Håper å unngå lungetransplantasjon

Ketil Ødegaard er takknemlig for oppholdet på Lovisenberg Rehabilitering. Han er i langt bedre form etter at han kom dit og vil nødig miste en trening.

Den tidligere fiskeren og veiarbeideren har stadig fått større problemer med fysiske oppgaver på grunn av lungefibrose.

– Jeg kunne ikke gjøre ting jeg hadde greid før, som for eksempel å hoppe opp på et lasteplan. Lek med barnebarn ble også vanskeligere, forteller han.

Fortetninger

Lungesykdommen kom snikende. Etter hvert ble det klart at begge lungene hadde fortetninger. I 2019 endte lange sykmeldinger med uføretrygd.

– Sykdommen synes ikke utenpå, så det kan være vanskelig å bli trodd, sier 62-åringen.

Hyppige kontroller på Rikshospitalet fulgte, og da han i 2022 spurte legen om kosthold og trening, fikk han vite om tilbudet på Gardermoen.

– Legen søkte meg inn, og det gikk ganske raskt å få plass. Jeg har aldri vært redd for å trene, og pustekapasiteten min er blitt bedre etter at kona og jeg begynte å gå tur hver dag. Jeg er heldig fordi jeg tåler lungemedisinen min godt. Så lenge det går bra, og jeg holder sykdommen på et greit nivå, tror både legene og jeg jeg at jeg kan slippe lungetransplantasjon.

– Hvordan opplever du behandlingstilbudet her?

– Det er veldig godt å ha et så sammensatt personale rundt seg. De har erfaringer fastleger ellers ikke har. Dette er ti ganger bedre, mener Ketil.

Han som på forhånd tenkte «uff, skal jeg være her en hel måned», er strålende fornøyd.

– Jeg hadde fryktet at det skulle bli tungt, men alt er så godt tilrettelagt. Her har jeg tilbud om oppfølging fra lege, sykepleiere, fysioterapeuter og bioingeniører, blant andre. De går gjennom journalen min med jevne mellomrom og oppdaterer hvis jeg trenger forandringer, utdyper Ketil.

GODT SAMHOLD

Han fremholder også samværet med de andre i gruppen, som gjør det fint å være her:

– Vi er 12–13 stykker, og alle har lungefibrose. Vi åpner oss for hverandre og passer på hverandre. Det er godt å kunne være sammen og dele sykdomserfaringer.

– Hvordan trener du?

– Både kondisjon og styrke. Treningsopplegget fra fysioterapeuten er et verktøy jeg vil ta med meg og bruke videre når jeg kommer hjem. Jeg merker jo forskjell på formen.

Her på sykehuset kan pasientene trene med fysioterapeut to ganger i uken. I tillegg kan de trene utenom de oppsatte timene når det er ledig i treningsrommet.

– Men opplegget skal være realistisk, for

Ketil Ødegaard det skal holde også når vi kommer hjem. Ketil går gjerne tur sammen med de andre pasientene.

– Hva betyr sykehusets omgivelser?

– Siden jeg bor i Bergen, er jeg jo vant til fjell og sjø. Her er det annerledes. Vi har Nordbytjernet i nærheten. Dit går vi ofte. For dem som ikke greier å gå lengre turer, er det godt tilrettelagt med gangvei rundt hele sykehuset. Det er en tur på 600 meter, sier han.

Én ting synes han kunne vært bedre.

– Hele stedet har veldig sykehuspreg. Det kunne gjerne vært litt mer hjemmekoselige rom. Kanskje med noen bilder på veggene der vi bor. Men vi har mulighet for å samles i resepsjonen. Særlig i helgene er det aktuelt, for da skjer det ikke så mye annet.

– Men vår gruppe organiserer seg og tar en tur til Jessheim for å spise mat vi ikke får her. Da blir det gjerne biff, forteller han med et stort smil.

Flinke Med Fisk

Allikevel, han er fornøyd med maten på Gardermoen.

– Den er sunnere enn jeg er vant til. Det beste er at de er så flinke med fisk her. Selv for en kresen fisker er det helt innenfor. Vi spiser mye fisk hjemme også. Men her får vi det tre, fire ganger i uken.

– Hva tror du oppholdet vil bety fremover?

– Veldig mye med tanke på videre liv. Det jeg har lært her, vil jeg ta med i hverdagen.

Noen medpasienter kommer opp i avdelingen etter lunsj.

– Du må skynde deg å få mat, så du rekker trening, oppmuntrer de. Da får Ketil fart på seg. Treningen vil han ikke miste.

Cathinka Guldbergs Sykehus

• LHL–sykehuset ble åpnet 2018, og all virksomheten fra Feiringklinikken og Glitreklinikken ble samlokalisert.

• 01.01.2023 ble LHL-sykehuset Gardermoen overdratt til Lovisenberg Rehabilitering, som er et datterselskap av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.

• I topp moderne lokaler sentralt plassert på Gardermoen tilbyr sykehuset en rekke høyspesialiserte rehabiliteringstilbud for hjerte- og lungepasienter.

• Tilbudet består av utredning, behandling og rehabilitering, der pasientene får hjelp av landets fremste ekspertise til å mestre sykdommen og dagliglivet.

• De fleste kommer til opphold i fire uker.

• Noen kommer for utredning fem dager.

• Sykehuset har 141 enerom.

• Sykehuset har 250 ansatte.

• I 2022 ble 1 400 lungepasienter og 700 hjertepasienter ivaretatt på sykehuset.

THORBJØRNSEN prest Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg

Jakten på gleden

Vi kjenner igjen gleden når den er der. Kanskje ikke så ofte og like sterkt som før. Det er mitt ønske å oppleve den oftere og sterkere.

Jeg ser på hundene. De viser usedvanlig stor glede over en helt tilfeldig pinne. Barak, vår belgiske fårehund, var for litt siden på gjeterhundkurs. Da instruktøren holdt en pinne over hodet sitt, var det tegnet for at hundene skulle samle flokken og legge seg ned. Barak ble stående hele uken og se på pinnen. Skal vi ikke leke nå? Har du tenkt å hive den pinnen snart? Han strøk på gjeterhundkurset fordi han heller ville leke og ikke forstod alvoret saken.

Nå skal vi kanskje være glade for at vi ikke blir euforiske ved synet av en pinne. Hverdagsgleden, det er den jeg vil ha mer av. Den gode flyten. Gleden er spontan og individuell, men det er fullt mulig å øke forutsetningen for at den skal inntreffe. Søren Kierkegaard sa engang: «Skulle jeg ønske meg noe, da ville jeg ikke ønske meg rikdom eller makt, men mulighetenes lidenskap, det øyet som evig ungt, evig brennende, ser muligheten.»

Livet er ikke for nybegynnere, og vi blir kastet ut i det. Ni måneder rolig i mors mage, men så starter rabalderet. Hverdagen er full av trivialiteter og hamsterhjul. Det krever bevissthet for å oppleve selve livsgleden.

Psykiater Anders Evang skrev en kronikk med overskriften «Hva gjør oss friske?» Han nevnte tre elementer: Forståelighet, overkommelighet og mening. Dette er med og skaper rom for gleden. Vi kjenner den igjen som en god venn når den er der. Når noen forteller meg at jeg er barnslig, så sier jeg tusen takk. Det er nok det fineste noen har sagt til meg på veldig lenge. •