5
Mange og brede veier bort fra arbeid – Når flere jobber, skapes det flere jobber, sier økonom og spesialrådgiver Bjørn Halvorsen i Arbeids- og sosial departementet (ASD).
lignet med for eksempel Sverige. Men begge land har høy yrkesdeltakelse. Det er viktig å ikke glemme de uføre, når vi snakker om at flere skal fortsette lenger i arbeid. Island har høyest yrkesdeltakelse i Norden, og de har ingen egen seniorpolitikk og ingen god pensjonsordning. Sverige har bedre beskyttelse for eldre arbeidstakere i lovverket sitt enn Norge. De har også mange ulike tiltak som er annerledes enn her, sier han, og nevner «Ny start – jobb» som en ekstra gunstig ordning. – Danmark var tidlig ute med å endre førtidspensjonsordningen, ved fortrinnsvis å gi tilbud og forventing om jobb i stedet for pensjon. Danskene har fått et tøffere arbeidsliv med mer fleksibilitet. «Lett at hyre, lett at fyre», som det kalles på dansk. Spørsmålet er om vi kan lære noe av danskene, på godt og vondt? Med den nye regjeringen i Norge kan vi kanskje få litt mer eksperimentering her. Da er det viktig å lære av andres erfaringer, og også å evaluere det vi selv måtte prøve ut, sier Bjørn Halvorsen.
Høyere skatt, mindre pensjon eller jobbe mer?
Seniorene jobber lenge i Norden, sammenlignet med andre land i Europa. Samtidig føder nordiske kvinner i gjennomsnitt flere barn enn kvinner lenger sør i Europa. Likevel får også vi i Norden aldrende befolkninger på lengre sikt. Det gjør at vi enten må betale mer i skatt, eller få mindre i pensjon eller jobbe mer. – At vi lever lengre er bra, men det blir flere eldre i forhold til unge i årene som kommer. Skal vi fortsette å ha gode pensjoner og gode helse- og omsorgstjenester, vil det bli dyrere og noen må betale dette. Norge og Sverige er noe bedre stilt enn de andre landene. Noe kan skyldes at vi har et godt arbeidsliv, god utdanning, høy innvandring og høyere fødselsrater, sier han.
Bør håndtere uførepensjoneringen bedre
– Pensjonsreformene bidrar til at folk jobber lenger. IA-avtalens delmål 3 handler om å forlenge eldres yrkesaktivitet, og
den kan bli enda bedre enn den er nå. Vi bør først og fremst bli bedre til å redusere uførepensjoneringen. Virksomhetene bør kunne ta større økonomisk ansvar, og myndighetene bør kunne øke de økonomiske incitamentene, både positive og negative, sier Bjørn Halvorsen, og viser til Nederland som et eksempel. Der har arbeidsgiverne det fulle ansvaret for sykefraværet de første to årene. Uføreforsikringen har arbeidsgiverpremier gradert etter hvor mange uføre de genererer, samtidig som det er premiefritak for å ansette folk med redusert helse. Både antall uføre og sykefraværet har gått kraftig ned over lang tid i Nederland. – Det er neppe aktuelt å gå så langt i Norge, men det kan illustrere at det er mulig å ta andre grep uten å ødelegge den sosiale tryggheten, sier han.
Fleksible ordninger og arbeidsglede
– Bli sett og brukt og verdsatt for det du gjør, det bidrar til god helse og til å ha det bra på jobben. Trives du ikke, og du samtidig har gode ordninger for å slutte, da velger du deg ut. Jeg mener at aldersgrensene i arbeidslivet må bort på lang sikt, men da må medarbeidersamtalen få et helt annet innhold og en helt annen konsekvens, for å si det slik. Noen ganger må en også kunne si at nok er nok. Vi kunne også, slik OECD peker på i rapporten «Ageing and Employment Policies: Norway 2013, Working B etter with Age», godt være litt mer opptatt av mobilitet, også blant seniorarbeidskraften. Det er bra for samfunnet om flere jobber lenger, men den enkelte arbeidstaker må også føle seg ønsket og at det er bra for en selv, sier han. Tekst og foto Tora Herud
Leserundersøkelse
Vi håper du svarer
5. mars gjennomfører TNS Gallup en leserundersøkelse blant leserne av seniorpolitikk.no på nett og papir. 600 lesere mottar undersøkelsen på epost og vi håper at mange svarer. Hilsen Tora Herud, ansvarlig redaktør