Nr. 2 - mai 2018
– I løpet av 50 år er det ikke bare Norge som har endret seg, men også seniorene og befolkningen har endret seg, og seniorpolitikken med den. Stein Aabø har skrevet boka «Bølgebrytern». side 15
IA-rådgiver Siri Pernille Øverli fra Nav Arbeidslivssenter Oslo og HMSrådgiver Unn-Torill Wikerøy i Bydel Grünerløkka i Oslo. (Foto Tora Herud)
Laget seniorpolitisk plan som står der uansett hva som skjer med IA-avtalen
side 8
Bildet er fra 2010.
SMILERYNKER
Matnyttig Irene Marie Syreng (63) går av med pensjon. Hun og mannen overdrar Laksen Fisk og Vilt i Oslo til en av sønnene, får jeg vite. Jeg var tilfeldigvis i nærheten og stakk bare innom for å kjøpe koljekaker. Irenes fiskesuppe, fårikål, rabarbrasuppe, eplekake, sylte tøy og selvgravet laks har fristet meg gjennom flere ti-år. I 2010 sa hun dette i et intervju: «Det er helsen som vil være avgjørende for hvor lenge jeg jobber. Jeg hadde vondt i ryggen i ni år, brukte piller og fikk fysikalsk behandling som ikke hjalp. Men det snudde da jeg fikk hjelp av kiropraktor og et treningsopplegg. Det var så godt at det nesten ikke kan beskrives. Nå trener jeg klokka halv fem hver morgen, og mens jeg ser på Dagsrevyen. Dette har hjulpet meg utrolig mye. Ja, jeg har til og med gått ned i vekt», sa hun. Høsten året før hadde folk i Nittedal sagt at det var lite sopp i skogen, men det var Irene M arie Syreng som hadde plukket den, etter lange arbeidsdager i butikken. Nå ønsker Irene Marie Syreng mer tid til å være på fjellet. Jeg tipper hun fortsetter å sanke.
Mest opptatt av å skape en god arbeidsplass Martinussen har tidligere sagt at drømmen er å realisere verdens beste sykehjem, stedet der eldre gleder seg til å flytte inn og som stadig vinner konkurransen om tittelen «Nordens beste arbeidsplass». Tekst og foto Tora Herud
S
agenehjemmet er et privat ideelt drevet sykehjem eid av Diakon hjemmet. Det har fire avdelinger med til sammen 70 enerom, hvorav fem rom er så store at de kan deles av ekte par. Folk i nabolaget benytter seg av den åpne kaféen i første etasje. Kor låner kirkerommet til øving. Utenfor vinduene holder voksne gartnerelever fra Natur videregående skole på med hagearbeid.
1
Sagenehjemmet blir ofte positivt omtalt i mediene, sist om sykefravær. Hvordan jobber dere med IA- avtalens delmål 1? – Vi har et nært samarbeid med Nav arbeidslivssenter om snu sykefraværet mot nærvær. Det er et krevende arbeid. Sykefraværet steg til over 9 prosent i 2017, men vi vet ikke hvorfor. På det laveste har det vært på rundt 5 prosent og vi arbeider for å nå det målet igjen.
Vi har mange seniorer som har jobbet her lenge, men som har kroniske plager fra tiden da arbeidet var tyngre. Jeg tror legene burde ringt oss før de sykmelder og spurt om muligheter for tilretteleg ging, jeg har dessuten tro på delvis sykmelding. Mye avhenger også av den enkeltes vilje til å få det til, og av ønsket om å være på jobb.
2
Dere har også fått positiv medieomtale om at be boerne fikk bedre mat etter at arbeidsmarkedsbedriften OPT – Oslo Produksjon og tjenester som eies av Oslo kommune, overtok driften av kafé og kjøkken på sykehjemmet. Hva gjør dere mer på delmål 2? – Vi samarbeider om andre typer tjenes ter også. Nå overtar OPT i tillegg vaske riet. Vi har en generell åpenhet, felles
Tora Herud th@seniorpolitikk.no DIREKTØRBLOGGEN - KARI ØSTERUD SITATET
«Vi kjempet fram AFP for dem som trenger det. Nå må vi kjempe fram retten til å stå i arbeid for dem som trenger det». Fafo-forsker Anne Inga Hilsen husker hva tidligere LO-leder Yngve Hågensen sa. (Boka Bølgebryteren)
Nesten i mål med delmål 3 i IA-avtalen Avtaleperioden for nåværende IA-avtale går mot slutten, og diskusjonene om IA-avtalens videre skjebne er i gang. Det er nødvendig og viktig å diskutere IAavtalens virkninger. Selvsagt må det også rettes et kritisk søkelys på de målene i IA-avtalen som viser seg vanskelig å
nå. Men, jeg hadde ønsket meg at flere hadde kastet et blikk på IA-avtalens suksesshistorie: delmål 3 om økt yrkes aktivitet for eldre arbeidstakere. Målformuleringen i IA-avtalens del mål 3 er litt teknisk og en smule vanske lig å oversette til tilsvarende konrekte
5 spørsmål om IAavtalen
Nina Martinussen (54) Stilling: Daglig leder, Sagenehjemmet i Oslo
interesser og samarbeider om arrange menter. Vi tror på folk og vi tror at vi finner gull. Folk skal trives og føle seg ivaretatt. Vi har overtatt lærlinger som har slitt andre steder, og vi samarbei der med kriminalomsorg i frihet. Med mange typer mennesker kan vi få til litt ekstra. Flere av lederne har spesiell interesse av å få folk til å lykkes og synes det er moro. Men det ligger også til dia konien å tilrettelegge for mennesker.
3
Er det lett eller vanskelig for dere å få tak i nok og kvalifisert personale, og hvor viktig er det å holde på dem dere har, delmål 3?
lønn. Vi vil ikke miste dem, for de har en enorm kompetanse. De er ønsket. Men det er vanskeligere å få tak i sykepleiere enn hjelpepleiere. Verdien på disse arbeidsplassene vil bli tydeligere etter hvert. Vi har ingen ekstra fridager for seniorer per i dag, men akkurat nå vur derer vi et forslag fra tillitsvalgte om å gi ekstra fridager til dem som er over 62 år og som har lavt fravær. Aldersgrense er ingen problemstilling, du kan godt jobbe her etter fylte 70 år.
4
Dere er også kjent for en åpen holdning til å ansette nye nordmenn?
– Mange som har jobbet her lenge vur derer å gå ut når de fyller 62 år, særlig hjelpepleierne. Mange av disse ønsker å arbeide ekstravakter på pensjonist
– Vi er opptatt av gode folk uavhengig av kultur, men de må kunne snakke og skrive norsk. Vi har en fin blanding av medarbeidere fra mange ulike land. Jeg spør beboerne jevnlig, om de er fornøyd
mål på virksomhetsnivå. Litt forenklet sagt er målet at innen utgangen av 2018 skal yrkesaktive over 50 år jobbe i gjen nomsnitt ett år lenger enn de gjorde i 2009. Og den gode nyheten er at vi er bare noen få uker unna å nå det målet! Litt ekstra innsats i 2018, så kan vi sann synligvis feire at delmål 3 nås. Mange vil hevde at dette i hoved sak skyldes pensjonsreformen. Og, ja pensjonsreformen har vært en viktig bidragsyter, med det hadde ikke holdt med en pensjonsreform alene. Øknin gen i yrkesaktiviteten etter fylte 50 år startet lenge før pensjonsreformen trådt
i kraft, og har økt med rykk og napp helt siden 2001. Faktisk var økningen nesten like stor i perioden 2006-2011, som etter at pensjonsreformen trådde i kraft i 2011. Forskning viser et mange faktorer påvirker valget mellom arbeid og pensjon. Både pensjonsordninger, pensjonskultur, arbeidsmiljøfaktorer, ledelse, holdninger, konjunkturer, helse og et inkluderende eventuelt et ikkeinkluderende arbeidsliv har betydning for avgangsalderen. Jeg tror at vi skal anerkjenne at IA-avtalen også har hatt en rolle å spille i denne sammenheng. Sett fra Senter for seniorpolitikks
med språknivået hos de som arbeider på Sagenehjemmet.
5
Hvordan jobber dere med digital kompetanse blant de ansatte?
– Det er krevende å få alle ansatte til å bruke alle systemene. De må huske passord for å kunne logge seg inn og få informasjon. De kan for eksempel god kjenne om lønnen de får er riktig, men det er det ikke alle som gjør. I 2018 er et av målene våre at alle ansatte bruker de elektroniske systemene. All rapportering skjer elektronisk og det er mye doku mentasjon. Men det er også altfor mye dokumentasjon som ikke står i forhold til det antall personale som er på jobb, sier Nina Martinussen. Alle ideelle sykehjem i Oslo er i år ute på anbud for første gang.
side har IA-avtalen fungert som en døråpner. Vi har blitt invitert inn i «det gode selskap», og har kunnet snakke om seniorpolitikk på mange viktige scener og arenaer. Vi også hatt et godt og for pliktende samarbeid med NAV. Dette hadde vært mye vanskeligere å få til uten en IA-avtale og et tre-partssamarbeid om seniorpolitikk. Og, tallenes tale viser at de arbeidslivsentrene som virkelig har prioritert delmål 3, allerede nå kan feire at målet er nådd. Så krysser vi fingrene for at flere kan være med på den feiring en etter hvert.
Seniorpolitikk 0218
3
n IA-AVTALEN
Vi er inne i den fjerde avtaleperioden om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, og som varer ut året. Den første kom i 2001 og ble reforhandlet i 2006, 2010 og i 2013.
Yrkesaktiviteten økte allerede i flere år før pensjonsreformen Tekst Tora Herud
M
en hvordan ble IA-avtalen til? Vi har spurt Roger Moen, fagsjef i Senter for senior politikk (SSP). – Sandmanutvalget var foranlednin gen til den første IA-avtalen. Jørgen Kosmo tok tak i konseptet med inklu derende arbeidsliv da han var arbeids minister fra 2000-2001, og signerte den første intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv sammen med partene i arbeidslivet høsten 2001. Høyt sykefravær og en trend med at mange, særlig menn, sluttet å jobbe tidlig, lå bak. Partene i arbeidslivet bestemte seg for å samarbeide om et mer inkluderende arbeidsliv mot at sykelønnsordningen ikke ble berørt. Alle tre delmålene har vært med fra starten, og IA-avtalen har vært vellykket fordi arbeidstaker- og ar beidsgiversiden har vært enige om felles forpliktelser om IA-arbeidet, sier han. Evalueringer av IA-avtalene – Hver periode med IA-avtale er evalu ert og alle disse evalueringene dreier seg
mye om sykefravær. Den siste midtveis evalueringen i fjor viser at sykefraværet er redusert med omtrent 10 prosent i tiden 2001 til 2016, halvparten av det som er målet. Sykefraværet i 4. kvartal 2016 var på 6,3 prosent og er det laveste i hele avtaleperioden. Delmål 1 er å få sykefraværet ned til 5,6 prosent, sier Roger Moen. Delmål 2 har ikke hatt noen måltall, mens delmål 3 i andre avtaleperiode fra 2006 til 2009 om økning i forventet pensjoneringsalder ble oppnådd. Delmål 3 ble endret i 2010 og 2013 Fra 2010 ble ordlyden på delmål 3 endret fra å måle pensjonerings atferden til å fokusere på yrkesakti vitet for personer over 50 år. Målet ble fra 2010 å forlenge yrkesaktivite ten etter fylte 50 år med 6 måneder. Resultatet ble 5 måneder. – Fra 2013 er delmål 3 å for lenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år med 12 måneder sammen liknet med 2009. Resultatet for 2017 kommer i slutten av mai
IA-avtalens overordnede mål er:
å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet
4
Seniorpolitikk 0218
Roger Moen, fagsjef i Senter for seniorpolitikk (Foto Vidar Rud).
i år, men ser vi på resultatet på delmål 3 over tid, siden oppstarten i 2001, har yrkesaktiviteten for personer over 50 år økt med 2,2 årsverk. Kvinner kom senere enn menn inn på arbeidsmarkedet. Deres yrkeskarrierer bidrar nå positivt på en mulig oppnåelse av delmål 3, og gapet mellom kvinners og menns yrkesdeltakelse er redusert. Kvinner har imidlertid høyere sykefra vær, flere kvinner enn menn er uføre og flere jobber deltid. IA-avtalen bidrar Mange fortsetter lenger i arbeid enn tid ligere. Hvor mye skyldes det IA-avtalen og hvor mye skyldes det pensjonsrefor men i 2011? – Det avhenger av hvem du spør. Det fins ikke noe klart svar på det spørs målet. Mange hevder at det er pensjons reformen som gir resultater, og det gjør den. Men yrkesaktiviteten økte allerede i flere år før pensjonsreformen kom. Blant annet ble delmål 3 nådd i 2008. Utdanningsnivå og folks helse kan også ha påvirket resultatet. Og jeg tror at økt oppmerksomhet på arbeidsplassen om arbeidsmiljø, nærvær, ledelse og hva som fremmer mestring og motivasjon også har betydd mye for å forebygge utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalen har bidratt til økt kunnskap og ny praksis, sier SSPs fagsjef.
IA-avtalens tre delmål på nasjonalt nivå er:
Partene i arbeidslivet er Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets Hovedorga nisasjon (NHO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kommunenes Sentralforbund (KS), Akademikerne og Staten ved Arbeids- og administrasjons departementet.
1. Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette inne bærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. 2. Hindre frafall og øke syssel settingen av personer med nedsatt funksjonsevne. 3. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).
SSP + Nav = sant SSP har en samarbeidsavtale med Nav, og direktørene møtes til årlige sam arbeidsmøter. – Samarbeidsavtalen går først og fremst ut på å bygge kompetanse og nettverk. Formålet er å bidra til å øke den samlede kompetansen i Nav, særlig for de ansatte i Navs arbeidslivssentre. Det er et arbeidslivssenter i hvert fylke, og til sammen er det om lag 450 rådgi vere i Norge. Det er etablert et fagnett verk for delmål 3 i Nav med om lag 50 deltakere fra arbeidslivssentrene som SSP drifter sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi samarbeider om å arrangere en årlig nettverkskonfe
ranse, vi har fagseminarer for fagnett verket og i tillegg besøker SSP de enkelte arbeidslivsentrene med tilbud om kom petansepåfyll for alle rådgiverne der. På spørsmål om hva vi egentlig oppnår med IA-avtalen viser Roger Moen til et intervju med Terje Strøm i Ny Analyse på Seniorpolitikk.no i fjor: Jobber vi et år lengre, skapes verdier for 35-40 milliarder
Forventet yrkesaktivitet (i årsverk) etter fylte 50 år = Menn
År 13
= Kvinner
= Begge kjønn
12,5 11,9
12
11,3
11,3
11,2
11,2
10,3 9,6
9,7
9,7
9,7
9
8
7,9
8,0
8,2
8,2
12,5
12,5
10,5
10,8
10,9
11,0
10,9
9,9
8,5
8,6
13,2
13,0
13,1
11,7
11,8
10,4
10,5
12,1
11,4
11
10
12,5
12,6
12,8
8,8
9,1
9,3
9,5
9,3
11,2
9,7
11,3
9,8
11,6
9,9
KILDE: NAV
7
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Seniorpolitikk 0218
5
Generelt øker sykefraværet med alderen, men fallet i sykefra været har vært størst i aldersgruppen 65 til 70 år. Kjetil Telle
– Delmål 3 synes å være innen rekkevidde n IA-AVTALEN
Hva som kommer ut av den endelige evalueringen av IA-avtalen senere i år, kan ikke Kjetil Telle, forsker i SSB og leder av Faggruppen for IAarbeid, si noe om nå. Tekst og foto Tora Herud
M
en han kan si noe om resultat ene som ble presentert i Fag gruppens rapport fra 2017 «Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk». Vi begynner med å snakke om de enkelte delmålene i avtalen.
6
Seniorpolitikk 0218
Delmål 1: Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. – I fjor, med bare ett år igjen av IAavtalen, var vi bare halvveis til målet med en reduksjon i sykefraværet på 10 prosent siden 2001. Vi vet lite om hvilke tiltak som kan redusere sykefra været, og endringer kan skyldes mange ting. K vinner har høyere sykefravær enn menn og det er forskjeller mellom næringer. I helse- og sosialtjenestene er sykefraværet på 9 prosent, så bare en liten reduksjon i denne store næringen betyr derfor mye. Delmål 2: Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. – Her er det bare små endringer
fra år til år. Det har stått likt, både for kvinner og menn, siden 2006. Sverige har for eksempel en mye høyere syssel settingsandel blant personer med nedsatt funksjonsevne enn oss. Noe av forskjellen kan nok skyldes flere offent lige stillinger rettet mot funksjonshem mede i Sverige. Men også for personer med nedsatt funksjonsevne vet vi lite om hvilke tiltak som kan bidra til å øke sysselsettingen Delmål 3: Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009. – Sysselsettingsandelen har gått vel dig opp for de eldre, så på dette delmålet vil vi nok komme i havn. Det har vært en jevn økning i sysselsettingsandelen for 50+, særlig blant 60-67-åringene. Vi sier at det handler om endringer av
ensjonsreglene. Endringer av opptje p ningsregler betyr mye. Betydningen av holdningsarbeidet – Er det mulig å spore holdningsarbeidet på delmål 3? – Vi har ingen holdepunkter for effek ter av holdningsarbeid, men vi refererer til Norsk seniorpolitisk barometer som viser at det har vært en endring i positiv retning både blant yrkesaktive og ledere. I rapporten gjengis funn fra baro meteret som viser at to av tre over 60 år synes de mestrer arbeidsoppgavene sine meget godt. At det er en økning i antall eldre arbeidstakere som får mulighet til å lære nye ting eller få nye oppgaver. Åtte av ti ledere sier at eldre over 60 år har arbeidsprestasjoner på linje med yngre grupper. Arbeidstakerne oppgir en ønsket avgangsalder på 66,1 år i 2016, mot 61,0 år i 2003. Arbeidsgivernes oppfatning av ved hvilken alder ansatte regnes som «eldre i arbeidslivet» har økt fra 52 år i 2003 til cirka 56 år i 2016. Smitteefekter av uføretrygd Kjetil Telle mener det for de fleste er et gode å kunne jobbe, og at velferdsstatens fundament er laget for noen, men kanskje ikke passer alle. Han har også forsket på uføretrygd og hvorfor tallet på uføretrygdede er så høyt i Norge. – Vi kan se smitteeffekter av uføre trygd. Dersom du har en venn som blir uføretrygdet, kan det hende at det blir mer fristende også for deg å slutte å
– Vi blir flere eldre i Norge, og eldre har lavere sysselsettingsgrad enn yngre. Dermed faller andelen sysselsatte, sier Kjetil Telle.
jobbe fordi du har noen å nyte fritiden sammen med. I en analyse finner vi at når noen uføretrygdes i forbindelse med bedriftsnedbemanning, kan det også føre til at flere blir det. Størst fall i sykefraværet blant de eldste – Hva tenker du om koblingen mellom de
enkelte delmålene? – Det er en mulig motsetning mellom delmål 1 og delmål 3 ved at eldre har høyere sykefravær. Det skjer selvsagt noe med sykefraværet hvis du bytter en ung uten sykefravær med en eldre med mye sykefravær. På den annen side kan tiltak på delmål 1 også kunne ha god virkning på delmål 3. Generelt øker sykefraværet med alderen, men fallet i sykefraværet har vært størst i alders gruppen 65 til 70 år. Det har vært et stort fall fra 2001 til 2016, og større enn fallet i aldersgruppen 30 til 60 år. Men det kan skyldes at det først og fremst er de friske blant de eldste som fortsetter å stå i jobb, de sykeste faller ut av arbeidslivet, sier han. – Er vi gode nok til å få folk tilbake i arbeid etter langtidssykefravær? – Langtidssykefraværet er hovedpro blemet. Forskere har funnet at det er mulig for noen uføretrygdede å komme tilbake i jobb når reglene legger til rette for det. Vi har sett det samme for de eldre – flere velger å stå lengre i jobb nå som pensjonsreglene stimulerer til det. Det finnes nok også en restarbeidsevne hos noen av de langtidssykemeldte, og arbeid vil i seg selv kunne være bra for helse og trivsel. Derfor er god tilrette legging og riktige insentiver viktig for å få flere tilbake i arbeid, avslutter Kjetil Telle. Seniorpolitikk 0218
7
Siri Pernille Øverli og Unn-Torill Wikerøy.
Ulike løsninger er veien til helhet og likeverd n IA-AVTALEN
– Alle ledere skal jobbe tillitsbasert. Satt på spissen har vi et mål, men de kan selv velge hvordan de vil nå det, sier Unn-Torill Wikerøy. Tekst og foto Tora Herud
77
av de ansatte over 57 år svarte på en undersøkelse bydelen selv gjorde i fjor. Etterpå utarbeidet de en seniorpolitisk handlingsplan som gjelder fra 1. januar
8
Seniorpolitikk 0218
i år. Seniorpolitikken skal ifølge planen sikre at bydelen nytter medarbeidernes kompetanse og beholder dem lengst mulig i arbeid. I bydelens lokaler på Grünerløkka møter vi HMS-konsulent Unn-Torill Wikerøy og IA-rådgiver Siri Pernille
Øverli fra Nav Arbeidslivssenter Oslo – Vi har laget en seniorpolitisk plan som står der uansett hva som skjer med IA-avtalen. Oslo kommune har også et mål om å øke den gjennomsnittlige pen sjoneringsalderen. Jeg tror det er greit å være senior på Grünerløkka, spesielt med de ekstra fridagene som seniorene har. Vi arrangerer også seniorsamlinger. Og så tror jeg ikke det er så mange andre bydeler som har angrerett inntil et år for dem som går av med AFP, sier Wikerøy. – Noen vil kanskje komme tilbake
Bydel Grünerløkka i Oslo n 1300 ansatte i blant annet hjemmetjenesten, Nav og barnehager. Bydelene har ikke som kommunene ansvaret for skoler, sykehjem og renovasjon. n 180 av de ansatte i bydelen er 58+
«Seniorpolitikken skal ifølge planen sikre at bydelen nytter medarbeidernes kompetanse og beholder dem lengst mulig i arbeid.» Grünerløkkas seniorpolitikk Bydelens seniorpolitiske handlingsplan omfatter alle ansatte fra fylte 58 år. Målet er å motivere til fortsatt arbeid etter fylte 62 år. Planen vektlegger: n Etablering av seniorsamlinger n Arbeid med holdninger, både hos ledere, i trekanten (HR, hovedtillits- valgte og verneombud) og medarbeidere n Spesielle ordninger for ansatte over 62 år n Kompetanseheving/overføring n Tilrettelegging n Likeverdig behandling n God personalpolitikk er også god seniorpolitikk!
når de har hvilt seg litt, sier Siri Pernille Øverli. Hun mener en ordning med angrerett på AFP kan være lurt og at det er lønnsomt for bydelen. Bydel Grüner løkka har 10-12 personer på full AFP og noen på delvis. Arbeidslivssenterets rolle Øverli forteller at arbeidslivssenteret i Oslo jobber for å få alle de 15 bydelene i hovedstaden til å utarbeide slike hand lingsplaner. Som rådgiver innkalles hun til fire IA-utvalgsmøter i bydel Grüner løkka i året. – Det er et partssammensatt utvalg der bedriftshelsetjenesten, tillitsvalgte, HMS-lederen og HR-direktøren deltar, sier hun. Nav arbeidslivssenter Oslo har 60 IA-rådgivere som forholder seg til 4.600 IA-avtaler i privat- og offentlig sektor.
Lavest sykefravær i 2016 Bydel Grünerløkka var den bydelen med lavest sykefravær i 2016 på 8,8 prosent, redusert fra 10,57 prosent i 2014, mens det økte igjen i 2017. – Barnehagene trekker sykefraværet opp hos oss. Det er dessuten vanske lig å få tak i pedagogiske ledere. Derfor utdanner vi også våre egne ufaglærte. De vet hva de går til og blir trofaste medarbeidere etterpå, sier Unn-Torill Wikerøy. Barnehagene har fulle stil linger, men med mulighet for å søke redusert arbeidstid. Fafo-forsker Tove Midtsundstad sa til Seniorpolitikk.no for et år siden at «Antallet i aldersgruppen 55 til 61 år som jobber i barnehage har doblet seg på ti år. Det skyldes dels økningen i antal let barnehager, men også at vi har fått en økende andel barnehager med lang fartstid, og med det mange ansatte med lang ansiennitet. For mange av de eldste med lite utdanning utover grunnskole
har det også vært få andre muligheter i arbeidsmarkedet». Wikerøy mener seniorene som j obber i bydelen har mye kompetanse og er flinke folk. – De fleste som deltok i undersøkel sen vår, har jobbet her i veldig mange år, sier hun. Finner løsninger tidligere enn før IA-rådgiver Øverli tror flere ledere opp lever eldre arbeidstakere som kjenner på litt plager. – Jeg tror mange ledere strekker seg veldig langt for å legge til rette. Det er en utfordring for mange ledere å vise hen syn og ta vare på alle. Men det er mange færre attføringssaker nå fordi lederne finner løsninger tidligere, sier hun. – Undersøkelsen vår viser at godt arbeidsmiljø der den enkelte blir sett og hørt av leder, betyr mest for trivselen, sier Wikerøy. – God personalpolitikk gjennom hele yrkeslivet er viktig, samt mulighet for kompetanseheving. Og det er ikke så store forskjellen på yngre og eldre. Men noen har større utfordringer enn andre, sier Øverli. Færre eldre, flere unge Bydel Grünerløkka er ikke helt som andre bydeler eller kommuner. – Andelen eldre i denne bydelen går ned, andelen unge går opp. Dette er en bydel med mange unge og med mange barn i barnehagene. Men det er færre barn på skolene, så mange flytter ut når barna begynner på skolen og de blir eldre andre steder, sier Unn-Torill Wikerøy.
Vi har også møtt to ansatte og en tillitsvalgt i bydel Grünerløkka. Les om deres erfaringer på neste side Seniorpolitikk 0218
9
Fysioterapeuten – tror hun blir 100 år Karen Elisabeth Mentzoni Neraal
– Ikke så lett å omplassere dem som trenger det
– Sykepleierforbundet er opptatt av heltidskultur og å beholde folk i jobb lenger, men da må arbeidsvilkårene for senior ene være til sted, sier Karen Elisabeth Mentzoni Neraal (61).
M
entzoni Neraal er hovedtillitsvalgt for 70 medlemmer av Norsk Syke pleierforbund (NSF) i bydel Grünerløkka. Alt i alt er det over 100 sykepleiere i by delen, men noen er organisert i andre for bund. Selv er hun i full stilling på dagtid som helsesøster for barn mellom 0 og 5 år, en jobb hun har hatt i 16 år. – Det er viktig at HR-avdelingen, hovedtillitsvalgte og verneombud (trekan ten) kommer tidlig inn i saker. I hjemme tjenesten er det mange som jobber turnus og det er mye komplekst arbeid. Brukerne er sykere og bor hjemme lenger enn før. Det er større press på å holde folk hjemme for å spare sykehjemsplasser. De ansatte er mye alene i jobben sin og må holde seg faglig oppdatert. En del blir sykmeldt etter hvert, og det er ikke så lett å finne gode tilretteleggingstiltak eller omplasserings arbeid. Noen bytter bydel fordi lønna kan være høyere andre steder, sier hun. Bevisstgjøre om rettigheter Karen Elisabeth Mentzoni Neraal var litt med på utarbeidelsen av den seniorpoli tiske handlingsplanen. – Bydelen ønsker en heltidskultur og lyser som hovedregel ut heltidsstillinger. Vi prøver å få folk i fulle stillinger, det er høyere kostnader knyttet til reduserte stil linger. Særaldersgrense på 65 år gjelder for dem som utfører sykepleie. For min egen del tror jeg at jeg vil velge å gå av med AFP før jeg fyller 63 år. Jeg kjenner at jeg blir litt mer sliten enn før og at møtet
10
Seniorpolitikk 0218
med brukerne kan være krevende, sier hun. Bydelens seniorpolitiske handlingsplan gjelder fra nyttår. – Å bevisstgjøre folk på rettigheter ser jeg på som viktig for at de siste årene i arbeidslivet skal bli gode. Vi kan ikke tilby hjemmekontor og slikt. Noen av brukerne trenger hjemmesykepleie flere ganger i døgnet på grunn av et komplekst sykdomsbilde og behov. Det er ikke bare mating og stell det handler om. Hjemme besøk på vinteren er dessuten mer krev ende og det kan være tungt utstyr som må bæres flere etasjer. Velferdsteknologi og IT kan også være krevende å følge med på og mestre godt i jobben. Å være mentalt tilstede, motiverende og støttende er også en del av jobben, sier hun. Utfordringer i IA-arbeidet Karen Elisabeth Mentzoni Neraal mener det er viktig at IA-avtalen ikke havner i en skuff. – Det er viktig at de den gjelder vet om rettighetene sine. Samtidig er det viktig å jobbe med kolleger og andres holdninger, det å se eldre arbeidstakeres ressurser og bruke dem. Men folk er forskjellige. Noen eldre er lei av å omstille seg igjen og igjen. Noen liker ikke å dele kontor med noen andre og da blir det vanskelig når det blir færre kontorer og flere ansatte, sier hun. Mentzoni Neraal er opptatt av god alders spredning og synes det er artig med unge ivrige medarbeidere.
– Jeg føler meg verdsatt og at jeg blir sett på som en med høy kompetanse, sier Sonia Bustos (65).
S
onia Bustos er fysioterapeut og avdelingsleder ved familiehuset i bydel Grünerløkka. – Jeg er latin-amerikaner født i Chile og kom til Norge med to barn som flyktning i 1979. I Chile begynte jeg på universitetet 19 år gammel og kom inn på fysioterapi i 1973, samme året som statskuppet og livet ble totalt forandret. Der er utdanningen en mastergrad, men etter 2 ½ år måtte vi pakke og dra. Planen var å bli i Norge i 5 år, så jeg laget meg en fem-årsplan og fullførte fysioterapi utdanningen som her er en bachelor utdanning. – Det var egentlig først i 1986 at jeg kjøpte leilighet og pakket ut for å bli i Norge. Da var det vanskelig å få fast jobb, så jeg tok vikariater i begynnelsen. Nå har jeg 32 års tjenestetid i offentlig virksomhet inkludert turnustjenesten. Her på
Sonia Bustos
Grünerløkka familiehus er jeg en del av et lederskap og avdelingsleder for ergo- og fysioterapi. Oppgavene for Grünerløkka familiehus er forebyg gende og helsefremmende. Vi møter familier, barn og ungdom hjemme, i barnehagen, på skolen eller i fritiden. Det handler om å være der før ska den oppstår. Leve i nuet, bidra som helsearbeider til at de mestrer livet på tross av motgang og utfordringer, sier Sonia Bustos. Bevisstgjøring på muligheter Hun trives best med at det er en all sidig jobb. – At det er et helhetlig syn på helse, betyr å være føre var, holde ved like – ikke reparere. Helsevese net skal ikke «fikse oss», og det er viktig hva den enkelte selv kan gjøre for å få et godt liv. Det gjelder å ha en bevisstgjøring på muligheter enten du er over 80 år, har Downs syndrom eller har psykiske problemer. Det er viktig å være opptatt av å mestre kroppen og følelsene, sier Bustos. Selv merker hun alderen bare når hun ser seg i speilet. – Som senior blir jeg ikke be handlet noe annerledes enn andre. Jeg føler meg verdsatt og at jeg blir sett på som en med høy kompetanse. Bagasjen som flyktning er også med der, sier hun. Sonia Bustos mener den kommer godt med i møtet med mennesker som også kommer fra andre kanter av verden. I Norge med drømmen Drømmen om å flytte til varmere strøk er der hele tiden, Atacamasørkenen, Middelhavet… – Da jeg fylte 62 år, følte jeg meg frisk, hadde friske barn og friske barnebarn. Skulle jeg ha sluttet da, måtte jeg ha blitt politiker. Jeg er en verdensborger. Det spiller ingen rolle hvor jeg bor og jobber, men døtre og barnebarn binder meg til Norge. Jeg tror jeg blir 100 år gammel, så det er viktig å få best mulig pensjons opptjening, slik at jeg ikke blir en belastning for mine barn. Slutter jeg å jobbe når jeg er 67 år, får jeg 22.000 kroner i måneden i pensjon før skatt, sier Sonia Bustos. I offentlig sektor er pensjonsalderen 70 år, og fysio terapeuter beholder autorisa sjonen til de fyller 80 år.
Sykepleier, et yrke med mange muligheter – Siden jeg begynte her, har jeg ikke søkt andre jobber, sier Kirsten Rygh (66).
K
irsten Rygh er sykepleier og jobber som faglig leder for psykiatri og rus, funksjonshemmede og somatikk ved Søknadskontoret i Bydel Grünerløkka. – Jeg var ferdig utdannet sykepleier som 21-åring i 1973. Etterpå jobbet jeg på hjerteovervåkning og kirurgisk in tensivavdeling et år i Sveits, deretter i psykiatrien i Oslo og på Værøy i Lofot en. Så jobbet jeg i Valdres på kirurgisk intensivavdeling, som sykehjemsstyrer og senere som pleie- og omsorgsleder, der jeg også var politiker. I 1995 tok jeg utdanning i p sykiatri. På slutten av 1990-tallet var jeg egentlig litt utbrent av å jobbe med h else, så jeg tok bedriftsøko nomi på BI og hadde lyst til å gjøre noe annet. Jeg var borte fra sykepleieryrket i 2-3 år. U ngene flyttet ut, og da huset vårt i Valdres brant i 2004, flyttet vi til Oslo, sier Rygh. Morsom jobb I Oslo fikk hun et vikariat ved søknads kontoret i bydel Bjerke, men så ble hun tilbudt jobben i bydel Grünerløkka. – Her er jeg faglig leder og har ikke personalansvar. Jeg saksbehandler og koordinerer tilbudet til brukerne. Det betyr at jeg har direkte kontakt med bru kere og pårørende, samt budsjettansvar. Det er en veldig morsom jobb, sier hun. Kirsten Rygh jobber kun på dagtid, og de siste to årene har hun hatt hjemme kontor en dag i uka. – Jeg har frihet til å disponere min egen tid. Det er fint. Vi bor her på Grünerløkka, har tre barn og to barne barn som alle bor i Oslo, sier hun.
Liker hverdagen best Fag og det å kunne være nær brukerne, er det viktigste for Kirsten Rygh. – Jeg har valgt en jobb jeg trives i og er nærmere der jeg startet nå. Siden jeg begynte her, har jeg ikke søkt andre jobber. Jeg er glad for at jeg har ti senior dager i året, føler meg satt veldig pris på og verdsatt, og tenker at de ønsker å be holde oss seniorene. Og jeg er heller ikke for gammel til å lære nytt, sier Rygh. Da hun nærmet seg 60 år bestemte hun seg egentlig for å jobbe til hun fylte 65 år. Hun har alltid jobbet fulltid. – Nå synes jeg at 67 kommer veldig fort. Mannen min er 70 år og pensjonist. Men jeg liker best hverdagen i Norge. Å være glad for å kunne gå på jobb, er en gave. Jeg er veldig glad for det yrket jeg har valgt og som gir så mange mulig heter. På intensiven var det ingen som hadde to barn og jobbet fulltid i tre-delt turnus. I denne jobben er det uaktuelt å jobbe redusert. Full stilling er nødvendig for å kunne være med å utvikle den, sier Kirsten Rygh. Hun mener det er viktig å ta hensyn til de unge og at de får kabalen til å gå opp, og er glad for at neste generasjon får mer permisjon og ammetid enn hennes fikk.
Kirsten Rygh
Seniorpolitikk 0218
11
Bjørn-Erik Saga og Geir Gjestad jobber begge i Bravida, som meldte seg ut av IA-avtalen. (Foto Dag W. Grundseth)
IA-avtalen har også kritikere n IA-AVTALEN
IA-avtalen har sterke støttespillere i arbeidslivet når avtalens videre skjebne skal avgjøres i de nærmeste månedene. Men det finnes også kritikere. Tekst Ulf Peter Hellstrøm
I
servicekonsernet Bravida er arbeidsgiverne fornøyd med at sel skapet meldte seg ut av IA-avtalen for en håndfull år siden. Men hovedtillitsvalgt Geir Gjestad sier at de organiserte arbeidstakerne i bedriften godt kunne tenke seg at deres arbeids plass var omfattet av IA-avtalen.
12
Seniorpolitikk 0218
I den nordiske butikkjeden Planta sjens norske virksomhet er tilfredsheten med IA-avtalen påtakelig, både blant ansatte og ledere. Plantasjens butikker har vært med i IA-fellesskapet siden 2015. Men det finnes også her kritiske røster til visse sider av hvordan avta lens bestemmelser om et inkluderende arbeidsliv blir praktisert. Arbeids- og sosialminister Anniken
Hauglie har varslet at IA-avtalen må forandres hvis avtaleverket skal fortsette etter at den nåværende fireårsperioden utløper ved det kommende årsskiftet. Nedgangen i sykefraværet har stagnert, er en av begrunnelsene. Skeptikeren Bjørn-Erik Saga er en av veteranene i ledelsen i Bravida, som er en av de store
aktørene innen installasjon og vedlike hold av rør og ventilasjon her i landet. Han har ansvaret for HR-arbeidet i sel skapsledelsen og har fulgt debatten om IA-avtalen i en årrekke. – En diskusjon om IA-avtalen vokste fram etter hvert. Vi var jo opptatt av sykefraværet i bedriften og vi var med i IA-avtalen for en del år siden, men så overtok Siemens Installasjon for drøye ti år siden. Og Siemens-miljøet hadde faktisk et lavere sykefravær selv om Sie mens ikke var en IA-bedrift. – Vi drøftet forholdet til IA-avtalen med de ansattes representanter. Vi var ikke enige, men bedriften valgte å melde seg ut av IA-avtalen i 2011. Det var
ragmatiske årsaker. Vi fikk ikke fulgt p opp alle deler av IA-avtaleverket, sier Saga «God bedring» – Og hvordan gikk det med sykefraværet? – Fram til vi startet et sykefraværs prosjekt i 2011 lå sykefraværet rundt 7,5 prosent. I de påfølgende årene gikk sykefraværet ned hvert år, til vi nådde 5,4 prosent i 2014. Så gikk det litt opp igjen i 2015 og 2016, men det viser først og fremst at man må ha fokus på syke fraværet absolutt hele tiden, sier Saga. – I 2017 startet vi et nytt sykefraværs prosjekt som vi kaller «God Bedring». Målet er å få sykefraværet ned under
5 prosent innen utgangen av 2018. De siste 12 månedene har vi vært nede på 5,8 prosent, sier Saga. Han tilføyer: – Det er ingen tvil om at arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for å ha et lavt sykefravær, og at det lønner seg å ha en god dialog med de ansatte om årsakene til sykefraværet. Det har vi i Bravida, helt uavhengig av avtaleverket ellers. Bravida-direktøren har en klar analyse: – Slik jeg ser det, ble IA-avtalen konstruert for å demme opp for en tøffere sykefraværsordning i arbeids livet. – Er du egentlig tilhenger av strammere regler for sykelønnsordningen?
Jørgen Haukås og Margareth Lau er enige om at IA-avtalen er bedre for Plantasjen. (Foto Dag W. Grundseth) Seniorpolitikk 0218
13
– Ja, det er i hvert fall ingen tvil om at jeg gjerne skulle sett at både politikerne og arbeidslivsaktørene var modige nok til å ta debatten om sykelønnsordningen. Sykefraværet ligger høyere hos oss enn i resten av verden. Det er feigt å styre bort fra en slik debatt fordi LO og andre arbeidstakerorganisasjoner nærmest har lagt ned et veto, sier Saga. Tillitsmannen Hovedtillitsvalgt Geir Gjestad i El og IT Forbundet Industri og Energis fagfore ning i Bravida har en annen holdning til IA-avtalen enn arbeidsgiveren. – IA-avtalen ga ikke det forventede resultatet som Bravida hadde håpet hva angår sykefraværet, og derfor ble Bravida utmeldt. Vi tillitsvalgte har ment at vi må være med på dette viktige fellesprosjektet i norsk arbeidsliv, sier Gjestad. – Sykefraværet den gang var relativt høyt fordi Bravida ikke fulgte opp det kontinuerlige arbeidet. Arbeidsgivere som mener IA ikke fungerer, er de som ikke følger opp dette arbeidet på en seriøs og aktiv måte. IA og alle de gode eksemplene i Idèbanken kan absolutt være med på å bidra til dette. Vi tillitsvalgte har alltid visst at noe av nøkkelen her er å snakke med sine ansatte. Det har vi begynt med etter at Bravida forlot IA-avtalen. Fraværet har faktisk gått ned fordi vi nå aktivt følger opp dette arbeidet i be driften, slik IA legger opp til. Én av grun nene til nedgangen skyldes at vi har gått i dialog med dem som blir syke, og at vi faktisk har begynt å følge intensjonen i IA, sier Gjestad. – Tror du at mange arbeidsgivere sier nei til IA-avtalen fordi de frykter at den vil koste virksomhetene penger? – Det tror jeg at vi absolutt kan svare ja på, sier Gjestad. Plantasjen Driftssjef Jørgen Haukås i Plantasjens norske virksomhet jobber med organi sasjonen og driften av den store kjeden med plantevarehus. Han forteller at Plantasjen meldte seg inn i IA-avtalen i 2015. Han er mer positiv til IA-avtalen enn for eksempel ledergruppen i Bravida. – Og sykefraværet? – Vi så en tendens til at vi fikk flere langtidssyke i årene før vi meldte oss
14
Seniorpolitikk 0218
ville slå på fraværet. Men vi har faktisk sett at korttidsfraværet har gått ned de siste par årene. Og la meg også nevne at kontakten med blant annet kompetan sen i Nav har vært positiv, sier Haukås.
«IA-avtalen ga ikke det forventede resultatet som Bravida hadde håpet hva angår sykefraværet, og derfor ble Bravida utmeldt.» Geir Gjestad inn i IA-avtalen. Siden den gang har vi fått en mer positiv utvikling. Årsaken til at sykefraværet har gått betydelig ned, er ikke minst at vi sentralt har job bet a dskillig med å støtte opp om lokale ledere som trenger støtte når de står overfor ansatte med sykefravær. Vi gjør linjelederne gode, kan du si. I vår bran sje kommer du et godt stykke videre ved hjelp av praktiske og gode virkemidler. Stikkord kan være skulderstøtte etc., sier Haukås. – Er det kritiske sider ved IA-avtalen, synes du? – Vi har hatt gode erfaringer, men ser også at du må gå en balansegang, for eksempel mellom hensynet til dem som trenger en tilrettelagt arbeidsplass og helt friske medarbeidere som vi også må ta hensyn til. – Men erfaringene er positive? –Ja, jeg vil si det. Vi var for eksempel spente på hvordan de økte mulighetene til å bruke egenmeldinger for ansatte
Tillitsvalgt Margareth Lau er tillitsvalgt for de an satte i Plantasjens store butikk i Bærum. Hun er positiv til IA-avtalen, ikke minst fordi den bidrar til fleksibilitet i arbeids livet og gir arbeidstakerne en form for frihet under ansvar. – IA-avtalen bidrar til at det blir en bedre dialog mellom ansatte, ikke minst dem som sliter med helseproblemer, og ledelsen. Det er bra, sier Lau. Men hun er også på vakt overfor utviklingen når det gjelder arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Blant de tillitsvalgte innen fagforeningene knyttet til Handel og Kontor ønsker man seg ikke at svake grupper med arbeidstakere blir utnyt tet som en slags billig arbeidskraft og blir utplassert i bedrifter gjennom IA- avtalen.
«IA-avtalen bidrar til at det blir en bedre dialog mellom ansatte, ikke minst dem som sliter med helseproblemer, og ledelsen.» Margareth Lau
Yngve Hågensen og Jon Hippe.
Stein Aabø og Anne Grosvold. Stein Aabø. (Alle foto Dag W. Grundseth)
Ny bok:
Bølgebrytere er de som kan og vil – Vi feirer 49 år med bok for at alle skal vite hva vi feirer neste år, sa Kari Østerud (57), direktør i Senter for senior politikk (SSP), da Stein Aabys bok Bølgebryteren ble presentert nylig.
Nina Melsom og Kari Østerud.
På Seniorpolitikk.no kan du lese mer om boka og høre Stein Aabøs foredrag «50 år med seniorpolitikk» i serien Seniorer om seniorer. I foredraget snakker han om arbeidet med boka «Bølgebryteren – seniorpolitikk gjennom 50 år». Viktige begivenheter som Folketrygdlov, AFP, pensjons reformen, IA-avtalen og treparts samarbeidet omtales.
Dette er Senter for seniorpolitikk Ansvarlig redaktør: Tora Herud Lay-out: Almås Design Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Seniorrådgivere: Linda Hauge, Olav Eikemo, Åsmund Lunde og Bjørn Halvorsen Fagsjef: Roger Moen Seniorsekretær.: May-Britt Pedersen
Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. ■■ SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter ■■ og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner.
■■ SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. ■■ SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter.
Seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer. Redaksjonen avsluttet 27. april
Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo
Har en løs tanke for 50-100-åringer
Senior Smart
– Det er viktig å investere i et miljø og dyrke en kollektiv kultur der vi heier på hverandre, sier Claus Fibiger (51). Tekst og foto Tora Herud
S
tart Up, inkubator, Coworking space, kulturprodusenter og samfunnsinnovatører er noen av begrepene som brukes om miljøer for folk som ønsker å starte opp en virksom het i samarbeid med andre. I Oslo fins det rundt 30 slike steder, ifølge Claus Fibiger. Han er utdannet sosiolog og har lang erfaring fra å starte virksomheter tilknyttet brett- og skateboardkultur og i musikkbransjen. Da Innovasjon Norge og Senter for seniorpolitikk i vinter arrangerte frokostseminar om seniorgründere, var Fibiger en av bidragsyterne. Han fortalte om det han foreløpig kaller en løs tanke, men som han har levert en program skisse på til Innovasjon Norge. – Jeg tror det er mange med erfa ring og kompetanse som kan trenge et
kompetansemiljø og et nettverk ikke minst. Oppstartvirksomhetene består i stor grad av unge mennesker. Det er en veldig ensartet gruppe, som krever sterkt fotfeste. De er trendy. Det kreves kunnskap og kapital for å komme innen for, sier han. På seminaret sa han at han vil skape et miljø for 50-100-åringer. Oslo, et spennende sted i verden Dersom du også synes det er noe kjent med denne mannen, skyldes det kanskje at han deltok i den første Anno-serien fra Bergen på NRK1, der han kom til finalen og bare ble slått av Emilie Enger Mehl, Senterparti-politikeren fra Hedmark. Claus Fibiger er dansk og flyttet med foreldrene til Nøtterøy i 1982, der han gikk på gymnaset. Deretter dro han utenlands og bodde blant annet i Kerala i India mens han studerte ved universitetet i Oslo.
– Jeg fant ut at Norge hadde åpne studier uten frammøteplikt. Nå synes jeg Oslo er et av de mest spennende stedene i verden, sier han, som er far til fem. Den eldste er 28 år. Effektive og flinke eldre – Jeg ser de fine synergiene ved å bygge nettverk. Og jeg ser mange eldre rundt meg, som er ekstremt effektive og som er flinke til å dele av med seg. Burde vi ikke gi mer oppmerksomhet til den eldre skaperkraften og anerkjenne den? Det kan være folk som vil realisere drøm men, har mistet jobben eller som tar ut pensjon tidlig og vil kombinere det med en ny livsstil. Vi må jo ha noe å bruke tiden på. Vi eldre er bedre i stand til å dra et prosjekt fra A til Å. Men det kan godt hende at en egen start up for eldre bør være i nær tilknytning til en med yngre, sier han.