Nattsjef på sykehjem

Når natten faller på, har de fleste av beboere på Paulus sykehjem i Oslo funnet ro i sengene på sine rom. Men i de mørkeste timene kan også hva som helst hende.

Vi er på nattbesøk på Paulus sykehjem øverst på Grünerløkka i Oslo, ett av ti sykehjem som drives av Lovisenberg Omsorg. Fra porten ved veien går vi gjennom hagen til inngangsdøren. Hvite benker og bord av tre lyser i natten. Også andre ting sladrer om livet på Løkka. Her er høns i bur – og en bar når sesongene tillater det. Innenfor veggene er det kinorom, gudstjenester, konserter, bingo, sang og dans. Variasjonen i tilbud og arrangementer er stor.

– Noen kan falle på vei til toalettet.

Én, tre eller fem får ikke sove. En beboer begynner å vandre og vekker de andre. Hvis én er urolig, blir ofte flere det, og plutselig er det mange som har slått seg ned i TV-stuen midt på natten. Uro smitter, og det kan være ganske heftig når flere strever på samme tid. Det som var en stille natt, kan brått ikke være det lenger, forteller Ida Helene Pedersen.

MENINGSFYLT OG SPENNENDE

Ida er sykepleier og har ansvar for rundt 90 beboere om natten. Godt hjulpet av de fem helsefagarbeiderne som er på nattskiftet sammen med henne. De har alle erfart hvor utfordrende det kan bli når uroen blant beboerne griper om seg og er av både verbal og fysisk karakter.

– Miljøtiltak er viktig når de eldre ikke finner ro og heller ikke får sove. Det betyr at de ansatte setter seg ned og har samtaler med dem som trenger det. Ida medgir at uforutsigbarhet og det å ikke vite hva man går til gjør at en nattevakt kan være veldig krevende.

– Hvordan vil du karakterisere en særlig vanskelig nattevakt?

– Jeg har opplevd tre dødsfall på én og samme uke. De fleste dødsfall på sykehjem er forventede. I slike situasjoner er det viktig å beholde fatningen og ikke bli stresset, understreker hun. Når beboere er i ferd med å dø, forsterkes alltid teamet rundt. Det er nødvendig.

Ida hadde sin første praksis på sykehjem og har ikke noe ønske om å jobbe på sykehus.

– For meg er det mer helsefremmende av hva slags liv de har levd. Det er ganske spennende, da, sier hun med et smil. Til sykepleierens helhetsansvar for beboerne om natten ligger det å ha så god oversikt som mulig over situasjonen på de fem avdelingene. Noen prosedyrer skal gjøres, det er alltid noe som skal følges opp – og så er det låserunden:

– Den kan være litt skummel. Jeg går da over hele sykehjemmet og sjekker alle steder. Det hender at noen som ikke skal være her har søkt ly hos oss. Slikt må man ta høyde for når man arbeider på sykehjem i en storby. Heldigvis har jeg ikke opplevd å komme over noen selv ennå.

Liker Nattevakter

At Ida begynte å jobbe på natten, var litt tilfeldig. Nå jobber hun bare nattevakter og trives godt med det. En viktig årsak til det er at utfordringene er litt annerledes enn på dagtid.

å jobbe om natten på sykehjem enn på sykehus. Vi har tid til å vise omsorg for beboerne og får vanligvis spist mat og gått på toalettet. Jeg opplever det som veldig meningsfylt å få være sammen med våre beboere og få utøve omsorgsfull sykepleie overfor dem om natten. Slik kan jeg være med å gjøre det litt bedre for mennesker i en sårbar fase av livet.

Historier Om Levd Liv

Ida er glad i å snakke med beboerne og gjør det så ofte hun kan:

– Alle som bor her har mange historier i seg og med seg. Det kan være ulike hendelser, fine minner og vonde erfaringer, som det ofte blir gode samtaler av. Og selv om det er mye de eldre ikke lenger husker, kan man ofte forstå en del

– Jeg har mye ansvar og får frihet til å løse oppgavene best mulig. Vi er en ganske fast gjeng som jobber sammen om natten; det tror jeg er bra både for oss og for våre beboere, mener hun. Hun jobber når folk flest sover og legger seg når de står opp.

– Går du glipp av mye når du bare jobber på natten?

– Jeg spiser veldig gjerne «frokostmiddag» med venner når jeg har sovet ut – og før jeg går på ny nattevakt. Når man går nattevakter, får man også noen friperioder, som passer meg fint i den livsfasen jeg er i. Jeg bruker heller ikke lang tid på å snu døgnrytmen etter mange nattevakter, sier Ida fornøyd. Nattsjefen på Paulus sykehjem har så langt hatt en rolig vakt. Rutiner er gjennomgått, oppgaver utført – og det er stille på rommene, i ganger og stuer. Men vissheten om at alt kan endres på et blunk, har hun – og er beredt for.

MENINGSFYLT: – Jeg opplever det som veldig meningsfylt å få være sammen med våre beboere og få utøve omsorgsfull sykepleie overfor dem om natten, sier Ida Helene Pedersen.