Senter for grønt bygget miljø (Green 2050)
Rolf André Bohne, Jardar Lohne og Parinaz Farid
Senter for grønt skifte i bygget miljø - Green2050 er en nettverksarena for tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom universitet og næringsliv ved NTNUs Fakultet for ingeniørvitenskap. Green2050 samler de de mest klimaambisiøse hodene for å skape et nullutslippssamfunn innen 2050. Sentere ble startet tilbake i 2021 og har fire satsningsområder: MOBILITET - SAMFUNNSSIKKERHET – RESSURSEFFEKTIVITET og DIGITALSERING.
I januar 2021 ga Regjering Solberg ut Stortingsmelding 13 – klimaplan for 2021-30 (Regjeringen 2021). Her pekes det på at et taktskifte er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser overfor Paris-avtalen (FN 2015), og dermed bidrag til å nå FNs mål om å holde temperaturøkningen globalt på mindre enn + 1,5 °C. Klimaplanen viser hvordan Regjering har tenkt å nå målsetningen ved å kutte de ikke kvotepliktige utslippene med 55% innen 2030, se figur 1.
Figur 1. Regjerings Solberg målsetning fra 2021 for de ikke kvotepliktige utslippene
Det pekes i meldingen særlig på tre sektorer hvor det er sentralt å få til reduksjon i CO2 utslippene for å levere på Paris avtalen — transport, landbruk og byggsektoren. Det understrekes hvordan det viktigste bidraget må komme fra byggesektoren, som har fått et eget særskilt kapitel:
«Byggsektoren står for om lag 40 prosent av det globale energiforbruket og om lag 30 prosent av dei globale klimagassutsleppa. Byggjevarene utgjer over 80 prosent av utsleppa frå sektoren. FNs klimapanel (IPCC) viser til at ein stor del av bygningsmassen som finst i dag, vil eksistere i 2050 òg, og at å rehabilitere og oppgradere noverande bygningsmasse difor er viktige bidragfor å redusere utsleppa frå sektoren. SSB anslår dei direkte klimagassutsleppa frå bygg- og anleggsverksemda til å vere om lag 2 millionar tonn CO2eq. Desse tala inkluderer utslepp frå mellombels byggvarme og bruk av anleggsmaskiner. Tala inkluderer i tillegg utslepp frå transporten til og frå byggjeplassane i dei tilfella der køyretøy er underlagde sektoren. Byggsektoren bidreg òg til utslepp gjennom byggjematerialar, transport og arealbruk. Desse utsleppa blir i hovudsak rekneskapsførte under andre sektorar. Utsleppa frå transport og produksjon av byggjematerialar må ein i Noreg betale avgifter for, eller så er dei omfatta av kvotesystemet og andre reguleringar. Sektoren kan bidra til lagring av karbon i byggje-materialane. Å bruke meir trematerialar frå norsk tømmer vil ha ein positiv effekt på klimagassrekneskapen ved at dette blir bokført som eit opptak i skog- og arealsektoren. Med andre ord, er også byggjenæringa ein viktig del av løysinga.»
Mld. St. 13 – klimaplan for 2021-30
Planene viser også til studier gjennomført av IEA som har sett på teknologiutvikling i ulike sektorer på teknologiutviklinga for rein energi (tracking CleanEnergy progress). På global basis er det bare noe få teknologiområder som har utviklet seg i tråd med utvikling i «Sustainable Development Scenario», som må til om en skal være samsvar med en temperaturøkning på under 1,5 °C., se figur 2:
Figur 2. Oversikt over teknologiområder viktige for grønn omstilling. Kilde: IEA1 (Forskingsrådet).
Men klimasystemet er komplekst, og det bygde miljø har langt større påvirkning en hva utslipp fra produksjon av byggevarer, transport og energibruk tilsier. Rockström2 beskrev for første gang planetens 9 tålegrenser. Disse henger sammen, slik at sammenbrudd på i en kan trigge en kollaps for flere andre. Dette arbeidet har siden blitt kontinuerlig oppdatert, senest i 20253.
¹ IEA. 2019. Tracking SDG7: The Energy Progress Report, 2019. https://www.iea.org/reports/tracking-sdg7-the-energy-progress-report-2019
² Rockström et al. 2009. A safe operating space for humanity. Nature 461, 472–475. https://doi.org/10.1038/461472a
³ Sakschewski and Caesar et al. 2025. 2025. Planetary Health Check 2025 A Scientific Assessment of the State of the Planet. https://www.planetaryhealthcheck.org/wp-content/uploads/PlanetaryHealthCheck2025.pdf
Figur 3. The evolution of the planetary boundaries framework4. Based on Sakschewski and Caesar et al.3, Richardson et al.5, Steffen et al.6 and Rockström et al.2.
Det bygde miljø, som bl.a. står for 30-40% av verdens energibruk og utslipp av klimagasser7, 50% av materialbruk8 og hele 60% av det menneskelige arealbeslaget, står for brorparten av belastningen for 6 av disse tålegrensene: klimaendringer, biosfærerens integritet, arealbruk, ferskvann, biogeokjemiske sykluser og forsuring av havet.
Dette er utgangspunktet for Green2050. Det grønne skiftet handler ikke bare om å bytte ut olje, gass og kull med vann, vind og sol; vi må også redusere avtrykket fra materialvalg, produksjon og avfallshåndtering, fra arealbruk og fra forbruk som driver CO₂-utslipp. Det bygde miljøet er mer enn bygg—det omfatter alt i, under og rundt bygg og infrastruktur, fra transport til parker og grøntområder. Derfor må hele livsløpet forbedres: planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Green2050 arbeider tverrfaglig og kunnskapsbasert for å vise hvordan omstillingen kan gjennomføres i praksis, slik at Norge blir et lavutslippssamfunn innen 2050 - innenfor naturens tålegrenser.
Det er krevende. Men det er mulig.
Green2050 – Tverrfaglig
forskning i verdensklasse
Senter for grønt skifte i det bygde miljøet – Green2050 – har som mål å styrke omstillingen til et mer bærekraftig bygg-, anleggs- og eiendomssektor nasjonalt og internasjonalt. Vi samarbeider tett med næringslivet om å utvikle kompetanse og løsninger, og utdanner kandidater med relevant fagkunnskap som kan tas i bruk fra første dag. Studenter og forskere arbeider med konkrete problemstillinger sammen med industripartnere, og resultatene gjøres tilgjengelige for videre bruk.
⁴ Azote for Stockholm Resilience Centre, Stockholm University (Lisens CC BY-NC-ND 3.0)
⁵ Richardson et al. 2023. Earth beyond six of nine planetary boundaries. Science Advances. Vol 9, Issue 37. HYPERLINK “https://doi.org/10.1126/sciadv.adh2458”DOI: 10.1126/sciadv.adh2458
⁶ Steffen et al. 2015. Planetary boundaries: Guiding human development on a changing planet. Science. Vol 347, Issue 6223. HYPERLINK “doi:%2010.1126/science.1259855”DOI: 10.1126/science.1259855
⁷ UNEP. 2020. 2020 GLOBAL STATUS REPORT FOR BUILDINGS AND CONSTRUCTION. https://wedocs.unep.org/bitstream/handle/20.500.11822/34572/GSR_ES.pdf
⁸ Schützenhofer et al. 2022. Assessment of Sustainable Use of Material Resources in the Architecture, Engineering and Construction Industry ˗ a Conceptual Framework Proposal for Austria. J.sdewes. Volume 10, Issue 4. https://doi.org/10.13044/j.sdewes.d10.0417
Gjennom samarbeid med internasjonale fagmiljøer videreutvikler vi kunnskapsgrunnlaget for bærekraft og bidrar til regjeringens og EUs satsing på det grønne skiftet. Senteret leverer forskning og metodeutvikling som kan anvendes i praksis for å håndtere sektorens utfordringer. Digitalisering er en integrert del av dette arbeidet. Norge har forutsetninger som kan utnyttes: kompetent arbeidskraft, gode digitale ferdigheter og sterk digital infrastruktur. Sammen med høy tillit mellom aktører gir dette grunnlag for effektiv implementering og industriell utvikling innen det grønne skiftet i det bygde miljøet.
Forskning er altoverveiende organisert gjennom prosjekter. Green2050 har derfor som målsetning å være en drivkraft i utvikling av nye forskningsprosjekter som fremme det grønne skiftet. I senterporteføljen finner man allerede i dag en rekke store forskningsprosjekter (et utvalg):
• MobilitetsLab Stor-Trondheim (MoST) Nullutslipp gjennom innovative mobilitetsløsninger. Et samarbeidsprosjekt mellom Miljøpakken, Trøndelag fylkeskommune, Trondheim og kommunene rundt, SVV, Jernbaneverket, NTNU og EU.
• Samarbeidet Bærum Kommune-NTNU Flere ulike samarbeidsprosjektet, slik som Datadrevet samskaping, sirkularitet, Lavkarbonsamfunn og bærekraftige nabolag (FME ZEN), overvannsproblematikk etc.
• Bærekraftig og karbonnøytral vegsektor 2050 Utviklingsprosjekt i samarbeid med Statens vegvesen. inkluderer SMARTere vedlikehold, og forbedring og effektivisering av vedlikeholdet av vegnettet i Norge.
• HELIOS Optimal bruk av solenergi og solceller med 3D-modell verktøy.
• GREEN MOVE Flytting av matjord når det bygges på landbruksjord.
• eXplainable Artificial Intelligence (XAI) Bruk av kunstig intelligens i kartlegging av naturfarer.
• Dig2Gov Jordskredvarsling som reduserer risiko fra vannutløste skred ved hjelp av algoritmer, droner og satellitter.
• SAUNA Stabilisering av grunn: sikker veibygging i kvikkleireområder. Tar hensyn til klimaendringer og vil bidra til Nasjonal Transportplan sine mål.
• Lifeline2050, Metoder og digitale verktøy for best mulig utnyttelse av ressurser i det bygde miljø.
• Bedre Megaprosjekter Flerfaglig prosjekt hvor det utvikles ny kunnskap om norske og internasjonale «megaprosjekter», med hensyn til prosjektenes bærekraft, karbonnøytralitet og prosjektgjennomføring.
I de aller fleste av prosjektene er det flere ph.d.-er og postdoktorer som jobber sammen med industriene og tverrfaglig forskningsteam som bidrar inn måle om å løse fremtidens nasjonal og globale miljøutfordringer- pr 2025 er det mer 50 ph.d./postdoktor som ansatt i Green2050 prosjekter.
Den andre bærebjelkene i Green2050 er utvikling av nye søknader som kan bidra til å løse senterets visjon. Det jobbes derfor kontinuerlig med å utvikle nye prosjektere og finansiering av forskning mot en rekke ulike kilder som for eksempel.
• Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
• Forskingssenter for miljøvennlig energi (FME)
• EU-søknader, Horisont Europa
• Forskningsrådet (NFR) (Eks. Grønn Plattform)
• Øvrige forskningsmidler (eks. stiftelser, fond)
Sentrets tredje bærebjelke er formidling og spredning av resultater fra forskning. Dette gjøres blant annet gjennom å være vertskap for en større internasjonal konferanse – SBE25 Trondheim Conference: Cities and Climate Change. Konferansene samler et stort antall forsker og representanter fra industriene og næringslivet til en 4 dagers samling i Trondheim-NTNU i november 2025. Men den fjerde bærebjelken, og kanskje den aller viktigste leveransen fra Green2050, er våre studenter. Hvert år uteksaminerer vi over 300 sivilingeniører og 150 ingeniører fra bygg instituttene. Alle disse tar med seg oppdatert kunnskap og forskningsresultater fra Green2050 ut i næringsliv og forvaltning, hvor hver av dem skal virke i nær 40 år.
Senterets arbeid har allerede gitt resultater, men tempoet må opp. Vi trenger flere og bedre løsninger som kan dempe temperaturøkningen – globalt og nasjonalt. Bygg-, anleggs- og eiendomssektoren står for om lag 40 % av energibruk, CO₂-utslipp og avfall. Det bygde miljøet er derfor nøkkelen til å nå nasjonale og internasjonale mål for mer bærekraftige byer, veier og infrastruktur. Når sektoren bidrar med 40 % av utslippene, kan den også levere 40 % av løsningen.
Veien dit krever målrettet innovasjon: mer bærekraftig rehabilitering, ombruk av eksisterende bygningsmasse og klimavennlig nybygging av skoler, boliger, sykehus, veier, jernbane og annen teknisk infrastruktur. Det må utvikles materialer med lavere CO₂-fotavtrykk, metoder som tar igjen etterslepet innen vann og avløp, og teknologi som gjør en større andel bygg til plusshus. Samtidig må eksisterende bygg, konstruksjoner og infrastruktur tilpasses et endret klima. Alt dette må skje uten at utslippene fra bygging og infrastruktur øker – tvert imot må CO₂-ekvivalentene ned, betydelig, allerede før 2030.
Om forfatterne, programledelsen i Green2050, NTNU:
Rolf André Bohne, Professor i bærekraftig bygget miljø, Faggruppe Bygningsteknologi, Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU. Leder for Senter for grønt skifte I bygget miljø–Green2050.Bohne har forsket og undervist om miljøsystemanalyse av bygg- og infrastruktur siden 2000, med særlig fokus på levetider av bygg, infrastruktur og bygningskomponenter, bygge- og anleggsavfall, materialstrømmer (sirkulærøkonomi) og miljøbelastninger fra byggog anleggsnæringen.
Jardar Lohne, dr.art. er forsker ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU, med over 15 års erfaring fra forskning, undervisning og formidling i BAE-næringen. Faglig arbeider han med prosjektledelse, mobilitet, innovasjon, bærekraft og sirkulær-økonomi, samt bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.
Parinaz Farid er daglig leder for Green2050 – Senter for grønt skifte i det bygget miljø ved institutt for bygg- og miljøteknikk, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hun er også forsker innen prosjektledelse ved samme institutt.