NORGES MEST MODERNE rehabiliteringssykehus

Pasienter fra hele landet skal lære å mestre sin hverdag og livssituasjon på Cathinka Guldbergs Sykehus. Lovisenberg Rehabilitering har ønske og mål om å behandle hele mennesket.

Rehabilitering er et nytt og viktig satsningsområde for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, som fra nyttår overtok LHL-sykehuset på Gardermoen med alle ansatte. Sykehuset har fått navn etter Stiftelsens grunnlegger, Cathinka Guldberg, som var drivkraften for å få etablert Lovisenberg Diakonale Sykehus på slutten av 1800-tallet.

Samarbeidet mellom de ulike faggruppene er vesentlig når pasienter med hjerte- og lungesykdommer skal få hjelp:

– Vi har landets største tilbud av tverrfaglig kompetanse for kompleks lunge- og hjerterehabilitering, sier avdelingsleder for legene, Odd-Magne Fjeldstad.

Bente Doknes, administrerende direktør for Lovisenberg Rehabilitering, har samlet overlegen og lederne av de respektive tjenestene for å fortelle om sykehusdriften: Christine Gudim

Karlsen (bioingeniørene), Rigmor Jensen Fjeldstad (sykepleietjenesten), Kim-Idar Molnes, (fysioterapeuter og idrettspedagoger) og Heidi Fagernes Eilertsen, som representerer alle de spesialiserte kliniske tjenestene i dag. Disse har ofte tverrfaglige møter.

PRIORITERINGER

De forteller om stor etterspørsel og vanskelige prioriteringer. Pasientene som kommer til sykehuset er stadig mer alvorlig syke.

– Hva skjer når pasientene kommer til dere for et fire ukers opphold?

– Det er innkomstsamtaler med lege og sykepleier. Da snakker vi om hvilke mål pasienten har for oppholdet. Vi ønsker at pasientene tenker over det før de kommer. Noen har gjort det, andre synes det er vanskelig.

Overlegen forklarer at mange av pasientene har funksjonstap over tid. For andre er det plutselige, alvorlige hendelser som gjør at de kommer til sykehuset for opptrening.

Sykepleietjenesten er i drift hele døgnet. Noen av sykepleierne er med på å planlegge inntaket av pasienter og koordinerer det som skal skje under oppholdet.

– Pasientene følges opp med samtaler og undervisning, individuelt og i grupper, forteller lederen for sykepleietjenesten.

Bioingeniørene har en velutstyrt maskinpark når de skal teste pasienten.

– Vi tar blodprøver og alt av lungefunksjonstester. For mange av de tyngste lungepasientene er det slitsomt med våre krevende tester. Derfor setter vi av god tid, forklarer lederen for bioingeniørene.

Trening

Fysioterapeuten kommer også tidlig på banen.

– Hos oss er det ved første møte samtale og kartlegging som gjelder. Vi snakker om mål og eventuelle begrensninger og utfordringer. Deretter tester vi pasienten på tredemølle og benstyrke. Basert på alt dette setter vi opp treningsprogram, både individuelt og i grupper. Lederen for fysioterapitjenesten forteller at mange kommer i gang raskt og kan gjøre mye på egenhånd. Andre trenger tettere oppfølging, for eksempel tilrettelagt trening på rommet. Hos de spesialiserte, kliniske tjenestene kan behovet for å drøfte arbeidsforhold og kartlegge sykmelding være viktig. Ofte er problemene sammensatte. Vår jobb kan være å kontakte helsetjenesten på hjemstedet.

Overlegen forteller om en del av behandlingen som kan være ukjent.

– De sykeste håper å gjenvinne funksjoner. Men kanskje må rehabiliteringen også dreie seg om å jobbe med livskvalitet videre og palliasjon. Vi hjelper pasientene til å lindre plagene, få riktig ernæring og god bruk av krefter i hverdagen. Gjennom samtaler med psykolog får de hjelp til å mestre livet der de er, sier han.

– Er det en pasient som har gjort ekstra sterkt inntrykk på deg?

Svaret kommer raskt fra overlegen.

– På en kveldsvakt kom det telefon med beskjed om at én av de inneliggende pasientene akkurat hadde fått tilbud om nye lunger fra Rikshospitalet. «Ring heller til pasienttransport», svarte jeg. Pasienten dro. Noen måneder senere kom vedkommende tilbake for opptrening etter transplantasjon. Det var stort!

IVARETA OG VIDEREUTVIKLE

Når den tverrfaglige samtalen er avsluttet, viser administrerende direktør Bente Doknes rundt på sykehuset. Hun er stolt over tilbudet til pasientene.

Treningsrommene ligger på rekke og rad. Ett er for spinning. Det er ikke fylt opp denne formiddagen. Det er derimot styrkerommet og rommet for gruppetrening. På begge steder er fysioterapeutene aktive med å veilede brukerne, både så de skal gjøre øvelsene riktig og kanskje ta i litt mer.

Lengre inn i gangen slår varmen mot oss når døren til svømmebassenget åpnes. Vannet holder 32 grader, og de store vinduene slipper sola inn i rommet.

Også pasientkjøkkenet er lyst – og godt utstyrt. De som trenger å lære sunn matglede, har tilrettelagte muligheter for å kokkelere. Et stort spisebord er det også plass til.

– Her hender det at pasientgrupper lager og spiser sin egen avslutningsmiddag, forteller Bente idet vi passerer plakaten der de fleste grønnsaker er presentert.

Direktøren har vært lenge på sykehuset og fulgte med over da Lovisenberg overtok.

– Det oppleves positivt og godt å være en del av Lovisenberg. Stiftelsen er opptatt av å ivareta og videreutvikle det faglige tilbudet vi har og er genuint interessert i at vi skal lykkes, understreker Bente.

TVERRFAGLIG HJELP: Adm. direktør Bente Doknes (øverst) og de ansatte Lovisenberg Rehabilitering (nederst) tar imot 2 100 pasienter på Cathinka Guldbergs Sykehus løpet av året. Her skal de lære å mestre hverdagen og livssituasjonen sin. Sykehuset har landets største tilbud av tverrfaglig kompetanse for kompleks lunge- og hjerterehabilitering.