åring Hun bor i Danmark og har gjennemlevd den svære snevinter med togstans og ufremkommelige veier samt nu efterpå. den usedvanlige kulde med isskruinger i Øresund og innefrosne skib. · «Solen varmer så deilig, der begynner å bli mange bare flekker på markene. Alt blir så lyst og levende omkring en, og en selv blir så glad Hvor deilig enn vinteren kan være, så blir dog sol og vår noget annet. Du deilige sol I» Ovennevnte 6 citater er fra brev i løpet av en ukes tid. Selv om solen har vært sparsom til å skinne i Trondhjem i det siste og jeg for øieblikket ligger syk, så deler jeg av fullt hjerte denne strålende solglede, fryder mig over «gjenskinnet» og stemmer i:

«Solen gjør mig så glad.»

Gid solen vilde skinne riktig strålende for alle dere speiderpiker både bokstavelig og billedlig. Man kan selv bidra meget dertil, fremelske alt

lyst og godt såvel for sig selv, som for andre, S gb k 0 an o en var. holde på lyspunktene og ved godt speiderhumor spre solskinn omkring sig og hjelpe til å gjøre Så har vi endelig fått vår egen sa ngbok! D ett•:? andre glad , selv om ikke solen alltid skinner. store arbeide er fullf ø rt av fru Anna Sanne, Molde Liska Michelet - kretschef i Nordm øre og Rom s dals krets .Det er en stor tilfredsstillelse for o ss alle at vi Hederstegnene våre.

Jeg må på denne måte offisielt få lov å takke vår æreschef, frk. Liska Michelet, for glimrende utfort arbeide som formann i ordenskomiteen Som dere har sett av tidligere meddelelser, har vi nu~ fått hederstegn: I: ~Prillar-Gurimedaljen for speiderpiker. 2. Klovermedalje for forere.

3. Solvfisken som hoieste utmerkelse.

Dessuten har vi en æresnål for u tenforstå en d e som har gjort forbundet særlige tjenester.På Kl øve rmedaljen vil dere finn e en kompassnål på det midterst e bladdere forstår nok at vi skal holde den rette linje - den pek e r på ideal e ne - ingen avvikelser! og under stilken den heraldiske «Fem>ild - som skal symbolisere menneskekjærlighetens ~lamme som alltid skal brenne i en speiderpikes hjerte. Disse fine points skylder vi frk. Michelet og hennes grundige og alvorlige arbeide med hederstegnene, og vi vil alltid være henne inderlig takknemlig for at vi endelig har fått vårt ordensvesen istand.

Takk kjære frk. Liska Michelet I

Landschefen

ber om at all post til hovedstyret sendes under hennes adresse, Tidemannsvei 30, Trondhjem.

nu kan synge efter vår egen sa n gbok, og dere må alle vise deres takknemlighet v ed straks å sende bestillinger inn til d epotet, så dere kan lære sanger utenad til leirenVi takker fru Sanne for det store løft hun har tattog vi vil alltid huske at det var henne som gav o ss følelsen av at vi end e lig hadde fått noe som var v år t eget. Det er en stolt f ølelse å væ r e selvhjulpen - d et er j o alle spe id e rpike r s mål. T ak k kjære fru S an n e for vel utført arbeide! Vi takker også speiderguttene for l å n et a v d e r es s2.ngbok ! I alle dis se år har d e n jo v ært til uv urd erlig nytte for oss og til v å r sto r e g led e og tro s t i alle store stunderLær nu alle de fremmede lands nasjonals a ng e r utenad - alle vers - så vår egen -. D et er d e n opgave jeg gir d e r e d enne gang. - N æste gang får dere en ny leks e.Med hjerteligste speiderhilsener til alle fra Landschefen.

Fra Landschefen.

Kjære speiderpiker!

Som dere nu har lest og h ø rt skal altså vår store landsleir holdes på S teinkjer-Sann an J eg håper inderlig at det på alle måter skal bli en vellykket leir. Vi skal jo møtes - speiderpiker fra Lindesnes til Nordkapp - ja, for vi har en tropp p å Jæren - og en langt oppe i Finnmarken ogs å - vi skal opleve som det står i sangen: «Det første møtes sødme». Men det er ikke bare vi norske speiderpiker fra vårt langstrakte fedreland som skal hilse på hverandre - vi skal også treffe speiderpiker fra de andre skandinaviske land - Finnland, Sverige og Danmark! Vi har også sendt innbydelse til vårt kjære gamle Island. - Så det blir kvinner - eller speiderpiker fra

·;iap-e[q l?JJ a.>j.>jhlS la .'ao (.'are.I\ la.'aa) Ja.>j.>jA'.ls J-ed la al[!dSaJOJ unq vw uaAøJd pal\. 'll?Ualn [sJ-ew lSl?Jl.>j1q ua .'ao ua.'au-esspu-e1aJpaJ al[!dS auun.>j VW ·JalS!UOdWO.>j a.>jSJou alSJØlS ap l!l ll!J auu.i[.>j .'ao JalOU asa1 'lUaWnJlSU! lauu-e Ja11a la a mds a uun.>j v w d·ds : (aJA'.J) 1a>[.J;JW>f>f.1Snw j;,z JOl l?Jl?das -;:nu a w u a a J ø [.'a u a J :3o a>jnJq ' uawwes anas auun.>j VW ·pa l ss:3 u!JeA a qdo wo :3o J?JJØ[>! Al? pJoquaJ wo :3o 'lal - >jnp 0 Jd a >11aw JaJ-eAaqdo u-ew u-epJOAl{ al!A VW ·11ols - als o a l!Al{ lap :3 o ua11eA A-e a:3-eJ u-e>j uew p-eAq ' «:a!s a m>i s» V m u a :>![aW J VJ uew u-epJoAq a l !A VW ' lSO a:3e1 :l}o JØ WS a UJ a [lJ 'S)ja J ' aww :3!1Ja[>jSJOJ Vd Ua>jJaW ana u:in 1.1\[ l? .>j ua :ao n)j ua a11alS :ao a>11aw ' s ø [J la a11alS a uun>j ~ Ul ·d·ds : (>j.>jl?l.>jSØ[J) 1iJ>[ .J a w a_1apnEJ ·f:z ·aJpue JOJ lap aJl?J>jJOJ paAJap :3o Jall?lP apuas a1do p a w J a}!JaApaAoq sa.rnp Al? w !:3ua[:3 auun>! -e w ':3 U!UPA:\ a q .'ao A![ s aJap JOJ a sJaJø [:3apal :3!JlJ!l.>jS u a a.'a:3a 1w a JJ .'a o 'Ja.>j!J unq auJapow ua .'ao >jS!SSl?J>j ua ' aJan-epoJ a >j SJou z ln a :3J a A v w unH l a J!adsa:3uo)l :3 o -e p p'.!:( ' a JJOUS tuo a l!A ':3 u!Ul>j!pa>j[OJ paw sav lsJOJ Ja p p l?A l{ al!./\. :3 u!U'.l}!!P }!S!lhJ .'ao .>jS!da Vd ' -esoJd :ao !Saod -e d 11a[ >j SJO J auua[>j 'm:i-eian!J paw sauaw Jap pl?Al{ '.) Sl OJ v w ·d ds : (la>jøq) 1a>[.J cJ W.ln/V.J iJ 11!7 zz ·snqa>j>jnp la m as1aJæA :ia a:3-e7: ·S' ·(1 m ! ;:quAau uap a JæA wo:a ue>j U.l>j>jnp) u J-e q l <> J a J( a aq-eq ua J!l wo s 11apow aww-es Al? •~ d :3 o Al? Sl?l auun>j v w .> UJ æ J>j ' a.>j.>jnp ua æJ)l ·t, Il 18

6. Fo rte lle h v ordan mønstring og l e irinspeksjon skal for egå.

7. Kunne kommandere en flag g hilsen.

8. Kunne en sporlek.

48. R e is em erk et: Sp.p. skal kjenne de viktigste av landets veier og samferdsmidler. M å kunne finne frem i rut e boken. Må legge reiseruten for en fottur på 14 dager, samt for en lengere reise fra hvilketsomhelst sted i landet og til en by. Feil må ikke overstige 253/o . Må vite om de største reisebyråer, og hvor de er å finne i 5 av Norges største byer (Oslo, Bergen, Trondhjem, Stavanger og Kristiansand S.).

49. Stifinnermerket: Spesielt for bytropper: Speiderpiken m å være så orientert innenfor et område av I km. ' s radius fra troppslokale eller hjem, at hun med sikkerhet kan vise en fremmed vei til en hvilkensomhelst gate innenfor området. Spesielt for landtropper: Sp.p. må innenfor et område av minst 6 km.'s radius kjenne alle veier, større skogstier, beliggenhet av og navnet på større gårder, vann, elver, bekker, broer o.lign.

For alle: Hun må kjenne beliggenheten av nærmeste brandstasjon, alarmklokke, brandsprøite, politistasjon, læge, hospital, apotek, telegraf, telefon, post, jernbanestasjon, hotell, drosje, garage, bensinstasjon, sykkelreparatør, slakter, baker, kolonialforretning m. v Ha almindelig kjennskap til avstanden til de større byer i nærheten, og avstander i en radius på

•A'.q-eq U3 JH JalSaJUJl?.'a Al? 'Jhp :ia Jana r:3nJ ua :ao 11-eqnn U3 32-e-i ·r ".'a!S Jal)3 '!!lp U'e.>j uJ-eq la wos 'A ·s ·o )[JO)[ 'aJ'.) A-e a,iar ua a.'a-e-y ·z ·sar-ew {1?.>jS '.)3l.>j!SU'e 'a:,pinpall!J ua .'ao JA'.p :ia JaJJa (·u.'a![ Jana uJø[qA:ppal 'punq 'lu-e1a1a) .tÅpJJn a.'ama[,isJoJ z A:s .'ao addols 'add!l)l · x : Ja)ja{ apua.'a{ØJ Al! f: lWl?S 'a.'a-eJp ua a.'a-et \? W ·d·ds : (lsaqaJl) 1iJ>f.JiJW_IØ1iJ>fiJ7 "IZ ap,aqJ-e m saJaJ-edaJd :iap u-epJoAq .'ao saUU!J lap JOAl{ ' sanauaq Jap Ja{l?!J,lll?W~J s.'a-ers p-eAq m d-e.>jsuua[>j l?H 'AJn}!J!d-ed I JaJJa ( 0 5.>ja "J AJn}jAS) AJn)[!Sl?lUl?J I 'alll?W I 'AJn>j I :.'aun apua.'a1ø1 Al! z la.'a-e1 -eq ~w ·d ds : (AJn>j) 1a)f.JiJW.Ja>fvwn.JnJ[ ·oz ·,ioq-ess-e>j -sddoJl Jana a[ JnJl-ed ua lWes 'd-e>jsu.'aaJ '.)l!Apd la aJøJ auun}{ .'ao )[.>jhJllns:3u!ulaJJOJ a.'anapu!w1e ap auua[,i '\;?W UnH "U!}{Sl?W Ua Al? p[Ol{UaJ .'ao .'aU!UA!J.>jSU!.>jSl?W auun)l ".>j::>aq::i ua Vd :iadø1aq JOJ aJaH!A}! .'ao :in anA:J ' JaSJØJ.>jOq ! S!S}jl?Jd -eq Jl?}!S ·:auma:POJ ua Al! '.)'l!JaJaJ :ia aA!J->!S "Ja.'auad A-e uas1a.'a-enow auua[.>jJ~ ·.'aumns ua wo .'au!U}{ØSU'I? ua lWl?S 'l.'a-e1paA auaJl?/1. JOJ .'aU!Jl?'.)3q ' J3Jl?A s?d 2u,1msaq U3 aA!J>jS '3P!0'l{;)UU! !l?}!S '.)3p p-eAq wo pa[>jsaq .'amunw lWJ .req JØJ U!W S' unq ll?JalJ3 .l\3Jq l3 aAp.>js 3UU11.>j VW ·.'an->!P }jS!Jl?J.'aoµo 3A!J.>jS 3UUn>j .'ao 1 lJ!J}jSPU\?l{ 2H3PÅl .'ao !3J.'a U3 'el{ vw d·ds : (l!d-ed .'ao uuad) /iJ>f.JiJW1S!J01UOJ[ ·61 01 1. Altmuligmanns merket (hammer og malerkost): Sp.p. må ha sy-, koke- og vaskemerket, samt kunne utføre 10 av de følgende prøver efter valg:

Bruke en symaskin, rense og smøre denne, sette i en nål.

Stoppe en itureven gardin pent.

Reparere, sette op en rullgardin, fornye en stang.

Lime porselen eller tresaker.

Legge på et teppe eller linoleum på et gulv.

Pakke en vannkran.

Slipe kniver på slipesten eller lign.

Lage et par skinnhansker.

Pakke en pakke pent.

Ta av, rense og påsette et dørhåndtak.

Sette op et gassglødenett, nye pærer i en lampe, avstenge strøm, skifte ut sikringer og lameller.

Trekke en stol eller fotskammel.

Lage en babyseng av en kasse eller kurv.

. Reparere en kullboks eller bøtte med hull i.

Male en varmtvannskanne, eller emaljere en vaskebolle, fotbad eller lign.

Tapetsere et litet værelse.

·.nnt.»lfOlj .11pueq.1q 2o do 3lfSe.11. 'Jana1alOlf 2o Jalj'elfllØflf al{.llS 'uap aljOlf J3Jl3 3lfillS ~o lfS!J ua do aJøf~ '.ljepp!W ua 32e1 3uunlf yw unH (:> ·.ljuma.11. Ja11.1 lØJ2aJ.11.eq .ljo .lj.lj3 'Oeljelf Jana .»JJelf al{Olf 'lSOlfOJJ U3 a2e1 3UUnlf yw unH (q ·aln .1w.1e.11. do awf.lj .ljo P3lSPf!-lfilJ 32e1 (e : auunlj yw ·d·ds : 1iJ)f.liJWiJ>fOJI ·g1 ·anap ! uauue ua :JS!A.Iapun eq :JW'eS 'lU'elfJ!J ! paJq ·w ·/r ':nauS!uual Jal[3 -3ljS!J .11.e a.11.0Jd ua :JJ3I!J eH ·uofs -el!UJ! Ja11d .ljund!lllf U3 3J3J-ed3J 2o ' JillJOS illU.11.ilU JOJUa.11.0 ap .11.e Z ap!aqre auUTilf \?W ·.11. ·s ·o Japapo.1qnm •~ureJ:>ew 'ala,pf!.I:JS '3l31lf3lf '3lfS.l! ' .1a1.1ssÅ.Jq ' 3lfSlle!l -aua.11. ·s ·s '.1ap!aq.1es.ljund!lllf 3.lj!ll3flfs.101 ap Ill de'{s -uuaflf eq yw ·d·ds : (.ljund!Ulf) 1a)f.1awa1dlU)I ·l1 ·uaqel.ljOl ua "{!d Pn2ol ;Jn aUU!J .l3o 'paf,isaqUOJ3Jal ua :JOW! l!3J2 '11l .ljo 3J,mOJ3!3l 3UUnlj !W unH 0 :JU3d .l3o .l3!fOJ do 3pe.11. .l3o J3uosJad z .IOJ pJoq l3 3ljlj3p '!,?s.ljo '!,?W unH ·3s(dJæ.11. lil ! .l3u!Jøf1JuaJ -JOlS 2!pun.J.lj 3Jøf2 2o '.I3[qøw 2o J3dd3l .11.e .I.llfliil[J el 'u.11.0 u3 assnd .ljo 3!3J 'J31qøw ' J3npu!A ' J3A!U'f '!ØlOlfS 'J3qqolj '.lju!SS3W 3Ssnd '3lfSl?.11. ' .»JnljS ' AOlS 3.lJØ+ 3UUnlj !W d ·ds : (:Jl3.Iq3AØlS .l3o :JSOlf) JiJ>f.liJWdJa_fl/SnH ·91 ·d'11ljSU1J.1Js1fu!uP1 o qsn lf lfS)WOUOlfO 1Jo .lj!'.Jlf'e!ØU 3.IOJ 3UUOlf "{!W UOH "3WW3flf wosd13flf .ljo 2!l>ÅI •~!pun.12 '2mu3pJO .13 unq ie JOJ 3nes -aJOJ .1a113 aJpJ3JOJ l?JJ lS.l:ne 32uµqp3W '!,?W ·d·ds 6 4 17. Sette inn en ny vindusrute. 18. Rense, beise eller male et gulv. 19 Hvitte et tak eller en vegg. 20 Montere en elektrisk klokke. 21. Ramme inn et billede. 22. Sette gummihæler eller såler p å et par sko. 2. Astronomimerket (Store Bjørn): Sp . p. må ha alm. kjennskap til stjernene og deres bevegelser, må kunne utpeke og benevne minst 10 stjernebilleder og kjenne dyrekretsens billeder. Finne nord ved hjelp av stjernene. Kjenne planetene og deres bevegelser, samt jordens og månens bevegelse (tidevann og årstider) meteorer, kometer, solflekker og stjernetåker. Kjenne almanakkens tegn for m å nen og planetene.

3. Barnepleiemerket (grønt kors, blå bunn, grønn kant): Sp.p. må vite hvor mange grader barnets badevann skal holde og kunne avlese termometer av forskjeJiige slags: til å måle værelset, vannets eller legemets temperatur. Hun må vite hvordan barnets øine, øren, tenner, nese og hår skal stelles. Må kunne bade og stelle et spedbarn i alderen til 2 år (kjenne reglene for deres daglige pleie, og hjelpe dem på alle måter). Hun må vite hvad som hører til barnets kler• vinter og sommertid, og kunne klæ på dem ordentlig. Ml kunne vaske og holde deres tøi istand wltøi). Ml kunne holde barneværelset istand, og holde værelset rent. Hun må. forklare og h~ ting trenges i

uu! 3!W-es 2o ddos 31l!l3S!ds m de)lSUU3f:>f .l3 !f3PU!W -re l?lf ll?)lS d·ds : (ddos) JiJ>f.liJW.liJJUIDSddos ·6z "}{O.Iq'!,?WS :j3 p.1.11. S3p[Olf Ul?}{ UIOS .13:jJO S -3pæfJ .l3o JÅpsnq 3:>fl!Alf 3'.l!A '!,?W ·3u3:>f.1<1waupe1! 1Jo :j}fØJ!q 'apæ f.!l : .101 ua s 1a.l3u,:iaq 3JIAJdo :j<1:>fJ<1w anap VJ V JOJ vw ·d ·ds ; 1iJ)f.liJUl,l iJ )fn ,1qpws gz ·(1lupas,1eu1l!s Jl?[:>f .l3o '!!:is l'{<IJJO}f JOJ S!.l3 3p[O:>fS S:jU!Od) ·u1Ja:i1eu.l3!S aue <lUUilf}I "J3 [l?U.l3! SSJ\! .l3o -phf paw J33f:>fS3q 3 [:>fU<l enow 1Jo apuasAe auun:>f VW u,w "/ 1f. v d 1J.l31?1J <1S Jow paw 1lo ·u,w "/ ,z 1,?d '.101ewas ! 1:11Ja:i oS e:i:iow 2 o a pu a s.11.e <IUUO:>f ,;w ·d ·ds : (22emeu1!,s) JiJ>f.l iJ W.I Ol1Dll :l1s ·l z ·1l![uos.1ad J <1I1<1 uaf1n11ed J OJ u a:iua ' lsod ·Jd d ø1a qa1Juad :ia .11.e uas1a 1J enow a uu af}f.13: ·t, ·a:iøwJ<1P!<1ds :ia paA 11epo1 <1 Jl?J:>fJO!'{ ·f. ·as1a p,{quu! apuaw:isuaAo JOJ 3:>f:>fl?..L z ·.11. ·s ·o aupnqu u! ue:iue •2u,up 101.p a p u n s1Je1s pe.11.q 'pa:is wo p af}fsaq paw ddo.1:i sa uu a 4 paw 1Jepprw.1aua U<l a2upqm V ' ddo.1:ioqeu U<l 3J 3:j!J\UI ·1 : \? JOJ J<l.11.3.lq 3.11.!J:l-[S 3UUO)l VW uaAopap,ads l?JJ .1a11a ':iapraqJe 1ap,ads l?.I J u2!1 J<1I13 l<llfhU ua wo ll?:>fl?fd uad ua a1Je1 WW ·1puw z ! ua110:>to:io.1daf1n.1:ied .1a11a -sddoJl pøJ l?H 2![3Phl 1lo po2 ua eq ,;w d·ds : Ja>1.1aw.1æJa.l>fiJS 9 z ·.1ods a21ø1 1Jo s,.11.a.11.a1 sa.1ap a uu af:i-i 'a u a Jods au1la:i 3UUO}f '.1odsa11Jn1 1lo -<llhp or 3U U3f}I ·uaJn:jl?U ! a:in nel 'Ja11Jn1 Jana '.1,{p apua.11.am!A 11.e .1 a,1 e .11Jo:ioJ or ,;d apas ua as,.11.wa.11 ,;w ·d·ds : Ja>1 .1a w Aods Sz r7

3. Benevnelsen på de forskjellige d e ler av sele- og sadeltøi

4. Kunne spenne for, sadle en hest, kjøre en enspent vogn på almindelig vei og kjenne (kjørereglene).

5. Komme frem tilhest i alle gangarter og klare et mindre hinder

46. B randmannsmerk et (flamme): Sp.p må kunne varsle brand, legge ut slanger og kjenne bruken av redningsmateriell (seil , pumpe, bøttelanging, slukningsapparater og improvisere taug). Vite hvad hun skal foreta i tilfelle av klær i brand : slukning av brennende olje, behandling og egenskaper a.v eksplosive væsker, kunne gå inn i et brennende værelse, bære, slepe og nedføre hjelpeløse og bevisstløse, behandle brandsår, sjokk og oplivningsforsøk, og kunne holde folkemengden tilbake. Vite hvorledes man skal forholde sig i brandtilfelle og avverge disse (skogbrand}. 47. Leirmerket (telt): r. Speiderpiken må ha deltatt i minst 2 leirer. 2. Hun må ha kokemerket, og må fremlegge en skriftlig plan for en patruljes leir i 5 dager (matliste, prisberegning, dagsorden og arbeidsfordeling). 3. Opsette program. 4. Må skriftlig besvare følgende spørsmål: Hvilke forholdsregler bør man ta under en utmarsj, dagsturer, småturer på 1-2 dager? 5. Kunne lage kokebål og leirbål, og kjenne til sikkerhets-foranstaltninger i tilfelle av brand.

"S!Al? J.lll.l ){Oq U,I Al? <l>j){ÅlS l.l "ll<ISJ.lAO 2o .lSdj 'JOll?UJWl?S){.l Al? ll!2do .llllU.l l.l lUO A.lJq l<I .lA!J){S '2Jjødjøfq;iq pøWW.lJJ U.l <1JæA .iuun}! p<1AJ.lp 2o '2oJds p.iww,uJ l" ~d .ljl?lWl?S u;i .lJØJ ;iuun:it ~ UJ ·d ds : (J.ipu.iq Ol) Jv>f.1aUmf10L ·n: "JÅp l<I J.lll.l m2!J u.i c1J.i11.ipow ·t, ·p~ p >j>jøf){ U.l øpUø(i!lS.lJOJH " !i .lJ S-eq U.l S}!OA J.lll.l ' u1ms-e1d 'øJ.lj ! J.lll.lPOW ·r 'løPJ.lqJl?Jøp!.ids l?JJ .iuc1:>s u ;i .i pu øA JJ>1s.iq '2u1u2.il11n:>t J .l ii" :iu-eÅjq u3: z 2upæf ){S.lJl J c111.i .i p1 .i q.1-e111?l.lW '}!){!Wl?.I.l){ '1.1.ipo.1q '.iddølAI~ 'l.ldl?l .IOJ 2 !S .iu2;i Ul?}! WOS J<l'.)SUØW lj.l}!U.l l.l .i2-e1 · I : 2 ug ;;, pu.i2 1øJ Al? u.i lWl?S ' 11.ipow .1.i11.i A!lOW ll!2do l <I c1 u 2;;,l c1 uun>i "t?W (.i:>tl!S 2o 11n '!Øl H!Al!) !Øl 2o .I! dl?d d 1ltqu 2.l l li<> ;;) JØJJ<IAO ;)lltln>{ w .i.1æ1øi\Jl?J 2 o 2 u!u2<>lA!l:>t<> d s J <> d 2! (<>PU!Wil? Hl dl?>jsuu<>f>j -eq -gw ·d·ds : (1:ic11-e d) a.1<>11 apow ' 1a>1.1 awa u:Ja1 :Jo - <> JDW ·zr A s ·o .l <l'.) ){<lt{ '.1.iddl?U>j ! ÅS 'nnqddl?U)t Ås ',1 dd-e1 ';i ddo:i s ;;,uun:}I ppÅspu~q li<>l! ,1.1æA ~w 2ug ;iu,1 u,1p '.IæJ}!U.lq .1 -ed l<> :iw-es 'c11of:>t u;i .1<>11<> ,1s n1q u ,1 ÅS ·11c1 pow n!2 .I .llJd pu-elsu<>f2s 2 u1upæ1:>t.iq j.l){U <I U.l ;;,dd !(>i <I UUn>j -g w ·d·ds : (S}!l?S) 1a>1.1awfis 1r ·pu-e:isu.i~'a °aJl:}AU u.iuu-e u;i :iw-es (1 æ q p <>w ) .I<l>j>jOS .1<>11<> .1,1dw Øl:}S J-ed l" <>}!}{!JlS l] UJ d ds : (.I <>UU!d 2o <llSØU) 1<> >1.1aWa>f>f!.l)S ·or 'l<>pu-e1 ! .1,1q .I.l:}J-eddos <>'.a!lJJ2 ;;, p <l UUøf)I ' W.lp ,1 p,1.1 ,1 qi!l .lUUn){ :lJo .l.llJOS 9 :}SUJW ti 16

kurvball e ller andre ballspill. - M å kunne f ø l g e et spo r ¾ km. av 25 min Kunne foreta «forfølgning», hurtig budbring ing, «flaggplyndring». M å få 70 points i en iakt tage lsesl e k. Troppsføreren m å b e krefte at hun er ærlig i all lek o g lydig mot l eke n es regler 43. Sundh etsm erket (s lange): Sp.p. m å ha grundig kj en n s kap til de 6 sundhetsregler , forstå deres praktiske a nvendel se for henne selv og forklare dem for e n patrulje. Forstå viktigheten av å holde lunger , hud, tenner, føtter, fordøielse og h å r i god stand. Forst å faren ved usund mat, drukkenskap, v å te føtter, pu s t e ig jennem munnen, krum rygg, forstoppelse, lesning i d å rlig lys, eller overdrivelse i hvilkensomhelst form. Forst å nødvendigheten av å ha et rent hus, og å kjenne faren~ ved lus, fluer, rotter, mus o. s. v. 44 . Svømm em erket og livredning (livbøie): Sp.p. m å kunne svømme 100 mtr. og vi se ferdighet i bryst-, rygg- og sidesvømning (60 mtr. for speiderpiker under 13 år). Svømme 25 m. fullt p å kl æ dd (skjørt og støvler) og kl æ av sig i vannet. Kunne stupe fr a en høide eller fra vannflaten. Vise 2 tak frigjøring fra den druknedes grep, livredning, ilandføring , forklare behandling av den druknede og utføre en av oplivningsmetodene. Ta p å sig en livbøie eller kaste med redningstau.

45 Ryttermerket (stigbøile): Sp.p. m å:

1. beskrive hestens ytre. Kjenne: 2. foring og stell av hesten og de alm. sykdommer.

:iu;id 110 lAJll?JO'){ap J.llSWOjq ,1J.l2Ul?J.11? 'J.lU!PJE:a :ao Jap -;imq do .i1lu.iq 'Jass-e}! :iJo J;is,roq){){HaWJ.ll{ audl] ;munlf l]W unH ·1Ju1up1oqsnq 11n1 m døf>jUU! ;ipuannssp,UJIH ;iJøf2 l}UJ unH ·A ·s ·o J.lU! pJ-e1! '!Øl UH 'Jæ1,r l.lddo:is Elf -gw unH ·J<>>jesuuøJ:iJ p;iu l'.ae1 2o '!Øl.llJAS '.ipEj.lWJl?W pos u;i :i;i2e1 -eq w un H ·do .l){Sl?A 'J;ipuElsu;if2s2u1u -p1oqsnq 110 JE>j.l>jO>j AE 2upøf:llu;iJ pønn Eq 2o "t?lSJOJ ~ w unH "l.lP.IOq <l:>pjøp 2o :}SO}!OJJ ;i2e1 1J.lUAO 2o JÅJWO>j -gd ;ipu;i:i 2o .ll(Sl? ln l?l 'do 2npn l?lS l}W unH · (.in ES -.lJOJ .I.lll.l .l.Ipj<>.IOJ Al? S.lUU.lf ){po:ll) :llue:ll SU.lj.lSJØJSnq wo 2u!Ul.lJ.lq .ipu.i1mssp<>JJl!l u;;, l.lA.lJ>jS :llo a,rn ua ! snq pøJ -eq -gw d·ds : (J.lJ>jøu) 1a>1.1aw.1owsnH ·S'1 "lll?l! 1<>wwe2 u.i aluÅd 2o JQJ ! anas 'WJOJ -.lr:)l?q ua <l}j>j.l.Il '<>jl?JJ<lll?W l<lUUl? .1.ina V.IlS J\1? :nEq ua a2-e1 -gw ·d·ds : (aJ!ø1spuyq) 1a>1.1aw-1ufida1ow ·vx ·(;ipuannsspaJJIH) z Ull;) .l.I<l2!jJ~p .I.ll){l?Jl?>j -eq <I){}(! 2o :iJUJUS!JI..Iapun -){>!HSl?uwÅ2 su<1JO){S ! l?ll"P -gw ua::.rJdJ.lPJ.ldS ·ddoqap1øq l.l 2o -asse>j l" '-woq l" addoq '2nl?l ! .lJll?j>j l.llla woq ! 2ue:llw1e ' !Øl! ·w 0 / 1 woq -g d J.lSj.lJ1.ø;isu-e1eq '-ap!s ' -,rnq ' -22ÅJ ' -;ipoq '-WJl? : .IOJ .I.lSJ.lJ\Ø ;ipu.lpjOt{<IUU! n<>q-e:i:ll-ep 2!i<>PU!Wjl? U.l .lJønn ;iuun,r l}(.lJJO){ apun1 -u;i:llou -g w U.l>j!d.I<>P!<>ds 1a>[.laW>[>nJSDUWfi[) ·r t "J.llSWOjq .lUJ~}!SJ\1? 2o .l.l){l?SUUØJ:ll 'J.ll>jnlJ .lJl?Jl..lqdo 2o .ljpu-eq;iq .lUUn)I "U.lJ l}J\ wo 2UJU>japA1? 2o ua:isøq wo 2u!U:>t<>P '2upæf}!s;iq ' 2u1uu-eJ1. 'p1oqu,1J '"P!.lqJe.ryA lJ d ;ip;iJ -eq ' u;ipJo ! .lAl?t{ U.ll!I u;i ;ip1oq ;iuun>j l!W 8 5

et barneværelse, kunne lage alm. barnemat, kunne holde flaske og smokk rene, vite hvordan barnets fordøielse holdes iorden. Må kunne underholde barn i alderen 2-5 å r, vite litt om hvordan man skal leke med dem, kunne fortelle et eventyr ordentlig, kunne fortelle 5 historier som passer for barn i nevnte alder og kunne 3 av de almindeligste barnesanger.

4. Birøktmerket (bikube): Sp.p. må ha kjennskap til bienes liv og ha teoretisk og praktisk innsikt i almindelig birøkt F. eks. hvordan man «kuben> en sverm, og hvordan denne arbeider, - foring, «innvintring>>, vårarbeid, «skattekassen» i svermetiden, slyngning og opbevaring av honning. Må kunne fortelle på et tropps- eller patruljemøte om bienes liv.

5 Bokbindermerket (bokverktøi): Sp.p. må ha bundet inn en bok med løs rygg og en med fast rygg.

6. Botanikermerket (blomst): Sp.p. må fremlegge et herbarium på minst 75 planter, plukket, presset og bestemt, innsatt av henne selv. Kjenne navnene på 12 planter som utpekes for henne på en tur. Kjenne de almindeligste regler for havedyrkning, samt til skogsaken, som hun må kunne fortelle andre speiderpiker om.

7. Broderimerket (firkant med sting): Sp.p. må kunne overføre mønster på kulørt og hvitt stoff. Fremlegge et arbeide i engelsk broderi, tykksøm,hardangersøm eller lign. hvitsørnsarbeide. Ha sydd tunger, og hullfall, samt ha arbeidet naget i ku\ort,

·sappÅ.l;in ('l?lfS ;}SS!P u-epJO.hq 2o Jhp3p'l?JiS :ao ss312n .llS1f!l~.t\ ap ;}UU3f)I ";!J3223l.t\'I? p;ir. W3p 3J3WJOJ lWl?S '1.11u-e1dan1s .11pu-eq;}q ll'l?l ;}134 l3P ! ';iuu-er. ' 3lUl?ld -wo ;}UUnlf l'l?lfS UnH "lS!S m lSJØJ 'l?JJ 1;i1swo1q J31(3 J.llf'l?SUUOJ2 J;}lJOS 9 ;}:,iJhp ;}UUn::!j 'l?W -~U!U::!fl!h SU3 p 2o '2unspof2 s2-e1s 2m;iflf5JOJ m d'l?JiSUU;}f::!j 'l?q llU'l?S ' 1awe1d .t\'I? 2unlfµdwo '.ao u,uuÅnn ''.a u!~S ;iuun)I ·-ef1 J31(3 U!'l(S'l?W p3w SSdJ'.a !IS 1wes ·s ·o oi,r;i::!jnl ' l.lJJÅ::!fS 'd3J2 '3p-eds ' slfl?s : 3lfruq ;iuun)I 3r.eq u3 ! 3:a!l3PU!W -re J;} wos 1 J3lU'l?ld 3'.a!ll.lf::!jSJOJ Z I ed ;}U;}UJ\l?U ;}UU3fli l?W ·d·ds

J3pU3UU!J3q3PI! 3~!13PU!W[I?

'3si;i ddo:JSJOJ '~ uqs '~u,up o1q -3S;!U '3Sf3W!A5aq

pu-eq3q

l?W · (u3ddo.n1 ! d s;is!") 134u;i~rn!l3q 5aU3Je '.ao 2u,u'.ahqu3q '.a!!Jæs '2u,u.lUq s3w32;i1 3~!! -3lfS3UUU;}W l3P f!l d-e,isuu3f:lf eq ~Ul U3~! dJ;ip,3dS :(2up uuo12 'uunq 'l?fq 's10::ii :ipo1) 1a~.1a wsd1a_{l(a1 s.10.:I 1 I ·13uofs -'l?Ol!S 3WWOSJOW Al? J3p3JJ!qS:)f::!f!Iq3!0 f J3Jld J3P311!q l 6 helst med flere slags sting og farver. Kunne sette farver pent sammen. Lage og sy et broderimønster i farver til et forklæ eller en kjole.

8. Dyrebeskyttelsesmerket (hestesko): Sp.p. m å ha god kjennskap til den gjeldende norske dyrebeskyttelseslov, og hvilke dyrearter som gjennem den skal vernes om. Ma gjøre rede for de almindelige former for dyrepleien , og vite hvorledes man bør optre mot dem. Må vite hvilke fordringer bør stilles til stall, fjøs, hønsehus, dueslag, kaningård, for at dyr kan trives der. Må kjenne de smertefrie slaktemater for forskjellige dyr. Må kunne fortelle en historie om dyrs takknemlighet for god behandling. (Helst egen erfaring).

9. Fjærfemerket (hanehode): Sp.p. må kjenne de 3 viktigste hønseslag: Italienere og Minorkas. De amerikanske Plymouth Rocks, Red Rhode Islands. De engelske raser: Wyandottes og Orpingtons. Må vite hvordan et hønsehus skal innredes, om innhold av vagler, om verpekasser, desinfeksjon, Jøperum, le-skur. Må kjenne hønsenes fiender, og vite om årsaken til og midler mot deres viktigste sykdommer.

10. Fotografmerket (fotografiapparat): Sp.p. rna ha almindelig fotografteori: linse, blender, lysforhold andre betingelser av eksponeringstid. Må kjenne almindelige fotografiapparater. Må t og kopiert 12 fotografier: 3 por. , s interiører, 3 gruppe-

(3H'l?W) AJ3JJ!j ua l<l.1\3.1\ eq ~w "ljl?:lfS t, 2o ljl?}jS z : /1.,l.t\ u3 do ;i11,1s <1uun>1 ~w d·ds : 1i1 >f /iJl uana.11. · lf "J32U!ll }jS!JJJOJ 2o 2u!UPJ04J<1pun 3ttpJO 'J<ISJ<l phqu u ! p aw 3J32ueJ Je ' 1<1del{SJ.lS JOJ J<1ue1d 322a1 ·d-e}jSJ<IS 1a <1pJoq 3uun}j ~w unH :i }!aJJ O}{ <IJ3J\J 3S 2o a ua:i s3f2 <1p1aw ' u3JOp~JlU3 p;i" -enow 3uUn>{ fW ttnH ' :)f ØS3q l<I JOJ .l}j:lfl?.L ·S" (( enow ·t, ·as1<1phqttt1! u;i l? JS/\V ·f de}!SJ 3S J!l - «- ·z ·}jøsaq f d l s,1 f2 ua <IJ 3l ! .I\ ur · r : J OJ 11.<IJq :)3 <1.1\!]}jS ;}UU n>{ f W d·ds : (ddo::ii) 1iJ >f.i iJ W iJ UU 17 l iJ.ll. ·9 [ "3S J3J\!:) S <12 1:!J 2 o 1J 3 >{}j3 Jj 2'1? JS -pJof 2o :isnJ ' H3J ' :i}!nJJ '3JJI?>{ ' .:>:i ' >!>! 3 (q .:>t1J <1 fJ ' >tSl?J\ p.:>/\ U3WWS2ue2m<IJJ <111.!J}jS<lq ;)Utln}j ~w 2 !JnW w o <1::!f[!S - 3sn 1q 1 '22 e1d11n 13 J<IJI <I J 3dw ø J:)S J -e d 1 ' nn -woq .l\'I? .:rne1ds2u,upæ1>! 11ø1n:lf I 2o :):)!Jl.4 1 : U<I J\ ØJ d I!l 32 upq Ul ·d ds : (UJ3f3:)f./\J:)S) 7iJ >f,I iJ Ul iJ>fSV.11. S" f 31pu1? 11.e dJ 3f4 p 311. 2ue2! J<IH3S unq J3>j3Jsde>jSJ <I S [3p u ;i aJæ.l\ Ul?>{ U<l:)S.IJ ';}U3 JI? auu34 .t\l? :)JØJtn - 3ptt<1"P.:) Sll <I.I\ O a p /I.I? Jed l" 3pJ043UU! w l3WweJ20Jd ·u'.a !J 3JFl sue p 'J a:is -Un:)flJO>[ J.lJld -3JIAJ:l ':ll>J!Snw '2ues '2U!J13:)JOJ<l !J O:) S!4 '2 up<1W1?(:lf"P : 3 pu32 JøJ 1<1p 11.e w eJ'.aoJd <1 ptt3J<l!Jl? A td p3W u ,w S"I lSU!W ! de>jSf ;)S t<> <1p1 04J <1 pun <IU Un >j rw ·d ·ds : (<1>Jsew) 1a>1.11Jws2u , uP1 011-11Jp u n vf h 15

p å 3 mtr. Ha vevet 5 mtr håndklætøi. F rem legge i kunstvevning et putetrekk, veggtepp e e ll er l ig n.

38 Ordonnansmerk et (sykkelhjul): Sp.p. m å fremvise at hun h ar holdt en sykkel i god stand, og er villig til å bruke den i tjeneste - om n ø dvendi g Hun må kunne sykle og kjenne reglene for trafikk i byer og på landet. Kunne utføre almindelige sykkelreparasjoner, overvintring o. s. v . L ese og finne frem ved hjelp av karter, og korrekt kunne gjengi en muntlig beskjed efter en tids forløp.

39. Lekemerket (pike hopper tau ): Sp.p. må kunne minst 5 sangleker og kunne tekstene til dem Ma kunn e minst 5 balleker, o g IO andre utendørs eller innendørs leker. M å ha lært fra s ig de leke r hun fremlegger til prøven til 5 andre speiderpiker.

40. Skim erket (ski): Sp .p. m å ha avlagt prøve p å god holdning og skiføring og ha ferdighet i slalåmrenn. (Sp.p 3 1928). Må ha foretatt minst 3 turer p å ikke under r mil hver , og innlevere skriftlig beretning om turene. Kunne holde sine ski iorden, utføre nødreparasjoner av bindinger og tupp Improvisere en skikjelke og yde første hjelp ved ben - og armbrudd og ved forfrysninger.

41. Skøitemerket (skøite): Sp.p. må ha god ferdighet i skøiteløpning og må kunne løpe 2 km. uten å stanse.

42. Sportsmerket (tennisracket og ball): Sp.p. må kunne spille 2 av de følgende: runnball, tennis, hockey,

- - - - - -

hele d e n nordiske rase som skal sette hinannen stev n e i Trøndelag i sommer. (Innbydelser er også se nd t til Ungarn , Holland , Frankrike og England).

For at dere skal få litt greie på Trøndelag, skal jeg se nd e dere en liten geografisk oversikt over d e nne d e l av vårt gamle fedr e land. -

V i tar den i to avsnitt. D ette må dere ·ære rik tig go dt - ha geografitimer på patruljemøt e ne så går det så lett. - Som dere nok v et, er jo Tr o nd e lag fra gam m e l tid et sted rikt på hi st oriske minn e r - m a n kan vel n e ppe b evege sig her oppe uten å minnes en elle r ann e n herlig vikingekonge e ll er sag nhelts n av n og liv - T røn d e la g er de hi storiske minners sted fremfor noe annet sted i vårt land, o g j e g vil h å p e dere se tt e r d ere n e d og g ran ske r d e hi st oriske analer for riktig å være orientert om a lt - ge o g rafisk o g hi st oris k, når dere kommer hit i juli. -

Og når dere bare tenker på en by s om Trondhjem med Ni darosdomen og Erkebisp egå rden og Sverresb org , Kristiansten, Lad e går d o g Bratøren, så håper jeg riktig dere g le d er dere t il å se og opleve a lt -

J eg g le der mig så ind erlig til å tre ff e dere all e - vi s kal fø le at vi a ll e hører sammen - v i ska l m erke d e n g od e å nd s om knytt er alle s p e iderpik e r s amm e n om fell es m å l, og fell es arbeid e for alt det v e rdifull es te i liv et -

Vi s ka l alle være ber e dt til å yd e vårt allerbeste i kam e ratslig sa m vær - fo rb e r e d e vårt si nn og våre hj e rt e r p å å være ve lvilli ge og hjelpsomme mot h verandre - så vi - n å r vi a tt e r s kal s killes - f ø le r o ss sty rket på legeme og s j el, og rike og gla de over alt vi har hatt anledning til å vise hv e randre det allerbeste i oss. -

Hjertelige hilsener, Kari Aas .

Om leirbål.

Kj æ re troppsførere!

Når dere nu s kal lage leirbålsprogrammer til landsleiren, må jeg få lov til å gi dere noen retningslinjer for planleggelsen av programmet. Programmet skal bygges over en ide - et punkt i speiderløftet - plikter mot fedrelandet eller over: å hjelpe andre. Det blir alt så som en dagsoverskrift over aftenens leirbål - et motto.Sangene må også velges efter programmets innhold og må være som et point.

Så har vi rekkefølgen : Innledning, a) Lett og morsomt stoff-Pantomimer - film - hvor de optredende agerer uten å tale - avis - sang. b) Så kommer den interessante eller spennende del, med f. eks en fortelling - ingen oplesning eller pugging - mer naturlig fritt fortalt. Dette kan være en overgang til c) det vekkende og manende i programmet. Denne del bør overtas av e n f ø rer - en prest - eller en annen dertil skikket Det blir altså en tale med appell til pointet i programmet - følge den røde tråd over hvilket programmet er opbygget. Så kan der komme et religiost moment - kort andakt, kveldssalme , fader vår o. I.

Et program bør ikke ta mere enn en time.Alle sanger b ø r kunnes utenad - alle må synge m e d -m en sangen må passe inn i linjen. Solister er u t merket - I e ller 2 numme r.

Me d h e n s yn til d e n lett e re, morsomme del, så kan man opnå stor virkning ved små midler. Fo resti llinge r. H e r f å r fantasien få fritt spillerum. Cirk us Sp eiderevs ky er alltid virkningsfullt med clowner, h es t e dressur, linedans o. s . v. Leiravisen b ør være aktuell - ikke for lang og censurerers av fø r e r en. -

Hva d s la gs fortellinger tror dere passer best? Man bør s tille to krav: Den bør kunne holde for samlinge n fangen - ha handling, spenning, peke på et idea l Man kan hente dem fra bibelen, Nor ges hi st orie , Verd e nshistorien , sagaen - det kan være legend er fra hellige menns og kvinners liv P å vår leir passer jo best fortellinger om store opofre nd e kvinners liv og levnet. ( Anna Rogstad).

Conan Doyle har gode ting om iakttagelser, dra s lu t ninger o. s v., være våken. Kipling har gode ting. Men pek aldri på moralen - la hver gjøre sine refl e ksjoner - la fortellingene virke ved sin egen iboende tyngde og kraft. En av troppen får tildelt denne jobb.

Så har vi talen med appell. Man bør bruke jevne, naturlige ordelag - ikke opstyltet eller sentimentalt - barn er våkne for det uekte.

Bare de ord som kommer fra hjertet går til hjertet. Man kan velge et emne fra speiderløftet og speiderloven, man kan peke på høie idealer, edle livsmål, offervilje og utholdenhet man bør ta med et konkret eksempel - for ellers blir talen for abstrakt. Man kan vel alltid finne et eksempel fra det virkelige liv. Man skal forsøke på å stille op positive idealer - og man bør som

alltid ellers i livet, husk det mine kjære - tale minst mulig om det onde som vi ikke skal gjore Man kan sammenfatte alt i denne ene gylne regel:

Fatt Dem i korthet. -

Kort og godt!

Jeg håper inderlig at dere vil få nytte av dette - og send så inn til fru Brinchmann programme r med motto over.

Lykke til!

Speiderhilsener. Kari Aas.

Hvad du må iaktta i leir.

A bo i t e lt.

Jeg tror at noen ord om å bo i telt er p å pl ass nu like. for landsl e iren D e t er e n kun s t å bo i telt og denne kunsten lærer man ikke p å e t d ø gn Vant som vi er med bord og stol og benk e r, tror mange der ikke kan være orden i e t tel t . In tet e r feilaktigere. Lag en klæshenger v e d teltåpninge n og en liten hylle til sm å saker v ed den inn e r ste gavl eller på den ene langvegg hvis du har av d e såkalte hustelt. Folg patruljeførerens bestemmelser så går det ikke bare g odt , men utmerket. Plaser alt skotoi ved fotenden av din plass og ryggsekken ved hovedenden som støtte for hod eputen. Madrassen legges ikke direkte på jorden, den vil da komme til å virke som trekkpapir for fuktigheten i jorden. Der er en gyllen regel når man ligger ute, like meget over som under og gjerne litt mere under. Du kan bli syk selv om du har ti ulltepper over når underlaget er slett . Hvis dere ikke har oljelerret under så kan dere bruke granbar eller annen kvist, og begynne ved hovedenden idet dere legger den tynneste del av baret opover og fortsetter slik lag for lag med selve kvistenden nedover. Ta ikke for tykke grener, det vil virke som skarpe stener når du sover. Ribb ikke et eneste tre og spar alle nye skudd! Når halmen skal brukes så dra ikke halmen bort til teltet eJJer i det hele innpå leirområdet, for det er næsten umulig å få leirplassen ordentlig efter dette. FyJJ madrasstrekket hvor halmen er plasert og knytt den igjen på stedet. Det er riktignok et tålmodighetsarbeide å plukke op halmstrå, men der finnes det som er morsommere. Om sengen talte jeg i forrige nummer. En vant leirhest vet at man ikke bør legge sig med de samme klær nærmest kroppen, som man har gått med om dagen. ldetheletatt behøver man mere på sig enn pyjamas

eller nat tkjole og so vepo s en godt op t rukket . A ll e der er vant til å ligg e i t e l t vet , at morg e nb r i s en kommer kold utp å natt en ef ter 12, d et e r forskjell ig på d e for s kj e llig e sted e r av lan d et o g beror p å avstand e n fr a h av et, o g de rfor h ar man alltid sin ulljump er ved s id en av s i g . D e s p e i de r e fød es s j e lde n som g idd e r å stå op o g ta fr e m av se kken no e v a rmt å ha på sig nå r d e vå kn er og fry s er D et s k a d e r h elle r i kke å ha sitt speidertorklæ ved s id e n av sig t il å knytte på hal se n, o g d et e r ikke dum t å ha no e å trekke p å h odet. Og s å e r det bar e å s o ve igje n , og d et pleier ikk e v æ r e v a n s k e lig n år u ndtas d en fø r ste natt , d e rfor er d et lur t å h a e n elle r annen a n strengende ovelse lik e fø r se n get id S å er de r noen smårollinger som våk n e r t idli g o m morgen en og tror at nu skal o g m å der s nakk es, men nei ta.kk, ikk e et ord fø r re v e lje n gå r. Er du nødsaget t il å gå ut av t e l tet om n atte n så kl æ godt p å di g, og vekk ikk e de s om sove r. Hu s k å p åse teltets spenning om afte n e n , ti n år kve ld s du gge n komm e r så spenn es tel te t, og du k a n u t p å n atte n resik e r e å våkne m e d h e l e t e lt et ov e r di g og a l t i et k aos, d e rfor s l akk t el t et om k v el d en o g p ass å stramme d et om mor g enen n å r s ol e n tø rr e r d et L u kk ikke tel tå pnin gen hel t om k v e ld e n, men h e ll e r ingen gjennemtre kk. Er d e r my g g så må d er b låses godt igj e nn e m f ø r d e re kø i er, og d a b ø r d ere h a et myggenett for åpningen. D et t e e r d et vik t igste ved å bo i telt og r e ste n lære r der e nok i praksis P a nt er m or.

Landet rundt

Oslo - A ke r s hu s krets avholdt kretsråd i O s lo lø rdag den 9de mars . Der blev for e tatt valg : Kretschef , fru Aagot Brinchmann. Vicechef, fru Karen Riise. Kasserer , frk. Ingrid Andersen , Asker. Sekretær, frk. Ragnfrid Vilberg, Jessheim. Øvrige styremedlemmer: Fru Astrid Larsen , Eidsvoll; frk Gerd Toftdahl, Ljan; frk. Valborg Pedersen, Lillestrøm; fru Sophie Kristiansen, Lille-Aker.

Kretsens lover blev vedtatt Kretsens depot er med velvilje overtatt av Speiderdepotet A.s Oslo-

Innr,"'g vnr mcrkc.

Den reglementerte drakt

og det riktige utstyr for speidere og blåmeiser er nu å få kjøpt hos oss idet vi har overtatt salget for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpike-Forbund.

Vi anbefaler forøvrig vårt rikholdig e lage r av sportsartikler og spo rt sutstyr og fremhever spesielt nedenstående artikler.

Dame- og pikevindjakker

med 4 lomm e r og belte. Vin d- og vanntette.

Størrelse 40 '50 36/ 38 32/ 34 27 / 30 Kr. 17,50 15,50 14,50 12,50

Ryggsekker

med og uten meis. Alle s t ø rr elser fra de mins te til de største. V i har ve l landets største utvalg i ryggsekker, så hos oss må De kunde finne en som passer.

Håndsydde beksømstøvler

for barn og vok s ne. F ørst~klasses materialer og arbeide.

Lave priser. - Gode varer. 7

Vår prisliste se nde s gratis på anmodning.

Rosenkrantzg t. 1 5, 2. etasje, Oslo. Telefon 14101. Forre tningstid 9-7.