Speiderpiken nr 7 (september) 1928

SPEi DERPI KEl~

FOR NORSK SPEIDERPIKE.,.FORBUNN

Gave og opgave.

Hvor man ge g od e gau e r du har f å tt i verden! H ve r e n es t e g av e e r o gså en opgav e : for meningen m e d e n gave e r at du s kal bruke d e n og bruke d e n r e t t. S å le des hvis du få r en kniv eller saks a v fa r eller mor, da e r d e n bestemt til å b r ukes med for s tand og ikke til å s kjære dig med eller stikke dig p å Jo fin e re en ting er innrettet, de s to van s k e ligere er det å behandle den og bruke d e n rett.

D e beste av alle gaver som du har fått er din sj e l og ditt legeme, og m e nneskenes s anne lykke avhenger av hvorledes de behandler sjel og legeme. D e t er meget vanskelig; den som sikkert har hatt best forstand på livets kunst er Jesus Kristus; derfor skal vi lære av ham.

Alt det vi eier, også legemet, skal tjene Gud; det mente Jesus. En av hans apostler har endog kalt legemet for «Guds tempel». Hvor det da er viktig at du bruker og behandler ditt legeme rett! Og er legemet vidunderlig vist innrettet, så er dog sjelen, ditt «jeg», det merkeligste av alt Ikke hele verden kan settes istedetfor en menneskesjel, uttalte Jesus engang. Han er den

i verden som best har forstått sig på menneskenes hjerter, og han er den store sjelelæge M e nneskesjelen har en egenkjærlig natur , synden - den kjenner nok du også til, -; og den ødelegger sjelene Men, Jesus er kommet for å hjelpe oss av med synden og gi oss syndenes forladelse og frelse

Den største gave i verden til alle mennesker er derfor Jesus Kristus. Han er - frelseren som fødtes julenatt; derfor gir vi hverandre presenter juleaften, forat vi skal huske på den største julegave, Jesus selv. Og så er det vår opgave å takke Gud for alle hans gode gaver, allermest for Jesus. La oss elske ham ti han har elsket oss først. Takk ikke bare med ord men overgi din sjel til den store sjeielæges behandling, til Jesus, så du kan bli et godt menneske og leve som Guds barn i verden!

Si i bønn: Forlat mig all Amen.

Herre Jesus, takk for alt godt I synd, og hjelp mig å tjene dig!

Efter «Andaktsbok for speidere».

Landsleiren 1929.

vil bli holdt i nærheten av Trondhjem fra torsdag den 6te juli t. o. m. fredag den qde. Billedet av leirplassen og endel andre oplysninger kommer i et senere nr. av «Speiderpiken«

Landschefen spør om noen av dere kan sende inn et «Motto» for leiren. Men ap ikke efter guttene. La oss speiderpiker ha noe for oss selv og speiderguttene sitt for sig. Her har dere mitt: «Til fruerstuen og Stegerset». Jeg håper at landschefen blir oversådd med gode forslag.

Der vil også under leiren i Trondhjems by bli avholdt en utstilling av arbeider utfort av speiderpiker og beist arbeider som preger vårt land Hver landsdel har jo sitt eget særpreg. La oss få en rikholdig samling ikke bare av broderier, men også av nyttegjenstander for hus og hjem. Begynn i god tid og legg arbeidsplaner. Arbeider laget av noe og intet eller litt gammelt er utmerket. Få istand gode leirbålsunderholdninger; leirbålschefen skal være meget kresen. Så lykke til med strevet! Red.

Til Trondhjern.

Trondhjem du med ditt gamle ry, Trondhjem er alle trønderes by. Eldgamle minner sig til dig knytter, ingen by jeg med Trondhjem bytter

I sommersol er du skjønn å se vakker er du i vintersne.

Se Trondhjem fra øst - Trondhjem fra vest, samme hvor du kommer, Trondhjem er best.

Trondhjem med domkirken i sin prakt den ligger ·der oppe og holder vakt På torvet du vil finne Olav Trygvasons gamle minne.

Bak Frue kirke Tordenskjold står og gjemmer minner fra mange år. Han var flink til å bruke kuler og krutt, en ære for Trondhjem den trøndergutt!

Trondhjem med gatene brede og fine, og dem kan jeg si at alle er mine. Trondhjem min by med ditt vaiere navn, det er nok mangen til glede og gagn.

Er der solstreif over elv og by da er vår gamle Trondhjem strålende ny. Et hurra for Trondhjem, d e t aldri glem, Trondhjem er alle trønderes hjem.

V.L.

O

Landet rundt.

Troms krets.

Krets/eir, på Storst enn es i Balsfjord 5. juli-I2. juli I9 28

En flokk av spe iderpiker trnss e t r eg nv æ r og blæst. De drog på speiderleir til B als f j ord s om det passet · best Skjønt regnet s tyrte t n e d og t å k e n hang langs fj e ll e ts vegg , de drog på turen m e d et g od t hum ø r og spenstig legg.

Der er vel liv på plassen hvor der fø r kun kuer gikk. Nu lyder speidersanger, plys t ring og litt hornmusikk; og livlig pikelatter h ø res mellem regnets plask, ja, av og til litt klirr n å r der er kopp e vask. Når middagstiden nærmer sig der livlig blir omkring

Den ene kokken efter annen kommer sig i sving. Da brunes smøret, vannet koker, ø s e n er igang, og hele tiden yder der e n livlig speidersang.

Der er så skjønt å v æ re i Guds frie natur. Der blir de prøvet, herdet, får en deilig sommerkur. Der har de synet fritt for fjell og fjord og skogen grønn. Der kan de takke Gud or alt i s peiderbønn :

Når dagens lek er endt, de samles rundt et speiderbål.

Da synger alle sammen med forskjellig mål. Så slutter dagen med denne vakre høitidsstund, snart sover alle speiderne med smil om sin munn. Speiderpike, Tromsø.

0Møre krets.

Ella Pettersen , Alesund 3.

Ell a e r gå tt bor t Efter v e l e t halvt års sykele ie d o d e hun freda g ist e juni.

Hun v a r s pe id e r i troppe n v å r i to år , og tropp s ka m erate n e h a r m a n ge g od e minner om henne fr a s p e id e rar beid et Hun v a r s å stille o b..,. beskjeden og man la ikk e så l et t m e r k e ti l henn e , m e n hadd e man fø r st læ r t he nne å k je nn e, m åt t e m a n b l i g la d i h e nn e .

V i v il a ld ri g le mm e E lias l yse og ve nnlige s m il og d et tillits full e b likk u å r hun forsikret ' a t hun n ok s nart s ku ld e bli fr is k og komme u t til oss igje n M e n d et g i k k nok ikke s o m Ella trodd e ons d ag f ul g te t r op p e n o g e n d e l a ndr e a v hen nes s p ei d erven ind e r henne ti l grave n h v o r v i m e d det nor s k e fl agg gav h en n e vå r siste spe ide rhils e n M i n net o m Ella vil allt i d stå for o ss som e t lyst o g g od t minn e om e n go d s p e ide r s om så a ltfor ti dli g blev rykk e t bort.

Åles und 7. 6. 19 2 8

Oslo krets.

inderlighet og et alvor over disse ansikter der med blikket rettet mot kretschefen og med hånden på vårt kjære flagg avla sitt speiderløfte. Man s å mangen tåre blinke både hos speiderpiker og de tilstedeværende foreldre, der i stort antall var m ø tt frem for å være med sine kjære små i det fø rst e st ore ø ieblikk i livet for manges vedkommend e Efter løfteavleggelsen fikk t roppen overrakt si t t flagg som av alle blev hilst med flagghil se n o g «Vær hil s et vakreste flagg på jord». Så bl e v d e r s e rvert chokolad e , skårne sm ø rbrød, k ake r o g kringl e i lange baner. Trakteringen blev vis t en enestående opmerksomhet såvel av foreldre s om s p e iderpiker. S å fikk v i litt musikk av speiderpikene og så kom a ft e n e n s s tore ø ieblikk. - Kretschefen fikk v ed god h j elp istand et lite leirb å l, og for første ga n g s aml e de s Jessheim t ropp om et leirbål, og ste mn in g e n vis t e at de sat te pris på dette og frydet s ig ove r å væ re med. Aftenen avsluttedes med s pei d e rb ø nnen og alle drog hver t i l sitt med et s tr ål end e m i nne om denne h ø itidsdag

Ing r id H øy er.

D e n 1 5 . septe mb e r ble v d e r h e r i kret s en innvi e t e n ny t ropp . D e n h ete r J ess he im 1. Tropp e n b es t å r av f ø rer og ass i ste nt og 2 3 spe iderpiker D e t var en begivenhet a v d e s j e ldne. Kr e tsch e fen fru Brinchmann ho l dt lø ftesavl eggelsen, efterat fø r e ren fru Riise hadde ønsket samtlige velkomm e n og redegjort for troppens start, som nok ikke hadde været så lett for hende, men som hun visstnok ikke vilde ha ugjort.

Som flaggbærere og flaggvakter fungerte 2 av Oslo 3. speiderpiker og en speiderpike fra Trondhjems krets. Der er alltid høitidsstemning ved en løftesavleggelse og ikke minst når en hel tropp på 25 speiderpiker avlegger løftet. Efter en kort tale av kretschefen, hvori huJ:?, betonet at de unge gikk inn i en søsterkrets der _ danner ring jorden over, og minnet dem om de krav Gud og fedrelandet stillet til dem som sanne speiderpiker, og løftets orpliktelser, avla først troppsfører og assistent løftet, hvorpå fulgte de 4 patruljeførere og så alle speiderpikene. Der var en

Ø. K r etsen hadde i s ommer den glede å ha 8 av våre engelske sp e idersøstre som gjester. Kretschefen som tok imot d e m ved ankomsten viste dem i den korte t id s om var · levnet dem her i Oslo , de eldste hus på folk e museet og om aftenen var de gjester hos r st e Lille aker ved deres årsfest. Dette gledet de sig over å få være tilst ede ved et møte i en norsk tropp, især synes de vår flaggparade var vakker. Den næste dag hadde K. F. U. K.s kretschef sammen med fru Brinchmann arrangert en biltur, hvorefter der på Nordstrand hos en av K. F. U. K.s speiderpiker var arrangert en festlig te, som smakte fortreffelig efter flere timers biltur. Derfra drog noen pr. Ekebergbanen inn til Oslo og noen i bil, hvor Vikingskibene og Osebergsamlingene blev besøkt. Efter dette var alle budne til middag hos Oslo kretschef, fru Brinchmann, og efter kaffen gikk turen til Stockholmstoget. De engelske speidersøstre skulde til Sveriges landsleir i Hå.ringe. Efter de brev som er kommet fra våre gjester, var de svært glad over å få se litt av Norge. Men vi håper til landsleiren å få se noen av dem som våre gjester i et litt lengere tidsrum. Blekksprutt.

Speidernes tog g j ennem Oslo på Du na n t- d agen IIIIIIUlllllllllllltllllflll lll lll llllllllll llllllllllllllllllll l lllJllllllll llllllllllll11IIIIIIIIIJlll,lilllllllllllllllllU:llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllltlllll lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll lllll l llllllllllllllllllllllllll llllfllllllllllllll lllll llll ll lll

Fra vår krets har 2 patruljeforere del tatt ,i treningsleir i England og i en annen leir som ble v holdt på Foxleases enemerker. De hadde håpet å få tilbringe noen dager p å selve Foxlea se, men der var i den tid fullt belegg. Der vil i et sen e re nummer komme referat fra deres ophold der borte. En del av kretsens speiderpiker har vært gjester i Oplands kretsleir. 20 av kretsens speiderpiker har på nnbydelse av fru brukseier Collett tilbragt noen dager på deres herlige sted «Kollen» helt ute i Oslofjorden. Kretschefen har også sammen med landschefen og kretschefen for Møre vært på Åndalsnes og besett guttenes store leir. Kretschefen har på innbydelse av Norges røde Kors, som forbundets representant i ungdommens Røde Kors deltatt i Røde Kors landsmøte på Molde. Hvorefter hun sammen med landschefen og forbundssekretæren samt troppsføreren for Byåsen har befaret terreng og hus for vår store landsleir næste sommer.

Fra depotchef en.

Nu begynner sæsongen igjen, tiilat mig derfor å komme med endel orienterende bemerkninger.

Civilnålen i grønn emalje er nu atter paa lager og koster kun kr. 1.00. Der var tale om å gå over til en sølvkløver, men efterat vår landschef

h ad d e ~ vært i~Budapest og sett de anåre !ands merker, ko m hun t il det r es ult at, at v år grø nne l ill e n å l var b åde pen og original , derfor har vi beholdt den. D et r jo mors om t .i ha noe som ikke alle andre har. - De n norske par adehatt vil nu bli mere holdba.r, d a fabrikk e n har funnet en ny måt e å impreg ner e den på. D et er jo syn d i dere som all erede har kj øpt, men dere f å r troste dere med, a t dere ofrer der e for det f elles beste. Kadetttøiet fra Nydalen er nu også bli t t riktig pent og av god kvalitet. - Vi kan ikke få laget stø rre nr. i hatter herh jemm e enn 60. D e rfor må alle som trenger større nr. snar est muli g se nd e i nn ordre , så jeg kan få skrevet til England F ø r erhattene lage s heller ikke her i landet, så alle før ere som vil ha den spesielle føre rh att m å også sende inn ordre snarest.

Og så tilslutt: Send inn så store ordres som mulig, især hvad hatter angår, da det er meget vanskelig å sende et par hatter løs i posten. Forb ere d dere allerede nu til Trondhjemsleiren isommer. Husk at da må vi alle møte op i reglement e rt e, helt korrekte drakter. Glem så ikke, at det er alt annet e nn hyggelig for en depotchef å få 8 - 10 brev på en gang hvori der står: S e nd straks, send omg., vi skal ha fest om nogen få dager etc. Husk at alle vi som strever med speiderarbeidet, har jo også en livsstill~ng, som må skjøttes først og fremst,

så d e t blir p å ove1tid s p arbeidet utfores, derfor tre n ge r vi litt t id på oss.

D e r e h a r væ rt s vært flinke til å kj ø pe i året s om n u e r gå tt , så fortsetter det sl i k , kan vi snart forære for b undsk a ssen en g od s lump penger, hvad den j o så så rt t r enger.

Ål es u nd i septe mb er.

Ann a M e y er.

Norges R ø de Kors brosjyre.

B b d n i nger

N es eb iod. n i 11g : Anbri ng p ati en te n i s i tte nde ::: tillir! g m e d hod et forove r bøiet så dyp t n e d mot br ys tet s o1J1 mu l ig , sett e n bomu ll s do t t i d et 11cs ebor som bl ø r. Kle m n eseb o r e n e sc1 mme n. E l!e r pa t:ente n legge r sig p å r y ggen m e d ho d e t lavt og hendene k n yttet sa mm e n i n a kk en.

Lungebladning : Blo de t l y st . A n bri n g pa ti e nten med sto r fors i ktig h et i halvt sitten d e st i ll ing (helst t il sengs) innt i l doktor komme r. A bs olutt roberol ige pa tiente n o g b e h a m h o ld e h os te n tilb a ke m est m u li g, t al e forbudt.

B lo d brelm i n g: (Mav e b! e dnin g Blodet m ø rkt. Pat ie n te n legges p å ry g ge n. A b s olutt r o, t a le forbudt. P at ie nt e n rn å ikke f å m a t e lle r drikk e . (For ts .)

Den trofaste Brownie.

Av R. F. Heath.

Oversa.tt for «Speiderpiken» av · Red:

Der var engang en konge som var ung, god og hjelpsom. Han levet i vanskelige tider. Da han blev konge lå hans land i krig, og som følge derav var alt forstyrret og folk var meget ulykkelige. Kongen gjorde sit t beste for å r e tte p å c>Jt. H a n arbeidet d a g og natt; In n holdt råd og undertegnet ordre; han f ø rte s e lv sine soldater i sl a g e ne. Men ukene gikk og gikk, og tilsta,nden blev verre og verre . Tilslutt blev kongens hær s lå tt og ha n blev drevet tilbake til et slott i den li lle del av landet som ennu ikke var tatt av fiend en, og her blev kongen og de f å sold2 ter som var t ilbake , beleiret a.v ienden Kongen var meget ulykkelig, men han forsøkte å skjule det. Han gikk runden natt og dag og skiltva.ktene var glad når de hørte ham komme, og at han deltok i deres vakter. I mellemtiden

«La

kronene rulle

inn forbundets kasse»! Hovedstyret sukker og arbeider efter efter min mening ovor evne! Landsleir skal holdes, Instruksjonsboken ut, og Sangboken trykkes Alt dette krever penger, og det blir nok ikke med ro øre pr. speiderpike i forbundskontingent, sier Landschefen. Hun har i den anledning foreslått at kronene må rulle, og har selv betalt en krone og utfordret: Depotchef Anna Meyer, forbundssekretær Gunvor Sitter og redaktøren. Redaktøren har betalt en krone og utfordrer: Bergljot Østby, Olaug Barlindhaug, Ingrid Andersen, til også å betale I krone hver og atter utfordre tre andre til å betale en krone.

Navnene sendes redaktøren og pengene enten til kretskas sereren eller til hovedkassen adr. frk. Bergliot Østby, Hamar. Der kan ~elvfølgelig også utfordres andre enn speiderpiker og førere i vårt forbund Følg med i Speiderpiken om ditt navn står på listen. Alle blir nødt til å holde Speiderpiken! La kronene rulle for en vellykket Landsleir og en snarlig instruksjons- og sangbok I « Tomkassa».

Ennu ·et vakkert valgsprog.

Carl Linne - blomsterkongen kallet - hadde det smukke valgsprog: Leu rettskaffent og kristelig, Gud er nær.

Linne er en av naturkunnskapens største menn. Han ordnet og beskrev de på hans tid kjente 10,000 arter av planter. Svenskene har hedret sin landsmann og reist en vakker statue av ham i Linne-parken i Stockholm.

gikk han op og ned i den store hall på slottet og grublet over stillingen. - Der var et lite håp tilbake, og det var at en fetter av kongen kunde reise en styrke og komme til undsetning, hvi s slottet kunde holdes sålenge, at han fikk tid til det. Der var sendt bud for lenge s iden og kon gen visste at he ns etter var under ve is , men det som plaget h2 m mest i ventetid e n var at han v.i,r

bodde der e n klok mann , og til h a m gikk nu konge n for å be om hjelp.

H an klatret langsomt opover , for n atten va r mork og han v a r ikke riktig s i kk er p å st ien, men omsi d e r n å dd e han den lill e hytt e, h vo r d en klok e mann bodde. H a n fa n t h a m sitte nd e fo ran i lden og kon gen fortalte s in historie.

D en kloke mann b et ra ktet ham lytten d e fra ende til annen.

« Je g h a r sendt bud e fte r hj e lp ,» s lutt e t k ongen «Min fetter er und e r veis, men h ver da.g e r j eg redd for at noen s kal forråd e oss. Hvis d e b a re vilde s tol e på mig, vild e a lt være ande rl e d es , men j eg vet en d og a.t de b este av d e m er ikke å st ole på Meget e r m islyk k et ' or mig Hvorfor s kulde d e s tole p å mi g nu? Men h vi s d er bare v a r en e ne ste jeg kunde s toie h e l t s i kkert p å , tror j eg a llikeve l, : eg kund e hold e ut til min fet ter kom.»

D en kloke m a nn nikke t p å hod et . « O g e r d er ikke en e ne ste?» sp ur te han «Nei,» s var te kon ge n , « min e r å d g ivere di s kuterer allere de nu betinge lse ne for fre d e n Hvi s jeg nekter å skriv e und er, vi l de gjennemføre d e n uten mig, med m indr e d e r h en der no e so m : nngir d em nytt mo t.»

Han s ukket n å r h an ta l te for h a n var un g og meget trett; han els ket sitt fo l k, og ø nsket for deres skyld at han måtte seire.

vidende om at noen av hans menn ikke var å stole på. Der hadde vært forrederi nok i de uker krigen stod på, og nu når alt gikk ham imot , forstod kongen, at endog hans egne venner ikke var å stole på.

Dag efter dag gikk og ingen meddelelser kom. Tilslutt kunde kongen ikke holde det ut lenger, han svøpte en kappe om sig, tok sitt s verd i hånden og gikk gjennem en sided ø r ut i mørket.

Slottet stod på kanten av en klippe i nærhe t en av toppen på et høit fjell, fienden lå nedenunder på en stor slette som dannet begynnelsen til en stor skog. Der var kun en sti opover skrenten, og fjellet både til venstre og høire var ufarbart. I fredstider behøvet ingen å gå utenom slottet. Rett op mellem skyene på kanten av fjellet

«Og hvis du hadd e dette ene m en neske,» fo r tsatte den kloke mann, som du kunde sto le f u llt ut på, so m vilde være trofast o g lydig, og som inngav dine menn n ytt mot, tror du de t v i lde hjelpe?»

«Hjelpe!» ropte kongen, «det vilde gj ø re de t st ø ste under i verden «Find ham og jeg vil alene med ham holde stand !»

«jeg kan lett finne ham,» sa den kloke mann «Men jeg vil f ø rst gi dig en a dvarsel. V æ r forsiktig med hvorledes du behandler ham , for trofasthet er en dyrbar ting.»

«Finn ham kun for mig » b øn falt kongen . «Og jeg vil behandle ham som min beste venn » Som svar gikk den kloke mann hen til dør e n og ropte ganske lavt. Ropet blev gjentatt fra klipp esiden.

«Han vil være her om et ø ieblikk,» sa han med et litet smil. «I betraktning av alt, tror jeg at han er akkurat hvad du ønsker. Han er en Brownie.»

«Hvad,» ropte den forskrekkede konge, men før han fikk sagt mere kom der tilsyne i døren en lite n brun mann, med en st or munn og spisse orer , og det morsomste smil som tenkes kunde.

«Brownie ,» s a den kloke mann, «kongen ønsker e n som kan være hans trofaste tjener. Jeg har ov e rlatt dig til ham inntil slottet er befridd. Vil d u gjø r e ditt b este?»

Bro wnien klappet hend e n e sammen over hodet og s mi lte fra det ene øre til det annet. Derpå gikk han bor t ved siden av kongen.

«Jeg vil gjøre mitt beste,» sa han.

Nu visste kongen nepp e hvad han skulde g j ø r e Brown e n var det s iste han hadde ø nsket . Han h a dde ventet en voksen ma~n, muligens eldre enn s i g se lv, med hvem h a n kunde di sk utere muli g hetene for seir, ikke en liten person , som v e d d et blott e s yn av ham kunde ergre ham dagen lang. M e n s om konge var han meget høflig , og han hadde tillit til den kloke mann, så ennskjønt h ans h jerte var næsten like tungt som før, takket han den k l oke mann for hjelpen , og gikk, fulgt av Brownie n , t ilbake til s lottet

D e g ikk n e dover fjellsiden i mørke, Brownien ful gte e ft e r kongen som var det hans egen skygge . N å r kongen kravl et klo sset ned et stykke på klipp e n , hopp et Browni e n ned og plukke t sig selv op i gj e n med et smil. Når kongen skrittet over e n lite n b e kk, gjorde Brownien et kraftig hopp o g landet i s ikkerhet ved si den av kongen. Og når kongen så ned for å se om han var der, så smilte han. Kongen smilte igjen Der var noe så komi s k ved Browniens bestrebelser, for han var bestemt fo r å gjøre sitt best e.

Dage n begynte å gry da de nærmet sig slottet. Kongen s kyndte sig ti han var redd han skulde være savnet. Plutselig blev han var at der var folk som beveget sig lenger nede mellem dem og bakdøren. Var det mulig at noen av fienden hadde banet sig vei op om natten? Det var ennu halvm ø rkt, og de kunde ikke være blitt opdaget ennu. - Det kunde være menn fra slottet som så efter kongen s elv. Men det var farlig å ta dette for sikkert. Kongen kastet sig ned mellem klippene og lå aldeles stille. Brownien ka tet sig ned bakom ham, og de lå urørlig i adskillige minutter. Så løftet kongen meget forsiktig på hodet og speidet omkring.

«Vi må risikere det, tror jeg,» hvisket han, og stole på at døren ennu er åpen.»

«Den er åpen,» sa Brownien kjapt, «jeg har nettop vært og sett efter.»

«Hvad,» ropte kongen fremdeles hviskende idet han snudde sig for å se Browniens forskrekkelse. «Du har jo vært bak mig hele tiden.»

Brownien ristet på hodet. «] eg gikk for å se,» gjentok han . åpen og det er dine egne folk. Noen kommet ut for å lete efter dig.»

«Døren er av d~m er

«Jeg har slett ikke hørt at du har beveget dig ,» sa kongen, seende like forbauset ut som han ' ølte.

«Jeg b e veger mig meget st:lle,» sa Brownien. Kongen reiste sig op og så truende ned på sin ledsager. Derp å smilte han plutselig «Jeg begynner å forstå ,» sa han .

Der h ø rtes et gledesrop fra noen nedenfor som hadde opdaget kongen og folkene begynte pluts elig å springe imot dem Kongen snudde sig og gikk med lange skritt nedover klippen. Soldatene var øiensynlig glad over å se ham. De var redd der var tilstøtt ham noe. De vilde til å sp ø rre ham, hvor han hadde vært, men han feiet dem tilside og gikk inn i slottet idet han sa.

«Det er tid til å spise frokost!»

Nu sa kongen dette fordi han ikke vilde svare på noen spørsmål, men Brownien tok det bokstavelig og forsvant ut i kjøkkenet.

Der kokte han egg, laget kaffe, la en serviett på et brett, og før de forbausende kokker hadde tenkt på å blande sig borti det, hadde Brownien laget en utmerket frokost til kongen. Da han var ferdig smilte han så tilfreds at de alle fant at de også måtte smile, og kjøkkenet var et fornøiet sted i flere timer efterpå.

Om et øieblikk viste Brownien sig i hallen med brettet i hånden. Kongen og hans soldater holdt nettop på å sette sig ned ved det store bord i hallen til deres egen frokost. Soldatene stirret på Brownien, som kom rett op igjennem hallen uten å ta hensyn til folkene omkring sig eller at bordet allerede var dekket til måltidet, satte brettet foran kongen og meldte: «Deres frokost, herre.»

(Fortsettelse.)

Omkring

Browniesiden.

Lenges dere ikke efter neste nummer av «Speiderpiken» for å se hvad som nu hender? Tror dere at Brownien med sitt morsomme smil vil

bli en virkelig hjelp for kongen? Jeg håper å kunne skaffe en Brownieside hver gang herefter , og hvis alle fortellinger blir s ik som denne så tror eg ikke det blir bare Browniene som leser dem. Tror dere? Få nu alle Brownier til å abonnere på «Speiderp:kenl>. Hilsen

R cdaktris e n.

Blåveisenes ferietur.

Av fru Ingrid Stig. (Slutn )

«Jeg misunner ikke lenger våre «olympiahåp», svarte Gerd, «nu som jeg vet hvad det vil si å ha en hel nasjons opmerksomhet henvendt p å mig. Men stol bare på Gerd, dere småpiker, hun setter med glede sine siste krefter inn for dere.»

Og så begynte det store renn Selv om det bare var «loperne» selv som var publikum , så klarte de jamen å brole hurra og bravo så d et forslo. Da Grethe hadde stått og ikke bare stått stilig men til og med laget et flott hopp, var det liksom Gerds hjerte sank noen tommer og hun fol te sig ikke fullt så sikker lenger; og da Dina også greide det fint, syntes nok både Gerd og de andre «blåveisene» at det så tvilsomt ut. Både Astrid og Kari klarte sig nogenlunde bra Bolla fremkalte megen jubel over sin «fine stil». Den måtte nærmest sammenlignes med en høisekk på to meget sprikende ben. Selv var hun strålende over sin bedrift, for «tenk hun hadde ikke ramlet» . Så kom Else; hun svaiet frem og tilbake og satte sig så pladask midt på «hoppet». Ja, da lo de slik, at de næsten ikke trodde de kunde holde op igjen. Gerd var nu oppe; det var hennes tur. «Ja, selv om jeg ikke kan rekke forbi de to andre, så skal de da få se at jeg gjør mitt beste,» tenkte hun og tok fart utover. Det blev stille da hun nærmet sig hoppet og alle stirret spente på henne. Du for en fart hun hadde! Bare hun klarer det! Nei noe så spennende. Hun tar sats og hopper. Fint altså! A du! hun kom en halv meter lenger enn Grethe, og står også, støtt som et fjell. De bryter ut i hurrarop og klapper i vottene, så Gerd blir næsten genert. Næste omgang gikk omtrent på samme måte.

Den høitidelige premieutdeling skulde foregå

stuen . Grethe tok A st rid med s ig, fikk papiret av Lars og de to gikk i forv e ien for å ordne med premiene; de andre fikk ikke komme fø r d e floitet på dem. Astrid o g Greth e blev me get oprådde, da de skulde til å b estemme al l e d e forskjellige und e rli ge pre miene (( D et er sandelig aldel es umuli g å s i I hvad so m passe r best til førs'te prem ie og annen o . s. v.», sa Astrid.

«Vet du , hvad vi gjør,» sa Grethe , «v i simpe l then sti11er alt op på et bord, o g så kan de selv komme og velge efter tur, det d e h e lst vil ha .» D ette var et lurt påfund og da d e andre kom inn , så de vel en und e rl ig ut st illin g Premi ene bestod av de forskj e lligste ting som: appe ls in er, c ho co l ade, tiører, f e m ører , skismøring, hveteboller g li gnende.

Så b egynte Greth e å rop e op: « F ørste prem ie er vunnet av Gerd. » Og G e rd kom op og fikk ve lge sin storarttede premie og v ar så stolt som om hun hadde fått en g ullpok a l. Hun sm ilt e strå len d e til Astrid og tenkte ved s i g selv, at n å var kanskje Astrid lit t stolt av henn e og det var det best e av det hele - Alle var henrykte over det vellykkede r e nn, se lv Else, s om fikk s iste premie, som viste sig å være en klump parafinvoks . «Dette er jo den ren e ironi,» smilte hun, «akkurat som dere ikke alle har sett, at mine ski går altfor fort for mig, som de er, om jeg ikke atpå til skal smøre dem.»

Så var det en som kom til å n e vne ordet middag og da var de plutseli g alle sammen fryk telig sultne. ' Middagsmaten blev varmet hurtigst mu li g, og jeg skal si det smakte. Det var såvisst ingen som beh øv de å klage over dårlig appetitt der. Det var snart rent bord. - Efter middag satt o g lå de rundt i værelset og hvilte og fortalte hi s torier efter tur til det var p å tide å gå nedover igjen. Vertinnene bodde i Dramm e n og deres og «b l åveisenes» tog krysset der på stasjonen så de dro g avsted i fø lge. D et var nok adskillige som «satt~> sig n e dover den eftermiddagen, trette som de var efter dagens strabaser, og det smakte deilig å få hvile benene på toget. Det hadde vært en deilig dag, syntes de alle, og de var enige om at de snart vilde ha en slik tur igjen.

Flø te 'Otrrrnh btrmz ~rlkfrrrs!Jltin9

Adresser:

Landschef: Frk. Kari As, Tidemannsv. 30, Trondhjem.

Forbundssekretær: Frk. Gunvor Sitter, Museumsplass I. Trondhjem. Telef. 5195.

Vicechef: Fru Else Lind, Mogens Thorsensgt. 7 Oslo. Telef. 46 129.

Kasserer: Frk. Bergliot Østby,«Solvang» Hamar Depotchef: Frk. Anna Meyer, Ålesund. Telef. 885 - 1084.

«Speiderpikens» redaksjon og ekspedisjon: Fru Aagot Bcinchmann, Trudvangveien 2 B, Oslo.

STEE N & STRØM A ' 1s SPE IDER UTSTYR

For gutter:

Speider skjorter nr 1- 2,, -,-, 3-4 ,, _ ,, .5-G

Kr. 8,50 » 9,00 » 9,50

Ald e r , sk ul eierb r edde , h a ls"ic!de o g a rml æ ngde bedes opgit ved . besli!li og.

Spe1d erb e n kher a i · ' Glaai e ng e l:{k s kfn d Størrelse 40 45 50 - 55 60 cm . ·- -Kr. 6 ,50 <,,75 7,00 7:50 8,00

For pik er :

Spe i eler b I us er av marinblaa t slof: St ø rrelse 3 4 Kr. 9,50 10,5.0 5 11 ,50

Sp eiderskjørler a v b laat engelsk s k incl Storre ise 50 55 60 cm Kr. 10,50 - 11,50 - 12,50

Blaa spe id erha tt e r . Kr 6,50

V indjakfrer, Ornralls, Halstørklær; Slips, Skuldersløifer,

Strømper, Spiralpulte es , Speidergutboken, St!!,ver, Ryg~ækker, Thermosflasker, Medicinkasser, Kompasser, Vand-

flasker, Knh·er , Gultebelter. Pikebelter, Kokekar, Sanitets-

v~sker, · Signalhorn, Signalflag, Spiseb estik, Økser, Fløiter,

Speidertelt e r. So\'eposer