Miljøtiltak Svea og Lunckefjell
Ove Haugen og Gudmund Løvli
Gruvedriften i Svea ble avsluttet i 2018, og gjennom «Miljøtiltak Svea og Lunckefjell» er hele det inngrepspåvirkede området tilbakeført til en villmarkspreget tilstand med noen gjenværende kulturminner. Dette er et av de de mest omfattende naturrestaureringsprosjektene som er gjennomført globalt.
Svea ligger innerst i Van Mijenfjorden på Svalbard, omtrent 50 km fra Longyearbyen i luftlinje, og har kun vært tilgjengelig med småfly, snøskuter eller båt når fjorden er isfri. Det nyeste gruveanlegget var etablert ved Lunckefjell, ca. 20 km nord for sentrumsområdet, tilknyttet av en veitrase på over 20 km anlagt gjennom fjell og over breer. Gruvedriften i området har foregått i flere perioder siden 1910, med totalt uttak på ca. 32 millioner tonn kull.
Avvikling, opprydding og tilbakeføring av området ble besluttet i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, og prosjektet ble navngitt «Miljøtiltak Svea og Lunckefjell». Store Norske ble samtidig tildelt byggherreansvaret fra Nærings og Fiskeridepartementet. Som følge av at dette var et statlig investeringsprosjekt måtte det gjennomgå en KS2-prosess. Det ble inngått avtale mellom Store Norske og Statens veivesen region nord om full tilgang til nødvendig strukturkapital for prosjektgjennomføringen.
De overordnede miljømålene med oppryddingen, som til dels var definert av Stortingsvedtaket og til dels av «Lov om miljøvern på Svalbard/Svalbardmiljøloven», kan oppsummeres i følgende punkter:
• Etter tilbakeføring skal landskapet fremstå som villmarkspreget.
• Landskap som er berørt av gruvedriften skal visuelt ikke skille seg fra omkringliggende landskap.
• Med unntak av kulturminner og fredede bygninger med tilhørende endringstillatelser skal ingen infrastruktur eller avfall skal være igjen i området.
• Hydrologien skal være naturlig.
• Det må ikke være fare for erosjon og endringer som avdekker inngrep på lang sikt (200 år).
• Økologiske prosesser skal ikke påvirkes.
• Geologiske prosesser skal ikke påvirkes
• Prosjektet skulle bidra til kunnskap om denne typen tiltak, og samle erfaringer som kan brukes inn i andre prosjekter.
Landskapet i og rundt Svea, inkludert morenekompleksene med tilhørende avsetninger og landformer, har stor verdi på internasjonalt nivå. Det er derfor gjort grundige vurderinger av hvordan tilbakeføringen av landskapet til opprinnelig utseende skulle utføres, og hvordan dette skulle balanseres opp mot hensynet til forurensning og/eller fredede kulturminner. Det er dokumentert mange spor og gjenstander fra den tidlige gruvevirksomheten og alle spor og gjenstander fra før 1946 er automatisk fredet.
Kvaliteten på tilbakeføringsarbeidene er vurdert både opp mot forhåndsdefinerte mål og tilgjengelig bildedokumentasjon av «før-situasjonen». Under prosjektgjennomføringen har HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) blitt prioritert fremfor kvalitet, økonomi og fremdrift. Prosjektet er gjennomført både raskere og billigere enn forventet, uten at dette har gått på bekostning av oppnådd kvalitet.
Fasedelingen
Miljøtiltak Svea og Lunckefjell er unikt i verdenssammenheng og regnes som et av de mest ambisiøse naturrestaureringsprosjektene som så langt er gjennomført. For å sikre fremdriften ble arbeidet delt i tre faser: Fase 1 «Opprydding Lunckefjell», Fase 2A «Opprydding Svea Nord» og Fase 2B «Opprydding Svea samfunn». Det ble utarbeidet tre frittstående (men overlappende) avslutningsplaner og det ble lyst ut fire separate entrepriser. Hvert delområde ble grundig kartlagt i planfasen, med klare mål og beskrivelse av tiltak og forventet effekt.
I mer avsidesliggende og mindre påvirkede områder, som Marthabreen, var målet full restaurering til opprinnelig tilstand. I områder nært sentrum ble det lagt vekt på samspill mellom landskapselementer, natur og kulturminner. Sysselmesteren på Svalbard (SMS) har, med hjemmel i Svalbardmiljøloven, gitt konkrete tilbakemeldinger på avslutningsplanene, som inkluderer pålegg om hvilke tiltak som skulle utføres. Vurderingene av hvordan området skulle ryddes og tilbakeføres, og hvilke pålegg og unntak som er gitt, er gjort i lys av lovens øvrige bestemmelser.
Gjennomføringen av Fase 1 startet opp i mars 2019, og denne innledende fasen ble ferdigstilt høsten 2020. Fase 2A pågikk fra våren 2020 og frem til oktober 2021, mens anleggsarbeidene i Fase 2B startet våren 2021 og pågikk frem til september 2023.
Resultatoppnåelse
Etter mer enn 100 års industriell virksomhet i Svea er hele området som var påvirket av gruvedriften nå ryddet, og landskapet er tilbakeført til en villmarkspreget tilstand med enkelte gjenværende kulturminner. Dersom man legger kartet for anleggsområdet i Svea over et kart av Oslo, vil det dekke mesteparten av arealet innenfor ring 3. Mer enn 100 bygninger (42 000 m2), 27 km med veier, milevis med tunneler og gruveganger, en flyplass, to kaianlegg, flere kraftstasjoner og en rekke andre installasjoner er nå revet og fjernet. I tillegg er nærmere 2 millioner kubikkmeter masser gravd opp, transportert, arrondert og terrengtilpasset. Fjellsidene hvor gruve- og tunnelinnslagene var etablert er fullstendig fylt opp av masser fra veier og plan, og alle veikropper, fyllinger og plan er fjernet ned til underliggende grunn eller breis. Alt avfall og all forurensing som utgjorde en uakseptabel fremtidig risiko er fjernet og transportert til godkjent mottak på fastlandet.
Prosjektet har hatt stor kompleksitet, med mange tverrfaglige grensesnitt. Prosjektets omfang og karakter har satt store krav til kvalitet og høy grad av profesjonalitet hos alle involverte. Prosjektet har vært underlagt svært strenge miljøkrav fra myndighetene, og det har foregått i et ekstremt og sårbart svalbardmiljø med store naturverdier og krevende logistikk. Overordnede mål for tilbakeføringen var beskrevet i driftstillatelse og lovverk, men det var ikke angitt føringer for hvordan målene skulle nås eller hvordan måloppnåelse skal evalueres. Tolkning av lovformuleringer med krav om at «området skal så vidt mulig føres tilbake til sitt opprinnelige utseende», har stått sentralt.
Figur 2. På bildet til over ses de enorme mengdene med kull som var lagret på Østplanet og Vestplanet ved Kapp Amsterdam i påvente av utskipning (2007). Under ses området fra samme vinkel etter tilbakeføringen. Dette området var svært omrørt, og på grunn av de særegne naturelementene i området ville det ikke være fysisk mulig å tilbakeføre det til sitt «opprinnelige utseende». Her var målsetningen å gjenskape et fungerende landskap som glir inn i omgivelsene. Det er ingen visuelle spor etter kaianleggene, og på de store flatene er det gjenskapt et svakt bølgende landskap.
Tiltakene har derfor hatt som mål å tilrettelegge for naturlige prosesser som over tid vil påvirke geo- og økosystemene. De naturlige prosessene vil dermed bidra til å forme et framtidig naturlandskap som har karakter og funksjoner mest mulig likt det urørte, omkringliggende landskapet. Fokus på de naturlige prosessene har også bidratt til å løfte blikket og skalere ut i både tid og rom. Under restaureringen av et så stort areal er det det essensielt å kunne se det store bildet samtidig som de nødvendige detaljene ivaretas.
Figur 3. Svea sentrum sett fra øst mot vest i hhv. 2020 (øverst) og 2023 (nederst). Til høyre i det øverste bildet ses påslaget til kjøretunnelen opp mot Svea Nord, men stackeren er allerede fjernet. Midt i bildet ses oppredningsverket (ORV-bygget) i forgrunnen, med boligområdet, flyplassen, tankanlegget, verkstedområdet og Susesjøen i bakgrunnen. Etter tilbakeføringen er det kun de automatisk fredede byggene og Susesjøen som er igjen (foto; Martin Øen, Hæhre og Ove Haugen, Store Norske).
Det er i dag vanskelig å forestille seg hvordan Svea så ut under full drift, og under de avsluttende befaringene med SMS ble det konkludert med at hele området i hovedsak er meget bra tilbakeført. Det rekonstruerte landskapet glir naturlig inn i omgivelsene i både form, farge og funksjon. Omrørte og tilførte masser er relokert og arrondert slik at både moreneoverflater og fjellsider i all vesentlighet fremstår som upåvirket, og entreprenøren utviklet underveis en god metode for å «rufse» til terrenget slik at de store bearbeidede flatene ikke fremstår som kunstige.
Det er fortsatt mulig å se hvor enkelte inngrep er gjort, men det er bred faglig enighet om at naturlige prosesser over tid vil viske ut disse gjenværende sporene. I enkelte delområder kan det allerede påvises store endringer som følge av naturlige prosesser, langt raskere enn forutsatt. En regnflom i Gruvebekken i august 2023 vasket over mye av det som utgjorde sentrumsområdet, og det er nå umulig å påvise hvor de ulike byggene, veiene og øvrig infrastruktur har vært i dette området. Sørpeskred og regnflom ved massetakene «Jomfrua» og «Fraggleberget» har på samme måte visket ut gjenstående spor etter tilbakeføringsarbeidene.
2007 Sept. 2023
4. Til venstre ses boligområdet i Svea sentrum fra sør i 2007, og til høyre ses samme område i september 2023. Etter at rive- og terrengarbeidene ble avsluttet oppstod det en flomsituasjon i Gruvebekken som vasket enorme massevolum gjennom området. Dette er et svært godt eksempel på hvordan det er lagt til rette for at naturlige prosesser skal kunne virke (foto; Store Norske).
Massene som er arrondert ut over de store flatene etter flyplassen og kulllagringsområdet (Østplanet) fremstår allerede etter en vintersesong som mer avstemte med omgivelsene, noe som skyldes bortvasking av finstoff/kullstøv. Dette har stor positiv effekt på den visuelle opplevelsen av tiltakene. Det er mange slike naturlige/geologiske prosesser som nå vil fortsette å bidra til at gjenværende spor gradvis viskes bort (steinsprang, sørpeskred, flom, utvasking, telesig, strandsoneprosesser med mer). Noen av disse prosessene vil kunne forsterkes på grunn av klimaendringer, og klimaendringenes mulige, fremtidige effekter er vurdert i planarbeidet.
Et sentralt prosjektmål har vært å bevare de automatisk fredede kulturminnene og gjenskape deler av kulturlandskapet slik det fremsto i perioden 1946–1949, samtidig som det omkringliggende naturområdet ble restaurert. I dag står fire restaurerte og automatisk fredede bygg igjen. Sammen med etterlatte kulturminner i terrenget gir byggene området en historisk lesbarhet for framtidige generasjoner. Det gjenskapte vannspeilet i Susesjøen utgjør også et viktig kulturhistorisk element, som bidrar til visuell forsterkning av det historiske avtrykket.
De kvalitative vurderingene av prosjektgjennomføringen baserer seg på en inndeling i totalt 30 ulike delområder eller tema med utgangspunkt i konkurransegrunnlagenes beskrivelser. Store Norske har vurdert kvaliteten på tilbakeføringsarbeidet opp mot predefinerte mål og tilgjengelig fotodokumentasjon av «før-situasjonen», og det er ulike sett av forutsetninger og forventninger som påvirker vurderingene rundt resultatoppnåelsen i hvert område/tema. Levert kvalitet er vurdert for hvert tema/område uavhengig av hverandre, og gjelder for både planleggingsog gjennomføringsfasen. Vurderingene er gjort på bakgrunn av rettidighet, teknisk kvalitet (ift. konkurransegrunnlagets forventninger), visuell kvalitet (bl.a. vurdert mot tilgjengelig fotodokumentasjon av den uberørte «før-situasjonen»), dokumentasjon, avviksfrekvens og iverksatte tiltak. I tillegg til kvalitative vurderinger er det også gjort skalerte vurderinger av måloppnåelse relatert til prosjektering, økonomistyring, HMS/YM og byggetid/fremdrift for hvert tema eller delområde. Vurderingene er basert på en firedelt skala.
Totalt sett vurderes måloppnåelsen som tilfredsstillende til svært tilfredsstillende. Miljøtiltak Svea og Lunckefjell er ferdigstilt både raskere, og nærmere 900 millioner kroner rimeligere enn opprinnelig budsjettert, uten at dette har gått på bekostning av oppnådd kvalitet. Det inntraff en alvorlig personskade under riving av kaianleggene som trekker ned.
Konklusjon: Et eksempel til etterfølgelse
FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer, og det er økende oppmerksomhet om at det trengs tiltak for å reparere natur som er påvirket eller skadet av menneskelige aktiviteter. I dag er enorme landarealer i verden degradert og til dels ødelagt av menneskelig påvirkning, og ifølge FNs klimapanel (IPCC) kan kun 28 prosent av verdens isfrie landareal regnes som lite påvirket.
Miljøtiltak Svea og Lunckefjell representerer i så måte et viktig bidrag til den internasjonale innsatsen for å gjenopprette områder som er berørt av menneskelige aktiviteter. Prosjektet fremstår også som et internasjonalt eksempel på hvordan det er mulig å etablere industriell virksomhet i et uberørt område for å utnytte tilgjengelige ressurser, for så å sørge for opprydding etter at aktiviteten avsluttes. Dersom etableringen i Svea hadde vært planlagt fra starten av ut fra denne forutsetningen, ville opprydningsarbeidet hatt en langt mer forutsigbar ramme, og prosjektet ville hatt betydelig mindre kompleksitet. Resultatoppnåelsen betraktes likevel som svært god, og store deler av de tilbakeførte områdene er allerede inkludert i den nylig etablerte Van Mijenfjorden nasjonalpark.
Under sluttmarkeringen etter at de siste anleggsarbeidene var ferdigstilt i september 2023, uttalte daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide blant annet at; «Dette er et utrolig fascinerende prosjekt. Her har vi tilbakeført hele området til sin opprinnelige tilstand. Det minner oss om at vi ikke kan skape mer natur, men vi kan gjenskape det som var.» Spesialrådgiver og prosjektleder hos Sysselmesteren på Svalbard, Martine Løvold, påpeker også dette: «Prosjektet har gitt Norge viktige erfaringer når det gjelder naturrestaurering fremover. Det er ikke lenger nok å beskytte naturen, vi må også restaurere natur mange steder. Arbeidet som er gjort i Svea er også et viktig bidrag inn i FNs naturrestaureringstiår og den nye globale naturavtalen.».
Det er satt som vilkår at et samlet og langsiktig miljøovervåkingsprogram skal etableres og driftes i opptil 20 år etter at oppryddingsarbeidet er fullført. Hensikten med overvåkingen er å dokumentere at de definerte miljømålene for tilbakeføringen er oppnådd.
Det finnes ingen kjente eksempler på tilsvarende overvåkingsprogram med direkte overførbare erfaringer, da både det tverrfaglige omfanget, den geografiske gjennomføringen av Miljøtiltak Svea og Lunckefjell har resultert i mange erfaringer som vil kunne komme fremtidige miljøprosjekter og opprydningsprosjekter til gode. Prosjektet vil ha en positiv innvirkning på de sårbare økosystemene på Svalbard, og med unntak av enkelte gjenværende kulturminneobjekter vil området fremstå som upåvirket.
Suksesskriterier
Prosjektleder for Miljøprosjektet i Store Norske, Gudmund Løvli, fremhever følgende: “Vi etablerte tidlig en klar og felles målforståelse i samarbeid med relevante myndigheter, og sørget for at dette ble videreført til entreprenørene i de ulike entreprisene. Dette har sikret riktig fokus og en felles retning for alle involverte. For å sikre forståelse av oppgavene på alle nivåer i organisasjonen, har vi investert betydelig tid, blant annet gjennom tiltak som grøntkurs, bruntkurs, og løpende avsjekk av utførte arbeider. Dette har vært avgjørende for å opprettholde både kvalitet og fremdrift i prosjektet.” Planleggingen og gjennomføringen av Miljøtiltak Svea og Lunckefjell har gitt betydelig læringsutbytte for alle involverte.
Store Norske trekker spesielt frem det nære, åpne og konstruktive samarbeidet med Næringsog fiskeridepartementet (eier), Sysselmesteren på Svalbard, Miljødirektoratet, Riksantikvaren, prosjektets fageksperter og innleide entreprenører som en nøkkelfaktor for prosjektets suksess. Avslutningsplanene baserte seg på overordnede prinsipper utviklet i samarbeid med SMS og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Disse prinsippene fungerte som en felles faglig plattform og la grunnlaget for en effektiv og samkjørt prosess. Direkte kommunikasjonslinjer og tett dialog bidro til raske avklaringer og håndtering av utfordringer uten forsinkelser i fremdriften.
Martine Løvold (spesialrådgiver og prosjektleder hos Sysselmesteren på Svalbard) uttrykker seg slik om det gode samarbeidet; «Modellen vi tidlig valgte for prosjektet, både internt i miljøforvaltningen, men også for samarbeidet med Store Norske, har vært avgjørende for resultatet i dette enorme arbeidet. Norges største naturrestaureringsprosjekt har pågått i seks år, og hele veien har det vært tett dialog, ingen hemmeligheter, og korte beslutningsprosesser. Svalbardmiljøloven gir bare et minimum av føringer for slikt arbeid, og det at vi ble enige om at skulle vi komme i mål i rett tid innenfor budsjett, måtte vi jobbe sammen fra dag én. Det innebar at miljømyndighetene også deltok i arbeidet med selve planen, diskusjoner om løsninger og har hatt løpende møter og befaringer med prosjektledelsen i Store Norske».
Entreprenørenes erfaringer og praktiske tilnærming har vært av stor betydning under prosjektgjennomføringen. Deres løsningsorienterte innstilling, og den høye faglige kompetanse blant prosjektledere og maskinførere, har vært sentrale faktorer for det gode sluttresultatet. Samarbeid og åpen dialog mellom byggherre og entreprenører har stått sentralt også i HMS-arbeidet. Dette har bidratt til økt bevissthet rundt forebyggende arbeid, forbedret sikkerhetsatferd på anlegget og utviklet en sterk og positiv rapporteringskultur gjennom hele prosjektperioden. Fyrtårnprosjekter
Figur 6. Sentrumsområdet, flyplassen, verkstedområdet og tankanlegget utgjorde det mest komplekse området, med mange grensesnitt og tverrfaglige problemstillinger. Bildene viser dette området under driftsperioden (øverst) og etter at tilbakeføringstiltakene er gjennomført (nederst). Øverst ses Svea sentrum og flyplassen midt i bildet, med tankanlegget/ vekstedområdet til venstre (foto; Store Norske, 2007 og 2023).
Miljøtiltaket "Svea og Lunckefjell" har fått stor oppmerksomhet fra omgivelsene, både nasjonalt og internasjonalt. For å sikre at historien til Sveagruva ikke skulle gå tapt ble Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) gitt oppdraget med å dokumentere det unike stedet digitalt i tre dimensjoner (3D).
Flere bilder fra restaureringsprosjektet finnes på dette nettstedet: https://snsk.photoshelter.com/gallery-collection/Miljoprosjektet-Svea-og-Lunckefjell-Fotoarkiv/C0000C1yBdiDv71Y
Om forfatterne:
Ove Haugen er marinbiolog av utdannelse, med en mastergrad fra BI i tillegg. Han har en karriere bak seg som mellomleder i farmasøytisk industri, selvstendig næringsdrivende og daglig leder. Siden 2019 har han jobbet som avdelingsleder for Safetec Nordic og mijørådgiver for Store Norske på Svalbard.
Gudmund Løvli er utdannet anleggsingeniør, og har bl.a. ledet en rekke store vei- og anleggsprosjekter både på fastlandet og på Svalbard. Han er nå prosjektdirektør i Store Norske, og han har hatt det overordnede ansvaret for Miljøtiltak Svea og Lunckefjell.