Johan Castberg - arktisk innovasjon og samfunnsansvar
Ingrid Wall1
Johan Castberg-prosjektet har redefinert utviklingen av oljefelt i Arktis gjennom innovasjon, en robust styringsmodell og tett samarbeid med leverandører og interessenter. Erfaringene fra prosjektet belyser viktigheten av ledelse med søkelys på slikt samarbeid, håndtering av utfordringer med fokus på faktiske resultater.
8. august ble Johan Castberg-feltet offisielt åpnet av energiminister Terje Aasland. Per denne dagen produseres olje for om lag 150 millioner kroner hver eneste dag på dagens priser – om lag en milliard i uken. Eierstruktur for Johan Castberg er: Equinor Energy AS (operatør) 46,3%, Vår Energi ASA 30%, Petoro AS 23,7%.
Johan Castberg, er resultatet av et av Norges mest ambisiøse offshore utviklingsprosjekter. Johan Castberg startet produksjonen 31. mars 2025 og vil produsere i 30 år. Feltet ligger 100 kilometer nordvest for Snøhvitfeltet. Det samler og utvinner ressursene fra av de tre oljefunnene Skrugard, Havis og Drivis. Vanndybden er 370 meter.
Johan Castberg-feltet består av tre funn, det første ble funnet i 2011 og sanksjonert i 2017. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2018. Funnene er utviklet sammen, og utbyggingskonseptet er et produksjons- og lagerskip (FPSO) knyttet til havbunnsrammer med 18 horisontale produksjonsbrønner og 12 injeksjonsbrønner.
1 Basert på samtaler med Ola Hjøllo (prosjektdirektør for Johan Castberg ) og Knut Vidar Larssen (Lete og produksjonsdirektør Barentshavet).
2. Johan Castberg plassering - kart
Prosjektet skulle legge til rette for å utvinne store petroleumsressurser i et fjerntliggende og miljøfølsomt område, i Arktis. Utfordringen var å utvikle og levere en løsning for å produsere olje fra tre funn lokalisert omtrent 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
På topp kan Johan Castberg produserer 220.000 fat olje per dag og utvinnbare volumer er estimert til mellom 450 og 650 millioner fat. Driften av Johan Castberg støttes fra en forsyningsbase og en helikopterbase i Hammerfest. Driftsorganisasjonen ligger i Harstad.
Prosjektmål
Fra starten av var Johan Castberg mer enn en produksjonsenhet – det var en testarena for arktisk ingeniørkunst, tett samarbeid med leverandører og tilpasningsdyktig prosjektledelse.
Viktige mål inkluderte:
• Etablere et kostnadseffektivt produksjonssystem i et fjerntliggende arktisk miljø.
• Minimere miljøpåvirkning gjennom innovative subsea- og flytende produksjonsløsninger.
• Øke regional verdiskaping ved å involvere norske leverandører og infrastruktur.
• Demonstrere operasjonell kapasitet i fjerntliggende arktiske strøk, under ekstreme vær- og isforhold.
• En robust gjennomføringsstrategi for utvikling av teknologi og løsninger:
- Flytende produksjons-, lagrings- og losse-enhet (FPSO): En spesialbygd FPSO ble valgt for å prosessere og lagre olje. Det er derfor ikke behov for rørledninger til land, noe som ligger i FPSO sin natur.
- Subsea-infrastruktur: Et nettverk av undervanns-brønner og -rammer ble valgt for å redusere overflateavtrykket og forbedre sikkerheten.
- Logistikk var en stor utfordring: Prosjektet valgte derfor å benytte eksisterende infrastruktur i Hammerfest for logistikk og støtte.
- Is-risikoplanlegging: En dedikert plan for håndtering av is-risiko ble utviklet for å møte sesongmessige is-utfordringer. Det er 8 måneder i året hvor man kan forvente minusgrader.
Faktiske
Resultater
Johan Castberg prosjektet har hatt viktige bidrag til utvikling innen sikkerhet og risikohåndtering. Risikohåndtering inkluderte tidlig identifisering av usikkerheter som regulatoriske endringer og tekniske utfordringer, med proaktiv håndtering og implementasjon av en skaleringsplan for åredusere kjemiske risikoer og sikre operasjonell integritet under produksjon.
Samarbeid med eksterne og interne interessenter. De eksterne interessentene var norske myndigheter og tilsynsorganer, lokalsamfunnet, leverandører, entreprenører og akademia. Internt i prosjektet var det også mange interessenter med varierende innfallsvinkler, så som logistikk, ingeniørfag, is-håndtering, driftsforberedelser og driftsorganisasjonen på land og om bord.
Tids- og kostnadsstyring: Johan Castberg-prosjektet redefinerte utviklingen av olje i Arktis gjennom innovasjon, motstandsdyktighet og samarbeid. Etter utfordringer som COVID-19-pandemien og tekniske forsinkelser, startet produksjonen i mars 2025.
Den finansielle strategien fokuserte på å balansere høye investeringskostnader med langsiktig inntektspotensial og strenge kostnadskontrolltiltak. Kostnadsestimatene hadde buffer for uforutsette kostnader og akseptable avvik. Til tross for overskridelsene produserer prosjektet nå for fullt og har fått ros for sin operative ytelse og strategiske prosjektledelse.
Miljøprofil: Prosjektet oppfylte strenge miljøkrav, uten større utslipp eller hendelser under igangkjøring.
Lokalt innhold: Over 70 % av kontraktene ble tildelt norske leverandører, noe som styrket regional sysselsetting og kompetanse.
Høy innovasjon innen arktisk ingeniørkunst, teknologi og sikkerhet. Drift i Barentshavet krevde nye ingeniørløsninger.
• FPSO-enheten ble designet med forsterket skrog og vintertilpasninger for å tåle kulde og is.
• Undervannssystemene ble utstyrt med avansert overvåking for å sikre integritet under krevende forhold.
• Utvikling av ny teknologi for å nå prosjektets mål, inkludert utstrakt bruk av 3D-printing.
Johan Castberg-prosjektet har hatt betydelige ringvirkninger for samfunnet:
• Prosjektet har skapt arbeidsplasser og økonomisk vekst i Nord-Norge. Dette inkluderer både mekaniske jobber og mer akademiske stillinger.
• Prosjektet har investert i miljøbeskyttelse og forskning på marine pattedyr i Barentshavet. Dette har bidratt til å sikre bærekraftig utvikling i regionen.
• Johan Castberg har vært en pioner innen bruk av 3D-printing og digitalt lager. Dette har ført til etablering av nye virksomheter og eksportmuligheter.
• Prosjektet har økt samfunnssikkerheten i Barentshavet gjennom økt tilstedeværelse og beredskap. Dette har gjort området tryggere for alle som ferdes der.
Lærdommer
Johan Castberg-prosjektet stod overfor betydelige utfordringer fra start til slutt Interessenthåndtering og miljøhensyn, miljøsikkerhet, skatte- og investeringsusikkerhet, godkjenning fra myndigheter og statlig støtte, operasjonelle og logistiske utfordringer i Barentshavet, lager og reservedelsstyring, tids- og kostnadsstyring, og en relativt kort overleveringsfase. I dette hensende står Johan Castberg som et vitnesbyrd om robust styringsmodell som var nødvendig å overvinne vesentlige utfordringer. Lærdommene fra prosjektet vil forme fremtidige offshore-prosjekter.
Fyrtårnprosjekter
Prosjektets ambisiøse hovedmål var å utnytte store arktiske ressurser samtidig som miljø, samfunnsansvar og driftssikkerhet ble ivaretatt. Dette krevde omfattende koordinering fra prosjektledelsen. Prosjektet har hatt et sterkt fokus på samfunnsansvar, inkludert miljøbeskyttelse og samarbeid med lokale institusjoner. Dette har bidratt til å bygge kapasitet og skape arbeidsplasser i regionen. Equinors forpliktelse til åpen rapportering og involvering av interessenter var avgjørende for å opprettholde offentlig og regulatorisk støtte. Styringsmodellen brukes nå som referanse for andre offshore-prosjekter.
Interessenthåndtering var avgjørende, da prosjektet måtte adressere bekymringer fra lokalsamfunn, myndigheter og miljøorganisasjoner. Åpen kommunikasjon, transparent rapportering og tidlig involvering bidro til å samordne ulike interesser og sikre støtte. Prosjektet har vist viktigheten av tett samarbeid mellom Equinor, partnere og leverandører. Dette har vært avgjørende for å ta raske og informerte beslutninger.
Tids- og kostnadsstyring var vedvarende utfordringer, forsterket av tøffe arktiske forhold komplisert logistikk, av forsinkelser i leverandørkjeden, komplekse innkjøp og skiftende markedsforhold. Fleksible innkjøpsstrategier og ble innført for å redusere risiko og dempe effekten av forsinkelser i forsyningskjeden. Teamet innførte også planleggingsverktøy for robust tidsplanlegging og kostnadskontroll.
Inntektsrealisering og nasjonal betydning: Prosjektet har generert 33 000 årsverk i Norge og 1700 årsverk i Nord-Norge under utbyggingen. Det har bidratt til nasjonale mål ved å støtte regional sysselsetting og infrastrukturutvikling, inkludert skytteltankere og støttebaser i Hammerfest.
Risikoer og usikkerheter, som svingende oljepriser og endringer i regelverk, ble håndtert gjennom scenarioplanlegging, risikodeling med partnere, og tilpasningsdyktig og fleksibel prosjektstyring. Prosjektet viste viktigheten av tidlig identifisering av risiko, spesielt knyttet til miljø og logistikk. Integrering av sikkerhetsplanlegging i designfasen bidro til å unngå kostbare endringer senere.
Johan Castberg-prosjektet hadde vesentlige utfordringer knyttet til arktiske forhold, komplekse undergrunns-strukturer og kostnadsbegrensninger. Disse ble løst gjennom modulbasert design, innovativt ingeniørarbeid og tett kostnadskontroll. Prosjektet brukte digitale samarbeidsløsninger til tverrfaglig samarbeid, dokumentdeling og tilgang til tekniske prosjektressurser. I tillegg ble læringskultur fremmet for tverrfaglig integrasjon og kunnskapsdeling.
Tidlig involvering av driftsteamet har vært en suksessfaktor. Dette har sikret at prosjektet har vært godt samkjørt og at overgangen til drift har vært smidig. Ved å involvere norske leverandører og bruke lokal infrastruktur, reduserte prosjektet avhengigheten av globale forsyningskjeder. Dette var spesielt gunstig under pandemien og geopolitiske forstyrrelser.
Ledelse, beslutningstaking og korte beslutningslinjer: Prosjektdirektør Ola Hjøllo framhever at en av de viktigste lærdommene var behovet for korte beslutningslinjer og hurtig informasjonsdeling for å muliggjøre raske og informerte beslutninger.
Konklusjon
Johan Castberg-prosjektet er et landemerke innen utvikling av oljefelt i Arktis. Her ble utfordringer håndtert med en sterk styringsmodell tilpasset for å overvinne hindringer gitt av en fjerntliggende lokasjon og et følsomt miljø. Prosjektet har vist at med riktig kombinasjon av innovasjon, robuste planer for feltutvikling og tett samarbeid med interessenter, er det mulig å utvikle komplekse offshore-ressurser på en sikker og ansvarlig måte. Erfaringene fra Johan Castberg vil derfor kunne forme fremtidige arktiske prosjekter og slik bidra til en bærekraftig utvikling der miljøhensyn og sikkerhet kan gå hånd i hånd med effektiv utbygging og drift.
Om forfatteren:
Ingrid Wall har jobbet som prosjektleder og endringsleder i Equinor siden 1992.Hun har størst erfaring fra forbedringsprosjekter for teknologi; hvordan kan vi jobbe smartere og mer effektivt med ny teknologi. Ingrid har vært med i styringskomitten og fagrådet for NTNUs Etter og videreutdanning for prosjektledelse siden 2012.