BRU21 – et tverrfaglig forskningog innovasjonsprogram
Alexey Pavlov, Eric Monteiro og Verena Hagspiel
BRU21 er et forsknings- og innovasjonsprogram ved NTNU for offshore energinæringen, med over 50 ph.d.-, postdoktor- og forskerprosjekter. Programmet er innovativt på flere områder og har også ført til utvikling innen digitalt samarbeid og avansert økonomisk analyse for store energiprosjekter.
BRU21-programmet
BRU21 står for “Better Resource Utilization in the 21st century”. Opprinnelig var det navnet på en landsomfattende undersøkelse av den norske olje- og gassindustrien, gjennomført av NTNU etter oljeprisfallet i 2014–2015. Undersøkelsen identifiserte industriens teknologiske og forskningsmessige behov basert på innspill fra over 40 selskaper. Digitale og automatiserte teknologier ble vurdert som de viktigste og mest presserende for å sikre en rimelig, bærekraftig og sikker energiforsyning gjennom petroleumsproduksjon.
Undersøkelsen førte til etableringen av BRU21-programmet – et tverrfaglig forsknings- og innovasjonsprogram som samler NTNU-eksperter, PhD-kandidater, studenter og industripartnere for å forske på digitalisering og automatisering i petroleumsindustrien. Nye samfunnsmessige, politiske og industrielle endringer, drevet av klimautfordringer, har utvidet programmets omfang til å inkludere hele offshore energisektoren, inkludert CO₂-lagring, havvind og elektrifisering av norsk sokkel, i tillegg til lavutslipps olje- og gassproduksjon.
Programmet er hovedsakelig finansiert (ca. 60 %) av Equinor, AkerBP (inkludert Lundin Norway), Neptune Energy (nå Vår Energi), TechnipFMC, Gassco, OKEA, Wintershall DEA (nå Harbour Energy) og Petrobras. De resterende 40 % kommer fra NTNU og tilknyttede prosjekter finansiert av EU og NFR. Sokkeldirektoratet ble med i BRU21 i 2022.
På NTNU-siden deltar åtte institutter: geovitenskap, maskinteknikk, teknisk kybernetikk, datateknologi og informatikk, elektroniske systemer, informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, sosiologi og statsvitenskap, samt industriell økonomi og teknologiledelse. Dette gjør BRU21 til et virkelig tverrfaglig program som leverer ny kunnskap, teknologi, innovasjon og spesialister til offshore energinæringen og samfunnet.
Figur 1. BRU21 programinnhold
Digitaliserte arbeidsflyter og samarbeid
Et grunnleggende premiss for arbeidet vi gjør i BRU21 innen området for digitaliserte arbeidsflyter, er at digitale teknologier – selv om de er nødvendige for lagring, tilgang, deling og kommunikasjon av relevant informasjon – i seg selv ikke er tilstrekkelige for verdiskaping i form av å transformere kollektivt arbeid i praksis.
I motsetning til hva begrepet ofte antyder, er ikke digital transformasjon (DT) drevet av teknologi alene. DT bør heller forstås som en sosioteknisk prosess som bygger på, men ikke reduseres til, sine teknologiske muliggjørere – enten det er digitale plattformer, kunstig intelligens, tingenes internett eller blokkjede.
Effektiv DT innebærer også informasjon om hensikten med det digitale verktøyet, utvikling av ferdigheter, opplæring, støtte og kapasitetsbygging i organisasjonen. Når kollektive arbeidsflyter endres og profesjonelle roller, oppgaver og ansvar transformeres – altså avhengighetene mellom organisasjonsmedlemmer – må de ulike gruppene involveres for å avklare hvordan endringer ett sted kan kreve tilpasninger et annet sted. Dette innebærer å synliggjøre fordeler for noen, selv når det krever innsats fra andre, til det kollektive beste.
I tråd med dette fokuserer vårt arbeid med eksterne partnere i BRU21 på betingelser og strategier for å forbedre deling og kommunikasjon på tvers av fagområder, grupper og forretningsområder gjennom digital transformasjon.
Avansert økonomisk analyse for prosjekter med betydelig usikkerhet
En sentral utfordring i BRU21s forskningsområde Projects & Economics er hvordan man kan ta gode investeringsbeslutninger for store energiprosjekter under dyp usikkerhet om fremtidige rammebetingelser. Slike prosjekter krever ofte store investeringer i forkant, mens fremtidige inntekter er usikre og vanskelige å forutsi.
Dette har alltid vært tilfelle på norsk sokkel. I dag er prosjektene imidlertid mer komplekse og sammenvevde, og står overfor økende usikkerhet knyttet til blant annet strøm- og karbonpriser, skatteendringer, reguleringer og ny teknologi. Miljøhensyn påvirker også i økende grad industriens prioriteringer, og flytter fokuset utover ren økonomisk lønnsomhet.
Samtidig er mange nye funn marginale, og store felt er i ferd med å tømmes. Nye teknologier og produksjon av hydrogen, strøm og CO₂-lagring får økt oppmerksomhet. I slike omgivelser kan fleksibilitet – evnen til å tilpasse seg ny informasjon og justere prosjektets kurs – være avgjørende for investeringsresultatet.
Innen Projects & Economics har vi utviklet metoder som fanger verdien av risikoresistente investeringsstrategier og prosjekter med innebygd fleksibilitet. Vi ser også på hvordan ambisiøse klimamål og utslippsstrategier kan integreres i investeringsanalyser og sammenligninger av prosjekter med ulike miljø- og lønnsomhetsprofiler.
Vi utvikler beslutningsstøtteverktøy som utnytter læringspotensial og ledelsesmessig fleksibilitet. Vi viser at fleksibel prosjektutforming er et kraftig verktøy for å håndtere usikkerhet, og identifiserer verdiskapingsmuligheter og strategier som er verdifulle for selskaper, myndigheter og samfunnet.
BRU21-innovasjon: industribehov – forskning – verdiskaping
BRU21-programmet har et sterkt fokus på verdiskaping. De fleste forskningsprosjektene tar utgangspunkt i relevante bruksområder og data fra partnerbedriftene. Resultatene overføres ikke bare til partnerne og publiseres i konferanser og tidsskrifter, men formidles også til ingeniørmiljøet gjennom målrettede videomeldinger i sosiale medier.
Den nye kunnskapen integreres i NTNUs utdanningsprogrammer og videreføres til industrien gjennom etter- og videreutdanningskurs. Den årlige BRU21-konferansen samler spesialister fra både industri og akademia for å utveksle ny utvikling og diskutere fremtidige forskningsretninger.
Innovasjon er en prioritet i BRU21-programmet, og har allerede resultert i flere innovative prosjekter og oppstartsbedrifter. Tre oppstartsselskaper har blitt etablert, med produkter som spenner fra boredataanalyse og digitale tvillinger til programvare for avansert økonomisk analyse.
ProDecs er en NTNU-avlegger som utvikler og leverer avansert programvare for økonomisk analyse av store infrastruktur- og energiprosjekter under usikkerhet. Historien deres illustrerer hvordan BRU21s innovasjonsmodell fungerer i praksis.
Figur 2. ProDecs – et eksempel på implementering av BRU21 innovasjonsmodell
Teknologien og algoritmene til ProDecs bygger på seks års forskning ved NTNU under BRU21-paraplyen, i tett samarbeid med flere industripartnere. Selskapet har sitt utspring i et BRU21 PhD-prosjekt om «kostnadseffektiv utvikling av små funn på norsk sokkel», initiert av OKEA AS, og et påfølgende postdoktorprosjekt innen Projects & Economics.
Forskningen viste at metoder basert på realopsjonsanalyse – en avansert modell for investeringsvurdering – skaper betydelig verdi for både tradisjonell og fornybar energisektor ved å støtte bedre investeringsbeslutninger. Dette førte til etableringen av ProDecs, som fokuserer på energisektoren, med spesialisering innen olje og gass, havvind og karbonfangst og -lagring (CCS).
Konklusjon
BRU21-programmet er et eksempel på vellykket samarbeid mellom industri og akademia i energisektoren. Når selskaper og universiteter samarbeider tett og fokuserer på både forskning og verdiskaping, gir resultatene langt mer enn bare akademiske publikasjoner.
Om forfatterne:
Alexey Pavlov er leder for BRU21-programmet og professor i petroleumskybernetikk ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU. Han har både industriell og akademisk bakgrunn innen digitalisering og automatisering i energi-, bil-, marine-, halvleder- og elektronikkindustrier.
Eric Monteiro er professor i informasjonssystemer ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, bistillingsprofessor ved Universitetet i Oslo, og livsvarig medlem av Clare Hall College, Cambridge University. Hans forskning fokuserer på sosiotekniske utfordringer ved digitalisering i organisasjoner.
Verena Hagspiel-Janssen er professor i investering og finans ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU, og medgründer av ProDecs. Hennes forskning utvikler finansielle og operasjonelle modeller for investeringsbeslutninger under usikkerhet.
