Lege for de sykeste

Det er stille på sykehuset om natten. Helt til alarmene går og alt snus på hodet. Noen pasienter krever mer enn andre, og alvorlige situasjoner kan oppstå.

Halvparten av de rundt 2000 ansatte på Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) arbeider innenfor rus og psykiatri. Katrine Ness Johnsen er én av dem. Hun er vakthavende lege ved døgnavdelingen for psykiatri og den eneste legen til stede på nattevakt her. Samarbeidet med andre faggrupper er nødvendig når noe må håndteres. Hit henvises pasienter fra fastleger, legevakt, ambulante team i spesialisthelsetjenesten og poliklinikker. Mange av dem er svært syke.

– Jeg har aldri vært ordentlig redd på jobb. Men jeg har stått i svært krevende situasjoner som jeg ikke hadde klart å håndtere alene. Enkelte pasienter kan være så redde grunnet sykdom at de tror de må kjempe for livet. I møte med det uforutsette er det viktig å bevare roen og sikre at vi har kontroll, forteller Katrine.

Hvis alarmen går flere steder på natten, eller det er mange som har behov for hjelp veldig fort, kan det oppstå samtidighetskonflikter.

– Noen pasienter har behov for støtte, trygghet og rammer, andre trenger medisiner, legger hun til.

NATT OG DAG

Mye skiller natten fra dagen for dem som jobber på sykehus.

– I utgangspunktet skal pasientene sove om natten, og vi prøver å skape en trygg og forutsigbar atmosfære. Det som kan utsettes, følges derfor opp på dagtid når flere ansatte er til stede. På natten tar vi det som ikke kan vente.

Én av oppgavene den vakthavende nattlegen har er «å passe på huset», som er fire etasjer med til sammen syv poster, deriblant psykiatrisk akuttmottak.

– Når jeg kommer på nattevakt, møter jeg i psykiatrisk akuttmottak på ettermiddagstid. Der får jeg oversikt over pasienter og spesielle problemstillinger jeg bør være oppmerksom på i løpet vakten, sier Katrine.

TYNGRE Å HOLDE SEG VÅKEN

Å arbeide på natten er ofte mer uforutsigbart enn å gå dagvakter.

– Jeg vet aldri hva natten bringer, og jeg må prøve å sove når jeg kan. I forkant av at jeg våkner når telefonen ringer, og jeg blir fort aktivert.

MENNESKER BAK DIAGNOSENE

Katrine arbeider som lege i spesialisering på tredje året og er i et utdanningsløp for å bli spesialist i psykiatri. Mye av tiden arbeider hun i sykehusets oppsøkende team (FACT) i Oslo indre by, i tillegg til at hun går nattevakter på sykehuset. På spørsmål om hva Katrine synes er mest utfordrende, svarer hun raskt: nattevakter prøver jeg å sove så lenge som mulig og få frisk luft eller trene. Jeg passer på å spise godt, så jeg har noe å gå på. Det kan saktens behøves: Katrines nattevakter er lange med sine 18 timer.

– Det er når vi må bruke tvang, som er et virkemiddel vi forvalter innenfor psykiatrien. Ikke alle pasienter klarer å ta stilling til sitt eget akutte behov for hjelp. Hun minner om at lovverket knyttet til bruk av tvang er veldig strengt.

– Å holde seg våken om natten er tyngre både for hodet og kroppen.

Samtidig må man være klar til å ta avgjørelser og agere i de situasjonene som kommer, understreker hun. For en nattevakt på døgnavdelingen for psykiatri kan plutselig bli veldig hektisk.

Likevel er det noe med tidspunktet på døgnet som gjør at det oftest er en rolig stemning. Legen kan kanskje få noen timer på puten, og sengen er klar på hennes kontor.

– I begynnelsen var det vanskelig å sove. Jeg lå og var spent og lurte på hva som ville skje. Men jeg har et godt sovehjerte. Ikke minst er jeg trygg på

– Vi gjør alt vi kan for å unngå bruk av tvang. Men av og til kan nettopp dette være til hjelp for pasienten, for eksempel hvis vi ser stor lidelse. Andre ganger må det til for å skape trygghet for de ansatte. Det hender vi opplever at de det gjelder viser sin takknemlighet etterpå når de blir bedre og får samlet seg, sier hun og undertreker at kommunikasjon er det viktigste verktøyet i vanskelige situasjoner.

– Hvorfor valgte du psykiatrien?

– Jeg synes det er veldig meningsfylt, også fordi det omfatter så mye mer enn diagnoser og medisiner. Vi samarbeider med andre instanser for å bidra til stabil boligsituasjon, oppfølging etter sykehusopphold, relasjoner og rutiner, slik at pasientene bedre kan mestre sin egen situasjon. Det handler om å se hele mennesket, reflekterer legen.

– Hvem er den psykiatriske pasienten?

– Vi møter den psykiatriske pasienten i alle samfunnslag. Livet kan være veldig tøft, og vi mennesker styrer ikke alltid hva vi får av utfordringer. Heldigvis får veldig mange god hjelp her på sykehuset, både dag og natt, utdyper Katrine.