Speiderpikene 1 Norge.
nye Adam fø des!» Vi må altså først ta fatt på vårt eget hjerte, vårt eget sinn , ordne og rense vårt eget indre f ø r vi kan optre som ledere og e ksempel for andre . Denne selvopdragelse har Sir Baden-Powell gitt oss en praktisk anvisning p å gj ennem det vi kaller speiderloven Her finner vi i e n kort sum egenskaper som vi hver isæ r e fter beste e v ne fors ø ker på å bygge inn i v å r k a rakt e r o g et program s om vi fors ø ker å g j e nnemf ø r e i v å rt liv.
D e rfor vil vi på denn e dag la våre tanker s tr ø mme mot v å r e che fer i dyp takknemlighet for d e n u t rettelig e uegennyttighet hvormed de forsø k e r p å å hjelp e oss fr e mad o g op a d, og vi ø nsker d e m b e g ge kr a f t og styrke til fortsatt arbeide for d e n g ode s ak.
Trondhj e m, fe bruar Kari Aas. Landschef
B aden P owe ll
D en 2 2. fe bru a r e r d et si r o g L a dy Bad e nPow e ll s fø d se l s d ag. - D et e r v e l e t tilf elle s om s er u t s o11: en ta nk e, - e r det i k k e s lik det het e r n å r no e forbl øffe nd e s kj e r ? O g at be gge v e rden sche fe n e for s p eide r guttene og speid erpike n e h a r fø d se ls dag på s amme dato e r v irk e li g g a n s k e forb lø ffende!
P å de nn e da g ha r a ll e s p ei d e r søs tr e rund t d en hel e jor d b estemt s ig til å t enk e p å h v e r a ndr e i for ståe lse og sym p a ti , o g har d e rfor k a lt d e nne dag for «Thinking d a y » Det var p å d e n int e rnasjon a le konfer a n se i Amerik a 1925 a t Mll e Mouchon, Frankrike foreslo en internasjonal speiderpikedag
Vi skal p å d e nn e dag minnes at vi danner e n kj e de av menn e sker s om har satt sig høie mål - at vi har til hen s ikt å ha innflydelse på utviklingen i fremtiden gjennem vårt arbeide for brors kap mellem all e jorde ns folkeslag - uansett rase, farve eller r e ligiøs opfatning. - Men vi vet at vi kun kan nå dette vårt mål ved f ø rst å begynne med å omskape vårt eget indre.
Vår st ø rste dikter, Henrik Ibsen, som jo i mars iår feirer 100 års jubileum som dikter, sier e t steds i sitt herlige dikt Brand : « Innad, innaddet er ordet. Dit g å r veien, der går sporet. Eget hjert e - d e t e r kloden nys k apt og for gud s liv mod e n. Der skal viljegribben d ø des, der den
Pos t sk r iptum. Velkommen til Frustunaby, Sveriges Flicks c out er s Scouthem. I' . . .. i I "f• ,..,._• _ • of.
Til alla norska Speiderpikekamrater sander Stockholms Flick scoutdistrikt sina hjartligaste Scouthalsningar med anledning av minnesdagen den 22. februari genom
Jenny Rieck-Miiller
Pamelas gave.
Når folk blev spurt om de kjente Pamela Pridmore, svarte de enten: «A det er vel den småpiken som er så interessert for alt som heter fugler,» eller «det er da visst henne som finner på så meget morsomt.»
SPEIDERPIKEN 15
Man kunde ikke undgå å sette Pam, som hun kaltes, i forbindelse med dette. Hun visste ikke bare alt om de almindelige fugler, nei hun streifet gjennem skog og mark på kryss og tvers for å finne dode fugler, fordi hun trodde at speiderpikene hennes meget bedre lærte fuglene å kjenne når de fikk se dem døde, enn bare å se på billedene.
Men Pam hadde en kjedelig feil, hun var tankeløs og glemsom. Hun tenkte på alt mulig annet enn det hun burde (sannsynligvis var hennes tanker ute i skogen hos fuglene) .
En dag fant hennes mor et par av hennes solete støvler oppe i bokhyllen, hvor hennes skoleveske egentlig horte hjemme, og når hun så efter i stovlerummet så lå ja, hvad tror dere skolevesken der ferdig til å pusses.
En annen dag fikk Pam beskjed om å gå et ærend, forst skulde hun legge et brev i postkassen, og så skulde hun betale en regning hos slakteren. Dette var jo nokså lettvint å greie. Men selvfølgelig puttet Pam regningen og penger uten konvolutt nedi postkassen, og leverte brevet til slakteren. Slik hendte det rett som det var. På skolen hadde vi den storste moro av å fortelle om alle hennes galskaper. Hennes mor var svært bedrøvet over sin kjære pike.
«En dag kommer du til å gjøre noe rent forferdelig som kanskje får innflydelse på hele ditt liv,» sa hennes mor. Og det hendte, om ikke fullt så galt som hennes mor trodde.
Pam hadde en tante som ikke var særlig interessert i Pam selv, men hun vilde gjerne hun skulde gå på en god skole og betalte derfor skolepenger for henne, og gav henne pene klær, samt hjalp hennes mor meget. Pamelas mor var fattig og hun håpet at tanten vilde fortsette å hjelpe dem. Pamela måtte skrive ærbødige brever til tante Martha qåde når skolen begynte og når den sluttet, samt til tantens fødselsdag; hun sendte også alltid en liten gave.
Så hadde Pam bestemt sig for å lage en riktig fin sykurv av bast til tante, og fylle den m ed nåler, tråd, saks og fingerbøl, idet hele alt som bør finnes i en velordnet sykurv. Kurven blev nydelig og med et fint lok på.
Dagen før kurvenskulde sendes til tante Martha kom Pam hjem og hadde selvfølgelig vært på fuglejakt, resultatet av denne var en død meise, riktig et fint eksemplar av arten. Men nu måtte hun gjemme den først og fremst for katten og
så for mor, for hun kastet d em ut igjen. S å la hun den oppi - - - - sykurven som tanten skulde ha.
Næste morgen idet hun g ikk på skol e n, bad hun moren om å sende kurv e n , og glemte den d ø de fugl som lå i den.
Der hendte intet i d e folgende da ger annet en n at Pam lette efter sin døde fu gl. Hun ergre t sig i sitt stille sinn over at tante ikk e hadde s krevet og takket for den fine kurven , men trøstet sig med at hun j o selv hadde f ødsel s d ag om tre uk e r og at tante ikk e skrev før.
Ganske rikti g på f ø d se lsda gen kom d e r to pakper og et kort På kortet som var s kr eve t av tantens hu s b estyre rinne stod d er at hun se ndte gaven til Pamela fra tanten, da tant e n h a dde vært bortreist en tid, og samtidig sendt e hun de n pakke Pam hadde se ndt , tilbake, d a det på lukten å dømme var s pi seva rer i den o g tenkte hun de selv kunde gj øre bruk av di sse s id e n h ennes frue var borte
«Spisevarer lukt, » sa P ams mor. «Hvad iallverden mener hun, d et var jo en s ykurv . som blev se ndt?»
Pamela rødmet s om en nymalt po stk assehun husket plutselig den d ø d e fu g l.
At hun med nød og neppe slapp s lik fra det , stagget dog ikke hennes trang til å s tudere fuglene, men til en viss grad lærte det henn e å tenke på det hun hadde fore. Det var gått op for henne, hvor nær ved hennes mors spådom s kulde gå i opfyllelse
Hvad hadde tante Martha tenkt og g jort, hvis hun hadde funnet den d ø de fugl?
Fritt efter «The Guide».
Trøndelag
16 SPEIDERPIKEN
OJ'i/<:::>C.:~®~~~~~'q.)<:::>t-J.7 O Landet rundt. O ~©~~~<::X®<::::>$-C>@~
ems 7. og 8. lropps årsfest. Troppene blev stiftet den 9. januar for 3 år siden, men da den 8. januar var søndag blev festen holdt da. Klokken 5 var lokalet fullt av speiderpiker og foreldre, som innfant sig i glad forventning.
dermorn frk. Michelet og vår landschef,
krets. Trondhj
«Spei~
frk. Kan
As, var også tilstede. Festen blev åpnet ved at t ropp sføreren for 7 tropp ønsket gjestene velkom• men. Umiddelbart efter stillet samtlige speiderpiker op i hestesko. Det var optagelse av noen nye s peiderpiker, sa mt noen smårollinger som avla «brownieløftet». Denne h øiti delighet blev efterfulgt av en premieutdeling, idet de to speiderpik e r s om hadde solgt flest julehefter, fikk hver s in pre mie, og de to beste fø rere innen 7. tropp fikk også premie. D essuten blev d er utdelt møteknapper, å rs s tjerner og 2nen gradsvinkler. S å begynte den egentlige und er holdning. Til å begy nn e med fikk man høre e n fiolin so lo ; en « hallingjente» med lange lyse fl etter sp ilte norske fulk emelodie r Men hvad kom nu ? Jo, forsiden til oms laget på vårt j ulenumm e r, men mangfoldig g anger for størret. En patruljefø rer hadde ma lt det. Og bak d ette sto d en s peiderpike som selv følgelig inge n så, men fikk hore den samtale som nu blev f ørt m ellem vårt blad «Sp e iderpiken» og e n liten s peiderpike D enne prolog var som en lite n reklame for blad et, o g den høstet livlig bifall. R este n av und e rholdningen gikk nu slag i s lag D et var s ang , piano- og fiolinmusikk, og opfore lse av «Svend og Kari», som var ualmindelig morsomt En d el av underholdningen var e n sang om ti fli nke s p eiderpike r som drog ut i kri g, o g e ft e rhvert som de blev så ret falt de om og bl e v for]:)Undet, tø rklæforbinding. Efterhvert s om d e så r e d e pr esterte mer eller mindre m e rk elige stup og fall, br ø lt e tilskuerne av latter, og latterbølgen la sig ikke da de ti bolde krigere vi ste frem s ine forbundne ø in e, armer og ben Aftenen bød på flere overraskelse r nemlig: Gjestene blev trak tert med chokolade og deilige kaker s om speiderpikene selv hadde bakt, og plutselig kom e n vaskeekte zigøinerpike inn med en kurv fylt med spåbrev Disse blev solgt for 10 øre, og innen kort tid var kurven tom. Prikken over i'en var dog tombolaen. Den bød på mange pene og morsomme speiderhåndarbeider.
Tilslutt sa frk. Michelet og en fører nogen pene ord til speiderpikene og efterat aftenutlodningen, speiderkake, en diger pølse og eplekurv var trukket og speiderbønnen sunget, gikk hver hjem til sitt, et minne rikere
«Lerka i Trondhjem . »
Møre krets.
Fra Alesund.
Vi er en tropp av Norges speiderpiker og dette bladet vi allesammen liker. Såsnart vi det i hende får vi «sluker» det, ikke en tøddel forbi oss går. Dette er den første hilsen vi til dig skriver og vi håper at redaktøren den ikke i papirkurven hiver.
Om innvielsen av vårt troppslokale vi fortelle vil å ha sitt eget, er kjekkest, det er ikke tvil. Derfor vi sier ti l dere allesammen! F å dere ett, det vil være alle til gammen.
Endelig er dagen kommet til innvielse av det rommet vi skulde kall e vårt eget og som s peiderlokale det nu er preget. Festen blev åpnet av vår assistent med en prolog , her får du den på prent.
Prolog:
Millom bakkar og berg utmed havet har nu speidersaken slått ned og de synes dog alle her i staden at en speidertropp, det må vi ha med
Denne troppen, den hele avdeling har nu bare i 2 år bestått. Men vi slår om vårt merke en fylking. Vi skal komme um inkje so brått.
Snart vi tellet en 15 patruljer og vi fant at en deling var best Så nu er det iste, 2nen og 3die og den annen er her samlet til fest.
Våre møter vi har hatt på gymnastikken og vår rektor har tillatt oss det. Men når «Jens» vilde ha en av «nikkel», vi over troppslokale fikk en ide.
Straks vi tenkte at kjelleren hos Haram, den er prektig og den passer for oss. Vi drøftet nu så lenge denne sake~, at vi satte til Voldsdalen vår kos.
SPEIDERPIKEN
Spente ventet vi på å hore svaret og på næste mote vi det fikk Det står åpent og fritt det lokalet. Og vi takket så pent med smil og nikk.
Nu kan dere se hvor prektig vi har fått det. Vi er så gla, ja vi har ikke ord. og vi skal riktig henge i og ta så de kan se, vi har speidere i nord.
La nu «Klevren>> vårt merke få lyse ja, så hjemlig og fritt herifra. Og til Voldsdalen, selv om nas e n fry se vi i flokk, vil til troppslokalet dra.
Ja, vær nu velkommen til v å r åpning av vårt nye lokale idag. Og la det lyde så høit ut i rummet, ett for speidersaken kraftig hurra.
Et kraftig speiderhurra nu saken fikk da dette var over til bords vi gikk. «Velkommen og værsågod,» en stemme !od , og efter bordbonnen på sjokolade og kaker de b o d Ved dette festlige bord blev der sagt nogen ord til Nancy Roald --l- Kirsten Saxe, ideens kvinner og til fru Haram, den beste av alle husvertinner. Disse tre fikk det kraftigste s peiderhurra og vi sier atter, «for disse tre hurra» Efter maten avisen oplest blev, den var vittig og latteren frem den drev 2 sp.piker sang nogen yndige dikt og innholdet her var vakkert og rikt. Da en leste op om en umulig gutt trodde vi latteren ikke vilde ta slutt. Benker og border vi nu satte på gangen og under opstilling til marsj, lød sangen «Her har vi hele troppen,» og humøret var på toppen. Nu hver sin appelsin vi fikk og straks igjen leken over tilje gikk. Under leken kom også vår vert på besøk og raketten til værs nu føk. Så blev der utdelt en premie, en liten en for den nyttigste ting, både billig og pen.
To assistenter blev utnevnt og klappsalven lød taktfull og jevnt. Flagget blev hilset og fedrelandssangen sunget
og tilslutt da speiderbonnen run ge t. P å troppsførerens, «Speidere, vær beredt» lød det i kor «Alltid beredt». Tred av o g takk for i dag Vi skiltes efter e t ko se lig lag
D et te var hil se n fra Ålesund (2) to for di sse jeg und erteg n e r D e r es Lo ll o.
Fra Kr sunds I I I tr opps av i s « J[a ri» . «L er le es » mote i nov emb er.
V e lkom men t il motet i dag! V e lkomme n t il « L erkes» l ag! Vi o n s k er e n og h ver: «V e l m ott i h ytta h e r! »
Nu er vi sam let Ill tropp til mote en ivrig, liten flokk La troppe n vokse, b li ster k o g stor, f å med hver en s o m i by en bor Ennu d essve rr e e r vi kun få; men m å l et vårt d e t m å vi n å. Hv er eneste en m å gjø r e sitt. J eg kr ever ikke m eget, b are li tt Fors t s nild mot far og mor , passe søster og din lille bror . Aldri lyve , men sa nnhe t si o g hu s k så på§ roPå dett e v å rt m ø t e nu , vi riktig vi l more oss du Bare e n gang pr måned e r v i sa mm e n men da m å de t o gså være fryd o g gam m e n
Programm et idag; hør her: F ø r st til p a rade og andakt vi sam let e r. S å får v i r e ferat o g a vi s, og tar nog e n numm er til en billig pris; mon tro hv e m so m vinner tingen, men se det vet e nnu ingen Så synger vi våre kjente sanger. De se nder oss minner, så kjær e , så mange. Men hysj! Der h ø rer jeg sang, Får vi bondedans også, denne gang.
Se! Der kommer de dansende inn, med lysende øine og r ø de kinn Et pust av Norge, d et gamle, men e vig unge. For dig et hurra! La det riktig runge! Så leker vi litt, alle må være me' alle må leke, synge og le.
18 SPEIDERPIKEN
Om speidernes b øn n vi samles til s lutt ; den felles b ø nn for pike og for gutt. Tilsist jeg ønske r våre gjester idag:
Oslo krets.
3 dj e Oslo t ropp feiret sin 2. årsdag den 13. februar. Til tonene av «Den norske løve» kom 3 . Oslo med s ine gjes ter 1. Lilleaker og I. Ljan marsjerende inn i sa len, hvor troppsføreren tok imot d em ståe nde midt på gulvet med et nytt troppsflagg i hånden. Speiderpikenes øine stod p å lan ge s tilker, hvad skulde her skje? Der gikk som en anelse g j e nnem alle - Lilleaker skal få flag g samme n med den nye f ø reren. Slik var det Efterat troppsfø reren hadde øns ket de tilstedeværend e foreldre og p årøre nde samt s peiderpikene velkomme n, omtalte hun kort d e to å r som var gått og som av oss alle an sees for gode. O g d et må ve l dere s om leser dette også syns n å r d ere hø r er at 3 dj e Oslo i di sse to år er blit t 4 tropper. E fter dette holdt tro ppsf øre ren omtrent følgende ta le :
Kjær e spe id e rpik e r!
Nu forstår dere nok alle hvad som idag skal foregå, for første gang ikke bare i troppens, men i kr e tsen s hi storie e n flaggoverlevering. I e n av v å re flaggsange stå r det:
Om kjærlighet taler flaggets r ø dt.
Om renh et vidner det hvite bløtt, og innerst inne det blå skal minne om himl e n s fred .
Hvor taler ikke di sse ord til oss - kjærligheten til vårt kjære fedreland for hvilket flagget er et symb ol , krenker du flagget ved å behandle d et
« Velkommen i speidernes glade lag!
Vel m ø tt i hytta! Vel møtt på tur!
Vel møtt her inne! Vel møtt i Guds fri natur!»
«Dag».
mindre pent, krenker du også ditt land. Vårt flagg må aldri mishandles, ikke glemmes av en tankeløs speiderpike, eller slepes i jorden. - Om renhet vidner det hvite bløtt - - Renhet Ja speiderpiker hold flagget rent, ved selv å være slik at du hedrer ditt fedreland, så når du nok også innerst inne det mørkeblå og derigjennem frem til himlens fred.
Speiderpiker i 1ste Lilleaker tropp, når jeg idag har den store glede å kunne overrekke dere eget flagg , så vil jeg kun uttale det ønske som jeg føler mig forvisset om at dere vil holde. Ær Flagget, elsk det og hold det rent, slik som dere speiderpiker med speiderløftet som støtte ikke bare bør , men kan gjøre det . Til dere tre som idag tar imot flagget på troppens vegne sier jeg «Husk ansvaret og pliktene ved deres stilling som flaggbærer og flaggvaktern.
Flagget blev så overrakt de tre patruljeførere hvor ef ter « Ja vi elsker blev s un get». Så foregikk flaggparaden.
Derefte r fulgte løftesavleggelsen og utdeling av årsstjerner og møteknapper, samt premie til de flinkest e julenummerselgere . Dernæst kom en morsom avis hvorpå hele troppen blev kommandert fremad marsj, og ikke bare vi, men alle de andr e gjester blev kommandert ut av salen. M en før vi kom oss ivei triner en av Lilleakers patruljeførere frem på gulvet bærende en herlig blomsterbukett, et riktig symbol på vår. Hun holdt en tale med fynn og klem og takket vår
SPEIDERPIKEN 19
.,
troppsfører for hvad hun hadde vært for Ist e Lilleaker i den tid hun hadde stått som fører. Så ønsket hun den nye fører velkommen og tilsa henne troskap. Vår troppsfører stod aldeles perpleks, men det er også første gang Lill har imponert troppsføreren vår tror jeg, for jeg så hun var imponert over Lills tale. Så takket troppsføreren i noen ord alle speiderpikene i Lilleaker for godt kameratskap i den forløpne tid, men de mått e ikke innbille sig at de var kvitt henne ennu ti hun er jo også kretschef. Men ikke før var dette gjort før eldste patruljefører i 3dje Oslo også forlanger ordet, og holdt en versifirt tale til sin troppsfører.
for Oslo speid e rpike r , hipp , hurra , for dem
Om vinteren da går d et ly stig for sig oppi Esse n kjelker , stenger , liv og godt hum ø r. Hvem aker d er, går rundt og bryner ne se n ? ruller, velter alt går i ett kjør.
R efr e ng: Jo det er Oslo g lad e spe id e rpik er o. s v.
Refreng :
Jo det er Oslo g lad e spe i de rpik er.
Når s peiderpiken har fått fri fr a s ko l e n og kon t ore t efter dagens kolossal e s lit Hvad er det da som optar t ankene hos s m å og s tor e når den norske vin te r ligg e r hvit ?
R efr eng:
Om s ommeren Nord mark en e r lyseg r ø nn og vakker, s koge n står der klædd i a ll s in pra kt Hvem er det da som drar omkring fjell og li og bakker , Endelig fikk troppsføreren oss alle ut for en elsker Norge o g natur en s prakt? stund efter å la oss komme inn. - Midt på gulvet et veldig leirbål, omkring hvilket vi leiret oss. Resten av aftenens underholdning var en strålende leirbålsunderholdning arrangert av Iste Lilleaker, den vekslet med sang og forskjellig små stykker, som Fanten og kjærringen og Illmarja med sølvhjertet. Tilslutt leste troppsføreren « Je su styr du mine tanker» og aftenen avsluttedes med speiderbønnen. Men stakkars troppsfører, hun fikk oss næsten ikke ut Selv er jeg redd for å bli sparket ut av redaksjonen når jeg kommer med mitt referat, men troster mig med at redaktøren selv har sagt at speiderpiken lider sult og savn.
Blekksprut en.
NB. Er også kun inntatt for å fylle plassen ut. Redaksjonen anser stykket delvis uten interesse.
3dje Oslo troppssang.
Mel: Briggen Albertine. Når sneen ligger ren og hvit og glitrer oppi lien norske vinter frisk og kold og klar. Hvem drager da så fykende og feiende forbi en oppi loipa slik en vinterda '.
Refreng:
Jo det er Oslo glade speiderpiker, uti naturen der har de sitt hjem. Som dem fins ingen uti land og riker
Jo , det er speid ersaken som de lik er . Uti naturen der har d e s it t hjem s om dem fins intet uti land og riker for s peidersaken hipp, hurra for d e n. Stu d teknikk.
Der er fra fler e hold b l i tt spurt om 3 d je Oslo tillater at d enne sa n g blir forandr et til også å gjelde andre byer . Je g vil jo nødig si nei. Mens syns dere egentlig den passer a ndr e by er enn Oslo. Har dere no e n E ss å ake i o g ha r d e r e Nord marken?
Refrenget kan jo lyd e:
Jo, det er Norges glade unge piker uti naturen d er har de sitt hjem , som dem fins ingen uti land og rik e r for Norges glade unge piker, hipp , hurra for dem.
Troppsfør ere n.
20 SPEIDERPIKEN
