SPEi DL RP IKEN
FOR NORSK S PE I DE R PIKl:..,,FORBUNN
St. Georgs dag 23 APR I L
Den heHige Georg Martyr
de ren 111ecl cl en, hvit e hes t », som de kalte ham og bef al !e ha1n behandl et mecl ærefrykt Denne helge n har vært æret fra kirkens f Ørst e tid. All erecle k ei ser Konstantin skal i Øste rlan de ne ha bygget rn kirke l il h ans ære, mens han mangfoldige steder i ves t en er æret so 1i1 skyts helgen.
Sål edes er han også vår skyt shel gen, som vi spe icl erpik er også gje rne v il li g ne i k ampen mot G eo rg ff1 d!e s mot slu t nin gen av el et 3clje år- dra gen. hundre i Kappacl o nien av krist eli ge foreldre. H an inntrått e i hær en og blev snart på g runn av si n dy ktigh et k eis er Diok l eti-an s y ndlin g, og forfre 111medes eierfor til Tribnn. Da ke i se r en begy nte å forfø l ge ele kristn e, for eholdt G eo r g ham frimodig lian s ure t t, og veg ret sig f.o r å utfør e han s b efalin ger, man hadd e g itt ham veclkommencle kri sic nfor~lg el ~n~
D Ø D 303
Derfor blev han underka ste t lan gva ri ge pin sler og tilsist halshugget. Den edle krigers opfØrsel i hvilken fasthet, bla•n,clet med mildh et, virket så begeistrende, at enhver kristen ved cl enne kristentiommens se ir fØlte sig så op!Øftet.
I tidenes l Øp bl ev den helli ge Georg forb ill ecle for krig erne som for alle el er strider mot elet onde. Han s ed l e dåd forherligedes i krigs sange og l egen.der.
Endog hos ikke kri stne folkeslag stod han hfb it i anseelse, og mere enn en g ang skånede ele saracen skc horder, når el e plyndret kirk ene, «Rid-
Efter « Helgen k al enderen».Lengsel efter Gud.
En ting er, at det e r va 11 k eli g fl for kl are andre dette med det reli g i f5se - hvacl det er og hvad det består i. M en hv ad so m er 111 ege t verre er, at for mig, som er ung, er d et van k eli g å i å klarhet for mig selv. Jeg tr o r , j eg t9r si , at jeg lenges efter Gud Jeg folder også min e hend er og ber til ham, sikkert ikk e så trofast som je g skulde, sikkert ikke så ofte og så m eget som j eg skulde, men jeg b er dog på min barnslige måt e til ham og kunde ikk e t en ke mi g å la d et vær e helt. Men ellers tp r j eg ikk e si mer, enn at j eg kjenner lengselen efte r G11d - denne uforklarlige dragen· opad , denn e lengsel, som jeg f µ l er kommer fra det dypest e i mi g, og so m jeg o ite ikk e vet hvad er rettet imot , men som vi l op o ve r al l e grenser, og som j eg er sikker på også d u og a ll e el e andre kaller m en ne k ets evighets l en gs ellengselen efter Gud.
Men nettop her er de t vansk elig. Jeg vet likesom ikke om Gud ove nfr a ha r t a tt imot denn e lengsel , om han ovenfra h a r t a tt sin h and o m den og kommet den im ø t e. Derfor v et j eg ikk e 0111 jeg for mig selv (andre int eresserer de t ikke) ! Ør regne mig for en kristen , 0111 G11d derovenfra reguer mig som hans barn.
De.n kjente vid enskapsmann P asca l! gjennemlevet enga ng en slik tid, da det so 111 h an by gget på og regn et for som si11 kri st endom o g krist entro, likesom smuldret op og blev burte mellem fingrene på ham Det falt det en e e fter det annet for ham , og han satt tilsi st i g j en ribbet og fattig og torn. Han visste ikke lenger 0111 h an eiet noen kristendom eller krist entro, vis st e ikke hvor han bcfantlt sig i forhold til Gud. D et en este han turde si om sig selv var at han hadd e en l engsel dter Gud. Da hprte han Gud selv si til sig: Du vilde ikke lenges eft er mig , hvis du ikke alt eie t mig! Det tente lys for ham p å nytt.
Slik er det også med dig, hvis du kj enn er n oe til det der. Du vilde ikke l enges efter Gu d , hvis du ikke alt eiet noe av ham. Du vilde ikke sp ø rr e efter ham, hvis du ikke alt hadd e funn et h am. eller rettrre hvis ikke du allerede var funnet av ham. En for dig fremmed derute i d et fremm ede spør du ikke efter, lenges enda mindre efter. D et men11eske du lenges efter, det er det menneske du allerede har lært å kjenne (?g gjennem kjennskapet blitt glad i. og som du på uforklarlig vis f Øler clig
knyttet til og p å u11cl erb a , , he11u11 elig lt etsf ull 111 å ! e l ever sa 111111 e11 111 ecl. N å r l hl så l enge ef t er el et , er det fordi clu vi l l ev e m er sam111 en m ecl el et og knytt es end a nær111 ere ti l d el. Slik er ele t og å m ed dig og d i n len gs el e ft er Gucl D et a t cill spØrr eft er 1J a111 , vis er nett o p a t han al l ere d e ha r t a k i clig. D et at clu l enge s ef (e r ham v i se r ne! t o p a t han all er ed e l ev er i cl i g . Så sk a l du i kk e 111istqjsti g si «bar e» en le ngse l. Så ska l cl u i k ke b etr ak t e l" i n l eng sel efter G li d som n oe e l er u k l a rt , faml end e sti ge r op f ra cl i g , so I11 r p k 1110 1 lt i 111111 c l c n. ee r sv inn er bo rt i d et bl å L engsele n efter Gucl er noe av Gucl sel v, elet er G ucl selv . so n1 i den l ev er , v i rk er og arb eid er i cl i g . H v il i det, ta fotf est e i d et for din ma r sj v i d er e fr em. Så er ikk e de t elet v an sk el ige sp ørs m ål so m cl 11 t r odde : 0111 Gucl o ven fra ha r god kj en t, ha r k o m niet in t~le og t a t t lt å nd 0 111 d in l engs el e ft er ha 111 / lengselc>n eft er ham k jenn er du n ell op taket a v h ans s t erke, e , •ig e hånd, og så er sp ørs m ålet : V i l du slutte 0111 d en med d in h å n d? F a t t e 0111 de n m ed clin unge vi l j e, og g å d en v ei sorn d u i din sam vittigh et tydelig skal kj enn e, han efte r l eng se l en vil f fhe cl i g? - -Sa sk a l den glad e vi ss het e f! er h ve r t k o mm e, og vi ~kal f å begynn e å o pl ev e l i t t av el e! v å r u nge lengsel bar i sig forjettelse n 0111. Gud s r i k e begyn ne r å åpn e si g , men s v i va ndre r.
Tr on d hjem.
S ve rr e Ei k a . Pre t.
Vårt løfte.
D et brente som håp av en g ry c n cl e v å r , cia l Øftet bl ev giit. M ed il dsk ri ft el et pr en tet i hj ert ene st å r , i 9 it t og i mitt. Vi lov et å ær e vå r g ud og v å rt la nd , å hj e l p e vå r n æste, så g o dt vi k an, vår sp ei d erl ov ho l d e li ve r e nes t e m a nn.
D et lØtt e g ir h åp 0111 en fr em ti d så st o r for dig og for mig D et I11aner det gode , so m inni oss b o r , op ly sc r vår v ei. Det f plge r oss, h vo rh en i v erden v i g å r, inntil vi ved end en av l i vsve i en står Da gir d et h åp 0111 en g ryend e vår.
Flunn .
Norges K.f.U.K. Speidere
åp net Ønda g 13 m ar s in l and su ts tilling her i O sl o. Til stede var H M. k onge n m ed acljutant , st a t s1 11ini st er L ykke m ed fru e og dess uten end el anclre aut or iteter. Der såes repr ese ntanter fr a Sv eri ges og Da11111ark s K. F U K.- spe icl ere, sa m t vår ch ef, vicec hef , se kr et ær og uncl ert egnecle I L- - ·-_______, J-l p iticl c li g h etene i1111l edede s m ecl tal e av K. F. U l<.- ~1pei de rn es landschef, frk. Josef in e Bar1nann, so m et t erat ha Ønsket sa m tlige ve lk ommen, uttalt e håp et 0 111 at utstillingc- n v il cle vise det store pub li k um h vac l sp eiclerpikene l ære r å utrette for -dcr i g jenn e111 å n å fre 111 til spe icl er id ea l et. Efter å pnin gs t al en var eler en p ro l og, skr eve t av cle n tidli ge re spe i cl er c he f frk. M a r g reth e Pann , «Norges v år » l1 et d en og fr em st ill edes av «Vår en», en ly s sk i kke ! e, kl æcld i lwitt 111 ed bl o m ster i håret , o mkr in g henn e sa tt end el sp eid erpiker kl æclcl som blå - og hvitvei s, dessut en delt o k en 111 Ørk sk ikk el se, en lys sk i kk el se, en lys speiderp ik e og en flokk spe id erpik er. Prolog en b l ev fremfØ rt som cl ek l a111asjo11. T eksten var ny de li g, og skal, hvis p la sse n t ill ater el et, b li g j engitt. Så blev der frembå r et hil sener fra Norges kri ste li ge U ngclo.msforhum l v ed fr u Dagny Johnson og hr. ga rnis o nsp r es t Kj el d' Stub. Fru Joh n so n sa mm enlign et speiclerpikene med a ndungen e som hØn.en kl ekk et ut og som ti l hønens store forferdelse l a på svø 111111; slik så K F U. K. til å begynne med på speiderp ikene sine.
Derefter k om hilsener fra and r e l and. Sv eri ge, so111 gj enn ern d r. Karin Viotti frembar en ny de lig v ersifi se rt hilsen, og frk. Eva Essmann frembar Danmarks hil se n. Dessuten var eler telegrammer fra Sverige og Fi nu1land.
Så spilt e et strykeo-rkester, so m for vel et år s id en ikl<e h adde kunn et behandle sine instru-
menter, Beethovens «Til Guds ære>. og en «Ta11go».
J-1. M. kongen er kl ært e derpå utstillingen for åpnet .
Vi beså derefter utstillingen, som var imponer encl"e. Jeg kom rikti g nok irned store forventnin ger , men elet overtraff de størs te; her måtte ha væ rt sa m arbeide og en god forberedelse, ti alt bar preget av å være vel forberedt.
I f Ørs te etasje var eler en dukkeutstill.ing på 1400 dukker, og der var meget rart fra ele yndigste babyer til ele netteste stuepiker, sykepleierker og speiclerpiker; jeg kan ikke ta med alt her.
Jeg haclclc den store glede å være innbµdt til en fe st for ele frem m ede gjester, komitemecll e.m111 e r og land et s samt li ge kretschefer i K F. U. K. Jeg var den eneste « blå» , cia vår chef var forhindret fra å komme Det var en helt igj ennem hygge lig afte n, hvor jeg sam men m ed de danske opfrisket alle gode, kjære mineier fra Brahe-Trolleborg ifj or sommer. Alle m ått e vi si noen ord, og eler var mange morsom111e og innh oldsrike taler, og h vis eie re t r or jeg slap , tar eiere feil. Jeg fremholdt vårt felles mål og uttrykte Ønsket om at K. F. U. K .-speicl er pikene og vi blå målte gjøre vå r t fra begge sider for å m øtes i god forståelse, ialfall l ovet j eg å gj Ør e elet lill e jeg kunde, og jeg tror og håper at eiere spe id erpike r som er rundt om i vårt l a nd og arb eid er i den sancle speiderånd, er eni g med mi g i , at skal v( ,n1å mål et, må vi samarbeide ikke bare innad , men også utad. Red.
ET
BESØK
paa K. F. U. K.-speidernes store utstilling var en fornØ i el se En fornØielse som ikke tapte-- sig ved g j entagelse, men he ll er blev større ved anne!'l ga n gs b esøk.
I f ørste e ta sj e var eler demonstrasjon av forskjellig e 111erker utført av Oslo--Akershus krets' sp eide rpik er. Der var for mange · merker til å nevne a ll e, m en j ~g vil ta noen få. Barnepleiemerket var vel det som tiltrakk folk mest. Det blev meget· p ent demon,strert av Nordstrand I. Likel edes sy keplei emerket av Oslo 8. Altmuligmannsmerket demonstrert av Nordstrand Il og Skomakermerket av Oslo 4 var det meget morsomt å se. Arbeidet gikk med liv og lyst, ruter blev innsatt, stoler fernisert og skotØi sålet, så det var en fornØielse. Oslo 3 hadde bokbindermerket og bastarbeide. · Småbrnker- og g•artner-
1111: rkct , ·ar ka11 kje det 0 111 spcid crpi k e11 c had de mest :t're av. D er var lcn~n de kylli11 g~ r. so 111 , akte m~ g-: n b1: gc i 1ri11 g, og det g jord e også d1.. ~rt: iuerpikl ' r. SCl ll karret' spa Ilt og , ·evet.
I tredje eta sje \' a r der ul tillin (J' a,· en 111 engdc g jenstan der la g 1..·t a,· speidnpik c r fra hele land et.
Av hånd ar b eid en e var det en hel del 111 o r so111m e og pene ting i c_ki n n , b o km erk er. bokmap pe r , ve~kcr etc. o~ .- ,·ar og a 111 egct kurv flc 11tin gsa rb eid e, en mengd e dukk e r. br ode rie r i alle g 1.:nrer, so faputer. t epp..:r gardiner. ;irbci ler i bro k ademali n g etc. I denne a,·cleling , ·a r lik el edes 111 a11 ge mor~omme :1rb1.:id er, i. ek s. en l and ha nd el m ed alt 111 tyr, cl11kk1::stuer. ~kibakk 111ed 15 h op p er e, et glimrende gymnastikklokale og 11!allige and r e ting, hvora,· en hd drl var 111 c get mo r somt og nett laget.
Underhold11in ge n hadd e jeg el es verre ikk e ankdni;ig til a hf> re annet enn enk elte d el er av. Onsdag den 16. hadd e Sandvika I « Folkeviseleker » Disse ble,· fremfort m ed m eget liv , og en av dem sogar gitt dacapo. Sene r e spilte Oslo 2 «Mor Norge », som blev spilt go dt. Film en var riktig morsomt innspilt, og den fart den blev kj Ørt 111ecl gjorde stor virkning.
Friluftskafel'11 var godt besdkt og l<aken e riktig gode.
På utstillingen hadde j eg også ~e n forn p i C'lse a hilse på en av vår e hygg elige vertinner fra Danmarksturen isommer, frk. Inger Burehardt ( Kl emme), (Danmarks K. f. U. K.- sp e ide r e). Alt i alt var det to vel anvendte eflcrmicldage.
«Ekorn», Oslo 2.
Vår.
D et t •~ lill e ore! « vår » llar en 111erk eli g li vg i ve nd e c:vne . D e t bære r så 111egen l en gsel i sig, å mange fcrje tt el se r , så 111eget liåp og å 111 ange planer og li1ft kastcller. Og ytre selt: Sol en tiger hµ i e re og ll p i ere på hi111len , cla;eiie blir lengere og lyse r e, alt llv acl der har vær t b un det av vinter ens dva l e, v åkn er til n y tt li vTrekkfu g l en e er a lt be gy nt å k on 1111 e l1i1norcl: s tæ1c n og bokfi nk en for en 111 å n ccl siden , l erk en li t t en er~, og nu t å r spoven k o 111111e for tu r. L ee rfi velen li ar al t l en ge l yst på ve i s k rå ninge ne 0 111 små so le r D e plukkes 111 c d gle d e og pynt er både i s t u ene og i knappllull pa ja k k er o g frakker. Bl åve i en - so n1 vakr e bl å b;1r n er)inctit te r frem i ko gk anle n b l an clt vi !:>sc11t br un t !Øv eg f å r no k ikk e l enge stå i fr ed for ivr i ge sm å ll enclc r - ja ! ore me cl Sn a r t kan v i n1ccl dikteren synge: « Når vå r en å n der på li og fjell og ve k ker urt en e av dval en , cia d u fte r sØI ! f r a hvert bak kL h eld vel tu sen blom s ter gj ennc111 dale n. >> M erJ - h vor man ge av disse bl o1ns ! e r kje n ne r spei d er pik ene n av n e t på? Og i kk e hare nav11 e t , m en lit t m ere h e lst 0111 plant en s u ! se~ncle, art, vo ks ested etc ?
B egy 1111 n u m ed ele fprs t c f å vårbl o 111ste r og f Øl g vårens og sommerens fre111a clskricl enele blo msterflor og saml kunnskap er, so m vi l bli tiere til uend elig m egen g l ede.
Plukk blo 111 s!e r og ta m ecl til patr11lje111 p t ene, og la så f Ør ern e forklare for ele mindre, gi dem e t litet i nn b l ikk i natu r ens skj Ønnhet og undere.
Lær å kjenne l øvtr ærne nu, m e n de enn u står n Økne og bl acl l Øse, stu d er barkens uts ee nde, el e vulm encle blad eller bl o m s t erknopp er , fo r enk elte av l ø vtrærne bl o mstrer på «b ar kvis t » . S å kan uere se n ere st ud ere vid ere, n å r !Øvet er sprn n get ut, og el e tr ær , som da f Ørst blomstrer.
En fransk forfatter h ar sagt de san n e ord : «/ <',:!, hadde in g<' n andre bf>k <'r enn lli111111 el og iord m e n d e /i aae r å11 n e for alle .» J ' , .'.::).'.:)
Benytt den rikd o m , so 11 1 ligger grat i s ti l g j enge li g for eiere alle, og eie r e v il kunn e samle sk atter, som vil bli !il u e nd e lig megen g l ede he l e livet i g j enn em, som fornyes hve rt å r m ed v årens komme, og det c11 skatt, s0 111 ingen kan b er ø v e dere.
L. M.Morgenvandring. En skitur.
) Ir i.: Jr:-:- k jor r r (rem ,;jc 1111c 111 tralofryd.
111 sk inn er o l en på fjellets topp e, og li ve r en sa ngfu g l for l engst er oppe.
D en g rønn e en,g er av perl er fu ll , 0111 g l i t rer, funkler i so lens g ull , og l1 i111 l en smi l er så bl å hern ecl.
Alt l1il ser til mi g: « Godelag, Gud s fred .»
Det d ufter fr i skt if ra bjerkel i e11.
Og hakved g j erde t so111 fØl ger ti e11 <;lc:tr ste cl 111orsb l om s ter og hold er vakt.
De !Jar si g pyntet i hØitid sdrakt.
De stå r og smil er - t ett i ge leddog hilse r va kk er t: «Goddag, G u cls f recl. »
O g so l g u ll drysses utover heie n Jeg 111 0tc r b l o m ter l a11 gs h ele v ei en. De va kre k l okk er i klyn ge st å met: k j o l er fine og himm elbl å. Som j eg passe r er med le tt e fj ed d e ringer stille: «Godelag, Guds fred »
Jeg mø ter y 11 cl i ge glem mi ge i er, og my ke silk es tr å st år og 11ei er Og pr es te kr aver og balderbrå og t i r iltun ge r, ele søte små, de smil er all e og på m i g se r : «Gocldag, G u d s fr ed'», fra en h ver , en hver Og l it en erl e forb i mi g vipper, men s cl e11 i farten et insekt ni pp er De n hoppe r borti en blomster eng, 111 en st emm er n ettop sin h ar pes tr en g. Den IØfte r v in ge n med l et t e sl ag og kvitrer mot mig: «Gud s fred , go ddag » Se kl øv er en ge n, den rosenr Øcl e. Der summ er hum l en, litt sa ft og f Øde cl en ta r til frokost , - så m o r ge n g l acl Det er so111 h Ører j eg samme kvad, im en s d en summ er fra sted til st ed: «Goddag, godelag, d u Gucls fr ed, Guds fred. » Ja, hvor j eg går -0g hvor Øi et skuer el e minst e gress - strå, selv m ose ns tuer , ele s miler mot mi-g i h Øitid sskrucl, og a l t ska l hil se mig fr a min Gud. Og d erfor vandrer jeg hj ertensglad «G ud er v år far,» er mitt stille kvad.
l•'rn u$nnge oi; dikt om dyr,,, V ed Aslaug Krii ge r. Horgen 3. kopp.
En sønda g skulcl e vi gå på ski til Ba.kkeby, rn i n søster, agronomen på gå r den og jeg. Dagen oprant med --;- I 0 ° C. og et ypperlig skif Øre. F Ørst måtte v i ro over sundet , for vi bor på en Ø, og Oakk eby ligger på fastlandet Efter en 20 minutters rask ro tur l andet vi på andre siden. Et stykke måtte vi gå og bære skiene, for det var så meget is p å vei en Snart fikk vi allikevel skiene på oss, c.1g vi trasket avs tecl i verde ns b este humør alle tre. O ppe ved Dj evl ekl Øften holdt vi rast og gjorcle i nn hu gg i matpakk en e våre. D et vilcle være synd å si at vi var b eskj ed ne. Nå, men vi sku l cle v1c l er e, og sna r t satte v i ful l stim på over Storvannet-, men sneen f Øk 0111 Ørene på oss Så b egynte elet å gå nedove r mot Bakkeby. Jeg va r litt ne rv øs for unnar enn et. Jeg har n emlig l agt på mig d iverse kilo siden j eg kom på lan det, og f Øl gen er at sportsbuksen min sitter nokså stramt, og j eg er ikke så godt stillet a t jeg kan te nk e p å ny sportsbukse og tur til G enf på sa1nme tid. Hvis j eg nu slog noen særdeles fine kollb Øtter, kund e j eg r isikere at den sprakk. Heldigvis k o rn vi alle tre helskinn et ned til Bakkeby. Vi bl ev go dt motta tt , ja næsten for godt, for elet var så vanske l ig å rive sig I Øs i gje n, at det var alde l es m Ørkt ute. cia vi tok avskjed og spente ski ene p å oss i g j en D et blåste en frisk vind som fik k oss til å tr ekk e luen godt nedover Ørene, og så l abbet vi opover ig jen. j o h Øiere vi kom, jo kold er e blev elet, og snefokket blev tettere og tette r e, så vi måtte holde oss like efter hverandre for ikk e å komme bort fra hvc-ranelre. Oppe på Storvannet var ele t regulær snestorm, og j eg kjente at h endene mine b egyn te å bli stive, og elet f Øltes som 0111 n ese n m i n bl ev brukt til nålepute. Fra Dj evlekl Øft en av g ikk d'e t nedover, og vi gledet oss til at elet sku l de gå litt kvikt. M en· der blev vi nok skuffet, fo r vi hadde stonnen r e tt imot oss, ~å vi måtte kjempe oss n ed'over. Sneen var føket i store faner. og rett som det var forsvant en av uss utfor en kant, og så var det å karre sig op i gjen D et h en dte også at vi uten å se det kj Ørte t ærn e inn i en stor snefane, og så l å vi der på nesen, f Ør vi visste ordet av det.
Endelig kom vi oss frem t i l båten, og nu koni det store spørsmål om vi skulde våge oss over sun det. Uh eldigvis l å båten på et lunt sted, og v i kom derfor til elet resultat at stormen var stil-
11ct, så \'i skuld e no k komme os s ov er. Vi v a r ikk e kommet langt fra lan d, fØ r v i opda get a t storm en la.n g t fra var stilnet. Allik eve l r od de v i v id er e, for <l et er ikke så lan g v ei. D et var fr y kte li g v an sk elig å man ø vrer e båten så vi k om i rikti g r etnin g uten å ta in n for m egen sj p Re tt som d et va r sl og sj pene inn over oss, så vi v ar v å t e fra t opp til t å. Efter v el en tim es kamp med el em en te ne skim te t , i lys _sty rbord , og satt e kurs en dit. Ikke lenge efter kj ente vi fast j o r d under fptt ene. Vi var så overi set, at vi så u t so m uforfal sk ede po l fa r er e Men :nu bl ev vi b ehan d l et efte r a ll e kun stens r egler. Vi fikk kok end e sj o k o lad e å d rikk e, og min e hender og fptt er bl ev g nid d m ecl sne og ho l dt i. iskoldt vann D e an d r e t o va r k o mm et heldi ge r e fra det. De fikk bar e h ve r sin d r am og bl ev p u t t et iseng , m en j eg m å tt e f å t o dra mm er og tr e va rm eflask er i sengen mi n ior j eg fikk va rm en i mi g igjen.
Dagen derp å vå kn et j eg m ed o ph ovn ecl e hend er og f Øtt er. T o mm elfin g r ene og st o rt ærn e m i ne var ald eles sti ve og st od rett til væ r s. Sl ik gi kk jeg en hel uk e, f p r j eg kund e ta mi g til et ordentli g arb eide Bu s s e
forslag til leirlue.
En tin g vi man g l er nar vi sk a l på spe id erl ei r, er en l eirlrnr.
Vi har jo sp eid erhatt en, m en de n er al tfo r va nn til leirbruk 0111 somme r en. Man gel en m erk et v i isomm er , da vi var p å Danmarkstur en. D er ha dd e vi · anlednin g til å se for skj elli ge l eirlu er . B åde d e da11ske og svenske l eirluer var kj ekk e o g p r a ktiske, m en v i skuld e jo hel st ikke ape eft er dem. M en når vi nu en g ang skal b estemm e oss for en leirlue, så la o ss da v elge n oe som ikke fall er så kostbart, og so m vi kan la g e selv. Kund e vi ikk e f å istand en konkurran se 0111 hvem som kund e finne på den kj ekkeste o g billig st e leirluen, og så f å d en bedp mt p å land sm ø tet, som j eg har h Ørt skal v ære i pins en. Så kunde vi kanskje få d en innfØrt til leiren i Schweiz skal være. Hil sen. M y gg .
firkløveret!
Et tilfreds sinn. _ Et sundt legeme.
Et arbeide , der tilfredsstill er en. Et hjem, der deler ens gleder og sorger.
Meddelelser fra Speiderpikechefen.
D en i 11f (' rn a s j o 11 a l e l eir i Sc /11 vciz
Som f p r nevnt er t i d en fo r l ei re n b es t e111 t t i l dagene 5.- 16 aug us t. D en v i l b li ho lclt i P are de l' A ri ana, G en f, li k e ved Na sj o nenes F o r bund s nye b ygn in g D er er en va k k er u l ikl ti l M o nt B l anc, og de n er l i k e vecl sjøe n . P ri se n f o r el e Il da ge r b lir i 1. 10 0 el l er i sc hw ei zi sk my n t 37,50 fr anc s. E ft er kon f er a nse rn ed d e Øvr i ge l a nd s fo rbttnd er v i k omm et ti l elet res u l tat, a t d el tagerne rei ser b illi gs t ved å mp t es m ed ele sv ensk e i Tr ell ebo r g, så de b li r cl el ag tig e i disses mo dera sjon gje 11n em T ys kl a nd. De sv ens k e spe i cl'e r p i ker var meg et b ege i str et ov er å få r ei se f Øl ge Rei sen k osier cia (sven sk e) kr 11 5,- Tr ell cborg- Ge n f-Trelleborg Så k ommer billettene fr a ele fo r skj el li ge sleder til Tr el l eb o r g, h vo r de jo in ne n l and et får fo r d el av sin e skoleb ill etter Fra Oslo vo/< S(' ll b ill ett -:- clen for eståe nd e red uksj on skul cl'e cia bl i ca kr. 74 , - t u r og re tur V åre de lt age re fr a Trom sø, Skj erv øy og Tr o n clhj em har v i enn u ikke f ått noe b estem t å gå ut fra , m en dc.:t fo r ek o 11111i er oss, at eler ifjor bl ev nev nt at el et b l ev b illi ger e for disse a r ei se gj,enn em Sve r i ge og ikk e over Oslo
A l tså r ei sen Osl o-G en f - Os l o voks en ca k r I 90 .-. D el tage rn e m å 1111 m el de sig snarest Hil dur U lfeberg.
Nye tropper.
I K rå k erøy, 45 spe i de r p i ker. F ør er e : L ær eri n nene R ag-n a R i is nær og In gebo r g Jacobse n.
fra Sarpsborg.
Re d a kl Øre n h a d de cfe n s t or e g l ede cle:111 2 ncn ap ril å v ær e t il st ede i Sa rp sb o r g v ed en fest for Ø stf o ld sp eid er p iker Vi ce k re t sc hefe n, Lu c ie W enn erm a rk h ad de I)å rr ru n n av si n fo r es t åe nd e rei se ' ::, til Am erika sa mlet kr et sens t ro p pe r t il e n av skj edsf est. F o rut en Sarp sb org sp eiderpiker so m var vertinn er, v a r m ø tt fr em spe id•er p iker fra F r ed r ikstad med vår che f i spidsen , Fredrikshalet o g My -
en. Askim spe id erpik er, eler for anledningen l1acld e l ei et en bil, var så uheldige at ,en av bilens rin ger p unktert e to ganger, så di sse f Ørst" ankom til Sarpsborg e ft er f es t ens slutt, vel kl. 1J om aft enen, og va r så slitn e, sultn e og forfrosne.
Sarpsbo r gs f Ør er og assistenter kappeclcs 0111 ~'i g j øre det så godt so m mulig for cle111 og sørge fo r nalllo sji p å hotellet til dem, og takk et være fl k. Kri st i a n sens sto r e im Øt ek o111111 enh et gikk det - - - 11(111 erkc:t. Til tross for den store skuff else ikke å n å fr em til fes ten, so n1 ele hadd e g ledet sig til , eg spart for å kLmne r ei se til, var hum øret tttlll erke t , og ele va r st rå l end e ove r å v ære fre,nllle ut en an net uh eld
Efter a t «v i cen » haclcle Øn sk et velkommen, foI e:g ikk f l a gg paraden , hvo rp å « Sett clig for et l!ell 1g 111å l » bl ev sun ge t, ef t er hvilk en salllll i ge bad <' fade r v å r ». R eda kt ør en talte så o m hØfligh et og cli si pli11, hvi lk et hun visstnok har fått p å hj ernen side n hun var i Danmark isommer. Et l ærte ialfali Østfo l d spe i derp ik er av henn es foredrag: lei et hun efle r a t speiclerb Ønn en, var sung et sa « slutt for i clag », i temte a ll e : «T a kk for ida g ! » D et l ærte hun for r es ten i Danlllark i sommer og fors~ker å l ær e elet fra s i g E ft er foredraget und erholdt F reel rikstacl med et 6 -h enclig mu sikk sty kk e « Dicht er und Bauer » so m g j o rd e lykk e, og derefte r et firh endig. Derp å g ikk vi over til ,ele materielle nydelser , som bestod av sjok o l ade, skårne sm Ørrebr Ød og kaker, og elet fo r sva•nt so lll dugg for solen. Efter maten sang Sa rp sbo r g speiclerpiker et par tostemmige sange, so m var m ege t vellykket. I ste Mysen opfØrte « I ste dag på skoi"em>, som var svært morsomt. Så gikk vi en morsom marsj og blev ti l slutt marsj ert ut i en mindr e sal og dØren e blev lukk et Men hvilken overraskelse m øtte oss! Da de a tt er åpnecles, slog en cl'eilig granduft oss im øte, og midt på gulvet et veldig , leirb ål; elet minnet oss 0111 skog og stillhet. Alle de mindste var leiret innerst om bålet og ele større utenom. Så IØd «Se JIU vårt bål», og ordet var fritt for dem som hadde noe å si.
Fru Ulleberg, vår chef, takket Lucie for hen•nes energiske arbeide i kretsen. Redaktøren takket fordi hun fikk lov å være med dernede og slog til lyd for «Speiderpiken» og bad Lucie om c1t hun , når hun kom til U. S. A og ops~kte våre speidersøstre derover, gjennem «Spe iclerpik~en» måtte fortelle oss litt om dem.
Så v ekslecles med sang og morson1 cleklamasjo1r og fortellinger. Aftenen avsluttedes med «Deilig er jorden» og «Speiderbønnen».
Mitt inntrykk av speiderarbeidet i Sarpsborg var, M ele hadde en l ede r eler vilcle frem i speiderånd. Så efter at ha vært sammen med dem dernede kan jeg bedre forstå med hvilken sorg speici erpi.kene ser henne r eise.
Men kjære eiere i Sarpsborg, slå krets om eders nye f Øre r og hennes assistenter, hjelp og støtt dem, så at Lucie, om Guct så vil, når hun 0111 I ½ år kommer tilbake, finner en like god, om ikke ennu b ed r e tropp enn cia hun reiste.
Gjesten.
Speiderpikesang.
Mel.: « Å kjoro Yattcn r, kjoi:e vccb Å kjære, kom å bli speider cia, elet er så hyggelig å være. Ikke bare å morro ha, men. også mye rart å lære. Vi knuter lag.er, så elet har giOcl skikk, bålsmannsknobb og fine pelestikk. Speide!piker! Vi henger gjerne i. Det er det morosa-ml å være.
Vi stopper, lapper og koker mat; du skulde bare se oss streve, vi skurer kopper og kar og fat, ja , en må heng' i, skal en leve. Vi hjelper gjerne, hvor vi bare kan, «Vær beredt!» elet kan vi alle mann. Speiderpiker! Vi hen,ger gjerne i. Ja, elet er elet morosamt å være!
Og ut på turer vi gjerne drar, vi vil'ke alltid sitte hjemme. Og mye rart vi i sekken har, som smaker godt, når vi er fremme. Et festlig leirbål vi tår istand, og alle synger med så godt de kan. Speiderpiker! Vi henger gjerne i. Ja, elet er elet morosamt å være!
V. S.
« Vannlilje», Oslo 3.
