4 seniorpolitikk nr 4 2017 by Senior Politikk

Nr. 4 - november 2017

– Noen har aldri tatt i en blyant før de kom hit, og vil aldri få mulighet til en full arbeidskarriere i lønnet arbeid her, sier Camilla Bilstad Johannessen i Vintage Baby i Sandefjord. side 6

Polsk arbeidsliv i Norge på godt og vondt Edith Stylo, leder i Den polske klubben, forteller om mye snusk og utnytting i det private renholdmarkedet, også ved at polakker utnytter polakker. Men oppdragsgivere er v illige til å betale svart, særlig i rike områder i Oslo. side 10

SMILERYNKER

Ta med egen paraply! Jeg har nylig lest Agnes Ravatns siste bok «Verda er ein skandale». Der siter er hun forfatteren Einar Økland, som skildrer hvordan det er å gå inn i en butikk på Vestlandet og spørre etter en paraply. Blant svarene en risikerer å få, er: «Me hadde i alle fall i går! Skal du ha han oppslått, eller skal det vere ei gåve? Ja, paraplyane står der borte – og prøve rommet er inne i kroken til venstre. Ja visst, det er jo snart ferie! Ja – kva nummer bruker du? Nei – vermeldingane er så upålitelege no for tida, så det fører vi ikkje.» Fortolkingsapparatet må være nyolja kvar dag. Men korleis går det med flykt ningane som skal integrerast i denne kakofonien av tilsikta feiltolkingar og parodiar og ironiar? skriver R avatn. Norsk språk er ikke så enkelt.

Tora Herud

Twitter: @toraherud th@seniorpolitikk.no

SITATET

«Innvandrere og kvinner, og særlig innvandrerkvinner jobber for lite.» Erna Solberg, statsminister (Da Perspektivmeldingen 2017 ble lagt fram 31. mars i år)

– Det viktigste er motivasjon, kulturforståelse og endringsvilje – Vi jobber med avfall. Det er en «skitten» jobb som krever god kompe tanse, samarbeid på tvers og høyt fokus på HMS. Tekst og foto Tora Herud – Mange er ikke klar over at de moderne begrepene resirkulering og bærekraft egentlig innebærer å ta vare på avfallet vårt og utnytte det som nye råvarer, sier Frode Karlsen. Norsk Gjenvinning-konsernet omset ter for fire milliarder kroner og har 1200 ansatte. 200 av disse jobber i Region Øst, som har sin hovedaktivitet på Alnabru

i Oslo. De har medarbeidere med bak grunn fra 21 nasjoner. Det er med andre ord en flerkulturell arbeidsplass.

Hvordan ser arbeids markedet i gjenvinnings bransjen ut?

– I Oslo har vi 5.000 oppdrag i døgnet, og vi driver dermed en kompleks akti vitet som krever kvalitet i alle ledd. Vi opplever at det er relativt enkelt å få tak i folk, men vanskeligere å få tak i folk som er motiverte og faglig dyktige til jobben. I dagens arbeidsmarked er det lettest å rekruttere til administrative stillinger innen logistikk og kundebehandling, mens dyktige sjåfører og fagspesialister

DIREKTØRBLOGGEN - KARI ØSTERUD

Er eldre arbeidstakere dyrere enn yngre? Fra tid til annen hevdes det av enkelte at eldre arbeidstakere har så mange fordel er at det gjør dem til dyrere arbeidskraft enn yngre ansatte. Denne oppfatningen er også muligens forklaringen på at eldre arbeidstakere er mindre populære ved

nyansettelser, og at det er vanskeligere å komme til jobbintervju jo eldre arbeids søkeren er. Men, stemmer det egentlig? I årets seniorpolitiske barometer har vi stilt et representativt utvalg av ledere i norske virksomheter følgende spørsmål:

Frode Karlsen (41) Stilling: Regionsjef, Norsk Gjenvinning Region Øst Bakgrunn: Yrkesoffiser fra Forsvaret med erfaring fra flere internasjonale operasjoner

spørsmål

om å lede en virksomhet der mange har minoritetsspråklig bakgrunn

er mer krevende. Vi merker imidlertid at både bransjen generelt og Norsk Gjenvinning spesielt oppfattes som et attraktivt sted å jobbe. Det er mange som søker seg til oss fordi de liker det vi står for, de ønsker å bidra til et bedre miljø og å gjøre en samfunnsnyttig oppgave.

– Ja, vi er opptatt av mangfold og tror kvalitet og arbeidsmiljø blir bedre av å kombinere medarbeidere med ulik alder, erfaring, kompetanse, etnisk bakgrunn, kjønn og så videre. Det viktige er ikke alderen, men de rette kvalifikasjoner for stillingen. I mange stillinger opplever

jeg at godt voksne medarbeidere skaper god stabilitet og kvalitet i leveranser. Det er en klar fordel å ha medarbeidere som planlegger å bli værende i en stilling over tid. En god miks av unge og eldre er min erfaring at funker bra. – Det er også viktig å ha et godt ar beidsmiljø, se og ta vare på folk. Gjør du det, kan du ha stabil og god arbeids kraft som blir hos selskapet i mange år. Aldersgrensen i Norsk Gjenvinning er 70 år og de fleste avdelingene har en AFP-ordning. Kun for tilfeller hvor en medarbeider har spesiell kompetanse som vi har behov for i en periode videre, kan vi gjøre unntak. Vi har alltid hatt en konstruktiv og tett dialog med tillits valgte om aldersgrenser og ivaretakelse av seniorer i selskapet.

«Mener du det er dyrere eller billigere å ha eldre ansatt sammenlignet med yngre, eller mener du at alderen spiller liten rolle for kostnadene?» Resultatet er at majoriteten av norske ledere me ner at alderen ikke spiller noen rolle for kostnadene. En fjerdedel tror at eldre er dyrere, mens en drøy tiendedel mener at eldre er billigere sammenlignet med yngre. Men resultatene viser noe ganske interessant; andelene som mener at el dre arbeidstakere er billigere enn yngre er merkbart større i bedriftene som fak tisk har eldre arbeidstakere ansatt. Jeg lurer derfor på om de som tror at eldre ansatte er dyrere enn yngre, baserer sine antagelser på et noe spinkelt kunnskapsog erfaringsgrunnlag? Det er mye som tyder på at når en

først har eldre arbeidstakere i bedriften eller virksomheten, finner mange ut at dette slett ikke er ulønnsomt. I hvert fall viser årets barometer at for bedrifter med ansatte på 70 år eller eldre, er det flere som mener at eldre er billigere, enn at de er dyrere sammenlignet med yngre. Ovennevnte samsvarer godt med funnene i Fafo-rapporten «Særordninger for eldre arbeidstakere – en oversikt», hvor det konkluderes med at vi i Norge har færre aldersbestemte særordninger for seniorer enn i mange andre land, og at den eneste særordningen som peker seg spesielt ut, er den lovbestemte eks tra ferieuken for dem over 60 år. Noen bedrifter har riktignok i tillegg iverksatt frivillige særordninger for sine senior er. Men, vi må vel anta at dette er gjort

Ansetter Norsk Gjenvinning voksne over 50 år?

Hva teller mest når dere skal ansette en ny med arbeider?

– Gode holdninger og etterlevelse av Norsk Gjenvinnings verdier er det første vi ser etter. Mange ferdigheter i arbeidet kan læres, men holdninger og tilpasning til selskapets kultur handler om hvem du er. Videre er god beherskelse av norsk språk en viktig forutsetning for sikker het og produktivitet på arbeidsplassen, samt god kulturforståelse og tilpasnings dyktighet. Den enkelte medarbeider må forstå hva sikkerhet er og kunne ta vare på seg selv. Det er livsfarlig med dem som sier «ja sjef» og ikke tør å si fra om kritikkverdige forhold. Derfor vektleg ger vi betydningen av åpenhet og at vi

fordi bedriftene mener det lønner seg? Fafo-forsker Tove Midtsundstad sier at «Det blir feil å tro at seniorer nyter godt av mange rettigheter i arbeidslivet, langt flere enn andre grupper. Virkeligheten er ikke slik». Det ser altså ut til at seniorene kan skje ikke har så mange kostbare sær ordninger som vi liker å tro, og at de be driftene som har eldre ansatt tvert imot erfarer at de ikke er dyrene enn yngre medarbeidere. Påstanden om at eldre arbeidstakere er dyrere enn yngre, ser altså ut i hovedsak til ikke å stemme. Jeg foreslår derfor at vi gjør som Jon Almås i TV-programmet Praktisk Info – vi legger’n død.

Seniorpolitikk 0417

gir tilbakemelding alle veier. Vi ønsker å vite om uhell og nesten-uhell og om forhold som kan forbedres, men i flere kulturer er dette ikke vanlig. Vi jobber derfor mye med å sikre tillit til at slike tilbakemeldinger til ledelsen er ønskelig.

Hvor gode er dere i Norsk Gjenvinning på kompetanseutvikling?

– Vi jobber mye med forbedrings- og utvik lingsarbeid, og å sikre at alle kjenner til våre målsettinger og sin oppgave knyttet til disse målene. De siste årenes fokus på utvikling og involvering ser vi at har gitt avkastning. Forrige uke hadde vi fire medarbeidere som tok fagbrev, og vi har også vektlagt opp læring i norsk, ledelse, digitale løsninger, kundebehandling og så videre. Vi er imidler tid ikke på noen måte i havn. Tilbudet kan absolutt styrke seg, og bli mer systematisk. I dette a rbeidet samarbeider vi blant annet. med tillitsvalgte og Kuben kompetansesen ter.

Norsk Gjenvinning fikk nylig en pris for arbeid med delmål 2 i IA-avtalen. Jobber dere like aktivt med delmål 3 om å forlenge yrkesaktiviteten blant de ansatte? Tidligere i år hedret NHO Norsk Gjenvin ning, Region Øst med «Ringer i vannet»prisen. Ringer i vannet er NHOs satsing på rekruttering og inkludering i medlemsbe driftene. I løpet av fire års samarbeid har Norsk Gjenvinning vist gode resultater på delmål 2 i IA-avtalen og 12 personer har fått en ny sjanse i arbeidslivet. – Det handler om å satse på personer som har falt utenfor. De må ha lagt fortiden bak seg og være ærlige. De vi lykkes med, ender opp som lojale og hardt arbeidende ansatte. De er viktige kulturbærere i avde lingen, som positivt bidrar til virksomheten. Det er mange uslepne diamanter som nå har fått ansvar og tillit i vår virksomhet. Vi ser på dette som et godt tiltak innen samfunns ansvar, samtidig som at Norsk Gjenvinning får dyktige og dedikerte medarbeidere. En vinn-vinn situasjon, med andre ord. – Vi jobber også en del med rotasjon og tilrettelegging for ansatte som merker slita sje etter mange år i et fysisk tungt yrke. Men nettopp fordi det kan være belastende med et langt yrkesliv i gjenvinningsbransjen, er det også mange medarbeidere som benytter seg av muligheten til tidligpensjon gjennom AFP. Vi har likevel høy gjennomsnittsan siennitet i selskapet, så de fleste opplever dette som en god arbeidsplass å være – også når man kommer opp i høyere alder.

Seniorpolitikk 0417

Mindre avstand i sysselsettingen n INNVANDRERE OG ARBEID

Utdanning fra Norge gjør det enklere å få jobb. Tradisjonelle kjønnsroller fra hjemlandet kan bidra til at innvandrerkvinner fra enkelte land kommer senere ut på arbeidsmarkedet, mener SSB-rådgiver. Tekst og foto Tora Herud – Hovedtrekkene i tiden 2002-2016 er at forskjellen mellom andelen innvandrere og befolkningen ellers (mellom 15 og 74 år som er i arbeid), er blitt mindre. Det er bl.a. demogra fiske årsaker til det. Utvidelsen av EU i 2004 økte innvandringen fra de nye medlemslandene i Øst-Europa, noe som har høynet sysselsettingsnivået blant innvandrere totalt. Arbeids innvandrerne har vært mer domine rende etter 2004, mens det tidligere var flyktninger som var i flertall, sier Bjørn Olsen, rådgiver i SSB. I befolkningen utenom innvand rerne er andelen 67-74 år blitt større og har gitt flere alderspensjonister enn tidligere. Dette har medført en svak reduksjon i sysselsettingsnivået de siste årene. De som tar ut pensjon men fortsetter å jobbe, regnes imid lertid som sysselsatte.

Ulikheter mellom innvandrer- og flyktninggrupper – Arbeidsinnvandrerne bidro til å opprettholde sysselsettingsveksten fram til 2014. Situasjonen er litt endret siden da på grunn av færre arbeidsinnvandrere. Olsen vet ikke om arbeidsinnvandrerne har gjort det vanskeligere for flyktninger å få jobb, men sier at botid er essensielt, og at flyktninger med botid under 4 år har svært lav sysselsetting. Mange deltar da blant annet på introduk sjonsprogrammet og befinner seg i en tilpasningsfase til det norske sam funnet. Blant flyktninger i alt er litt under halvparten i arbeid. – Ser vi på alle innvandrere under ett, var litt over 60 prosent av dem i arbeid i 2016 mot 66,7 prosent i be folkningen ellers (15-74 år). Men det er store variasjoner i de ulike innvan drergruppene. Grovt sett er det snakk om fire sjikt. De fra Norden og EØS

Begreper

Store kjønnsforskjeller I gruppen med 4-6 års botid er det store forskjeller i yrkesdeltakelsen mellom kvinner og menn blant flyktninger. Disse forskjellene avtar med lengre botid og blant dem med botid over 15 år ser vi en utjevning mellom menn og kvinner, ifølge SSB-rådgiveren. – Flyktningkvinner med botid under ti år trekker snittet ned. Det er dessuten store kjønnsforskjeller i yrkesdeltakel sen for flyktninger som kommer fra Afghanistan, Somalia og Irak, men også blant innvandrere fra Pakistan. Det er nærliggende å tro at dette skyldes et kjønnsrollemønster fra hjemlandet, sier han og legger til at disse kjønnsforskjel lene har vært stabile gjennom mange år.

Rådgiver Bjørn Olsen i SSB.

landene ligger litt over majoritetsbefolk ningens nivå. Innvandrere fra Asia, La tin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU har en sysselsetting omtrent på innvan drersnittet, mens de fra Asia ligger en del under, på 52 prosent. Afrikanske inn vandrere har den laveste sysselsettingen med litt over 42 prosent, noe som må ses i sammenheng med at denne gruppen har størst andel flyktninger. Disse for skjellene mellom innvandrergruppene har vært stabile gjennom mange år, sier Bjørn Olsen. Utdanning fra Norge gjør det lettere – Mangelfull utdanning blant flyktnin ger er et problem. Over halvparten har kun grunnskole fra hjemlandet når de kommer. Men det gir stor uttelling for flyktninger å ta utdanning i Norge. Det er svært viktig å fullføre videregående for å kunne lykkes på arbeidsmarkedet, og det gjelder alle. Flyktninger med videregående skole fra Norge har høyere yrkesdeltakelse enn etniske nordmenn uten videregående. Det er ikke slik at man bare blir avvist på arbeidsmarkedet på grunn av et utenlandsk navn, sier han. Men utdanning og språkopplæring kan være tidkrevende og alderen en person har ved bosetting, har mye å si. Jo yngre man er, jo større del av utdan ningsløpet kan tas i Norge samtidig som forutsetningene for å tilegne seg norsk språk er mye bedre.

Innvandrer: I offentlig statistikk er inn vandrere definert som personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre (og fire utenlandskfødte besteforeldre) og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. (Kilde: SNL) En som har arbeid som grunnlag for opphold i Norge. (Lars Østby, SSB) Asylsøker: En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. Hvis de får positivt svar på søknaden, får de oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag. Hvis ikke, må de reise fra landet. (Kilde: UDI) Flyktning: En flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge. Flyktninger får oppholdstillatelse når de har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spe siell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning (dette kalles å være en konven sjonsflyktning), eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behand ling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet. (Kilde: UDI)

Lav sysselsetting i gruppa 55-66 år Over en tredjedel av innvandrerne fra asiatiske og afrikanske land i alders gruppen 55-66 år mottar helserelaterte ytelser i dag. – Bare 42 prosent av innvandrerne med denne landbakgrunnen er i jobb mot 68 prosent i befolkningen ellers i alderen 55-66 år. Mange av disse innvan drerne har nok hatt belastende jobber i typiske lavstatusyrker, sier Bjørn Olsen.

Innvandrere i alderen 55-66 år sammenlignet med befolkningen ellers på samme alder % 100

2,5

20,7

1,2

Pensjoner Helserelaterte ytelser Under utdanning Arbeidssøkere Sysselsatt

0,6

7,0

Ukjent status Andre ytelser

11,6 5,6 2,6 33,8

12,1 2,6

1,7 3,1

12,9 4,5

0,9 40

67,9*

65,6

42,0

0 Befolkningen NB Utenlandske statsborgere (uten på korttidsopphold, asylsøkere innvandrere) (som venter på vedtak) etc. inngår ikke i statistikken. KILDE: SSB

3,5

*Tall i prosent

Innvandrere fra EØS-land og Nord-Amerika Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania og ØstEuropa utenom EU

Seniorpolitikk 0417

Camilla Bilstad Johannessen

Arbeidstilbud for kvinner med liten eller ingen utdanning

«Virksomheten gir ni innvandrerkvinner arbeidstrening i drift av kafé, kantine og renhold.»

n INNVANDRERE OG ARBEID

– Noen har aldri tatt i en blyant før de kom hit, og vil aldri få mulighet til en full arbeidskarriere i lønnet arbeid her i landet, sier Camilla Bilstad Johannessen. Tekst og foto Tora Herud

amilla Bilstad Johannessen (32) startet i 2014 opp «Vintage Baby» som en alternativ læringsarena for kvinner med lav eller ingen utdan ning. I dag gir virksomheten ni deltids ansatte innvandrerkvinner arbeidstre ning i drift av kafé, kantine og renhold, samt noe reparasjon av klær og selskaper i kafélokalene. I tillegg har virksomheten tre praktikanter. Alle rekrutteres via Nav. – Målgruppen vår er kvinner som har innvandret til Norge som godt voksne med liten eller ingen utdanning. Noen

Seniorpolitikk 0417

har aldri tatt i en blyant før de kom hit. Noen vil aldri få mulighet til en full arbeidskarriere i lønnet arbeid her, sier Bilstad Johannessen. Blant annet ønsker hun å tette det gapet mellom mødrene og barna, som oppstår når mødrene ikke jobber. – Jeg har vokst opp med en forvent ning om at jeg skal ta utdanning og jobbe. Men det er ikke alle jeg møter som forstår transaksjonen arbeid og lønn. Mye av jobben her handler om å lære å gå på jobben. De som er i denne gruppen, passer ikke inn i det ordinære tankesettet i den norske opplæringen. Bygger på den enkeltes kompetanse Vintage Baby drives med sosialt entre prenørskap, som handler om å bruke virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse problemer knyttet til sosiale - og samfunnsmessige forhold. – Jeg ville lage en forretningsmodell med utgangspunkt i bakgrunnen min, som er sosiologi, mennesker i organisa sjoner og organisasjon og ledelse, sier

Camilla Bilstad Johannessen. Hun har dessuten bodd og jobbet to år i Peru, der hun møtte mannen sin. Alle produkter og tjenester skal bygge på kompetansen til dem som kommer inn. – I dag serverer vi syrisk vegetarmat, som også kan kjøpes og tas med hjem. I en liten by som Sandefjord med sushi og kinamat fra før, er autentisk mat fra andre verdensdeler populært, sier hun. Vintage Baby har mottatt utviklings tilskudd fra Nav, samt driftsmidler i 2015 og 2016. I 2015 fikk prosjektet et etablerertilskudd fra Innovasjon Norge, og kommunen bevilget 250.000 kroner i 2016. Stillingene kvinnene har er finan siert med utgangspunkt i de tjenestene og produktene de lager. Ikke av tilskudd. Ønsker seg flere oppdrag – Arbeidet i Vintage Baby utgjør i dag 40 timer i kafeen, 40 timer i en kantine og 25 timer på renhold fordelt på ni ansatte, som får lønn og betaler skatt. Lønna er med å redusere kommunens kostnader til sosialstønad. Oppdragsmengden øker

Fra venstre Yasmeen Mussa, Wansa Khalaf og Hamdieh Ramadan.

Nytt land, nye utfordringer

Vil gjerne jobbe på sykehjem

– Jeg blir ikke sliten, jeg vil bare lære mer, sier Yasmeen Mussa (31).

– Jeg er ferdig på to års norskkurs og vil gjerne gå mer, sier fembarnsmoren fra Syria.

un kom fra den kurdiske delen av Syria til Norge for familiegjenforening med mannen sin for et og et halvt år siden. Han kom to år før henne. Sammen har de en datter på 8 år. – I Syria gikk jeg på skole i fem år, men jeg er ikke god til å lese arabisk. Jeg snakker arabisk og syrisk. Jeg jobbet hjemme og liker å lage mat, arabisk mat. Den beste maten er kylling, sitron, salt, hvitløk og olje, sier hun. Men denne dagen skal hun lage et brød fylt med ost, oliven, tomat og paprika på Vintage Baby. Hun er praktikant og jobber i kafeen tre dager i uken. To dager går hun på skolen og lærer norsk og samfunnsfag. Både praksis og skole er en del av Introduksjonsprogrammet. – Begge deler er veldig moro. Jeg trives så godt og jeg har lært mye norsk her på jobben. Jeg vil gjerne jobbe videre slik som her, på kafé, i en kan tine eller i kassen i en butikk, sier hun. Mannen hennes er i arbeidspraksis der han kjører lastebil og går på kurs i logistikk.

jobbtilbudet. Vi må fortsette å utvikle oss og vi trenger flere renholdsoppdrag, sier hun og oppfordrer innbyggerne i Sandefjord til å bruke Vintage Baby mer, slik at antall arbeidstimer kan økes. Noen kombinerer arbeid og språk kurs, og for alle styrkes ordforrådet gjennom å snakke norsk på jobben. Ansettelsene er tidsbegrenset til 6 måneder, og så langt har alle fått jobbtil bud etterpå. Markedsteamet i Nav følger opp den e nkelte. – Nødvendig kompetanse for å få jobb i Norge er mer enn man skulle tro. Du må forstå arbeidstakerrollen og kunne så mye norsk at du ikke blir en belastning for andre på jobben. Det er dessuten

amdieh Ramadan (51) kom til Norge for familiegjenforening med mannen sin for snart to og et halvt år siden. Med seg hadde hun fem barn som i dag er 24, 19, 15, 13 og 11 år gamle, fire jenter og en gutt. Familien kom fra den kurdiske delen av Syria, men har bodd mange år i hovedstaden Damaskus, der broren drev restaurant. Hamadieh jobbet i restauranten to dager i uka, de andre dagene jobbet hun sammen med mannen sin hjemme. Og hun sydde. Han dyrket grønnsaker og jobbet som murer. Nå går han på norskkurs kombinert med arbeidspraksis i gartneri. – Verken mannen min eller jeg har gått på skolen i Syria. Jeg hadde aldri holdt i en blyant før jeg kom hit, sier hun. Hamadieh er ansatt i kafeen på Vintage Baby, der hun jobber fire timer om dagen, to dager i uken. Tidligere hadde hun praksisplass og sydde klær, puter og gardi ner. – Jeg er ferdig på to års norskkurs og vil gjerne gå mer. Det var veldig bra å gå på skolen. Alle barna går på skolen, unntatt en som går på voksenopplæring. En datter lærer å spille gitar, og to døtre sparker fotball. Jeg jobber gratis når det er fotballcup, sier Hamdieh Ramadan. – Hva gjør du om fem år? spør vi. – Om fem år hjelper jeg gamle mennesker på sykehjem, og jeg vil jobbe fem dager i uken, sier hun.

viktig å trives og å være motivert for å arbeide. Og så vil mange være avhengige av at vi i Norge klarer å omsette kunn skapene de som kommer, har. Mange vet ikke hva de skal forvente og har krav på, eller hva som forventes og kreves av dem. Alle vil gjerne jobbe. Jeg har ikke møtt noen som ikke vil det, sier Camilla Bilstad Johannessen. Mobiliserer arbeidskraft Flest mulig må komme seg ut i arbeid. – Det handler om å bygge et bære kraftig velferdssamfunn. Det er viktig for helsen både fysisk og psykisk å være på jobb og ha et nettverk. Bli kjent med flere. Det er bra for lokalsamfunnet, og

det er bra for å motvirke stereotypier om innvandrere. Når mor er i arbeid og tjener penger, endres dessuten rollen hennes i familien, sier hun. Målet er at kvinnene finner seg ordi nære jobber utenfor prosjektet. – Det er en utfordring hvis noen trives så godt at de ikke har lyst til å slutte her. Den viktigste funksjonen flere reduserte stillingsbrøker har, er å sørge for at flere får muligheten til å få sin første jobb og tjene egne penger. Her i kafeen lærer de å sette opp arbeidslister, planlegge hva som skal gjøres, gjøre inn kjøp, lage mat, tenke og planlegge etter hva de kan, sier hun.

Seniorpolitikk 0417

Arbeidssøker og bedrift får prøvd hverandre verige, Slovakia, Somalia, Eritrea og S Litauen. – Polakkene er flest, men noen reis er hjem og det kommer 20-30 prosent færre til Norge nå fordi det går mye bedre for bedrifter i Polen. Tilgangen fra Sverige er 60 prosent lavere enn den var. Det er hyggelig både for Polen og Sverige, men vi får mangel på kompe tanse, sier han.

n BEMANNING

– Det er en tydelig øk ende etterspørsel etter folk med erfaring, slik at de kan gå rett inn i arbeid uten opplæring, sier rekrutteringssjef Jon Paulsen i bemanningsselskapet Manpower. Tekst Tora Herud – Uten erfaring, så sliter du, særlig i vår bransje, sier han. Manpower får bestillinger fra bedrif ter som trenger bemanning for kortere eller lengre tid. – Kanskje noen har et ledig vikariat i forbindelse med fødselspermisjon. Da rekrutterer vi en vikar for bedriften. Denne personen kan allerede være i arbeid for oss, og vikariatet blir da den neste jobben for denne personen. Personen får oppfølging både fra be driften og fra oss. Vi forsøker å ha en ny jobb klar når vikariatet er over. Men for mange som jobber for oss, vil det også være en innfallsport til fast arbeid. Færre polakker og svensker Alle jobber Manpower rekrutterer til, legges ut på manpower.no, på finn.no og på nav.no. Hvem som helst kan søke, men mange aktuelle kandidater vil være i deres system fra før. Av og til må folk rekrutteres fra utlandet. – Kjøttskjærere og slaktere, som kan være sesongbasert arbeid, er slike yrker som vi ofte må hente fra andre land. Ellers kan folk registrere profilen sin på våre nettsider og bli synlige for alle kon sulentene våre, sier Jon Paulsen. Bemanningsbransjen utgjør 1 prosent av alle arbeidstakere i Norge. De som jobber for Manpower har bakgrunn fra 93 nasjoner. Etter etniske nordmenn, er det flest med bakgrunn fra Polen,

Seniorpolitikk 0417

Jon Paulsens 5 råd til jobbsøkere:

Du må kunne deg selv. Hva kan du? Hva har du i sekken? CV og søknad er en mulighet til å gi et godt førsteinntrykk. Husk å få med nøkkelkvalifikasjoner på begge.

Kartlegg arbeidsmarkedet ditt. Kjenn deg selv. Hvilke bedrifter jobber med det du kan? Trenger de nye folk? Bruk sosiale medier for å finne ut mer.

3 4 5

Tren på å presentere deg selv. Øv med noen du kjenner før du går på et jobbintervju. Stå fram som den beste utgaven av deg selv. Det gjelder både klær og alt.

Ikke ta avslag på søknader personlig. Å søke 60-70 jobber er ikke unormalt. Den som fikk jobben hadde noe ekstra. Tenk heller på hva du kan gjøre med det. Bedriftene ser etter noen med brennende interesse.

Erfaring, kompetanse og personlig egnethet – I starten er kompetanse nesten det eneste som betyr noe, erfaring, kompe tanse og personlig egnethet. Lær norsk, så åpner mange flere muligheter seg, er Paulsens råd. Han sier også at dersom det er snakk om en lagerjobb eller job ben er i en produksjonslinje, kan bedrif tene kreve at den som ansettes må være rask og holde høyt tempo. Det er ulike krav. Noen ganger kan høy utdanning og lite erfaring være mindre attraktivt enn litt mindre utdanning og mye erfaring. – Manpower er arbeidsgiver og har alle de sosiale forpliktelsene. Ansatte gjennom oss får lønn i avtaleperiodene, men ikke for tiden mellom. Arbeids takerne lønnes på lik linje med dem som er direkte ansatte i bedriftene, sier han. Manpower har rundt 50.000 opp drag i året fordelt på rundt 13.000 med arbeidere. 30 prosent slutter og går over til fast stilling. 10 prosent slutter og går over til fast stilling hos kunde.

«De som jobber for Manpower har bakgrunn fra 93 nasjoner. Etter etniske nordmenn, er det flest med bakgrunn fra Polen, Sverige, Slovakia, Somalia, Eritrea og Litauen.»

utdanning barna deres får. Noen av dem som kommer til Norge er analfabeter, mens barna deres tar høyere utdanning. Det skjer på grunn av velferdsstaten og at foreldrene investerer i barna sine. For mange er den sosiale statusen de hadde i hjemlandet viktig, her havner de ned erst på rangstigen og jobber hardt for å komme opp dit de var. Andre er fornøyd med ikke å ha så mye, sier han.

Sylo Taraku

Viktig med sterkere tilknytning og kompetanseheving – Flere eldre og flere innvandrere fører til høyere statlige utgifter. Derfor må vi tenke nytt og mer offensivt, sier rådgiver Sylo Taraku i tankesmien Agenda. Tekst og foto Tora Herud

an mener det er et potensiale for flere grupper: Unge som ikke fullfører videregående. Inn vandrere som kommer sent i jobb eller slutter tidlig. Eldre som pensjonerer seg for tidlig. – Det har vært mye oppmerksomhet rettet mot de to første. Mens de eldre ses på som stakkarer, i stedet for å finne ut hva vi skal gjøre for å få dem til å jobbe lenger. Vi bruker mye krefter på å få innvandrere inn i arbeid, men mindre på å skaffe oss kunnskap om hvorfor de faller tidlig ut. Og vi trenger strategier for å holde dem i arbeidslivet lenger, sier Taraku. Men han mener det fins en del na turlige forklaringer til at innvandrere slutter tidlig å jobbe, som at: n mange har en løs tilknytning og er uten fast jobb n det er lavt betalte jobber n mange mangler kvalifikasjoner til å kunne omstille seg når de må

n de mangler nettverk for å finne andre jobber – Veien til trygdeordninger blir kort, men jeg tror ikke helse betyr alt. Norge har et godt arbeidsliv. Løsningen er sterkere tilknytning og mulighet for fag lig utvikling, fagbrev og høyere lønn, sier han. Kompetanseheving og lønnstilskudd – Partene i arbeidslivet er enige om å satse på kompetanseheving. Myndighet ene kan kompensere for en del av lønna gjennom lønnstilskudd. Det brukes mer i Danmark enn i Norge. Arbeidsgivere og arbeidstakere blir kjent med hver andre på den måten og jeg tror det er få arbeidsgivere som misbruker slike ordninger. I dag brukes store ressurser på kurs ing og praksisplasser. – Ta heller utgangspunkt i hva som fins av muligheter der folk bor, og gi opplæring på det. Norsk utdanning eller å supplere med norsk utdanning, er dessuten en døråpner. Norske arbeids givere tenker på produktivitet og risiko, de er ikke rasister, sier Sylo Taraku. Få jobber for ufaglærte Innvandrere har lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen forøvrig. – Det er ikke fordi de ikke vil jobbe, vi har bare ikke så mange jobber for ufaglærte. Vanligvis har foreldrenes utdanning stor betydning for hva slags

Ulike problemstillinger Det fins innvandrere som vil inn i arbeidslivet og som ikke slipper til. Og det fins eldre som vil jobbe lenger, men som ikke er ønsket. – Det er litt forskjellige problemstil linger. Vi kan ikke vite hva arbeidsgivere tenker, og det er ikke sikkert at rart navn er årsaken til at noen ikke får jobb. Men arbeidslivet må ta litt mer ansvar om vi skal lykkes. Hvorfor importerer Norge arbeidskraft når vi har den her? Og hvordan kan vi løse utfordringene med teknologisering? Når det gjelder eldre arbeidstakere med erfaring fra arbeids livet, så har de høyere lønn og noen fristes til å ansette yngre med lavere lønn. Men det er ikke slik at flere unge kommer inn i arbeidslivet om de eldre slutter, sier Sylo Taraku.

Fra Perspektivmeldingen 2017 (Meld. St. 29) Om regjeringens strategi for innvandrere og arbeid står det bl.a.: n «Av hensyn til bærekraften i velferds ordningene og den enkelte innvandrer er det viktig at de som skal bli boende i Norge blir godt integrert i arbeidslivet.» n «Rask integrering i det norske samfun net og arbeidsmarkedet. Utdanning og norskopplæring er viktige virkemidler for integrering. Kvalifiseringen må i større grad skje ute på arbeidsplasser og i sam råd med lokalt næringsliv. Systemet for godkjenning av utenlandsk utdanning bør forbedres. Krav til den enkelte om deltakelse, kvalifisering og arbeid er en tydelig linje i integreringspolitikken.» n «Hindre at arbeidsinnvandrere ender på trygd. De økonomiske gevinstene ved arbeidsinnvandringer avhenger av at de som blir i Norge, har tilstrekkelig kompe tanse til at de blir værende i arbeid og ikke ender på trygd.» n «Bærekraftige velferdsordninger. Velferdsordningene bør bidra til at inn vandrere blir godt integrert på arbeids markedet.» Seniorpolitikk 0417

Polakkene jobber mye men mangler informasjon

Edith Stylo og Tomasz Maciczak.

n POLSK ARBEIDSLIV I NORGE

Alt begynner og slutter med norskkunnskaper, mener representantene for Den polske klubben i Norge. Tekst og foto Tora Herud – Polakker har stor yrkesstolthet. Den som ikke jobber blir sett ned på i eget miljø. Det er ikke så mange sosiale goder i Polen og familien tar ansvar for sine egne. «Arbeid er menneskets største gode», sa tidligere pave Johannes Paul II, som var polsk og jobbet i steinbrudd som ung. Og ironisk nok, var det arbeid til alle i kommunisttiden, sier Edith Stylo (56), leder av Den polske klub ben i Norge og førstekonsulent i Caritas ressurssenter Innland. Vi møter henne sammen med Tomasz Maciczak (36), jurist, også aktiv i Den polske klubben og som tidligere har jobbet i Arbeids tilsynet.

Seniorpolitikk 0417

Det er rundt 100.000 polakker re gistrert bosatt i Norge, men Stylo tror antallet fort kan bli det dobbelte om alle med tilknytning til landet gjennom be manningsbyråer og sesongarbeid regnes med. De aller fleste menn med polsk bakgrunn er i arbeid, litt færre av kvin nene. – Mange gjør det bra og er strålende fornøyd med det meste. Det gjelder sær lig dem som jobber i skikkelige bedrifter som behandler norske og polske arbeid ere likt. Lærere, barnehagelærere, leger og folk i mange andre yrker som ikke er manuelt arbeid, føler at de blir satt pris på. Å leve her med familien er bra, sier Stylo. Baksiden av medaljen Den polske klubben kontaktes likevel av mange som trenger hjelp, men som ofte henvises til Caritas, som har mulighet for å gi juridisk hjelp. – I Caritas gir vi råd i alle livets faser, men det meste handler om arbeidsliv, arbeidslivskriminalitet, menneskehan del i arbeidslivet, utenforskap på gene

relt grunnlag, mye relatert til fysisk og psykisk helse, rus og psykiatri, arbeids ulykker, yrkessykdommer og yrkesska der. Nå har vi mange henvendelser fra eldre polske arbeidere, sier hun. – Utenlandske arbeidere er over representert i arbeidsulykker og døds ulykker på jobben, sier Maciczak. Edith Stylo forteller om mye snusk og utnytting i det private renholdmarkedet, også ved at polakker utnytter polakker. Men oppdragsgivere er villige til å betale svart, særlig i rike områder i Oslo. – Oppdragsgiverne benytter ikke engang forskriften «Lønnsarbeid i hjem met», som sier at når lønnen ikke over stiger 60.000 kroner i året, så slipper de å betale arbeidsgiveravgift. Blant renholdere i Norge er de pol ske blant de høyest utdannede. Kvinner i renholdsbransjen jobber langt under sitt utdanningsnivå, kanskje fordi de er dårlige i norsk. De er flinke i jobben og tar til takke med de jobbene de får. Men det fins eksempler på at de jobber gratis i prøvetiden, og blir lovet kontrakter de aldri får. Mange tilkallingsvakter får

det de kaller «søppelkontrakter», som ikke har noen reell verdi når det gjelder arbeidstid og arbeidsmengde. Vi hører at de må betale for å få oppdrag, eller må betale deler av lønnen tilbake til arbeids giver. – Det juridiske verktøyet er der, men det blir ikke brukt, sier Maciczak. Mangler viktig informasjon – Mange polakker mangler saklig infor masjon om lov og rett i arbeidslivet, på grunn av manglende norskkunnskaper. De trenger bedre opplæring i HMS i tillegg til at norskkurs og kompetanse heving er viktig. Arbeidsgivere bryter loven og myndighetene ser bort fra regelverket. Polakkene kjenner ikke reg lene. Arbeidsinnvandrere har dessuten ikke rett til gratis norskkurs med sam funnskunnskap kurs er dyrt og mange jobber på tider av døgnet som ikke lar seg forene med å gå på kurs. Eller de er tilkallingsvikarer og vet ikke når de skal på jobb neste gang, sier Stylo. Den polske klubben ser et stort behov for informasjon rettet mot dem med dårlige norskkunnskaper. – Vi har derfor inngått avtale med radiokanalen Voice of Oslo om en to timers Radio Polonia-sending fra klokka 19-21 på torsdager fra midten av januar. Sendingen blir mulig å høre på både FM og DAB på frekvensen 105,8. I sendinge ne vil vi snakke om arbeidsnorsk, ha en juss-kafé med jurister, ha kulturnyheter fra Norge og musikk. Radioen skal drives av frivillige i klubben, sier hun. Aldring og pensjon – Det er flere polakker her som nærmer seg pensjonsalder eller som ønsker å slutte å jobbe. De fleste oppnår ikke 40 års botid og full folketrygd i Norge. Personer over 67 år kan søke om sup plerende stønad, som tilsvarer norsk minstepensjon. For å få det må de ha midlertidig eller permanent oppholds tillatelse eller norsk statsborgerskap og være bosatt i Norge. For å få norsk statsborgerskap må de etter nye regler ha kurs i 300 timer norsk og 50 timer samfunnsfag. Dersom de får pensjon fra Polen, vil tilsvarende beløp bli trukket fra den supplerende stønaden. Dette kan bli en tikkende bombe. Mange risikerer å leve på siden av det norske samfun net, når de ikke jobber lenger, sier Edith Stylo. Tomasz Maciczak sier han har sett mange som har fått helseskader. – Det er det polske samfunnet som til slutt vil måtte bære kostnadene for arbeidsskader påført under svart arbeid i Norge. Arbeidstakerne har ikke betalt skatt til verken Polen eller Norge, sier han.

Jon Horgen Friberg

– Norske arbeidsgivere elsker øst-europeere n POLSK ARBEIDSLIV I NORGE

– Det hadde ikke vært mulig å bygge slik vi har gjort i Norge de siste 10-15 årene uten polske arbeidere, sa forsker Jon Horgen Friberg i Fafo på seminaret «Polsk arbeidsliv i Norge» i juni. Tekst og foto Tora Herud

v ulike årsaker er det kommet polakker til Norge i særlig tre omganger: n politiske flyktninger, på 1980-tallet n sesongarbeidere på 1990-tallet n EØS-innvandrere fra 2004 Fagforbundet Solidaritet i Polen ble grunnlagt i 1980 og spilte en viktig rolle i det kommunistiske regimets sammen brudd. Forbundet og senere partiet Solidaritet, ble ledet av Lech Walesa som fikk Nobels fredspris i 1983 og var presi dent i Polen fra 1990-1995. – Det kom politiske flyktninger på 1980-tallet, ofte fra øvre middelklasse

i Polen. Omtrent samtidig som Berlinmurens fall og store omveltninger i ØstEuropa, lempet Norge på innvandrings stoppen og ga tillatelse til tre måneders sesongarbeid i visse næringer. Det kom mennesker med alle slags yrker og pluk ket bær og malte hus, men de fikk ikke bosette seg her. Så da EU-utvidelsen i kom 2004, var det mange fra Polen som hadde erfaring fra -, kjennskap til - og et godt rykte i Norge. Mange hadde vært her før. – Norske arbeidsgivere og beman ningsbyråer reiste til Polen og hentet folk. I stedet for å flytte verftsindustri fra Norge til Polen, hentet de arbeids kraften hit. Polakkene ble hentet for å Seniorpolitikk 0417

jobbe i bransjer som bygg, verft, service og renhold, til typiske manuelle yrker der det ikke var behov for å snakke så mye norsk, sier han. Nå var det ikke middelklassen som på 80-tallet, men i større grad arbeiderklassen som kom til Norge. Øst-europeere ble svært popu lære hos norske arbeidsgivere. De fikk et rykte på seg for å ikke være kravstore, ikke stille spørsmål, jobbe hardt og gjerne noen timer ekstra, sier Horgen Friberg, som blant annet har en doktor grad på polske innvandrere. Usikre ansettelser Horgen Friberg sier at mange som kom til Norge ikke ble fast ansatt. – Bemanningsbyråer ble en vekst bransje som leide ut arbeidskraft for kortere eller lengre tid. Polske under leverandører reiste fra byggeplass til byggeplass og tok på seg de tyngste og minst attraktive jobbene. For mange polske arbeidstakere var jobbene de fikk kjennetegnet av lav lønn, i hvert fall sammenliknet med norske arbeidere, og korte ansettelsesforhold og stor usikker het. Samtidig gjorde polske arbeidere mye av det kjipe arbeidet. Mange steder fikk man en to-deling mellom norske og østeuropeiske arbeidere. Mens norske fagarbeidere tradisjonelt har mye å si i produksjonen, jobber i team, og ofte på akkord, så sendes polakkene ofte rundt på korte kontrakter. Og ofte fikk de liten mulighet til å samarbeide over tid, og måtte gjerne konkurrerer med hveran

dre om oppdrag. Vi fikk et mer hierar kisk arbeidsliv, noe norske arbeidsgivere så at de kunne bruke. Byggebransjen har endret seg de siste ti årene – mange be drifter driver på en helt annen måte nå enn tidligere. Den frie flyten av arbeids kraft har vært et tilbudssjokk for en del bransjer, og gitt arbeidsgivere nærmest ubegrenset tilgang til billig og fleksibel arbeidskraft. Mange frykter at det regu lerte arbeidslivet med faste ansettelser og gode arbeidsvilkår er i ferd med å for vitre, og ikke minst at ungdom flykter fra byggfagene, sier han. Myndigheter og partene i arbeidslivet har satt inn en rekke tiltak for å hindre sosial dumping. – Blant de viktigste har vært, all menngjøring av tariffavtaler og solidar ansvar. Det første handler om at minstelønningene i tariffavtalene blir lovpålagte for alle bedrifter innenfor en bransje eller et område, mens det siste handler om at oppdragsgiver er juridisk ansvarlig gjennom hele kontaktskjeden, også for underleverandørene. Man har også begynt å stille krav om færre ledd i produksjonen og bruk av lærlinger når offentlige oppdrag legges ut på anbud. På sikt er det et spørsmål om byggenærin gen skal være preget av faste ansettelser og gode arbeidsforhold eller løsarbeider kontrakter og dårlige arbeidsvilkår. Midlertidig eller permanent? Om polakkene er her midlertidig eller permanent, har lenge vært et av de store

50 år med

arbeidsinnvandring

Fra starten på den moderne arbeidsinnvandringen til Norge i 1967 og fram til innvandringsstoppen i 1975 kom det drøyt 5.000 «fremmedarbeidere», skrev SSB-forsker Lars Østby i en artikkel om 50 år med arbeidsinnvandring i september. 1967-1977: kom innvandrerne særlig fra Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan. 1975: Stortinget vedtok innvandringsstopp, men ga åpning for sesongarbeid. 1991: Ny utlendingslov avløser innvandringsstoppen. 1990-tallet: Sesongarbeid i landbruk og hagebruk i inntil tre måneder, skyter fart. 1998: gis det 7.500 sesongarbeidstillatelser, 6.000 av disse til polakker. 2003: gis det 18.000 sesongarbeidstillatelser, 10.600 av disse til polakker, 4.000 til litauere. 2004-2016: kom det 240.000 arbeidsinnvandrere, 160.000 av dem kom fra EUs nye medlemsland. Mange polakker og litauere hadde fordeler av å kjenne Norge fra sesongarbeid.

Seniorpolitikk 0417

spørsmålene. – Når de først kommer har mange ofte et kortsiktig perspektiv. Snittalderen er på 37 år, og mange har familie og barn i hjemlandet. Dårlige arbeidsforhold i Norge er fortsatt bedre enn det de kunne få i Polen. Men etterhvert har mange fått et bedre fotfeste i Norge og da endres gjerne framtidsplanene. Mange pendler mellom jobb i Norge og familie i Polen og det er gjerne OK en stund. Men i lengden går det ofte ut over familielivet, og man må ta et valg om å reise hjem eller flytte til Norge med familien. For å gjøre det må man helst ha fast jobb eller i hvert fall opparbeide rett til dag penger. Ikke alle klarer å få et sikkert nok fotfeste i det norske arbeidslivet til å ta sjansen på å bosette seg permanent med familien. Samtidig har Polen hatt en voldsom økonomisk vekst. Nå har flyten av polakker til Norge nesten stoppet opp og det er flere enn tidligere som reiser tilbake, men antallet her har holdt seg stabilt foreløpig. Polakkenes bidrag – Mens andre europeiske land har gjen nomgått økonomiske kriser, har Norge de siste 10-15 årene – i hvert fall fram til 2014 – hatt høy økonomisk vekst og en gedigen byggeboom. Uten polakkene hadde det ikke vært mulig å bygge så mye uten at det ville ført til inflasjon. Ifølge SSBs beregninger er arbeidsinn vandrernes bidrag til statskassen lavt fordi de tjener dårlig og dermed betaler lite skatt. Jeg tror ikke helt på det regne stykket. Arbeidsinnvandrernes bidrag til statskassa går primært over skattesed delen til alle oss andre som tjener godt på arbeidet de utfører, sier han. Hva så med pensjonsopptjening og muligheten til å jobbe lenge nok? lurer vi. – Skal arbeidsinnvandrerne holde ut i arbeidslivet må de inkluderes i det trygge regulerte arbeidslivet som e llers preger Norge, men så langt har det skjedd i begrenset grad. Foreløpig er det imidlertid heller ingen tegn til at øst europeere havner på trygd, men de har ofte et ganske høyt forbruk av dagpenger i perioder, noe som gjenspeiler at de har usikre ansettelser og mye korte oppdrag. Det er rett og slett for tidlig å si hvor dan det går. I en velferdsstat som Norge har vi ikke noe annet valg enn å inklu dere arbeidsinnvandrere i den norske arbeidslivsmodellen med gode lønninger og faste ansettelser, men det er krev ende. I verste fall kan arbeidsgiveres jakt på billig og fleksibel arbeidskraft på sikt vise seg bli en dyr affære for fellesskapet, sier Jon Horgen Friberg.

Deborah Hårklau, Birgitte Kløve, Amina Abudukeyimu, Eli Brandseth og Faridah Overland.

– Koder på norske arbeidsplasser kan være vanskelige å forstå n MENTORORDNINGEN

Å være mentor for innvandrerkvinner har gitt mersmak. Mentorene på Voss tar imot nye adepter i vinter. Tekst og foto Tora Herud

li Brandseth og Birgitte Kløve er begge medlemmer i Soroptimis tene på Voss, som møtes to timer en gang i måneden. På møtene holder de foredrag for hverandre og hører invi terte foredragsholdere. – Jeg visste at Soroptimistene job ber for kvinner i arbeidslivet. Det er foredrag om interessante temaer og jeg møter nye mennesker, sier Eli.

Helsesøster og mentor: Eli Brandseth (66) er utdannet sykepleier og har s tudert pedagogikk og veiledning. Hun har jobbet som helsesøster i Voss kommune, blant annet ved asylmottak og gikk av med pensjon for et år siden. – Jeg likte jobben på asylmottaket veldig godt. Det var særlig mange flyktninger fra Somalia, Irak og Iran da jeg jobbet der. Mottaket ble lagt ned i år, sier hun.

Lektor i pedagogikk og mentor: Birgitte Kløve (67) er utdannet lektor i edagogikk og har jobbet på helse- og sosialfag i videregående skole på Voss. Hun har p også jobbet med spesialpedagogikk for svake grupper og undervist i pedagogikk på Høgskolen i Bergen. Hun har dessuten jobbet administrativt i mange år. – Jeg synes det er berikende å kommunisere med mennesker fra andre kulturer, sier hun.

Mentorer for innvandrerkvinner Nå er både hun og Birgitte mentorer i Soroptimistenes mentorordning. Den er for kvinner i alderen 20-45 år med an nen etnisk bakgrunn enn nordisk og som har høyere utdanning, har bestått Norsk prøve 3 og som er i jobb men ønsker å komme videre i karrieren, eller som står

uten jobb men er motivert for å gå inn i et yrke og aktivt søker jobb. Mentorordningen på Voss er et sam arbeid med Bergen, der begge gikk på kurs før oppstart. – Ordningen er et sentralt satsnings område i Norge og kravene til mento rene er utdanning på minst bachelornivå Seniorpolitikk 0417

og med en viss yrkeserfaring, sier Birgitte. Selv har mentorene erfaring fra et langt yrkesliv på heltid. – Vi er jo mer fleksible nå som vi ikke er i arbeid. Adeptene kan for eksempel møte oss når ungene deres er på skole og i barnehage, sier Eli. – Det er ikke bare de som lærer av oss, vi lærer også mye av dette. Det er fint å kunne bruke erfaringene våre, selv om dette ikke er en betalt jobb, sier Birgitte. I starten var det to mentorer og fire adepter, men en adept har reist tilbake til hjemlandet. Seniorpolitikk.no kom på besøk en uke før avslutningen, der adeptene skulle holde foredrag for de øvrige soroptimistene på Voss. Målet er relevant jobb – Målet med mentorordningen er å veilede adeptene slik at de skal få seg jobb med opprinnelig utdanning, eller se om de må over på noe annet dersom det ikke går. Adeptene setter målene, men vi veileder på hva som kan være realistisk å oppnå. Ved siden av er det det å holde motet oppe, sier Birgitte. Begge mentorene er erfarne i det å møte mennesker med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger. – Vi møter adeptene inntil to timer en gang i måneden. Da har vi gitt en oppgave på forhånd, for eksempel det å sette seg mål, sier Birgitte. – Noe annet vi snakker om er å forstå koder på norske arbeidsplas ser, for eksempel det at pauser er en del av jobben. Noen steder har ansatte egne kopper, og folk snakker om hva de gjør i fritiden, som topp turer og skiturer. Norske kulturkoder i arbeidslivet kan være annerledes, for eksempel har noen arbeidsplasser en flat struktur og at vi har et likever dig forhold til sjefen vår. Det er stor arbeidsglede, og mange sjefer gir ikke konkrete arbeidsoppgaver, men kan si «ta en titt på dette». Det er nød vendig å knekke kulturelle og sosiale koder for å få seg venner og danne et nettverk. Disse kvinnene har stått på, en har fått seg en deltidsjobb, alle tre er på vei inn i arbeidslivet, sier Eli Brandseth. – På et mindre sted er det lettere å bli kjent med noen. Det har vært en berikelse å jobbe med dette. Snart får vi en ny gruppe adepter, vi vet ikke hvor mange og den kan være helt an nerledes. Og vi blir tre mentorer, sier Birgitte Kløve.

Seniorpolitikk 0417

Amina Abudukeyimu sammen med mentor Eli Brandseth.

Nærmer seg målet – Jeg studerte medisin og var ferdig utdannet i 1998, deretter jobbet jeg som allmennlege på sykehus i Kina fram til 2010, sier Amina Abudukeyimu (43). Hun kom som flyktning fra Kina i 2011 sammen med mannen sin og tre sønner, som nå er 6, 13 og 16 år gamle.

mina bor på Voss og har gått to år på norskkurs, trinn 3 på universitetet. I to år jobbet hun som assistent på sykehjem før hun fikk godkjenning som helsefagarbeider. – Jeg fikk en stilling som vikar og kunne fått fast jobb, men så kom be skjeden fra Helsedirektoratet om hva jeg må gjøre for å bli autorisert som lege i Norge. Jeg må ha ulønnet praksis på tre avdelinger, tre måneder på hver, psykia tri, allmennpraksis og nevrologi. Så må jeg ta et sju uker langt nasjonalt fagkurs. Kurset arrangeres i regi av Folkeuniver sitetet, sier hun. Autorisasjon må hun søke om i Helsedirektoratet. – Jeg hadde egentlig gitt opp, men så fikk jeg kontakt med en tidligere profes sor på Universitetet i Bergen og som er

pensjonert ortoped fra Haukeland. Han rådet meg til å søke om godkjenning og han hjelper meg fortsatt i kontakten med Helsedirektoratet. Jeg er veldig glad for det, sier Amina. Kom med i mentorordningen – Jeg kjenner noen som er soroptimister, og fikk vite om mentorordningen på den måten. Den betyr mye. Mentoren min, Eli Brandseth, har hjulpet meg mye med skriftlige dokumenter og å skrive riktig, sier hun. – Hva gjør du om fem år? – Jeg har fått autorisasjon og bru ker utdanningen min som allmenn lege, og jeg vil gi sønnene mine en så god o ppvekst som mulig, sier Amina Abudukeyimu.

Soroptimist International (SI) er en verdensomspennende organisasjon for yrkeskvinner med rundt 80.000 medlemmer i 130 land. I Norge er 2.000 medlemmer fordelt på 63 klubber. SI jobber for å fremme menneskerettigheter for alle, bedre kvinners og barns leve kår, holde høy etisk standard i liv og yrke, bidra til fred og internasjonal f orståelse og fremme vennskap og samhørighet mellom soroptimister. SI har rådgiverstatus i FN og Europarådet. SI er en ideell, religionsnøytral og partipolitisk nøytral organisasjon. SIs langtidsprosjekt 2011-2021 er «Invester i fremtiden: Soroptimister for u tdanning og ledelse».

– Norge er annerledes – Jeg hadde en bachelor i juss fra Malaysia. Den til svarer norsk utdanning og jeg har fått utdanningen godkjent av NOKUT, sier Deborah Hårklau (43). Hun er gift med en norsk mann og bor på Voss.

eborah kom til Norge i 2010 sammen med mannen og et barn, og var gravid med nummer to. Hun gikk i løpet av et knapt år 350 timer på norskkurs og 50 timer samfunnsfag. Hun hadde internasjonalt førerkort da hun kom, men måtte ta nytt førerkort i Norge. – Jeg snakker engelsk, og lærte bok mål på kurset, men her på Voss snakker de dialekt, sier hun på vossemål. Siden 2012 har hun jobbet fire sesonger som guide i turistsesongen fra mai til september. – Jeg har også jobbet to år som ringevikar i habiliteringstjenesten der kollegene var vossinger, men det var ingen mulighet for fast jobb, sier Deborah Hårklau. Ny i Norge – Jeg hadde ikke vært i andre land før jeg kom til Norge og hadde aldri sett snø. Det er ikke lett, men jeg ser meg ikke til bake, jeg går på, sier hun. Vil være sterk for barna sine og synes kampen har gjort henne sterkere og mer positiv. – Mannen min spiste sterkt krydret mat og tilpasset seg litt livet med min storfamilie i Malaysia. Han er utdannet elektroingeniør, jobber som gründer og daglig leder for et oppstartselskap. I Malaysia jobbet jeg med forsikring og

Deborah Hårklau (t.h.) sammen med mentor Birgitte Kløve.

«I Malaysia jobbet jeg med forsikring og fond, men her får jeg ikke brukt jusutdanningen min.» Deborah Hårklau

fond, men her får jeg ikke brukt jussut danningen min. Siste jobben jeg hadde var i en matbutikk, nå har jeg ikke jobbet på to år. Jeg skal ta Bergenstesten i norsk språk og vil gjerne studere mer også, sier hun. Takknemlig for mentorordningen Deborah kom med via en bekjent som også er på mentorprogrammet. – Jeg har hatt enkeltsamtaler med min mentor, Birgitte Kløve, hun har

e rfaring. Jeg har fått nye perspektiver på hva jeg kan gjøre. Vi snakker også om oss selv og om familie. Det er en sosial stund for oss, og viktig fordi jeg ikke har jobb nå, sier hun og synes året har gått fort. Hun har også fått hjelp til å for bedre CV og jobbsøknader. – Hva gjør du om fem år? – Da har jeg en norsk utdanning og jobber på kontor på Voss eller i Bergen. Jeg kan pendle, og da er barna større. Sånn er livet, sier Deborah Hårklau.

Dette er Senter for seniorpolitikk Ansvarlig redaktør: Tora Herud Lay-out: Almås Design Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Seniorrådgivere: Linda Hauge, Olav Eikemo og Åsmund Lunde Fagsjef: Roger Moen Seniorsekretær.: May-Britt Pedersen

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. ■■ SSP samarbeider med myndig heter, virksomheter, arbeidslivets parter ■■ og personalfaglige organisasjo ner og opplæringsorganisasjoner.

■■ SSP initierer, støtter og koordine rer seniorpolitisk forskning. ■■ SSP yter seniorpolitiske rådgiv ningstjenester til offentlige og private virksomheter.

Seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer. Redaksjonen avsluttet 17. november

Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo

Senior Smart

Foran: Le Tran Xuan Sang og Tran Thi Lan Phuong. Bak: Le Tran Xuan Kim og Bui Thi Kim Thoa.

En historie om å lykkes Le Tran Xuan Sang (46), den eldste sønnen til Le Van Vinh, broren og konene deres driver skredderbedriften Levanvinh Design AS i gågaten i Bergen. Tekst og foto Tora Herud

1991 kom en far med tre sønner til Norge og Bergen som FN-kvoteflykt ninger fra Vietnam. De hadde først flyktet til Kambodsja i 1986 og deretter til Thailand, der de hadde bodd under vanskelige forhold i en flyktningleir i 4-5 år. Der var kvinner og menn blitt satt i ulike leire. Guttenes mor ble fengslet i tre år og hun og søsteren kom etter til Norge i 1992. – Far var politiker og ble fengslet i Vietnam flere ganger, så derfor måtte vi flykte. I Thailand spurte FN om noen i leiren ønsket å flytte til Norge. Vi hadde

hørt at Norge var bra og sa ja. Vi kunne fått reise til USA, men sa nei til det. Jeg tror vi var noen av de siste vietnameser ne som kom hit, sier Le Tran Xuan Sang. Faren, Le Van Vinh, kastet ikke bort tiden da han kom til Norge, men utdan net seg til skredder ved Bergen yrkes skole. – Han var 41 år og en gammel mann da han begynte på skolen, men han hadde en god lærer som støttet og hjalp ham veldig mye. Etter at han var ferdig på skolen i 1995, åpnet han skredder verksted, men det var vanskelig de første 5 årene. Far, søsteren min og jeg gikk rundt og ba om oppdrag. Da tjente han ikke mer enn 200.000 kroner i året, men fordi vi hadde inntekt alle sammen gikk det bra, sier sønnen. Selv var Le Tran Xuan Sang 20 år da han kom til Norge. Han tok fagbrev som platearbeider og jobbet først i Førde. Etter at han giftet seg fikk han jobb i et glassfirma i Bergen, men på grunn av en yrkesskade byttet han jobb og var drosjesjåfør i tre-fire år. En av brødrene er flytekniker og jobber i Aker Solution.

Yngstebroren er utdannet rørlegger, men jobber nå i skredderverkstedet. Søsteren er utdannet lege, gift og bor i USA. Nå er Le Van Vinh 67 år og pensjonist. Han og kona er reist til USA på ferie. Hjemme i Bergen har to av sønnene og konene deres overtatt bedriften. – Jeg og broren min har lært skred deryrket av far, konene våre er skreddere fra Vietnam. Vi lever som storfamilie og driver verkstedet sammen. Vi tilpas ser klær for alle de store klesbutikkene i Bergen, for TV2 og for Brann. Men vi tilpasser også klær for kunder som kommer innom verkstedet, og vi syr nye klær. Om våren er det mange som tren ger hjelp med bunadene sine. Men 60-70 prosent av oppdragene kommer fra bu tikkene, sier Le Tran Xuan Sang. Klærne kommer inn den ene dagen, og leveres tilbake den neste. – Det blir lange arbeidsdager og korte ferier. Mine foreldre har vært veldig flinke, og de jobber litt fortsatt. Det ble et bra liv i Norge!