3 minute read

Portør i farten

Min oppgave er å sørge for at pasientene kommer trygt frem dit de skal. På denne etappen er jeg også et medmenneske som er på tilbudssiden for de samtalene som kan oppstå. Jeg prøver å møte hver og én der de er med vennlighet, respekt og sympati. Kanskje de er på sykehuset for første gang og gir uttrykk for at de er engstelige, forteller Sondre.

Nattportøren ved Lovisenberg

Diakonale Sykehus (LDS) tenker ofte på hvordan han selv ville ha blitt møtt dersom det var han som lå i en sykehusseng.

– Når jeg frakter folk som akkurat har fått en veldig dårlig beskjed, får jeg ofte betroelser. Noen vil snakke om krisen, andre trenger litt spøk på veien. For meg som portør er det viktig å huske på at livet er skjørt.

Det minnes han stadig på. Ikke minst i helgene.

– Lørdag kveld og natt til søndag er det festens timer. Noen har tatt overdoser, for første eller fjerde gang. Da får vi oppleve hvordan storbyproblematikken gjør seg gjeldende på sykehuset, sier han.

Flyt Og Logistikk

Portørene er overalt på et sykehus og kjenner hver krik og krok. De bringer pasienter dit de skal; fra mottak til sengepost, fra sengepost til røntgen. Portørene frakter også medisiner, oksygen, mat, tøy og avfall. Henter brukte senger og bringer rene, ja – alt som skal flyttes på et sykehus. Så leger, sykepleiere og annet helsepersonell får gjort det de skal og pasientene får den hjelpen de trenger. – Å frakte pasienter fra A til B er stort sett en takknemlig oppgave. Men noen ganger får man seg en overraskelse, erkjenner Sondre.

Som den gang han fraktet en dame som åpenbart hadde noe på hjertet. Hun vinket ham nærmere seg for å hviske ham noe i øret: «Jeg må si deg noe. Det håret ditt kan jeg ikke fordra!» kom det fra henne. Den gang hadde Sondre naturlige krøller. Mye krøller.

– Noen liker ikke krøller og har behov for å si det, ler Sondre, kortklippet nå. På nattevaktene har han også noen faste oppgaver utover å frakte pasienter.

var han ansatt på Ahus. Siden det er et akuttsykehus, var traumer et hyppig fenomen. Pasientene kunne ha mistet både armer og ben.

– I begynnelsen var jeg mer preget etter å ha møtt mennesker i ulike vanskelige situasjoner. Nå er jeg vant til det og er blitt mer robust. Slik er livet på et sykehus. Å frakte døde til kapellet, en mors som vi sier, er en annen type oppdrag vi også har. Men det blir man egentlig ikke vant til, innrømmer han.

NATTSTEMNING OG MYSTIKK

Sondre er bevisst på at nattstemningen på et sykehus er spesiell. Han fremfører sine «hallo, hallo» med dempet stemme og går varsomt frem når han må vekke pasienter i forbindelse med henting.

Sondre Vilming portør

– Jeg har ansvar for at det henger nok rene uniformer til alle som skal på jobb på sykehuset dagen etter, så det ikke blir noen problemer med det. Ellers liker jeg at det er litt uforutsigbart å være på nattevakt, da blir det mer spennende, synes Sondre.

MER ROBUST

En sykehusseng veier 100 kilo, uten pasient oppi, vel å merke. Portører på sykehus må være sterke og i god form.

– Vi som er portører går mye. Jeg har lest at portører gjennomsnittlig går strekningen fra Oslo til Istanbul på ett år. Det kan fort bli 20 000 skritt på dagvakt, men mindre om natten, sier Sondre. Han er en dreven portør med arbeidstid om natten. Før han kom til Lovisenberg,

– Mystikken ligger over det hele. Som regel hører jeg ikke annet enn snorking fra pasienter som ligger på rommene når jeg går gjennom gangene. Men det å være våken når folk flest sover, er litt som å være i en annen verden, synes Sondre. Han sover aldri på en nattevakt, selv om det hadde vært mulig. Det er hans valg.

– Verst er det å holde seg våken når klokken er fire timer inn i et nytt døgn.

Det hjelper nok at jeg er B-menneske, men når klokken er 04.00, hadde det vært bedre å være A-menneske, innrømmer han.

– Hvordan forbereder du deg til å jobbe på natt?

– Natten før jeg skal på nattevakt, snur jeg døgnet og er våken til klokken er 03.00 eller litt senere og sover til utpå formiddagen. Så spiser jeg, trener og gjør meg klar for nattevakt.

Når Sondre kommer hjem på morgenkvisten, legger han seg og gjør dag til natt. Han står opp på ettermiddagen og spiser frokost, trener – og er igjen klar for å være til tjeneste i natten noen timer senere.

This article is from: