S _p E I D E R P I K E N
ORGAN FOR NORSK SPEIDERPIKE-FORBUND
TR. 2 FEBRUAR 1929 4.ÅRG. 11 Thinking
Hv a d kan m å le s ig m e d en flokk speiderpiker sa ml e t om leirb å let en h e rlig sommerkveld Arbeidet m e d det s lyd d ø r bort, natur e ns stillhet og majestet g rip e r di g. Dine spe i d e rs øs tre omk r ing dig kommer di g n æ rm e re e nn elle r s, f ø r e rens ord går til hjer tet s om aldri før. V i s er alle i flammenes stigen opad lø ft e r og formaning. Alt omkrin g dig gir d i g åpne o g ren e følelser, glad e og alvorlige , du blir ett med alt og all e , med natur e n og din Gud D e n s om ikk e har oplevet et virk e lig leirbål vet ikke hvad det e r , det kan ikke b e skrives. Det er ikke bare sp ø k og alvor rundt leirbålet, ikke storstilede skuespill - - n e i, det er dig og mig når vi er som best, d e t er en speiderpikes best e stund. I denne stund samles alt til et og ikke minst brorskapsfølelsen eller s ø sterfølelsen som v e l vi speid~rpiker må kalle det. «En speiderpike er vennlig mot alle og kamerat med alle andre speiderpiker » Som det st å r i vår speiderlov, og det vil dere være enig med mig i, at det er ikke det minste av alle s peiderbudene. Dere har nok h ø rt eller lest om fosterbrorskap e t hos våre fedre i sagatiden, hvorledes fosterbr ø drene hos dem var uadskillelige, hvorled e s de stod last og brast sammen, hvorledes de med glede ofret alt, ja livet selv, for hverandre. Så høit i uegennyttig kj æ rlighet og selvopofrelse
day".
kunde de nå som vi kaller hedninger. Hvorledes er det så med søskenforholdet hos oss som kaller oss kristne? hvorledes efterlever vi søsterskapets store bud? Hvorledes holder du og jeg vårt s peide rl ø fte på d e tte punkt? Viser vi den rette s ø sterå nd ikke bare som idag ved en h ø itidelig anl e dning, men også i hverdagslaget? Er du en virkelig speidersø ster , ikke bare i navnet men også i g agn e t, ikke bare i ord, men også i gjeming? Viser du søsterånden bare like overfor dem av dine speidersø stre du liker og ikke mot dem du synes mindre godt om, ja, som du ikke vil ha noe med å gjøre? Det er dette speiderløftet og loven kre ver av oss. Men der er ennu en som krever dette av dig: Det er Gud. Han er vår felles far, og vi er alle hans barn . Og efter hans vilje skal vi være som en eneste stor søskenflokk. Dele sorger· og gleder med hverandre, støtte og hjelpe hverandre, vi skal trofast følges ad i godt og ondt, i medgang og motgang. Husk speidersøstre det er det samme om drakten er grønn eller brun, kakifarvet eller blå, vi er alle gått inn i et arbeide som vi tror engang skal føre frem til fred på jord som er det store mål vi har satt oss og det ideal vi arbeider imot. 0.
Ting
du må iaktta i leir.
Flagget.
Hvor utvandrere og opdagere drar hen, så tar de sitt fedrelands flagg med sig . Og når de har funnet et sted de vil slå sig ned så er noe av det forste de gjør å reise en flaggstang og heise sitt flagg.
Alle vi som kjenner, og hvilken norsk undersått som er så gammel at de forstår det, kjenner ikke Roald Amundsen og hans forskjellige opdagelsesreiser mot syd og nord. Jeg kom nu spesielt til å tenke på Sydpolen hvor han heiste de norske
Har nu noen av dere tenkt over hvorfor vi alltid firer flagget ved solnedgan g ? - D et er i almindelighet antatt at en tyv eller fi e nd e kan komme om natten og stjele det. Med de sa mme tanker firer også endel tropper si tt fla gg n å r d e er borte fra leiren en dag, men d et sk uld e ve l ikk e vær e n ø dvendig i vår fredfulle le ir , d e r vil d ess uten være vakt. Som flaggpa t rulj e e r man a n s varl ig for flagget ikke bare mor ge n og kveld , men hele dagen, der må ho lde s øie med flaggstangen at flagget ikke siger ned og at l in e n er o rd entlig fes tet og kny t t et. Lær d ere f laggstikk ordentlig Nu er det s lik at siden vi har b est emt å bruke leirkjole i leir s å kan vi møt e i d e nne ti ! flaggparade, men flag g p at rulj er b ø r ve l h e lst væ r e i paradean t rekk.
farver og hvor kaptein Scott kom og vilde heise sitt lands flagg, og så fant at noen hadde gjort det for. Det var en skuffelse og det vilde vel også vært en skuffelse om vi kom til SteinkjerSannan og fant at noen annen hadde heist flagg der. Det oplever vi nok ikke. Det kan synes rart at jeg skulde tenke på Sydpolen her jeg sitter badet i vårsol og skriver dette, men det er vel fordi at både Amundsen og Scott gjorde som en flaggp2.trulje skal og bør, de tok under alle strabaser og farer vare på sitt flagg for å plante- det ved ankomsten til Sydpolen.
Nu er det første vi kommer til å gjøre når vi åpner landsleiren å heise vårt fedrelands flagg med full honnør og det siste vi kommer til å gjøre, å fire det med honnør, dette vil gjenta sig hver dag. under leiren.
Det er van skelig her p å papiret å g i en anvisnin g på hvordan et fl agg hei ses o g fi r es. Dere b ø r lage en improvise r t fl a g gsta n g o g bruke et mo rse flagg å ø v e dere med D e t e r n e ml ig ikke s lik like ti l sak å h eise og fir e et fl e.gg n å r 800- 1 000 speiderpiker fest er sine øin e p å di g om d u knyter riktig og om du legge r det rett sa mme n. En enge lsk speiderp i ke v a r svært n erv ø s e n d ag i le ir da Lady Baden-Powell var tilstede, og hun sku ld e heise flagget, og vet dere hvad som hendt e - d e. fl agge t var næst e n h e lt oppe så g ikk knut e n op o g flagget ned, tenk om det skuld e h en d e no e n av os s Derfor ø v d e r e på for h å nd s å slik t i kke skje r. Flagg ets samm enlegning, s å det er fe rdig til å folde sig ut ved toppen av stangen , ska l jeg forsø k e å forklare her. Husk ! Flagget m å a ldri berøre jor d en Flagget holdes i begge en d e r og foldes på langs i to og nok engan g i to. (Speiderpiken v e d hovedenden av flagget der hvor lin e n er f estet, holder løkken av linen eller messingkroken i den h øi re hånd og folder flagget mot denne). Flagge t kan så foldes i to tversover inntil omtrent 5 t ommer fra linen . Begynn så å rulle fla gget fra d en dobb e ltlagte del, fast må d et være. Rull helt ti l linen er nådd. Legg linen rundt fl agg rull e n o g legg en lø kke av lin e n under s lik som teg n i n gen viser. Når det så ska l heises, knytter du først lihen som er på sta ngen fast i m ess ingkrok e n og den annen ende fast i den lin e som er rundt flagget. Flaggets vekt hviler på den del av linen hvor messingkroken er når det hei ses. N å r flagget så skal foldes ut rykker du bare i den ende som har en løkke puttet under linen rundt flagget. Løkken åpne r sig og flagget folder sig ut på en vakker
IO SPEIDERPIKEN
måte. Husk nu a t intet flagg i leiren ligger slengt her eller der og fremfor alt la oss ikke få flagg som hittegods i leiren.
Panter mor.
Tro p psutstyr:
Telter, helsydde eller delte. Teltstokker, kokekar, 1 til fisk og kjøtt, 1 til poteter, 1 til suppe. Særskilte opvaskkar. Spann, bøtte. (Kokekarene må være så store at de 3 hovedkar inneholder 1/z 1. pr. speiderpike). Stekepanne - mellemstor til 8. Hermetikkåpner. Korketrekker og opvaskkluter og skrubb til gryter. Syl, bektråd til reparasjon.
Landsleiren.
Utstyrslister for leiren. Per s onlig utstyr: Ryggsekk
Dobbelt ullteppe sydd sammen til pose eller sovepose
Førstehjelpsvesken bør inneholde følgende: 1 enkeltmannspakke - flere gasbind, ulik bredderenset bomull - jod - kamferdråper - borsyre - oljelerret - sagradapiller, acetylpulver (tabletter).
Flagg med varetrekk og barduner.
Til førerne.
Dame Katharine Furse til Kari Aas. Kjære Madam. Madrasstrekk. Jeg vedlegger en kopi av referatet for det Regntøi (olj e cape eller regnkåpe eller vind- arbeide som blev gjort under den Internasjonale jakke}. speiderpikekonferanse i Ungarn i mai dette år Teltduk. 4-mannstelt, (helst telttypen med vegger) .
Grunndekke , d. v. s. oljetøi, lerret (sekkestrie innsatt med linolje), dette skal legges under halmen eller madrass.
sammen med en kopi av de bemerkninger til referatet som er blitt overrakt mig av sir Robert Baden-Powell.
Pose i : (som kan brukes som hodepute) med ett sett undert ø i, 2 par strø mper, badedrakt, badehette, jumper (genser) og forklæ. -
Pose 2: med håndklæ, såpe i eske, kam, børste, tannbørste i futteral, lommetørklær, sysaker.
Pose 3 : 1 par lette sko, skolisser, saker til skopuss. -
Pose 4 : Skje, kniv og gaffel, i futteral, 2 tallerkner, (dyp og flat), kopp (emalje - i sidelommen på ryggsekken).
Pose 5: Speiderkniv, sangbok, snøre, tau til knuter, 2 m. langt, dagbok, fotoapp., kompass, kart, - om mulig nasjonaldrakt! -
Patruljeutstyr:
Skobørste og skokrem i pose. Klæsbørste - helst med varetrekk. Sysaker, sort og hvit tråd og stoppegarn. Øks, spade, tau, 10 meter (redningstau).
Signalflagg.
Jeg vilde være meget takknemlig hvis De vilde skrive til mig når De har lest referatet og speiderchefens bemerkninger, og la mig høre Deres syn på dem.
Mrs. Essex Reade er ikke istand til å være medlem av verdenskomiteen, da hun er så optatt på andre måter, men hun har meget vennlig lovet å gi oss enhver hjelp som står i hennes makt.
Mademoiselle Archard er den næste det er tale om å velge, og man har nu henvendt sig til henne for å få henne til å motta valg som medlem.
De vil legge merke til at Verdens-komiteen har tatt i betraktning medlemsantallet i alle forskjellige land som har organisert speiderpikebevegelse, og at noen av disse er optatt med engang, mens andre først vil få en nærmere undersøkelse, forat man kan få flere oplysninger med hensyn til Deres nuværende styrke og levedyktighet.
Spørsmålet om navnet for det hele verdensforbund skulde synes å være meget riktig, da det ikke er mulig å offentliggjøre oprettelsen av
SPEIDERPIKEN II
Verdensbyrået før alle land og organisasjoner er blitt enige om en tittel for det.
Mange er misfornøid med det riavn som er foreslått, og titelen «Verdenskomiteen for pikeorganisasjoner stiftet av Sir Robert Baden-Powell» er blitt foreslått som et alternativ. Sir Robert Baden-Powell foreslår at følgende navn måtte bli antatt.
«Verdens Søsterskap - en organisasjon som omfatter pikebevegelsen, dannet på grunnlag av speiderpikenes løfte og lover.»
Hvis andre forslag også skulde bli sendt til mig, vilde jeg la dem alle cirkulere, så de kunde bli tatt i betraktning
Jeg må tilføie at det viide gjøre alt meget enklere hvis det kunde bli antatt ett navn for alle piker i vår speiderbevegelse, da gjentagelsen av de forskjellige navn, sånn som «Girl Scouts og Girl Guides» i England er noget trettende.
Den finansielle situasjon er også av stor betydning, og jeg vilde være meget takknemlig hvis de forskjellige organisasjoner så snart som mulig vilde gi mig meddelelse om deres land i det hele kan love å betale sin del efter en minstetakst av I pund {eller 25 gullfrancs) pr rooo brownies, speiderpiker og offiserer som tilrådet i referatet.
Utgiftene til Verdens-byrået behøver ikke bli høie fortiden, da jeg kan bruke et værelse i mitt eget hus som kontor, og jeg kan også få en god del frivillig hjelp. Men det må nødvendigvis bli noe utlegg til sekretærarbeide, papir, porto. Hvis arbeidet økes, vil det også bli nødvendig å ansette en fast sekretær, da vi er for optatt i andre retninger til å klare alt arbeide selv.
Mitt høieste ønske er å gjøre verdensbyrået til et virkelig nyttig centrum for oplysning og assistanse for «Girl Guides og Girl Scouts» i alle deler av verden og således fremme det store arbeide som er satt igang av Sir R. B.-P .
Jeg håper også litt efter litt, å kunne bygge op et · slikt centrum for kunnskap om barns veHerd - særlig med henblikk på den helbred og lykke man opnår ved adspredelse og tjeneste for andre, som våre metoder går ut på - at vi kan bli til virkelig nytte for alle dem som har med barn å gjøre.
Jeg ber Dem huske at jeg alltid er glad for å motta hjelp og råd med hensyn til hvordan byrået skal bli til mere nytte - og jeg håper at nårJomhelst el\ av Deres organisasjon kommer til
England vil de la mig vite det for at vi kan gjøre vårt beste for å hilse henne velkommen
Deres forbundne Katharine Furs e (s ign.).
Vi har mottatt fø lgende r e f e rater fr a konferansen i Budapest mai 1928 ved landschefen.
Resultatet av konjer an sen.
Da der ikke var noen age nd a bl e v mitt innledende memorandum tatt som a g e nd a Konferansens opgave blev d e rfor å v e lge en verdenskomite, et byrå og en dire kt ø r. En underkomite blev opnevnt til å b e h a ndl e disse tre punkter og bringe dem til konf e r a n se n til avgjørelse.
Alle andre spørsmål m å tt e n æ rm e r e undersøkes, og jeg foreslo i min å pnin gs t a le d e delegerte: «Reis tilbake til Eders fo r bund o g foreningger med de bestemte fors e tter å få d e m til å tenke over hvordan de kunde gjø r e s peiderbevegelsen kjent ved å anta fell es m e r ke og navn likesåvel som det felles sp e id e rpik e id ea l. »
Resultatet av konferans e n er f ø lge nde:
I. At prinsippet en verdenskomit e p å ni medlemmer er antatt og dets medl e mm e r utnevnt.
2 D e t internasjonale byrå skal opr e tt es i London.
3 Katharine Furse er utnevnt til direkt ø r.
Konferansen har så drø ftet for s lag til en konstitusjon og statutter. Disse skal forelegges de forskjellige foreninger med spørsmå l om de vil vedta eller forkaste dem , og skal komme op til endelig vedtagelse eller forkastelse ved næste 2 årlige konferanse. Det står således åpent for ethvert land å gjøre sine bemerkninger til hvert enkelt av forslagene eller til ethvert punkt i den foreslåtte konstitusjon og statutter og å gjøre sitt medlemsantall avhengig av sitt endringsforslag.
Kommentarer.
I mitt memorandum og min tale uttalte jeg mine personlige tvil om speiderpikebevegelsen ennu er moden i ånd såvel som i antall for en verdensorganisasjon.
For det første har meget få land ennu noget betraktelig antall speiderpiker. Av de 40 land som har speiderpiker, har bare 10 over 5000 medlemmer, og 6 av disse 10 er britiske. 22 har mindre enn 1000 medlemmer hver. 32 land til-
12 SPEIDERPIKEN
sammen bare 68 500 av de 744 460 som finnes i hele verden Når vi undtar det Britiske rike og U. S A er altså speiderpikebevegelse n på begynnelsesstadiet hvad styrke angår.
Men d et som for mig er av meget større viktighet, er b e hov et for den rette forståelse og ånd i spe id erbevegelse n. Spørsmålet om en Nasjonal repr esentasjon bølget høit i diskusjonen på konfer a n se n Som jeg før har uttalt, må vi til det ytt e r st ~ und gå å gjøre våre internasjonale konfer a n se r til e t «Parlament» det vil si til et møte av re presenta nter for forskjellige land. Hvis vi till a t er de n as jon a le interesser å komm e i konflikt m e d v å r ene interesse «the girl» («speiderpiken») er vi i f er d m e d å gi slipp på den vesentlige ånd so m s kulde inspirere oss . De delegertes arbeide e r å bringe m e d sine erfaringer fra alle verdensdel e r for å hjelpe til å skape den fullend te speiderpike D e t er ikke for å vokte sine forskjellige land s interess er mot andre land. Før vi er helt p å d et r e ne med den rette ånd, vilde det være b e dr e ikke å s tarte en internasjonal organisasjo n.
I min a dresse til konferansen påpekte jeg sterkt e n ny behandling av navnet «Girl Scouts» der hvor det er brukt, jeg gjorde ikke dett e ut fra pers onlige f ø lelser, men for å hjelpe bevegels ens utviklin g både lokalt og internasjon ~.lt.
Man må huske at ved sin internasjona.le konferan se i Paris 1922 gav speiderguttene uttrykk for d e t håp at der hvor navnet «Girl Scouts» skulde bli eller var antatt, måtte det bli forandret til en mere passende og særegen bene vnelse Konferan se n i Parad anbefalte imidlertid at benevnelsen «Scouts» blev offisielt anerkjent og hvis dette går igjennem vil det være et avgjort svar til «Boy Scouts» og på samme tid vilde det sette «Girl Guides» her i Storbritannien i en vanskelig stilling overfor Deres venner «Boy Scouts».
Det er et vesentlig behov for samarbeid mellem de to bevegelser, hvis vi skal nå vårt mål som går ut på utstrakt godvilje og godt borgerskap i og mellem fremtidens folk, menn og kvinner fra alle land
I Storbritannien har vi innsett dette, og de to bevegelser arbeider gjensidig i vennlig forståelse uten følelse av rivalisering og uten at der opstår noen forvirring på grunn av noen navnlikhet (Et resultat av dette er at i Storbritannien overgår speiderpikene guttene i antall, noe som ikke er opnådd i noget land hvor «Girl Scouts» er brukt).
Det skulde synes at de som bruker benevnelsen «Scouts» hindrer sin egen utvikling, siden det gir et forkjært uttrykk for våre mål og metoder overfor offentligheten, foreldre og også overfor pikene selv Det påfører dessuten speiderpikebevegelsen den skam å efterligne guttene istedetfor å være e n egen pikebevegelse som bare i prinsippet e.r likt guttenes.
Den eneste utvei for komiteen vilde være å tenke ut et helt nytt navn for verdensforbundet, og dette skulde ikke inneholde nogen av de eksisterende titler Alle kunde således tilknyttes dette forbund , idet de beholdt sine egne navn i sine egne land . Dette vil snarere være et forbund enn et søsterskap hvilket jeg personlig vilde beklage, men det vil de svare best til våre behov.
Konklusjon
Hovedresultatet av vår konferanse er at det er blitt tatt virkelig og avgjørende skritt fremover i vårt internasjonale slektskapsforhold , og med d et centrale punkt som således er oprettet, kan det bii sikret inspirasjon og hjelp til bevegelsens fremme efter riktige linjer i de forskjellige land. Hvis eksperimentet lykkes, som jeg har all grunn til å tro i tidsrummet for næste konferanse, vil det åpne en d ø r for rike løfter og store muligheter, og gjennem denne dør kan vi alle gå sammen fremover full av de største forhåpninger.
R. B.-P.
Landschefen har anmodet mig å meddele følgende: Anmeldelsesfristen til Landsleiren er på grunn av mange henvendelser utsatt til den 15de april. Anmeldelsene skal altså være forbundskontoret i hende innen den dag. Men troppene bør såvidt gjørlig innsende anmeldelse i god tid. Samtidig meddeles ianledning kritikk over at ikke oblater og brevkort med leirmerket på selges fra depotet. Både oblater og brevkort er en gave til forbundet og da hele bruttoinntekten skal tilfalde forbundskassen som trenger penger, har giverne i samråd med kassereren funnet det mest formålstjenlig at dette foregår fra hovedkassen. Og Landschefen ha~ gitt dispensasjon. I det hele bør vi alle nu støtte og hjelpe alt vi kan så jeg håper inderlig at dere alle bestiller kort og oblater fra frk. Østby.
Red.
SPEIDERPIKEN I3
Verdensbyrået før alle land og organisasjoner er blitt enige om en tittel for det.
Mange er misfornoid med det riavn som er k ·t · for pike- foreslått og titelen «Verdens om1 een , . "f s· R b rt Baden-Powell» organ1sasJoner sti tet av 1r o e er blitt foreslått som et alternativ. Sir Robert Baden-Powell foreslår at følgende navn måtte bli antatt.
·
· om
«Verdens Søsterskap - en orga01sas1on s omfatter pikebevegelsen, dannet på grunnlag av speiderpikenes løfte og lover.»
Hvis andre forslag også skulde bli sendt til mig, vilde jeg la dem alle cirkulere, så de kunde bli tatt i betraktning.
Jeg må tilføie at det viide gjøre alt meget enklere hvis det kunde bli antatt ett navn for alle piker i vår speiderbevegelse, da g jentagelsen av de forskjellige navn, sånn som «Girl Scouts og Girl Guides» i England er noget trettende.
Den finansielle situasjon er også av st or betydning, og jeg vilde være meget takknemlig hvis de forskjellige organisasjoner så snart som mulig vilde gi mig meddelelse om deres land i det hele kan love å betale sin del efter en minstetakst av 1 pund (eller 25 gullfrancs) pr 1000 brownies, speiderpiker og offiserer som tilrådet i referatet Utgiftene til Verdens-byrået behøver ikke bli hoie fortiden, da jeg kan bruke et værelse i mitt eget hus som kontor, og jeg kan også få en god del frivillig hjelp. Men det må nødvendigvis bli noe utlegg til sekretærarbeide, papir, porto. Hvis arbeidet økes, vil det også bli n ø dvendig å ansette en fast sekretær, da vi er for optatt i andre retninger til å klare alt arbeide selv.
Mitt hoieste ønske er å gjøre verdensbyrået til et virkelig nyttig centrum for oplysning og assistanse for «Girl Guides og Girl Scouts» i alle deler av verden og således fremme det store arbeide som er satt igang av Sir R. B.-P.
Jeg håper også litt efter litt, å kunne bygge op et · slikt centrum for kunnskap om barns velferd - særlig med henblikk på den helbred og lykke man opnår ved adspredelse og tjeneste for andre, som våre metoder går ut på - at vi kan bli til virkelig nytte for alle dem som har med barn å gjøre.
Jeg ber Dem huske at jeg alltid er glad for å motta hjelp og råd med hensyn til hvordan byrået skal bli til mere nytte - og jeg håper at nårsomhelst e~ av Deres organisasjon kommef til
England vil de la mig vite det for at vi kan gjøre f · hilse henne velkommen. vårt beste or a D eres forbundne Katharin e Fur se (sign.).
Vi har mottatt følgend e refe r ater fra konferansen i Budapest mai 1928 ved l andsc h efe n.
Resultatet av konferansen.
Da der ikke var noen agenda blev mitt innledende memorandum tatt som agenda.
Konferansens opgave blev d erfor å velge en verdenskomite, et byrå og en dir ektør. En underkomite blev opnevnt til å behandle dis se tre punkter og brin ge dem til konferansen til avgjørelse.
Alle andre spørsmå l m åtte nærmere undersøkes, og jeg foreslo i min åpningstale de delegerte: «Reis tilbake til Eders forbund og foreningger med de bestemte fors etter å få d em til å tenke over hvordan de kunde gjøre speid erbevegelsen kjent ved å anta felles merke og likesåvel som det fell es speiderpikeideal.»
Resultatet av kon fe ransen er følgende:
navn
1. At prinsippet en verdenskomite på n i medlemmer er antatt og dets medlemmer u tnev nt.
2. Det internasjonale byrå skal oprettes i London 3 Katharine Furse er utnevn t t il direktør.
Konferansen har så dr øftet forslag til en konstitusjon og statutter. D isse ska l forelegges de forskjellige foreninger med spørsmål om de vil vedta eller forkaste dem, og skal komme op til endelig vedtagelse eller forkastelse ved næste 2 årlige konferanse. Det står således åpent for ethvert land å gjøre sine bemerkninge r til hvert enkelt av forslagene eller til ethvert punkt i den foreslåtte konstitusjon og statutter og å gj ø re sitt medlemsantall avhengig av sitt endringsforslag.
Kommentarer.
I mitt memorandum og min tale uttalte jeg mine personlige tvil om speiderpikebevegelsen ennu er moden i ånd såvel som i antall for en verdensorganisasjon.
For det første har meget få land ennu noget betraktelig antall speiderpiker. Av de 40 land som har speiderpiker, har bare 10 over 5000 medlemmer, og 6 av disse 10 er britiske. 22 har mindre enn 1000 medlemmer hver. 32 land til-
12 SPEIDERPIKEN
sammen bare 68 500 av de 744 460 som finnes i hele verden. Når vi undtar det Britiske rike og U S. A. er altså speiderpikebevegelsen på begynnelsesstadiet hvad styrke angår. M e n d et s om for mig er av meget større viktighet , er b e hovet for den rette forståelse og ånd i speid er b e vegelsen. Sp ø r s målet om en Nasjonal representa s jon b ø lget h ø it i diskusjonen på konfer a, n se n Som jeg f ø r har uttalt, må vi til det yt te r ste und gå å gjøre våre internasjonale konfer a n se r til e t «Parlament» det vil si til et møte av r ep re senta nter for forskjellige land Hvis vi ti ll ater d e na s jonale interesse r å komme i konflikt m e d vår e ne interesse «the girl» («speiderpiken») e r vi i fe rd med å gi slipp på den vesentlige ånd so m s kulde ins pirere oss. De delegertes arbeide e r å bringe med sine erfaringer fra alle verdensd e le r for å hj e lpe til å skape den fullendte speiderpike. D et er ikke for å vokte sine forskjellige land s in teresse r mot a ndre land. Før vi er helt p å de t r ene med den rette ånd, vilde det være b e dr e ikke å starte en internasjonal organisasjon
I min a dress e til konferansen påpekte jeg ste rkt e n ny behandling av navnet «Girl Scouts» der hvor det er brukt, jeg gjorde ikke dette ut fr a pers onlige fø lelser, men for å hjelpe b e vegels ens utvikling både lokalt og internasjona.lt
Man må huske at v e d sin internasjona.le konferan se i Paris 1922 gav speiderguttene uttrykk for det håp at der hvor navnet «Girl Scouts» skulde bli eller var antatt, måtte det bli forandret til en mere passende og særegen benevnelse Konferansen i Parad anbefalte imidlertid at benevnelsen «Scouts» blev offisielt anerkjent og hvis dette går igjennem vil det være et avgjort svar til «Boy Scouts» og på samme t id vilde det sette «Girl Guides» her i Storbritannien i en vanskelig stilling overfor Deres venner «Boy Scouts».
Det er et vesentlig behov for samarbeid mellem de to bevegelser, hvis vi skal nå vårt mål som går ut på utstrakt godvilje og godt borgerskap i og mellem fremtidens folk, menn og kvinner fra alle land.
I Storbritannien har vi innsett dette, og de to bevegelser arbeider gjensidig i vennlig forståelse uten følelse av rivalisering og uten at der opstår noen forvirring på grunn av noen navnlikhet. (Et resultat av dette er at i Storbritannien overgår speiderpikene guttene i antall, noe som ikke er opnådd i noget land hvor «Girl Scouts» er brukt).
Det skulde synes at de som bruker benevnelsen «Scouts» hindrer sin egen utvikling, siden det gir et forkjært uttrykk for våre mål og metoder overfor offentligheten, foreldre og også overfor pikene selv. Det påfører dessuten speiderpikebevegelsen den skam å efterligne guttene istedetfor å være e n egen pikebevegelse som bare i prinsippet e.r likt guttenes.
Den eneste utvei for komiteen vilde være å tenke ut et helt nytt navn for verdensforbundet, og dette skulde ikke inneholde nogen av de eksisterende titler. Alle kunde således tilknyttes dette forbund , idet de beholdt sine egne navn i sine egne land. Dette vil snarere være et forbund enn et søsterskap hvilket jeg personlig vi!de beklage, men det vilde svare best til våre behov.
Konklusjon
Hovedresultatet av vår konferanse er at det er blitt tatt virkelig og avgjørende skritt fremover i vårt internasjonale slektskapsforhold, og med det centrale punkt som således er oprettet, kan det b ii sikret inspirasjon og hjelp til bevegelsens fremme efter riktige linjer i de forskjellige land. Hvis eksperimentet lykkes , som jeg har all grunn til å tro i tidsrummet for næste konferanse, vil det åpne en dør for rike løfter og store muligheter, og gjennem denne dør kan vi alle gå sammen fremover full av de største forhåpninger.
R. B.-P.
Landschefen har anmodet mig å meddele følgende: Anmeldelsesfristen til Landsleiren er på grunn av mange henvendelser utsatt til den 15de april. Anmeldelsene skal altså være forbundskontoret i hende innen den dag. Men troppene bør såvidt gjørlig innsende anmeldelse i god tid. Samtidig meddeles ianledning kritikk over at ikke oblater og brevkort med leirmerket på selges fra depotet. Både oblater og brevkort er en gave til forbundet og da hele bruttoinntekten skal tilfalde forbundskassen som trenger penger, har giverne i samråd med kassereren funnet det mest formålstjenlig at dette foregår fra hovedkassen. Og Landschefen ha~ gitt dispensasjon. I det hele bør vi alle nu støtte og hjelpe alt vi kan så jeg håper inderlig at dere alle bestiller kort og oblater fra frk. Østby.
Red,
SPEIDERPIKEN 13
I
blir liggende å s t inke , og blir s a mlingssted for vemmelige fluer. Grav det ned eller brenn det op
5. S ett aldri tomm e kokekar ouer ilden.
Har du av de dype lokkene, så vend d et op og ned, når du s e tter det på gry t en , hell vann i og stikk en lang pinne gjennem hånd ta ket p å lokket. På denne måten har du le ttvint anl edni ng til å spe maten om det s.kulde bli nodv e nd ig .
6. Kok ued suak uarme. Den meste mat blir best ut e n foss kokningog du sparer samtidig brense l.
7 Pass godt på at malen ikke legge r sig ued bu nn en og brenn es.
Tynne kokekar e r ikke å a nb efale for kokn i n g på bål eller i grue - derimot kjeler av kobb er og gryter av jern. Jerngryt en er h elt uun duæ rlig til melkematen , o g til all ma t s om tre n ger lang kokning. Men til frukt må den ikke brukes, d a frukten inneholder syrer s om kan lose e nke l te metaller Av de fremkomn e salter få r m aten stygg mørk farve. Giftig k a n det også vær e. Skouer i gryten må h e lst undgåes, er d e d e r m å de omhyggelig fjern e s. Sett vann i gry ten o g la skovene løsne, og skur godt eft e rpå .
Regler for opuask.
Bruk hett uann til opuas k en. T ø r av m e d p a pir fett og matrester på tallerkn ene , som ellers straks gjør vannet ubrukelig.
Bruk to vann: vaskevann og skyllevann , i de t forste soda eller såpepulver. Vask først gl a ss og solvtoi , så porselæn, krustø i, blikksaker og jern. Aluminium tåler ikke soda.
jo hetere skylleuann desto bedr e Efterpå k a n skyllevannet benyttes til tuene, som vaske s god t, skylles i koldt vann og henges fritt op. Bruk særskilt tue til grytene av grov, helst grå hånddukdreil - til kopptue alm. hvit linstrie , som også er best til kjøttklæ. Det siste legges efter bruken i koldt vann, så blodet kan trekkes ut Lin er meget lettere å holde rent enn bomull.
Umalte tresaker som spekefjeler, treskjeer, trehvite bord etc. skures med stiv børste, koldt vann og sand, aldri såpe.
Malte tresaker vaskes med myk børste, va.rmt vann og såpe .
Bruk til aluminium, blikktøi, zink og emalje fin aske eller sand og såpe .
KEN
F orkorte lser, f a guttrykk et c I. lit e r. d l. s s. bs. t s I dl. 1 kopp
d es iliter. s piseskj e b a rnesk je. tes k je 4 ss. = 7 bs. a v tørre ting I l/ 2 d l.
All k ok etid b eregne s fra d et ø ieb likk m aten b egy n n e r å k oke . j eu n ing er en bl and in g a v potetes m e l ell e r h vete m e l og e n væske s om ti lse t tes e n sa u 5 e ll e r s up pe for å f å den passe tykk. M ed å g i et op kok m e ne s a t e n saus e ll e r s upp e efte ra t jevn in gen er r ø rt i, hur t ig brin ges t il kok e pun ktet og s å ø ie blikke l ig løftes av v arme n Sk a l no get bru~ es , m å f ø rs t kok e k a r et (g r yte e ll er pa n ne ) opvarmes, s å l egges fettet i, o g f ø r st n å r d et e r ryken d e het t , le gg es d et i , som s kal brun es. L egg ikke for m eget i a d g a n gen, me n v e n t l it t til fe t te t igjen b li r riktig varm t T ar fettet fyr , så legg raskt et lokk ove r. -
Opsknftene er ber eg n et for 2 sp eid erpi ker S å mange ga n g e r og med r et te er d e t sag t at fr okosten s k al være et hov e d mål; men hv e m av oss har ikke d å rli g sa mvi tt ighet her på d ett e pun kt ? En h al vtygget br ø d bit, e n sl ur k k aff e elle r m el k , o g så h esbles e nde avsted til d agen s arb e ide G jen t a r d et sam m e sig dag efter dag , u te bli r som r egel ikke f ø lge rn e: h o depine , s l apphet o g blek s o te n ho s d e un ge pi ke r K jær e spe id e r p i ker, der e burd e al l e s p ise h a vre grø t ti l froko st I d i t t hjem k a n d u jo gi d e n et opko k om k v el d e n og sette den i hø ik asse n , så tre nge r d en bar e et nytt o p k o k næ s te morge n , li tt salt og kanh e n d e litt me r e va nn Serve r d e n e nd e l ig ik ke fo r ty k k , o g slett ikk e med k lumper Hu sk: Øie og o m tanke o gså med den enk leste mat
Havr eg ryn sg r ot : 3 d l. presse t gryn ( 2 dl. J æ d ergr y n). I I. v an n eller van n o g me lk. r ts salt.
Vann og gryn kokes op s ammen og kokes ca . 30 min. til grynene er m ø r e, og grø ten passe tykk. Saltes. ( Fort
setle.s
SPEIDERP
.)
Adresser:
Telegramadresse: « Melkforsyning» Sterzl zsert Br1tk fra Telefoner Central bord: 269-275-2230 Flø te {trnnhhtrms ~rlkfnrs1J1tin9 « Fortrinlig som kaffefløte og til turistbruk.» Norsk Speiderpikefor hunds Depot er hos Anna Meyer i Aalesund
WIGGEN
& Sportsforretning
Nord -Norges største spesialforretning Sportsartikler.
M.
Sykkel-
Tromsø.
Landschef: Frk. Kari As , Tidemannsv. 30, Trondhjem. Forbundssekretær: Frk. Gunvor Sitter, Museumsplass I. Trondhjem. Telef. 5195. Vicechef: Fru Else Lind, Mogens Thorsensgt. 7 Oslo. Telef. 46 129. Kasserer: Frk. Bergliot Østby, «Solvang» Hamar. Depotchef : Frk Anna Meyer, Ålesund. Telef. 885 - 1084 «Speiderpikens» redaksjon og ekspedisjon: Fru Aagot Brinchmann, Trudvangveien 2 B, Oslo.
