SP EIDE~PIK EN
SPEIDER PIKE~FORBUNl'lJesus som venn.
I er mine venner - s ier Jesu s. Venner og vennskap Hvad er det som gjør at vi h ar noe som heter det? Er det ikke så at vi p å den ene side har en trang til å å pne oss for andre , til å meddele oss. Uten å tenke over om vi har noe, meget eller lite å gi har vi en trang til å kommes imøte utenfra. På den annen side har vi en trang til å trenges, til å beh øves , til å være noe for andre. Slik skapt kommer vi ut bland t mennesker og det skjer dette forunderlige at blandt de mange blir der noen med hvem vi tilsist lukkes inn i vennskap med. Så meget er det vi setter høit ved vennskapet.
En vennskapets trygghet? Samtidig som jeg hos vennen kan åpne mig, uten pynt og stas meddele mig som jeg er, kjenner jeg så trygt : hos ham lukkes jeg inne, har det gjemt og forvart Så hører det også til vennskapets forrett : vennen kjenner mig · i min svakhet, i min skrøpelighet, men det er det store: det gjør han uten å forkaste mig, han tror på mig allikevel. Og blir jeg redd at jeg må være ham til besvær og bryderi, da lar han mig påny opleve at han vil ha mig til venn: han trenger mig.
Lærer vi det nye testamentet under syns~ punktet vennskap, så stiger efterhvert Jesus fra
Nasaret frem som den ypperste venn, som har levet iblandt oss. Hvor meget ligger der ikke bare i det uttrykket : tolderes og synderes venn! La oss bare peke på en ting som ofte glemmes. At han levet iblandt dem , det er en ting, men at han gjorde det slik at de ikke syntes det var noe rart, det e r det store. At han slik som han var levet iblandt dem slik som de var, og det slik at de ikke syntes det var noe rart, det skal vi merke oss. Slike har og sin stolthet og sin ære. En so m «stiger ned» til dem med en almisse skal få merke det. Men Jesus som kom ovenfra, ham b e nket de sig glade tilbords sammen med. Og nøkkelen til dette underlige som var naturlig ligger i dette: han kom som venn. Jesus var venn som ingen anden. En liten episode samler det altsammen. Er du blitt solgt av en venn noengang? Har du oplevet, om aldri så lite, at noe du sa trygt trodde forvart og lukket inne i vennskapets lykkelige fortrolighet pludselig viste sig å være solgt, solgt som godtkjøpsvare til andre. Av ham du regnet som venn kjente du dig vrengt innenfra i andres påsyn! Tenk dig så Jesus siste natten da han i fakkelskinnet inne i Getsemane have får se sin venn i spissen for dem som kommer imot ham. Husker du de følelser som steg op i
dig overfor den «venn» som solgte dig ? Legg så merke til Jesu ord til ham som kommer der imot ham: Venn hvad gjør du her? Under ordene hører vi en som i dypet, gråter over brutt og forrådt vennskap, over vennskapets hellighet som trampes på. Men når han i samme stund allikevel bruker ordet og sier: Venn! da kan ikk e vi tenke oss hoiere troskap og trofa s the t i v ennskap. Enda i den stund overfor ham: V enn ! Jesu s som var slik som venn, slik i vennskap han e r d e t som kommer og byr d ig og mig venne hå nd. J a, for kunne vi finne på no e s likt ? N e i , m e n han h a r valgt dig til sin venn, sier han. Han finner dig og mig verdige til hele sin fortrolighet. Kjenner vi ikke hvordan en slik tilli t burde gi oss reisn ing og ryggrad. Så er han til gjengjeld den s om kj e n-
n er mig b e d re e nn no e n a n n e n , o gså h et og l ite nh et , s om ve nn gj ø r h an uten å fo r k a s te m ig
mi n s vakd et, og det
Er d et i kke sl i k at se lv i d et b es t e v e nneforhold blir d e r no e i g j e n , se l v om je g vi l så bl ir d e r n oe i g j en s om j eg ik ke k an d e l e. I nge n ve t o m m ig, u te n Gud o g je g, h a r e n s a g t . O g er d et ikke s lik. Ti ls is t va r d e t no e som v i b l ev ale ne om, o gså d et får vi lu kk e t inn i J esu Kristi ve nn skap , i gla d t ry g g fo r t rol i gh et. K jenner vi d e t go d e v enns k a p som glad h e n givelse av oss s e lv, så k alle r J e s u s K rist u s s om venn på o ss til h e l o g full h e n give lse
Sve r re E ika Pr es t.Verdensspeiderchefenes besøk i Trondhje m.
Den 21. Juli bragte morg e navi se n e d e n h ø ist overraskende efterretn ing, at verdensspeid e rch efene, Sir Robert og Lady Baden-Powell var ankommet til Trondhjem aftnen iforv e ie n på gjennemreise fra den store jubileumsleir ved Stockholm og skulde fortsette med hurtigtoget til Oslo om eftermiddagen.
Det er ikke alle gitt å få lest morgenavis e ne om morgenen. Således gikk d et undertegnede , som først ved 12 tiden om formd. fikk s e a vi snotisen.
Efter endel besvær blev det bragt på d et rene , at begge Trondhjems kret s chefer, s åvel for s pe iderpikene som for speiderguttene var bortreis t , men noe måtte gjøres, og - Sp e idermor var heldigvis hjemme.
Der gikk ilbud speiderne imellem i det korte tidsrum, som var levnet, innen togets avgang, men svaret lød «bortreist» de fleste steder Ikke destomindre hadde ved 5 tiden om eftmd . ca. 20 speiderpiker og 2 speidergutter tat t opstilling utenfor den jernbanevogn , som Sir Robert og Lady Baden-Powell skulde benytte. Speidermor, Liska Michelet, holdt en liten tale, uttrykte speidernes glede ved å se verdensschefene her og beklaget, at så få speidere kunde møte p. g. a. sommerferiene og det korte tidsrum. Den minste lille speiderpike overrakte en riktig praktbukett, hvis blomster var holdt i norske farver, og
s o m var o mb u n d et m e d n asj on al b å nd . Ti l b u ketten var fes te t et kort , hvo r p å st od. « T il S i r R obert og La dy B ad e n- P ow e ll f ra Tr o ndhj ems
Sir o g l a dy B Pow ell.
speiderpiker og speidergutt er.» Blomsterbuketten bestod av de sjeldne «Revebjeller», blendende hvit og dypt røde duftende «Peoner», hvite «keik Og Str ålende blå «Riddersporer». ser roner» Lady Baden-Powel takket med speidermor som
tolk for fremmøtet og blomste n e og sa, hun vilde ta m e d en hil se n fra Trondhj ems speiderpiker til deres e n ge lske speidersøstre. Hadde hun bare a n e t at d er vilde m ø te frem speidere, vilde hun tatt p å sig sin speiderdrakt, så de alle kunde s e og fo l e hun var en av der es eg n e. Me n de reiste h e lt inko g n ito og hadd e ikke e gentlig te nkt å bli no e ove r i Trondhjem Til s lutt ø nsket hun alle s p e iderpi kene m e d tide n v el komm en til England og Foxlease
Derefter hilste lady Bad en- P owell p å hver enkelt s p e iderpike, t ok dem i h å nd, ta l te me d Dem som kunne engelsk og sa, hun h å pet at næste gang hun kom til Trondhjem, da at hun kunne ha lært no r s k.
Sir Rob e rt hil ste b å d e p å g utten e og pikene og under et kraft ig s p ei d erhurra st eg verdenss peiderchefene inn i toget. S åle nge t oget kunne s ees, vif tet lad y B aden -Powell, hvilket besvartes av s peiderne med ivrig e hænder og st rålende ans ikt e r.
Man sto d igj en med e t vakkert min ne rikere.
L.M.V erdenss p e ider c hefene a nkom til Os lo kl. 7 1 05 om morgenen , og blev paa p e rrongen møtt av s peiderchefen hr. H. M ø ller - Gasmann med det øvrige hove dstyre og en del troppsfø r ere. Redaktø ren av Speiderpiken med sekretær. På grunn av feriene og det tidlige ti d sp unkt var det vanskelig å moblisere flere av vårt forbund.
Lady B a d en -Powell kom imot oss ut av toget med ut st rakt hånd og et st rål en d e smil og hil ste på oss. Hun takket for vi kom og hilste på dem så tidlig. Efterat ha presente rt oss, talte vi en st und sa mmen Hun int e r esse rte s ig meget for vårt navn, og hadd e nok det inntrykk at vi k a lt e os s spe idere o g ikke speiderpik er , men husk nu alle at vi heter speiderpiker.
Hun uttalte at hun gjerne vilde v ære t lengere i Nor ge. Jeg fortalte henne om vår landsleir i 1929, og hun håpet å kunne komme til denne, så nu har dere noe å glede dere til og arbeide frem imot , så vi, hvis vi er så heldige å få vår v e rdensspeid e rchef hit også viser at vi arbeider målbevisst i the Girl Guides ånd.
Jeg fortalte henne om vår navnekonkurranse om navnet Brownie, hun uttalte da ønsket om at vi mått e finne et sangfuglenavn, og det ønske kan vi vel imøtekomme. Likeså fortalte jeg henne ,
om Speiderpiken, og fikk hun de utkomne eksemplarer av denne, samt en bukett blomster i norske farver overrakt ved avreisen om aftenen, den bestod av «hvite nellikker, blå kornblomster og røde erteblomster»
I et bre':' til mig takker hun for dette og uttaler om «Speiderpiken»! Må jeg også gratulere Eder p å det hjerteligste med Eders lille speiderpikeblad. J eg kunde som rimelig er ikke lese meget av det , men jeg kunde gjette mig til meningen av en god del av det, og det synes for mig å være et interessant og gagnlig lite blad å holde for Eders speiderpiker.
Jeg antar det gir Dem en hel del arbeide å få det publisert, men et slikt blad må utrette en hel d e l godt innen bevegelsen.
H ele Lady Baden-Powels 's personlighet ~av en mot og lyst til å arbeide intensere videre innen speiderarbeidet.
Sir Robert kom også bort og hilste på oss og ø nsk e t oss velkommen til de engelske speiderpiker
Red.
Da jeg isommer var i England for å studere speiderpikebevegelsen, mottok jeg følgende brev fra Lady Baden - Powell efter hennes besøk i Norge. Brevet viser at hun f ølte sig vel her, og at hun var t akknemlig over den opmerksomhet man viste henn e. Vi forstår også at hun er en helt igjennem elskverdig personlighet, riktig en sann speiderpike.
Dessverre hadde jeg ikke anledning til å motta hennes vennlige innbydelse, da jeg allerede reiste fra England den I. august.Men jeg besøkte Foxlease i Syd-England, alle speiderpikers hjem, og det skal dere få høre om siden.
Kjære frk. Aas. Jeg undres over hvor og når dette brev vil finne Dem? De vil kanskje bli overrasket over • å motta et brev fra mig så plutselig - jeg er jo en fremmed - men jeg må fortelle Dem hvor svært venlig jeg blev mottatt i Norge av speiderpiker,
Min mann - verdensspeiderchefen - og jeg kom til Sverige for I 4 dager siden til en leir som blev holdt i Stockholm. Efterpå reiste vi inkognito for at han skulde få hvile sig og fiske litt i Norden. Vi bestemte oss plutselig til å reise gjennem Norge, og tok toget til Trondhjem for å se byen og være der noen timer.
(På toget møtte vi tilfeldigvis den hyggelige Konsul Bachke fra Trondhjem, som var min mann behjelpelig med å skaffe ham adgang til å fiske). Og så forteller Trondhjemsavisene at vi er i byen, og frk. Michelet kom i all hast for å avlegge oss en visitt. Det var virkelig så elskverdig av henne å komme, og hun gav oss blomster også, og jeg følte at jeg ~urde fortalt henne at jeg kom. Men vi visste jo knapt selv før i siste øieblikk at vi kom til å reise gjennem Norge. For i ferien reiser vi hvor vi har lyst, og er slett ikke forberedt på å treffe speiderpiker og speidergutter i det hele tatt. -
Frk. Michelet hadde også samlet speiderpiker for å si farven til oss på stasjonen. Dette var også gjort som en overraskelse, og jeg var bedrøvet over ikke å kunne optre i min uniform, fordi speiderpikene hadde det strev å paradere for mig.
Vi var atter overrasket da vi kom til Oslo ved å finne (både speiderpiker og speidergutter) . Speidere der også, for vi hadde ikke fortalt noen at vi kom dit heller. Jeg må si Deres folk er et våkent og raskt folk, og skjønt denne hilsen var uventet, satte vi stor pris på deres vennlighet.Og fordi De nu er Deres landschef, så føler jeg at jeg må fortelle Dem hvor rørt jeg var over disse tegn på vennlighet og elskverdighet, og jeg håper at jeg kan få hilse på Dem næste uke når jeg er kommet hjem igjen til England.
Jeg skal telefonere til Dem når jeg kommer, og jeg vil være meget glad hvis De vil komme og bo hos mig. Jeg skal den 4. August besøke en leir nær Dorking, og hvis det passer Dem kan De bli med mig til leiren og siden til mitt hjem. Det skulde glede mig så meget å få tåle med Dem og få ønske Dem velkommen i mitt hjem.
Deres hengivne Olave Baden-Powell.
2nen gradsprøve § 6,
Forklare, kommandere og utfo r e 5 gymna s tisk e øvels e r.
Når vedkommende har t rukket sin tabell , stiller hun sin avdeling på ett eller to gel e dd e r , tar inndeling til 2, og utrykning.
GI-AKT . (Hu s k langt ophold m el le m ti ls igelsesordet (gi) og ko~mandoord et (a k t ) Hvi s opholdet er for litet k a n ikke all e u tfø r e o vel se n samtidig.
Tabell nr. I.
1) Armbøining -1 Armstrekning utad - 2 D e t samme - 1 - 2 Nedad -s t rekk. I - 2. Dette er en armøvel se D e n st yrke r armens og skulderen s mu s k le r og g ir s kuldrene god holdning.
Pass på at armene hen ge r n at url ig n e d ved b ø iningen, fingr e ne s a m let V e d a r mstrekningen utad g å r arm e n e r ett u t i siden i skulderh ø ide. Kroppen s k a l v æ r e stille.
På stedet - hvil.
Man kan gjerne ta «Pa s t edet-hvil » ef te r hver øvelse, men må da hu s k e å ko m mandere «Gi-akt» før man begynne r p å næste øvelse. Hev stemmen litt ved «hvil»
2) På tå - hev - senk - hev - senk .
Dette er en benøvelse Den styrker benenes muskulatur , og virker b e roligende p å hjerte- slaget og åndedrettet .
Pass på at kroppen går rett op , ikke fremover. Hælene skal være sammen hele tiden.
3) Venstre kne opad - b ø i. Bytt om - still Stilling.
Det samme - 1 - 2 - 3 -4
Dette er en ballanseøvelse. Den styrker nervene og skaffer derved herredømme over kroppen.
Kroppen må ikke helles bakover under øvelsen, ingen bøi i det ben man står på, rett vinkel i det bøide kne, tåspissen strekkes lett
4) Føtter til side - still. eller: Føtter til side - 1 - 2 , ,Arme opad - bøi,
Fremad - bøi. (Må ikke kommanderes for skarpt}.
Opad - strekk.
Dette er en ryggøvelse. Den virker på holdningen i sin almindelighet og styrker ryggens og nakkens muskler.
Pass på at ryggen er rett både under bøiningen og strekningen. Bøiningen skal foregå i hoften, hodet holdes godt tilbake, knerne rette. Strekk helt opp for hver gang.
5 ) Stå ned på kne. Gi - akt Ryggfelning tilbake - r. Strekning - 2. Det samme - tilbake - op Dette er en bukøvelse. Den virker kraftig på bukmuskulaturen og på bukens indre organer. Hold hodet godt tilbake under fellningen.
6) Føtter slutt og armer opad - bøi.
Sidebøining -r (bøiningen foregår så langt oppe som mulig, og rett til siden). Strekning - 2. Det samme til høire -3 - 4. Det samme -r - 2 - 3 - 4. Stilling.
Dette er en sideøvelse. Den virker kraftig på en stor del av selve kroppens muskulatur, på bukens indre organer og på blodets cirkulasjon.
Sideøvelser bør utføres like meget til hver side.
Rykk inn - marsj. Avdeling fremmad - marsj. (Forts.) G. S.
Kretsleiren på Aarø ved Molde
N. S . P. F . i kretsen Møre hadde leir, du skulde få høre. Molde og Aalesund de møtte frem, og Kristiansund glem ikke dem. Fire gjester vi hadde fra Oslo 3, og Gunvor Sitter, ja tenk dig c:tet ! På Aarø ved Molde leiren vår var eieren, hr. Krohn, var noe til kar, aldri vi speiderpiker ham vil glemme; men minnet om Aarø og Krohns vi vil gjemme . Pr. båt og pr. bil vi lørdag kom, først mat for maven var ganske tom. Så holdt vi parade slo telter op, fant frem kniv, tallerken og kopp. Men altfor snart gikk signalet: Ro! Tenk ro, når vi i telter skulde bo. Litt latter hist, litt hvisken her, se straks var nattevakten der Søndag morgen vi for op med spurt; parade, frokost det gikk som smurt. På formiddag vi til kirke gikk, der var så varmt at hodet vårt «slo klikk». Men da vi i sjøen svømte om, da gikk hodepinen hurtig som den kom. Sulten som ulver vi til middag gikk; men til Moldes ære: Nok mat vi fikk. ,t\lle c;,mkapp til vaskebaljene
Juli 1927.
vi styrtet så avted.
Fra to til fire vi fritt samvær skulde ha; ja det vi riktig benyttet oss a'.
Fra telt til telt vi gikk på visitt, vi sprang omkapp og lekte litt.
Patruljemøtedemonstrasjon vi fikk, det selvfølgelig riktig fin-fint gikk. Bestemann blev ingen dessverre; å bedømme likegode, det er jo verre.
Tilslutt vi hadde leirbål fint og stort og underholdning som gikk så altfor fort.
Ja, timen ved bålet så altfor fort gikk. Rosignalet av Saxe vi så fikk, snart der over leiren hvilte ro bare vakten gikk der stille 2 og 2.
Revelj, våkn op du dovne kropp til gymnastikk hver tropp.
Derpå ordning, toalet~ og parac::le til frokosten vi så sprade.
Morsekonkurranse, ja se blott de; herhen, så lærer du også litt min venn.
Til middag pølser, ja tenk blott, snakk om at vi lever fint og flott. Stoppet og lappet, det gjorde vi, ja riktig fint, tør jeg nok si.
Boller og melk under trærne grønne, det smakte, kan du nc;,k skjønne.
SPEIDERPIKEN
Kast med redningsgrep av små og store, fin fine kast på Aarøs jorde. Parade og så aftensmat, du må tro der blev tomme fat . Med leirbåtsunderholdning blev dagen endt, til ro med : God natt, blev vi alle sendt. Den siste dag rant op, akk, snart sa leiren stopp. En overraskelse stor, hør her som vil glede enhver, «Vi får besøk , det er ei vås . » «Hvem kommer?» - «Jo, frk. -Kari Aa s!»
Ja, tenk hun kom til leiren h er for oss å komme riktig nær. Ja, du må tro vi blev riktig gla'
mellem oss sagt: Litt kry også da. Rundt Frena på biltur vi for, på veien møtte vi en liten spe id e rbror. Også den dag vi kappede s om for troppen å vinne en diplom, forstehje lp og knuter nu d et gja ld t. Så blev vi alle til parede kalt.
Diplom er blev u t delt , v i ropt e hurra og sa n g; vi hadde j o leirbål for siste ga n g. Onsdag kom av s k je d ens da g, nu mått e vi nok sk ille la g . Men hu s k vi mø tes snart igjen, snart får du brev fra m ig min v enn.
K r. s unds ISle t ropp Da g ny Sira
Pigespejdernes Husholdningsskole i Korinth, Fyn, Danmark.
Pigespejdernes Husholdningsskole begynd te sit 6. kursus, den I ste September 1927. Skolens Leder er vor kjære Chef, Frøken E. Flagstad - som har været Lærerinde paa en Skole i Svendborg og i Kjøbenhavn og arbejdet i I O Aar som Fører i PigespejderkorpsetSpejderskolen er helt igennem en Husholdningsskole. Eleverne bliver undervist i Madlavning, Rengøring, Vask og Strygning, Skræddersyning, Samariter Kursus (med Dansk Røde Kors Anerkendelse), Sprog, Tysk, Engelsk eventuelt Fransk, Sport og Spejdersport, Havearbejde og Gymnastik.
Skolens nøiagtige Program kan faaes paa Adr: Spejderskolen, Korinth, Fyn, Danmark.
Der har været Norske og Svenske Elever paa
Skolen - Eleverne er i Ald e r e n me llem 15- 20 Aar og alle unge Piger bliver optage t ikke bare Spejdere - - men de skal være Spejdere saa læ nge de er p aa Skolen - og d e fleste opnaar at blive I Kl. Spejdere. Skolen ligger i den lille By Korinth i S yd-Fyn, i N æ rheden af Brahe Trolleborg , hvor den Skandinaviske Leir fandt Sted s id s te Aa r - Eleverne h ar altid Adgang til P a rken - - hvor der ogs aa spilles Tennis og Boldspild.
!forsuset varer fra I ste September til I ste Juli og Eleverne lærer meget i denne forholdsvis korte Tid. Meget godt er der sagt og skrevet om Skolen fra Forældrenes Side - Jeg er selv en stor Ven af Spejderskolen , og kan anbefale den paa det Bedste ! Det Formaal Korpset har for de unge Piger er at uddanne dem til dygtige Kvinder som man kan stole paa, med Ansvarsfølelser og som med
Energi og godt Humør lager fat paa den Livsgerning som de er bleven sat til - Kvinder med Kj endskab til praktiske kvindelige Pligter og Sysler. Paa Grundlaget af Spejderløftet og Speiderl oven arbejdes der paa Skolen. Godt kameratskab blanclt Eleverne og Lærerinder - og Che-
Speiderpikesang.
Mel : Blandt alle lande.
Du norske pike fra syd og nord, fra øst og vest, ja fra hver en fjord bli speiderpike, det vil du like det er så bra.
Vi holder møter i hver en tropp og ivrige vi bør møte op, for vi skal lære og ikke være no ' n dovenkropp.
Vårt gode løfte vi huske må, og streve, at vi kan leve så, at alle liker oss speiderpiker hvor enn vi er!
V. S. Vannlilje Iste Asker.
Speiderpikesang.
fe n er særlig afholclt , skønt hun forlanger ikke saa !idet af sin e Elever. ,, Vær ren i Tank e so m i Ord og H and lin g er Spejderlovens sidste Paragraf og dette, med Pligtfølel se i Ordets videste Betydning, indpren ter hun sine EleverSpejderskolen er en Skole helt for sig - der næppe kan sammen l ignes med and re Sk olerTonen der er h ygge lig og frisk. Pligter og Glæcl er ud v ikler de unge Elever, saa de l ærer at l eve efter Spejd ernes Motto : ,, V ær beredt."
N. Haugwitz Souschef.Nye troppe.
iste Asker fører frk. Ingrid Andt:rsen. Iste Ljan, » » Gerd Toftdal. Iste Lilleaker fører, ledes inntil videre av Red I Bækjadalen i Hardanger og på Namsos er også startet nye troppe.
Hør for latter, hør for moro,
Mel. : Mot i brystet. det er speiderpiker!
De drar ut på tur idag, en lystig tropp De drar ut fra by og bygd, se det er no ' de liker! De drog helst på alle våre topper op. Muntert synger de: «La oss henge i så vi snart kan nå til målet frem, da skal vi få teltet op og leirbålet tenne, det er bra for snart blir sulten altfor slem.,,
Maten kokes, maten spises, svært så de kan spise! Skulde ikke tro de har sett mat idag. Selv om suppen er litt svidd de synger glad en vise, alting er jo moro slik en deilig dag. Speiderpiker, vi vil så gjerne bli til litt nytte her i landet vårt. Hjelpe til så godt vi kan og bruke tiden flittig. Huske på den lett Jean bli så altfor kort.
V. S. Vannlilje, iste Asker.
