Bedre megaprosjekter – mer samfunnsnytte
Daniel André Eriksen
I Norge investeres årlig over 100 mrd. kroner i store prosjekter. Forskningsprogrammet «Bedre Megaprosjekter» skal sikre at vi velger de riktige prosjektene og gjennomfører dem bedre. Målet er at minst 8 av 10 leveres på tid og innenfor styringsrammene, med lavere klimaavtrykk og høyere samfunnsnytte.
Hva er Bedre Megaprosjekter?
Bedre Megaprosjekter er et tverrsektorielt utviklings- og forskningsprogram som skal styrke hvordan Norge planlegger og gjennomfører de aller største prosjektene innen bygg, samferdsel, energi og forsvar. Målet er bedre måloppnåelse, dvs. at prosjekter blir valgt på riktige premisser og leveres mer effektivt, forutsigbart og trygt.
Hvorfor trengs dette nå?
Utfordringen med å lede effektive megaprosjekter er godt dokumentert i både forskning og praksis. Faglitteraturen beskriver hvordan prosjekter av svært stor skala, unikhet og kompleksitet involverer betydelige investeringer, får stor samfunnsmessig betydning og varer lenge1. Internasjonalt peker forskere som Flyvbjerg2 på at mange megaprosjekter blir «over budsjett, over tid, om og om igjen». McKinsey3 anslår at de globale kapitalkostnadene for slike prosjekter vil beløpe seg til rundt 1,30 billioner dollar i løpet av de kommende tiårene. I Norge ligger de offentlige investeringene svært høyt, med store årlige rammer og et ekstraordinært løft i forsvarssektoren det neste tiåret4. Når innsatsen er så stor, blir det en nasjonal prioritet å øke sannsynligheten for at de største prosjektene faktisk lykkes.
Samtidig øker kravene. Bærekraft setter nye standarder for planlegging og gjennomføring, og skaper et skjerpet behov for å håndtere usikkerhet, interessenter og teknologi på en mer moden måte. De største prosjektene krever ofte organisatorisk omstilling, innføring av nye digitale systemer og nye strategier for åpenhet og medvirkning – alt under økt offentlig gransking. Tradisjonelle prosjektmetoder gir nødvendige verktøy for planlegging og kontroll, men er ikke i seg selv tilstrekkelige for å lykkes i megaprosjekter. Her må prosjektfaget suppleres med strategisk eierstyring og ledelse som evner å navigere i komplekse, sosio-politiske landskap og ta robuste valg over lang tid.
1 Bakke, C., & Johansen, A. (2024). Hvilke attributter definerer et megaprosjekt? IOP-konferanseserie: Geo- og miljøvitenskap, 1389(1), 012029. https://doi.org/10.1088/1755-1315/1389/1/012029
2 Flyvbjerg, B. (2014). Hva du bør vite om megaprosjekter og hvorfor: En oversikt. Tidsskrift for prosjektledelse, 45(2), 6–19. https://doi.org/10.1002/pmj.21409
3 Ahmoye, D., Roberts, M., Saxena, A., Slayden, J., Stepanishchev, I., & Stokvis, K. (2023). Økt åpenhet i gjennomføring av megaprosjekter. McKinsey. https://www.mckinsey.com/capabilities/operations/our-insights/increasing-transparency-in-megaproject-execution#/
4 Stortingets perspektivmelding 2021
Dette er også bransjens diagnose. Statsbygg – med daværende administrerende direktør Harald Nikolaisen – fremhevet at Norge står foran krevende investeringer der vi må omstille oss til nye, bærekraftige næringer og teknologier, samtidig som midlene blir knappere og kostnadene øker. Da må prosjektene prioriteres strengere ut fra evnen til å skape framtidig verdiskaping, de beste løsningsalternativene må velges, og gjennomføringen må være effektiv, forutsigbar og trygg. Initiativet til Bedre Megaprosjekter springer ut av nettopp dette bransjeengasjementet: et ønske om å dokumentere beste praksis, dele erfaringer raskt og ta ut synergier på tvers av de største norske prosjektene.
Programmet er derfor etablert som et forpliktende samarbeid mellom Norges fremste byggherrer, leverandører og akademia. NTNU og BI, som ledende fagmiljøer innen prosjektledelse, samarbeider med en bred portefølje av offentlige og private aktører for å utvikle kunnskap i verdensklasse om ledelse og styring av megaprosjekter. Prosjekt Norge driver forskningsprogrammet og sørger for at ny kunnskap hentes inn, testes i demonstrasjonsprosjekter og omsettes til veiledere, kunnskapsformidling og kompetansetiltak som hele bransjen kan bruke.
Funn fra bakgrunnsstudier i programmet peker på to gap som må lukkes for å lykkes bedre i Norge: For det første mangler mange ledere i megaprosjekter den spesifikke lederutdanningen, helhetsforståelsen og erfaringen som kreves for å styre svært store og komplekse satsinger. For det andre er dagens utdanningstilbud i begrenset grad skreddersydd til konteksten og behovene i megaprosjekter5. Når vi bygger bro mellom forskning og praksis, og styrker lederperspektivet i tillegg til prosjektfaget, øker vi evnen til å gjøre riktige valg tidlig og holde kursen underveis.
Gevinstpotensialet er betydelig. Selv små forbedringer i effektivitet kan gi store utslag i kroner og samfunnsnytte. En kostnadseffektivisering på to prosent i et prosjekt som Regjeringskvartalet tilsvarer over én milliard kroner. Slike tall illustrerer hvorfor bransjen har samlet seg om Bedre Megaprosjekter: fordi strukturert læring, bedre eierstyring, mer presise konseptvalg og moden bruk av digitalisering og KI ikke er «nice to have», men nødvendige forutsetninger for å levere prosjekter som både tåler tidens krav og forløser verdiene vi trenger.
Bransjen samler seg
Bedre Megaprosjekter springer ut av et tydelig behov uttrykt av landets største byggherrer og samfunnsaktører. Statsbygg, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Statnett, Helse Sør-Øst RHF, Aker BP, Bane NOR og Nye Veier finansierer programmet og forplikter seg til å bruke og dele kunnskap på tvers. I demonstrasjonsprosjektene deltar blant annet Forsvarsmateriell, Sykehusbygg, Bybaneutbygningen og Vestland fylkeskommune, mens NTNU og BI er akademiske partnere. Programmet er partnerfinansiert og har et budsjett på 80 millioner kroner. Initiativet ble tatt av bransjen med Harald Nikolaisen (tidligere administrerende direktør, Statsbygg) og Halvard S. Kilde (administrerende direktør Metier) som to viktige initiativtakere. Dette initiativet er viktig nå som prosjektporteføljen vokser, rammene strammes inn og kravene til bærekraft og kvalitet skjerpes.
⁵ Farid, P., Klakegg, O. J., & Bakke, C. (2024). Statsbyggs erfaringer fra sine største prosjekter 2024 [Bedre megaprosjekter]. Norwegian University of Science and Technology.
Disse aktørene møter i dag mange av de samme utfordringene i store investeringer: Risiko vokser med størrelsen og løper over lange tidsrom der forutsetningene endrer seg; komplekse avhengigheter mellom delprosjekter og kontrakter gir følgefeil; interessentbildet er krevende, ofte med stort geografisk nedslagsfelt og skiftende politiske føringer; planene er omfattende og endringer får uforutsigbare konsekvenser; og organisasjonene mangler ikke sjelden samlet erfaring med akkurat denne typen prosjekter. Summen er at kostnader og tid lett løper, mens forventet nytte blir forsinket. Tradisjonell prosjektstyring er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Det trengs med andre ord sterkere eierstyring, bedre tidligfasebeslutninger, mer moden risiko- og usikkerhetsledelse, samt lederskap som kan navigere i sosio-politiske landskap med høy kompleksitet.
Forskningen underbygger bildet. Megaprosjekter kjennetegnes av stor skala og varighet, og feiler ofte på tid og kost, også internasjonalt. I Norge er investeringsnivået blant verdens høyeste, og de neste årene kommer store satsinger innen blant annet forsvar og samferdsel. Når innsatsen er så betydelig, blir det et felles samfunnsoppdrag å øke treffsikkerheten i konseptvalg og leveranse.
Derfor har partnerne pekt ut seks prioriterte FoU-temaer:
• verdioptimalisering i tidligfasen,
• digitalisering og bruk av AI i prosjektledelse,
• bærekraft i megaprosjekter,
• prosjekteierstyring, lederskap og prosjektkultur, samt
• gjennomføringsmodell for megaprosjekter.
Temaene utforskes i demonstrasjonsprosjekter og forskningsstudier gjøres tilgjengelige via portal, veiledere og målrettede kompetansetiltak.
Til sammen gjør dette at Bedre Megaprosjekter ikke bare er et forskningsprosjekt, men et felles løft for å realisere større samfunnsverdi av hver krone vi investerer: bedre konseptvalg, mer forutsigbare leveranser, lavere klimaavtrykk og raskere idriftsetting – drevet av bransjen, for bransjen, og tett forankret i akademia.
Hvordan skal vi lykkes
Arbeidet organiseres langs to spor som virker sammen. Først utvikler vi ny kunnskap gjennom demonstrasjonsprosjekter, forskningsstudier og systematisk innhenting av nasjonal og internasjonal forskning. Deretter gjør vi kunnskapen anvendbar via en åpen portal, veiledere, erfaringsarenaer og et målrettet kompetanseprogram. Figur 1 viser hvordan ny kunnskap skal utvikles, gjøres tilgjengelig og finne praktisk anvendelse.
Figur 1 - tidslinje for forskning og kunnskapsformidling
Demonstrasjonsprosjekter er motoren for anvendt forskning, med tydelige roller, plan, budsjett, framdrift og avtaler for datadeling. Her prøves metoder – også digitalisering og KI – og effekter dokumenteres.
Forskningsstudier går på tvers og demonstrasjonsprosjekter og funn gjøres til praktiske veiledere og «beste praksis» innen de seks FoU-temaene.
Kunnskapsoverføring skjer via en åpen portal, veiledere og rapporter, årlige partnersamlinger, temamøter og nyhetsbrev.
Utdanning og akademia er tett koblet på: ni ph.d.-kandidater og masterstudenter bidrar med metode, data og analyser, mens programmet gir tilgang til reelle caser. Dette fungerer som en toveis kunnskapsstrøm som fornyer utdanningene og akselererer innføringen av beste praksis.
Kompetanseprogrammet tar «kunnskap til handling» for ledere av store og komplekse prosjekter, med vekt på eierstyring, tidligfasebeslutninger, risiko og lederskap.
Erfaringer og veien videre
Programmet er i drift med veiledere, oppstart av demonstrasjonsprosjekter og utvikling av portalen. Felles arbeidsformer, åpen deling og tett samarbeid med ledende forskningsmiljøer legger grunnlaget for dokumenterte forbedringer i kommende faser. I 2025–2026 videreutvikles kompetanseprogrammet og oppfølgingen av demonstrasjonsprosjektene for implementering og læring på tvers. I 2027 avsluttes programmet og drift/forvaltning overføres til Prosjekt Norge og NTNU. Ambisjonen står fast: å sette en ny standard for hvordan Norge planlegger og leverer megaprosjekter – til lavere kostnad, høyere nytte og lavere risiko.
Om forfatteren:
Daniel André Eriksen (siv.ing.) er daglig leder for Prosjekt Norge ved NTNU. Han har 15+ års erfaring fra offentlig og privat sektor, innen prosjektledelse, ledelse, FoU og undervisning. Eriksen er programleder for Bedre Mega-prosjekter.